Nok en viktig kronikk av Jon Robert Dohmen, Seniorrådgiver ved Jernbanedirektoratet.
Etter mange år med arbeid innen strategi, innovasjon og trender har jeg blitt opptatt av noe som kanskje ikke høres så spennende ut ved første øyekast: hvordan vi lager regler og administrasjon i dette landet.
Innovasjon handler om å forbedre — å gjøre ting bedre, smartere og mer effektivt. Det krever at noen tør å satse på det nye. Og det gjør vondt når det gamle må endres eller fjernes. Revolusjon er sjelden svaret. Innovasjon er det. Men innovasjon trenger rom. Og akkurat nå vokser reglene og administrasjonen rundt oss raskere enn verdiskapingen i mange sektorer.
Begynn med pengene. Neste år henter staten 608 milliarder kroner fra oljefondet, dvs. mer enn hver fjerde krone i statsbudsjettet [1]. Rundt en tredjedel av utgiftene går til folketrygden, og nesten 300 milliarder bare til uføretrygd, sykepenger og arbeidsavklaringspenger [2]. Nesten hver femte nordmann i arbeidsfør alder mottar en helserelatert ytelse fra Nav [3].
Ta helsesektoren. Vi bruker blant de høyeste beløpene per innbygger i verden, som er tredje mest i OECD [4]. Likevel snakker vi om fastlegekrise og ventelister. Regjeringen pøser på nye milliarder. Gode intensjoner, selvfølgelig. Men hvert fjerde årsverk i sykehusene går til administrasjon og service, ikke til pasientbehandling [5]. Nye stillinger, nye rapporteringskrav og nye koordineringsroller. Jo mer vi putter inn, desto mer kompleksitet skapes det å administrere.
Eller se på skatt og de som faktisk skaper verdier. Norge er ett av bare fire OECD-land som fortsatt har formuesskatt. Sverige, Danmark og Finland fjernet sin for 20-30 år siden [6]. Etter skatteskjerpingene i 2022 flyttet 48 personer med mer enn 100 millioner kroner i formue ut av landet samme år, og 34 året etter. Med seg tok de rundt 45,7 milliarder kroner i skattbar formue [7]. Vi sier vi vil ha «de rike til å bidra mer». Resultatet er at de som bygger bedrifter, investerer og ansetter folk, velger å gjøre det et annet sted. Og det gjelder ikke bare dem som drar. Forskning på norske familiebedrifter viser at når eierne må hente ut utbytte for å betale formuesskatt, investerer bedriften mindre og vokser saktere [8]. Igjen: intensjonen er forståelig. Men vi regner sjelden på hva det koster i tapt dynamikk, tapt skatt på sikt og færre som tør å satse stort her hjemme.
Når eierne og kapitalen flytter, flytter også styrerommene, nettverkene og de neste investeringene. Norge bruker 1,85 prosent av BNP på forskning og utvikling, der Sverige, Danmark og Finland bruker over 3 prosent [9]. Vi har lavest venturekapital i Norden [10]. På WIPOs globale innovasjonsindeks ligger vi rundt 20. plass, mens Sverige er nummer 2, Finland nummer 7 og Danmark nummer 9 [11]. På EUs innovasjonsranking falt vi fra 7. til 9. plass i år [12]. Ingen av disse tallene skyldes formuesskatten alene. Men vi regner på hva skatten gir i år, og sjelden på hva den koster i selskaper som aldri blir startet her.
Klima er et klassisk eksempel på samme mønster. Og jernbane – som jeg jobber med.
Vi har de beste intensjonene i verden; grønn omstilling, nullutslipp og bærekraft. Og vi bruker enorme summer på subsidier, reguleringer, forbud og støtteordninger. Noen av dem virker. Men noe av kostnaden havner hos vanlige folk, i avgifter, strengere byggekrav og en strømregning der klimapolitikken er én av flere drivere, og hos småbedrifter som må bruke tid og penger på å dokumentere at de følger reglene. Hver nye forskrift kan starte med «dette er viktig for klimaet»… Få spør alvorlig: Hva koster dette i administrasjon, compliance og tapt handlefrihet, og er det verdt det sammenlignet med andre tiltak?
Så har vi den offentlige administrasjonen selv. Rundt en tredjedel av alle sysselsatte i Norge jobber i offentlig forvaltning, og slik har det vært siden tidlig på 90-tallet. Andelen vokser altså ikke. Det gjør derimot antallet. Siden 2016 har det kommet 110 000 nye jobber i offentlig forvaltning, tilsvarer en vekst på 12 prosent, mens befolkningen økte med 7. Privat sektor vokste enda raskere, med 15 prosent. Men nettopp det er poenget: Selv i en periode med sterk vekst i næringslivet og en digitalisering uten sidestykke, ble det offentlige ikke slankere. Og det skjer uansett hvem som styrer. Solberg-regjeringen lovet mindre byråkrati og kuttet over 12 milliarder kroner gjennom avbyråkratiseringsreformen. Likevel ble det ikke færre statsansatte, og antallet direktorater økte fra 64 til 73. Under Støre sto statsforvaltningen i fjor for over 60 prosent av all sysselsettingsvekst, mye av det i Forsvaret. De fleste offentlig ansatte er lærere, leger og sykepleiere. Men rundt dem vokser det fram stadig flere som skal kontrollere, regulere, evaluere og rapportere. Staten kjøper i tillegg konsulenttjenester for rundt 12,5 milliarder kroner i året [13]. Når oljepengene renner inn, er det fristende å ansette flere til å passe på. Resultatet er et stadig tettere lag av direktorater, tilsyn, håndbøker og evalueringskrav.
Og her kommer den virkelige ironien: Hver eneste nye lov eller regel har nesten alltid gode intensjoner. Trygghet for barn. Inkludering. Klima. Arbeidstakerrettigheter. Forbrukerbeskyttelse. Men vi har nesten sluttet å regne på den fulle prisen, ikke bare i kroner, men i tid, papirarbeid og redusert handlingsrom for vanlige mennesker og små bedrifter. Spør en snekker eller en liten IT-bedrift hvor mye tid som går med til å forholde seg til regler som er laget med de beste hensikter. Svaret er sjelden «lite». Det blir en slags skjult skatt på å drive virksomhet eller bare leve normalt. Hva som er «normalt» forskyves videre.
Skole er et godt bilde på det samme. Norge var tidlig ute med data og digitalisering i undervisningen, og vi som skulle være moderne og fremtidsrettet. Nå, når generativ AI er her med full kraft, velger vi å begrense den hardt for de yngste elevene. Regjeringen anbefaler at KI i all hovedsak ikke skal brukes i barneskolen, og bare forsiktig og under veiledning i ungdomsskolen [14]. Mens Kina og andre gjør AI til en del av pensum tidlig, [15] velger vi å beskytte «grunnleggende ferdigheter» ved å holde teknologien på avstand. I USA finnes det rene AI-skoler med tilpasset læring, som selv rapporterer om sterke læringsresultater. Samtidig har vi i Norge flere lærere og mer ressurser per elev enn på 80-tallet. Likevel er ikke resultatene tilsvarende bedre, og i PISA 2022 falt norske 15-åringer 33 poeng i matematikk sammenlignet med 2018 [16]. Kanskje vi har bygget et system som er så opptatt av å kontrollere prosessen, sikre inkludering og unngå feil, at vi glemmer å gi rom for at barn (og lærere) faktisk får eie læringen selv. Og kanskje med hjelp av en AI-bot.
Noen har foreslått en enkel mekanisme for å bremse denne utviklingen: For hver ny regel som innføres, må to eller tre gamle fjernes. Flere land har prøvd varianter av dette, med blandede erfaringer [17]. Det høres nesten for enkelt ut. Men det tvinger oss til å spørre hva som faktisk er nødvendig, og hva som bare har blitt liggende fordi ingen orket å rydde opp.
Jeg kom til å reflektere over dette da vi skulle innføre Microsoft Copilot på jobb – vi måtte rydde i gamle eller sensitive filer fordi de kunne bli skannet. Men hvordan sjekker man over 30 000 filer manuelt? Jeg burde ha ryddet underveis, men nå kom oppvasken. Når kommer oppvasken for fremtidige generasjoner – og kommer alt på en gang? Kanskje super-intelligence kan rydde opp – men hvem styrer toget så vi holder oss på rett spor?
Det er ikke ond vilje bak dette. Det er logikken i en velferdsstat som stadig utvider sitt virkeområde: For å sikre at ingen faller utenfor og at alt er trygt og rettferdig, trenger vi flere regler og flere som passer på. Problemet er at denne logikken har en tendens til å spise av den friheten og kreativiteten den egentlig skulle beskytte!
Staten er blitt stor, og med de beste intensjoner. Men her er det snedige lyspunktet: Dette systemet inneholder faktisk de menneskene som forstår dets absurditeter best, og mange av dem jobber inne i det hver eneste dag. Og vi har noe sjeldent: økonomisk handlingsrom og et høyt tillitssamfunn som faktisk gir oss mulighet til å eksperimentere med forenkling uten at det blir krise over natten. Innovasjon krever ikke revolusjon. Den krever at noen tør å satse på det nye, og at vi har mot til å fjerne det gamle som ikke lenger tjener oss. Vi har både pengene og menneskene til å gjøre nettopp det.
Kanskje det er på tide å begynne der.
Kilder
[1] Finansdepartementet, Nøkkeltall i nasjonalbudsjettet 2027: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nokkeltall-i-nasjonalbudsjettet-2027/id3174610/
[2] Statsbudsjettet 2027, statens inntekter og utgifter: https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2027/statsbudsjettet-2027-statens-inntekter-og-utgifter/id3173250/
[3] Nav, 90 000 flere mottar helseytelser fra Nav: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/nyheter/90-000-flere-mottar-helseytelser-fra-nav
[4] OECD, Health at a Glance 2025: Norge: https://www.oecd.org/en/publications/health-at-a-glance-2025_15a55280-en/norway_3b4abde5-en.html
[5] SSB, 1 av 4 årsverk i spesialisthelsetjenesten går til administrasjon og service: https://www.ssb.no/helse/helsetjenester/statistikk/spesialisthelsetjenesten/artikler/1-av-4-arsverk-i-spesialisthelsetjenesten-gar-til-administrasjon-og-service
[6] Tax Foundation, Wealth taxes in Europe: https://taxfoundation.org/research/all/eu/wealth-tax-impact/
[7] Finansdepartementets tall gjengitt i Nettavisen, «Vedums nye exit-tall»: https://www.nettavisen.no/okonomi/vedums-nye-exit-tall-82-megarike-utflyttere-pa-to-ar/s/5-95-1565612
[8] Berzins, Bøhren og Stacescu, Shareholder illiquidity and firm behavior (ECGI): https://www.ecgi.global/sites/default/files/working_papers/documents/illiquidfinal.pdf
[9] SSB, tabell 14571: FoU-utgifter: https://www.ssb.no/en/statbank/table/14571
[10] Dealroom/HSBC, Nordics report 2024: https://dealroom.co/uploaded/2024/09/Nordics-report-2024-Dealroom-x-HSBC-Innovation-Banking-final.pdf
[11] WIPO, Global Innovation Index: Norge: https://www.wipo.int/gii-ranking/en/norway
[12] EU-kommisjonen, European Innovation Scoreboard 2025: Norge: https://ec.europa.eu/assets/rtd/eis/2025/ec_rtd_eis-country-profile-no.pdf
[13] SSB, 1 av 3 jobber i offentlig forvaltning (2025): https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/antall-arbeidsforhold-og-lonn/artikler/1-av-3-jobber-i-offentlig-forvaltning >>> SSB, Sterkest vekst i statsforvaltningen: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/sysselsetting-registerbasert/artikler/sterkest-vekst-i-statsforvaltningen >>> Civita-notat, Har det statlige byråkratiet vokst? (direktorater 2002–2021): https://civita.no/notat/har-det-statlige-byrakratiet-vokst/ >>> DFØ-rapport 2024:3, direktoratene 2013-2023: https://www.dfo.no/2-kjennetegn-ved-direktoratene-og-utviklingstrekk-de-siste-ti-arene >>> Stat og Styring, «Målrettede kutt er vanskeligere enn flate» (Fafo om ABE-reformen): https://www.scup.com/doi/10.18261/stat.32.1.2 >>> Digitaliserings- og forvaltningsministerens svar på skriftlig spørsmål nr. 1215 om konsulentbruk: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2025-2026/dok15-202526-1215-vedlegg.pdf >>> SSB, tabell 07459: Befolkning (5 213 985 per 1.1.2016 og 5 594 340 per 1.1.2025, +7,3 %): https://www.ssb.no/statbank/table/07459/
[14] Regjeringen, Kunstig intelligens skal i all hovedsak ikke brukes i barneskolen: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kunstig-intelligens-skal-i-all-hovedsak-ikke-brukes-i-barneskolen/id3166807/
[15] Kinas utdanningsdepartement, retningslinjer for KI-opplæring (CSET-oversettelse): https://cset.georgetown.edu/wp-content/uploads/t0655_ai_education_notice_EN.pdf
[16] Udir, Betydelig PISA-nedgang >>> https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/2023/betydelig-pisa-nedgang/ (Nyere tall finnes)
[17] OECD, One-In, X-Out: Regulatory offsetting >>> https://www.oecd.org/en/publications/one-in-x-out-regulatory-offsetting-in-selected-oecd-countries_67d71764-en.html
