Om håp, hytteskam og hallingkast!

«May you live in interesting times»

Dette er visstnok en gammel kinesisk forbannelse, og den må vel kunne sies å passe på tiden vi er inne i, ikke sant?

Det er tøffe tider for de fleste av oss. I det korte bildet er det gode vekstvilkår for pessimistene, men i det lange løp er vi blant de som tror at optimistene vil vinne. Norge og verden har opplevd tøffe tider før, og vi vil komme ut på den andre siden av denne krisen klokere og mer forberedt enn før, – og mye vil bli som før, men ikke alt.

I følge et gammelt buddhistisk sagn fikk en humørsyk persisk hersker en magisk ring av en vismann. På ringen stod det inngravert “This too shall pass” – og i følge sagnet hjalp ringen herskeren til å se mer optimistisk på nedturene samtidig som ringens inskripsjon bidro til å roe ham ned når han følte seg uovervinnelig. Selv om vi ikke kan love deg en magisk ring anbefaler vi våre lesere å bruke korona-karanten til noen gode refleksjoner om hva slags verden vi håper å skape på den andre siden av krisen.

• Vil vi igjen velge rushtidstrafikken, fly og overfylte T-baner, eller vil vi bli flinkere til å ta møtene digitalt, jobbe mer fleksibelt og videreutdanne oss langt smartere?
• Vil vi hive oss på flyet til New York og Hong Kong på jobbreiser og ovale helgeturer eller vil vi i større grad etterspørre lokale varer og samle våre flokker rundt våre egne telt?
• Vil vi fortsette å skattelegge virksomheter som gir folk jobb eller vil vi i større grad premiere alle de små og mellomstore norske virksomheter som holder samfunnets hjul i gang?

Krisen viser oss verdien av godt lederskap, – men også sårbarheten og usikkerheten moderne samfunn må ta inn over seg. Norges krise går dessverre også ut over vår evne til å innovere, – og det er skremmende tall innovasjonsekspertene Igaidi denne uken legger frem. Du kan lese mer om undersøkelsen her.

Norsk dugnadsinnsats, politikere som går sammen om aktive grep og en nasjonaløkonomi som de fleste land misunner oss hjelper godt.  La oss likevel minne hverandre på at Oslo Børs har falt 750 milliarder fra toppen, – slikt svir selvsagt. Dette er penger noen har tapt. NAV har den siste uken mottatt over 140.000 permisjonssøknader, -dette er jobber som i mange tilfeller rett og slett er borte fordi det fine maskineriet vi alle er en del av har stoppet opp for en periode. Krisen kan forhåpentligvis også bidra til at konflikten mellom grønne forkjempere og industriarbeidere i blant annet oljebransjen blir mer konstruktiv, – hvis det er noe krisen har vist oss er det at vi trenger hverandre. Både leger, sykepleiere, lærere, matbutikkmedarbeidere og renholdsarbeidere fortjener både ros og varme tanker for å holde hjulene i gang.

Oppfordringen er klar; Gi en takk til alle de som står på og holder hjulene i gang og husk å handle dine tjenester og varer lokalt så snart muligheten byr seg.

Enhver krise byr på læring, og noen overraskelser de færreste klarte å forutse. Ukas gladmelding er at Kina ikke har rapportert om nye “lokale” Corona tilfeller den siste uken og der borte er dagliglivet i ferd med å gjenoppstå. Selv amerikanske Apple åpnet alle sine butikker i Kina denne uken. Paradokset er selvsagt at selv om kineserne har maktet å stoppe viruset, risikerer de nå å få det i retur med innreisende utlendinger. For oss nordmenn er ukas paradoks den surrealistiske opplevelsen av at norske hytteturister kjeppjages tilbake til sine byhuler.

Ordet Hytteskam vil gå inn som et av 2020’s mer spesielle nye ord. Dette gjør vondt i den norske folkesjela for norske hytter er ikke noe man tuller med.

Joda, vi forstår myndighetenes behov for å vise handlingskraft og lokalbefolkningens frykt for å møte fulle sykestuer, men her tok myndighetene etter vår oppfatning for mye Møllers tran. Seks Corona dødsfall med en snittalder på 89 år roper på en balanse som her ikke ble utvist. Vi anbefaler både lokale og nasjonale myndigheter å finne mer fleksible ordninger for hytteferier i påsken – ingen er tjent med tomme hyttevegger og glisne landsbygder!

Tomme tribuner er heller ikke stas og mye tyder på at det meste av sportsaktiviteter vil utsettes en god stund, –  ja selv Melodi Grand Prix finalen ble denne uken avlyst. Som kjent vant unge Ulrikke Brandstorp den norske finalen takket være en jury som selv ikke så showet, – så her burde kanskje arrangørene klart et hallingkast og vært en smule mer kreative. De fleste artistene har uansett mer enn nok med sine innøvde hoftesvinger, og èn milliard seere er jo verdt å underholde i en tid som roper på show…

Det er heldigvis noen aktører som nekter å avlyse. Japan tar visstnok sikte på å gjennomføre sommer-OL i Tokyo den siste uka i juli. Den greske turneren Eleftherios Petrounias løp i går en runde med den olympiske flammen på en folketom Panathinaikos Stadion i Athen. Det var her de første moderne olympiske leker ble arrangert i 1896. For å hente ilden sendte japanerne likegodt en Boing 787 til Athen for å hente den olympiske ild.  Yoshiro Mori, leder i Japan’s olympiske organisasjonskomite, talte via videolink og sa at hans håp var at ilden skulle bidra til å spre de mørke skyene som henger over verden. Med andre ord, nesten som perserkongens magiske ring.

Vi har stor respekt for Japan og deres evne til å gjennomføre store arrangement, men det spørs likevel om det er genialt å sende den olympiske flamme ut på en omfattende stafett Japan rundt med tusenvis av deltagere som skal ta i samme fakkelen. Dog hvis ilden bidrar til å fjerne de mørke skyene over verden er det jo håp om bedre tider, nye hallingkast og ny optimisme.

Ukas innovasjonsblomst sendes norske politiske ledere som går sammen i en kritisk tid, – samt alle hverdagsheltene der ute som står på for å redusere skadevirkningene av krisen mest mulig. This too shall pass!

Happy Friday!