Det mener Mona Skaret, direktør for vekstkraftige bedrifter og klynger i Innovasjon Norge.
(Artikkelen er skrevet som en del av en mediesamarbeidsavtale med Innovation Forum Norway)
Under Arendalsuka, en årlig arena hvor nasjonale aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv samles, fortsetter Innovasjon Norge diskusjonen om hvordan norsk næringsliv kan ta nye posisjoner og skape nye næringer basert på de fortrinnene vi har.
På arrangementet “Lær innovasjon av de beste – Møt toppledere som har utviklet beste praksis og neste praksis”, var det viktigheten av intraprenørskap som sto i fokus.
– Når vi diskuterer hva vi skal leve av fremover, setter vi altfor ofte etablert industri og gründere opp mot hverandre. Det er det ingen grunn til, mener Skaret.
For selv om det ikke er noen tvil om at det etablerte næringslivet og oppstartsselskaper begge er viktige motorer for innovasjon og omstilling, har de svært ulike roller. Der oppstartselskapene er viktige for å tilfører dynamikk i økonomien ved å utfordre det etablerte, er det innovasjon i mer modne selskaper som er mest effektivt når vi trenger å skape nye jobber raskt, viser en undersøkelse utført av SSB på oppdrag for Innovasjon Norge.
Studie viser nemlig at de etablerte selskapene som vokser, skaper nesten 10 ganger så mange jobber på kort sikt som vellykkede startups.
– For å kunne sikre verdiskapning, er det derfor like viktig å satse på innovasjon innen det etablerte næringslivet som å gi muligheter for oppstartsbedrifter, sier Skaret.
– Proppen sitter på toppen
Arrangementet ble arrangert i samarbeid med Innovation Forum Norway (IFN), som har som mål å skape et nasjonalt senter for økt innovasjonskraft og spredning av fordelene ved innovasjon. Dette er første gang det seks år gamle forumet er tilstedet på Arendalsuken.
– De siste fem årene har Norge omfavnet gründerskap. Vi ønsker å sette intraprenørskap og corporate innovation på dagsorden på samme måte. Innovasjon må høyere på agendaen, også i styrerommene, sier daglig leder av IFN, Rina Sunder.
Som en del av arrangementet inviterte de inn topplederne Walter Qvam i Kongsberg Gruppen, Sigve Brekke i Telenor, Anders Lier i Enoro og IFN, Steffen Syvertsen i Agder Energi, og Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge, til å dele sine erfaringer om hvordan man utvikler kultur for innovasjon, og hvor stort ansvar man som toppleder eller styremedlem har for å gjøre bedriften sin om til en “innovasjonsmaskin”.
– Jeg har jobbet med innovasjon i hele min karriere og vi har alltid strevd med å løfte innovasjon opp fra ildsjelene til toppledelsen. Jeg synes derimot vi ser en endring nå hvor toppledere går inn med større tyngde og engasjement enn før. Ikke bare i ord, men også i handling. Men det er fortsatt stort strekk i laget og vi trenger enda flere toppledere som er «på ballen», sier Skaret.
Hva kan så toppledere gjøre for å styrke innovasjonskulturen i bedriften sin?
– Toppledere kan selvsagt gjøre en stor forskjell ved å prioritere økonomiske ressurser og medarbeidere – ikke bare til drift og videreutvikling – men også til de banebrytende, eksperimentelle initiativene. Hva de GJØR og engasjerer seg i er også viktig. De toppledere som lykkes med å bygge en innovasjonskultur er de som løfter fram de talentene som våger å feile, som setter seg inn i nye teknologier og trender uten å vite om de treffer egen bedrift og som selv snakker med tonenagivende kunder og partnere fremfor å få andre til å lage en rapport.
Også direktør i energiteknologiselskapet Enoro og styreleder i IFN, Anders H. Lier var tilstedet som foredragsholder under arrangementet. Han mener, på lik linje med Skaret, at det er styrelederne selv som har hovedansvaret når det kommer til å sette innovasjon på dagsorden.
– Proppen sitter på toppen, hvis ikke vi toppledere driver innovasjon så blir det ikke prioritert. Min jobb er ikke å kunne alle svarene, men å stille mine ansatte kritiske spørsmål og få de til å tenke selv.
Samarbeid viktigere enn noen gang
Tidligere i vår kunne IFN og Innovasjon Norge melde om et tettere samarbeid fremover. Dette er andre gangen de går sammen om å holde et arrangement.
– Sammen med IFN når vi ut til mange ambisiøse og innovative bedrifter fra ulike sektorer. Det er dem Innovasjon Norge skal være relevant for- og som vi må lytte til. Slike partnerskap er derfor svært nyttig for oss. I tillegg har IFN en engasjert ledelse i Anders Lier og Rina Sunder.
Sunder tok over som daglig leder i vår og ser på det nye samarbeidet som en viktig del av strategien om å ta forumet til nye høyder.
– Vi gleder oss til å videreutvikle ideer sammen med Innovasjon Norge, da vi har felles interesser og ulike nettverk som kan ha stor gjensidig glede av hverandre, avslutter hun.
ndervirksomhet, FoU og kompetanseutvikling stimuleres. Skatte- og avgiftspolitikken skal brukes aktivt for å sikre gründere gode rammevilkår og finansiering.
Venstre: – Dersom Norge skal bli et konkurransedyktig kunnskapssamfunn i fremtiden er vi avhengig av å satse stort på både innovasjon, nyskaping og entreprenørskap. Det er avgjørende dersom vi skal sikre veksten som gir grunnlaget for å opprettholde dagens velferdsnivå.
KRF: – KrF mener det er viktig at det skal være enkelt å starte bedrift i Norge og at de som starter opp skal bruke mest mulig energi på å drive bedriften og minst mulig på offentlige regler og rapportering. Derfor må aksjeloven forenkles for små- og mellomstore bedrifter, skjemaveldet reduseres og rapporterering bli enklere. Samtidig mener KrF at det er viktig å stimulere til innovasjon og utvikling i bedriftene som alt eksisterer og ønsker å styrke Forskningsrådets ordninger BIA og SkatteFUNN. For å gjøre det enklere og tryggere å starte egen bedrift eller være selvstendig næringsdrivende mener KrF det er viktig å innføre bedre sosiale rettigheter. Syketrygd og gode ordninger for omsorg for egne barn er for dårlig ivaretatt sammenlignet med arbeidstakere.
AP: – Partiprogrammet vårt er opptatt av innovasjon både i omtalen av offentlig tjenester, forskning, næringspolitikk og det norske arbeidslivet. Vi trenger innovasjon for å skape nye og trygge arbeidsplasser, bedre offentlige tjenester og økt produktivitet i samfunnet.
Høyre: – Innovasjon har en sentral plass i vår politikk, som gjenspeiles både i ord og handling. Næringslivet må forberede seg på tøffe omstillinger i tiårene framover. En voksende befolkning vil trenge jobb, og Norge får flere eldre å forsørge. Oljeaktiviteten vil gradvis bli en mindre viktig drivkraft i norsk økonomi. Og Norge skal omstille seg til et mer klimavennlig lavutslippssamfunn. For å få til innovasjon må vi legge til rette ved å stimulere innovasjonsrettede tiltak. Lage rammebetingelser som stimulerer til innovasjon, både i næringslivet og i offentlig sektor.
Rødt: – I programmet vårt går vi inn for en aktiv næringspolitikk for å bidra til at norsk kompetanse og norske ressurser blir en kraft i klimadugnaden. For å stimulere til innovasjon vil vi bruke deler av Oljefondet til forskning og utvikling av norsk industri, utbygging av infrastruktur som høyhastighetstog og bredbånd, og oppgradering av kraftproduksjon og -distribusjon. Rødt jobber også for at vannkraften skal nyttiggjøres i kraftforedlende industri og for å utvikle arbeidsplassene i landbasert prosessindustri.
SV: – Vi bygger vår innovasjonspolitikk til på henholdsvis kompetanse, risikokapital og innkjøpspolitikk. Grunnmuren er en utdanning som dyrker kreativitet, og ikke bare reproduksjon og målstyring. Det samme innen forskningspolitikken, hvor målet er å legge til rette for sterke miljøer som virkelig bidrar med nytenkning, ikke bare tellekant og søknadskonkurranse. I virkemiddelapparatet er vi opptatt av å legge til rette for mer risiko, at fellesskapet i større grad kan avhjelpe vågale prosjekter. Videre er vi opptatt av at det offentlige i sin innkjøpspolitikk ikke stivner, men tør ta i bruk ny teknologi, og stiller krav til kontinuerlig utvikling og nyskaping. Til sist vil jeg nevne at vi er det første partiet i landet med et eget kapittel om digitalisering. Uansett hva fremtiden kommer til å bringe så vil det digitale spille en stadig mer sentral rolle og forandre alle sider av samfunnet.
