Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Tilbyr kvalitetssikring av digitaliseringsprosjekter

Digitaliseringsrådet ble nylig etablert av regjeringen for å hjelpe statlige virksomheter i å lykkes med digitaliseringsprosjekter.

InnoMag møtte Jan-Olav Styrvold, økonomi og IT direktør i Vinmonopolet, og medlem av det nyopprettede rådet.

Jan-Olav Styrvold, du er medlem av Digitaliseringsrådet i staten. Hva er bakgrunnen for at dette har blitt opprettet?

– Det offentlige Norge bruker milliarder av kroner hvert år i sitt arbeid for lage gode og effektive løsninger for borgere og bedrifter. Formålet med rådet er å bidra til å sikre at prosjektene gjennomføres på en best mulig måte, og at kompetanse og erfaring fra både offentlig og privat sektor kan bidra til en best mulig prosjektgjennomføring.

Hvordan skal dere arbeide for å få dette til?

– Mandatet er at rådet skal vurdere prosjekter mellom 10 og 750 millioner kroner.  Prosjekter større enn dette vil komme inn under finansdepartementets KS-regime.  Det vil være frivillig å sende rådet prosjekter til uttalelse, men det er usikkert hvor mange saker som havner på rådets bord. Det har vært antatt et sted mellom 15 og 30.

Hvis det er frivillig, i motsetning til hva situasjonen er i for eksempel Danmark, hvorfor skulle noen etat eller virksomhet sende saker til rådet?

–  Rådets oppfatning er at det opp til oss å vise at vi virkelig kan tilføre verdi og hjelpe de som henvender seg. Det vi absolutt ikke ønsker å bli oppfattet som er noen som sitter med pekefingeren og påpeker feil her og der. Det vil derfor bli viktig for oss å ha en åpen dialog med virksomhetslederne. Det vil uansett ta litt tid før vi har opparbeidet det omdømmet vi ønsker oss gjennom arbeid med prosjekter.

Begrepet «supperåd» brukes fra tid til annen om offentlig råd og utvalg. Er du ikke redd for å havne der?

– Jeg kan på vegne av meg selv forsikre om at jeg har så mye å drive med at i det øyeblikket jeg oppfatter at vi ikke er til nytte og bidrar til noe positivt, vil jeg trekke meg. Det tror jeg gjelder de andre medlemmene også.

Som du vet er InnoMag spesielt interessert i innovasjon, hvordan henger det sammen med rådets arbeid?

– Innovasjon er ikke bare de store epokegjørende idéene som transformerer samfunnet. Innovasjon er også det løpende arbeidet for å gjøre ting på en bedre måte, ta i bruk nye verktøy, og finne bedre forhandlingsstrategier. Denne pågående og «stille» innovasjonen er faktisk det som bidrar aller mest til framgang i samfunnet og som kanskje har fått minst oppmerksomhet, ikke bare i media, men også i IT-kretser. En ambisjon i rådet er å bidra til at gode innovasjoner ett sted kan bli kjent og benyttet andre steder i det offentlige.

IFN jakter ny leder til 100%-stilling

Innovation Forum Norway (IFN) har siden det ble etablert for 7 år siden utviklet seg til å bli Norges ledende nettverk for innovasjonsprofesjonelle. De siste årene har forumet mangedoblet medlemsmassen, og ser nå behovet for å engasjere en person i 100%-stilling, som vil ta ansvaret for å fortsette veksten og den positive utviklingen

(Innlegget er del av mediepartneravtalen for Innovation Forum Norway)

Med mer enn 100 norske private og offentlige virksomheter som medlemmer, og over 600 innovasjonsprofesjonelle i nettverket ser de nå behovet for ytterligere vekst, og styret ser derfor nå etter en leder for IFN i 100%-stilling.

– Med tanke på den kraftige veksten til forumet, har styret besluttet at det nå er på tide å etablere en lederstilling på fulltid for å videreutvikle forumet. IFN har hatt sterk vekst, og Truls har som ildsjel siden starten gjort en formidal innsats for utviklingen for forumet. Han ønsker ikke å gå videre til en 100%-stilling, og vi ser derfor etter en dedikert og visjonær person som kan løfte forumet videre, forteller Anders H. Lier som i dag er styreleder i IFN.

Siden 2009 har Truls Berg, som var med å etablere forumet, vært engasjert som generalsekretær i halv stilling, men ønsker nå å vie fokuset til andre ansvarsområder, blant annet som ansvarlig redaktør og eier av InnoMag.

– Det har vært en sann glede å være med på å bygge opp og lede forumet disse årene, men jeg ønsker nå å frigjøre tid til andre prosjekter jeg også brenner for, samtidig som jeg ser et behov for å åpne opp for nye krefter som kan videreutvikle og forløse det fantastiske potensialet som ligger i forumet, sier Truls Berg som i dag er generalsekretær i IFN.

Innovation Forum Norway sin oppgave er å skape et nasjonalt kraftsenter for økt innovasjonskraft og spredning av fordelene ved innovasjon. Forumet sitt verdiløfte er å gjøre Norge til en innovasjonsvinner, skape økt nytte og konkurransekraft for samfunnet, deltagende foretak og for de enkelte medlemmene. Dette blir ifølge styrelederen enda viktigere satsningsområder fremover.

– Vi går en spennende tid i møte, og samhandling mellom ulike sektorer og bransjer blir stadig viktigere for å frigjøre norsk innovasjonskraft og utvikle ny industri for fremtiden. IFN skal fortsette å fasilitere møteplasser for etablering av gode samarbeid på tvers av privat og offentlig sektor, akademia og forskningsmiljøene, og vi mener at det for Norge ligger et enormt potensiale for å ta en ledende rolle innen både tjeneste- og produksjonsindustrien.

Det er naturligvis viktig å balansere teknologiutvikling med samfunn og velferd. Vi lever i et egalitært samfunn, hvor likverd og likhet star sentralt, og det er dermed viktig å basere fremtidens utvikling på hva som er viktig for samfunnet og beskytte dette. Gode og bærekraftige ideer må realiseres og kan gjerne løftes ut av landet vårt, men vi må jobbe med utvikling og utnyttelse av ny teknologi for å ta en ledende rolle innen tjeneste- og produksjonsindustrien, med industry 4.0 som utgangspunkt, avslutter Lier med stor entusiasme.

Om du ønsker å vite mer om hva stillingen innebærer, kan du lese mer her.

Time for action

Norway has been talking about innovation the last years, but so far I have not seen much action, says 500 Startups Partner, Sean Percival.

This week, on the 18th of January, is the launch of the 500 Startups pre-accelerator programme in Oslo, aimed to help early stage companies to raise a first seed round or ready themselves to join a full accelerator programme. InnoMag caught up with programme director Sean Percival, to ask him the most pressing questions about the program, and what it really takes for a startup to make it into the “big leagues”.

What is the criteria for investing in a startup and how can a startup make sure that they have all the information they need in order to be seriously evaluated as candidates?

­First of all, we do not acquire a lot of information, mostly because there is not a lot of information available. The one thing we do require though is MVP, which stands for Minimum Viable product. Therefore, we will not invest in the idea stage. For example, an idea for an app is not good enough for us. They have to be able to show that they can build it. What we really want to see is traction. This is user’s revenue, whatever that might be. I love to see that you have a live patrician market – I don’t like things that are in beta, meaning it is closed or private. Norwegian companies do this a lot, and they are in beta for a long time. The concept of Beta in Silicon Valley is dead. It does not exist anymore. You launches quickly and then you elevate.

I like to see a live patrician market and some initial metrics. The best a founder can do is to say: We launched, we are growing this % every month. What I am trying to invest in is momentum.

At the assessment to choose the winner of Oslo Innovation Weeks 100 pitch, you listen to all the presentations in word, films and gadgets presenting the founders products. What was the main criteria that made you choose Skin Analytics over the 5 other finalists this year?

The one big thing he has is a big market. We like to see large market, because you only get a very small % of the market. Let us say that his marked is a 50 billion dollar market – then he can actually create a 1 billion dollar business out of that.

­The other thing he had was a kick-starter, crowd founding and he raised a lot of money in one day. Those two shows me validation. He had initial validation in the form of crowd founding, he was tackling a large problem and he had a fair amount of progress. He had a prototype, he had the app, he had enough sort of initial orders. He is disrupting a very large industry. It is cheaper than going to the doctor.

Percival believes that many of the successful entrepreneurs in Norway are old and thus don´t necessary understand the concept of startups, thereby creating a lack of mentorship and startup leadership. However, one Norwegian entrepreneur he does find inspirational, is Johan Brandt in Kahoot.

I think Norway needs about 10 – 50 Johan’s and you only have one. People will look at him and wanting to be him. This works in the valley because we have hundreds of successful founders who are like him, hooked up with founders.

How do you assess or inspire people to get them to actually create and bring out their product?

Norway has been talking about innovation the last two – tree years, but so far I have not seen much action. But I can feel it changing.

2015 was about laying the foundation with Startup lab, Mash, startup Norway. 2016 is about action. It is the GSD year – Get Shit Done and make stuff happened. I am encouraging and aggressive to get founders to launce their products. With the accelerator program in Oslo starting 18. January, we are going to aggressively push the founders to get to market quicker.

As I mentioned, it is no reason to be in beta for a year. Launch the product tomorrow, even if it does not look very pretty. Norwegian has a tendency to make the product perfect before launching, but I can tell you that the first versions of Twitter, Google, Facebook and Myspace looked awful, but it grew and grew and they improved it over time. Let me explain this further by using the analogies of a rocket ship;
How to get a rocket ship of the ground?
It is very hard to get a rocket of the ground, it takes time, energy, and pressure, but once it is in the atmosphere, it is easy. But, getting off the ground is very difficult.
Getting of the ground and into the atmosphere – that is when they are on their own – they are raising money for bigger reasons.

Torill will be following the accelerator program second half of January for InnoMag, and share some of the interesting processes the chosen companies are going through.

Underwater-tool for the citizen scientists

Did you know that we know less about the ocean than the surface of Mars?

According to BluEye, a newly established company originated from AMOS by the Norwegian Unviersity of Science and Technology, we have only explored about 5% of the oceans. The Trondheim-based company aim to solve this with enabling everyone to explore the remaining 95% of the ocean by providing you with what they call the “perfect tool”, an underwater drone named BluEye Explorer PX.

CEO Erik Dyrkoren claim that no such equivalent exists in the world today; therefore it is a global project. Their goal is to develop and provide the world´s best underwater drone for the global consumer market.

Video: first sea trial of BluEye, an affordable under-water tool at the price of 20,000 NOK. 

At the moment the core team are working on developing a prototype in collaboration with Eggs Design in Trondheim, an approximately one-year project. The team located at Gløshaugen Innovation Center at NTNU, consists of Rune Hansen, Borja Serra, Christine Spiten and Erik Dyrkoren. The team are also working with NTNU professors and PhDs.

According to Dyrkoren there is three important customer segments: The curious one, who wants to explore the ocean, boats and marine owners, and the “hobby researcher”/or “citizen scientists” who wants to make a difference.

The team want to encourage users worldwide to explore the ocean where they live. This makes it possible to build an ecosystem of explorers and “citizen scientists”.

Erik Dyrkoren won the award for “Best Innovation” 2016, presented by the Minister of Foreign Affairs at the Trøndelag meeting in Trondheim last week. 

David Bowie, perronger og innovasjonskulde

(Bilde av: Marc Wathieu)

I etterkant av forrige ukes NHO konferanse har serieentreprenør og DN blogger Bente Sollid Storehaug – i et godt skrevet innlegg – konkludert med at norske ledere som ikke har inkludert digitalt lederskap vil stå igjen på perrongen, og hun spår mange Kodak-moments i årene som kommer.

Vi vet det jo godt, endring kan gjøre vondt. I et Norge som har vært ruset på oljemilliarder, har mange utsatt blåmandagen, men med en oljepris som nærmer seg 20-tallet, har feststemningen definitivt forlatt de fleste av landets bygninger. Det er ikke lenger mulig å holde fast i gårsdagens måter å arbeide på, her må det tenke nytt – noe som er gode nyheter for oss som heier på gründere, endringsagenter og innovasjonsforkjempere.

Her fortjener nylig avdøde David Bowie en spesiell hylles, nettopp fordi han evnet å utfordre status quo. Bowie maktet som få andre å fornye seg. Som androgyn oppfinner av nye stilarter innen rocken, var han engelskmannen som leverte verdensslagere gjennom fire tiår. Hver gang publikum og kritikere trodde de hadde funnet en bås å putte han, i fornyet han seg, ofte motstrøms. Ziggy Stardust perioden og sangen om romvesenet Ziggy Stardust fra Mars som plutselig ankommer jorden, handler om å føle seg annerledes, og Bowie var annerledes – ingen tvil om det. Med hyperkommersielle Let’s Dance og Putting out fire with gasolin på 80 tallet, viste han nok en gang at hans karriere handlet mest av alt om fornyelse, kampen for ikke å bli satt i bås – og i det lys er han en endringsagent vel verdt å hylle.

I 2016 må de fagre ordene om økt fokus på gründere og innovasjonsforkjempere i etablerte virksomheter kunne måles i konkrete og håndfaste forbedringer på viktige områder for norsk konkurransekraft.

Innomag lover å ha fokus på dette i tiden fremover – og håper at du som leser dette blir med på debatten i månedene som kommer.

Målet: å gjøre verden til et litt bedre sted

FSG12 in Hockenheim

Møt gründer og ”tech-geeken” Anita Schjøll Brede, førstemannen ute i en serie av kjente og ukjente mennesker innenfor innovasjon, som Innomag skal profilere ukentlig fremover. Bredes spesialitet er å gjøre ting hun ikke vet hvordan man skal gjøre, men hun er klar på én ting:– Alt jeg gjør må bety noe for noen!

Navn: Anita Schjøll Brede (30)
Stilling: CEO & CO-founder av Iris Al, en kunstig intelligens for vitenskap
Favorittduppeditt: 
iPhonen min, jeg er en cyborg
Dine tre favorittapper:
Spotify – jeg hører på musikk minst 15 timer om dagen, Calender – uten den husker jeg INGENTING jeg skal, Clue – fordi hormoner fortsatt har makt til å overstyre all logikk. 
Hvordan kobler du av om vinteren?: 
Lange morgener med kaffe på senga! Det gjør jeg for så vidt om sommeren og, bare at om vinteren er jeg ennå dypere begravd under dyna. Kjæresten min mobber meg med at favoritthobbyen min er å sove, og det er faktisk ikke så langt fra sannheten – jeg elsker power naps!

Hvordan ser ditt selskap/virksomhet ut i 2020?

I 2020 begynner vi å nærme oss en Iris Artificial Intelligens (AI) som såvidt har begynt å pusle sammen bitene, og finne løsninger på spesifikke problemer på tvers av fag. AI-feltet kommer til å ha enorm fremvekst de neste årene, og fortsetter vi å ligge i teten, så vil vi være forundret over resultatene.

Det kan selvfølgelig være at vi innen den tid har fått en spennende oppkjøpsmulighet av en god – med fokus på god! – større bedrift, så jeg skal ikke se bort ifra at jeg selv har gått videre til nye prosjekter. Men bare dersom driften av Iris AI fortsetter i samme positive retning.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i din virksomhet?

Det som har drevet meg i alt jeg har gjort de siste årene er – og jeg vet at det høres idealistisk og naivt ut – å gjøre folks liv bedre. Uansett om det er å gi knall support, å bygge et nyttig produkt eller og starte et prosjekt der deltagerne får mulighet til å utvikle seg som mennesker. Med andre ord, det jeg gjør må bety noe for noen. Så har måleenhetene kanskje blitt større og større de siste årene. Jeg har latt meg selv tenke 10x større, og 10x større enn det igjen, og innsett at jeg faktisk har kapasitet og mulighet til å gjøre verden til et litt bedre sted.

Så skal det legges til at jeg ikke tror på bistandsmodellen – alt jeg gjør skal være solid forankret i økonomiske insentiver. Jeg tror at positiv impact og økonomisk gevinst ikke er gjensidig utelukkende.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

Pippi; «Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert.», «Den sterkeste må også være den snilleste.», «Hvordan skal jeg vite det når jeg aldri har forsøkt.».

Hvilke bransjer/aktører ser du på som de største utfordrerne?

Det finnes andre startups der ute som holder på med lignende ting som det vi gjør, men vi tilnærmer oss derimot feltet på veldig ulike måter! Man skal ikke se bort ifra et samarbeid, da vi er i dialog med flere av disse allerede. Delingsøkonomien som det er så mye prat om, gjelder ikke bare for forbrukere – vi lever den også i Iris, gjennom open source kode og samarbeid med det som tilsynelatende er konkurrenter. Når det er sagt, så regner vi allikevel med å utkonkurrere større aktører når vi får reist en runde med såkornskaptial til våren.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

Nå er jeg så heldig at jeg har en hel liten haug med venner som fokuserer like mye på fremtiden og eksponentiell teknologi som meg, noe som gjør at Facebook-feeden min jevnlig fylles opp med spennende fremtidsrettede artikler fra et utall ulike medier. Ellers så følger jeg med på Singularity Hub, Peter Diamandis’ nyhetsbrev og Ray Kurzweil’s facebooksider.

Jeg leser også en god del bøker; Peters ”Abundance og Bold”, Rays ”The Singularity is Near”, Salims ”Exponential Organizations” og Marcs ”Future Crimes”, som alle legger grunnlaget for en viss type fremtidsforståelse.

Viktigste av alt – når alle teorier er lest – er allikevel lange, filosofiske samtaler med likesinnede. Ingen vet hva fremtiden bringer, men når man diskuterer scenarioer med kritiske, smarte og realistiske fremtidsrettede venner, begynner det å forme seg et bilde.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet? På hvilken måte?

10! For det første, er alt hva vi gjør innovativt. For det andre, retter vi oss mot innovatører og gründere som kundegruppe. Og for det tredje, er vårt overordnede mål å bidra til mer innovasjon.

 Hvor stor rolle tror du Al vil spille i tiden fremover?

Jeg tror Al vil komme til å endre på mer eller mindre alle industrier. Al som fagfelt har eksistert lenge, men det er først de siste få årene vi har begynt å se virkelig fremgang – et resultat av økende skylagring. Vi har nå enkelt tilgang på enorme datasett for treningen, hvilket tidligere var en stor hindring. I tillegg ser vi jo for eksempel at Google legger ut store deler av algoritmene sine ”open source”, noe som også skaper fantastiske vekstmuligheter for oppstartsbedrifter som oss, og som skaper en bredde i applikasjonsområdene som ikke engang Google kan oppnå selv.

Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?

Ettersom vi kun har eksistert i 6 måneder, så er det ikke sånn at vi endres fra noe analogt – vi er og har alltid vært digitale. Vi har heller ikke den store eksterne kommunikasjonsstrategien på plass ennå – med andre ord så har vi både et produkt å bygge, kunderelasjoner å utvikle og investeringer å sikre. Jeg kan derimot si at jeg aldri kommer til å betale for papirbasert kommunikasjon – radio, TV eller aviser er heller ikke aktuelt. Vi går spissere og mer direkte til verks.

Derimot er tilstedeværelse i sosiale medier og en relativt personlig bedrifts-blogg absolutt noe for oss når vi kommer ordentlig i gang – også må vi være våkne og følge med på hva som skjer, både på mikronivå (seneste tweaks på Facebook sin annonse-algoritme) og makronivå (trender).

Offisiell lanseringsfest for nye INNOMAG

Torsdag ettermiddag var det offisiell lansering av det nye InnoMag, presentert av Truls Berg, gründer og ansvarlig redaktør.

 – Målet da vi startet opp for 3 år siden var å skape Norges ledende uavhengige nettmagasin og digitale møteplass for alle som er opptatt av Inspirasjon, Innovasjon og Innsikt. Det målet har vi langt på vei nådd, og tiden er inne for å tenke nytt. Ettersom vi ser at mange av våre lesere er internasjonale vil en av de største endringene med nettmagasinet, i tillegg til det nye designet og navnet, bli at vi blir tospråklige, noe som gjør at en god del av artiklene vil bli publisert på engelsk fremover, forklarer Berg.

– Jeg tror medieverden i form av en moderne måte å gjøre det på, har fremtiden foran seg. Men det kan ikke gjøres på gamle måten, derfor velger vi i InnoMag og si at dere som er her i dag må få lov til å slippe til. Det er så mye fantastisk kunnskap som ligger der ute, og det er den direkte årsaken til at InnoMag har invitert inn 3 fagredaktører og 30 av de beste hodene og skribentene i Norge til å bli med som gjesteskribenter. Disse vil i tiden fremover dele sin kunnskap, erfaring og tanker om hva som skjer på innovasjonsfronten.

Lanseringen var en del av årets første SUPERTORSDAG, et konsept som tar sikte for networking gjennom en uformell møtearena hvor alle som vil er velkommen til inspirasjon og læring.

Gårsdagens tema var ”Fremtidens medie-vinner”, hvor vi fikk høre innledere Anders Brenna, teknologievangelist og mediesynser, forretningsutvikler i Knowit, Alf Lande, Chairman i New Media Network og InnoMag´s Truls Berg snakke om mulighetene som finnes for norsk mediebransje i 2016.

I tillegg ble det presentert tre gründercaser av SparkUp Norge, VIO Media og Tailored Message.

– Vår største utfordring er å unngå at vi kommer for sent i gang

Hege Skryseth, Kongsberggruppen.

Hege Skryseth, konserndirektør i Kongsberggruppen, mener Norge mangler en tydelig og langsiktig visjon som klarlegger hvilken posisjon landet ønsker å ta i møte med den nye teknologirevolusjonen.

20-23 januar er det igjen tid for Verdens økonomiske forums årlige møte, hvor over 2500 av verdens næringstopper og politiske ledere skal samles i Davos – dette året for å diskutere hvordan vi skal klare å mestre det mange har valgt å kalle for ” den fjerde industrielle revolusjon”. Hvordan Norge skal klare å mestre de teknologiske endringene, har også vært mye på dagsorden i media den siste tiden, og var hovedtemaet under årets NHO konferanse.

Frem til nå har det vært mediebransjen som har vært blant de mest konkurranseutsatte, etter at Facebook og Google tok over store deler av det globale markedet. Nylig har vi derimot opplevd at også bransjer som tidligere ikke er ansett som spesielt digitale, utsettes for disrupsjon.

”Med teknologi som kjerne, og app som tilnærming har selskaper som Uber og Airbnb, snudd analoge bransjer på hodet, noe som er dårlig nytt for store deler av norsk næringsliv”, skriver Aftenposten. Feil, mener Skryseth.

­–Tvert om, det ligger store muligheter for Norge i dette paradigmeskiftet. Vi er blant de mest digitaliserte i verden, og kombinert med den norske modellen, har vi bedre forutsetninger enn de fleste til å kunne utnytte dette paradigmeskiftet.

– Norge kan etablere en mye bredere og større industriell sektor, basert på digitalisert og automatisert produksjonsstyring, «big data», tingenes internett og bruk av ny teknologi. Da må vi dele kunnskap og ressurser, der store bedrifter må dra lasset sammen med de små- og mellomstore.

Mangler visjon

Nylig publiserte Forskningsstiftelsen SINTEF en rapport om hva slags konsekvenser teknologi vil få på norsk nærings- og arbeidsliv. Beskjeden er klar – Norge må ta raskt grep, ettersom automatisering og digitalisering vil komme til å transformerer nesten alle sektorer. Dette vil by på store utfordringer for landet, men i følge Skryseth er det ikke selve endringene Norge må komme til å gjøre som blir den største utfordringen, men heller om disse endringene vil komme tidsnok.

­– Den største utfordringen for landet er å unngå at vi kommer for sent i gang. For eksempel, har Tyskland allerede iverksatt sitt nasjonale program «Industrie 4.0», og vi ser at store industriaktører som GE og Siemens investerer tungt i det digitale. Norge derimot, mangler fortsatt en tydelig og langsiktig visjon som klarlegger hvilke posisjon vi ønsker å ta i møte med endringene vi nå står overfor.

Fordi det spås at samspillet mellom nanotechnology, 3D printing, mobile nettverk og computering vil forandre business modellene til enhver industri, er det spesielt ett spørsmål som bekymrer mange – og som også vil være et av hovedtemaene under møtet i Davos – nemlig hvordan vi på best mulig måte kan sørge for at de teknologiske endringene fører til økonomisk vekst og ikke arbeidsløshet.

– Teknologi er en muliggjører for å skape konkurransekraft og mange nye arbeidsplasser. Norge er et høykostland, noe som har medført at vi i mange år vi har flyttet produksjon til land med lavere kostnader. Teknologien gjør derimot at man kan automatisere og robotisere produksjon, slik at vi kan “hente hjem” produksjon og skape flere arbeidsplasser. Det som imidlertid blir annerledes er at de arbeidsplassene som skapes vil kreve økt kompetanse. Vi må derfor øke vår digitale kompetanse på alle nivåer – fra ledelse til fagarbeidere – for å kunne videreutvikle det vi allerede har og kan, og for å kunne skape nye muligheter, avslutter hun.

Fra studentbedrift til gründer-TV

Ved å velge Studentbedrift, utvikler studentene kompetanse som Norge trenger og arbeidslivet etterspør, mener Torild Nilsen Mohn, koordinator for høyere utdanning i Ungt Entreprenørskap Norge.

Onsdag 13.januar starter NRK nysatsingen Gründerne. I første episode får vi møte Karina Løbø Fimland. Sammen med medstudenter fra Høgskolen i Telemark utviklet hun en forretningsidé da hun drev Studentbedrift. I serien får vi se hvordan hun jobber for å sette ideen ut i livet.

Det nye arbeidslivet

”Remix – det nye arbeidslivet” var tema på NHOs årskonferanse i forrige uke. Statsminister Erna Solberg og foredragsholdere fra inn- og utland er enig om utfordringen: Morgendagen vil på ingen måte være som gårsdagen. Endring er den nye normalen, og for å få til endring trenger vi folk som tenker innovativt.

– Utdanninger må endres og stimulere til kreativitet, sa Andrew McAfee, MIT-professor og en av hovedinnleggsholderne på NHO-konferansen. – Undervisning er tilrettelagt for en annen form for yrkesliv, der innovasjon og kreativitet var mindre viktig.

Ved å gjennomføre Ungt Entreprenørskaps program Studentbedrift får studenter, på lik linje med Karina, erfaring med å utvikle produkter og tjenester i samarbeid med lokalt næringsliv og andre ressurspersoner.

­– Gjennom å drive studentbedrift får studenter erfaring med å bruke prosessverktøy for idégenerering og utvikle forretningsmodeller. De gjennomfører markedsanalyser, utarbeider budsjett, lærer økonomistyring og får innovative redskaper til å bli aktivt verdiskapende, sier Torild Nilsen Mohn, Ungt Entreprenørskap Norge.

Ungt Entreprenørskap legger til rette for at studentene skal presentere sin forretningsidé på lokale og regionale arenaer. Karina og hennes studentbedriftsteam vant NM for Studentbedrifter i 2014, og returnerte fra EM i Studentbedrift i Nederland med hele tre priser. I juni 2015 stiftet de Nerotec AS.

Fakta:

Ungt Entreprenørskap (UE) er en landsdekkende organisasjon som i samspill med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører tilbyr undervisningsprogrammer som skal fremme entreprenørskap i høyere utdanning. Les mer her.

Studentbedrift er et pedagogisk program som gir studenter kompetanse og kunnskap om bedriftsetablering gjennom et år med oppstart, drift og avvikling av egen bedrift. Les mer her.

– Fremtidens medievinnere er selskaper som forstår at de står overfor for en rekonstruksjon, ikke en migrasjon.

Norske mediehus skal ha ros for å ha vært offensive og skapt seg et fornuftig grunnlag for å lykkes i en heldigitalisert verden. Men kravene til å videreutvikle kompetanse, kjerneprodukter, sosiale plattformer og i langt større grad personalisere og identifisere ulike lesergruppers høyinteresse, vil være avgjørende for om rekonstruksjonen til en heldigital fremtid lykkes, mener Alf Lande, CEO i New Media Network.

I den nye digitaliserte og automatiserte verden har mediene måttet komme opp med nye, innovative måter for å kunne holde seg konkurransedyktige. Til tross for store endringer, begynte allikevel flere av de største mediehusene året med store nedbemanninger, som følge av sviktende opplag og fallende annonseinntekter. Bare i fjor mistet hele 283 journalister jobben og i år kan det bli like mange, advarer Klassekampen.

Lande mener fremtidens mediebransje vil være preget av at innhold i langt større grad vil bli finansiert, skapt og brukt utenfor det klassiske medieuniverset, fordi forbrukere forventer at alle virksomheter kommuniserer på egne, delte og kjøpte flater i redaksjonelle formater.

– Vi er ikke engang halvveis i arbeidet med en nødvendig rekonstruksjon av mediebransjen. Det stilles blant annet radikale krav for mediene til å forstå og integrere klokt de nye teknologiske mulighetene, og skape vinn-vinn samspill med det vi tidligere kalte annonsører, sier Lande.

Som en konsekvens, vil vi komme til å se flere nye medieaktører som ikke har noen tilknytning til den tradisjonelle medieverden, men som er flinke til å ta i bruk ny teknologi og forretningsmuligheter for å kunne publisere innhold med høy interesse og stor nytteverdi, tror han.

Så hvem tror du blir fremtidens medievinnere?

– Fremtidens medievinnere blir de selskapene som forstår at de står overfor en rekonstruksjon og ikke en migrasjon. Vinnerne er de som skjønner at slaget i særlig grad står om forretningsmodellinnovasjon – om å skape innovative teknologismarte samspill mellom innholdseiere og bedriftene som trenger kvalitetsinnhold.

 

* Torsdag 14. januar er det duket for årets første Supertorsdag som månedlig samler alle som er opptatt av innovasjon, til en uformell aften med inspirasjon, læring og networking. Månedens tema er ”Fremtidens medievinnere”, der blant annet Alf Lande, CEO i New Media Network, skal holde foredrag.

Ny Jantelov for gründere!

Silikon Valley investoren og norgesvennen Sean Percival fra 500 startups, opplevde Sandemoses Jantelov som både fremmed og upassende for det miljøet han arbeider i.

Loven som fraråder individuell suksess, og favoriserer sosial stabilitet og harmoni innebærer at vi sjelden stikker oss ut eller skryter av eget arbeid. Percival tok derfor saken i egne hender –   istedenfor å innrette seg etter Janteloven, valgte han heller å omskrive den til å passe både gründere og etablerere. Han finner at gründere faktisk er spesielle. De har valgt en vei med mye motstand, og sin søken etter å forandre verden. La oss juble for dem og samtidig omdefinere noen av reglene.

Janteloven for gründere –  Av Sean Percival, partner i 500startups. (Oversatt av Torill Elise Iversen)
  1. Du skal ikke tro at du er noe.

Du er spesiell, og trolig litt gal.

    2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.

Du kommer til å tro at du er bedre enn konkurrentene.

   3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.

Du får oss til å tro at du er smartere enn vi er.

   4. Du skal ikke tro du vet mer enn oss.

Du kommer til å overbevise deg selv om at du blir bedre for hver dag.

   5. Du skal ikke tro du er viktigere enn oss.

Du kommer ikke til å tro at du er viktigere enn vi er (med mindre du har hatt en utrolig vellykket exit tidligere).

   6. Du skal ikke tro du duger til noe.

Det er noe du ikke er god nok på, men du finner ut av det.

   7. Du skal ikke le av oss

Du skal le av deg selv og andre, ofte.

   8. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.

Du skal ikke bry deg om hva andre tenker om deg.

   9. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe

Du kommer til å lære din medgrunnleggere alt.

 

Er du en skandinavisk grunder som endrer reglene? 500 Startups Pre-Accelerator program starter 18. januar i Oslo. Du kan følge noen av bedriftene her på InnoMag.no fra siste halvdel av januar!

– 2016 kan bli et flott år for alle som er opptatt av innovasjon og omstillingsevne

Gårsdagens NHO konferanse ble en Tour de Force og stod til terningkast 6 når det gjaldt å levere gode innlegg om hvordan teknologien og innovasjonskraften nå for alvor endrer næringslivet og Norge i en fart som aksellererer.

(Ukens leder av: Truls Berg, ansvarlig redaktør i InnoMag,  Bilde:thinkpublic )

Det er tradisjon at NHO sparker i gang det nye året med en konferanse som samler de fleste av Norges ledere, i Spektrum i går var over 1000 av Norges beste næringslivsledere, politikere og interessegrupper samlet for å ta inn over seg at 2016 for alvor er i gang.

Og for en dag det ble, under kyndig og sjarmerende ledelse av en Linn Skåber som knyttet det hele sammen fikk tilhørerne og de som fulgte med på NRK’s direktesending en rekke foredrag som hadde tre felles meldinger vel verdt å ta med seg ut i vinterkulda.

1.       Teknologiens eksponensielle sprengkraft skaper helt nye muligheter og det er ikke mulig å stoppe utviklingen.

2.       Nye muligheter skaper ny virkelighet, vi bør ikke forby.

3.       Norge er i en posisjon hvor vi ikke lenger kan sove i timen, fremtidens arbeidsliv vil se annerledes ut og vi må våkne nå

FINN’s dyktige Sondre Gravir så det kanskje best av alle da han i sitt innlegg frustrert utbrøt «Til dere som tror vi kan stoppe delingsøkonomien: Våkn opp»

Høydepunktene var mange, og gode, selv om det må være lov til å påpeke at for trofaste lesere av 3in.no er det ikke lenger nytt at robotene kommer og vil erstatte de fleste av jobbene vi i dag utfører, det advarte vi om allerede for tre år siden og det er i 2016 heller ikke nytt å påpeke at selvkjørende biler er fremtiden, samt at IBM’s Watson datamaskin er bedre i Jeopardy enn selv de beste av oss.

Amerikaneren Andrew Mc Afee gjorde likevel jobben sin med å sette scenen på en flott måte med å male opp de store linjene – og hovedpoenget som vi tror ble sittende igjen var at maskinbasert læring gjør oss mennesker overflødige i stadig flere av dagens prosesser.

Høydepunktet var da Kristin Skogen Lund, NHO’s adm. direktør begynte sitt innlegg med å konkludere med at hun ikke kunne snakke om fremtidens norske næringsliv uten å ta med seg LO leder Gerd Kristiansen, – og til salens forbauselse hentet inn LO lederen til en god replikkoppsummering av hva det hele handler om i årene fremover. Innovativt, unikt og en svært god illustrasjon på at i fremtiden må det tenkes helt nye tanker – og at Norge er i den heldige posisjon at det bestående næringslivs fremste representanter og de som er satt til å ivareta arbeiderenes interesser – ser dette!  De påpekte begge to også behovet for å samarbeide med internasjonalt ledende aktører, rett og slett fordi fremtidens spilleregler fortsatt ikke er på plass.

Dagen bød også på et herlig innspill fra seniorforsker Simen Markussen i Frisch senteret, som i løpet av 15 minutter beskrev en svært konkret løsning på det særnorske problemet –  at over 70 000 norske unge under 30 år går på trygd.  “Gi dem en jobb og slutt å betale dem for å gjøre ingenting”, sa han og fikk salen med på at det var vel verdt å forsøke dette i noen kommuner. Dessverre ble ikke dette fulgt opp av den nye NAV lederen Sigrun Vågseng i innlegget hennes rett etterpå.

Den splitter ferske Sintef-sjefen, Alexandra Bech Gjørv, presenterte en rapport om hvordan ny teknologi endrer arbeidslivet. Hovedkonklusjonen i rapporten er at teknologiutviklingen og digitaliseringen skaper et nytt arbeidsliv, og gir grunnlag for helt nye varer, tjenester og forretningsmodeller. Det er for våre lesere like innovativt som å hevde at mange bedrifter vil utfordres av aktører som mer offensivt griper teknologimulighetene, noe hun også påpekte samtidig som hun på en god måte fikk frem SINTEF’s sentrale rolle i å skape konkurransefordeler ut av god forskning. SINTEFs rolle er  sentral i mye av det mest innovative som skjer her til lands, det er også Kongberggruppen, noe Hege Skryseth fikk frem i sitt innlegg der hun konkluderte med at; “selv om vi kanskje ikke kan forutse fremtiden, kan vi i hvert fall være med og skape den.

Kort oppsummert ser det ut som om 2016 kan bli et flott år for alle som er opptatt av innovasjon og omstillingsevne!

Med varme hilsener

Truls Berg

Kristin Skogen Lund – Jeg håper vi kan finne en løsning på ”pensjonsfloken”

Det er ikke mer enn to år siden NHO sa nei til LOs krav om at tjenestepensjonen måtte bli del av tariffavtalene i privat sektor. Nå går partene sammen om å finne en løsning på “pensjonsfloken”.

Aldri mer sammensveiset fremsto NHO-sjefen Kristin Skogen Lund og LO-leder Gerd Kristiansen, da de bestemte seg for å holde foredraget sammen og ikke hver for seg under årets NHO konferanse.

De to lederne har nå valgt å gå sammen for å øke sysselsetting i møte med utfordringer som oljenedturen, flyktningkrisen og delingsøkonomien – et samarbeid de har valgt å kalle for bærekraftsalternativet.

– Det handler ikke om at vi er for eller imot endring, men hvordan vi skal løse den, sier Lund

­

En av de største utfordringene partene har hatt, er uenigheter rundt dagens pensjonsordninger i offentlig og privat sektor.

– Det vi trenger i fremtiden er en arbeidskraftsmobilitet som sikrer at de beste hodene og hendene er på rett sted til enhver tid .Da er det et paradoks at vi etter 20 år med EØS avtale har klart å mestre fri flyt av arbeidskraft på tvers av landegrenser, mens vi her hjemme ennå ikke har klart å komme frem til et felles pensjonssystem som sikrer flyt mellom privat og offentlig sektor, sier Lund.

– Vi har ikke nødvendigvis løsningen ennå, men vi er enige om at det vi må oppnå, er et system som er mer effektivt – det går mye penger inn i det, og folk får ikke nødvendigvis nok pensjon ut av det – men også et system som fremmer mobilitet og ikke har de transaksjonskostnadene som det har i dag, sier Lund til Dagens Næringsliv.

– Tross ulike innfallsvinkler, er vi enige om at utfordringer løses mye bedre med samarbeid enn med konflikt, så denne utfordringen vi nå står overfor skal vi løse i lag, sier Kristiansen.

 

 

– Norge trenger flere selvstendig næringsdrivende

Søk lykken som næringslivets innovatører, oppfordrer leder for Akademikerne Knut Aarbakke på NHOs Remix konferanse.

Det finnes 350.000 enkeltpersonforetak i Norge. Aarbakke slår et slag for disse.

– Norge trenger flere selvstendige næringsdrivende. Det vil gi mer verdiskaping og innovasjon, sier han.

Svært mange av de nye fremtidsjobbene baseres ikke på det gamle industrisamfunnets logikk. Robotisering, digitalisering og delingsøkonomien vil skape nye tilknytninger til arbeidslivet.

I USA vil 40% av arbeidsstokken være frilansere og selvstendig næringsdrivende innen 2020 anslås det. Stadig flere bli egne sjefer. Hovedgrunnene er at de ønsker fleksibilitet og frihet, og at de ønsker å jobbe med arbeidsoppgaver de elsker. Dette vil Akademikerne satse på, noe som kan skape et mangfoldig arbeidsliv.

 

8 av 10 hos Akademikerne sier at frihet og fleksibilitet er viktig i jobben deres.

Utfordringen er ifølge Aarbakke; At det sosiale sikkerhetsnettet ikke er tilpasset fremtidens næringsliv, men henger igjen i industrilogikkens logikk.

– Sykelønn, dagpenge rettigheter, muligheter for pensjonssparing diskriminerer selvstendige næringsdrivende. Men fremtiden er ikke et problem, avslutter han.

 

Erna Solberg – Vi trenger kapital for å investere i nye norske arbeidsplasser

Under årets NHO konferanse, fremhever statsminister Erna Solberg, behovet for norske vinnere i det internasjonale markedet og kapital til å kunne investere i nye, norske arbeidsplasser.

 – Vi er inne i en spennende, men vanskelig tid. Norge har gode forutsetninger for å lykkes om vi ikke utsetter å gjennomføre endringer, sier Solberg.

Skal den teknologiske utviklingen bli positiv for Norge, må landet legge til rette for at flere norske bedrifter blir vinnere i det internasjonale markedet. For å få til dette trenger vi først og fremst kapital nok til å kunne investere i nye arbeidsplasser, mener hun.

­– Vi må også satse mer på kunnskap og forskning. Vi må utdanne mennesker til morgendagens yrker og ikke til gårsdagens, og flere må delta i arbeidslivet.

Norge må finne sin plass

Med tanke på den akselererende digitaliseringen og teknologiseringen i samfunnet, mener den nye konsernsjefen i SINTEF, Alexandra Bech Gjørv, at det er viktig at Norge finner sin plass i det internasjonale markedet, og det fort!

– Vi har for eksempel høy kompetanse innenfor IKT, noe som er og vil bli viktige ressurser for norsk næringsliv.

I følge Gjørv, blir det spesielt viktig at Norge blir en pioner når det kommer til utviklingen av nye teknologiske løsninger innenfor shipping og oljeindustrien. Her er det først og fremst omstillingen fra brunt til grønt som vil kunne åpne opp for nye teknologiske muligheter, spesielt innenfor Big data.

– Morgendagen blir ikke som i går, men det vi vet er at disse utredningene vil kreve mye innovasjon! Da er det viktig at vi fortsette opptrappingen av utdanning, legger til rette for privat kapital og ikke minst, legger til rette for ny, lønnsom industri!

Komfortsonen

Mindshift
NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener nordmenn har vært i komfortsonen for lenge. De teknologiske endringene i arbeidslivet kommer nå.
– Ja, det er mye positivt ved de endringene vi nå møter. Alt kommer an på hvordan du klarer å gripe dem an. Vi står i et epokeskifte, ja, det er snakk om en ny revolusjon. Alle endringer bringer med seg utfordringer, og det er ikke slik at alle kan komme bedre ut. Forrige store skifte, da vi ble en oljenasjon, bød på veldig mange muligheter. Vi fikk en helt ny næring, men det krevde mye av den gamle, mekaniske industrien, sier hun til Aftenposten.

Innovasjon i fokus
Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets oppsummerer 2015 som et «ruglete, ja tidvis brutalt, år». Dette året blir mer av det samme, med omstilling, lav økonomisk vekst og stigende ledighet. Mye tyder på at innovasjon blir viktigere en noen sinne. De fleste av oss vokste opp i et arbeidsliv som ikke eksisterer lenger.  Det positive med nedgangstider, er at det skaper innovasjon. Vi tvinges til å tenke nytt, for vi kan ikke lenger gjøre det vi gjorde i går. Vi må ut av repetisjons fellen.
Under nedgangen i norsk økonomi er det stadig flere gründere med drømmer som ønsker å gjøre en forskjell. Folk som ønsker å satse, å risikere for noe de tror på.  Det er rekordstor pågang for gründerpenger i Innovasjon Norge. Det er også stor pågang for gründere som ønsker å bli medlem i StartupLab.

Hvis ikke du tar forandringen, tar forandringen deg
De fleste av oss er dårligere på å håndtere forandring. Vi lukker øynene og venter i det lengste med å agere i håp om at det går over av seg selv, eller at noen andre ordner opp. Så vi biter oss fast i vårt Titanic, og håper på bedre tider. Å våkne er å innse at kontinuerlige endringer faktisk er grunnlaget for hele vår eksistens. Du vokser kun utenfor din komfortsone, der det nye finnes.

Vondt i viljen
Norge rangerer som en innovasjonssinke i Europa. Bør plasseringen bekymre oss? Hvordan står det egentlig til med norsk innovasjonsevne og -politikk?
Treghet sinker endring. Vi lever i en tid med sosiokulturell, økonomisk og økologisk krise. Menneskeheten står foran store utfordringer og stadig flere setter derfor spørsmål ved dagens system og søker alternativer Vi registrerer det spesielt i de store systemene. Det er vanskelig for store hvaler å endre retning. Norge har levd over evne altfor lenge, nå må vi ut av oljenarkomanien, ut av tryggheten.

Det er nødvendig med reformer i NAV systemet, utdanning,  bistand. og i industrien. De er skapt ut fra industrisamfunnets logikk og er ikke lenger bærekraftige. Slik som med oljenæringen. Mange næringer må omstille seg for å bli bærekraftige. Det er ikke nok med oljepenger på bok, det kreves initiativ, ideer og kreativitet. Nye grep. Det kreves modige politikere og samfunnsaktører som er villige til å ta en risiko og som har visjoner. Som hever blikket for å se hva slags samfunn vi skal ha i fremtiden – etter oljen. Det grønne skiftet må få et konkret innhold.

Nye spilleregler
På under et tiår har digitale produkter og tjenester, sosiale medier og apps til mobiltelefoner endret vår hverdag.
Innen 2020 vil 70% av verdens befolkning ha en Smart telefon. Den digitale økonomien skaper nye drivkrefter, og har fullstendig forandret spillereglene. Det fører med seg enorme muligheter for nystartede bedrifter. Og stor risiko for de etablerte.  Digitaliseringen i mediebransjen er et eksempel. Flere av landets største mediehus starter året med store nedbemanninger.
– Vi står over fundamentale endringer, sier VGs sjefsredaktør Torry Pedersen.

Den digitale økonomien snur opp ned på markedet.

De færreste har innsett, at en digitale økonomi på sentrale punkter er fundamentalt annerledes enn den industrielle økonomien.  Digitale produkter og tjenester representerer en stigende del av verdiskapingen.  Og de er stort sett omkostningsfrie. Behovet for arbeidskraft vil reduseres. De er globale fra første sekund. En del av den digitale økonomien er en bytteøkonomi.

Færre jobber og flere sosiale gründere
Digitaliseringen vil koste arbeidsplasser er den harde meldingen.  Vi må derfor fokusere på hvordan vi på andre måter kan skape et inkluderende samfunn og en annen form for økonomi. Som kan motvirke en arbeidsmessig og økonomisk usikkerhet for innbyggerne.

Hvordan planlegge økonomiske beslutninger, investeringer og politikk ut fra et helt annet perspektiv? Det er politikernes store utfordring. Framveksten av sosiale  gründere er et lys i mørke.  Sosiale innovasjoner kan bremse det økende utenforskapet som kommer med den store transformasjonen.

Delingsøkonomi uten deling

I disse dager avholder NHO sin årskonferanse. Et sentralt punkt på programmet er å få klarhet i hva den nye, såkalte delingsøkonomien innebærer. Handler den egentlig om deling? -og hvilken rolle spiller selskaper som Uber?

(Kronikk av: Roger Dørum Pettersen, Taxisjåfør i Oslo, Foto: Alper Çuğun)

Det hersker ingen tvil om at Uber representerer innovasjon på sitt ypperste, både hva angår teknologi og forretningsmodell. Samtidig er det viktig å få nye forretningsmodeller inn i samfunnsmessige organiserte former som harmonerer med gjeldene konkurranseregler, skattelover, arbeidsmiljølover og forbrukerrettigheter.

Begrepet delingsøkonomi oppsto som en tidsriktig tanke om ressursdeling i samfunn preget av overflod. Grunntanken var at folk i besittelse av uutnyttede ressurser kunne dele disse med andre, noe som ville gi samfunnsøkonomiske -og miljømessige besparelser. En ressurs kan være et værelse, en bolig eller en bil. La meg bruke bilen som eksempel. Om man har ledige seter når man skal ut og kjøre, kan man la andre få sitte på mot betaling. Dette kan muligens høres mistenkelig likt taxivirksomhet, men forskjellen er at betalingen kun skal gå til å dekke bil -og kjørekostnader. Ideen oppsto etter observasjoner av bilkøer med en person i hver bil, altså utpreget dårlig ressursutnyttelse -og lite godt for miljøet. Det er slike eksempler – som handler om å dele på kostnader og derigjennom bedre utnyttelse av eksiterende ressurser – en ofte tenker på når en snakker om delingsøkonomi.

I dag er det imidlertid formidling av deling som har blitt «big business». Delingen har det, dessverre, blitt så som så med. Ordet delingsøkonomi er nok mest av alt å regne som et såkalt «Buzzword». Nye formidlingsaktører med helautomatiserte teknologiske løsninger, basert på nye lukrative forretningsmodeller, har derimot vokst seg enorme. Utfordringene med disse, er at de, enten aldri har formidlet deling, eller fjernet seg vekk fra delingselementet, og gått stadig lengre inn i markedet for formidling av profesjonelle tjenester. Men fortsatt velger de å kalle seg representanter for den nye såkalte delingsøkonomien. Det klinger jo svært godt og veldig tidsriktig.

Uber s formidlingsløsning er basert på en P2P-app. Appen kunne ha blitt brukt til «ridesharing» (samkjøring). Men det skjedde aldri. Markedet for samkjøring mellom privatpersoner er nytt, lite utviklet, økonomisk pinglete og, til dels, basert på ideologi. Uber fant taxi mye mer attraktivt. Taximarkedet er enormt, godt innarbeidet, gir sikre inntekter og er atskillig mer lukrativt. Uber har også gått lenger enn å være et taxiformidlingsselskap. Uber opererer i tillegg som oppdragsgiver for selvstendige sjåfører, og har utviklet egne konseptuelle løsninger for prissetting av transporten og for å konstruere balanse mellom tilgjengelige biler og etterspørsel. Uber har også utviklet en egen rekrutteringsmodell og utformet konseptuelle krav til sjåfører og kjøretøyer, samt et eget kundetilfredshetskonsept.

Det mest nærliggende er å kalle Uber franchise for taxi, basert på egne konseptuelle løsninger. Ubers formidlingsløsning er, i likhet med Airbnb, basert på tilgang til både kjøper og selgers konto. Passasjerene trekkes automatisk etter utført kjøreoppdrag. Uber refunderer så 80 prosent til franchisesjåføren og beholder 20 prosent selv for formidlingen og for jobben som oppdragsgiver. I motsetning til Airbnb, er det Uber selv som fastsetter prisene som sluttbrukerne må betale. Ubers konseptuelle løsninger, som for det meste er programmert inn i selve formidlingsappen, styrer alle utøverne. Uber smører aktivt alle ledd i hele sitt «økosystem» -og verdikjede – fra seg selv i en sentral posisjon på toppen, via tilsluttede taxier og helt ned til sluttbrukerne.

Til forskjell fra franchising der franchisetakerne er låst til juridisk bindende avtaler, er Ubersjåførene låst til Ubers teknologiske løsning. Med full kontroll på alle transaksjoner, styring av priser og andre konseptuelle løsninger i algoritmiske programmer på appen, har Uber fjernet behovet for juridiske kontrakter for å drive franchiselignende virksomhet. Dersom Uber insiterer på at de kun er et teknologiselskap, fordi alt styres av egen teknologisk løsning, kan Oslo Budservice som tradisjonell franchisegiver insistere på at de kun er et juridisk selskap, fordi de selv har utviklet juridiske avtaler som styrer hele virksomheten.

Uber er helt topp, både for byene som trenger god og rimelig dør-til-dør-transport for å demme opp for privatbilisme -og for publikum som trenger rimelig transport. Men det er helt misvisende å kalle Uber for delingsøkonomi. I så fall må også taxiene kalles delingsøkonomi fordi de deler bilen sin med passasjerene. Uber er taxi og må behandles deretter. Myndighetenes må snarets tilpasse taxireguleringen til utviklingen og skape like konkurransevilkår for Uber og tradisjonelle taxier.

Det blåser opp til storm rundt delingsøkonomien under årets NHO konferanse

Førstkommende torsdag 7. Januar, er det duket for årets NHO konferanse – ”Remix – det nye arbeidslivet”-  der spørsmål rundt delingsøkonomien vil stå i fokus.

Selv om delingsøkonomien allerede har fått rotfeste i norsk næringsliv, med selskaper som Uber og Airbnb, er det fortsatt store uenigheter rundt spørsmålet om hvordan man skal forene de nye forretningsmodellene med verdiene i den norske modellen.

På søndag 3. januar kom høyrepolitiker og blogger Heidi Nordby Lunde med et blogg-innlegg der hun går til sterk kritikk rundt ”myndighetenes tendens til å beskytte de mer tradisjonelle arbeidsplasser mot det nye og ukjente – og dermed hindrer innovasjon og  entreprenørskap.” LO-leder Gerd Krisitiansen frykter derimot – som sagt tidligere i høst til Dagens Næringsliv – et ”løsarbeidersamfunn” med sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og svarte penger” om ikke delingsøkonomien blir møtt med kraftig regulering.

Mest i fokus i media den siste tiden har allikevel vært administrerende direktør i NHO- Kristin Skogen Lund – som provoserte både LO-sjefen og Norges Taxiforbund da hun tok med VG på Uber-tur.

– Jeg vet det vil kunne provosere mange, men jeg gjør det fordi jeg mener det er på tide å løfte debatten om Uber og delingsøkonomiens fremvekst. Det eneste som er helt sikkert er at den kommer og at man ikke kan stanse utviklingen, sa Kristin Skogen Lund til VG.

Det er midlertidig store uenigheter internt i NHO og det kan se ut som om Lund nå står mellom barken og veden, spesielt med tanken på Ubers nylige medlemskap i Abelia –  NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. På den andre siden kan nettopp Ubers medlemskap i Abelia bli et viktig incentiv i NHOs forsøk på å komme frem til en løsning hvor gamle og nye aktører kan leve ved siden av hverandre og bli enige om hvordan de skal forholde seg til både skatt, arbeidsforhold, ansvar og sikkerhet.

3in.no blir til InnoMag – og gjør 3 viktige grep

14. januar skifter 3in.no ham og blir til innovasjonsmagasinet InnoMag. Vi har tatt en prat med ansvarlig redaktør, Truls Berg om det som skjer.

 – Målet da vi startet opp for 3 år siden var å skape Norges ledende uavhengige nettmagasin og digitale møteplass for alle som er opptatt av Inspirasjon, Innovasjon og Innsikt. Det målet har vi langt på vei nådd, og tiden er inne for å tenke nytt. Ettersom vi ser at mange av våre lesere er internasjonale vil en av de største endringene med nettmagasinet, i tillegg til det nye designet og navnet, bli at vi blir tospråklige, noe som gjør at en god del av artiklene vil bli publisert på engelsk fra og med 14 januar, forklarer Berg.

Vi har også styrket staben med to nye journalister, samtidig som vi har invitert inn 3 fagredaktører og 30 av Norges beste skribenter som i tiden fremover vil dele sin kunnskap, erfaring og tanker om hva som skjer på innovasjonsfronten med våre lesere. 

Vil løfte frem morgendagens helter

– Jobben til Innomag-redaksjonen fremover vil være å fortsette å sørge for at Innomag har det beste innholdet, både på innomag.no, via våre to populære ukebrev og via våre sosiale mediekanaler; Facebook, Twitter og LinkedIn.

– Vi skal kort og godt lede an i dugnaden for å skape morgendagens Norge. med oppdatert leservennlig informasjon om alt det spennende som skjer i Norge og internasjonalt. Vi ønsker å løfte frem de som tenker nytt – Endringsagentene, verdiskaperne og ildsjelene, avslutter han.

Lanseringen finner sted på årets første SUPERTORSDAG som finner sted torsdag den 14. januar på Heidi´s Bier bar fra 17-20.

How to guard your privacy on Facebook

You might think Facebook is all fun and games, but sometimes it comes with a price.

(Photo: Owen Moore)

Many Facebook users forget that when they download an app or sign in to a website using their Facebook login, they are allowing companies a look into their Facebook profile, giving them a ton of information about yourself that is sold to advertisers in one form or another.

According to Business Insider UK´s “how to” guide, there are two easy steps you can take to prevent that from happening; 1. Opt out of ad tracking, and 2. Look up the list of app companies that are logged in to your Facebook account, and edit that list.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...