Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Finansierer morgendagens arbeidsplasser gjennom crowdfunding

Innovasjonsprogrammet Moonwalk Tomorrow lar også ”Ola Normann” investere i bedriftsporteføljen – ved hjelp av crowdfunding. 

Siden Januar 2015 har 60 mennesker jobbet med å bygge en portefølje med oppstartsbedrifter. Bedriftene er samlet under paraplyen «Moonwalk Tomorrow» – et innovasjonsprogram med formål å skape morgendagens arbeidsplasser. Programmet regisseres av oppstartsselskapet Moonwalk sammen med NTNU.

– Vi mener at innovasjon må starte med en krise. Derfor har vi tatt for oss en av de største utfordringene Norge står ovenfor – nemlig at mer enn 15 000 allerede har mistet jobbet i oljebransjen, sier Kenneth Winther, daglig leder og gründer i Moonwalk.

I stedet for at samfunnet bruker enorme ressurser på omskolering av ingeniører, mener Winther at man heller bør finne ut hvor og hvordan man kan benytte kompetansen deres i andre sammenhenger.

– Det er det eneste som gir mening.

Finansiering utenfra

I 2016 etableres selskapene som egne aksjeselskap med egen ledelse og ansatte – forutsatt at de får finansieringen på plass. Derfor søker gründerne nå finansiering utenfra, og det med en helt ny tilnærming.

– Vi syntes det var urettferdig at det kun er profesjonelle investorer med godt nettverk som får anledning til å kjøpe seg inn i vekstbedrifter med stort potensiale. Derfor bestemte vi oss for å la hvem som helst få være med å investere i bedriftsporteføljen – Gjennom såkalt crowdfunding (folkefinansiering), sier Winther.

– Vi er på god vei til å finansiere våre første arbeidsplasser, sier Marius Ørvik, medgründer og markedssjef i Moonwalk.

Selskapene – som er i en tidlig fase av utviklingen – er beskrevet i detalj på selskapets egen crowdfunding plattform.

 

Mer innovasjon? Sats på forbedring

“Vi må innovere mer.” Ledere og politikere tar bølgen. Det høres fint og fremtidsrettet ut. Men er det mer innovasjon vi trenger?

 

Innovasjon er nyskaping. Nyskaping er bra, flytter oss fremover – som personer, grupper, virksomheter, kanskje som nasjon og sivilisasjon. Samtidig – nyskaping er ikke dagligdags. Nyskaping er eller fører til forandring. Muligheter som utnyttes og ideer som realiseres, lykkes og spres. Som forandrer liv, prosesser, utvikling, praksis. Store innovasjoner som dampmaskinen og mobiltelefonen, små innovasjoner som kaffekapsler og mikrobølgeovn.

Innovasjon kommer sjelden som lyn fra klar himmel – eller som Isaac Newtons berømte eple. Mens ingen har oppskriften på den perfekte idé-inkubator, er noen av ingrediensene gjengangere: Omgivelser, kompetanse, interesse, ressurstilgang. Dessuten er det vår erfaring at innovasjon på kommando ikke fungerer. Å levere ingrediensene og forvente innovasjon er som å samle byggematerialer og håpe på hus.

Sist, men ikke minst: Innovasjon skremmer. “Herreg…, skal vi innovere også nå?” Begrepet impliserer en ambisjon som er fremmed og ruvende for mange, kanskje de fleste. Mager grobunn for kreativitet og endrings-energi.

Derfor: Den voldsomme fokuseringen på innovasjon gir motsatt effekt. Begrepet vannes ut og blir til slutt meningsløst. Når politikere, næringslivsledere og journalister setter likhetstegn mellom ‘innovasjon’ og ‘gründer’, er forvirringen total. At én million nordmenn drømmer om å starte for seg selv, betyr ikke at vi har 1.000.000 innovatører in spe her til lands. Snarere at mange er misfornøyde med sjefen, jobben eller lønna. De som realiserer drømmen, fortsetter å gjøre det de kan best – med forbedringer for dem selv og resultatet, noen ganger det motsatte. Personlig initiativ og risikovilje har vi respekt for, men fallhøyden er beskjeden og innovasjon er det i beste fall unntaksvis.

I stedet kaller vi en spade for en spade, og satser på forbedring. Elektrikere, rørleggere og andre håndverkere som starter for seg selv, bidrar til forbedring via økt konkurranse, kanskje smartere jobbing og mer innsats. Ingeniører som finner alternative veier til målet, forbedrer. Forbedringene – uansett gruppe – kan bli nyskapende, men ikke på grunn av ‘blandakoret’ som roper på penger og innovasjon i media.

Derfor vårt råd om å fokusere på forbedring. Forbedring er en innstilling – et ‘mindset’ som forutsetter interesse, en viss risikovilje og åpenhet for forandring. Denne åpenheten er en viktig katalysator for både små og store innovasjoner. Selv i forskningsprosjekter med store mål og ditto forventninger er åpenhet for å tenke annerledes, forsøke alternative innfallsvinkler, utfordre etablerte sannheter typiske triggere for innovasjon.

Vi trenger mer innovasjon. Hvis forbedring blir regelen, har vi tilrettelelagt for innovasjon – for unntakene som bekrefter regelen: Lavere fallhøyde, garantert resultat. Forbedring er alltid bra og holdningen bak er riktig.

(Innlegget er hentet fra Helge Skrivervik sin blogg – myMAYDAY).

3in/INNOMAG møter 2016 med ny profil og inviterer til lanseringsfest

Vi vil takke Marianne Bratt Ricketts som denne høsten har gjort et flott stykke arbeid for å freshe opp profilen til 3in.no, og det er med glede vi nå inviterer deg som leser til lanseringsfest av det nye innovasjonsmagasinet INNOMAG, den 14. januar 2016

Det er gøy å kunne møte 2016 i fornyet drakt og med engelsk som hovedspråk (f.o.m. januar), og enda mer spennende er det at vi har ansatt to dyktige journalister, invitert inn 3 fagredaktører og 30 av Norges beste skribenter til å dele sine tanker om hva som skjer på innovasjonsfronten med våre vel 25 000 lesere. Vi tror disse grepene forsterker posisjonen som Norges ledende uavhengige nettmagasin og digitale møteplass for alle som er opptatt av Inspirasjon, Innovasjon og Innsikt. Vi vil fortsatt skrive en del artikler på norsk, men tar konsekvensen av at de fleste av Norges innovative selskaper også opererer på verdensmarkedet og ser at vi hjelper dem bedre gjennom å skrive på engelsk.

Vi feirer i disse dager 3 år og det er mange som fortjener ros for å ha bidratt til å løfte magasinet til posisjonen som Norges ledende innovasjonsmagasin. Uten Thor Hestnes, Ole Harald Nafstad, Robert Steine og Marianne Bratt Ricketts ville vi ikke vært der vi er i dag.

Vi lover også i 2016 å fokusere på de som bygger fremtidens Norge. For oss handler det om å finne dem, se dem, hjelpe dem og lede an i dugnaden for å skape morgendagens Norge. Vi ønsker å løfte frem de som tenker nytt, de med visjoner. Endringsagentene, verdiskaperne og ildsjelene! De som skaper morgendagen!

Helt siden vi startet har vi holdt fast ved grunntanken om at det skal være mulig å levere kvalitetsinnhold uten tradisjonell irrelevant reklame og tilby et magasin fullstendig gratis for våre brukere. Med økende trafikk, unikt redaksjonelt innhold levert på leservennlig vis er vi ferd med å bygge et unikt fellesskap og gi landets endringsagenter en nasjonal talerstol.  Vi er ikke styrt av antall klikk, sidevisninger og profit, istedet jobber vi for å bli en tydelig stemme og møteplassen for alle som ønsker morgendagen velkommen.

Mye tyder på at 2016 kan bli et godt år for slike som oss, og vi ønsker alle en riktig god jul og et innholdsrikt nytt år!

Marianne Bratt Ricketts går av som sjefredaktør

Etter å ha ledet prosessen med å endre brand, navn og visuell profil, fra 3in til Innomag i høst, velger Marianne nå å gå av som sjefredaktør for Innomag.

– Uenigheter rundt den videre satsningen gjør at jeg ikke ønsker å være med videre, men det har vært en spennende tid, og veldig gøy å jobbe tett opp mot innovasjonsverdenen i Norge, som virkelig yrer av flinke folk og gode ideer, sier Marianne.

Hva nyåret bringer ønsker ikke redaktøren å si så mye om ennå, men at hun har nye prosjekter og planer på gang, er sikkert.

– Nå tar jeg en lengre ferie, og så gleder jeg meg til å gå i gang for fullt igjen i januar, avslutter hun.

Sosialt entreprenørskap – Nesten som et kinderegg!

Robert Tostrup ønsker med Diamondcare Norge å inspirere til etterfølgelse, ved å vise at det er mulig og kombinere samfunnsbevissthet med forretningsdrift.

Av: Hilde Dalen, styreleder i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, og gründer av KREM Norge.

Diamondcare Norge ble etablert i 2014 og har som formål å drive forretningsvirksomhet basert på utvikling av bedrifter og enkeltpersoner.

Framtidens forretningsform

Robert Tostrup, gründer og daglig leder i Diamondcare Norge, hadde lenge sett unge slite med å komme seg inn på arbeidsmarkedet.

– For de som i tillegg er uten formell kompetanse og/ eller har sonet for sine dårlige valg, kan veien tilbake bli både lang og vanskelig, forteller Tostrup.

Diamondcare Norge har agenturet for billakkbeskyttelsesproduktet Diamondbrite, og ettersom Tostrup så at mange unge mennesker hadde stor interesse for bil, så han et ubrukt potensiale han ville investere i.

– Jeg ønsker å skape arbeid for unge som vil omgjøre interesse og ferdigheter til lønnet arbeid.

– Sosialt entreprenørskap er framtidens forretningsform og nesten som et Kinderegg, avslutter han.

De unge skaper lederutvikling for bedrifter

Future Labs som representerer innovasjonsprosesser for bedrifter, holdt forrige helg sin første offisielle workshop med fokus på unge og talentfulle mennesker. Målet var innsiktsinnhenting og konseptutvikling for å skape en ny forståelse av «millennials»-generasjonen.

«Formålet er å hjelpe den yngre generasjonen for å nå sine mål og drømmer. Dette krever en kontinuerlig utvikling. I dagens samfunn har vi ofte tilgang på all nødvending kunnskap, men vi mangler vilje og evne til å ta den i bruk,» uttalte Future Labs Director, Didrik Strøhm.

Future Labs oppsto som et direkte svar på behov hos bedrifter som ønsker å forstå den yngre generasjonen. «Fremtidens business er vinn-vinn situasjoner, og det skapes gjennom verdi for bedrifter, utvikling av de unge og at vi får fortsette å spre innovasjonskunnskap og lederutvikling over hele verden fra tidlig alder,» uttalte daglig leder i Future Leaders, Elin Nøvre.

Fem ulike grupper var påmeldt Future Labs Workshop for å løse oppgaven introdusert av Santander Consumer Bank. Teamet kalt Project X presenterte en interaktiv digital plattform preget av gamification og psykologi, og stakk dermed av med førstepremien og flybilletter til London.

12375386_10204201567839043_1291121534_o
Project X

«Det er en så stor driv og vilje i de unge menneskene. De har en helt annen måte å jobbe på enn hva vi er vandt til, som inspirerer frem mange nye ideer og tanker. Det gir oss en helt annen måte å se ting på, og det gjør mye med kreativiteten og viljen vår,» uttalte Strategic Business Developer i Santander Nordic, Hanna Ivarsson.

 

Når sola snur

Årets julebudskap fra en sosial entreprenør: Det største spørsmålet handler om hvordan vi kan bli større mennesker. Om hvordan vi kan unngå å krympe.

Det er trist og skummelt å se hvor lett mennesker krymper. De velger livsvei, kjæreste eller yrke som gjør dem mindre, og de blir ikke den de kunne ha blitt. Derfor: Bli større! Velg det som utfordrer og gir vanskeligheter! Alltid! I valget mellom lette og vanskelige løsninger, må jeg velge de vanskeligste. Alltid! Derfor havner jeg andre steder enn der jeg trodde jeg skulle ende opp. Alt blir større. Jeg blir større.
I det øyeblikket livet blir mindre, lukker en seg, og man ser ikke verden som den er. Verden er stor. Og kompleks. Skal man åpne seg for det, må man velge det som krever noe. Da blir livet rikere.

Forfatter Tomas Espedal snakker om noe som berører det grunnleggende i å være menneske. Om hvordan vi kan vokse.

Det farlige ukjente
Trodde du virkelig at det ville bli enkelt? Sosiale entreprenører er dansere som danser med det ukjente. Som kobler sosial rettferdighet med business. De har forlatt trygghetssonen med et liv i fast jobb og trygge rammer. De flytter for å følge sin drøm. Det er en pris de betaler for å utvikle innovasjoner som ikke finnes. Det er en selvvalgt øvelse, å ligge i forkant av utviklingen i å forandre et samfunn til noe som er bedre. Rollen har valgt deg på samme måte som en kunstner som er nødt til å følge sine indre bilder og må føde de i både smerte og glede. Ingen dans på roser når bankkontoen støver og verden rundt deg ikke forstår din visjon, da er det lett å bli skjelven. Ikke bry deg om hva andre måtte mene om deg,. Bry deg om hva ditt fremtidige selv vil tenke om deg. Det du fornemmer du kan bli når du følger drømmen din. At ingen viser deg veien betyr at du er veien. Da skal du huske at det er slike som deg som setter spor i verden. Folk som tråkker opp nye stier, er tvunget til å gå utenfor komfortsonen sin.  Alle store fotspor i verden er satt av mennesker som er annerledes og utenfor boksen. Mennesker som forlater det trygge liv med faste jobber og kjente rammer for å utforske seg selv og verden. Det er prisen du betaler.
Men du fornemmer at utenfor det forutsigbare formatet og den lille boblen finnes eventyret om deg selv.

Verden trenger deg akkurat nå
Sosiale entreprenører er endringsagenter i verden i dag. Selv om du synes det kan være vanskelig å være annerledes. Du ser deg rundt og det er få hybrider rundt deg. Som deler din mission og ditt engasjement. Som synes du er litt rar og brysom i din kreativitet og med ditt lidenskapelige engasjement. Vit at ute i verden er du en del av et mye større fellesskap. Ditt hjemland er planeten. Og husk: Vi ble skapt for disse tider. I en tidssone som tyter ut med negative budskap i alle kanaler om en verden i kaos, der krig, nød, sult, klimakrise, kvinneundertrykking (der det feminine alltid står under det maskuline) og fattigdom, går hånd i hånd med grådighet og kjempestore egoer ( ofte menn ) som tror de eier verden og kan gjøre hva de vil.

Lukk øynene for alt det som er negativt. Ikke fordi du fornekter det, for du søker sannhet og rettferdighet i det du gjør. Og din samvittighet tvinger deg til å gjøre noe. Du må operere på en annen frekvens enn det negative. Gjør mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg. Det betyr at du drives av å ville gjøre godt, at du tror på menneskenes gode hjerter. Noe annet er utenkelig.

Stol på deg selv
Hvis jeg kunne gi deg bare ett råd, ville det være fordi jeg er blitt klok av skade, “Stol på deg selv.” Slutt å lete utenfor deg selv på svarene. Slutt å høre på andre som vil fortelle deg hvordan du skal leve livet. Å stole på seg selv bør være den mest naturlige tingen å gjøre, men det er det ikke. Vår verden er strukturert på en slik måte, at alt forteller oss: “Uansett hva du gjør, ikke stol på deg selv.”

I mitt arbeid med fattigdom og entreprenørskap blant kvinner og unge jenter på landsbygda i Uganda, har det vært utallige råd som er gitt meg på veien. Selv om de er velmenende, vet ingen noensinne hva som er best for meg. Det er det bare jeg som vet. 

Jeg tror det er helt avgjørende å kunne stole på seg selv og sine instinkter. Hvis vi virkelig stoler på oss selv, vil vi ikke gi vår makt til noen andre og mye lettere skille sannhet fra løgn. Å stole på deg selv aktiverer en indre energisk bryter som setter deg i førersetet, og tillater deg å være bevisst skaper av ditt liv.

Jeg har brukt mye av livet mitt til å lete etter svar utenfor meg selv. Resultatet har blitt mange dårlige beslutninger, økonomiske tap, og problemer som kunne ha vært unngått.

Ved nå å tro på meg selv og stole på meg selv, selv om jeg fortsatt gjør feil fra tid til annen, ble jeg gitt tilgang til en kropp av kunnskap som fortsetter å forandre livet mitt, og tillater meg å hjelpe andre å gjøre det samme. Det er en utrolig kraft inni deg som bare kan nås gjennom kraften av å tro på seg selv. Ditt indre veilednings system er et nettverk av fysisk, intuitiv og følelsesmessig informasjon som taler direkte til deg gjennom alle dine sanser.  Poenget er også å stole på dine feil, 
fordi du vet aldri hvor en feil kan ta deg. 
”Learning to pick yourself up after going through shit is such an important thing no one ever teaches you.”

Valget mellom frykt og kjærlighet
Når vi er redde, trekker vi oss tilbake fra livet og skrumper inn. Når vi er forelsket, åpner vi for alt som livet har å tilby, med lidenskap, spenning og aksept. Vi trenger å lære å elske oss selv først, i all vår ære og vår ufullkommenhet. Hvis vi ikke kan elske oss selv, kan vi ikke helt åpne opp for vår evne til å elske andre eller vårt potensiale til å skape. Utvikling og håp om en bedre verden hviler i fryktløshet og en åpenhjertig visjon av mennesker som omfavner livet og seg selv.

Seeds of Hope i Uganda
Det lille frøet vet at skal det vokse må det bli dekket av skitt, omslukt av mørke og må kjempe for å nå lyset.

Jeg planter frukttrær sammen med unge jenter i Girls Have A Dream School i Uganda. Trærne plantes i The Garden Of Dreams.

Et tre om gangen som jentene har ansvaret for å plante, dyrke og selge. Verden trenger trær, det er et karbonvennlig tiltak, og skaper jobber for fattige jenter som kan selge trærne på markedet etter tre år. Enkle tiltak som gjør en forskjell.

Alt er opp til deg
                                                                                             Vi vandrer gjennom livet og søker etter et høyere formål. Vi lever med de samme spørsmålene. Hvem er vi? Hvorfor er vi her? Hva er vi ment å gjøre? Lever jeg mitt beste liv? Du er her for å oppleve livet. Hva det betyr er helt opp til deg. Du er ansvarlig.

God jul.

Bitten Schei
Mother Courage

Mens trender skapes, dør IT

Alle kjenner ordtaket “mens gresset gror, dør kua”. Passer det på IT ved inngangen til 2016?

Det er sesong for spådommer. Media og diskusjonsfora flommer over av trender og sannsigelser for det kommende året — de fleste teknologiorienterte. Interessant, men kun unntaksvis matnyttig – et forhold vi var inne på i kommentaren Den eneste megatrenden for et års tid siden. Den gjelder fortsatt – også for 2016.

Spådommer har lett for å bli underholdning. Leses, diskuteres og legges til side, og vi fortsetter med ‘det vi skal gjøre’ – for ITs del å holde hjulene i gang. En innstilling som er i ferd med å bli mange IT-avdelingers bane. Vi treffer dem ukentlig og hører om dem enda oftere. Planlegger å oppgradere server-parken og fornye lisensene i stedet for å ta to trinn opp – fra hardwareoperatør til tjenesteforvalter. Ingen IT-avdeling  drive med hardware i 2015. Alle IT-avdelinger er tjenesteleverandører allerede. Forandringen er å slippe det ene for å bli bedre på det andre. Med på kjøpet følger en enklere hverdag, lavere kostnader, større fleksibilitet.

Forandringsvegring koster. Grovt regnet halvparten av alle IT-avdelinger og -grupper fortjener det lite flatterende tilnavnet ‘server-huggers’. Klamrer seg til fortiden, rygger inn i fremtiden og treffer veggen med et brak. Den andre halvparten ser muligheter, treffer døren til fremtiden, og blir grunnstammen i den digitale IT-funksjonen som ikke skal holde hjulene i gang, men forvalte tjenester og lede virksomheten gjennom en krevende digital transformasjon.

En darwinistisk prosess der det ikke er den sterkeste eller smarteste, men den mest tilpasningsdyktige som overlever. For tilpasningsdyktige IT-grupper har fremtiden aldri vært lysere og aldri mer krevende.

(Innlegget er hentet fra Helge Skrivervik sin blogg – myMAYDAY, der Helge Skrivervik ukentlig publiserer analyser, kommentarer og blogger om teknologi, strategi, IT og trender.).

Vinner av årets Game Changer er Atlas Kompetanse

Vinnerne av  Game Changer 2015 er Saad Hashi og Firdawsa Ahmed med prosjektet Atlas Kompetanse.

(Av Julie Malvik og Julie Vissgren)

Game Changer er en konkurranse arrangert av non-profit organisasjonen Reach for Change i samarbeid med MTG; der TV3, Viasat og P4 er prosjekt-partnere. Vinneren mottar 550 000 kroner i støtte i tillegg til en plass i Reach for Change sin inkubator.

Årets vinner er Atlas Kompetanse, et prosjekt som fokuserer på såkalte ”drop-outs” i videregående skole. Bakgrunnen for prosjektet er bygget på tall som viser at 1 av 3 elever faller ut av VGS, der barn med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i statistikken.

– Vi hadde begge trygge jobber som vi sa opp for å starte prosjektet, fordi vi virkelig trodde på denne ideen, sier Hashi.

I følge Atlas Kompetanse viser forskning at foreldre spiller en stor rolle i barns evne og vilje til å lære. Målet er å gi minoritetsforeldre og lærere kunnskap og verktøy for å forstå hverandre bedre og finne nye måter som kan forbedre arbeidet, som på sikt kan vises i elevens faglige resultater.

– Prosjektet vårt går altså ut på å bygge en bro mellom foreldre og skolen, forklarer Ahmed.

­ – Sammen med skolen skal vi finne nye måter å kommunisere på.

Går i bresjen for kunnskapsdeling og kompetansebygging

Utrykket ”Co-Working” har fått stort rotfeste i gründermiljøet de siste årene. Nå vil det nystiftede samlingstedet ”Teknologihuset” vise resten av Norge hva man kan få til om man også samarbeider på tvers av etablerte selskaper og organisasjoner.

Det å samarbeide og dele kunnskap har blitt en tydelig trend de seneste årene og viker i stor grad fra den mer tradisjonelle måten, som går ut på å behandle ”alle” som konkurrenter og holde kunnskapen for seg selv.

Det å samles for å dele kompetanse i IT bransjen er derimot ikke noen nytt, kan en av initiativtakerne til Teknologihuset, Carl J. Onstad, fortelle.

– Dette har vært utbredt i IT bransjen i mer enn 20 år, fordi man er vant til å samarbeide med mange, konkurrenter og andre, om å løse de store IT-prosjektene. Det finnes ikke mange andre bransjer der man møtes, på tvers av selskaper og organisasjoner, for å løse konkrete problemer og diskutere felles utfordringer, forteller han.

­Siden oktober i 2013 har 45 ulike ”communities” hatt flere hundre fagmøter på Teknologihuset der over 9000 personer har deltatt.

– Nå håper vi at flere vil følge etter og se nytten av å samarbeide og dele verdifull kunnskap med hverandre, sier han.

Über, Airbnb og delingsøkonomi i Norge

Über og Airbnb: Skal Norge lede ann eller løpe etter i digitaliseringen av offentlige og private tjenester?

Svaret på det retoriske spørsmålet er desverre ikke alltid like åpenbart. Denne uken har det blitt aktualisert av at en Ubersjåfør er frikjent i tingretten, til tross for at Norges Taxiforbund mener de driver ulovlig. Samtidig vil NHO Reiseliv i følge DN Gründer forby Airbnb-tjenester i Norge med bakgrunn i lovverket.

Noen er redde for jobbene sine, det er forståelig, men det er ikke sikkert at forbud er riktig medisin. Både Norges Taxiforbund og NHO Reiseliv argumenterer for sine medlemmer, men argumenterer de for fellesskapet eller framtiden?

Like sikkert som at utdanning, helse, og bredden av offentlige tjenester nå står overfor en massiv digitalisering vi så vidt har sett starten på, like sikkert er det at områder som transport, overnatting, og bredden av private tjenester er i rask endring. Den globale utviklingen av nye innovative og mer effektive tjenester er – heldigvis – ikke noe vi kan eller bør regulerer bort i Norge. Samtidig er Norsk konomi i omstilling, og resonnementet kan være ganske enkelt:

Norsk økonomi er kunnskaps- og teknologidrevet, og i et høykostland kan vi i liten grad konkurrere på kostnader. Vi må konkurrere på teknologi, kompetanse og utvikling av nye løsninger. Det betyr å ta i bruk nye innovasjoner og kostnadseffektive tjenester, og ikke minst ta en ledende rolle i utviklingen av disse. Enten det er innefor fromvoksende næringer som Med-tech, Edu-tech, Fin-tech, Clean-tech, eller som i dette tilfellet mer effektiv fordeling av ledig transport- og overnattingskapasitet.

Like sikkert som at dampmaskinen ikke lenger truer norske tekstilarbeidsplasser langs Akerselva. Like sikkert som at Aksel Lund Svindals støvler snart kan 3D printes til akkurat hans fot, med akkurat de materialer som passer best for akkurat den temperaturen, akkurat den snøen, i akkurat den løypeprofilen, akkurat den dagen – av selskapet til den Norske gründeren Espen Sivertsen. Like sikkert som at Nabobil.no <http://nabobil.no/> gjør det enkelt for oss som bor i byen å ha tilgang på bra bil. Like sikkert som at ingen vil tilbake til å fylle ut selvangivelsen anno 1994. Like sikkert er det at å bremse utviklingen av nye transport- og overnattingsløsninger også bremser entreprenørskapseven.

bitraf
FOTO: Damian Heinisch

Delingsøkonomi drives fram globalt av ressursknapphet. Det blir stadig viktigere å ha tilgang på ting, transport, overnatting, kontorer, produksjonsutstyr osv. uten å binde opp kapital i å eie det selv. I det ligger det et demokratiserende potensial: Flere har tilgang på produkter og tjenester som tidligere var forbeholdt noen få. I Oslo er f.eks Fellesverkstedet et godt eksempel på det.

Det handler ikke om – som Norges Taxiforbund og NHO Reiseliv skal ha det til – svart ulovlig arbeid. Eller å rive ned den Norske modellen, fellesskapsløsninger, og lage nye grupper av løsarbeidere uten rettigheter. Snarere tvert i mot. Det handler om å ruste den Norske modellen for en teknologisk utvikling som gjør det mulig å opprettholde fellesskapsgoder. Kort sagt, bedre offentlige tjenester, tilgjengeliggjøring av materielle goder for stadig flere og på mer bærekraftige måter, mer effektive fellesskapsløsninger, og bedre betingelser for entreprenørskap. I det bildet har også delingsøkonomien kommet for å bli. Skulle det vise seg at tjenester som Über og Airbnb er ulovlig i dag, så er ett nytt lovverk løsningen.

Og mens vi venter på avklaringen kan vi tenke litt på hvilke velferdstjenester vi kunne utvikle kun for midlene som ble spart dersom alle vi som jobber i offentlig eide virksomheter brukte Uber og Airbnb på fremtidige jobbreiser…

Is a mobile job market the solution?

It all started when Simon Torras, 19, travelled from Spain to China to pitch his idea about a new app that could benefit a great change to young employment. 

– As you may know Spain has been one of the most affected countries by the economic crisis. Given this scenario, the fact that we have an unemployment problem, the question was how to come up with a tool which could provide a resolution on how to turn the problem into an opportunity, both for a business start up and for the thousands of young people in need of a job, Torras said.

After two months in Beijing he reached interest. With entrepreneur and investor Chris Rynning (image) in charge, the answer became Mojob, a mobile job market for young people.

Back in Trondheim, the CEO of Mojob Norway, Tobias Nervik undertook the task of devolving Simon´s idea to a definite product, making it accessible for Norwegian users.

– In the app you can find everything from small jobs, permanent part-time positions and holidays jobs. The aim of Mojob is to simplify the hiring process for both parties by giving the job seekers an opportunity to apply for work with their iPhone, Nervik said.

Mojob appen.
Mojob appen.

This month Mojob held the charity event “Give a Job” with over 300 participants. The event aimed to show the world how resourceful refugees can be.

– By showing their expertise, this event will open the job marked and make the contrast much smaller and integrate them faster into our society.

The project started locally in Trondheim, but the company’s plan is to expand it through all of Norway, before taking on the rest of Europe.

To date, Mojob has been downloaded 55,000 times and topped the leaderboard on the App Store in both Norway and Denmark.

Ukas børskommentar – Fra InnoBørs til Oslo Børs

Det innovative vekstselskapet Induct Software AS feirer inngangen til 2016 med å bli den første som får ringe med børsbjella på Oslo Børs sin nye innovative satsing – Merkur Market.

For oss representerer dette en hyggelig merkedag i og med at Induct var en av de aller første som gikk på Innobørs da den startet opp i 2012. Innobørs er som kjent gratistilbudet 15 av Norges ledende innovasjonsmiljøer har gått sammen om å gi norske grundere.

Merkur Market er til orientering Oslo Børs sitt nye alternativ for SMB bedrifter som ønsker tilgang til kapitalmarkedet. Alf Martin Johansen, administrerende direktør i Induct sier det slik «Noteringen på Merkur Market gjøres for å gi oss enklere og mer effektiv tilgang til kapital for å vokse videre for vår virksomhet ».
Johansen og 4 medgrundere etablerte Induct tidlig på 2000 tallet, og har i dag 50 ansatte. Hovedkontoret er i Oslo, med datterselskaper på fem forskjellige kontinenter.

Vi ønsker lykke til videre på ferden og minner om at på Innobørs som du enkelt når via Tools menyen kan man få et godt innblikk i alt det spennende som skjer på grunderfronten i Norge. Er du opptatt av helse er for eksempel NURX verdt å se på, gutta satser friskt med satsning i California fra dag 1. Se også gjerne på BRØDBOKSEN som lover oss ferskt brød og juice på døren hver dag, mens CONNECTMYAPPS innovative måte å integrere ulike programvareprodukter på definitivt er verdt en titt.

Konklusjonen i en tid der sola henger på sitt laveste og mørke kvelder varsler om jul er at det gror godt på innovasjonsfronten i Norge.

Savner du din ide minner vi om at det er gratis å registrere gode ideer på www.innobørs.no

Parisavtalen gir nye investeringsmuligheter for Norge

På lørdag ble 186 av FNs medlemsland enige om en ny, global klimaavtale. Men hvilke konsekvenser får avtalen for norsk næringsliv og gründerskap?

Målet til den historiske avtalen som ble signert på lørdag, er at global oppvarming skal begrenses til to grader eller mindre. Den nye avtalen skal gjelde fra 2020 og forbedres hvert femte år.

–     Det underbyggende er at avtalen representerer et vendepunkt der pengestrømmene i mye større grad vil flytte seg fra ”brunt til grønt”. Gitt denne avtalen, tror jeg at vi fremover vil se store investeringsmuligheter innenfor teknologi og fornybar energi, sier konserndirektør i DNV GL, Bjørn K. Haugland.

Verdens ledende land
En av sektorene som slipper ut mest Co2 i atmosfæren, er transportindustrien. For å kunne redusere utslipp, må ny teknologi utvikles. Når det kommer til oppgaven med å gjøre den maritime delen av industrien mer miljøvennlig, mener Haugland at Norge har store forutsetninger for å bli ett av verdens ledende land.

–      ­Her gjelder det å fortsette å være innovative og bruke den kunnskapen vi allerede har til å utvikle ny teknologi som andre land også kan ha nytte av. Klarer vi dette, kan ny teknologi og løsninger bli en viktig ny eksportkilde.

Olje- og gassindustrien fortsatt sentral
I lys av Parisavtalen, som i korte trekk går ut på å dekarbonisere samfunnet, har flere, deriblant Bellona-leder Frederic Hauge i Aftenposten tidligere i uken, spådd at olje og gass vil måtte vike for fornybar energi og at det med dette er ”game over” for næringen.

–    Her er det viktig at det ikke blir en polarisering mellom olje-og gassindustrien og fornybar industri. Det er viktig at energisystemet vårt må dekarboniseres raskt for å redusere de globale utslippene, men det betyr ikke at den fossile industrien ikke lenger er viktig. Dette er en industri som har masse teknologi, ressurser og kompetente mennesker, og dette må vi benytte oss av for å kunne klare å løse de nye utfordringene, forklarer Haugland.

De unge lovende
Haugland er overbevist om at gründere, og da spesielt unge gründere, vil spille en viktig rolle fremover når det kommer til å oppfylle kravene Norge forpliktet seg til i Paris.

–      Vi ser i dag et sterkt mønster blant unge mennesker som ønsker å løse de utfordringene vi nå står overfor. Paris-avtalen har derfor bare forsterket noe godt som allerede har ligget der, nemlig ønsket om å gjøre samfunnet vårt til et bedre og mer bærekraftig sted å være, avslutter han.

Congratulations to Picterus who won 1 mill NOK

Picterus is an app designed to diagnose jaundice in newborns, and today they won the DNB healthcare prize and 1 mill NOK.

40 medtech companies applied for participation in the competition, and after several rounds of pitching the judges (Espen Tidemann Jørgensen, Anders Tuv, Runar Bjørklund, Ingrid Akay Teigland and Benedicte Bakke) nominated six finalists: Ultimovacs, Spiro Medical, Labrida, Vaccibody, GlucoSet and Picterus.

After six short pitches, Rune Bjerke from DNB announced Picterus as the winner of the award.

IMG_8420
Gunnar Vartdal from Picterus during the final pitching round

The finalists:

Ultimovacs AS

Ultimovacs is developing technology activating the immune system to identify and kill cancer cells. The technology is applicable to treat most cancers. Their leading product is UV1, a therapeutic cancer vaccine (TCV) directed against human telomerase (hTERT). The vaccine is a result of many years of pre-clinical and clinical research at the Norwegian Radium Hospital.

Spiro Medical AS

Spiro Medical AS has developed the ApneaGraph Spiro, a unique diagnostic tool for Sleep Related Breathing Disorders and Sleep Apnea. The device har been developed by Dr. Magne Tvinnereim and Dr Scient Rolf Kahrs HAnsen based on their work of measuring respiration by the use of a 0,5 mm thick catheter that is inserted in the esophagus and worn by the patient over night, either at home or in a clinic.

Labrida AS

Labrida AS: Innovative solutions for maintenance of dental implants. This focus is motivated by the strong demand for better and more user-friendly instruments addressing peri-implant disease, a rapidly growing world-wide, clinical problem. Their products are well scientifically documented, patented (pending) and regulatory approved (CE marked).

Vaccibody AS

Vaccibody is a clinical stage biotech company that uses proprietary, patent-protected Vaccibody vaccines, specifically tailored to induce a rapid, strong and long lasting immune respons.

GlucoSet AS

GlucoSet’s glucose sensor for intensive care units (ICUs) will enable ICUs to reduce their costs and improve patient outcomes. ICU patients get stress hyperglycemia. Intensive insulin therapy significantly reduces length of stay and complication risk (eg infection, kidney failure). However, without reliable continuous glucose monitoring, intensive insulin theraphy is not safe or effective because of increased hypoglycemia risk.

Picterus AS

Picterus is an app under development designed to diagnose Jaundice in newborns. On a global basis, untreated jaundice in newborns is responsible for more than 100,000 deaths every year. In Norway and other industrialized countries, jaundice is a source of much uncertainty among parents and causes many newly fledged parents to repeatedly visits to the hospital. By using Picterus’s app this can easily be avoided.

The world’s first and fastest live 4.5G network

TeliaSonera Norway and Huawei today announced the world’s first and fastest LTE Advanced Pro (4.5G) mobile network over a live commercial network in Oslo, Norway. This is an important milestone towards next year’s expected commercial availability of 4.5G.

(Image: Picture taken during the live demonstration.)

– What we witnessed today is only the beginning of the 4.5G era of wireless communications, where 1Gbps will be the new mobile broadband network rate benchmark, says Mr. Yang Chaobin, CMO of Huawei Wireless Product Line.

HD voice, ultra-high definition video, smart home solutions and smart health applications are rapidly emerging. At the same time, the increasing number of connections and the need for higher speeds mean that we urgently need an even more advanced technology than today’s 4G. With the introduction of 4.5G technology, operators will be able to improve the user experience and support the increase of machine-to-machine (M2M) communications and the Internet of Things (IoT), as well as new mobile Internet applications, such as VR glasses and drone technology.

45 næringslivsledere tok to dager fri for å lære å tenke som gründere

Den 9. og 10. desember arrangerte StartupLab i samarbeid med Stanford dSchool en todagers Design Thinking Boot Camp. 45 ledere fra norsk næringsliv (blant annet Schibsted, DNB, Telenor++) deltok aktivt gjennom gruppearbeid på StartupLab og ute på byen.
– Det var rett og slett helt fantastisk – 45 nærings ledere tok to dager fri fra en hektisk førjulsstrid og var offline uten telefon og laptop, sier en svært fornøyd Rolf Assev, partner i StartupLab.

(Bilde: “Startuplab class 2015”.)

– StartupLab jobber i dag tett med næringslivet – for å koble gründermiljøet opp mot næringslivet. Det viktigste for en startupbedrift er å få sin første betalende kunde, sier Rolf.
– Først og fremst lærer oppstartbedriftene hva kundene er villige til å betale for – samtidig som en slik referansekunde vil være av stor viktighet for salg til andre partnere.

Stanford dSchool er blitt et av Stanfords mest populære utdanningsprogram. Det som startet i en brakke på campus, er nå kjent verden over for sin unike metodikk for designtenkning, innovasjon og kreativ utvikling.

Fra Palo Alto stilte Justin Ferrell, som leder instituttets «fellowship program», sammen med David Janka. Justin er tidligere journalist i Washington Post, som har vunnet The Pullitzers Prize, mens David er lege fra Stanford Medical School.

– Fokuset på dette Stanford dSchool-programmet er å bidra til at næringslivet i større grad skal lære seg å jobbe og tenke som grundere, sier Per Einar Dybvik.
– I løpet av disse to dagene har vi jobbet i små grupper som har løst oppgaver her på StartupLab og ute i byen. Det har vært fantastisk spennende å se hvordan en gruppe, med i utgangspunktet 5 ukjente personer, fra 5 forskjellige bedrifter, kan komme opp med nye spennende bedriftskonsepter bare i løpet av noen timer.

IMG_1429-2
Næringslivsledere “ute på byen” under gruppearbeidet.
IMG_1480
Tid for læring og idémyldring.

Mer informasjon om programmet

Extended female networks and close new relationships

Babou Olengha-Aaby can look back at, in her own words; an extremely busy, yet really fulfilling autumn and early winter period.

Through her company The Next Billion she is working to enable female entrepreneurs to gain access to funding, the right network and to develop skills that will allow them to successfully build and grow economically sustainable businesses.
– That’s why we’ve designed Access2 – a program of events to make ‘Access finally more Accessible’  – by providing female entrepreneurs with ‘real face-to-face’ access to the people that matter.

Access and inspiration
Access2 is a series of monthly dinners giving female entrepreneurs access to a ‘host’ of inspirational role models. Each month, one host will welcome up to 8 female entrepreneurs to their own actual home – to share with them their experience, knowledge and network in an inclusive and authentic environment.

So far, two successful dinners have been hosted, by Rolf Assev, partner in StartupLab, and then Anita Krohn Traaseth from Innovation Norway.

Babou shares that she is now finalising planning for the upcoming 4 events, taking place in the early part of 2016.

Valuable sharing and networking
– The two completed events have so far proven what I had hoped – and initiated valuable processes and extended the networks for the entrepreneurs who took part, says Babou.

Ny kanal fra UiO setter forskning på agendaen

Mediebransjen er i sterk endring. Derfor er det viktig at man finner nye effektive kanaler for å nå ut med forskning. Denne uken lanserte Universitet i Oslo (UiO) Titan.uio.no, en nyhetsavis og bloggportal for realfag og teknologi.

(Av Julie Vissgren og Julie Malvik)

– Man må i framtida forvente at stadig færre journalister vil jobbe med forskningsstoff. Vi håper derfor å kunne være en ressurs for media, myndigheter og andre som er interessert i ny kunnskap, sier Gunhild M. Haugnes, redaktør for Titan.uio.no.

Med over 1300 forskere og 5000 studenter, sitter UiO på kunnskap innen fagområder som de håper kan være er nøkkelen for å løse fremtidens utfordringer. Dette gjelder blant annet innenfor energi og miljø, helse og teknologi.

– Gjennom Titan.uio.no ønsker vi å dele denne kunnskapen med folk flest. I tillegg vil våre bloggere dele sin faglige lidenskap og synspunkter, sier Haugnes.

Det blåser på toppene – og i Innovasjon Norge

I etterkant av Anita Krohn Traaseths blogg-utblåsing forrige lørdag der hun hevdet seg utsatt for en drittpakke fra egne ansatte har Innovasjon Norge daglig figurert i avisene, dessverre slik vi ser det av feil årsaker og langt mer tragikomisk enn både de ansatte og de mange kundene fortjener.

Det faktum at intet mindre enn 88 norske grundere signerte på et opprop som støtter fullt og helt opp om Traaseth’s frustrasjonsutbrudd mot egen organisasjon bør nok best leses som et tidlig julekort med takk for tildelte penger og håp om mer. Som statens pengebinge med 6 milliarder til årlig fordeling er det selvsagt mange som får hjelp. Vi for vår del håper det er andre kriterier som teller mer, men det er jo ingen tvil om at Anita har kommet inn med et genuint ønske å endre en virksomhet som trenger innovasjon…

I et forsøk på å løfte debatten vil vi tro at det finnes mange grundere der ute som først og fremst vil skrive under på et opprop der det nå fokuseres mindre på intern uro og mer på konkrete resultater i form av en mer profesjonell og samarbeidsorientert organisasjon.

Som vi i 3in har skrevet siden vi så dagens lys for tre år siden spiller Innovasjon Norge en sentral rolle i norsk innovasjonspolitikk og faren ved disse utspillene vi nå ser er at det tåkelegger det som burde være i fokus.

Realiteten er at Norge har tradisjonelt hatt gode kår for nyskapning og gründerskap, men en rekke internasjonale målinger peker på vi er i ferd med å skusle bort denne viktige konkurransefordelen. Det er synd, fordi i et Norge som for alvor har våknet opp etter en durabelig oljefest er vår fremtid avhengig av gode entreprenører og de ildsjelene og tidlig fase investorene som er villig til å hjelpe dem frem.

Næringsminister Monica Mæland (H) sa på onsdagens gasellekonferanse på Oslo Plaza at mange av bedriftene som skal lede vei i omstillingen av norsk økonomi ennå ikke er etablert. Hun etterlyste en kultur for gründerskap i Norge, hvor man heier på dem som vil starte bedrifter, noe 3in.no har jobbet for siden vi så dagens lys for 3 år siden.

Mæland påpekte også at Norge er avhengig av at gründere og innovatører lykkes i å skape økonomisk vekst, og hun påpekte den alvorlige reduksjonen av gründere med vekstambisjoner. I 2014 oppga bare 0,8 prosent av befolkingen at de har startet bedrift med vekstambisjoner, sa hun fra talerstolen.

En undersøkelse gjennomført av Menon for DNB i april i år , viser at hver tiende nordmann går svanger med en ambisjon om å etablere egen bedrift.
Samtidig viser tall fra Europakommisjonen at over 85 prosent av de nye jobbene opprettet de siste 10 årene er skapt av små og mellomstore bedrifter, i et Norge som for alvor opplever hangovereffektene etter en lang oljefest er dette tall norske politikere burde fokusere mer på.

Bak disse tallene finnes entreprenører med både små og store ambisjoner. Noen bygger håndverksbedrifter, mens stadig flere bygger service, – og teknologibedrifter, og alle bygger de kunnskapsbedrifter som sloss på et stadig mer globalt marked. Til sammen sørger de for Norges innovasjonskraft og bidrar til særdeles viktig verdiskaping i samfunnet.

Skal Norge lykkes i årene fremover trenger vi uten tvil flere som skaper sin egen virksomhet. For å underbygge denne utviklingen trengs et mest mulig oppegående og serviceorientert Innovasjon Norge og et marked der energiske entreprenører langt raskere kan presentere sine ideer og ekspansjonsplaner for investorer med kunnskap, kompetanse og kapital.

Vi som har svømt i dette farvannet de siste 20 årene og opplevd Innovasjon Norge på nært hold vet at Anita har rett i at det er stor strekk i laget, fra de flinke, servicevennlige som brenner for å hjelpe til de som innerst inne ikke begriper at noen er gale nok til å gå fra en trygg statlig jobb til noe så usikkert som å starte egen virksomhet. Imidlertid må vi si oss enige i at slike debatter bør tas internt, – her har Innovasjon Norges styreleder et utvilsomt poeng og med dagens unnskyldning til de ansatte ser også Anita dette.

Langt tristere er det etter vår mening denne ukas «nyhet» om at Innovasjon Norge fortsatt skal bestå av regionale lokalstyrer, noe Erna Solbergs egen Sundvollen erklæring og politikerne både i Fremskrittspartiet og Høyre med brask og bram hevdet sto for fall da de inntok regjeringskontorene for to år siden.

Kanskje er spørsmålet vi må tørre å stille, selv om både toppleder, logo og fargene er fornyet om næringsminister Monica Mæland egentlig har fått til noen reell  innovasjon i måten Innovasjon Norge operer på?

Vi i 3in/Innomag stiller spørsmålet og gir våre lesere muligheten til å svare. Hva mener du?

Truls Berg
Ansvarlig redaktør 3in/Innomag

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...