Årets julebudskap fra en sosial entreprenør: Det største spørsmålet handler om hvordan vi kan bli større mennesker. Om hvordan vi kan unngå å krympe.

Det er trist og skummelt å se hvor lett mennesker krymper. De velger livsvei, kjæreste eller yrke som gjør dem mindre, og de blir ikke den de kunne ha blitt. Derfor: Bli større! Velg det som utfordrer og gir vanskeligheter! Alltid! I valget mellom lette og vanskelige løsninger, må jeg velge de vanskeligste. Alltid! Derfor havner jeg andre steder enn der jeg trodde jeg skulle ende opp. Alt blir større. Jeg blir større.
I det øyeblikket livet blir mindre, lukker en seg, og man ser ikke verden som den er. Verden er stor. Og kompleks. Skal man åpne seg for det, må man velge det som krever noe. Da blir livet rikere.

Forfatter Tomas Espedal snakker om noe som berører det grunnleggende i å være menneske. Om hvordan vi kan vokse.

Det farlige ukjente
Trodde du virkelig at det ville bli enkelt? Sosiale entreprenører er dansere som danser med det ukjente. Som kobler sosial rettferdighet med business. De har forlatt trygghetssonen med et liv i fast jobb og trygge rammer. De flytter for å følge sin drøm. Det er en pris de betaler for å utvikle innovasjoner som ikke finnes. Det er en selvvalgt øvelse, å ligge i forkant av utviklingen i å forandre et samfunn til noe som er bedre. Rollen har valgt deg på samme måte som en kunstner som er nødt til å følge sine indre bilder og må føde de i både smerte og glede. Ingen dans på roser når bankkontoen støver og verden rundt deg ikke forstår din visjon, da er det lett å bli skjelven. Ikke bry deg om hva andre måtte mene om deg,. Bry deg om hva ditt fremtidige selv vil tenke om deg. Det du fornemmer du kan bli når du følger drømmen din. At ingen viser deg veien betyr at du er veien. Da skal du huske at det er slike som deg som setter spor i verden. Folk som tråkker opp nye stier, er tvunget til å gå utenfor komfortsonen sin.  Alle store fotspor i verden er satt av mennesker som er annerledes og utenfor boksen. Mennesker som forlater det trygge liv med faste jobber og kjente rammer for å utforske seg selv og verden. Det er prisen du betaler.
Men du fornemmer at utenfor det forutsigbare formatet og den lille boblen finnes eventyret om deg selv.

Verden trenger deg akkurat nå
Sosiale entreprenører er endringsagenter i verden i dag. Selv om du synes det kan være vanskelig å være annerledes. Du ser deg rundt og det er få hybrider rundt deg. Som deler din mission og ditt engasjement. Som synes du er litt rar og brysom i din kreativitet og med ditt lidenskapelige engasjement. Vit at ute i verden er du en del av et mye større fellesskap. Ditt hjemland er planeten. Og husk: Vi ble skapt for disse tider. I en tidssone som tyter ut med negative budskap i alle kanaler om en verden i kaos, der krig, nød, sult, klimakrise, kvinneundertrykking (der det feminine alltid står under det maskuline) og fattigdom, går hånd i hånd med grådighet og kjempestore egoer ( ofte menn ) som tror de eier verden og kan gjøre hva de vil.

Lukk øynene for alt det som er negativt. Ikke fordi du fornekter det, for du søker sannhet og rettferdighet i det du gjør. Og din samvittighet tvinger deg til å gjøre noe. Du må operere på en annen frekvens enn det negative. Gjør mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg. Det betyr at du drives av å ville gjøre godt, at du tror på menneskenes gode hjerter. Noe annet er utenkelig.

Stol på deg selv
Hvis jeg kunne gi deg bare ett råd, ville det være fordi jeg er blitt klok av skade, “Stol på deg selv.” Slutt å lete utenfor deg selv på svarene. Slutt å høre på andre som vil fortelle deg hvordan du skal leve livet. Å stole på seg selv bør være den mest naturlige tingen å gjøre, men det er det ikke. Vår verden er strukturert på en slik måte, at alt forteller oss: “Uansett hva du gjør, ikke stol på deg selv.”

I mitt arbeid med fattigdom og entreprenørskap blant kvinner og unge jenter på landsbygda i Uganda, har det vært utallige råd som er gitt meg på veien. Selv om de er velmenende, vet ingen noensinne hva som er best for meg. Det er det bare jeg som vet. 

Jeg tror det er helt avgjørende å kunne stole på seg selv og sine instinkter. Hvis vi virkelig stoler på oss selv, vil vi ikke gi vår makt til noen andre og mye lettere skille sannhet fra løgn. Å stole på deg selv aktiverer en indre energisk bryter som setter deg i førersetet, og tillater deg å være bevisst skaper av ditt liv.

Jeg har brukt mye av livet mitt til å lete etter svar utenfor meg selv. Resultatet har blitt mange dårlige beslutninger, økonomiske tap, og problemer som kunne ha vært unngått.

Ved nå å tro på meg selv og stole på meg selv, selv om jeg fortsatt gjør feil fra tid til annen, ble jeg gitt tilgang til en kropp av kunnskap som fortsetter å forandre livet mitt, og tillater meg å hjelpe andre å gjøre det samme. Det er en utrolig kraft inni deg som bare kan nås gjennom kraften av å tro på seg selv. Ditt indre veilednings system er et nettverk av fysisk, intuitiv og følelsesmessig informasjon som taler direkte til deg gjennom alle dine sanser.  Poenget er også å stole på dine feil, 
fordi du vet aldri hvor en feil kan ta deg. 
”Learning to pick yourself up after going through shit is such an important thing no one ever teaches you.”

Valget mellom frykt og kjærlighet
Når vi er redde, trekker vi oss tilbake fra livet og skrumper inn. Når vi er forelsket, åpner vi for alt som livet har å tilby, med lidenskap, spenning og aksept. Vi trenger å lære å elske oss selv først, i all vår ære og vår ufullkommenhet. Hvis vi ikke kan elske oss selv, kan vi ikke helt åpne opp for vår evne til å elske andre eller vårt potensiale til å skape. Utvikling og håp om en bedre verden hviler i fryktløshet og en åpenhjertig visjon av mennesker som omfavner livet og seg selv.

Seeds of Hope i Uganda
Det lille frøet vet at skal det vokse må det bli dekket av skitt, omslukt av mørke og må kjempe for å nå lyset.

Jeg planter frukttrær sammen med unge jenter i Girls Have A Dream School i Uganda. Trærne plantes i The Garden Of Dreams.

Et tre om gangen som jentene har ansvaret for å plante, dyrke og selge. Verden trenger trær, det er et karbonvennlig tiltak, og skaper jobber for fattige jenter som kan selge trærne på markedet etter tre år. Enkle tiltak som gjør en forskjell.

Alt er opp til deg
                                                                                             Vi vandrer gjennom livet og søker etter et høyere formål. Vi lever med de samme spørsmålene. Hvem er vi? Hvorfor er vi her? Hva er vi ment å gjøre? Lever jeg mitt beste liv? Du er her for å oppleve livet. Hva det betyr er helt opp til deg. Du er ansvarlig.

God jul.

Bitten Schei
Mother Courage

Alle kjenner ordtaket “mens gresset gror, dør kua”. Passer det på IT ved inngangen til 2016?

Det er sesong for spådommer. Media og diskusjonsfora flommer over av trender og sannsigelser for det kommende året — de fleste teknologiorienterte. Interessant, men kun unntaksvis matnyttig – et forhold vi var inne på i kommentaren Den eneste megatrenden for et års tid siden. Den gjelder fortsatt – også for 2016.

Spådommer har lett for å bli underholdning. Leses, diskuteres og legges til side, og vi fortsetter med ‘det vi skal gjøre’ – for ITs del å holde hjulene i gang. En innstilling som er i ferd med å bli mange IT-avdelingers bane. Vi treffer dem ukentlig og hører om dem enda oftere. Planlegger å oppgradere server-parken og fornye lisensene i stedet for å ta to trinn opp – fra hardwareoperatør til tjenesteforvalter. Ingen IT-avdeling må drive med hardware i 2015. Alle IT-avdelinger er tjenesteleverandører allerede. Forandringen er å slippe det ene for å bli bedre på det andre. Med på kjøpet følger en enklere hverdag, lavere kostnader, større fleksibilitet.

Forandringsvegring koster. Grovt regnet halvparten av alle IT-avdelinger og -grupper fortjener det lite flatterende tilnavnet ‘server-huggers’. Klamrer seg til fortiden, rygger inn i fremtiden og treffer veggen med et brak. Den andre halvparten ser muligheter, treffer døren til fremtiden, og blir grunnstammen i den digitale IT-funksjonen som ikke skal holde hjulene i gang, men forvalte tjenester og lede virksomheten gjennom en krevende digital transformasjon.

En darwinistisk prosess der det ikke er den sterkeste eller smarteste, men den mest tilpasningsdyktige som overlever. For tilpasningsdyktige IT-grupper har fremtiden aldri vært lysere og aldri mer krevende.

(Innlegget er hentet fra Helge Skrivervik sin blogg – myMAYDAY, der Helge Skrivervik ukentlig publiserer analyser, kommentarer og blogger om teknologi, strategi, IT og trender.).

I etterkant av Anita Krohn Traaseths blogg-utblåsing forrige lørdag der hun hevdet seg utsatt for en drittpakke fra egne ansatte har Innovasjon Norge daglig figurert i avisene, dessverre slik vi ser det av feil årsaker og langt mer tragikomisk enn både de ansatte og de mange kundene fortjener.

Det faktum at intet mindre enn 88 norske grundere signerte på et opprop som støtter fullt og helt opp om Traaseth’s frustrasjonsutbrudd mot egen organisasjon bør nok best leses som et tidlig julekort med takk for tildelte penger og håp om mer. Som statens pengebinge med 6 milliarder til årlig fordeling er det selvsagt mange som får hjelp. Vi for vår del håper det er andre kriterier som teller mer, men det er jo ingen tvil om at Anita har kommet inn med et genuint ønske å endre en virksomhet som trenger innovasjon…

I et forsøk på å løfte debatten vil vi tro at det finnes mange grundere der ute som først og fremst vil skrive under på et opprop der det nå fokuseres mindre på intern uro og mer på konkrete resultater i form av en mer profesjonell og samarbeidsorientert organisasjon.

Som vi i 3in har skrevet siden vi så dagens lys for tre år siden spiller Innovasjon Norge en sentral rolle i norsk innovasjonspolitikk og faren ved disse utspillene vi nå ser er at det tåkelegger det som burde være i fokus.

Realiteten er at Norge har tradisjonelt hatt gode kår for nyskapning og gründerskap, men en rekke internasjonale målinger peker på vi er i ferd med å skusle bort denne viktige konkurransefordelen. Det er synd, fordi i et Norge som for alvor har våknet opp etter en durabelig oljefest er vår fremtid avhengig av gode entreprenører og de ildsjelene og tidlig fase investorene som er villig til å hjelpe dem frem.

Næringsminister Monica Mæland (H) sa på onsdagens gasellekonferanse på Oslo Plaza at mange av bedriftene som skal lede vei i omstillingen av norsk økonomi ennå ikke er etablert. Hun etterlyste en kultur for gründerskap i Norge, hvor man heier på dem som vil starte bedrifter, noe 3in.no har jobbet for siden vi så dagens lys for 3 år siden.

Mæland påpekte også at Norge er avhengig av at gründere og innovatører lykkes i å skape økonomisk vekst, og hun påpekte den alvorlige reduksjonen av gründere med vekstambisjoner. I 2014 oppga bare 0,8 prosent av befolkingen at de har startet bedrift med vekstambisjoner, sa hun fra talerstolen.

En undersøkelse gjennomført av Menon for DNB i april i år , viser at hver tiende nordmann går svanger med en ambisjon om å etablere egen bedrift.
Samtidig viser tall fra Europakommisjonen at over 85 prosent av de nye jobbene opprettet de siste 10 årene er skapt av små og mellomstore bedrifter, i et Norge som for alvor opplever hangovereffektene etter en lang oljefest er dette tall norske politikere burde fokusere mer på.

Bak disse tallene finnes entreprenører med både små og store ambisjoner. Noen bygger håndverksbedrifter, mens stadig flere bygger service, – og teknologibedrifter, og alle bygger de kunnskapsbedrifter som sloss på et stadig mer globalt marked. Til sammen sørger de for Norges innovasjonskraft og bidrar til særdeles viktig verdiskaping i samfunnet.

Skal Norge lykkes i årene fremover trenger vi uten tvil flere som skaper sin egen virksomhet. For å underbygge denne utviklingen trengs et mest mulig oppegående og serviceorientert Innovasjon Norge og et marked der energiske entreprenører langt raskere kan presentere sine ideer og ekspansjonsplaner for investorer med kunnskap, kompetanse og kapital.

Vi som har svømt i dette farvannet de siste 20 årene og opplevd Innovasjon Norge på nært hold vet at Anita har rett i at det er stor strekk i laget, fra de flinke, servicevennlige som brenner for å hjelpe til de som innerst inne ikke begriper at noen er gale nok til å gå fra en trygg statlig jobb til noe så usikkert som å starte egen virksomhet. Imidlertid må vi si oss enige i at slike debatter bør tas internt, – her har Innovasjon Norges styreleder et utvilsomt poeng og med dagens unnskyldning til de ansatte ser også Anita dette.

Langt tristere er det etter vår mening denne ukas «nyhet» om at Innovasjon Norge fortsatt skal bestå av regionale lokalstyrer, noe Erna Solbergs egen Sundvollen erklæring og politikerne både i Fremskrittspartiet og Høyre med brask og bram hevdet sto for fall da de inntok regjeringskontorene for to år siden.

Kanskje er spørsmålet vi må tørre å stille, selv om både toppleder, logo og fargene er fornyet om næringsminister Monica Mæland egentlig har fått til noen reell  innovasjon i måten Innovasjon Norge operer på?

Vi i 3in/Innomag stiller spørsmålet og gir våre lesere muligheten til å svare. Hva mener du?

Truls Berg
Ansvarlig redaktør 3in/Innomag