Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Om konferanser, kulturbyer og Kreml-kupp!

Det er utenfor ring 3 det viktigste har skjedd denne uken. Både Bergen og Trondheim har vært vertskap for viktige konferanser, og Bodø har på solid vis feiret seg selv som en av Europas tre kulturhovedsteder i 2024. Inspirasjonsmessige styrkedemonstrasjoner alle tre. Samtidig har Google stukket spaden i jorden i Skien, kineserne svinger inn i Dragens år og USA-journalisten Tucker Carlson har stukket nesa inn i Kreml.

Ukas paradoks er at mens våre ledere holder fagre innlegg og sitter i konferansedebatter for å besvare spørsmålet om hvordan vi i Norge skal forberede oss på fremtiden velger nok en dyktig virksomhetsbygger å rømme landet. Når retorikken handler om at jeg er et svin, så gidder jeg ikke lenger, sier Erik Langaker til Finansavisen og peker dermed på landets kanskje største problem. Spriket mellom myndighetenes fagre ord og virkeligheten for norske virksomhetsbyggere og innovatører. Realiteten er at Erik Langaker har gjort en kjempejobb og burde vært feiret etter å ha skapt store verdier, skapt tusenvis av arbeidsplasser og bygget et titalls selskaper. I stedet har vi en regjering som synes det er “innafor” at sentrale støttespillere som SV-Bergstø og LO-Peggy mobber verdiskapere som rent faktisk bygger landet på måter som gjør at de flykter utenlands, og det samtidig som de snakker høyt om mobbing som problem på norske skoler…

Trist som faen, synes vi!

Ukas høydepunkter var Handelshøyskolens lansering mandag av årets utgave av innovasjonsindeksen og her er det tydelig at digitale plattformselskaper vinner frem. Tesla vant i år, som i fjor – og på en fin annenplass kom TISE, du kan lese mer om denne viktige kåringen her. Gledelig synes vi også det er at det sosiale bidraget vektes stadig høyere, noe Ferd’s Katinka Greve Leiner på en flott måte foredro om på lanseringen. Slett ikke tilfeldig at Ferd endte på en sterk tredjeplass i fjorårets kåring over landets 25 mest innovative virksomheter. Du kan lese mer om den kåringen her.

I Trondheim har Tekna, Sintef, Forskningsrådet og NTNU nok en gang arrangert Lerchendalskonferansen og 120 inviterte deltagere diskuterte tirsdag og onsdag hvordan forskning, næringsliv og offentlig sektor må bli bedre til å jobbe sammen for at vi skal klare å lykkes med grønn omstilling og ny vekst. En rekke dyktige foredragsholdere øste av sin kunnskap. Konferansen ble avsluttet med et herlig innlegg fra en av Norges desidert beste talere, Henrik Syse med tittelen; Hvordan tar vi vare på grunnmuren i den kunstige intelligensens tidsalder? Du kan få med deg hele foredraget her.

I Bergen gikk Vestlandskonferansen av stabelen i en fullsatt Grieghall. Der handlet det om nye tanker, nye løsninger og ny teknologi. Sparebanken Vest har her sammen med gode lokale krefter skapt en flott møteplass for næringsliv, politikk, akademia og 5000 engasjerte vestlendinger. Målet var å komme opp med konkrete forslag for å skape nye arbeidsplasser, ny velferd og en bedre fremtid. i følge Jan Erik Kjerpeseth, Sparebanken Vest‘s dyktige og innovative konsernsjef ønsket de å feire rebellene blant oss, de som BÅDE gjør opprør mot urett, OG tar ansvar for å finne bedre løsninger. BRA synes vi!

Temaet som gikk igjen begge steder var AI og det hersket stor enighet om at våre jobber ikke vil overtas av AI roboter, men av smarte medarbeidere som har lært seg å benytte AI verktøy smart. Sjakkgeniet Garry Kasparov sa det godt allerede i 1998:

A good human plus a machine is the best combination!

I Skien annonserte Google denne uken at de vil bygge et datasenter som på sikt vil benytte over 5% av Norges totale energibehov. Mange er i harnisk, men dette er jo et positivt bidrag til det grønne skiftet, og vi kan vel ikke nekte utenlandske selskaper fra å velge norsk grønn strøm?

Også denne uken går det opp og ned i aksjemarkedet, verdier skapes og forsvinner i voldsom fart. Mens Snap aksjen denne uken sank med over 30 % steg Disney aksjen med nesten 10 % etter at mastodonten kunngjorde et samarbeid med Fortnite-produsenten Epic Games. De to skal ikke bare samarbeide om nye spill, Disney investerer også 1,5 milliarder dollar i Epic.

Trenden er klar, underholdningsgigantene kjøper opp spillprodusentene. det handler til syvende og sist om å eie større deler av vår tid.

Ukas snakkis er for mange den tidligere Fox-journalisten Tucker Carlson som denne uken har vært i Moskva og intervjuet Russlands president Vladimir Putin. Intervjuet ble sendt ved midnatt i natt, og finnes i sin helhet kun på X og på hans egen betalte nettside. Et skudd for baugen for alle store aviser og et eksempel på at mediabransjen fortsatt transformeres. Mange mener mye om dette intervjuet som gir Putin god anledning til å legge frem sine tanker, men vi synes intervjuet er verdt å se, – og det viser en russisk leder som åpenbart ønsker å påvirke vesten. Vi ser at Tucker av mange mobbes for intervjuet, men vi opplever hans spørsmål som gode og siden vi heier på dialog fremfor krig er vi glade for initiativet Tucker her har tatt. Du kan forøvrig se hele intervjuet her.

Vi er likevel usikre på om vi skal ta Putin helt alvorlig når han sier at han spurte Bill Clinton om Russland kunne bli med i NATO.

I USA‘s underholdningshovedstad Las Vegas går amerikanerens største sportsevent, Super Bowl av stabelen på søndag og med superpopulære Taylor Swift som forelsket fan er alt duket for et show uten like. For mange er det kampen mellom de to antatt beste amerikanske fotball lagene som er det viktigste, mens andre er mest opptatt av pauseunderholdningen og atter andre virker å være mest opptatt av reklamespottene. La oss likevel minnes innslaget for nøyaktig 30 år siden som er kåret til tidenes beste reklamesnutt. Du kan se det her, og vit at styret i Apple nektet Steve Jobs å vise innslaget, Steve gorde det likevel og resten er som det sies historie.

Uansett, Super Bowl engasjerer de fleste. Du har kanskje hørt om han som ringte inn til lokalradioen og fortalte at en venn av ham hadde klart å skaffe en billett:

Visstnok en flott plass som kostet over 75.000, – inkludert åpen bar. Problemet var bare at Super Bowl dessverre skulle arrangeres samme dag som bryllupet hans, noe han ikke visste da han kjøpte billettene. Så nå leter han etter noen som kan overta hans plass.

så la vennen til at møteplassen er Pauluskirken, North Avenue 1300 og navnet er Debra. Debra er visstnok både søt, blid og en god kokk…

Ukens innovasjonsblomster går til Erik Langaker og arrangørene av Lerchendals-konferansen og Vestlandskonferansen, samt våre venner i Bodø. Vi håper de også raust deler blomstene med de flotte talerne som gjennom sine innlegg deler med alle oss andre og bidrar til å flytte oss alle fremover.

Happy Friday – og riktig god helg!

 

Noen inntrykk fra Lerchendalkonferansen 2024

Nok en gang gikk Tekna, Sintef, Forskningsrådet og NTNU sammen om å arrangere Lerchendalskonferansen og 120 inviterte deltagere diskuterte tirsdag og onsdag hvordan forskning, næringsliv og offentlig sektor må bli bedre til å jobbe sammen for at vi skal klare å lykkes med grønn omstilling og ny vekst.

En rekke dyktige foredragsholdere øste av sin kunnskap. Konferansen ble avsluttet med et herlig innlegg fra en av Norges desidert beste talere, Henrik Syse med tittelen; Hvordan tar vi vare på grunnmuren i den kunstige intelligensens tidsalder?

Arrangørene pekte på at i  en tid preget av komplekse utfordringer, står Norge overfor en rekke problemstillinger som krever vår oppmerksomhet og handling.

Kompetansemangel og realfagskrise er utfordringer som skaper hinder på veien mot det grønne skiftet, digitalisering, datasikkerhet og omsorg for våre eldre.

Vi har en produktivitetsutfordring og med det behov for mer effektive industriprosesser, vi må jobbe smartere, blant annet med med kunstig intelligens, med cybersecurity, med industri 4.0.

Blant de 120 deltagerne var det i år ingen ministre, men mange viktige aktører innen politikk, næringsliv, offentlig sektor, forskning og utdanning og de fleste var enige om behovet for økt samarbeid på tvers av sektorer trengs for å finne gode løsninger på fremtidens utfordringer. Det hersket stor enighet om at også politikerne må på banen og det var derfor inspirerende å få med seg innlegget til statsekretær Tomas Norvoll i det nye digitaliserings- og Forvaltningsdepartementet som var både frisk og kompetent i sitt innlegg.

Andre talere som imponerte oss var Cecilie Hellestveit som snakket om det nye verdensbildet, Birger Vikøren fra Norges Handelshøyskole som tok for seg det økonomiske bakteppet og Remi Eriksen, sjefen i DNV som var svært tydelig på at kunstig intelligens er en del av svaret for oss som nasjon.

På konferansen hadde de også tid til gode dialoger rundt bordene og den første såkalte Lerchendalsamtalen handlet om trusselbildet nå og hva kan vi forvente i fremtiden? Hvordan kan vi forberede oss på nye og ukjente trusler og hvilken rolle spiller samarbeid mellom private og offentlige aktører for å forbedre motstandskraften?

En annen som imponerte oss var Nina Schanke Funnemark, Skattedirektør,en som også var svært tydelig på at AI som verktøy allerede var på full fart inn i Skatteetaten. Her hersket det liten tvil om at kunstig intelligens hjelper Skatteetaten med å løse sitt samfunnsoppdrag på nye innovative måter.

Blant deltagerne som i stor grad kom fra forsknings-og utdanningssektoren var det enighet om at vi må omfavne ny teknologi, finne smarte løsninger og utnytte potensialet innen kunstig intelligens og robotikk. I tillegg må vi ivareta og foredle våre naturressurser bedre og øke verdiskapingen.

Dag 2 av konferansen handlet om hvordan utnytte mulighetene ny teknologi gir oss til ikke bare å effektivisere prosesser men også skalere, innovere, utvikle nye produkter og tjenester og til og med skape nye, grønne industrieventyr og arbeidsplasser.

Karl-Petter Thorwaldsson, Senior Advisor, SSAB AB og tidligere industriminister i Sverige imponerte oss med å vise rommet hvordan den store svenske stålprodusenten SSAB AB gjør råvaren stål grønnere.

Deretter ga Magnus Skinlo Thomassen, Chief Product Officer i Hystar AS en førsteklasses innføring i hvordan dette spennende selskapet tenker skalering av grønn hydrogenproduksjon – og hvordan hele verdikjeden må inkluderes.

Neste mann på scenen, Bjørn Arve Ofstad, Konsernsjef i NG Group som vi kjenner bedre som Norsk Gjenvinning ga oss deretter det som for mange ble et høydepunkt en innsikt i NG Group’s snart 100-årige reise mot en sirkulær fremtid. Sammen med verdensledende legemiddelselskaper, har selskapet utviklet banebrytende teknologi for industriell resirkulering av medisinsk avfall, med en fabrikk i Danmark.

Deretter var det fokus på nanoteknologi og hvordan dette området vil kunne revolusjonere bekjempelse av kreft. Yrr Asbjørg Mørch, CTO og Co-founder i NaDeNo Nanoscience AS ga oss i salen bakoversveis med et innlegg som gjorde at vi i salen fikk lyst til å investere.

Så var det Camilla Stoltenberg sin tur, ikke lenger som leder av Folkehelseinstiututtet, men nå som konsernsjef i Norce Norwegian Research Centre og Camilla pekte på betydningen av god forskning som fundament for livskraftig innovasjon og hun stilte også spørsmålet om vi investerer nok i ny teknologi for å klare utfordringene vi nå står ovenfor.

Konferansens siste del handlet om kompetanse og behovet for høyt utdannede folk. Det hersket rørende enighet om at vi trenger flere som ønsker å studere teknologi og realfag,  flere studieplasser og økt kompetanse hos dagens ansatte dersom vi skal lykkes fremover.
Både Christoffer Hernæs, Chief Digital Officer i Skanska og Anne-Sofie Risåsen fra Cognizant pekte på behovet for å forstå kunstig intelligens som en ny og sentral kraft for økt produktivitet.

Avslutningen med Henrik Syse er allerede nevnt, og her det bare en ting å si; Ingen er bedre på å minne oss på behovet for å forankre alt vi gjør i en etisk og verdimessig grunnmur. Alt i alt en flott konferanse som hadde fortjent flere ministre i rommet.

 

Sosiale innovasjoner gir uttelling!

Mandag 5. februar presenterte NHH Norsk innovasjonsindeks 2023. Utstrakt brukt av nye forretningsmodeller, tilgang på kundedata og AI kjennetegner flere av vinnerne, sier NHH-professor Tor W. Andreassen som står bak indeksen.

For ledere som er opptatt av innovasjon, er det viktig å anerkjenne at mens digitale og kommersielle innovasjoner ofte er de mest synlige, spiller sosiale innovasjoner en kritisk rolle i å bygge en bærekraftig og ansvarlig merkevare, sier Tor W. Andreassen, NHH-professor og leder av Norsk innovasjonsindeks. Hyggelig nok er indeksen som er utviklet ved NHH i ferd med selv å bli en internasjonal innovasjonssuksess.  Indeksen så dagens lys i 2016 og er nå tatt i bruk i snart 10 land, og flere land i Asia viser interesse.

Indeksen har tre komponenter: Kommersiell innovasjonsindeks (KII) , Sosial innovasjonsindeks (SII )og Digital innovasjonsindeks (DII).

Han mener at balansen mellom de tre innovasjonstypene som indeksene måler, er nøkkelen til langsiktig suksess og konkurranseevne. Flere av årets vinnere mestrer nettopp dette, påpeker han.

– De har utstrakt bruk av nye forretningsmodeller, stor tilgang på kundedata og AI i ryggmargen. Flere av dem opererer innen sirkulærøkonomi og delingsøkonomi – og har klart å nå unge målgrupper, som ofte er vanskelige å nå.

Norsk innovasjonsindeks ble presentert på NHHs campus i Oslo og blant talerne som holdt gode innlegg var:

  • Administrerende direktør Bjørn Kjærand Haugland i Skift – Næringslivets klimaledere
  • Direktør Katinka Greve Leiner i Ferd Sosiale Entreprenører
  • Aksel Mjøs, førsteamanuensis og leder av Institutt for finans, NHH
  • Leder Harald Krogh i Bekk Management Consulting

De 10 beste virksomhetene basert på Sosial innovasjonsindeks er:

1. Tise.com 77,5
2. Tesla 66,6
3. Stormberg 60,4
4. IKEA 59,3
5. Hyre 57,8
6. Finn.no 57,7
7. Tibber 57,3
8. Bilia (Volvo, BMW, Toyota og Lexus) 55,3
9. Nordic Choice 55,3
10. Oda 54,9

1 av 4 uten bærekraftige løsninger!

RE:Asker jakter sirkulære vekstselskaper

– Vi liker å tro vi er fremst i skoen når det gjelder bærekraft her i Norge, men undersøkelsene viser det motsatte. Vi henger etter andre land vi liker å sammenligne oss med, sier administrerende direktør i Azets Norge, Runar Leite, som denne uken offentliggjør en spørreundersøkelse de har utført blant 520 norske bedrifter.

Mens 36 prosent av bedriftene har implementert grunnleggende initiativer som resirkulering, viser det seg at hele 26 prosent ikke følger noen tiltak for bærekraft, noe som er 9 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i Danmark, Finland, Irland, Sverige og Storbritannia.

De minste ligger spesielt bakpå, der 43 prosent ikke gjør noen form for bærekraftsarbeid, og kun 30 prosent kildesorterer avfallet sitt.

Til sammenligning er større bedrifter med høyere omsetning mer aktive i sitt bærekraftsarbeid. Mellomstore og store bedrifter er mer tilbøyelige til å følge enkle bærekraftstiltak, og de største bedriftene leder an med 46 prosent som implementerer grunnleggende initiativer.

– Resultatene fra undersøkelsen viser at vi ikke på langt nær er der vi vil vi skal være, og kanskje ikke der vi trodde vi var heller. Det er fortsatt et stort behov for fokus på bærekraft i norske bedrifter, sier Leite.

Funnene i undersøkelsen viser et økende, men noe sporadisk engasjement for bærekraft blant norske bedrifter, der større bedrifter tar en ledende rolle. Dette er nok også fordi større bedrifter i Norge er omfattet av åpenhetsloven, og derfor blir nødt til å presentere eget klimaregnskap. Mange velger å presentere et klimaregnskap også selv om de ikke må, for å styrke egen merkevare.

– Vi ser ikke bort ifra at lovverket på dette området blir strengere i fremtiden, så vi anbefaler å komme i gang med klimaregnskap så raskt som mulig, avslutter Azets Norge sjefen.

Om stormer, storby-trubadurer og stive smil!

Caption: Lillebjørn Nilsen,Optimus, Jürgen Klopp Source: (Foto: www.lillebjorn.no, Truls Berg, Fars News Agency / CC BY (https://creativecommons.org/licenses/by/4.0))

Stormen Ingunn blåser friskt over store deler av Norge denne uken, men det blåser tross alt i retning vår – og for alle som stresser minner vi om at akkurat i år så byr måneden vi akkurat beveget oss inn i på en ekstra dag – hele 24 helt gratis ekstra timer som kan brukes til akkurat det du vil…

Visesangeren Lillebjørn Nilsen gikk denne uken ut av tiden, 74 år gammel, men flere av hans sanger vil nok leve lenge i landets mange visebøker. I går fikk vi vite at hans bisettelse raust nok vil finne sted i Oslo Rådhus, en fin gjest fra den nye byregjeringen til en trubadur som aldri la skjul på at han var en bygutt og Oslo fan. Oslo rådhus spiller for øvrig Nilsens klassiker «God natt Oslo» hver kveld frem til bisettelsen for å hedre trubaduren. Mange tror han også komponerte “Barn av regnbuen”, men selv om den sangen faktisk klatret helt til topps på VG listen i 11 uker i 1973 er dette en sang skrevet og komponert av den amerikanske låtskriveren og fredsaktivisten Pete Seeger helt tilbake i 1967. Du kan høre originalen her. Selv vil vi aldri glemme Oslo’s store markering av tragedien på Utøya i 2011 året etter da over 40 000 mennesker framførte sangen sammen med Lillebjørn NilsenYoungstorget. En av våre Lillebjørn favoritter skrevet og fremført av ham selv var sangen “Se alltid lyst på livet” med de herlige verselinjene;

Se alltid lyst på livet sa mor og far til meg
Tro alltid at det beste bare hender deg
Og barnetro er viktig så jeg gjetter kryssord
Med kulepenn og er alltid optimist
Og med hue under armen og armen i bind vender jeg livet det annet kinn
Og legger tippelappen inn hver onsdag

..og det var en sang han både skrev selv og fremførte med stort smil mang en gang.

En annen stor norsk artist som heldigvis fortsatt er blant oss, er Åge Aleksandersen og hans band Sambandet. Denne uken kom nyheten om at de har solgt ut Lerkendal intet mindre enn to ganger. Anledningen er 75 åringens avskjedskonsert. Konserten skal ikke foregå før 4. september 2025, men det tok likevel ikke mer enn 4 minutter å selge alle billettene. Vi gratulerer, ikke dårlig å selge ut Lerkendal to ganger så raskt og som ‘n Åge sier det;

“På tide det blir skikkelig spell på Rosenborgs hjemmebane :-)”

Det er slett ikke bare trøndere som kan kunsten å feste i dagevis. I Kina forbereder de seg nå til det nye året som i år faller på lørdag 10. februar, og feiringen avsluttes ikke før lanternefestivalen 16 dager senere. Dog skal det bemerkes at kun den første uken er offisielle helligdager. I år er det som vi nevnte forrige uke dragens år som overtar etter kaninens år, – og fyrverkeriet har som sin viktigste oppgave å skremme bort både monstre og uflaks. For det kinesiske selskapet Everglade kommer dessverre feiringen litt vel sent, denne uken gikk selskapet konkurs og med 3000 milliarder norske kroner i gjeld gjør slikt vondt for mange, lenge!

I England kom denne uken nyheten om at Liverpools populære trener, tyske Jürgen Klopp gir seg når denne sesongen er ved veis ende. Intervjuet hvor han begrunner at tiden er inne for å gi vervet til nye koster er verdt å få med seg, enten man er ihuga YNWA fan eller ei.  Du finner intervjuet her.

Ikke alle har fått med seg at bak Liverpool står den amerikanske milliardæren John Henry. Vi tipper at hans smil stivnet en smule da nyheten om Klopp‘s oppsigelse nådde ham. Likevel, Henry er ikke den som preges av handlingslammelse. Denne uken kunne han annonsere at hans Fenway Sports Group som også eier Boston Red Sox og Pittsburgh Penguins inngår et strategisk partnerskap på utrolige 3 milliarder dollar med golfsportens berømte PGA Tour.

Det er åpenbart penger i sport, og John Henry er like åpenbart glad i å diversifisere både sportsinteressen og investeringsporteføljen sin.

Penger og innovasjonskraft finnes det også i underholdningsbransjen. Denne uken avslørte Universal Orlando Resort detaljer om den nye Universal Epic Universe-parken som vil inkludere hele fem nye “verdener”, tre hoteller og restauranter og hele 50 nye attraksjoner. Ingen tvil om at de tror på trenden som vi nå ser hvor stadig flere innfører firedagers uker. De nye attraksjonene inkluderer Celestial Park, et naturbasert område med hager, vannveier og en stjernebildeinspirert berg-og-dal-bane, samt Harry Potter relaterte påfunn og tro det eller ei, en vaskeekte vikinglandsby inspirert av deres suksess med filmserien How To Train Your Dragon.

Verdens rikeste mann, Elon Musk har også denne uken vært på ferde. Denne gang handler det både om hans relativt friske lønnskrav og delvis om Neurolink. Som kjent er Tesla-kursen mer enn tidoblet og selskapet er fortsatt like mye verdt som de ni største konkurrentene til sammen!

Da Elon takket ja til å jobbe gratis ba han til gjengjeld om en frisk opsjonsavtale, og vi tviler ikke på at styret har noe stive smil når de innså hvor gunstig den har vist seg å bli for Elon.

Tross alt er 580 milliarder dollar kanskje litt vel drøyt, selv for Tesla?

Dommer Kathaleen McCormick i Delaware Court of Chance erklærte denne uken  avtalen Musk inngikk med styret som ugyldig. Samtidig annonserte Elon at hans Neuralink har oppnådd en banebrytende medisinsk bragd ved å implantere en trådløs brikke i en menneskelig hjerne for første gang. Neuralinks ambisiøse langsiktige mål er å koble menneskelige hjerner direkte til datamaskiner og vil kunne revolusjonere kommunikasjonen for mennesker med alvorlige fysiske begrensninger.

Tankestyrte maskiner åpner unektelig for nye innovasjoner…

Ukens innovasjonsblomst går til professor Tor W. Andreassen som denne uken lanserer ideen om at norske virksomheter bør ansette en Chief AI Officer (CAIO) som en del av toppledelsen. Forslaget kommer fordi han mener kunstig intelligens (AI) og generativ AI (GenAI) representerer en vaskeekte revolusjon som vil være katalysatorer for omfattende forretningsendringer. Du kan lese hans innlegg her.

Happy Friday og riktig god helg!

 

NAV på ville veier?

IT-prosjektet som skulle automatisere saksbehandlingen for flere NAV-tjenester, blant annet sykepengeordningen skulle vært ferdigstilt i 2020, men nå kommer nyheten om at systemet tidligst kan tas i bruk i 2027.

Det nærmer seg økonomisk krise i NAV. Hvis ikke etaten får flere ansatte og mer penger, vil det ramme brukerne, advarer leder i Parat NAV, Agathe Osland Hellesen i en pressemelding denne uken. Budsjettsprekken er på over en milliard kroner. Utviklingskostnadene har siden 2020 blitt dekket av driftsbudsjettet til NAV, noe som rammer de andre tjenestene i etaten.

Osland Hellesen sier Parat NAV ved flere statsbudsjetthøringer har vært tydelig på at NAV ikke har midler nok til å drive frem IT-utviklingen og mener NAV trenger friske midler.

– De helt nødvendige IT-oppgraderingene kan ikke ta midler fra andre områder som allerede sliter økonomisk. Vi trenger nye, friske midler – vi trenger større bevilgninger, sier Osland Hellesen.

Hun mener taperne på grunn av stramme budsjetter uansett vil bli brukerne av NAV.

Parat NAV organiserer mange NAV-ansatte og er en viktig stemme for dem. Nå roper Parat NAV-lederen høyt varsku om for få ansatte og for knappe budsjetter. Hun viser til flere arbeidsoppgaver, store og nødvendige IT-satsinger og innføring av stadig flere garantier for brukerne uten at det følger med øremerkede penger.

Osland Hellesen mener regnestykket ikke går opp og frykter for både de ansattes arbeidssituasjon og NAV-brukernes tilbud.

For få ansatte til å oppfylle samfunnsoppdraget

– NAV får stadig flere brukere, samfunnsoppdraget øker og køene vokser. De ansatte får større porteføljer og mindre tid til følge opp hver enkelt som har behov for NAVs tjenester. Flere og flere trenger hjelp, men vi klarer ikke å følge dem opp når vi ikke har nok ansatte, sier Osland Hellesen.

Hun peker på at grunnbemanningen i NAV er for lav og mener blant annet overtidsbruken i etaten de siste ti årene underbygger dette.

Også NAV-direktør Hans Christian Holte er enig i at den økonomiske situasjonen blir vanskelig i 2024, ifølge avisa Klassekampen.

– Det blir et krevende år, blant annet på grunn av et stort antall ukrainske flyktninger. Min vurdering er at økte forventninger til hva NAV skal håndtere, sammen med budsjett som ikke har blitt vesentlig større, gjør at vi er i en tøff økonomisk situasjon, sier han til Klassekampen.

Garantier uten øremerkede midler

Også den nye ungdomsgarantien skaper utfordringer for NAV. Garantien ble innført 1. juli i fjor og skal sikre at unge mellom 16 og 30 år som faller utenfor arbeidslivet, får tidlig og tett hjelp fra NAV.

– Politikerne skaper enorme forventninger ved å innføre garantier. Ungdomsgarantien vil være krevende å forvalte, og det følger ikke tilstrekkelige ressurser med. Vi ser heller ingen insentiver for arbeidsgiverne i denne ordningen. Skal vi lykkes med dette, er vi helt avhengig av å ha arbeidsgiverne med på laget, påpeker Parat NAV-lederen.

– Totalsituasjonen svært utfordrende

Det har vært flere år med budsjettkutt for NAV. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen), ofte omtalt som ostehøvelkuttene, ble innført av Solberg-regjeringen i 2015. Siden den gang har budsjettet til NAV blitt redusert med rundt 500 millioner kroner – penger som ikke kommer tilbake selv om reformen er opphevet.

Osland Hellesen sier at Parat NAV skal følge opp den kritiske situasjonen, men spørsmålet vi stiller oss er i hvilken grad NAV som allerede forvalter en tredjedel av statsbudsjettet evner å innovere for å jobber smartere.

 

Svenskene lykkes i Norge!

Bruken av Klarnas alt-i-ett shoppingapp har økt med hele 22 prosent i løpet av det siste året. Når bruker mer enn 1,2 millioner nordmenn appen jevnlig hver måned.

– Det er helt åpenbart at høyrentemiljøet vi befinner oss i nå, har gjort at nordmenn i økende grad benytter seg av både våre løsninger for å holde oversikt over sin pengebruk, og sammenligner priser i appen vår. Stadig flere butikker ønsker også å tilby Klarna til sine kunder, sier Norgessjef for Klarna, Geir Østby i en kommentar.

Mens det i desember i 2022 var 980 000 nordmenn som brukte Klarnas app jevnlig gjennom måneden, var det tilsvarende tallet for samme måned i 2023 hele 1,2 millioner. Samtidig har også antall butikker som tilbyr Klarnas AI-drevne shopping- og betalingsløsninger i Norge økt med nesten 18 prosent det siste året – fra 13 250 ved utgangen av 2022 til 15 600 ved utgangen av fjoråret.

98 prosent av alle Klarna-kjøp i Norge i 2023 var enten direktebetaling (fra kort) eller 30-dagers rentefri faktura, opplyser de denne uken i en melding.

– Klarnas 30-dagers rentefrie fakturaløsning er et bedre alternativ enn rentebærende kredittkort. Det er finansiert av butikkene som betaler for å bruke våre løsninger – ikke forbrukeren. Spesielt når rentene er høye ser vi i flere markeder, inklusive Norge, at flere etterspør denne type rentefrie kreditter – både blant butikker og forbrukere, sier Østby.

Doblet bruk av prissammenligninger på et halvt år

Med oppkjøpet av den norske Prisguiden, flyttet også hele denne prissammenlignings-tjenesten inn i Klarnas app og på deres nettsider i mai i 2023. Her kan nordmenn søke og finne lavest pris, tilgjengelighet, leveringstider – og sammenligne over 3,9 millioner produkter fra et stort antall nettbutikker.

Mer enn dobbelt så mange nordmenn benyttet seg av denne i Klarnas app i julehandelen – sammenlignet med når den ble lansert.

– Det er også svært gledelig å se at denne type tjenester i økende grad blir brukt til å søke opp et bredt spekter av produkter – ikke bare elektronikk og data – som var overrepresentert før, sier Østby.

Flere betalingspåminnelser gjør at langt flere betaler fakturaen i tide

Han tror også den økte bruken av alt-i-ett-appen også henger sammen med at appen både gir en god oversikt over fakturaene dine, og at den minner deg på å betale når forfall nærmer seg.

– Undersøkelser vi har gjennomført viser at den vanligste grunnen til at en faktura ikke blir betalt rett og slett er at den blir glemt. Med appen installert får du enda hyppigere påminnelser om å betale. Det har bidratt til at andelen som betaler sin faktura for sent har gått kraftig ned, med rundt 50 prosent, siden vi startet med flere betalingspåminnelser høsten 2021. Dette er en trend som fortsatt har vært tydelig i 2023.

Mer enn 99 av 100 nordmenn betalte i fjor sitt fakturakjøp før det gikk til inkasso.

Rentefri faktura – butikkfinansiert kreditt

Den kortsiktige rentefrie kreditten Klarna gir sine norske kunder når de handler på faktura, er primært finansiert av butikkene. Det er disse som betaler for å kunne tilby Klarna – nettopp fordi mange norske kunder setter pris på å få et produkt hjem – og se og prøve det – før de bestemmer seg for om de vil beholde det.

– Mens et kredittkortselskap lever av at du ikke gjør opp for deg, og betaler renter, lever Klarna av inntekter fra butikkene – og at de får fornøyde kunder. Renter og inkasso er generelt sett ikke noe som skaper fornøyde kunder. Dette er inntekter vi ikke vil ha, avslutter Klarnas Norgessjef, Geir Østby.

Al inn i toppledelsen!

En kronikk av Tor W Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.


Norge har en AI-minister. Da bør virksomhetene ansette en Chief AI Officer (CAIO) som en del av toppledelsen.

Kunstig intelligens (AI) og generativ AI (GenAI) representerer en revolusjon for alle typer virksomheter i privat og offentlig sektor. Dette understreker behovet for en egen Chief Artificial Intelligence Officer (CAIO) stilling i toppledelsen. Disse teknologiene er ikke bare innovative verktøy, men katalysatorer for omfattende forretningsendringer.

AI og GenAI har vist seg å være viktige for å drive innovasjon. De gir muligheter for å utvikle nye produkter og tjenester, og åpner for kreative løsninger på komplekse utfordringer. For eksempel har AI drevet fremgang innen helsevesenet gjennom utvikling av presisjonsmedisin, og i finanssektoren gjennom forbedret risikoanalyse og kundetjeneste.

Når det gjelder produktivitet, automatiserer AI og GenAI rutineoppgaver, frigjør arbeidskraft for mer strategiske initiativer, og forbedrer beslutningstaking gjennom avansert dataanalyse. Dette kan føre til betydelig kostnadsbesparelse og effektivisering av operasjoner. Ifølge en MIT-studie kan Gen AI forbedre en høyt kvalifisert arbeiders ytelse med så mye som 40% sammenlignet med arbeidere som ikke bruker det.

Interessant nok så forskerne en større økning i prestasjonspoengene for deltakerne i den nedre halvdelen av de med kort erfaring som brukte GPT-4 sammenlignet med de med lengst erfaring – henholdsvis 43% og 17% – når de ble sammenlignet med deres grunnlinjescore (det vil si, ingen bruk av AI).

På aksjemarkedet og i forhold til firmaverdi, kan AI og GenAI gi en betydelig konkurransefordel ved at de oppfattes som mer innovative og dermed fremstår som mer attraktive i markedet. Bedrifter som effektivt innpasser AI i sin produksjon og administrasjon, har potensial til å tiltrekke seg investorer ved å vise til sterk innovasjonskapasitet og fremtidig vekstpotensial. Dette kan føre til økt aksjekurs og større markedsverdi.

Ifølge en nylig studie av aksjekursene for 123 selskaper på den Amerikanske børsen over fem år, viste det seg at for hver 5-punkts økning i et selskaps innovasjonsevne, slik kundene opplevd det,

tilsvarer en gjennomsnittlig økning på 2,6 % i markedsverdi. Dette tilsvarte en gjennomsnittlig økning på $1.08 milliarder i aksjonærverdi.

En CAIO spiller en nøkkelrolle i å realisere disse fordelene. Ved å innpasse AI-strategi hvor AI og GenAi er sentralt i all tenking, med bedriftens overordnede mål, kan en CAIO, sammen med CFO, sikre at teknologien blir brukt på en måte som maksimerer verdiskapingen. CAIO-en må også sikre at AI-implementeringen er etisk ansvarlig og i tråd med regulatoriske krav.

For styreledere er det essensielt å forstå verdien av en CAIO for å lede organisasjonen gjennom AI-transformasjonen hvor «AI først» er mantraet og «AI-fabrikk» er målet. En CAIO sikrer at AI og GenAI ikke bare er teknologiske tillegg, men integrerte deler av bedriftens fremtidige suksess og innovasjon. Husk: AI vil ikke erstatte virksomheter, men virksomheter som benytter AI vil erstatte de som ikke gjør det.

Om opportunister, Open AI og Oppenheimer!

Vel tilbake på norsk jord etter en flott studietur til USA med innlagte besøk på CES 2024, i Silicon Valley og San Francisco er det umulig å ikke synes synd på vår statsminister. Når sant skal sies er det like umulig å ikke se det surrealistiske i at Arbeidstilsynet denne uken får beinhard kritikk for å være preget av et arbeidsmiljø som oppfattes helseskadelig. 

Stakkars Jonas, som åpenbart har uflaks med sine utpekte ledere og deres lemfeldige omgang med etikk og mangel på moralsk bunnplanke.

Kan det være at han er omgitt av opportunister som ikke ser behovet for å følge de samme reglene som vi andre må følge?

Vår oppfatning er at når både kunnskapsministeren og helseministeren ikke engang evner å forstå at man ikke skal kopiere hovedoppgaver, har både landet og statsministeren et problem. Helseminister Ingvild Kjerkol (AP) kalte til og med påstanden om at hun jukset for absurd i beste sendetid på Dagsrevyen. Når det nå viser seg at juksingen hennes er både omfattende og systematisk forsvinner tilliten naturlig nok som dugg for vårsolen. Illustrererende nok er det gode AI baserte søkeløsninger som gjør det mulig å etterprøve innleverte oppgaver. Vi tror når sant skal sies at det er flere opportunistiske ledere som etter en periode i solen nå sitter utrygt i stolen, og håper ikke dette tas for langt. En godt formulert setning har de fleste nok lånt uten å kreditere godt nok

Det er ikke bare hovedoppgaver som nå etterprøves av nye AI løsninger, også den gamle maleren Raffaello Santi, bedre kjent som Rafael ble denne uken “avslørt”. ifølge nye AI analyser viser det seg nemlig at hans berømte maleri “Madonna della Rosa” delvis er malt av noen av hans lærlinger, dette gjelder visstnok blant annet ansiktet til Josef.

I en verden der AI ofte beskyldes for å kopiere kunst er det unektelig en smule ironisk at AI også brukes til å avsløre at selv fortidens store kunstnere benyttet seg av enkelte snarveier – kanskje vi kan konstatere at Rafael tok en tidlig Kjerkol?

Har du forresten fått med deg hva kunsttyven sa til museumsbestyrereren?

Give me all your Monet! (OK, denne burde nok vært skiltet som Pappavits)*

En leder som nok nå sitter utrygt i stolen er direktøren for Arbeidstilsynet, Trude Vollheim som denne uken får kritikk og i følge egne varslere står for en kultur preget av frykt, uro, stress og resignasjon. Du kan lese saken i Aftenposten her. Dette er altså tro det eller ei etaten som skal passe på at arbeidsmiljøet i norske virksomheter følges!

Utrolige 6 av 10 medarbeidere har sluttet i løpet av de siste tre årene, likevel finner sjefen sjøl opportunistisk nok grunn til å skrive følgende i sin egen årsrapport for 2022;

 “i fjor (viste) en medarbeiderundersøkelse gode resultater, blant annet høy grad av psykologisk trygghet og høy grad av jobbengasjement i etaten.” Hvor er selvinnsikten spør vi?

Uken var også historisk fordi Microsoft for første gang klatret til topps som verdens mest verdifulle selskap da de passerte 3 trillioner dollar i verdi. Vår analyse er at Bill Gates sine karer detroniserte Apple takket være en tydelig AI – strategi. For oss som var på CES 2024 i forrige uke, verdens største teknologimesse – var det tydelig at både Google og Apple sliter med å holde følge med parkameratene Open AI og Microsoft. Mens Open AI fremstår mer og mer som tidenes beste lansering med globalt trøkk sliter konkurrentene med å komme på banen.

Over 90% av verdens 500 største selskaper sier at de er i gang med å teste ut Chat GPT, og denne uken kom versjon 4.

Sjefen sjøl, Sam Altman sa nylig i en podcast med Bill Gates at i løpet av året vil vi også oppleve utgivelsen av GPT-5, som vil være “fullstendig multimodal med tale-, bilde-, kode- og videostøtte.” Google sin enorme stand på CES 2024 var som nevnt en gedigen skuffelse og Apple var ikke engang til stede. En Google ansatt som har jobbet i selskapet i 8 år la ut denne meldingen, og med slike meldinger fra egne ansatte er det jo ikke så mye mer å tilføre…

Det er ikke bare Microsoft – aksjen som går til himmels. Både Elon Musk’s SpaceX og Japan har sendt raketter på himmelferder denne uken og i Japan feiret de at landet som femte nasjon klarte kunsttykket å lande på månen med det ubemannede månelandings-fartøyet SLIM (Smart Lander for Investigating the Moon). Vi gratulerer Japan Aerospace Exploration Agency som i løpet av de drøye 2 timene de hadde kontakt etter landingen var mest fornøyd med at de traff kun 30 meter fra beregnet landingsplass.

Imponerende spør du oss, selv om landingsplassen nå ser ut til å ende som en permanent parkeringsplass…

La oss også nevne siden vi er innom Japan at forfatter Rie Kudan etter å ha mottatt den prestisjetunge Akutagawa-prisen for sin roman “The Tokyo Tower of Sympathy”, innrømmet at rundt 5 % av boken siterte ChatGPT-genererte setninger «ordrett».  Ironisk  nok dreier romanen seg om en futuristisk verden der AI styrer det meste.

Tirsdag denne uken ble også årets Oscar-nominasjoner offentliggjort i Hollywood, og som alltid skaper slikt både mye ståhei og endel støy. Mens Oppenheimer – filmen stakk av med hele 13 nominasjoner, ble verken Barbie’s hovedrolleinnehaver Margot Robbie eller regissør Greta Gerwig nominert. Enkelte mente det var en åpenbar forbigåelse av fjorårets mest populære film, «Barbie», mens andre kalte det sjikane. Vi så filmen på flyet hjem fra USA og lot oss sjarmere, men noen utpreget Oscar-vinner er det jo ikke så vi forstår juryen, selv om de nå kalles både kvinnehatere og det som verre er på sosiale medier.

Ukens innovasjonsblomsterbukett går til Institutt for Energiteknikk og Tarak Mehta, president i ABB Motion som står bak ukens to gladsaker. IFE har startet det viktige REESOURCE prosjektet som du kan lese mer om her, – og ABB Motion rapporten avslører at hele 78 prosent av respondentene er enige om at den sirkulære økonomien fremmer innovasjon og øker konkurranseevnen. Tarak sier i artikkelen du kan lese her blant annet at å omfavne sirkularitet er ikke bare essensielt for å beskytte miljøet vårt, men også for å sikre sunn forretningsdrift.

BRA SAGT synes vi!

Happy Friday og riktig god helg!

Ny rapport rangerer kommunene i Norge!

For andre året på rad utgir rådgivingsselskapet WSP denne uken rapporten Regionenes kamp, hvor de sammenligner alle landets kommuner og ser hvor robuste de er i møte med framtiden.

En analyse av 24 indikatorer knyttet til demografi, helse og levekår, arbeidsmarked, næringsliv, kommunedrift, klima og bærekraft ligger til grunn for rangeringene på årets robusthetsindeks, og resultatet viser store forskjeller mellom landets kommuner.

Pendlerkommunene, med Bærum kommune helt i toppen, kommer høyt opp på listen.

– Vi er i en tid hvor kommunene må håndtere kriser parallelt med drift og utvikling, og en rekke kommuner har stått i ekstreme situasjoner og gjort en formidabel innsats i året som har gått. Det er betryggende å se at vi har mange robuste kommuner som står støtt i møte med uforutsette hendelser, sier Nils Olav Berge, divisjonsleder for samfunnsutvikling i WSP Norge.

-Rapporten viser et sanntidsbilde av kommune-Norge, og tilbyr kunnskap og innsikt i kommunenes robusthet i møte med framtiden, hvor godt rigget de er for videre utvikling, men også hvor støtt de står når uforutsette hendelser inntreffer, som under ekstremværet Hans, og det massive snøfallet på Sørlandet nå på nyåret, forklarer han.

Kommunene er i rapporten inndelt i kommunegrupper basert på blant annet befolkningsstørrelse og beliggenhet. Det er derfor mulig å sammenligne kommuner innad i en kommunegruppe eller på fylkesnivå.

– Det ligger mye potensiale i samhandling i regionene, og vi håper rapporten kan bidra til nettopp dette. En kommune som scorer lavt, kan for eksempel hente erfaring fra en kommune i samme kommunegruppe med bedre score. Hva gjør andre for å lykkes, og hva kan de lære av hverandre, forklarer Berge videre.

Topp og bunn

Jo høyere score på WSPs robusthetsindeks, desto mer robust er kommunen. På topp fem i år ligger kommunene Bærum, Oslo, Nesodden, Nordre Follo og Asker. Alle sammen med unntak av Oslo er pendlerkommuner nær storby. I bunnen ligger Beiarn, Flakstad, Moskenes, Våler (Innlandet) og Balsfjord.

Det viser seg at størrelse og sentralitet gir visse fortrinn, men også flere mindre kommuner i distriktene hevder seg godt mot de større og mer sentrale kommunene. Sogndal i Vestland ligger for eksempel høyt oppe på landsoversikten, på en 13. plass, rett bak Ås i kommunegruppen mellomstor kommune uten bystatus. Bykle i Agder ligger på en god 16. plass på landsoversikten og troner på toppen i sin kommunegruppe; mindre kommune med kraftnæring.

På topp i de ulike kommunegruppene finner vi Oslo, Bærum, Tønsberg, Hole, Frogn, Flatanger, Ås, Hemsedal, Utsira og Bykle. Dette er kommuner som samlet scorer best innenfor de ulike temaene.

Fortsatt en vei å gå på bærekraft og klima

Ingen kommuner får full score på bærekraft og klima. Nissedal og Siljan scorer her best. Volda og Bykle ligger helt i topp på helse og levekår, tett opp mot full score. Det er heller ingen kommuner som har full score på demografi. Lørenskog kommune har størst netto innflytting, etterfulgt av Utsira og Nannestad. Heller ingen kommuner får full score på arbeidsmarked, men kommunene med høyest andel høyere utdanning ligger typisk sentralt på Østlandet. I den nordlige landsdelen er en rekke kommuner preget av høyt sykefravær. 15 kommuner får maksimal score på kommunedrift, alle sammen distriktskommuner. 13 får full score på næringsliv, og blant disse ser vi de største byene våre.

Vi i InnoMag gjør oppmerksom på at informasjonen delvis er fra en pressemelding fra WSP.

9 av 10 industribedrifter mangler ressurser!

En ny rapport fra ABB Motion, med tittelen “Circularity: No Time to Waste,” som kom denne uken avslører at hele 91 prosent av industrielle bedrifter globalt er påvirket av ressursmangel. To tredjedeler av disse vil øke investeringene i sirkularitet de neste tre årene.

Rapporten advarer om at ressursmangelen fører til økte kostnader, forstyrrelser i forsyningskjeder og produksjonsstans.

De fleste bedrifter støtter regler for sirkularitet og vil investere mer de neste tre årene, til tross for mangelen på en standardisert tilnærming og treg implementering av regulativer.

Kanskje ikke så rart, siden sirkularitet for de fleste er nært knyttet til energieffektivisering, i og med at energi er en stor kilde til utslipp.

Råvarer (37 prosent) anses som den knappeste ressursen, etterfulgt av energi (34 prosent), arbeidskraft (32 prosent) og elektroniske komponenter (26 prosent). Denne ressursmangelen har ført til økte kostnader for 37 prosent av bedriftene, samt forstyrrelser i forsyningskjeder for 27 prosent og produksjonsstans for 25 prosent.

Til tross for at energi blir vurdert som den nest knappeste ressursen, rapporterte 40 prosent energi som deres største kilde til utslipp. Dette understreker et presserende behov for økt energieffektivisering i industrien. Dette bekreftes av Det Internasjonale Energibyrået (IEA) som sier at energieffektivisering er en kritisk bidragsyter for å oppnå målene for utslippskutt.

Den globale undersøkelsen, utført av Sapio Research i oktober 2023, samlet svar fra 3 304 beslutningstakere innen industrien i 12 land, inkludert USA, Kina, India, Storbritannia, Sverige, Tyskland og Frankrike. Respondentene representerte ulike bransjer, som energi, metall, kjemikalier, olje og gass, maritimindustri, gruvedrift, vann og avløp.

Mens det er optimisme knyttet til investeringer i sirkularitet, identifiserte undersøkelsen også hindringer for umiddelbar fremgang. For eksempel aksepterte flertallet av respondentene ingen entydig definisjon av “sirkularitet.” Bare åtte prosent ser sirkularitet som et selskapsansvar, men denne gruppen har også det høyeste forbedringspotensialet innen viktige sirkularitetsmål, som energiforbruk, bruk av resirkulerte materialer og utslippskutt.

Undersøkelsen avslører også at mange viktige sirkulære praksiser fortsatt bare er adoptert av et mindretall av bedriftene, inkludert samarbeid med avfallshåndteringsselskaper (41 prosent), bruk av energieffektiv teknologi (37 prosent) og å benytte sirkulære prinsipper i forsyningskjeden (32 prosent). Oppmuntrende nok bruker 67 prosent til en viss grad resirkulerte materialer i produktene sine.

Investering i sirkularitet har allerede ført til målbare resultater, hvorav de mest vanlige er avfallsreduksjon (46 prosent) og forbedringer i energieffektivitet (45 prosent). Selv om noen bedrifter uttrykker bekymring for den initielle investeringen som kreves, forventer mange langsiktige forbedringer i prosesseffektivitet og kostnadskontroll.

De fleste respondentene (78 prosent) er enige om at den sirkulære økonomien fremmer innovasjon og øker konkurranseevnen. De støtter også økte reguleringer og rapporteringskrav (74 prosent) og ønsker mer støtte fra myndighetene for å innføre sirkulær forretningspraksis (77 prosent).

Tarak Mehta, president i ABB Motion kommenterer det slik:

-Behovet for overgang til en sirkulær økonomi har aldri vært tydeligere. Vår nåværende livsstil utarmer ressurser i et ikke bærekraftig tempo, og bidrar til utslipp og klimaendringer. Å omfavne sirkularitet er ikke bare essensielt for å beskytte miljøet vårt, men også for å sikre sunn forretningsdrift.

-Denne undersøkelsen understreker viktigheten av å ha en helhetlig tilnærming, ansvarlig-gjøre alle nivåer i organisasjonen og omfavne ny teknologi og samarbeid. Selv om det er utfordringer, så får bedrifter som fokuserer på sirkularitet betydelige fordeler, fra kostnadskontroll til forbedret omdømme. Vi må handle nå for å gjøre sirkularitet til normen i global industri. Det er ingen tid å miste, avslutter han.

Du kan laste ned hele rapporten her.

IFE leder an i et Europeisk mineralrevolusjonsprosjekt!

11 partnere fra 10 land deltar i Horizon Europe-prosjektet REESOURCE som startet opp sist uke. Blant partnerne er IFE (Institutt for Energiteknikk) som koordinerer og leder arbeidet, og det norske selskapet Rare Earths Norway AS som har utvinningsrett for sjeldne jordarter på Fensfeltet i Telemark.

IFE er en av 50 medlemmer i Open Innovation Lab of Norway, som samler Norges fremste innovasjonsprofesjonelle.

Tar utgangspunkt i norske ressurser

Prosjektet legger vekt på å minimere naturpåvirkningene ved gruvedrift, fremme sirkulærøkonomi og øke den sosiale aksepten for mineralvirksomhet.  Blant annet skal det utvikles teknikker og konsepter for:

  • Usynlig og underjordisk gruvedrift for å redusere arealbruk og miljøpåvirkning
  • Reduksjon i avfall og overskuddsmaterialer
  • Reduksjon i forbruk av vann, energi og kjemikalier
  • Økt gjenbruk og resirkulering

I sentrum for arbeidet står Fensfeltet i Telemark som trolig rommer Europas største forekomst av de kritiske råvarene sjeldne jordarter (REE). Her har Rare Earths Norway AS utvinningsrett til rundt 90 % av området hvor den REE-bærende bergarten jerndolomittkarbonatitt finnes.

Svarer på bestilling om bærekraftig utvinning

REESOURCE har en varighet på 3,5 år og er fullfinansiert gjennom EU-programmet Horizon Europe.

-REESOURCE er et svært viktig prosjekt for å bedre forsyningssikkerheten for sjeldne jordarter i Europa, og svarer godt ut EUs bestilling til myndigheter, industri og forskning om intensivert og bærekraftig utvinning av mineraler. Prosjektet styrker Norges posisjon og bidrag til EU med IFEs sentrale rolle i prosjektet samtidig som Rare Earths Norway er partner og innehar 90% av utvinningsrettighetene på Fensfeltet i Telemark, sier forskningsdirektør Christian Dye ved IFE.

Carlos Escudero er avdelingsleder for IFEs EU-team som koordinerer REESOURCE.

-Jeg er stolt over prosjektteamet som nå skal gå i gang med å levere topp resultater til EU. Teamet er satt sammen av de fremste fagmiljøene i Europa på sjeldne jordarter, og vi er svært ivrige etter å starte det viktige arbeidet vårt. Jeg er overbevist om at vi vil bidra til å møte EUs nøkkelmål for en grønn omstilling av samfunnet, sier Carlos Escudero i en kommentar.

Et tydelig svar på regjeringens mineralstrategi

EU rangerer sjeldne jordarter som de desidert mest kritiske råvarene for europeisk industri mht. forsyningssikkerhet.  Dette er strategiske råvarer, med avgjørende betydning for Europas økonomi og den grønne omstillingen. I dag er Europa helt avhengig av å importere sjeldne jordarter, i et marked som er tungt dominert av Kina.

Ambisjonen til Rare Earths Norway er å kvittere ut EUs mål om ny, europeisk produksjon av sjeldne jordarter innen 2030. Daglig leder i selskapet, Alf Reistad, sier i tillegg at REESOURCE vil svare ut målsetningene i Norges mineralstrategi. Der legges det opp til en særskilt satsing på kritiske mineraler og et mål om at Norge skal bygge opp verdens mest bærekraftige mineralnæring.

-Rare Earths Norway ønsker å bidra til at både den norske regjeringen og EU lykkes med å nå sine ambisiøse mål. Gjennom REESOURCE og andre forskingsprosjekt utvikler vi nå en ny standard for ansvarlig mineralutvinning, sier Alf Reistad.

-For Rare Earths Norway er det viktig med høy utnyttelse av den unike forekomsten i tillegg til at belastingen for nærmiljøet blir minst mulig. Vi planlegger for elektrifisert og autonom underjordsdrift og med tilhørende industrianlegg og tilhørende deponi i ubebodd område 4-6 km fra forekomsten, forteller Reistad.

Nøkkelmålene i Horizon Europe-prosjektet REESOURCE

Mineralnæringen spiller en nøkkelrolle i å drive frem overgangen til et samfunn basert på grønn energi. Samtidig skal økende etterspørsel av mineralske råvarer håndteres på en forsvarlig og bærekraftig måte. Dette ansvaret gjenspeiles i Rare Earths Norway’s strategier og i nøkkelmålene for REESOURCE-programmet som raskt oppsummert er følgende:

1. Utvikle konseptet «usynlig gruvedrift»: Forbedrede gruveteknologier som minimerer miljøpåvirkningen og redusere CO2-utslipp betydelig per tonn utvunnet materiale.

2. Miljøvennlige metoder for mineralutvinning: Utvikle innovative metoder med miljøvennlige kjemikalier og rense prosessvann for gjenbruk. 

Vi i InnoMag ønsker prosjektet lykke til og lover å følge med fremover.

Om ekstremiteter, energikøer og eksperimenter!

(Foto: rawpixel.com, freepik.com, Raph_PH/Wikimedia Commons CC 2.0)

La meg avsløre det med en gang: Mens dere hjemme baler med snø i store mengder og stormer, skrives denne ukesoppsummeringen fra California hvor vi nettopp har avsluttet årets studietur til CES 2024, Silicon Valley og San Francisco.

Vi innrømmer dermed umiddelbart at vi har sluppet svært billig unna ukens uvær, som også har herjet store deler av USA med temperaturer ned mot 35 kalde grader og sur vind. Snømengdene de i nord har fått står ikke tilbake for de mengdene dere har fått i Norge og hvis det er noen trøst så forteller nyhetssendingen på TV’en bak meg at nå ligger det en storm ute i Stillehavet som vi utenfor Los Angeles nok vil merke allerede i morgen.

En utfordring som preger nyhetene her borte er at de med elbiler står i lange køer for å lade sine Teslaer og andre elektriske kjøretøy. Ekstreme temperaturer gjør at det tar 5 timer å lade og elbil-energikøene står derfor rundt kvartalet de fleste steder.

En energilekasje som nok ikke hjelper salget av elbiler…

For vår egen del har studieturen med 18 flotte norske innovasjonsledere gjort oss enda sikrere på at året 2024 vil medføre nye viktige innovasjoner der kombinasjonen AI, bærekraft og nye teknologiske løsninger leder an. Vi synes også Jim Spohrer med bakgrunn som mangeårig Apple og IBM leder var inne på noe viktig da han sa at Quantum Computing ikke vil erstatte vanlige maskiner, men istedet bør kombineres med vanlige maskiner. Vi møtte også Nils Lohr, inntil nylig Microsofts dyktige sjef for VR og Philip Rosedale – den visjonære entreprenøren bak Second Life.

Heldige var vi som som fikk høre på da de delte sine tanker om fremtidens Metaverse med oss.

Stor takk også til Norges generalkonsul i San Francisco, Gry Rabe Henriksen og hennes mann som åpnet sitt flotte hjem til en hyggelig mottagelse for Open Innovation Lab of Norway og deres studietur deltagere. Det ble en flott og verdig avslutning på en begivenhetsrik uke der vi møtte en rekke lokale innovasjonskrefter. Tusen takk alle sammen!

Hjemme i Norge ser vi at diskusjonen går om Israel skal få være med i Melodi Grand Prix og om noe så banalt som tvilsomme Melodi Grand Prix tekster. Slik vi ser det er det ingen tvil om at Israel bør fjernes fra listen, deres folkemord på over 24 000 palestinere i jakten på noen terrorister er umulig å forsvare. Vi fjernet Russland for to år siden, nå må Israel ta konsekvensen av sine handlinger på Gazastripen. Forøvrig tviler vi på at artisten Mileo vinner noen Nobel pris for teksten på sin sang, men det blir feil å skulle fjerne ham fra en finale der han ønsker å fremføre sin sang. Hylekoret vil komme, men vi minner om at Tom Jones allerede i 1968 sang sangen “Delilah” som ble en kjempehit med blant annet følgende tekstlinjer;

I crossed the street to her house and she opened the door – She stood there laughing. I felt the knife in my hand and she laughed no more…

Langt viktigere enn sangtekster er det faktum at over en milliard mennesker skal stemme i valg rundt om i verden i år, og ekspertene her borte er enige om at AI verktøy vil medføre enorm vekst i forsøkene på å misinformere. Viktige teknologiselskaper som OpenAI har sagt at de vil forby politikere, politiske kampanjer og lobbyvirksomheter fra å bruke ChatGPT, men dette vil jo åpenbart ikke bli lett å følge opp i praksis.

I Davos går årets utgave av World Economic Forums årlige samling mot slutten og i år var oppfordringen til økt globalt samarbeid svært sentral. En oppfordring vi så absolutt mener er på sin plass og Ursula von der Leyen, EU-kommisjonens president påpekte at i 2024 er “tiden for å drive globalt samarbeid viktigere enn noen gang før.” Kommentaren om at verdens rikeste flyr inn med sine privatfly for å snakke om at vi andre må sykle mer kommer også i år, og årets konferanse nok vil huskes mest for alt pratet om AI og innlegget til Argentinas ferske president Javier Milei som blåser i fakta og har oppført sin døde hund som sin fortrolige rådgiver. Du kan se innlegget hans her.

I San Francisco som er på størrelse med Oslo bor det nesten 200 000 kinesere og neste helg begynner feiringen av Dragens år. Her borte og i store deler av  verden er dette en stor og viktig begivenhet. Forberedelsene er godt i gang og dragen symboliserer til orientering både styrke, makt, visdom, lykke og suksess. Dragen er det femte dyret i de kinesiske stjernetegnene, og mennesker født i Dragens år besitter visstnok egenskaper som intelligens, stolthet og ambisjoner og slikt kan jo komme godt med i 2024.

Ukens innovasjonsblomst går til deltagerne på Open Innovation Lab of Norway sin studietur til USA som nå er på vei hjemover. En herlig gjeng som denne uken investerte tid til å la seg inspirere, bli bedre innovatører og få ny innsikt i slikt som skaper økt innovasjonskraft og en bedre verden. Det handler delvis om å feile både raskt, billig og intelligent, – det siste innebærer at vi tar med læringen videre. Vi håper de deler blomsten med de flotte representantene vi møtte på vår vei, – og som entusiastisk delte sine fremtidsvisjoner med oss.

Man blir rett og slett stolt av å være norsk i det store landet vi som oftest kaller utlandet!

Happy Friday og riktig god helg!

Du trenger kun en lader!

Nå blir det snart slutt på den evige jakten etter riktig lader i skuffen. EU har nemlig bestemt at det skal være mulig å lade det meste av elektronisk utstyr i hjemmet med en og samme lader fra slutten av 2024.

Endelig kommer regelverket som både slår et slag for miljøet, og gjør lading av blant annet mobiltelefon og hodetelefoner litt enklere. USB-C skal være det eneste alternativet for lading av produkter som selges i EØS etter 7.desember 2024, og det nye regelverket sier også at kjøp av lader skal være valgfritt. Du vil altså kunne velge om du vil kjøpe produkter med eller uten lader. I tillegg stilles det krav til merking på emballasjen, og det skal komme tydelig frem om det følger med lader eller ikke.

Dette er produktene som omfattes av regelverket, og som må kunne lades med USB-C:

  • Mobiltelefoner, nettbrett og lesebrett
  • Digitalkameraer
  • Videospillkonsoller
  • Høretelefoner (hodetelefoner og øretelefoner)
  • Bærbare høyttalere
  • Trådløse mus og trådløse tastaturer
  • Bærbare navigasjonssystemer

For bærbare datamaskiner gjelder kravet fra 7. april 2026.

Det er Nkom som er ansvarlig for å utarbeide forskrifter i forbindelse med det nye regelverket, og det er også de som vil kontrollere at produktene som selges oppfyller kravene. Nå sendes forslaget på høring i Norge.

— Dette er et viktig bidrag for å redusere mengden med elektronisk avfall og for å få ned forbruket av råvarer og CO2-utslipp.  Dette er et eksempel på at endring av regelverk skaper gevinster både for forbrukere og miljø uten at det går på bekostning av den nytten vi har av produktene, avslutter seksjonssjef i Nkom, Frode Målen.

MINEYE: Europas Veien til økt Autonomi

MINEYE er et nylig tildelt forsknings- og innovasjonsprosjekt med spennede mål. Målet er å styrke EUs autonomi i primære og sekundære råvarer, samtidig som de reduserer miljøpåvirkningene fra gruvedrift. Prosjektet er en innovasjonsaksjon gitt under Horizon Europe, EUs sentrale finansieringsprogram for forskning og innovasjon, og har mottatt 5,8 millioner euro i finansiering.

Et konsortium av 13 partnere fra ni europeiske land vil bringe dette prosjektet videre. NGI – Norges Geotekniske Institutt er den koordinerende institusjonen til konsortiet, som består av teknologileverandører, gruveoperatører og Europas toppnivå gruveindustrifokuserte universiteter, med dokumenterte meritter for implementering av digitale og autonome løsninger innen gruvedrift og geo- og miljøtekniske sektorer.

MINEYE-prosjektets overordnede ambisjon er å øke tilgangen til kritiske og strategiske mineraler og metaller i Europa med full vurdering av miljømessige og sosiale aspekter, ved å gi gruveindustrien velprøvde og validerte løsninger for opptak av jordobservasjonsdata og -teknologi. Utfordringen med å redusere miljøpåvirkningene fra gruvedrift vil bli oppnådd ved å utvikle disse jordobservasjonsmetodene for hele verdikjeden for gruvedrift. MINEYE har som mål å utvikle innovative og konkurransedyktige teknologier for mineralutforskning, operasjon, nedleggelse og etter-stenging. Teknologien vil bli demonstrert på pilotanlegg i Europa, i en rekke gruvekontekster, fra greenfield til brownfield, til sekundære forekomster, og i ulike faser av gruvedriftens livssyklus.

MINEYE-pilotnettstedene inkluderer:

  • Iberisk pyrittbelte, Spania
  • Norrbotten malmprovins, Sverige
  • Gruver i Italia og Albania

Prosjektet startet i 2024 og er planlagt ferdigstilt innen 2028. Dr. Sean Salazar fra NGI er prosjektkoordinator og Dr. Saman Tavakoli fra NGI er prosjektets tekniske koordinator.

Bakgrunn

Europas industrielle konkurranseevne er sterkt avhengig av strategiske og kritiske råvarer som spiller nøkkelroller i den grønne og digitale transformasjonen. Imidlertid har Europa begrensede kjente innenlandske ressurser, og utarmingen av lett tilgjengelige råvarer gjør det avhengig av land utenfor Europa, noe som utfordrer forsyningssikkerheten, spesielt i tider med økonomisk usikkerhet og geopolitisk uro. Konkurranseevnen til den europeiske gruveindustrien blir også utfordret av økende produksjonskostnader og stadig strengere miljøregler.

Mineralleteaktiviteter er forbundet med høy usikkerhet, høy påvirkning og høye investeringer. Dermed blir verdifulle mineralpotensialer underutnyttet av økonomiske, sosiale eller miljømessige årsaker. Nøkkelen til å overvinne disse utfordringene og la Europas verdikjede for råvarer være konkurransedyktig, mer autonom og robust, er å utvikle måter å gjøre den mer bærekraftig, fra et økonomisk, men også miljømessig og sosialt ståsted.

Liste over partnere

  • NGI – Norges Geotekniske Institutt (Norge)
  • Luleå University of Technology (Swerige)
  • University of Bologna (Italia)
  • Terranigma Solutions (Tyskland)
  • ETAM Consulting (Hellas)
  • Czech Geological Survey (Tsjekkia)
  • InnSight (Italia)
  • SPACEBEL (Belgia)
  • Tharsis Mining (Spania)
  • TRE ALTAMIRA (Italia)
  • Planet Labs (Tyskland)
  • SPECTRAL Industries (Nederland)
  • SO.RI.CO.M. (Italia)

Om syndens sentrum, samspill suksess og Spektrum magi!

For en uke det har vært! 

Først slo NHO på den aller største trommen og inviterte over 1300 av landets ledere til en dag viet det de selv kalte Lederskap og Løsninger. Et tema mange av de dyktige talerne krydret med god innsikt og relevante poeng. Kudos til NHO for nok en gang å levere inspirasjon og magi i Oslo’s storsal, Spektrum. Vår favoritt var Aker BP’s innovasjonsleder som var beunderingsverdig klar i sitt innlegg. Du kan se hennes innlegg her.

Dagen etter dro vi sporenstreks til CES 2024 konferansen i selveste Las Vegas. Med over 4000+ utstillere fra hele verden som viser oss det siste innen innovasjon og hele 130 000 besøkende har dette blitt verdens ledende innovasjonsmesse. Med oss på reisen har vi 18 flotte norske innovasjonsledere som har det til felles at de er medlemmer i Open Innovation Lab of Norway.  Det slår oss at det er svært få byer i verden som kan makte så store konferanser uten at det blir kaos, men Las Vegas leverer. Realiteten er at ukas kommentar er skrevet fra et hotellrom i verdens ledende underholdningsmetropol, en by full av motsetninger og med en glamfaktorindikator som klatrer høyere enn kopien av Eiffeltårnet som de også har bygget inn rett ved siden av pyramiden og et ekte venetiask slott, syndige Las Vegas. Noen kaller det Sin City, andre klarer likevel å finne noe positivt i denne merkelige byen. Vår favoritt er karen som med et skjevt smil utbrøt;

“Jeg elsker Vegas! Du kan se verden på et kvarter og den er bedre enn virkeligheten. Du kan se pyramidene i Egypt, men med air-condition, New York uten å bli knivstukket, og du kan bo i Paris, uten å treffe franskmenn.”

Blant så mange leverandører blir det selvsagt store sprik, og overraskelsene florerer. Store aktører som Google stiller med mange kvadratmeter, men med lite nytt og verdens største selskap, Apple er ikke engang til stede. Samtidig leverer en rekke ukjente navn svært mye spennende. Så skal det jo selvsagt nevnes at det er forskjell på å levere verdens største TV skjermer, hologramteknologi som gjør at vi kan stå på kontoret i Oslo og holde en presentasjon “live” i London og kattedører som ikke åpner seg når familenes kjæledyr forsøker å smugle inn døde mus og fugler inn i huset. Den siste er sikkert nyttig for noen, men kanskje ikke verdt ord som verdenssensasjon…

Her borte har det nye året bydd på en smule motgang for de sju store som ofte går under fellesnavnet “Magnificent Seven” (Apple, Alphabet, Microsoft, Amazon, Meta, Tesla og Nvidia).  Nå er det mange som synes at aksjekursen begynner å bli faretruende høy. Av de sju er det Meta som i samarbeid med Ray Ban leverer det mest innovative på årets CES 2024. Deres nye solbrille som både spiller musikk, tar bilder og videoer til en pris i underkant av 3.000,- NOK vil trolig komme på manges ønskeliste, – og er et godt eksempel på hva som kan skje når markedsledere i ulike bransjer setter hverandre i stevne og spiller hverandre gode.

Av øvrige nyheter er det vel OpenAI sin lansering av GPT Store denne uken om fortjener mest omtale, da dette beviser ChatGPT’s rolle som ny plattform.  En nettmarkedsplass hvor brukere kan dele og til og med tjene penger på deres egendefinerte chatbot ikke så ulikt slik Apples App Store fungerer. Mer enn 3 millioner chatbots har allerede blitt opprettet i løpet av de to månedene siden OpenAI tillot brukere å lage sine egne. Det må kunne betegnes som en suksess.

Ukens innovasjonsblomst går til NHO som kickstarter året på en fortreffelig måte, – og til alle talerne som på årskonferansen 2024 bidro til å skape ny innsikt. Slikt bør belønnes synes vi!

Happy Friday og riktig god helg!

Slik kan KI gi Norge milliardgevinster!

Tirsdag 9. januar avholdt NHO sin store konferanse som tradisjonen tro samlet over 1300 av landets ledere til en dag viet lederskap og løsninger. Vi i InnoMag var til stede og opplevde mange flotte innlegg som du kan se på her.

Samme dag ble også en ny rapport om KI sluppet.

–  Digitalisering og kunstig intelligens kan gi oss mer verdiskaping, mer velferd og mer velstand. Mye mer. Og jo fortere vi kommer skikkelig i gang, jo større blir gevinstene for hele samfunnet, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

Samfunnsutfordringene står i kø, og det uavhengige analyseselskapet Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har i forkant av NHOs årskonferanse sett på hvordan kunstig intelligens (KI) vil kunne være en del av løsningen. Rapporten er laget på oppdrag fra NHO, Abelia, Nelfo og Finans Norge.

Store muligheter

SØA anslår at digitalisering og KI kan gi betydelig økt verdiskaping fram mot 2040. Anslaget baserer seg på to beregninger:

  • Økt bruk av generativ KI kan øke verdiskapingen i Norge med 2 000 mrd. kr samlet for perioden fram til 2040.
  • Bruk av annen avansert digital teknologi og øvrig KI (ikke-generativ KI) kan øke verdiskapingen i Norge med i alt 3 600 mrd. kr i samme periode.

Totalt viser SØAs beregninger at potensialet i digitalisering og KI dermed kan komme opp mot 5 600 mrd. kr i perioden.

Løse samfunnsutfordringer

Analysen peker på at økt bruk av kunstig intelligens kan løse store samfunnsutfordringer som fallende produktivitetsvekst, mangel på arbeidskraft og klima- og energiomstillingen.

 Vi står midt i en KI-revolusjon, og vi trenger mer kunnskap om hvilken betydning det kan få for Norge. Denne rapporten er et bidrag i denne sammenhengen, og beregningene gir grunn til optimisme selv om det alltid er vanskelig å se inn i fremtiden, sier Almlid.

Analysen viser at jo raskere vi tar i bruk generativ KI, jo større blir gevinstene. Dersom implementeringen utsettes i fem år, blir verdiskapingsbidraget kraftig redusert fram mot 2040.

1 av 4 bruker KI-verktøy

I forbindelse med rapporten er det foretatt en spørreundersøkelse hvor over 5000 virksomheter har svart, som viser at bruken av KI-verktøy er økende i Norge. Men fortsatt er det kun 1 av 4 som svarer at de bruker KI-verktøy. Av dem er det rundt halvparten som svarer at de har en strategi for KI eller er i gang med en strategi.

–  Mange tror at Norge er verdensledende på digitalisering. Det er vi ikke. Selv om bruken av KI i norsk næringsliv øker, går utviklingen for sakte. Både næringslivet og politikerne må gjøre mye mer om Norge skal lykkes med å bruke KI til å utvikle reelt nye og konkurransedyktige løsninger, sier Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Abelia.

Les mer om spørreundersøkelsen her!

Vanligste hindre

Manglende kompetanse for å ta i bruk verktøy og manglende innsikt i hvordan KI kan løse virksomhetenes utfordringer er de vanligste hindrene for å ta i bruk KI-verktøy.

– Et samlet arbeidsliv skriker etter flere folk. KI vil på den ene siden frigjøre arbeidskraft og på den annen side vil teknologien skape nye jobber. Det er usikkerhet om regelverk som berører kunstig intelligens. Vi trenger regulatoriske sandkasser og et godt system for veiledning om juridiske og etiske problemstillinger knyttet til bruken av KI. En digital vask av eksisterende regelverk er nødvendig, sier Ove Guttormsen, administrerende direktør i Nelfo.

NHO mener følgende må gjøres for å realisere potensialet for verdiskaping gjennom KI:

  • Det må satses betydelig mer på kompetanseheving
  • Norske bedrifter må ha samme spilleregler for digitalisering som resten av Europa
  • Reguleringer og lovverk må avklares så raskt som mulig
  • Offentlig og privat sektor må samhandle tettere
  • Offentlige data må deles for å skape verdier
  • Infrastruktur for kunstig intelligens må styrkes

 

Norge henger etter i energiomstillingen

Hvordan skape næringer som ikke bare sikrer bærekraftig verdiskaping for fremtidige generasjoner og gir lokal sysselsetting, men som også effektivt håndterer klimautfordringer?

For å levere på dette, samt beholde posisjonen som en energieksportør og samarbeidspartner til Europa, vil Norge trenge nye, grønne verdikjeder som kompenserer for redusert olje- og gasseksport mot 2050. En fersk rapport fra Boston Consulting Group (BCG) viser imidlertid at Norge henger etter og at omstillingen går betydelig raskere i andre land.

– Norge har et robust grunnlag for en vellykket grønn omstilling, takket være våre unike naturressurser, sterke industrielle og teknologiske kompetanse, en godt utdannet befolkning og betydelige inntekter fra olje- og gassindustrien. Disse fordelene posisjonerer Norge til å foreta langsiktige investeringer for å få fart på den grønne omstillingen, samtidig som vi opprettholder vår rolle som en sentral energileverandør til Europa, sier Børge Kristoffersen, Managing Director & Senior Partner i BCG og leder for selskapets energiarbeid i Norden.

På oppdrag fra NHO har det anerkjente konsulentselskapet vurdert Norges konkurransekraft i den grønne omstillingen. De foreslår i rapporten en rekke konkrete tiltak som både privat og offentlig sektor bør iverksette – til det beste for både lokalt og nasjonalt næringsliv, arbeidstakere, Norge som nasjon og ikke minst klimaet.

Synkende konkurransekraft

Analysen viser at andre land demonstrerer både større ambisjon og gjennomføringskraft enn Norge på flere parametre, både i Norden og i verden forøvrig. Fra politisk hold er både Danmark, Tyskland, Storbritannia, Finland og Sverige alle mer ambisiøse enn Norge, med utslippsreduksjonsmål i området 60-70 % sammenlignet med Norges mål på 55 %. I 2021 utviklet BCG og NHO en “temperaturmåler” for å kvantitativt rangere utvalgte lands konkurranseposisjoner i den grønne omstillingen. Det samme rammeverket, oppdatert med de nyeste dataene, er lagt til grunn også for den ferske analysen.

Vurderingen er basert på 30 ulike indikatorer kategorisert i fem dimensjoner, hver vektet 20%:

  • Humankapital: Tilgang til relevant kompetanse, arbeidskraft og forsyningskjeder
  • Marked og kapital: Generelle markedsforhold og tilgang til kapital- og etterspørselsmarked
  • Politisk rammeverk og insentiver: Politisk tilrettelegging av lovverk, støtteordninger og prioriteringer
  • Naturressurser og infrastruktur: Lokal ressurstilgjengelighet og tilgang på relevant infrastruktur
  • Teknologi og innovasjon: Tilgang til relevant teknologi, FoU-investeringer og innovasjonstakten

BCGs analyse indikerer en nedgang i Norges konkurranseevne i den grønne omstillingen siden forrige måling, først og fremst på grunn av raskere forbedringer i andre land.

Følgelig har Norge falt fra fjerdeplass på rangeringen i 2021 til syvendeplass nå.

Dette er en real kalddusj for Norge. En stor energinasjon som Norge må ha som ambisjon å lede an i det grønne skiftet. Norge tar forsiktige steg fremover. Problemet er at mens vi går, så løper de andre landene forbi oss. I Norge snakker vi om det grønne skiftet, mens Europa handler og girer opp, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO.

– Ledende land har sterkere politiske rammer og er dyktigere til å tiltrekke seg grønne investeringer. Spesielt er de bedre på å lage konkrete veikart med mål og milepæler for grønn utvikling og kontinuerlig vurdere og tilpasse rammer og støttemekanismer for å tiltrekke seg investorer, sier Alexander Elboth, Managing Director & Partner i BCG Oslo.

Elboth understreker at både myndigheter og industri må engasjere seg i tydelig kommunikasjon med publikum, og fremme en felles forståelse av nødvendigheten av både å utvikle grønne verdikjeder og å nå klimamål. Selv om etablering av nye næringer i første omgang vil kreve statlig støtte, forventes verdikjedene å bli lønnsomme på lengre sikt for både lokalsamfunn, næring og Norge som nasjon.

Savner forutsigbarhet

Rapporten trekker frem havvind som et eksempel på en grønn verdikjede som bør prioriteres i Norge.

– Denne teknologien er et realistisk alternativ for å møte det sterkt økende kraftbehovet frem mot 2050, hvor sterke konkurransefortrinn og et høyt potensial for verdi- og jobbskaping er på plass, sier Robert Hjorth, Managing Director & Partner i BCG Oslo og leder for BCGs havvindarbeid i Norden.

Hjorth påpeker at investorer er avhengig av forutsigbarhet. Han mener mer ambisiøse mål og en tilhørende plan for hvilke områder som skal lyses ut i løpet av de neste ti årene må på plass, og legger til at støtteordningene fra myndighetene må reflektere risikoen utbyggere står overfor, slik at den samlede attraktiviteten er tilstrekkelig til at Norge kan tiltrekke seg ledende aktører.

– Dette er en gylden mulighet for å sikre Norges fortsatte posisjon som energistormakt, samt å skape lokale arbeidsplasser og store eksportinntekter. I tillegg til selvfølgelig å sikre at Norge når sine klimaforpliktelser. Å bli ledende i den grønne omstillingen krever handling nå fra både regjeringen, næringslivet og offentligheten, avslutter Hjorth.

38,7 millioner til kommunale fiskerihavner

Regjeringen gir totalt 38,7 millioner kroner i tilskudd til åtte nye prosjekter som skal gi bedre kommunale fiskerihavner i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

– Gode fiskerihavner er viktige for å få en mer effektiv og sikker sjøvei, og kan bidra til å flytte mer gods fra vei til sjø. Regjeringen prioriterer kommunale fiskerihavner fordi vi vet at det er viktig for regional utvikling og økonomisk vekst, fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap).

Tilskuddsordningen for kommunale fiskerihavntiltak skal stimulere kystkommuner til utbygging og utbedring av infrastruktur i fiskerihavner. Det gis tilskudd på inntil 50 prosent av totalkostnaden for prosjektet. Det er et viktig virkemiddel for å realisere fiskerihavnetiltak som kommunene anser som samfunnsøkonomisk viktige, men som er så kapitalkrevende at de vanskelig lar seg gjennomføre uten statlig støtte.

Stor interesse for tilskuddsordningen

Kystverket forvalter tilskuddsordningen.

I september 2023 lyste Kystverket ut ny runde med tilskudd for å støtte prosjekter som skal gi bedre kommunale fiskerihavner. Kystverket mottok totalt 17 søknader innen søknadsfristen 1. november.

De åtte prosjektene som får tilsagn omfatter fem fiskerihavner i Finnmark, én i Troms, én i Nordland og én i Trøndelag. Blant prosjektene som får tilsagn finnes både faste- og flytende kaier, bølgedempingstiltak og utdypingstiltak.

Kystverket lyser allerede i neste uke ut nye tilskuddsmidler for kommunale fiskerihavnprosjekter med søknadsfrist 1. mars 2024.

Oversikt over første tilsagn i 2024. Tall i kroner eks. mva.

Kommune Fiskerihavn Totalkostnad Tilsagn Tiltak
Finnmark
Gamvik Mehamn 31 300 000 14 250 000 Fast kaianlegg
Lebesby Lebesby 3 397 200 1 698 600 Flytebrygge og bølgedemping
Hammerfest Leirvika 6 300 000 3 150 000 Fast kaianlegg
Måsøy Havøysund 7 600 000 3 800 000 Flytebrygge
Alta Urnesbukta 7 230 000 2 790 000 Fast kaianlegg
Troms
Karlsøy Torsvåg 5 084 900 2 542 450 Flytebrygge og bølgedemping
Nordland
Sørfold Strøksnes 11 000 000 5 500 000 Fast kaianlegg
Trøndelag
Åfjord Roan 9 928 000 4 964 000 Flytebrygge og utdyping
SUM 81 840 100 38 695 050

 

Om dibbedutter, droner og Davos!

JAL 516, CES 2024, Arendal (Foto: The Independent, CES2022, Karl Ragnar Gjertsen/Wikimedia Commons)

Godt nytt år kjære lesere og velkommen til årets første ukesoppsummering!

Vi har alle fått utlevert 366 nye blanke dager, det er nemlig skuddår i år og over 70% av oss begynner året med inspirerte planer om å bli bedre versjoner av oss selv. Dessverre viser det seg at så snart januar blir til februar har mange forlatt de nye ambisjonene og januarkøene på helsestudioet forsvinner som kuldegradene på våren.

Det er også inspirerende at engelske The Economist starter det nye året med en rangering av land etter verdiskaping pr innbygger der vi nordmenn inntar førsteplassen. Slik er jo alltid gøy, men før vi helt tar av må vi forholde oss til at det er Norges høye olje – og gassinntekter som medfører at vårt bruttonasjonalprodukt i 2022 sikrer oss førsteplassen, – og de færreste av oss ser vel noe effekt av dette i egen lommebok.

Realiteten er i stedet at vi har verdens rikeste stat og verdens største offentlige sektor, – og en regjering som økonomisk straffer nordmenn som forsøker seg som verdiskapere.

For øvrig har uken bydd på en rekke reportasjer fra Norges nye vintersportssted, nemlig Arendal som i likhet med resten av Sørlandet melder om over 1 meter snø. Det er mye snø å skyfle unna, men mens skoler og barnehager holder stengt slenger snowboardkjørere seg mellom husene og nyter gratis glassheis. Sjekk denne artikkelen fra Agderposten som sier at nå kommer vintersportsentusiaster fra Hovden for å kjøre snowboard i Arendal.

Det gjelder å se det positive i enhver situasjon, ikke sant?

Om en ukes tid er det et annet vintersportssted i et annet rikt land, vi tenker på Davos i Sveits som vil være i medienes søkelys. Der nede samles nemlig over klodens rikeste og delvis også viktigste til World Economic Forums årlige ekstravaganse. Årets tema er “Rebuilding Trust”. Det kan komme godt med i en verden der USA og Israels ledere nå har begynt å drone-likvidere ledere de ikke liker i andre land. Ukens droneangrep i Beirut i hardt prøvede Libanon kan i det korte bildet fortone seg som en suksess for Israels statsminister Benjamin Netanyahu, men i et strategisk perspektiv tror vi Israel med USA’s godkjenning har bidratt til å gjøre verden til et langt mer farlig sted. Her kan du forøvrig lese mer om Israels tidligere ukjente rolle i likvideringen av den iranske generalen Qasem Soleimani for fire år siden.

Så spørsmålet til ledere som nå forbereder seg til Davos konferansen er dette; Vil 2024 være året vi gjenoppbygger ekte tillit eller året vi går fra vondt til verre?

For vår egen del er vi mer opptatt av Las Vegas. Der feires nemlig det nye året med CES 2024, verdens største innovasjonsmesse med over 3500 utstillere og over 130 000 delegater som vil møte en verden av teknologiske innovasjoner. De vil utsettes for små dibbedutter som knapt kan kalles innovasjon til revolusjonerende nye konsepter som har potensiale til å endre verden fundamentalt. Du kan se en video fra arrangementet her.

Vi skal selv over til det som for oss endringsagenter må kunne betegnes som verdens største godtebutikk.

Siden vi er inne på flyende elementer bør vi svinge innom Japan. De har hatt en særdeles tøff start på det nye året! Først et omfattende jordskjelv på hele 7,6 på Richeters skala som utrolig nok kun medførte tap av 48 japanske liv og nesten ingen sammenraste bygninger. Deretter en flykollisjon på den store Haneda flyplassen utenfor Tokyo som kunne ha blitt katastrofal. Imidlertid klarte kabinpersonalet utrolig nok å evakuere alle de 379 passasjerene ombord i Japan Airlines JAL-516 i løpet av 90 sekunder.

Vi minnes forrige flytur fra Bergen til Oslo som tok 45 minutter før det tok nye 15 minutter å tømme flyet for passasjerer. Spørsmålet henger i luften: ville vi nordmenn klart det samme som japanerne klarte?

Årets første innovasjonsbukett går til våre lesere som vi nå håper er sin rolle bevisst, når de for 10. gang inviteres inn til å nominere norske virksomheter som i løpet av det siste året har utmerket seg som svært innovative. Du finner artikkelen her.

Happy Friday og riktig godt nytt år!

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...