Om T-Rex vesker, tap og Tor-jubileum!
Så var vi i gang med mai måned, og her til lands har vi jo samlet de fleste av årets feriedager i denne siste vårmåneden. Vi mistenker derfor at mange av våre trofaste lesere også tar fri i dag, – kanskje noen også tar en digital nomadedag…
Fri har også LO‘s storfavoritt til å overta kapteinsbindet, Jørn Eggum bevilget seg, sikkert litt betuttet etter å ha innsett at hans ukloke, ureglementerte og ikke minst utenomekteskapelige krumspring gjennom mange år ble en snubletråd han til slutt snublet i. Det interessante er at selv om Eggum innser at han vil tape kampen om å bli den nye LO-lederen, og derfor valgte å trekke seg mener han selv at det er uproblematisk å fortsette som Fellesforbundets leder…
kan det være at Eggum sov gjennom hele MeToo perioden eller har Lo’s største forbund andre etiske og moralske grenser enn moderskipet?
Nord Norges stolthet, Bodø-Glimt har denne uken sørget for fulle fly til London, og i gårsdagens semifinale kamp mot Tottenham Hotspur var de 5000 gule fra nord godt synlige i den ene svingen. Selv om resultatet ble et 1-3 tap for de gulkledde lever håpet for en festkveld i neste uke på Aspmyra. I bakgrunnen synger håpet om finalekamp i Bilbao mot Manchester United den 22. mai. De viser oss alle at tap ikke er noe annet enn temporære snubletråder!
Hele Norge heier nå på Bodø-Glimt!
For andre som nyter en smule fritid kan det være verdt å nevne at denne uken har Filippinenes president Ferdinand Marcos Jr. godkjent et digitalt nomadevisum som tillater utenlandske fjernarbeidere å oppholde seg på Filippinene i opptil ett år, med mulighet for å fornye et år til. Med det grepet så følger de etter land som Japan, Thailand og Sør-Korea som alle gjorde det samme i fjor. Vi nevner det, fordi verden får stadig flere såkalte digitale nomader. I fjor betegnet over 18 millioner amerikanske arbeidere seg selv som digitale nomader – det er over 11 % av USA’s totale arbeidsstyrke. Trenden er klar, veksten er på hele 147 % siden 2019, ifølge MBO Partners 2024 State of Independence-rapporten som kom denne uken.
Som en av våre digitale nomade venner forklarte det; Hjem er et hvert sted lader’n kan plugges inn.
Vi lurer på om hun også ville nikket til denne; “Being a digital nomad isn’t about freedom—it’s about making chaos look cool”
I Vietnam markerte de denne uken 50-årsjubileet for Saigons fall, til minne om slutten av Vietnamkrigen som varte i nesten to tiår. På det meste var det over 500 000 amerikanske tropper stasjonert i landet. Den 30. april 1975 lanserte USA den største helikopter-evakueringen i historien – over 7000 amerikanere og sørvietnamesiske sivile ble fløyet ut. Operasjonen begynte visstnok med en kodet sending av Bing Crosbys “White Christmas” og markerte slutten på USA‘s tilstedeværelse i landet.
I USA har Dumold Trump holdt et stort intervju i magasinet The Atlantic i anledning at han har regjert i 100 dager. Ikke alle synes det er verdt å feire… Likevel, la oss være enige om at når man ser på alt som har skjedd er myten om at endring krever tid grundig knust.Han har endret MYE! Så kan vi jo diskutere om 340 millioner amerikanere og resten av verden kommer bedre ut av endringene eller om han vil gå inn i historien som USA’s most MAGA president ever, der MAGA står for Massive Asshole ever to Govern America. Foreløbig ligger han jo i følge mange godt an…
Uansett, lærdommen for oss alle er at innovasjon handler om å møte endringer og fremtiden mest mulig forberedt, og ingenting tyder på at endringstakten vil reduseres i tiden fremover. I intervjuet informerte han leserene om at han nå er å anse som hele jordens hersker – “The ruler of the world”. Denne uken rakk han også innom pavens begravelse i Roma, og i motsetning til alle andre stilte han i blått. I tillegg sovnet han flaut nok i begravelsen, der han satt noen meter unna Joe Biden, som av Trump kun kalles “Sleepy Joe”.
Mens den tidligere presidenten holdt seg våken sovnet verdens nye selverklærte hersker… Vi minner om at det fortsatt gjenstår 1360 dager med Trump sprell.
I et slikt perspektiv kan vi jo alle trenge noen gode nyheter, og da passer det jo godt at verdens vakreste stemme denne uken slapp nyheten om at det kommer et nytt album. Hun avslører til og med at albumet vil avsløre livets hemmelighet. Det nye prosjektet til Barbra Streisand vil nemlig bli hetende “The Secret of Life: Partners, Volume Two” – og vi kan glede oss til duetter med storheter som Mariah Carey, Ariana Grande, Paul McCartney, Bob Dylan, Seal, Sting og Hozier. Den første låten kom denne uken.
Prosjektet er en oppfølger til albumet Partners fra 2014 som medførte at Barbra Streisand er den eneste artisten i verden som kan skilte med nummer 1-album seks tiår på rad! Da er du stjerne og da har du lov å være litt primadonna, noe hennes sitat kan tyde på;
I am simple, complex, generous, selfish, unattractive, beautiful, lazy, and driven.
Hennes låt Evergreen fra filmen A Star is Born– hvor hun var stjernen sammen med Kris Kristoffersen (vi snakker selvsagt om 1976 versjonen – lenge før Lady Gaga og Bradley Cooper gjorde sin versjon i 2018) er verdt å nyte.
Love, soft as an easy chair
Love, fresh as the morning air
One love that is shared by two
I have found with you
Like a rose under the April snow
I was always certain love would grow
Love, ageless and evergreen
Før vi gir oss tar vi med nyheten om at de tre selskapene VML, The Organoid og biotechselskapet Lab-Grown Leather er i ferd med å utvikle verdens første lærveske med skinnet fra en T-Rex dinosaur. De skal bruke DNA fra Tyrannosaurus Rex, og vi tuller ikke, sjekk ut denne kommentaren fra Bas Korsten, Global Chief Creative Officer, Innovation and CCO i VML.
“With T-Rex leather we’re harnessing the biology of the past to create the luxury materials of the future. This groundbreaking collaboration represents the intersection of creative innovation and cutting-edge biotechnology, much like we did with our Mammoth Meatball project,”
Ukas hyggeligste nyhet er uten tvil NHH‘s festkonferanse for Norges ledende innovasjonsprofessor Tor Wallin Andreassen som den 18. mai runder 70 år. Du kan lese mer om den her. Den ungdommelige og taleføre NHH professoren byr stadig vekk våre lesere på innsiktsfulle kronikker, – og som leder av Open Innovation Lab of Norway‘s faglige råd er han også sentral i kompetanseoppbyggingen og ikke minst kunnskapsdelingen som skjer blant Norges ledende innovasjonsprofesjonelle. Vi gratulerer og applauderer at NHH feirer en av sine fremste kunnskapsformidlere og sender ukens innovasjonsblomster i retning Bergen der Tor Wallin Andreassen behørig feires mandag.
Happy Friday (fridag?) og riktig god helg!
Tor W. Andreassen feires av NHH – 70 år for innovasjonsnestoren!
Den 5. mai inviterer Norges Handelshøyskole til et faglig seminar for å markere 70-årsdagen til professor Tor W. Andreassen – Norges ledende professor og formidler av rang når temaet dreier seg om innovasjon og strategi.
Gjennom sin rolle ved NHH og som leder av DIG – Digital Innovation for Growth – har Tor i lang tid vært en sentral drivkraft for forskning og dialog rundt tjenesteinnovasjon, digital transformasjon og verdiskaping. I tillegg leder han det faglige rådet i Open Innovation Lab of Norway som samler 65 av landets fremste innovative virksomheter. Han jobber utrettelig for å spre kunnskap om viktigheten av å øke innovajsonskraften her til lands og gjør en formidabel innsats for å styrke koblingen mellom teori og praksis.
DNB’s Yngvar Ugland som også sitter i det faglige rådet sier i en kommentar at Tor har lært oss innovasjonsentusiaster mer om progressive innovasjonsbriller enn noen andre.
Man må kunne ha fokus på de nære ting, men det hjelper ikke om man ikke også løfter blikket. Og motsatt!
Det er institutt for Strategi og Ledelse ved NHH som førstkommende mandag arrangerer et akademisk spesial seminar i anledning Tor’s sin nær forestående 70 års dag.
Seminaret foregår fysisk på Norges Handelshøyskole, i Bergen og samler kolleger, samarbeidspartnere og tidligere studenter til en faglig markering av hans bidrag til akademia, næringsliv og samfunnet. Programmet vil bestå av faglige innlegg, refleksjoner fra samarbeidspartnere og åpne diskusjoner rundt innovasjonens rolle i fremtidens samfunn.
Tor har også vært sentral i etableringen av Norsk Innovasjonsindeks, en banebrytende måling av kundenes oppfatning av innovasjonsevnen i norske virksomheter. Hans forskning har høstet bred internasjonal anerkjennelse og blitt publisert i ledende vitenskapelige tidsskrifter. Hans arbeid har påvirket både hvordan selskaper tenker om innovasjon – og hvordan fremtidens ledere utdannes.
👉 Meld deg på og les mer her:
https://www.nhh.no/kalender/strategy-and-management/2025/tor-w.-andreassen
Vi i Innomag oppfordrer våre lesere og samarbeidspartnere til å bli med på feiringen av Norges ledende innovasjonsnestor og benytter også anledingen til å gratulere med dagen den 18. mai!
Aidee definerer standarden for fremtidens blodtrykksmåling
En tikkende bombe av en folkesykdom
Høyt blodtrykk er verdens største tause folkesykdom. Ifølge Verdens helseorganisasjon lever mer enn 1,3 milliarder mennesker med hypertensjon. Mindre enn halvparten vet at de har det, og bare én av fem har god kontroll på tilstanden. Likevel er blodtrykksmåling fortsatt preget av gammeldagse metoder: en mansjett som blåses opp, og som måler trykket punktvis under kunstige forhold – ofte i en klinikk, i ro, midt på dagen.
Et alternativ til blodtrykksmansjetten
– Det vi lager, er en ny type blodtrykksmåler, sier Espen Westgaard, CEO i Aidee. – Det finnes mange som sier de har blodtrykksmåling i klokker og liknende, men det er ingen som erstatter det legen bruker. Hvis legen sier du trenger en diagnose, må du fortsatt bruke den oppblåsbare, vonde mansjetten. Det er den vi prøver å erstatte.
Gjennom forskning, kliniske studier og aktiv deltakelse i internasjonalt standardiseringsarbeid, utvikler Aidee ikke bare en ny type blodtrykksmåler, men også et nytt rammeverk for hvordan slike produkter skal vurderes og godkjennes. Standardiseringsarbeidet er tett koblet til det teknologiske løftet.
Klinisk presisjon og samarbeid med forskningsmiljøer
– Vi har jobbet med Ullevål sykehus fra starten, forteller Westgaard. – De har et verdenskjent miljø for blodtrykksforskning, og vi jobber også med Sandefjord Helsepark. Vi har aldri sagt at dette skal være et produkt for forbrukere. Vi skal lage noe som er godt nok til å erstatte det som brukes i klinikken.
Et sånt løp er krevende. Medisinsk-teknisk utstyr krever omfattende dokumentasjon og må oppfylle både europeiske og internasjonale krav. Aidee jobber etter ISO 13485 for medisinsk kvalitetsstyring, og ISO 27001 for informasjonssikkerhet.
Men det viktigste arbeidet foregår akkurat nå: utviklingen av en ny ISO-standard for mansjettløs blodtrykksmåling.
Standardisering i praksis
– Vi er med i SN/K 122, som er Standard Norges speilkomité for anestesi-, respirator- og luftveisutstyr. Det er Norges stemme inn i ISO, sier Westgaard. – I den internasjonale gruppa er vi rundt 40 personer fra hele verden. Vi møtes ukentlig. Der sitter folk fra FDA, fra akademia i Europa, Asia og USA, og fra selskaper som Philips. Det er de som sammen skal lage den nye standarden.
Standardarbeidet er også en måte å sikre reell klinisk kvalitet på. Mange produkter som er på markedet i dag, er godkjent basert på utdaterte prosedyrer.
– Frem til 2023 brukte man bare samme testprotokoll som for mansjettbaserte systemer. Man gjorde tre målinger i ro, sammenlignet med referanse, og sa at det holdt. Men det beviser jo ikke hvordan utstyret fungerer i praksis, sier han. – Det er det vi vil endre.
Ti studier og tusen datapunkter i sekundet
Derfor har Aidee gjennomført ti kliniske studier. De har testet teknologien i lab, på sykehus, i bevegelse, i hvile, og over 24 timer. Måleren bruker fire sensorer – PPG, akselerometer, gyroskop og temperatur – og samler data tusen ganger i sekundet. Resultatene behandles med maskinlæring, men alltid med forklarbarhet i bunn.
– Vi bruker forklarbar AI, såkalt XAI. Det betyr at vi kan spore hva som påvirket resultatet. Det er helt nødvendig i medisinsk sammenheng. Og det er i tråd med det som kommer i AI-forordningen i Europa, sier Westgaard.
Tidsriktig teknologi krever riktig rammeverk
Samtidig mener han at standarden er selve nøkkelen til å kunne ta produktet til markedet.
– FDA i USA har mer eller mindre fryst godkjenningen av nye mansjettløse produkter inntil en ny standard er på plass. I Europa kan vi bruke anbefalinger fra den Europeiske Hypertensjonsforeningen (ESH) for å komme i markedet, men det å ha en internasjonal standard vil øke mulighetene for å få klinisk aksept, det vil si at leger, klinikker og sykehus tar utstyret i bruk. Utenfor Europa er det vanskelig å få godkjenning før standarden er på plass. Derfor er det arbeidet vi er med på å gjøre så viktig. Det er dette som kommer til å avgjøre om vi får gjennomslag i andre markeder.
Westgaard forteller at komitearbeidet gir dem et strategisk forsprang.
– I Europa kan vi velge om vi vil følge anbefalingene fra ESH frem til den nye standarden vi jobber med (ISO 81060-7) kommer. Men vi vil absolutt foretrekke standarden så snart denne er på plass. Det å jobbe med utviklingen av den nye standarden er krevende, men det er også utrolig spennende. Vi får snakke med verdensledende fagfolk, og vi får være med og forme fremtiden. Vi ser på det som den viktigste innovasjonen vi gjør.
Fra fagfellevurdering til klinisk bruk
Men teknologi er bare én side av utviklingen. For å få produktet ut, må det også aksepteres av det kliniske miljøet med kunnskap om blodtrykk og blodtrykksmåling. Her er Aidee tydelige på at strategien ikke handler om forbruker, men om fag.
– Skal du inn i helsevesenet, må du ha dokumentasjon og tillit. Markedsføring handler for oss om å publisere resultater, ikke å kjøre reklame.
Et produkt som utvikler seg videre
Når blodtrykksmåleren til Aidee kommer ut i markedet, vil første versjon være laget for å kunne brukes for rundt 90 prosent av befolkningen. Deretter skal Aidee bygge videre.
– Vi må inkludere flere grupper: gravide, eldre, folk med overvekt. Vi må trene modellene også på data fra disse undergruppene av befolkningen, og det er vi forberedt på. Vi slutter ikke å utvikle selv om vi lanserer.
– Det handler om å lage noe som faktisk fungerer. Og det betyr også å lage en standard som gjør det mulig. Det er ikke nok at det virker for noen, det må virke for mange, og det må virke på tvers av landegrenser og kontinenter. Det er det vi jobber for.
Norsk oppfinnelse sparer millioner og forhindrer strømbrudd!
Samme uken som både Spania og Portugal meldte om omfattende strømbrudd kommer meldingen fra Patentstyret som vekket vår interesse. Gründeren fStig Skjelvik fra Kongsvinger fikk nemlig nylig patent på en oppfinnelse som skal forebygge strømbrudd og spare samfunnet for store verdier.
Stig Skjelvik og selskapet Gridguard har funnet en løsning på et 200 år gammelt problem: hakkespetter som ødelegger kraftstolper.
– Det begynte da jeg besøkte et kraftfelt i Trøndelag og fikk se hvor mye skade hakkespetter kan påføre på kort tid. Trestolpene så ut som sveitserost, forteller Skjelvik.
Store verdier står på spill
Problemet skulle vise seg å være større enn Skjelvik først antok. Etter noen undersøkelser fant han ut at hele 37% av verdens kraftnett er bygget av tømmer, og hakkespettskader forekommer i alle deler av verden hvor trestolper brukes.
– Vi snakker om verdens viktigste infrastruktur, som i stor grad fortsatt driftes slik den ble for over 100 år siden, sier gründeren.
Ifølge Gridguard skades omtrent 74.000 stolper av hakkespetter hvert år – bare i Norge. Verdiene som går tapt er anslått mellom 70 og 260 millioner kroner årlig. Hullene svekker stolpene og gjør dem særlig utsatte under uvær.
Overraskende løsning
Sammen med medgründer Gaute Bjerke-Busch utviklet Skjelvik en innretning basert på naturens egne prinsipper – kombinert med avansert sensorteknologi.
– Etter utallige tester fant vi ut at det ikke nytter å skremme fuglene. Til slutt var det hakkespettenes egne territorielle instinkter som ga oss svaret, forteller Skjelvik.
Løsningen er en sensor som oppdager hakkespetter når de lager hull, identifiserer arten basert på trommemønsteret, og spiller av lyd fra samme art. Fuglen oppfatter lyden som et tegn på at stolpen er opptatt – og flytter seg videre.
I tillegg til å beskytte stolpene mot hakkespetter, gir boksen verdifull informasjon til kraftselskapene ved å varsle om svakheter ved kraftnettet og om hvor strømbrudd oppstår.
– Større sjanse for å lykkes
Gjennom å sikre seg patent på løsningen, har Skjelvik fått enerett til å utnytte og kommersialisere oppfinnelsen. Nå er selskapet klare for internasjonale markeder.
– Jeg støtter absolutt en bevisst patentstrategi. Vi vet at selskaper som beskytter sine tekniske løsninger med patenter har større sjanse for å lykkes internasjonalt, sier patentingeniør Elen Margrethe Brendeford i Patentstyret.
– Særlig når man utvikler produkter som kan vekke kommersiell interesse på verdensmarkedet, er det viktig å bruke patenter og andre IP-rettigheter på en gjennomtenkt måte, avslutter hun.
Dette er gode råd også for andre norske gründere som vi gjerne deler med våre lesere.
Aker BioMarine vokser – bygger fremtidens helseportefølje!
Aker BioMarine kunne denne uken rapportere om en solid start på 2025, med en omsetning på 534 millioner kroner (50,8 millioner USD) i første kvartal. Det tilsvarer en økning på 5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Justert EBITDA endte på 94,5 millioner kroner (9,0 millioner USD), opp hele 59 prosent fra året før.
– Vi har hatt en god start på året med vekst i både inntekter og lønnsomhet. Samtidig tar vi viktige steg for å bygge fremtidens helseportefølje. Vi har inngått en avtale med KGK Science Inc. for å gjennomføre vår første kliniske studie på Lysoveta. Dette markerer et viktig skritt i arbeidet med å utvikle og dokumentere nye helseprodukter med stort markedspotensial, sier Matts Johansen, administrerende direktør i Aker BioMarine i en kommentar.
Matts Johansen kom nylig tilbake til Norge etter å ha deltatt i verdens hardeste hundesledekonkurranse i Alaska, det berømte og beryktede Iditarod som går over flere uker i et av verdens hardeste og mest ugjestmilde områder. I tiden fremover vil den han dele inntrykk fra opplevelsen via Linkedin, – vi gleder oss!
Lysoveta er et krillbasert produkt som benytter LPC (lyso-fosfatidylkolin) for å levere essensielle omega-3-fettsyrer direkte til hjerne og øyne. Produktet ble lansert i 2022 som en del av Aker BioMarines satsing på nye løsninger for kognitiv helse.
Ni kvartaler med vekst
Satsingen skjer parallelt med sterk utvikling i selskapets kjernevirksomhet. Human Health Ingredients (HHI) fortsetter å være Aker BioMarines viktigste vekstmotor, med en omsetning på 273 millioner kroner (26,0 millioner USD) i kvartalet – en økning på 16 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Selskapet som i fjor vant prisen som verdens mest innovative selskap vokser globalt.
HHI Segmentet har nå levert ni kvartaler på rad med vekst, drevet av høyere volumer, bedre prising og lavere enhetskostnader, spesielt i markeder som Kina, Europa og Sør-Amerika. Justert EBITDA for HHI steg til 118,5 millioner kroner (11,3 millioner USD), opp 36 prosent fra året før.
Selskapet opplyser at Consumer Health Products leverte en omsetning på 285 millioner kroner (27,1 millioner USD), opp 4 prosent fra første kvartal i fjor. Inntektene var noe lavere enn i fjerde kvartal, i tråd med normale sesongvariasjoner. Segmentet opprettholdt positiv justert EBITDA, støttet av god kostnadsdisiplin, til tross for noe lavere bruttomarginer.
Fremdrift i Emerging Business
Emerging Business rapporterte inntekter på 22 millioner kroner (2,1 millioner USD. Aker BioMarine har samtidig initiert sin første kliniske studie på produktet Lysoveta, i samarbeid med KGK Science Inc., et ledende CRO-miljø med lang erfaring innen kliniske studier på kognitiv helse.
Studiet vil pågå i 18 måneder, og har som mål å undersøke effekten av målrettet omega-3-leveranse på kognitiv funksjon hos personer med hukommelsesplager.
Et globalt problem og et marked med stort potensial for et av Norges og verdens mest innovative selskap.
Om sprellemenn, mørkemenn og spellemenn!
Uka som går mot slutten har vært begivenhetsrik, – ikke bare fordi Guds stedsfortreder her på jorden, selveste paven forlot oss mandag. I tillegg har Dumold Trump tatt i mot norske gjester i sitt hvite hus og i Oslo har vi fått med oss både en interessant formiddag viet innovasjon og et spennende bokbad på selveste Operaen.
La oss begynne med den 88 år gamle tidligere tangodanseren Jorge Mario Bergoglio fra Argentina som endte opp som Sør-Amerikas første pave, annen påskedag var det slutt. Høyt elsket av mange, inkludert tusenvis av katolske prester som gjennom årtier har seksuelt utnyttet unge gutter uten at det tilsynelatende har stoppet deres karrierer som sjelesørgere.
Allerede i morgen skal pave Frans begraves i Roma og mange av verdens ledere vil følge ham til hans siste hvilested. Blant de som følger ham på veien er også 240 kardinaler som i neste uke bokstavelig talt skal røyke ut hvem som skal overta hans posisjon. For vår egen del finner vi det svært lite guddommelig at blant de 240 kardinalene finnes det ikke en eneste kvinne. I denne sammenheng er vi også usikre på om det hjelper situasjonen at Dagbladet og deres kilde, den katolske akademikeren Rik Torfs hevder at minst halvparten av kardinalene sannsynligvis i realiteten er homoseksuelle.
Med tanke på den katolske kirkens syn på slikt fremstår det hele for oss som en svært lite nestekjærlig forsamling av konservative mørkemenn.
Det er jo ikke bare paven som opplever seg selv som delvis guddommelig, USA‘s sprellemannspresident Dumold Trump som i følge en del amerikanske kristne og ikke minst i egne øyne opererer som guds forlengede arm møtte i går Norges statsminister Jonas Gahr Støre, uten at vi helt fikk med oss det guddommelige aspektet. Gårsdagens møte hvor også Jens Stoltenberg var tilstede kom det vel ingenting ut, – bortsett fra hyggelige ord.
Slik vi ser det har Dumold Trump lykkes med å gjøre det ovale kontoret til åsted for et verdensomspennende reality show, og både statsledere og pressen stiller dessverre villig opp på alle sprell han finner på.
For oss kom ukas hyggeligste opplevelser på hjemmebane her i Oslo. Onsdag inviterte nemlig Bekk Consulting til en formiddag viet innovasjon.De stilte spørsmålet om hvordan etablerte selskaper best lykkes med innovasjon i et stadig mer konkurranseutsatt marked. Over 80 deltagere fikk blant annet høre Fredrik Heiberg konstatere at innovasjon slett ikke er kun et buzzword – men snarere en forutsetning for vekst og overlevelse i dagens konkurranseutsatte marked. Blant flere gode innlegg briljerte Alexander Haneng fra NHO (tidligere Posten) og Pia Solheim fra reMarkable med gode betraktninger om den vanskelige og ofte dårlig skiltede veien fra idé til verdiskapning. Også Jens Andreas Huseby med sin bakgrunn som biolog bidro med gode betraktninger om at innovasjon som lykkes forutsetter en rekke interaksjoner, – omtrent slik naturen har fungert og tilpasset seg endringer gjennom tusenvis av år.
Skriften på Bekk-veggen var lett å lese; Det er kun virksomheter som evner å utforske nye muligheter, skape nye inntektsstrømmer og tilpasse seg kundenes stadig skiftende behov, som vil lykkes i fremtiden!
Litt overraskende var det likevel at ingen av talerne nevnte den nye standarden for effektiv innovasjonsledelse, nemlig ISO 56000 som nylig ble lansert. Alt tyder på at Standard Norge med hjelp av Open Innovation Lab of Norway og andre gode krefter her har en jobb å gjøre for å sikre at norske endringsagenter slipper å finne opp nye hjul på nytt.
Et godt rammeverk, omforent terminologi og gode verktøy sparer unektelig både tid og penger, – og bidrar til at flere innovasjonsinitiativer faktisk skaper verdi!
Ukens andre høydepunkt kom torsdag kveld i Oslo’s vakre Operahus, der hadde den kjente lederutvikleren og foredragsholderen Rune Semundseth invitert 90 gjester til bokbad i anledning hans nye bok “Kjernen i ledelse”. Tankevekker og dusinforfatter Rune Semundseth imponerte stort, ikke bare fordi hans 12. bok fremstår som et solid verk om hvordan man kan bli en bedre leder, men også fordi han på lanseringen bør på mye varme og gode betraktninger. Du kan lese mer om boklanseringen her.
La oss også gratulere hiphop-artisten Marstein med tittelen årets spellemann. Artig nok vant han i fjor sammen med bandet sitt Undergrunn –og i går fikk han gleden av å gi hedersprisen videre til seg selv. Han ble altså den andre i prisens femtitre årige historie som har blitt kåret til Årets Spellemann to år på rad. Vi gratulerer og nevner også at årets Hederspris gikk til evigunge May Britt Andersen. Ingen skal si at det ikke er bredde innen norsk musikk.
Som Marstein sa det i showet som fant sted på YouTube fordi NRK istedet valgte å vise en parkert bil utenfor det hvite hus i minst 20 minutter: «Det er ekte vare, og bare det ekte varer».
Før vi gir oss tar vi med nyheten om at den nye Intel sjefen har besluttet å si opp 21 000 medarbeidere i et forsøk på å snu skuta. Den gamle storheten med sitt legendariske slagord “Intel Inside” har i lang tid tapt både markedsandeler og penger, – og sammenlignes av stadig flere med Kodak som et eksempel på en virksomhet som ikke har klart å skape nye inntektsstrømmer og tilpasse seg kundenes stadig skiftende behov. Noen kilometer unna i Silicon Valley har en liten startup i stedet innovert og vokst til å bli en av klodens tre mest verdifulle selskaper. Vi snakker selvsagt om Nvidia, og her kan du se forklaringen.
Ukas innovasjonsblomst går til Bekk Consulting som valgte å sette fokus på det viktige, men ofte underprioriterte innovasjonsarbeidet i etablerte virksomheter. Blomsten må deles med tankevekker og serieforfatter Rune Semundseth, ikke bare fordi han begått en viktig bok om ledelse, men også fordi han evner å spre både entusiasme og klarer å kombinere praksisnær teori med teorinær praksis. Kudos!
Tankevekker Rune Semundseths 12. bok er ute!
Denne uken lanserte tankevekker og lederutvikler Rune Seundseth sin nye bok “Kjernen i ledelse – en håndbok for ledere som vil jobbe smartere, sunnere og dypere” på Operaen i Oslo med 90 inviterte gjester.
Boken forsøker å gi svar på det hva det er som skiller de beste lederne fra resten?
I følge Rune Semundseth handler det ikke om makt, men om å forstå og lede mennesker gjennom din innflytelse. Om din evne til å lytte og bygge tillit – skape rom for og vilje til utvikling.
Hva har vært ditt mål med boken?
-Kjernen i ledelse er en praktisk og jordnær veiviser for alle som ønsker å lede med tydelighet, empati, konkrete forventninger og inspirerende ambisjoner og visjoner. Dette er en praktisk tilnærming til lederskap, en slags verktøykasse med viktige refleksjoner og metoder. Jeg liker å tro at boken evner å koble praksisnær teori med teorinær praksis, smiler Semundseth mens han signerer bøker til de fremmøtte.
– I Henrik Ibsens drama Kongs-Emnerne som kom ut for 162 år siden utforskes fenomenene makt, moral og ledelse. På samme måte håper jeg denne boken utfordrer leseren til å tenke dypere over eget lederskap. Hva er drivkreftene bak valgene som gjøres? Hvordan balanseres autoritet, autonomi og ansvar? Hva er selve kongstanken med å være leder? Hva vil du som leder bli husket som?
-Vi vet at sterke relasjoner, bygget på trygghet og tillit, er avgjørende for å lykkes. Gjennom en balanse mellom horisontale og vertikale forventninger skapes en ledelseskultur som er både kraftfull og bærekraftig. Jeg er en sterk tilhenger av å kombinere systematikk og empati – en tilnærming som gir resultater både i form av økt produktivitet og en mer positiv, engasjert organisasjon.
Innomag’s redaktør var blant de som fikk boken igår og vi har ikke rukket å lese så mye ennå, men det er ingen tvil om at boken fremstår som både konkret, omfattende og høyst lesverdig. Den gir deg verktøyene du trenger for å:
- Forstå hva som skaper tillit
- Forstå og lære hvordan tillitsbasert og tilpasset ledelse fungerer i praksis, ikke bare i teorien
- Bygge sterke relasjoner gjennom tillit og trygghet – med horisontale og vertikale forventninger
- Skape en kultur der folk føler på tilhørighet, tar ansvar og vokser Lede med bærekraft og værekraft – autentisitet, tilstedeværelse, empati og balanse Bruke ferdighetskontrakten til å aktivere kompetanse og konkretisere videreutvikling
- Sikre at flest mulig av dine medarbeidere er mest mulig i flyt
Som den første boken i sitt slag presenterer Kjernen i ledelse de 9 kjerneferdighetene enhver leder bør utvikle og mestre. Dette er ikke bare teori – det er essensen av praktisk lederskap i en verden som stadig endrer seg – både mennesker, teknologi og rammebetingelser.
Marit Breivik, ledermentor, coach og tidligere trener for Norges kvinnelandslag i håndball som var til stede på lanseringen i går sier det slik;
«For meg er Kjernen i ledelse faglig sterk, praksisnær og inspirerende lesing som gir: Nyttige tips for økt selvinnsikt, gode refleksjonsoppgaver, konkrete verktøy for ledelse i praksis, og ikke minst dyp innsikt i lederskapets iboende og berikende muligheter. Jeg har hatt stor glede av å lese denne boken.»
Vi i InnoMag gratulerer med boklanseringen og oppfordrer interesserte til å lese mer om boken på denne linken; https://www.kolofon.no/post/kjernen-i-ledelse
Verdens innovasjonseksperter møtes i Bergen i juni!
Hvordan kan innovasjon bidra til en mer bærekraftig fremtid?
Det er et av spørsmålene som vil stå i sentrum når ISPIM inviterer til sin internasjonale innovasjonskonferanse i Bergen i juni 2025. Sjefen sjøl, Iain Bitran tok nylig turen til FUTURE INSIGHT 2030 for å fortelle om denne årlige konferansen som samler over 600 av verdens fremste innovasjonsaktører til faglige diskusjoner, nettverksbygging og idéutveksling.
Årets tema er “Innovation Powered by Nature” og etter hans innlegg tok vi en prat med ham;
En brobygger mellom akademia og næringsliv
Iain Bitran har i over 20 år ledet ISPIM (International Society for Professional Innovation Management) og gjort organisasjonen til en av verdens viktigste møteplasser for innovasjonsforskning og -praksis. Han har vært en sentral figur i å koble akademia, næringsliv og offentlig sektor, og hans arbeid har bidratt til å utvikle nye metoder og verktøy for innovasjonsledelse.
Under hans ledelse har ISPIM vokst betydelig, både i antall medlemmer og i geografisk rekkevidde. Bitran har særlig fokusert på å styrke samarbeidet mellom forskere og industriledere, og han har vært en pådriver for at forskningsbasert kunnskap skal omsettes til konkrete løsninger som skaper verdi i praksis.
ISPIM: En global innovasjonsarena
ISPIM, etablert i 1983, er en internasjonal organisasjon dedikert til å fremme samarbeid og kunnskapsutveksling innen innovasjon. Organisasjonen arrangerer årlige konferanser i ulike verdensdeler, hvor innovasjonsfaglige fra hele verden møtes for å diskutere de nyeste trendene innen teknologi, strategi og ledelse. Disse konferansene har utviklet seg til å bli ledende plattformer for både forskningsformidling og forretningsutvikling.
ISPIM-konferansen i Bergen 2025
I juni 2025 arrangerer ISPIM sin 36. internasjonale innovasjonskonferanse i Bergen. Med temaet “Innovation Powered by Nature” samler konferansen over 600 innovasjonsprofesjonelle fra mer enn 50 land, inkludert akademikere, industriledere, konsulenter og representanter fra offentlig sektor. Programmet inkluderer workshops, paneldebatter, forskningspresentasjoner og casestudier fra ledende bedrifter.
Bergen, kjent som “Porten til fjordene”, vil gi en inspirerende ramme for konferansen. Deltakerne får muligheten til å utforske byens rike innovasjonsøkosystem og delta på nettverksarrangementer på unike steder som kombinerer norsk kultur og natur.
Fokus på bærekraftig innovasjon
Årets konferanse har et særlig fokus på bærekraftig turisme, med et eget spor arrangert i samarbeid med The International Ecotourism Society (TIES) og Rainforest Connection. Dette initiativet understreker ISPIMs økende satsing på bærekraftige innovasjonsløsninger og deres rolle i å løse globale utfordringer.
Gjennom sitt arbeid med ISPIM har Iain Bitran styrket organisasjonens posisjon som en sentral aktør innen innovasjonsledelse. Konferansen i Bergen blir et viktig samlingspunkt for alle som ønsker å være i forkant av utviklingen innen innovasjon og bærekraft.
Open Innovation Lab of Norway er en partner av konferansen og Truls Berg som leder dette nettverket som samler over 65 av landets ledende innovasjonsmiljøer sier i en kommentar følgende; ISPIM er en viktig pådriver for utviklingen av innovasjonsfaget og vi er stolte over å ha blitt valgt som ISPIM’s partner her i Norge, hvor det hele startet for over 50 år siden. Vår oppfordring til deg som brenner for innovasjonsfaget er klar; Bli med til Bergen i juni!
Konferansen samler rundt 600 deltakere fra over 50 land, inkludert forskere, bedriftsledere og innovasjonsentusiaster. Åpningssesjonen vil inneholde en velkomsttale fra Karianne Oldernes Tung, Norges digitaliserings- og forvaltningsminister, etterfulgt av en paneldiskusjon moderert av vår egen Truls Berg. Blant paneldeltakerne finner vi Jens Kristian Fosse (HVL), Nina Jensen (REV Ocean), samt Helge Thorbjørnsen og Tor Wallin Andreassen (begge fra NHH).
For god ordens skyld, Truls Berg er også ansvarlig redaktør i InnoMag.
For mer informasjon og påmelding til konferansen, besøk ISPIM Innovation Conference 2025.
Kina dominerer AI-patenter: Hva gjør vi nå?
Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon, Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.
I 2023 ble nær 70 % av alle globale AI-patenter registrert i Kina. USA, som lenge ledet an, er nå redusert til 14 %, mens Europa – som har noen av verdens fremste forskningsmiljøer – står igjen med beskjedne 2,8 %. Bildet er krystallklart: I kappløpet om å forme fremtidens digitale økonomi, har Europa – og Norge med det – tatt plass på tilskuerbenken.
Paul Romer, nobelprisvinner og kjent for sin teori om endogen vekst, understreker at ideer er den viktigste innsatsfaktoren i en moderne økonomi. Ideer, ikke kapital eller naturressurser, gir varig vekst. Daniel Susskind følger opp i boken «Growth: A Reckoning» og advarer mot at vi ikke lenger kan ta for gitt at fremtidig vekst vil komme av seg selv. I en tid hvor teknologi og innovasjon skaper nye mulighetsrom, krever dette politisk vilje, forskningsstrategi og evne til institusjonell omstilling.
Med sitt lederskap innen AI-patenter, har Kinesiske myndigheter gjort AI til en nasjonal prioritet, og det statlige økosystemet for innovasjon belønner både grunnforskning og kommersiell utvikling. USA har fortsatt sterke forskningsmiljøer og private teknologigiganter, men den politiske fragmenteringen og polariseringen svekker den koordinerte innsatsen. Europa – med sine mange språk, reguleringer og ulike nasjonale strategier – fremstår fragmentert og reaktiv snarere enn visjonær – noe Mario Draghi pekte på i sin EU rapport.
Hva kan vi lære av dette?
For det første må vi forstå at ideenes økonomi ikke er nøytral. Når Kinas andel av AI-patenter vokser fra 13 % til 70 % på litt over et tiår, vitner det ikke bare om kapasitet – det viser strategisk retning og vilje til omstilling. For det andre bør vi i Norge og Europa tenke nytt om hvordan vi organiserer forskning, utdanning og næringsliv. Vi har sterke akademiske institusjoner, men for svak kobling mellom kunnskapsproduksjon og kommersiell anvendelse.
Norge har ressurser og kompetanse, men også en økonomi som i for stor grad hviler på oljerente og råvareeksport. Skal vi lykkes i en ny digital tidsalder, må vi gjøre teknologi og innovasjon til kjernen i vår nasjonale vekststrategi. Det innebærer mer enn teknologioverføringer – det krever ambisjon om å utvikle egne ideer, bygge egne økosystemer, og styrke samspillet mellom offentlig politikk og privat kapital. Effekten av en milliard kroner til AI forskning blir begrenset og problematisk når ingen av de tildelte miljøene hadde AI i business som tematikk.
Midt i dette utfordringsbildet kan det imidlertid også finnes en historisk mulighet. Dersom USA under en mulig Trump 2.0-administrasjon forsterker et klima preget av mistillit til vitenskap og ideologisk styring av forskningen, kan det føre til en ny bølge av brain drain – denne gangen ut av USA. Europa og Norge bør være forberedt. Vi må posisjonere oss som et attraktivt hjem for globale talenter som søker akademisk frihet, stabile institusjoner og verdidrevne samfunn.
Det krever verdensledende forskningsmiljøer, raskere visumprosesser og et innovasjonsvennlig næringsliv. Et oljefond-basert Brain Gain fond kan være en løsning.
Ideer flytter dit de kan vokse. Spørsmålet er fortsatt det samme: Hva gjør Regjeringen?
Om oppturer, nedturer og merkelige returer!
Det nærmer seg omsider påskeferie og her har vi nordmenn uoffisiell verdensrekord; Ingen feirer høytiden like lenge, like grundig og like høyt til fjells som oss nordmenn. Hyttetur er for øvrig også i år den mest populære ferieformen. I følge NHO Reiseliv skal hele 6 av 10 nordmenn feire påskedagene på hytta. Kanskje ikke så rart, tross alt har vi nordmenn i følge SSB 448 805 hytter som nå fylles med påsketurister.
Høy var også stemningen da Amesto denne uken inviterte over 200 kunder og partnere til Afterwork med de to norske endringsgeneralene Martin Bech Holte og Hans-Jørgen Blomseth.
Temaet var alvorlig nok; Hvordan bør vi innovere, bli mer effektive og få mer verdi for hver krone i stedet for å sløse milliardene bort?
Martin Bech Holte, forfatteren av bestselgerboken «Landet som ble for rikt», har siden jul fartet landet rundt og leverte også denne gang til terningkast 6 med fortellingen om Sveriges vekst, fall og justering. Han trakk paralleller til Norges utvikling og var tydelig på at vi nordmenn gjør de samme feilene nå som svenskene gjorde på 80-tallet. Etter hans mening er Norge på full fart mot en alvorlig nedtur. Hans-Jørgen Blomseth var også forfriskende klartalt og oppgitt over norske byråkraters evne til å sloss for status Quo. Som niårig prosjektleder for regjeringens forenklingsarbeid mot næringslivet fra 2012 og fremover gjennomførte han og hans team 216 tiltak, som hvert år gir næringslivet 35 milliarder kroner i besparelser. Blomseth mener vi bør spare ytterligere hundre milliarder mer hvert år. Vi tok oss i å tenke at deres neste talerstol burde være i Stortinget og oppmøte for våre 179 folkevalgte burde være obligatorisk!
Vi minnes den gamle Sony sjefen Howard stringer som sa at «Love affairs with the status quo tend to continue even after the quo has lost its status.»
Fra England meldes det om en ny trend som bærer navnet “Reset”, kjapt forklart tjener nå influensere penger på å la tusenvis av følgere se de rydder og vasker hjemmet sitt. Vi tuller ikke, den 27 år gamle trebarnsmoren Carys Harding fra Swansea som for tiden har over 100 000 følgere på TikTok og Instagram ble denne uken intervjuet av BBC. Er vi vitne til en retur til gamle tider eller er det hele en fremskrittsprotest? Vi aner ikke, men det overrasker oss stort at over 100 000 følgere kan få opptur av å se andre rydde, vaske og stelle hjemme. Sjekk linken her.
“Jeg trodde aldri at rutinene og strukturen jeg har i livet mitt ville være noe folk ville være interessert i,” sa Carys til BBC. merkelig – Folk er rare!
Internasjonalt har det likevel handlet mest om Dumold Trumps rabiate tariffkrig som har medført tusenvis av krisemøter verden rundt. Hovedpersonen selv har ikke latt kaoset han har skapt forstyrre helgens golfspilling. Tro det eller ei, mens verden gispet og millioner at demonstranter samlet seg rundt i USA‘s mange stater klarte Det hvite hus kunststykket å sende ut en pressemelding om at Dumold Trump hadde gjort det bra i senior-klubbmesterskapet i golf i Jupiter, Florida. Det er åpenbart at det skal MYE til før presidenten vil nedprioritere sitt golfspill.
Vi minnes historien om de to golfere som stopper spillet når en begravelseskortesje kjører forbi. Den første mannen tar til og med av seg capsen og bøyer hodet mens kortesjen passerer. “For en flott ting å gjøre,” kommenterer den andre golferen. “godt å se at det fortsatt finnes respekt i verden.”
“Vel, synes det var det rette,” svarer den første golferen. “Jeg var tross alt gift med henne i 35 år.”
Kan det være at Dumold Trump jakter rekorden til sin gode venn, Nord Koreas Kim Il Sung som i følge nord-koreanske myndigheter på midten av 1990 tallet klarte kunststykket å slå utrolige 18 hole in one, – og det visstnok på sin første golfrunde?
Til Kim’s forsvar iler vi til med å forklare at det skulle jo litt til å overgå sin far, som da han forsøkte seg med golfkøllene klarte 8 hole in ones på sin runde. For alle oss som ikke har full styring på hva pressen skriver føler vi med journalistene og redaktørene som måtte trykke slikt vissvas.
Samme type vissvas la Dumold Trump ut på sin egen nyhetskanal Truth Social (navnet er åpenbart ironisk valgt) denne uken før han noen timer senere trakk hele forslaget og innførte tollpause:
TO THE MANY INVESTORS COMING INTO THE UNITED STATES AND INVESTING MASSIVE AMOUNTS OF MONEY, MY POLICIES WILL NEVER CHANGE. THIS IS A GREAT TIME TO GET RICH, RICHER THAN EVER BEFORE!!!”
Vi mener han burde hørt mer på 94 årige Warren Buffett som i dette intervjuet med CBS News påpeker at toll må ses på som “an act of war to some degree.” “It may not draw blood immediately but make no mistake—it’s an act of aggression that invites retaliation.”
Denne uken feiret Microsoft 50-årsjubileum, og det er en imponerende reise Bill Gates og Paul Allen har gjort. Selskapet bak Windows-operativsystemet og Microsoft Office er i dag installert på mer enn 2,5 milliarder PC’er verden rundt. Ikke dårlig for selskapet som ble startet med visjonen om en Computer på hver pult og i hvert hjem.
I 1975 var det temmelig visjonært!
I USA meldes det om stor suksess for Minecraft-filmen som ble lansert på kino forrige helg. Ifølge The Hollywood Reporter samlet barnefilmen inn 157 millioner dollar i USA i åpningshelgen. Filmen handler visstnok om kampen for kreativitet i en verden som ønsker å slå ned på frittenkende ikke-konformister. Høres ut som en film Dumold Trump burde se sammen med Kim Il Sung. Du kan lese hele anmeldelsen her.
Ukas innovasjonblomst går til de to endringsgeneralene Martin og Hans-Jørgen, – og vi håper de deler med Amesto for raus deling av viktig informasjon i en urolig tid.
Artig nok er styreleder Ariane Spandow og hennes bror Arild Spandow i Amesto også de to første intervjuobjektene i InnoMag’s nye PodCast der vi sammen med VG’s legendariske redaktør Torry Pedersen intervjuer innovative og visjonære norske toppledere. Du kan få med deg intervjuet her.
Happy Friday og riktig god påske!
Pipelife som standardiseringsfrontkjemper!
Det innovative selskapet Pipelife har i flere tiår vært en ledende aktør innen bærekraftige rørløsninger, og deres virksomhet er bygget på et fundament av kvalitet, innovasjon og standardisering.
For Pipelifes administrerende direktør Sigmund Aandstad og Knut Jøssang, leder informasjonsløsninger og dataflyt, handler ikke standarder bare om etterlevelse av regelverk – de er en integrert del av hvordan Pipelife sikrer at deres produkter har lang levetid, er pålitelige og bidrar til en mer bærekraftig byggebransje.
Kravet til kvalitet ligger til grunn for Pipelife sitt arbeid med standarder
– For å møte bransjens krav til sikkerhet og funksjonalitet har Pipelife alltid arbeidet med strenge kvalitetsstandarder, forteller Aandstad. Rør- og infrastrukturprodukter må tåle ekstreme belastninger, være enkle å installere og fungere optimalt i flere tiår. Standardisering har vært avgjørende for å sikre disse egenskapene. Standarder gjør at produkter kan sammenlignes objektivt, installeres korrekt og inngå i større infrastrukturprosjekter med forutsigbarhet og trygghet.
De siste årene har Pipelife også vært en av pådriverne for å etablere miljøstandarder i bransjen. I 2018 startet de arbeidet med miljødeklarasjoner (EPD) for sine produkter, noe som ga innkjøpere og entreprenører bedre innsikt i hvordan ulike produkter påvirker klima og miljø. Problemet var at disse dataene i starten ikke var digitalt tilgjengelige på en måte som gjorde dem anvendelige i beslutningsprosesser.
Dette førte til at Pipelife tok en mer aktiv rolle i standardiseringsarbeidet for digitalisering av produktdata. Knut Jøssang, leder informasjonsløsninger og dataflyt i Pipelife, leder også produktdomenet i buildingSMART Norge. Han har vært en sentral pådriver for å samle bransjen rundt felles standarder og sikre at de faktisk blir implementert. Pipelife har samarbeidet tett med buildingSMART Norge og Standard Norge for å utvikle rammeverk som gjør det mulig å integrere produktinformasjon direkte i innkjøps- og prosjekteringsverktøy.
Digitale produktpass – en game-changer for bransjen
I dag er Pipelife blant de ledende aktørene i arbeidet med digitale produktpass, den nye standarden som vil revolusjonere informasjonsflyten i byggebransjen. Digitale produktpass vil sikre at alle produkter får en standardisert, maskinlesbar informasjonsstruktur som følger dem gjennom hele livssyklusen. Ved å sørge for dette, legger produktpassene grunnlaget for en mer effektiv, transparent og bærekraftig verdikjede.
Det betyr at informasjon om materialbruk, produksjonsmetoder, miljøpåvirkning og vedlikeholdsbehov ikke bare er tilgjengelig, men også lett sammenlignbar og sømløst integrert i digitale systemer.Når et produkt har et digitalt produktpass, kan entreprenører, byggherrer og innkjøpere raskt få tilgang til all nødvendig informasjon om et produkt.
Dette gir flere viktige fordeler, forteller administrerende direktør Aandstad:
- Det vil eliminere behovet for manuelle prosesser der produktdata må samles inn og tolkes fra ulike kilder. Med en felles digital standard vil data kunne leses direkte inn i BIM-modeller og innkjøpssystemer, noe som reduserer risikoen for feil og forsinkelser.
- Produktpassene vil gjøre det mulig å sammenligne produkter på et objektivt grunnlag. I dag er det ofte vanskelig å vurdere miljøfotavtrykket eller kvaliteten på ulike produkter, fordi informasjonen ikke er strukturert på en enhetlig måte. Når produktpassene blir obligatoriske i EU, vil aktører i verdikjeden kunne ta beslutninger basert på transparente data, ikke bare pris.
- Digitale produktpass legger til rette for en mer sirkulær økonomi. Produktene vil være utstyrt med detaljerte spesifikasjoner om hvilke materialer som er brukt, hvordan de kan resirkuleres, og hva som kreves for at de skal kunne gjenbrukes i nye prosjekter. Dette vil gi byggebransjen bedre muligheter til å redusere avfall og utnytte ressursene mer effektivt.
– Vi håper og forventer at digitale produktpass blir det som vipper oss alle ned fra gjerdet vi sitter og venter på, og ned på riktig side. For digitale produktpass kommer til å bli lovpålagt, og det ligger eksplisitte standarder til grunn for disse, så aktørene i byggebransjen må implementere standardene, hvis de ønsker å være med videre, forklarer Jøssang.
Pipelife tar samfunnsansvar gjennom standardisering og innovasjon
For Pipelife handler arbeidet med standarder ikke bare om å optimalisere egen drift, men om å ta et ansvar for bransjen og samfunnet. Bygge- og anleggssektoren er en av verdens mest ressurskrevende næringer, og det er avgjørende at industrien tar grep for å redusere sitt klimaavtrykk. Standarder og digitale produktpass er ikke bare tekniske løsninger – de er nødvendige for å skape en bransje der kvalitet, miljø og effektivitet blir styrende faktorer i stedet for lavest mulig pris.
– Ved å være tidlig ute med digitale produktpass, sikrer Pipelife at produktene våre er klare for fremtidens krav til transparens og bærekraft. Vi har jobbet systematisk for å digitalisere produktdata, slik at informasjon om miljøpåvirkning og kvalitet ikke bare blir tilgjengelig, men også anvendelig i praksis, sier Aandstad.
En annen viktig del av Pipelife sitt samfunnsansvar er å bidra til implementeringen av standarder som gjør det mulig å bruke resirkulerte materialer uten at det går på bekostning av kvalitet. Frem til nå har det for eksempel vært vanskelig å få aksept for produkter med resirkulert plast i anbudsprosesser, fordi standardene ikke var tilpasset dette. Gjennom målrettet arbeid med produksjons- og produktutvikling, kombinert med revidering av produktstandarder, bidrar Pipelife bidratt til å endre dette, slik at resirkulert plast kan brukes i rørprodukteruten at det går på bekostning av holdbarhet eller funksjonalitet. At det ligger en standard i bunnen, gjør at markedet kan sammenlikne eksisterende produkters egenskaper med nye produkters egenskaper og gjøre valg basert på data og fakta.
Veien videre – fra standardisering til konkurransefortrinn
Overgangen til digitale produktpass er en stor omveltning for byggebransjen, men også en mulighet til å skape en mer effektiv, rettferdig og bærekraftig verdikjede. Innen 2030 vil produktpassene være en integrert del av det europeiske markedet, og aktører som ikke tilpasser seg vil miste konkurransekraft.
Pipelife ser på denne utviklingen som en naturlig forlengelse av det arbeidet de allerede har gjort med kvalitet, standardisering og bærekraft. Ved å være tidlig ute med digitalisering av produktdata og implementering av miljøstandarder, har de ikke bare posisjonert seg for fremtidens krav, men også bidratt til å heve kvaliteten på hele bransjen.
For dem er digitale produktpass mer enn et regulatorisk krav – det er et verktøy for å skape bedre løsninger, sikre høyere kvalitet og bidra til en mer bærekraftig fremtid. Standardisering og digitalisering går hånd i hånd, og Pipelife viser hvordan bransjen kan ta ansvar for å drive utviklingen i riktig retning.
Norske Cartesian vant nordisk innovasjonspris!
I går kveld kom nyheten om at norske Cartesian vant Nordic Innovation Award i København med sin nyskapende teknologi for energilagring i bygg.
Det Trondheimsbaserte selskapet har utviklet en innovativ løsning for lagring av varme og kulde i store bygg. Det termiske batteriet lades på natten og avgir energi på dagtid når energibehovet er størst.
Løsningen reduserer energiforbruk og kostnader, kutter utslipp og gir jevnere bruk av energi gjennom døgnet. Sentrale deler av teknologien er patentert.
– Dette er kjempestas. Det var litt uventet, fordi det var så gode konkurrenter fra de andre landene. Men vi har masse potensiale, og denne prisen viser at vi ikke er de eneste som tenker det, sier Alexis Sevault, teknisk direktør i Cartesian.
Finalister fra hele Norden
Cartesians løsning ble hedret med Nordic Innovation Award 2025 blant fem finalister fra de nordiske landene. Prisen er et samarbeid mellom patent- og varemerkemyndighetene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige.
Ved utvelgelsen av årets vinner trakk den nordiske juryen frem Cartesians banebrytende arbeid med energilagring, betydningen av innovasjon for det grønne skiftet og selskapets strategiske bruk av patenter og andre immaterielle rettigheter.
Kathrine Myhre, juryleder og direktør i Patentstyret, sier:
«Den nordiske juryen er stolte av å kåre Cartesian til vinner av Nordic Innovation Award 2025 for deres banebrytende arbeid med energilagring for store varme- og kjølesystemer. Cartesian har utviklet en teknologi som svarer på en av dagens mest presserende energiutfordringer. Løsningen deres reduserer energiforbruk, effekttopper og CO₂-utslipp, samtidig som den bidrar til økt fleksibilitet i strømnettet – faktorer som er avgjørende i det grønne skiftet.
Med flere kommersielle installasjoner i Norden og stort potensial for internasjonal skalering, har denne innovasjonen potensial til å gjøre en betydelig forskjell. Juryen trekker også frem Cartesians gjennomtenkte IP-strategi, som støtter og styrker selskapets forretnings- og skaleringsstrategi samt globale konkurranseevne. Gratulerer til Cartesian!»
– Vi trenger effektive løsninger
Sune Stampe Sørensen, direktør for det danske Patent- og Varemærkestyrelsen og medlem av den nordiske juryen, sier:
– Vi trenger innovative og effektive løsninger på de store utfordringene innen klima, helse og samfunn, slik at vi sikrer en bedre fremtid for kommende generasjoner. Samtidig anerkjenner vi med Nordic Innovation Award selskapers bruk av immaterielle rettigheter som patenter, varemerker og design, som bidrar til å gjøre gode ideer til lønnsom virksomhet – til nytte for både samfunnet og oss alle.
Vi i InnoMag gratulerer og sender også en takk til både SINTEF som startet det hele og den norske juryen som så Cartesian som en verdig vinner!
Roboter blant oss: En ny tid for service og samfunn!
Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon, Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd
Teknologibølgen vi lenge har snakket om, er nå virkelighet: Serviceroboter har forlatt science fiction-sidene og inntatt våre hjem, arbeidsplasser og offentlige rom. Financial Times sin artikkel “How do we really feel about robots?” Viser hvordan Kina har overtatt føringen i humanoid robotikk med viktige framskritt i fingerferdighet som utfordrer USAs dominans.
Fra modeller som Unitrees G1 – en robot som tåler kraftige spark uten å miste balansen – til eksperimenter i offentlig sektor, må vi tenke nytt med hensyn til robotenes rolle i helsevesen, produktivitet og våre daglige liv.
I privat sektor har robot-effektiviteten skutt i været. Amazons lagerassistenter har doblet produktiviteten, mens kinesiske Unitree har etablert seg som markedsleder med humanoide roboter som kan programmeres til alt fra dans til komplekse fysiske oppgaver. Offentlig sektor følger etter – sykehusroboter frakter utstyr mellom avdelinger, mens kommuner eksperimenterer med autonom teknologi i flere tjenester.
Kinas siste gjennombrudd innen finmotoriske gripe-hender – som er gjort mulig på grunn av landets omfattende forsyningskjede for EV-komponenter – representerer et kvantesprang for robotikk. I helsesektoren kan roboter som japanske Robear og nye kinesiske modeller både løfte pasienter, assistere ved kirurgiske inngrep og utføre rutineoppgaver som frigjør helsepersonell til mer verdifull pasientkontakt.
Teknologisk står vi ved et veikryss: Kina styrker sin maskinvarefordel med presisjonsutviklede robothender, mens USA fortsatt leder i AI-utvikling. I Norden er vi tidlig ute med å ta robot-teknologien i bruk, men holdes tilbake av høye kostnader og etiske betenkeligheter. Potensialet er likevel enormt: Roboter kan revolusjonere helsesektoren ved å frigjøre verdifull tid til diagnostikk og omsorg, samtidig som de adresserer den voksende arbeidskraftmangelen.
I industri- og logistikksektoren kan robotteknologi gi betydelige produktivitetsgevinster. Kinas rimelige, avanserte komponenter fremskynder utbredelsen – et marked Goldman Sachs anslår vil nå svimlende $205 milliarder innen 2035.
Som samfunn står vi ved et veivalg. Robotteknologi kan frigjøre fritid, styrke helsetilbudet og drive innovasjon. Kina viser vei med praktiske gjennombrudd som menneskelig objekthåndtering. Men en rekke politiske spørsmål gjenstår: Hvem kontrollerer disse systemene, og hvilke verdier programmeres inn? Kan vi stole på roboter i omsorgsroller? Hva med personvern når roboter samler data i hjemmet? I helsesektoren reiser dette komplekse spørsmål om ansvar ved feil, mens produktivitetsgevinstene kan skape større ulikhet hvis de ikke fordeles rettferdig.
Veien videre krever at vi engasjerer oss aktivt. Vi må kreve transparens i teknologiutviklingen og balansere tillit med sunn skepsis. Roboter kan bli verdifulle partnere – i helsevesenet som avlastere, i samfunnet som produktivitetsdrivere – men bare hvis vi tar demokratisk kontroll over utviklingen.
Med Kinas nyeste gjennombrudd i fingerferdighet er framtiden allerede her. At verden sliter med tillit til Kina og deres intensjoner, er problematisk for adopsjonen – noe som øker vår avhengighet til USA og i disse tider er heller ikke dette uproblematisk.
Gammelt seilskip blir nytt flytende forskningslab!
Ekspedisjonen One Ocean Expedition II seiler fra Bergen i dag. Om bord i det 111 år gamle, flotte tremastede seilskipet Statsraad Lehmkuhl er det topp moderne utstyr fra Kongsberg Discovery. En herlig blanding av nytt og gammelt som vi i Innomag falt for.
One Ocean Expedition 2025-2026 er en 12-måneders reise som omfatter besøk til 26 havner på tre kontinenter. Mannskapet ombord vil bestå av erfarne forskere, ivrige studenter og andre interessenter som byttes ut underveis. Formålet med seilasen er å skape oppmerksomhet og dele kunnskap om de store utfordringene havet står overfor.
Trenger mer kunnskap om livet i havet
Skipet som ble bygget i 1914 vil fungere som en unik datainnsamlingsplattform, og gi mer innsikt i avsidesliggende områder og miljøer som i dag ikke er særlig kartlagt eller undersøkt, som Nordvestpassasjen.
– Vår teknologi og våre systemer er ideelt tilpasset de oppgavene vi står overfor. Moderne og avansert teknologi vil gi oss presise og pålitelige data av høy kvalitet, selv under de mest utfordrende forhold. Vi ser frem til å delta i ekspedisjonen og bidra til å fremheve betydningen av havforskning for kommende generasjoner. Innsikt om livet i havet er essensielt, både for klimaet, miljøet og av sikkerhetsperspektiv. Denne ekspedisjonen gir en utmerket mulighet til å rette oppmerksomheten på dette viktige emnet, uttaler Martin Wien Fjell, administrerende direktør i Kongsberg Discovery i en kommentar.
Ambisiøse mål for ekspedisjonen
Teknologien fra Kongsberg Discovery har flere viktige bruksområder, inkludert måling av havstrømmer med ADCP for å forstå hvordan livet i havet påvirkes av havbevegelser. Den brukes også til å registrere undervannsstøy ved hjelp av hydrofoner for å overvåke forurensning og sjøpattedyr som hvaler.
– Statsraad Lehmkuhl er et utrolig fartøy, men for å nå de ambisiøse ekspedisjonsmålene trengte det en stor teknologioppgradering. Vi er svært takknemlige overfor Kongsberg Discovery og Kongsberg Gruppen for deres engasjement med å skreddersy en teknologipakke som vil tillate oss å kaste lys over dypet og låse opp et nivå av forståelse som vi håper kan komme hele verden til gode, sier Haakon Vatle, administrerende direktør og ekspedisjonsleder for The One Ocean Expedition.
Et toppmoderne forskningsfartøy på 111 år
Gjennom et omfattende program av forskningsaktiviteter, kunnskapsformidling og politisk dialog, skal ekspedisjonen inspirere til et globalt engasjement for et mer bærekraftig hav. Ekspedisjonen vil krysse Atlanterhavet, Middelhavet, Arktis, Stillehavet og Karibia.
Underveis vil teamet samle inn et vell av data for å hjelpe til med å fastslå havets helse, overvåke marine økosystemer og vurdere virkningen av klimaendringer, og bygge både kunnskap og bevissthet om presserende problemer.
Statsraad Lehmkuhl er en nesten 100 meter lang seilskute, som før avreise ble utstyrt med Kongsberg Discovery-teknologi som inkluderer 75 og 300 kHz ADCP-er, EK80 ekkolodd, en avansert hydrofonklynge og Seapath GNSS-støttet treghetsnavigasjonssystem. Skuten har også en Blue Insight løsning, det vil si en plattform for å samle store mengder havdata, og analyse. Slik blir det mulig å behandle og dele innsamlede data med landbaserte team daglig. I tillegg er et bredt spekter av utstyr, som værstasjoner, vannprøvetakere, situasjonsbevissthet og bevegelsesreferanseenheter, også integrert.
Skal delta på FNs havkonferanse i Nice
One Ocean-ekspedisjonen setter seil under One Ocean Week i Bergen, og skal i løpet av de neste 12 månedene anløpe havner som Reykjavik, Nuuk (Grønland), Cambridge Bay (Canada), Seattle, La Paz (Mexico), Cartagena (Columbia), Cádiz og Dublin.
Vi i Innomag ønsker skipet god seilas på verdenshavene.
Når seilskuten stopper i Nice, Frankrike, vil skipet ta del i flere aktiviteter under FNs havkonferanse som arrangeres der i juni 2025. Statsraad Lehmkuhl kommer tilbake til Bergen i april 2026, i tide til neste års One Ocean Week.
Om AI-trender, aprilspøker og en nordisk Award!
Så var april i gang og med Dumold Trump i det hvite hus var det påtagelig få som orket å komme opp med morsomme 1. april spøker i år. En av de få var Petter Stordalen som via Instagram slo fast at han ikke lenger heiet på mandagene.
Mannen som i mange år har ropt endelig mandag slo plutselig et slag for ukas andre dag;
“Tirsdag er den perfekte balansen – du er i gang, men uten den tyngden mandagen bringer. Mandag, du er ute. Fra nå av er det ‘Endelig tirsdag’ som gjelder!»
Godt 1. april forsøk, Petter! Vi heier likevel mer på Aftenposten’s aprilspøk fra 1950 der de i en liten notis proklamerte at Vinmonopolet grunnet plassproblemer skulle selge ut ukurante merker med 75% rabatt. Det var bare en hake; Kundene måtte selv ta med seg noe å tappe innholdet på. Mange tørste sjeler møtte opp, noen med kanner og noen med spann. Den dagen runget latteren i mange Vinmonopol utsalg. Det morsomste var likevel han som kollegaene hadde lurt til å løpe avgårde med spann, – da han innså at han var lurt kjøpte han tre flasker rødvin og helte opp i spannet og spankulerte tilbake på kontoret. I følge historien var kontoret tømt i løpet av minutter og «vår mann» kunne le sist og kanskje også best…
Ukas opptur var nok innovasjonsfrokosten hos Patentstyret torsdag der det relativt ferske selskapet Cartesian AS, ble kåret som vinner av den norske finalen i «Nordic Innovation Awards». Selskapet, som leverer termiske batterier som lagrer varme og kulde i bygg – en løsning som kan redusere energibruk, kutte kostnader og gjøre energisystemet mer robust skal allerede neste torsdag kjempe om den nordiske seieren i finalen i København. Vi heier på Cartesian som lover store energiinnsparinger til sine kunder, sjekk ut artikkelen om de her.
De maritime robotmakerne i Maritime Robotics AS kom på en sterk annenplass og det ble også tid til en paneldebatt om Norges evner og forutsetninger for å skape nye innovative virksomheter, – og som Kathrine Myhre fra Patentstyret og Alexandra Bech Gjørv fra SINTEF så riktig påpekte er vi i Norge foreløbig dårligst i den nordiske klassen. Her kan du forresten se opptaket fra frokosten…
Ukas nedtur var uten sidestykke rabiate Dumold Trump som onsdag på hans pompøst selvutnevnte “Liberation Day” lanserte en omfattende, global handelskrig basert på noen regnestykker som ingen får til å stemme. Realiteten er at alle land på kloden, bortsett fra Russland og Nord-Korea, rammes av en tilleggstoll på minimum ti prosent, og for mange land er det snakk om dramatiske tillegg på over 50%. I den grad dette kan kalles en frihetsdag, må det slik vi ser det være feiringen av at idoti og galskap nå råder fritt i det hvite hus I Washington.
Vi synes også Norges utenriksminister Espen Barth Eide har et godt poeng når har i en paneldiskusjon på «Norsk utenrikspolitisk konferanse 2025» denne uken på Sentralen i Oslo påpeker at Trumps tollpakke strider med Nato-paktens artikkel 2;
– Den sier at man skal sørge for godt økonomisk samarbeid og unngå å bruke økonomiske maktmidler mot hverandre innad i Nato, sa han og forklarte at i henhold til Natos artikkel 2 forplikter medlemslandene seg til å «fremme vilkårene for stabilitet og velferd» og «søke å fjerne konfliktstoff i sin mellomfolkelige, økonomiske politikk, og oppmuntre økonomisk samarbeid seg imellom…
– Det går veldig bra. Markedene vil komme til å få en «boom», sa Trump selv i en kort kommentar omtrent samtidig som Nike og Apple aksjenE falt med nesten 10%. Kan vi kalle dt ukens bom?
Du har kanskje ikke fått med deg at den ekstremt kulturelt avanserte presidenten i USA også har utnevnt seg selv til styreleder for Kennedy Center for Performing Arts. Han har selvsagt umiddelbart forbudt enhver forestilling som ikke forholder seg til de to kjønn på “skikkelig vis” og dermed er både drag-forestillinger og homoseksuelle artister bannlyst. Som et resultat vil Kennedy Center ikke lenger kunne vise de fleste av Shakespeares stykker, ei heller invitere Elton John eller en rekke andre fremragende artister som beriker oss med sine kulturtolkninger. Hadde Freddie Mercury levd, ville han nok heller ikke sluppet til…
Nettopp derfor anbefaler vi Marsh familiens tolkning av Queen’s legendariske Bohemian Rapsody der Dumold Trump får kjørt seg skikkelig. Sjekk linken her…
Ukas viktigste rapport kom nok fra FN’s UNCTAD som jobber for å fremme inkluderende og bærekraftig utvikling gjennom handel og investeringer. I sin teknologi- og innovasjonsrapport 2025 påpeker de at nesten halvparten av verdens arbeidsplasser i løpet av de neste årene vil endres dramtisk grunnet AI. Markedet for AI-løsninger forventes å nærme seg utrolige 5000 milliarder dollar. Problemet er at fordelene foreløbig er svært ujevnt fordelt og hele 118 land har foreløbig ikke kommet i gang. Her er link til rapporten som er tydelig på at alle land må investere i AI-infrastruktur, bedre data goverance og økte AI-ferdigheter.
Visste du forresten at i Kina skal AI inn i pensum allerede i første klasse fra og med i år?
Ukens innovasjonsblomst går til Patentstyret og juryen i the Nordic Innovation Award for villigheten til å feire nye innovative virksomheter som tør å satse. De fire finalistene viser oss med all mulig tydelighet bredden og dybden i norsk innovasjon – fra bygg og robotikk til maritim teknologi og energilagring. Og kanskje enda viktigere: De viser at vi i Norge har alt som skal til for å konkurrere i det globale markedet – hvis vi tør å satse.
Happy Friday og riktig god helg!
Norsk innovativt selskap klart for Nordic Innovation Award-finale
På Patentstyrets frokost 3. april 2025 ble det ikke bare servert kaffe og baguetter – det ble servert fremtid. I sentrum sto fire norske selskaper med bærekraftige løsninger, én ny nordisk innovasjonspris og ett navn som utpekte seg: Cartesian AS. Nå skal Cartesian representere Norge i finalen av Nordic Innovation Award i København 10. April.
Det var markeds- og kommunikasjonsdirektør Elisabet Mæland Fosse fra Patentstyret som ønsket velkommen og minnet salen om hvorfor vi var samlet: For å feire de som bruker innovasjon som verktøy for endring – og for å anerkjenne dem som tør å kombinere teknologi, strategi og bærekraft på nye, innovative måter og dermed skaper nye markeder.
– Bærekraftige innovasjoner er ikke bare et konkurransefortrinn – det er en nødvendighet, uttalte Mæland Fosse.
En ny pris med en tydelig agenda
Nordic Innovation Award ble lansert for å anerkjenne selskaper som kombinerer innovasjon, bærekraft og IP-strategi. For å delta, må selskapet være norsk, ha færre enn 250 ansatte og minst én immateriell rettighet registrert.
Juryen vurderer blant annet:
- Innovasjonsnivå
- Bærekraftig innvirkning
- Økonomisk levedyktighet
- Målbare resultater
- IP-strategiens helhet og forankring
Bak prisen står de nasjonale IP-kontorene i Norden, i samarbeid med Nordic Innovation. Den norske finalen ble arrangert av Patentstyret, og vinneren reiser videre til finalen i København 10. april, hvor én samlet nordisk vinner skal kåres.
– Dette handler ikke bare om patenter, men om å tenke IP som konkurransekraft. Det å ha en god IP-strategi blir viktigere og viktigere, og gjør en reell forskjell i forhold til hvor enkel du er å kopiere og hvor sterkt du står internasjonalt, sa direktør Katrine Myhre fra Patentstyret.
Fire sterke finalister – én klar vinner
I tillegg til Cartesian AS, som stakk av med førsteplassen og billetten til København, ble tre andre selskaper hedret for sitt arbeid med å kombinere bærekraft, innovasjon og strategisk IP.
Som “runner up” kom map.D med løsningen D-map – et verktøy for kartlegging av byggematerialers innhold og anbefalinger for ombruk. Selskapet ble etablert i 2024, men har allerede gjort sine første salg, registrert varemerke og begynt å bygge en helhetlig IP-strategi. Gründer Daniel Tabacharu Jæeger har utviklet en løsning som både reduserer utslipp og forenkler håndteringen av farlige materialer i eksisterende bygningsmasser– en viktig brikke i sirkulærøkonomien.
Tredjeplassen gikk til Saga Robotics, et selskap etablert i 2016 og kjent for sin autonome robot Thorvald, utviklet for å effektivisere landbruket. CTO Lars Grimstad og teamet kunne skilte med målbare resultater og en søknad juryen omtalte som “den best skrevne”. Med en tydelig IP-strategi og banebrytende teknologi, viser Saga hvordan landbruk kan bli både mer presist og bærekraftig.
Andreplassen ble tildelt Maritime Robotics, som har utviklet autonome sjødroner og styringssystemer som reduserer behovet for bemannede, dieseldrevne fartøy. Selskapet har åtte registrerte varemerker og to patenter, og løsningen deres er både innovativ og kommersielt forankret. Juryen trakk frem hvor godt IP-strategien støtter opp under selskapets forretningsmodell og vekst.
Og på toppen av pallen, som allerede nevnt, sto Cartesian AS – med sin Thermal Box-teknologi og en helhetlig tilnærming til forskning, IP og marked.
Til sammen viser de fire finalistene bredden og dybden i norsk innovasjon – fra bygg og robotikk til maritim teknologi og energilagring. Og kanskje enda viktigere: De viser at vi har alt som skal til for å konkurrere i det globale markedet – hvis vi tør å satse.
Cartesian AS: Fra Trondheim til København
Årets norske vinner ble Cartesian AS. Selskapet ble etablert i 2023 som en spinoff fra SINTEF. Deres løsning, Thermal Box, gjør det mulig å lagre energi – i form av varme – når strømprisen er lav, og bruke den når behovet og prisen er høy. Det er energieffektivitet, grønn teknologi og økonomisk smartness i én og samme pakke.
Resultatene løsningen deres gir for næringsbygg taler for seg:
- 10 % reduksjon i energiforbruk
- 20 % reduksjon i energikostnader
- 30 % reduksjon i effektbruk
– Vi har tenkt kunde og marked fra første dag, sier daglig leder Frode Iglebæk. – Det handler ikke bare om teknologi, men om tillit, gode piloter og samarbeid.
Cartesian jobber allerede med kunder som KLP, og er på vei ut i verden, med Canada, Frankrike og Danmark som neste stoppested. Alt dette har de fått til – på bare ett år.
Det som virkelig imponerte juryen, var Cartesians helhetlige IP-strategi. Ikke bare har de ett patent. De hadde en bevisst plan for hvilke markeder som skal dekkes, hvilke rettigheter som må sikres – og hvordan IP kan støtte opp under vekst og skalering.
Aleksandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF forklarte hvorfor Cartesian traff juryen midt i hjertet:
– De kombinerer tung forskning, solid IP og reell bærekraft med kommersiell gjennomføringsevne. Det er sånn vi bygger selskaper med global slagkraft.
Aleksandra fortsatte med å snakke om utfordringene Norge står overfor. Norge har en solid teknologibase, men utfordringen ligger i å effektivt koble sammen forskning og næringsliv. Over de siste 15 årene har midlene til slike samarbeid blitt redusert, noe som hemmer kommersialiseringen av forskningsresultater. Til tross for gode resultater i europeiske forskningsprogrammer, kommer Norges forskningsråd dårlig ut når det gjelder budsjetter sammenlignet med naboland som Sverige. Sverige investerer mer enn dobbelt så mye som Norge i forskning og innovasjon. Draghi-rapporten understreker viktigheten av å redusere innovasjonsgapet, noe som indikerer at Norge bør intensivere innsatsen på dette området.
For å styrke Norges konkurranseevne og fremme bærekraftig innovasjon, er det nødvendig med økte investeringer og et tettere samarbeid mellom forskning og næringsliv. Dette vil bidra til å omsette teknologiske fremskritt til kommersielle suksesser og sikre Norges posisjon i det globale markedet.
Tina Stiegler, divisjonsdirektør for samfunns- og næringsutvikling i Innovasjon Norge, fulgte opp Aleksandra sine argumenter, og snakket om tydelige utfordringer Norge står overfor: Norge investerer mindre i forskning enn våre naboland. Vi får mindre ut av det vi investerer. Og vi omstiller oss for sakte.
– Vi har høy troverdighet på bærekraft, men det er ikke nok. Nå må vi gire opp, sa hun.
Hun pekte på det globale bildet: Økende konkurranse fra USA og Kina, nye tariffer fra USA, og en usikkerhet geopolitisk som gjør at mange sitter på gjerdet. Derfor er det viktigere enn noen gang å vise frem de som faktisk handler – og lykkes.
Nordic Innovation Awards 10. april
Nå går turen til København for vinnerne av den norske delfinalen av konkurransen. Den nordiske finalen avholdes 10. april, hvor Cartesian møter de mest innovative virksomhetene fra våre nordiske naboland. Samtidig sender Patentstyret og Innovasjon Norge med dem et tydelig budskap: Norge kan – og skal – hevde seg i det grønne skiftet.
– Vi er stolte av å sende Cartesian til København. De har vært strategiske, markedsorienterte og kunnskapsdrevne fra første dag. Dette er innovasjon på den måten vi ønsker å se mer av i Norge, sa Myhre.
Et klart signal
Patentfrokosten 2025 ble et symbol på hva Norge faktisk har å tilby: ideer med gjennomføringskraft, selskaper med strategisk ryggrad – og en nasjon som, selv om vi har et stykke igjen, fortsatt har muligheten til å være med og forme fremtiden.
Og med det: lykke til, Cartesian – og lykke til, Norge.
Olivia – Norges kraftigste superdatamaskin er her!
Norges kraftigste superdatamaskin noensinne, Olivia, kom denne uken til Nordfjordeid. Installasjonsfasen starter umiddelbart, etterfulgt av en testfase før norske forskere får tilgang til den teknologiske giganten.
Banebrytende teknologi
Olivia vil bidra til et betydelig løft for nasjonal forskning og innovasjon innen kunstig intelligens (KI) og maskinlæring. Med 304 av de mest avanserte GPUene på markedet, tilbyr Olivia en beregningskapasitet som er hele 17 ganger større enn dagens nasjonale tilbud. Bak ankomsten av Olivia står Hewlett-Packard Norge AS (HPE), som i fjor vant anbudskonkurransen med en kontraktsverdi på 225 millioner kroner. Den siste uken har Olivia foretatt den lange reisen fra HPE’s fabrikk i Chippewa Falls i USA til Nordfjordeid på Vestlandet.
Statlig eierskap
Superdatamaskiner som Olivia kan utføre store og komplekse beregninger, kjent som tungregning, betydelig raskere enn vanlige datamaskiner. Tungregneanlegg er kostbare og krevende å drifte, derfor er det hensiktsmessig at staten eier superdatamaskiner for bruk av forskere fra ulike institusjoner og fagområder. Sigma2 AS er et statlig heleid selskap som har ansvaret for å anskaffe nasjonale superdatamaskiner, mens tjenestene driftes i samarbeid med universitetene i Bergen, Oslo, Tromsø og NTNU. En del av kapasiteten til Olivia vil også kunne benyttes av industri og forvaltning.
– Olivia representerer et betydelig løft for norsk forskning. Med denne teknologien kan vi tilby forskere verktøyene de trenger for å gjøre viktige vitenskapelige gjennombrudd innen helse, hav og klima. Olivia vil også være viktig for utviklingen av kunstig intelligens og forbedringen av norske språkmodeller, sier Jenny Amundsen Ask, tjenesteleder for beregningstjenester i Sigma2 AS.
– Vi er utrolig stolte av å bringe Olivia til Norge. HPEs samarbeid med Sigma2 reflekterer vårt ønske om å fremme Europas vitenskapelige forskningskapasitet med toppmoderne superdatamaskiner. Olivia vil akselerere forskningsinnsatsen i Norge og bidra til å løse globale utfordringer, sier Kristin Ottestad, salgsdirektør i Hewlett-Packard Norge AS.
Bærekraftig drift
Navnet Olivia er inspirert av mineralet Olivin, som tidligere ble utvunnet i den gamle Lefdal-gruven i Nordfjordeid. Gruven er nå gjort om til et toppmoderne datasenter, og navnet symboliserer overgangen fra tradisjonell industri til avansert teknologi. Lefdal Mine Data Centers drives med bærekraftig energi og miljøvennlig drift, avgjørende for energikrevende superdatamaskiner.
Selv om Olivia er en kraftig superdatamaskin, har hun ikke i nærheten av nok regnekraft til å dekke fremtidige behov. Betydelige investeringer i tungregnekraft trengs de nærmeste årene for å møte den nærmeste utømmelige etterspørselen fra forskning, forvaltning og industri.
Industri- og konkurransekraft for en ny tid!
En digital omstilling bygd på norske styrker
Forskning og innovasjon som motor
Fra idé til virkelighet
Om aktiviteter, amatører i aksjon og arrogansestank!
På vei inn i sommertid og årets korteste helg er aktiviteten på konferansesiden skyhøy og vi gratulerer Jotun med prisen som årets eksportvirksomhet. Det var på tide, de har jo holdt på i 99 år. Trump-gjengen har gjort nye amatørmessige forsøk på å oppføre seg profesjonelt og her hjemme har flere tunge norske innovasjonsaktører tatt til orde for å legge ned hele Innovasjon Norge. Som om det ikke var nok har Norge spilt to landskamper i fotball med imponerende mål-tall!
Dessverre for alle disse har en far og gudsbenådet trener med åpenbart autoritære trekk blitt trukket for retten av to av barna, og hele presse-Norge rapporterer om familiære forhold som aldri burde vært i noen rettsak. Jacob Ingebrigtsen har blitt verdensmester og fremstår som toppatlet og har i beste sendetid takket sin far for hjelpen, du kan se talen her.
Dessuten har “halve Norge” gjennom fem sesonger sett pappa Ingebrigtsen utfolde sitt temperament foran sin flokk atleter i fri dressur. Det har åpenbart ikke bare vært en dans på roser, men sinna gloser i hopetall og et håndkle som har truffet feil virker ikke som nok til å ødelegge en hel familie. I stedet for å sette fokus på viktige spørsmål skal vi dessverre de neste 6 ukene serveres VM i dyneløfting.
Her er det ingen vinnere, kun tapere!
Et langt viktigere tema å sette søkelyset på er hvilken grad vi i Norge har en næringspolitikk som legger til rette for morgendagens vekstselskaper. Denne uken har Innovasjon Norge fått så alpeluen passer.
Finansavisen klinte til med overskriften; “Gründere slakter Innovasjon Norge: – Fullstendig bortkastet” Det var nok, både gründere, politikere og investorer kastet seg på.
IT milliardæren Jens Rugseth, seriegründeren Jon Bøhmer, PE-topp Joachim Høegh Krohn og medianestor Hans Geelmuyden er blant mange som alle har tatt til orde for å legge ned hele Innovasjon Norge og i stedet fordele de vel 7 milliardene direkte til gründere som tør å satse. Spørsmålet er om en slik løsning vil hjelpe eller om det blir å helle babyen ut med badevannet.
Vi har selv påpekt at arrogansefaktoren under dagens ledelse har blitt skremmende høy og Hans Geelmuyden som aldri har manglet evnen til å formulere seg sier det slik på Linkedin;
– Det som er interessant er at du knapt ser noen kritikk av Innovasjon Norge noe sted. Det er fordi alle er redde for å miste støtte neste gang de søker. Det korrumperende elementet er ekstremt ødeleggende. Det finnes ingen ærlig debatt. Ingen tør å si noe. Det er bare sånne som Jens Rugseth og vi gamle, som ikke trenger dem, som tør å si det som det er.
Vel, vi har sagt fra i mange år, men til liten nytte. Arrogansefaktoren bare vokser. Det triste er at Innovasjon Norge og de andre virkemiddelaktørene enkelt kunne løst dette. Det eneste som trengs er to solide doser mer ydmykhet overfor de som faktisk har bygget opp nye virksomheter og har hatt skoene på, en stor porsjon økt samarbeidsvilje og noen liter Antibac for å vaske bort arroganse-stanken. Kanskje de skulle ha begynt med å lese regjeringens Gründerplan som nettopp oppfordrer til økt samarbeid. Det mangler nemlig ikke på gode krefter som forsøker å gjøre det enklere å lykkes her til lands. De blir bare ikke invitert til bords og sjelden lyttet til!
Vi minnes historien om advokatene som var på besøk i Washington. Da de besøkte høyesterett, spurte høyesterettsdommer Louis Brandeis om årsaken til besøket.
Ledereren svarte at de ønsket å se the government in action. Is that one word or two? spurte Brandeis.
Debatten om hva slags næringspolitikk vi bør ha her til lands er uansett viktig og vi hilser den velkommen. Nå er det vår i luften og vi håper styret i Innovasjon Norge nå tar grep – Antibac kan de få låne av oss!
Selv tror vi at den største utfordringen nok ligger i rammebetingelsene. Når man har valgt å skatte de som skaper nytt på en måte som gjør det til en ulempe å være norsk har man bommet, – men det er nok å be om for mye om man tror at et statlig organ skal gå i front for å endre dette. Det blir å bite hånden som mater de og så dumme er de ikke i verken Innovasjon Norge eller de andre statlige virkemiddelaktørene som får sin lønn og sine midler fra den norske statskassa.
I USA har Dumold Trump og hans kumpaner denne uken lagt et nytt påskeegg, -deres raljering på den krypterte meldingstjenesten Signal fremstår så uprofesjonelt at det vil gå inn i historiebøkene som et grelt eksempel på amatørenes hjemme alene fest. Problemet er bare at amatørene sitter på verdens desidert største våpenarssenal og kan starte en krig.
Der borte har også AI selskapet Perplexity denne uken gått ut og sagt at de ønsker å kjøpe TikTok og “gjenoppbygge” algoritmen “uten å skape et monopol”, men de er ikke alene. Køen for å overta selskapet er lang – og store mektige aktører som Microsoft og Oracle er også med i kampen.
Ukens innovasjonsblomst går til redaktøren Jeffrey Goldberg i The Atlantic som har vist seg tøff nok til å publisere Signal dialogen og som nå svertes på alle mulige vis av amatørene i det hvite hus. Selv er vi usikre på om det er verst å være arrogant eller amatørmessig, men det vi vet er at begge deler lukter vondt og kombinasjonen er i hvert fall ikke noe å anbefale.
Happy Friday og riktig god (men en time kortere) helg!
Forskning og innovasjon: Fra idé til økonomisk drivkraft
Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon, Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.
«Productivity isn’t everything,
but in the long run it is almost everything.»– Paul Krugman, The Age of Diminished Expectations (1994).
Arbeidskraftens produktivitetsvekst for fastlands-Norge har falt dramatisk siden 1950 – fra nesten fem prosent årlig til under én prosent i dag. Denne utviklingen er alvorlig fordi produktivitetsvekst er avgjørende for langsiktig økonomisk utvikling og samfunnets velferd. Redusert produktivitet innebærer at vi får mindre igjen for innsatsen, noe som svekker konkurransekraften og begrenser vår evne til å finansiere velferdstjenester innen helse, utdanning og omsorg – spesielt kritisk i lys av vår aldrende befolkning.
Det finnes flere årsaker til denne utviklingen. For det første har Norge vært tregt med å omstille seg fra en økonomi basert på råvarer og produksjon til en økonomi drevet av kunnskap, digitalisering og innovasjon. For det andre har vi undervurdert betydningen av lederskap i denne transformasjonen; teknologi alene er ikke nok dersom virksomhetene ikke samtidig endrer sine forretningsmodeller, kulturer og arbeidsprosesser.
Verdiskaping i dag handler i økende grad om kundeengasjement, digital innovasjon, data og programvare, og mindre om tradisjonelle fysiske ressurser. Likevel viser Norges fall fra 19. til 21. plass på Global Innovation Index (2025), mens våre naboland er blant de ti beste, at vi ikke har klart å utnytte dette paradigmeskiftet godt nok.
Samtidig står Norge, som resten av verden, midt oppe i tre betydelige omveltninger: en aldrende befolkning, teknologiske endringer drevet av kunstig intelligens (KI), og en stadig sterkere digital tjenesteøkonomi. Disse kreftene krever radikal nytenkning om hvordan vi skaper bærekraftig økonomisk vekst. Vi må bevege oss fra en økonomi dominert av naturressurser til en økonomi som bygger på kunnskap og innovasjon.
Tall fra SSB – «IKT-bruk i næringslivet» – viser at selv om norske virksomheter i stor grad behersker grunnleggende digitalisering, som e-post og fillagring, benytter de avanserte teknologier som KI i begrenset omfang. Dette viser at den største barrieren for omstilling ikke ligger i teknologien, men hos ledere og beslutningstakere. Lederskapet må utvikle en ny vekstlogikk der innovasjon ses på som en nødvendighet og ikke en risiko. Dette krever fleksible forretningsmodeller som raskt tester og innfører innovative løsninger.
Forskning er avgjørende for å møte disse utfordringene. Forskningen må tilby innsikt både i teknologi og i hvordan virksomheter kan endre sine interne kulturer og holdninger for raskere å ta i bruk nye løsninger. Et tettere samarbeid mellom akademia og næringsliv er nødvendig for å redusere avstanden mellom teknologiens muligheter og praktisk implementering.
Til syvende og sist handler det om å bygge en kultur preget av innovasjon, risikovilje og rask læring. Dette vil være Norges nye konkurransefortrinn, og nøkkelen til å omsette ideer og forskning til reell økonomisk verdi. For verdens beste vare, tjeneste, prosess eller algoritme som ikke tas i bruk, har ingen praktisk verdi – og dermed heller ingen økonomisk verdi.