Ukas høydepunkt for norske endringsagenter var trolig tildelingen av årets eksportpris til Tomra, selskapet vi i InnoMag så sent som i desember kåret til Norges mest innovative. Vi gratulerer Asker bedriften og slenger også på nok en  gratulasjon til Bodø-Glimt teamet som onsdag kveld knuste Sporting Lisboa i en forrykende kamp i Bodø. Gladfotball og teaminnsats av høy klasse…

Det begynner å bli en vane, en vane som varmer alle som liker god fotball!

Samtidig raser krigen Israel og USA startet mot Iran videre, – og mens andre land hentet hjem sine egne lot statsminister Gahr Støre norske innbyggere i krigssonen koke i kålen.

Det pussige var jo at regjeringen ikke nølte med å fly afghanske Taliban ledere til Oslo i privatfly og tilbake igjen på vår regning.

Gratulerer gjør vi også til Felicia Eriksson som gikk til topps i den svenske kåringen av årets melodi Grand prix finaler med låta «My System».  Hun vant tro det eller ei i Sverige med en norskskrevet låt.

Det ble imidlertid bråk da hun med et smil påpekte at hun så frem til å dra til Wien for å sikre at Israel ikke vinner. Godt sagt synes vi!

Som kjent har mange land valgt å boikotte hele meldodi sirkuset i år grunnet Israels deltagelse. Når man ser hvordan Israels såkalte forsvarsstyrker nå for eget forgodtbefinnende bomber mål langt inn i Libanon og Iran synes vi det er direkte flaut at den europeiske kringkastingsunionen EBU lar Israel delta. Hva ville verden ment om det var Libanon som bombet Jerusalem? Deres klage på svenske Felicia vitner om mangel både på humoristisk sans, empati og evne til å innse fakta, les saken her.

jakten på Gode seertall kan ikke, og bør ikke trumfe respekten for liv!

Mange vil hevde at det også er på sin plass å gratulere de ukjente fredsmeklerne i Sveits som har fått over 1 milliard norske kroner fra Norge de siste 25 år. Slik vi ser det har norske skattebetalere kronerullet denne milliarden uten å få noe igjen, les saken i Panorama her. Direkte flaut, det også, og hva har så det enorme beløpet gått til?

Ikke vet vi, men veldig fredelig er jo ikke verden om dagen…Når så Finansavisen kan avsløre at også NORAD har køla det til gjennom å bruke utrolige 62 millioner U-hjelpskroner på konferansearrangører rister vi bare oppgitt på hodet og tenker at det er for lett å bruke andres kroner. Fortsette dette mistenker vi at norske skattebetalere ikke lenger ønsker å være med på leken.  Les saken her.

spørsmålet er nærliggende, Er det ingen voksne hjemme verken i ud eller i norad?

Vår siste gratulasjon går til de norske Oscar kandidatene som til helgen står i Dolby hallen i Los Angels og håper å bli ropt opp som kategorivinnere. Med hele 24 kategorier tror vi de har noe å glede seg til. For oss endringsagenter minner vi om at i 2029 og fremover vil Oscar kvelden være å finne på Youtube. Nok et bevis på at USA’s store TV kanaler er i ferd med å gjøre seg selv irrelevante.

..og Et signal til oss alle om at lav innovasjonskraft over tid unektelig fører til stagnasjon og tap av konkurransekraft!

Noe får de fortsatt til, – Saturday night live utgaven fra forrige uke fleiper med den selvutnevnte krigsministeren Pete Hegseth og hans totale inkompetanse. Her brukes humor for å vise amerikanerne at de ledes av gale inkompetente menn. Og hvis noen tror at krig er billig er det bare å peke på at USA bruker over 10 milliarder kroner – hver eneste dag!  Dette er som kjent kroner de kke har, og slikt krever kronerulling på et nivå vi ikke tror amerikanerne heier på i det lange løp. Se innslaget her.

«Vi vet ikke vi hva vi gjør, og det er hele poenget for da vet jo heller ikke Iran hva vi forsøker å få til, – og dermed har vi lykkes med strategien…»

Ukas innovasjonsblomst går til de tre finalistene i Eksportpris konkurransen som bidrar til å skape nye innovasjoner og nye verdier. Du kan lese mer om de her.

‍Happy Friday the 13th og riktig god helg!

TOMRA vant denne uken Eksportprisen som ble delt ut på årets Eksportkonferanse. For InnoMags lesere er TOMRA’s suksess ingen nyhet – så sent som i desember 2025 vant de vår årlige kåring av Norges 25 mest innovative virksomheter. Årets nykommer ble for øvrig Seagems fra Ellingsøy i Møre og Romsdal. 

Eksportprisen går til en norsk eksportbedrift som har lykkes med å bygge verdier i Norge gjennom utenlandske markeder.

– Det som startet som en idé om automatisk flaskesortering i en norsk kjeller, har vokst til teknologi som endrer globale verdikjeder. Vi i TOMRA er stolte av å vise hvordan norsk innovasjon kan skape konkret, positiv effekt for mennesker, dyr og planeten. Tusen takk for Eksportprisen 2025 – denne anerkjennelsen deler vi med alle våre ansatte og partnere verden over, sier Tove Andersen, konsernsjef i Tomra i en kommentar.

Tomra har siden 70‑tallet bygget seg opp til å bli en global markedsleder, og bruker egen teknologi til å løse globale utfordringer innen gjenvinning.

– Dette er et eksempel på norsk teknologi som når ut i verden og bidrar til å oppfylle Europas mål for gjenvinning og bærekraftig ressursbruk. Samtidig når selskapet nye markeder utenfor Europa og viser hvordan norsk innovasjon kan skape internasjonale ringvirkninger, sier administrerende direktør i Eksfin, Tone Lunde Bakker.

Tomra vant i sterk konkurranse med andre norske eksportbedrifter, der Sero fra Akershus og Jotron fra Larvik var blant finalistene.

Så sent som i desember 2025 kåret vi i Innomag TOMRA til Norges mest innovative virksomhet 2025 – du kan lese mer om det her. Og som om ikke det var nok, tok selskapet nylig gull i den prestisjetunge iF Design Award – også det dekket av oss, og du kan lese den saken her. Eksportprisen er derfor bare den seneste bekreftelsen på det våre lesere lenge har visst: TOMRA er et selskap som tar innovasjon på alvor!

Årets nykommer

SeaGems fikk prisen Årets nykommer. Seagems Norway AS er et ungt norsk selskap som foredler restråstoff fra sjømatnæringen. Råstoffet kommer fra blant annet reker, krabbe, hvitfisk og laks. Produktene foredles og brukes i supper og buljonger, sauser og ferdigretter, nudler, snacks og babymat.

Selskapet har på kort tid etablert seg som en global eksportbedrift med 100 % eksportandel og kunder i 37 land. De bidrar direkte til sirkulærøkonomi, redusert matsvinn og bedre ressursutnyttelse i sjømatindustrien.

– Denne kombinasjonen av internasjonal markedsmessig fremgang, innovativ råvareutnyttelse og tydelig bærekraftseffekt gjør selskapet til et forbilde for nye eksportnæringer i Norge, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli i en kommentar.

Juryen

Juryen for Eksportprisen og Årets nykommer har vært fjorårets vinner Morten Fon (CEO i Jotun), Thomas Bonnerud (CEO i Zivid), Anniken Hauglie (tidligere viseadministrerende direktør i NHO), Tone Lunde Bakker (adm.dir. i Eksfin) og Håkon Haugli (adm.dir. i Innovasjon Norge).

Vi i InnoMag gratulerer årets vinnere og finalister!

Vil du være blant de første til å få øye på Norges neste innovasjonsvinnere? Følg InnoMag – og vær med å få frem årets mest innovative. I InnoMag dekker vi norske vekstvirksomheter også før de vinner priser.

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, Professor emeritus, Norges Handelshøyskole, og leder for faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og Bram Timmermans, Professor og forskningsleder for Digital Innovation for Sustainable Growth ved NHH

Norge teller startups. Europa teller vekst. Resultatet ser vi på FT1000 – der norske selskaper knapt finnes. 

Norge har en av verdens mest sjenerøse gründerpolitikk. Vi har støtteordninger, strategier og klynger. Vi teller antall oppstartsbedrifter og antall prosjekter som har fått støtte, og vi feirer hver nyetablering som om et nytt organisasjonsnummer i seg selv skaper verdier. Men når Financial Times (4. mars 2026) rangerer Europas hurtigst voksende selskaper, er norske navn glissent representert. Tallene avslører at vi har bygget et apparat rundt startfasen, men ikke en politikk som systematisk produserer scaleups. 

FT1000-listen er brutal i sin enkelhet. Du kommer inn hvis du har levert høy, hovedsakelig organisk omsetningsvekst over flere år. Ingen poeng for gode intensjoner, flotte presentasjoner eller mange innovasjonsprosjekter. Enten har du klart å selge mer, til flere kunder, i større markeder eller så har du ikke. Den logikken står i skarp kontrast til den norske virkemiddelverden, der aktivitet ofte teller mer enn resultater. 

Enda mer ubehagelig blir bildet når vi kobler dette til skattepolitikken. Vi sier vi vil ha flere vekstselskaper, men vi har en formuesskatt som skattlegger gründere for papirverdier de ikke har realisert, og som tvinger dem til å tappe selskapene for kapital for å betale skatt. Vi har i tillegg en exitskatt som sender et klart signal til internasjonale gründere og investorer: Ikke kom hit, og ikke bli her. Det er vanskelig å få FT1000-lignende vekst ut av selskaper som tappes både av prosjektrapportering og av skatt på urealiserte gevinster. 

Det virkelig interessante med FT1000 er hvilke selskaper som klatrer til topps. Det er ikke glansede app-startups som dominerer. Det er selskaper som kobler teknologi til tunge fysiske systemer: avfall, energi, transport, industri, og bygg. De gjør logistikk mer effektiv, ressursbruk smartere og utslipp lavere, og de tjener gode penger på det.  

Her burde Norge hatt et forsprang. Vi har sterke miljøer innen energi, hav, maritim sektor og prosessindustri. Norge har noen av verdens beste helsedata og en finanssektor som er blant de mest digitaliserte på kloden. Det er det perfekte utgangspunktet for å skape globale scaleups. Likevel er det andre land som fyller listene.

Der vi har rapporter og prosjekter, har de vekstselskaper. Vi stopper halvveis: Vi finansierer prosjekter, ikke vekstreiser. 

Hvis vi faktisk vil ha flere norske selskaper inn i FT1000-ligaen, må vi gjøre tre ting. 

Bytt målepunkt. Målet kan ikke være “flest mulig startups”, men flere høyvekstbedrifter. Det bør være helt legitimt å spørre: Hvor mange norske selskaper vokser 30–40 prosent årlig over flere år og hva gjør staten konkret for dem? Hvis svaret er “få” og “for lite”, har vi et politisk problem, ikke et gründerproblem. 

Bygg en tydelig scaleup-akse. De viktigste ordningene må rettes mot selskaper som allerede har kunder og vekst, og som står midt i det dyreste spranget: fra vellykket pilot til internasjonal skalering. Da holder det ikke med små prosjektmidler og ettårige tilskudd. De trenger større, lengre og mer krevende ordninger. Gjerne der det offentlige går inn sammen med privat kapital, og der suksess måles i vekst, eksport og lønnsomhet. 

Gjør skattesystemet vekstvennlig. Det betyr å skjerme aktive eiere i dokumenterte vekstselskaper fra den mest destruktive effekten av formuesskatten, slik at kapital kan bli stående i bedriften i de kritiske årene. Det betyr å utforme exitskatt og opsjonsbeskatning slik at vi tiltrekker, ikke skremmer bort, de menneskene og pengene som skal til for å bygge internasjonale selskaper fra Norge. 

Spørsmålet til norske politikere er enkelt: Vil dere fortsatt måle innsats i antall tiltak eller er dere villige til å bli målt på om flere norske selskaper faktisk havner på lister som FT1000?  

I følge Metrologisk institutt kommer våren nå både tidligere og blir både varmere, våtere og villere enn tidligere. Det samme kan man godt si om ukas viktigste hendelser. 

Det varme står nok en gang Øystein «Pølsa» Petterrsen for, konseptet med å gjøre NRK-stjerner av seks ungdommer med ulike funksjonsnedsettelser fungerer nettopp fordi Øystein tør være seg selv og «bjudar på» som svenskene sier.

Han får ungdommene til å føle seg inkludert, sett og respektert og slikt varmer.

Det våte står snøsmeltingen for, med tosifrede varmegrader mange steder går det unna om dagen. Vannføringen i både bekker og elver viser tydelige tegn på at våren er i «an-mars». Sorry, – vi klarte ikke å dy oss, og du som leser rister sikkert ikke mindre på hodet når vi minnes den teite engelske barnevitsen om hva havet sa til elven;

You can run, but you can’t tide 🙂

Det ville utspiller seg i Iran, Libanon og Midt-Østen der tre av verdens farligste regjeringssjefer har fremprovosert det vi vil hevde er en totalt unødvendig krig. I ren cowboystil likvideres ledere og alt fra jenteskoler til krigsskip bombes mens amerikanere flest klør seg i hodet og lurer på hva Dumold Trump og hans krigsminister egentlig forsøker å få det til. Vi minner om at 78% av amerikanerne er mot hele krigen. Forøvrig har det hvite hus allerede innrømmet på en pressebriefing at det var Israel’s Benjamin Netanyahu og Saudi Arabias Mohammed bin Salman (MBS) som overtalte Dumold Trump til å gå til angrep.

Vi er enige i at vitsen over var passe teit, men ikke dummere enn å starte en unødvendig krig med 90 millioner stolte Iranere og så kreve at Trump skal godkjenne deres nye leder…

Det kan umulig gå bra!

Vi minner om at dette er samme mann som for et år siden bombet Irans atomanlegg og i følge egne uttalelser totalt utryddet deres evne til å lage atomvåpen…

Påfuglen i det hvite hus har til og med lagt seg ut med både England og Spania fordi deres regjeringssjefer ikke støtter USA‘s pistoldiplomati. I stedet viser Ken Starmer og Pedro Sánchez verden at de har moralske og etiske prinsipper de er villig til å sloss for.

Vi nevnte Spania og i Barcelona har det denne uken blitt arrangert en stor og viktig konferanse, nemlig MWC 2026 som samler verdens telekomindustri. Blant høydepunktene kan nevnes en gigantisk utstilling med mer enn 2900 selskaper representert, en rekke såkalte Key notes fra toppsjefene innen telekom og lanseringer av ny teknologi.  Åpningsforedraget «Leading the Future: Intelligent, Inclusive, Unstoppable» med GSA sjefen sjøl Badrinath er tydelig på at digital infrastruktur er sårbare saker av stor samfunnsmessig betydning. Over 105 000 deltagere fikk med seg en rekke nyheter, inkludert en ny mobil med en innebygget robot fra kinesiske Honor. Verdens første Robomobil, sjekk videoen her.

Slike konferanser er viktige, ikke minst fordi gode menneskelige «kollisjoner», møter med ukjente eksperter skaper øyeblikk som ikke kan skrives ned. Plutselig har du fått en idé som endrer tankegangen din. Én samtale, én uventet innsikt, som kan vise seg å være avgjørende.  Her ligger også årsaken til at vi oppfordrer våre lesere til å prioritere deltagelse på slike konferanser. Som Honor’s CEO sa det fra scenen;

With Joy. Through Wisdom. For love!

Likevel, ukas viktigste nyhet kom fra USA, nærmere spesifisert Pentagon. Krigsminister Pete Hegseth ble forbannet da Anthropics administrerende direktør Dario Amodei insisterte på å begrense bruken av AI i autonome våpen og masseovervåking.

“Vi kan ikke med god samvittighet signere på det de spør om, sa Dario og la til:

“It’s about the principle of standing up for what’s right»

Det neste som skjedde var at OpenAI sjef Sam Altman opportunistisk hoppet inn og han signerte villig vekk – og syntes nok han var smart. Imidlertid kom det raskt reaksjoner fra brukerne. Allerede dagen etter steg antall avinstallasjoner av ChatGPT med 295 %, mens Anthropics Claude skøt til topps på nedlastingslistene for apper.

Alt tyder på at brukere ikke liker ledere som prinsippløst lar seg blende av kortsiktige gevinster, hybris og ren egeninteresse.

En viktig lærdom påfugler som Stein lier-hansen, et kjent norsk diplomatektepar og Dumold Trump burde innsett for lenge siden!

Ukas innovasjonsblomst går til Øystein «Pølsa» Pettersen, Antropic’s Dario Amodei og Spanias statsminister for deres evne til å la gode prinsipper og viktige verdier styre i en tid der påfugler med inflatert selvbilde stikker av med mye av oppmerksomheten.

‍Happy Friday, riktig god helg og feir for all del Kvinnedagen 8. mars nå søndag!

Da EUs direktiv for bærekraftsrapportering (CSRD) ble introdusert i 2021, måtte Aker Solutions, i likhet med store deler av energisektoren, styrke arbeidet med å forstå og dokumentere sitt karbonavtrykk.

I stedet for å se på dette som en ren etterlevelsesøvelse, valgte selskapet å gripe muligheten til å bygge et mer robust og framtidsrettet rammeverk.

– Vi besluttet å bruke livsløpsanalyse (Life Cycle Assessment, LCA) som fundament for våre utslippsberegninger. Metodikken har eksistert siden 1960-tallet og er formalisert gjennom ISO 14040 og ISO 14044, sier Lionel Tarica-Joval, Head of Shift Innovation Hub i Aker Solutions.

Et strategisk valg: egenutviklet LCA-motor

I den innledende implementeringsfasen testet Aker Solutions flere kommersielle verktøy. Ingen av dem håndterte kompleksiteten, skalaen eller datamengdene i prosjektene. Én enkelt offshoreplattform kan inneholde hundretusener av datapunkter fordelt på flere systemer. Som en konstruksjon på høyde med Eiffeltårnet, med titalls kilometer rør og tusenvis av komponenter.

På bakgrunn av disse begrensningene tok selskapet et strategisk valg i å utvikle sin egen LCA-motor.

Automatiser det som allerede fungerer

Ved å følge LCA-standardene strengt bygde det interne fagmiljøet et verktøy som integreres via API-er mot pålitelige databaser for utslippsfaktorer, EPD-plattformer og innkjøpssystemer.

– Dette muliggjør automatisk generering av omfattende datagrunnlag og legger til rette for månedlig utslippsoppfølging på tvers av hele organisasjonen, sier Tarica-Joval.

Prinsippet var enkelt: Automatiser det som allerede fungerer. Resultatet har vært økt transparens, høyere presisjon og et solid beslutningsgrunnlag for Aker Solutions’ avkarboniseringsstrategi.

Etter hvert som kompetansen og verktøyene modnet, begynte Aker Solutions også å tilby LCA-studier til kunder. Siden 2023 har selskapet støttet kunder med sammenlignende analyser av materialvalg, designkonsepter og beslutninger i leverandørkjeden.

Først i Europa med direkte EPD fra LCA

For å øke verdien av leveransene startet Aker Solutions prosessen med å bli godkjent produsent av miljødeklarasjoner (Environmental Product Declarations, EPD). EPD-er er tredjepartsverifiserte dokumenter som publiseres på EPD.no og gir et reviderbart utslippsgrunnlag – ofte et avgjørende konkurransefortrinn i anbudsprosesser.

Tradisjonelt krever utarbeidelse av en EPD både en omfattende LCA-bakgrunnsrapport og tredjepartsverifikasjon. Dette gjør prosessen tidkrevende og kostbar. Etter ett år med tett samarbeid med en uavhengig tredjepart som verifiserte arbeidet, der verktøy, prosesser, data og metoder ble grundig evaluert, nådde Aker Solutions en viktig milepæl:

– Vi ble det første selskapet i Europa som er kvalifisert til å generere EPD-er direkte fra en LCA-studie uten full bakgrunnsrapport. Det reduserer kostnader, ressursbruk og ledetid betydelig både for oss og kundene våre, forteller Tarica-Joval.

85 prosent tidsbesparelse med KI

LCA-motoren brukes i dag både i interne prosjekter og i kundeoppdrag. Neste fase handler om ytterligere automatisering. Aker Solutions utvikler nå KI-agenter som er trenet til å følge etablert LCA-metodikk og interne prosedyrer.

Tidlige tester viser opptil 85 prosent reduksjon i tidsbruk knyttet til datainnsamling, avgrensning av analyser, beregninger og sammenstilling av resultater. Resultatene krever fortsatt faglig kvalitetssikring, men retningen er tydelig: Ansvarlig automatisering gir høyere effektivitet og større verdi.

Forberedelser til CBAM

EUs karbonjusteringsmekanisme (Carbon Border Adjustment Mechanism, CBAM) innfører karbonprising på importerte varer for å sikre like klimakostnader mellom EU-produserte og importerte produkter. Etter hvert som rapporteringskravene går over til betalingsforpliktelser, vil importører ha behov for transparente og verifiserte utslippsdata – nettopp det EPD-er leverer.

Aker Solutions’ plattform kan automatisk hente EPD-data og knytte dem til importerte varer. Dermed kan karbonkostnader beregnes ved hjelp av CBAM-spesifikke utslippsfaktorer. Løsningen forenkler etterlevelse og gir et fullt sporbart utslippsregnskap.

Standarder som driver reell endring

Aker Solutions’ reise viser hvordan standardbasert arbeid, kombinert med nysgjerrighet og ambisjon, kan utløse reell endring.

– Standarder gjør det mulig å gå fra regulatorisk etterlevelse til strategisk konkurransekraft. Når virksomheter bygger systemene sine på anerkjente standarder

for livsløpsanalyse og miljødeklarasjoner, styrker de både kvaliteten i beslutningsgrunnlaget og sin posisjon i internasjonale markeder, sier Åse Lunde, direktør for Energi, bærekraft og teknologi i Standard Norge.

– Når vi nå beveger oss mot AI-støttede vurderinger og CBAM-beredskap, står forpliktelsen fast: å bygge på robuste standarder, innovere ansvarlig og bidra til en mer transparent og bærekraftig framtid, avslutter Tarica-Joval.

NB! Vi i InnoMag gjør for ordens skyld oppmerksom på at Standard Norge er medlem i Open Innovation Lab of Norway som har en samarbeidsavtale med InnoMag.

Denne artikkelen er skrevet av Silvija Seres, daglig leder av Technorocks og Birger Steen, rådgivende styreleder i Digital Norway

Eirik Løkke stiller et viktig spørsmål når han setter OL-prestasjoner opp mot realfaglig interesse og kapasitet. Lille Norge avsluttet nettopp vinter-OL med legendariske 41 medaljer og 18 gull, på et nivå langt over langt større nasjoner.

Det skyldes struktur, seleksjon, systematikk og langsiktig institusjonsbygging – men mest av alt kulturelle og historiske preferanser. Vi elsker vinteridrett og vinter-OL.

Nordmenn er dessverre ikke like interesserte i realfag og innovasjon som i langrenn. Global Innovation Index 2025 rangerer Sveits som nummer én for femtende år på rad. Sverige ligger på andreplass, USA på tredje. Sør-Korea og Singapore følger tett bak. Kina er for første gang inne i topp ti. Rangeringen måler evnen til å skape, anvende og kommersialisere kunnskap.

I absolutte tall investerte Kina i fjor rundt 785,9 milliarder dollar i forskning og utvikling, mot USAs 781,8 milliarder dollar. For første gang er Kina verdens største FoU-nasjon. Det er et strukturelt skifte i hvem som bestemmer over verdens teknologiutvikling, og et strategisk geopolitisk øyeblikk i kampen om fremtiden.

Målt som andel av BNP investerer Israel og Sør-Korea over 5 prosent av hele sin økonomi i forskning og utvikling. Sverige ligger også i toppsjiktet. Når fem prosent av nasjonal verdiskaping kanaliseres direkte inn i kunnskapsbygging, er teknologi definert som grunnleggende infrastruktur og strategisk hovedprioritet. Kina har transformert egne universiteter over tre tiår med massiv satsing på kvalitet, internasjonalt samarbeid og målrettede forskningsbudsjetter, og institusjoner som Peking og Tsinghua står nå i verdensklasse.

Ifølge SSB utgjør Norges totale utgifter til forskning og utvikling 1,80 prosent av BNP i 2024. Dette var en nedgang sammenlignet med tidligere år, og ligger fortsatt under målet om tre prosent av BNP som er satt i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. De mest ambisiøse teknologinasjonene investerer nesten tre ganger så stor andel av sin økonomi i fremtidig kapasitet som teknologinasjonen Norge.

Samtidig endres produksjonsgrunnlaget i økonomien. Verdiskaping flyttes fra fysiske installasjoner til digitale og algoritmiske systemer. Kunstig intelligens, datainfrastruktur og programvarearkitektur fungerer i økende grad som sentrale produksjonsmidler, med enorm investeringsvilje og utviklingsfokus. De som nå utvikler og kontrollerer disse systemene, påvirker morgendagens standarder, markedsstruktur og regulatorisk handlingsrom.

I landene som leder, er teknologiforståelse integrert i politiske og industrielle beslutningsstrukturer. USA kobler teknologi tett til sikkerhets og industripolitikk. Kina integrerer universiteter, industri og kapital i langsiktige programmer for teknologisk selvstendighet.

Sør-Korea bygger koordinert kapasitet rundt halvledere og eksportindustri. Singapore har utviklet regulatorisk forutsigbarhet og teknologiklynger som tiltrekker globalt talent.

Norge har historisk vist evne til å bygge strukturell kapasitet. På 1970-tallet ble oljeinntektene brukt til å utvikle leverandørindustri, teknologimiljøer og institusjoner som beholdt kontroll over sentrale deler av verdikjeden. Ressursen ble brukt til å bygge kompetanse og varig posisjon, og nye industrier som subsea og telekom. I de digitale produksjonsmidlene er situasjonen annerledes. Norge utvikler i begrenset grad egne globale plattformteknologier eller underliggende AI-arkitekturer. Vi anvender i hovedsak systemer utviklet andre steder.

Det er typisk norsk å være en god oppfinner, men Vacla Smil minner oss om forskjellen mellom oppfinnelse og innovasjon. Oppfinnelser er ideer. Innovasjon oppstår først når teknologien implementeres bredt og faktisk endrer produksjon, produktivitet og samfunnsstruktur. Smil sier at innovasjon må løse reelle, materielle problemer for å få varig betydning. I dag har vi nok av  slike problemer: energitransformasjon, forsyningssikkerhet, klimarisiko, cybersikkerhet, aldrende befolkning og geopolitisk ustabilitet. KI, data og digital infrastruktur er nødvendige verktøy for å løse disse komplekse utfordringene.

For et lite land er det ikke avgjørende å vinne i alle teknologiske disipliner. Det avgjørende er å bruke teknologi målrettet for å løse våre viktigste problemer bedre enn andre. Konkurransekraft bygges når teknologi omsettes i økt produktivitet, energisikkerhet, effektiv ressursbruk og bærekraftig industri Skal vi være relevante i fremtidens verdikjeder, må vi satse mer systematisk på realfaglig kapasitet, teknologisk dybde og kommersialiseringsevne.

Det innebærer tre konkrete prioriteringer.

1. Realfag må behandles som strategisk kapasitet, og ikke som kampsak i utdanningspolitikk. Det betyr høyere ambisjoner i matematikk og naturfag, sterkere kobling mellom skole, høyere utdanning og næringsliv, og tydeligere forventninger til faglig nivå.
2. Teknologiforståelse må inn i ledelse og forvaltning. Når produksjonsmidlene er digitale, må beslutningstakere forstå hvordan digitale systemer fungerer. Ellers øker avstanden mellom regulering og realitet.
3. Kapitalogkompetanse må mobiliseres mot områder der Norge har reelle fortrinn – energiomstilling, havbaserte næringer, avanserte sensorer, digitalisering av tunge industrier – og kobles tettere til globale teknologistrømmer.

OL-prestasjonene viser at Norge kan levere på topp når innsatsen er langsiktig og fokusert. Den mer krevende konkurransen skjer i hvordan vi bruker kunnskap og teknologi til å løse morgendagens problemer.

Denne kronikken var ført i pennen av Silvija Seres og Birger Steen. Du kan lese mer om Technorocks her. Ønsker DU å få din viktige kronikk inn i InnoMag, ta kontakt. Vi jobber for et mer innovativt og verdiskapende Norge.

Så var vinter-OL historie, og det er jo gøy at lille Norge sanker flest gull av alle. Med 41 medaljer slo vi både USA og støvellandet Italia ned i støvlene. Trønderen Johannes Høsflot Klæbo imponerte med seks gullmedaljer og ble med det historisk. Likevel, ukas største gull kom på Bærum sykehus i natt og gjorde undertegnede til bestefar.

Våre svenske naboer lyktes ikke like godt i vinter-OL denne gang. Det gikk så dårlig at underveis i skistafetten spurte de norske reporterne flere ganger; Hvor blir det av svenskene?, – mange vil hevdet at det var et betimelig spørsmål siden Sverige endte på en skuffende 10. plass.

Likevel, nå er OL over og vi minner om at når det gjelder den langt viktigere idrettsgrenen «Innovasjonskraft» kan Sverige med rette stille det samme spørsmålet til oss.

Hvor blir det av Norge?

Realiteten er nemlig at mens Sverige innehar en knallsterk annenplass på den globale innovasjonsindeksen må vi ta turen helt ned til 26. plass for å finne Norge, – og problemet blir jo ikke mindre når vi vet at mens vinter-OL arrangeres hvert fjerde år varer denne «idretten» 365 dager i året.

Sverige slår oss ned i støvlene, og mens norske verdiskapere jages ut av landet og smøres opp på en wall of shame på stortinget åpner man nå for at norge skal bruke titalls milliarder på et nytt ol.

hvis milliardene sitter så løst burde ikke norske verdiskapere som har flyttet ut hentes hjem og feires på nivå med våre ol-helter?

Misforstå oss rett, – vi er ikke i mot et norsk vinter-OL, men la oss bli enige om hva som er viktigst for Norge som nasjon. Det lille nurket som ble født i natt på Bærum sykehus skal jo sammen med sine jevnaldrende på sikt overta – og vi vet godt hva de vil velge!

En av effektene etter Lillehammer-OL i 1994 var flere turister, og svenskene ønsker seg også flere turister. Derfor har de denne uken lansert en innovativ ide; Gi turistene muligheten til å vinne en øy i et helt år. Kult sog kreativit synes vi, initiativet kalles «Din svenske øy» og gir turister sjansen til å vinne en øy i et år. Du kan lese saken her.

La det være sagt, verken Norge eller Sverige mangler ubebodde øyer. Våre svenske naboer har visstnok med om lag 267 000 øyer flest i verden, men med rundt 239 000 øyer kunne vi definitivt gjort noe lignende. Istedet valgte Innovasjon Norge for noen år siden å skape en falsk Sommerøya historie om at de på øya ikke brukte klokker. Du husker kanskje oppvasken da næringsministeren og Innovasjon Norge sjefen måtte unnskylde til en hel verden. Her er NRK-versjonen.

Problemet er at en rekke nyhetsmedier fortsatt tror historien er sann, – så sent som i desember publiserte velrenomerte The Atlantic en historie om øya uten tid.

Statsfinansierte løgner er med andre ord noe vi også har bedrevet her til lands.

En kar som kunne vunnet OL om bevisste løgner var en idrett er Dumold Trump. Denne uka har han besøkt Kongressen og bydd på sin årlige «State of the union» talen der han egentlig skal snakke om situasjonen og hvilke planer han har. Dumold Trumps tale varte i utrolige 120 minutter, og deler av tiden minnet det hele mer om et vekkelsesmøte ledet av en forstyrret sjel. «Landet vårt vinner igjen», hevdet han og fortsatte:

«Faktisk vinner vi så mye at vi egentlig ikke vet hva vi skal gjøre med det. Folk spør meg: Vær så snill, vær så snill, vær så snill, herr president, vi vinner for mye. Vi orker ikke mer»

Her er videoen hvor han henter inn USA’s Ishockeyteam. Vi mistenker at Dumold Trump som ellers åpenbart liker unge damer i korte skjørt aldri fikk med seg det kloke rådet om å holde sine taler like korte som et miniskjørt.

Lang nok til å dekke det essensielle, kort nok til å holde på oppmerksomheten!

Mange store selskap opplever svingninger i aksjekursen denne uken. Danskenes store stolthet Novo Nordisk mistet over 20% av sin verdi og den gamle IT-mastodonten IBM‘s aksjer sank med 13 % på sin verste dag siden dot-com-boblen. Det blir store tall av slike svingninger, for IBM aksjonærene var det alene snakk om over 310 milliarder norske kroner.

Vi må også denne gang svinge innom Bodø Glimt og kinesisk-amerikanske Eileen Gu, De fleste i Norge fikk med seg at Bodø’s stolthet utrolig nok klarte å slå Inter Milan etter nok en formidabel laginnsats.  De færreste i Norge fikk med seg at Eileen Gu vant 3 nye medaljer i halfpipe-, slopestyle- og big air-disiplinene – og nå står igjen som tidenes mestvinnende kvinne.

Det som imponerer oss vel så mye som de atletiske bragdene er hennes evne til å kombinere det sportslige med rollen som Stanford University-stipendiat og global merkevareambassadør for flere kjente merkenavn.  Kunsten å beherske flere idrettsgrener like godt er noe både Johannes og Eillen har til felles, og vi tror de sender et viktig signal til alle ledere. Du må kunne optimalisere dagens drift SAMTIDIG som du forbereder deg på en fremtid som vil kreve innovative grep.  Vi så det også i hennes svar til media;

«Å vinne en medalje i OL er en livsforvandlende opplevelse for enhver utøver. Å gjøre det fem ganger er eksponentielt vanskeligere fordi … alles forventninger stiger. Jeg viser frem mine beste skiferdigheter, jeg gjør ting som bokstavelig talt aldri har blitt gjort før, og jeg synes det er mer enn godt nok.»

Ukas innovasjonsblomst går til alle atletene som viste oss alle glimt av storhet i vinter-OL og på fotballbanen i Milano. Vi håper de deler blomsten med Tomra-gründeren Petter Planke som denne uken dessverre forlot oss i en alder av 89 år. Petter var en god venn og også æresmedlem i Open Innovation Lab of Norway, samt en innovativ superhelt på nivå med OL-stjernene.

Hans motto var: Bedre i dag enn i går, men ikke så bra som i morgen!

Petter Plankes motto lever videre i Tomra ASA som nylig mottok prisen som Norges mest innovative virksomhet, og i alle atletene som evner å prestere på toppnivå – og samtidig utvikle seg, akkurat slik vi endringsagenter også gjør!

Vi lyser fred over Petter Plankes minne, flottere hederskar skal man lete lenge etter!

‍Happy Friday og riktig god helg!

Det mangler ikke på artikler som påpeker at vi står overfor en eksponentiell teknologiutvikling og disruptive endringer i årene som kommer. Trusselbildet er allerede malt opp. Virksomheter risikerer å bli utspilt av nye aktører som utnytter AI, nye forretningsmodeller og grønn transformasjon smartere enn noen gang.

Konkurransen skjerpes, men mulighetene vokser også – for de som evner å omstille seg raskt og effektivt.

Derfor arrangerer vi i Inspirator FUTURE INSIGHT 2030 for 16. gang om tre uker, onsdag 18. mars på EpiCenter. Som tidligere i et konstruktivt samarbeid med NorBAN (Norwegian Business Angel Network) og Open Innovation Lab of Norway.

Et internasjonalt stjernelag leder an!

Dette blir et veritabelt stjernelag av globale innovasjonstopper. Brett Trusko, USA’s ISO 56000 sjef og global leder innen innovasjonsfaget; Dr. Paul Iske, Nederlands innovasjonsguru og leder av Institute of Brilliant Failure, og selveste Rowan Gibson, «Mr. Innovation» himself kommer for å dele sine unike perspektiver på hvordan norske virksomheter kan komme ut som vinnere i 2030!​

Også disse norske ekspertene stiller på scenen:

• Rune Støstad, leder av næringskomiteen på Stortinget
• Celine Zapffe, Smart Innovation Norway
• Tor W. Andreassen, Open Innovation Lab of Norway
• Åse Lunde, Standard Norge
• Ina Eldøy, BagID gründeren
• Kristin Over-Rein, BoldBooks
• Daniel Golparian, NEMKO
• Svein-Magnus Sørensen, Norwegian Business Angel Network

Rundbordskonferansen starter kl 13.00 og opplegget er skreddersydd for de som konkret jobber med å lede innovasjonsprosjekter og porteføljer.

Som vi i InnoMag har hevdet i alle år; Endringer er en trussel for de som våkner sent, men en potensiall gullgruve for de som ser endringene tidlig og evner å gjøre noe med dem. FUTURE INSIGHT 2030 gir deg akkurat den innsikten!

I en tid der strategier blir utdatert på måneder, er dette konferansen for deg som vil sikre vekst og overlevelse. Plassene fylles fort – sikre din plass NÅ før det er for sent!

Mistenker flere søknader er skrevet med KI-verktøy

Olje og gass topper fortsatt 

Midt i imponerende norsk gullhøsting i Italia mønstrer Høyre ny leder og hummerdillaen sprer seg med vidttrekkende konsekvenser.  Vinterferiestilla har også lagt seg over store deler av Sør-Norge, – og hyttelivet nytes av mange, til tross for kulda.  Samtidig fortsetter Bodø Glimt å imponere, denne gang var det storklubben Inter Milan som ble sendt hjem til Milano etter et haraball av en kamp med 1-3 i bagasjen. Beskjeden de sender oss har mye til felles med en rød hummer og sier at det meste er mulig!

Derne uken ble Erna Solberg behørig takket av som Høyres leder etter formidable 22 år som leder. Hun har fått med seg både opp og nedturer, og ble heldigvis takket behørig for betydelig innsats over mange år. Høyres landsmøter er nok ikke der Haraballfaktoren er størst, men vi deler gjerne et utdrag av den ferske Høyre lederen Ine Eriksen Søreide’s første tale med våre lesere;

Heldigvis er Norge et land stappfullt av gode ideer. Av gründere. Av mennesker som vil skape noe nytt. Men altfor ofte møter de hindringer i stedet for muligheter. Regelverk som er laget for gårsdagens løsninger. Systemer som belønner det etablerte foran det nye.

Høyres oppgave er å slippe skaperkraften løs. Ikke styre i detalj eller peke på vinnere. Men legge til rette for at flere kan lykkes gjennom innovasjon – både i offentlig og privat sektor. Gjennom reformer Og gjennom ny teknologi.

Godt sagt synes vi!

Hun la også til at de globale teknologigigantene har fått enorm økonomisk, politisk og kulturell makt. De former hvordan vi kommuniserer med hverandre. Og denne makten kan
også endre et samfunn fundamentalt. Teknologiske plattformer kan også representere trusler mot oss.

Hun kunne også lagt til at verdens tolv rikeste menn nå eier like mye som halvparten av jordens befolkning – fire milliarder mennesker.  Dette virker slett ikke bærekraftig!

Vi tviler på at et norsk lobbyregister er løsningen på alt, men når vi hører om alle de gavene som drysser ned over enkelte politikere er det åpenbart at et slikt register må komme på plass. På Stortinget er det Venstre som har ivret lengst og mest for å få på plass dette. Nettavisens dyktige og nå avtroppende redaktør Gunnar Stavrum skriver bra om det i denne kommentaren som peker på at slikt trengs. Det er som kjent mange former for korrupsjon!

I Dehli, India gikk AI Impact Summit av stabelen denne uken med deltagere fra over 100 land. Meldingen er klar; India står tydlig frem som en leder for det globale syd og jobber seg bevisst opp og frem. Vi møtte Indias ambassadør til Norge i går og hun påpekte det samme, og talenter har de som kjent ingen mangel på. Teknologiledere som Sam Altman fra OpenAI og Sundar Pichai fra Alphabet Inc. deltok på konferansen og Indias statsminister Narendra Modi åpnet konferansen som dessverre også ble preget av lange køer, kaos og visstnok også begrenset tilgang til mat og vann.

Åpenbart en håpløs situasjon –  det får oss til å minnes historien om flyet fra Dublin til New York med 250 passasjerer som grunnet en feil kun hadde fått 125 måltider lastet ombord før avgang.

Feilen ble først oppdaget da kabinpersonalet begynte å forberede måltidene. Åpenbart en håpløs situasjon, men en smart flyvertinne tenkte kreativt og annonserte over høytaleren: «Alle som er villige til å gi fra seg maten til noen andre, vil få gratis alkohol resten av flyturen.»

Hennes neste kunngjøring kom 4 timer senere: «Mine damer og herrer, hvis noen ønsker å ombestemme seg, har vi fortsatt 125 middager tilgjengelig.» 🙂

Ukas viktigste nyhet for oss endringsagenter er nok likevel nyheten om at Peter Steinbergers open source prosjekt OpenClaw fortsetter den ville veksten, samtidig som Peter selv blir en del av OpenAI.  OpenClaw har spredd seg som en farsott og den agentbaserte assistenten utfører konkrete handlinger, fikser feil, bygger nye funksjoner, diskuterer temaer og mye mer. Sjekk denne videoen, men pass opp her er det sikkerhetsutfordringer i rikt monn. Det er likevel ingen tvil om at hummervarianten OpenClaw er et svært spennende åpenkildekodeprosjekt som peker ut retningen – stadig mer intelligente assistenter.

      «What I want is to change the world, Not build a large company»

Peter steinberger

Det hører også med til historien at en OpenClaw-agent – ​​ved navn Clawd Clawderberg, skapt av Matt Schlicht, nylig bygde Moltbook, et sosialt nettverk designet eksklusivt for AI-agenter. På Moltbook genererer digitale agenter innlegg, kommenterer, krangler, tuller og stemmer hverandre opp og ned i en virvelvind av automatiserte samtaler. Mennesker kan observere, men ikke delta!

Se på det som et haraball forbeholdt digitale agenter!

Ukas innovasjonsblomst går til utvikleren Peter Steinberger som viser oss hva som er mulig når man skaper noe som er kult nok i denne nye merkelige AI-verdenen – og sjekk hans melding til oss alle her. Vi håper han også deler innovasjonsblomsten med Erna Solberg, 22 år i offentlighetens søkelys uten større riper i lakken enn en Covid middag på Geilo og en aksjehandlende ektemann er slik vi ser det i disse Epstein tider verdt å applaudere.

Happy Friday og riktig god helg!

Som kjent har vi i Innomag de siste 10 årene kåret Norges 25 mest innovative virksomheter i en omfattende analyse, og nå er tiden inne for å finne de mest innovative i 2026. Da trenger vi din hjelp!

De siste tre årene har vi også nominert norske kandidater til den globale kåringen i regi av Global Innovation Management Institute, og mange av våre lesere husker at for to år siden vant Aker Biomarine ASA den globale kåringen i Barcelona. I fjor var det Politiets innovative AI satsning som kunne inkassere en bronsje i finalen i Rio de Janeiro.

Vår liste over Norges 25 mest innovative virksomheter i 2026 løfter frem Tomra, Signicat og 1X Technologies som spydspisser, mens NHHs Innovation Index bekrefter at mange norske virksomheter også gjør det bra på kundeopplevd innovasjon.

Globalt er også FAST Company (som vi samarbeider med) langt fremme når det gjelder å finne de som ikke bare snakker, men som rent faktisk er de flinkeste til å innovere. Deres liste dekker et bredt spekter av temaer, fra autonom mobilitet, revolusjonen innen alkoholfritt øl, klesabonnementer, kryptosporing og kulturelle imperier. Den viser at innovasjon i 2025 handler om å løse hverdagsproblemer med kreativ nytenkning – og skalere det til verdensskala.​

Verdens topp 3: Leksjoner i tempo og nisje

Mens Elon Musk og Tesla snakker om RobotTaxier har Google eide Waymo allerede levert  over 5 millioner robotaxi-turer, og det er de som i fjor toppet FAST Company listen. Autonom fremtid er big business når sikkerhet møter massevolum. Athletic Brewing Co. har gjort alkoholfri øl til en smakbombe som virkelig har slått an, mens Nuuly lar kundene abonnerere på klær på samme vis som vi i dag abonnerer på Netflix. De er på samme vis som norske TISE gode bevis på at sirkulærøkonomi kan skalere når man treffer et behov og klarer å skape lojale kunder.​

På plassene 4–10 finner vi DeepSeek AI som åpner kildekode-revolusjonen, Duolingo som gamifierer læring, Liquid Death som selger vann med rockeattitude, Chainalysis som jakter crypto-kriminalitet, Bluesky Social som bygger desentrale sosiale medier, Watch Duty som håndterer kriser – for å nevne noen som viser at innovasjonstakten og kretiviteten aldri har vært høyere.​

Vår påstand: Norge trenger flere globale innovasjonsledere!

Dessverre var det ingen norske navn på Fast Company-lista i fjor, og det blant drøye 600 kandidater. Som kjent viser den siste Global Innovation Index oss at Norge som nasjon befinner oss på en stusselig 20. plass. Realiteten er enda verrre, det er kun våre milliarder som gjør at vi klatrer opp fra en svak 26. plass på denne oversikten.

Samtidig vet vi at norske virksomheter som Tomra ASA, Aker Biomarine ASA, Nordic Semiconductor ASA og 1X ligger svært langt fremme, så kjære leser – la oss sammen stemme frem og heie på flere norske globale innovasjonssuksesser.

Veien starter med at nettopp DU nominerer din foretrukne kandidat, – og her kan du gjøre det!

Fikk du med deg at Stortinget nylig hevet terskelverdien for offentlig innkjøp fra 100 000 kr til 500 000 kr.

– Dette er et realt gjennomslag for norske teknologibedrifter som selger til det offentlige markedet, sier klyngeleder Keith Mellingen i teknologiklyngen VRINN.

Frem til nå har alle innkjøp over 100 000 kroner krevd offentlige anbud. Den 12. februar hevet Stortinget terskelverdien gjennom endring av lov om offentlige anskaffelser.

– For små og mellomstore bedrifter blir det enklere å levere innovative løsninger, uten å måtte gjennom tunge anbudsprosesser, sier klyngeleder Keith Mellingen i VRINN. Terskelverdien for direkte anskaffelser ble hevet fra 100 000 til 500 000 kroner ekskl. mva. Endringen er ventet å tre i kraft sommeren 2026.

Gjennomslag

Teknologiklyngen VRINN har jobbet for å få økt beløpene.

– Dette er et viktig gjennomslag for våre medlemsbedrifter fordi mange VR- og teknologiprosjekter i offentlig sektor ligger nettopp i dette størrelsesintervallet, sier Mellingen.

– Anbudsprosesser har lenge vært tid- og ressurskrevende, særlig for mindre utviklingsprosjekter og pilotering. Med den nye terskelverdien får mange aktører større handlingsrom til å teste og ta i bruk ny teknologi.

Mindre byråkrati

Lovendringen vil kunne påvirke både byråkrati og konkurranseevne.

– Dette handler om hvordan systemet legger til rette for innovasjon. Når terskelen for direkte anskaffelser heves, reduserer vi byråkrati, så tempoet i teknologiutviklingen kan øke. Det styrker både offentlig sektor og konkurransekraften i norsk næringsliv, sier direktør Eli Bryhni i VRINN.

Politisk støtte

Stortingsrepresentant Lise Selnes (Ap) mener lovendringen vil gjøre offentlig sektor mer effektiv og næringsvennlig.

– Økningen av anbudsgrensen vil gjøre offentlig sektor mer effektiv, og den imøtekommer næringslivets behov. Sånn får også lokalt næringsliv bedre mulighet til å bidra. Jeg vil rette en stor takk til Hamarregionen Utvikling for det grundige og målrettede arbeidet dere har lagt ned og for å ha vært en aktiv pådriver for å få dette til, sier Selnes.

Direktør Eli Bryhni og klyngeleder Keith Mellingen slipper ikke saken riktig ennå.

– Vi i VRINN gleder oss over denne utviklingen og vi vil følge implementeringen av lovendringen tett, avslutter de.