På full fart mot årets første månedsskift er det ingen mangel på saker verdt å feire for oss endringsagenter. Neida, vi tenker ikke bare på Bodø Glimt’s flotte, men overaskende seier i Madrid. Minst like viktig er Oslo’s nye fjordgrep og åpningen av et nytt forskningsenter, og la oss ikke glemme Elon Musks siste sprell!

Vi innrømmer lett og ledig at Kjetil Knutsens kulturbygging i Bodø Glimt fortsetter å imponere oss. Laginnsatsen og vinnerviljen de viste onsdag kveld i Madrid da Atletico Madrid ble slått på egen hjemmebane imponerte en hel fotball verden. Det slo oss at på tribunene satt det flere spanjoler enn det finnes innbyggere i Bodø, men Bodø Glimt spillerne brydde seg lite om slikt!

 “Unity is strength. when there is teamwork and collaboration, wonderful things can be achieved.”  – Mattie Stepanek

Denne uka markerte hele to ministre åpningen av AiD forskningsenteret. Hele 70 partnere var med og feiret. Mer samarbeid mellom forskere og innovative krefter, økt samspill mellom stat og næringsliv, mer data, mer fart – og forhåpentligvis færre debatter om hvorfor vi prater så mye og gjør så lite. Vi tar gjerne en stående ovasjon for slikt, og så håper vi jo at fordelene blir både konkrete og mange. Du kan lese saken her.

Vi tar også med oss det bystyret i Oslo selv kaller en historisk milepæl i utviklingen av Oslos fjordby denne uken. De vedtok nemlig at Filipstad, det siste store utviklingsområdet i Fjordbyen visjonen skal bygges ut. I følge byråd for kultur og næring, Anita Leirvik North skal dette på sikt gi både en vakker havnepromenade, nye boliger og attraktive byrom helt ned til fjordkanten som alle vil få glede av. Rene kinderegget med andre ord!

For alle som sliter med Oslofolk minner vi om at de er nesten som vanlige folk, bare langt mer geografisk konsentrert…

Utenfor Norges grenser har presidenten for EU-kommisjonen Ursula Von Leiden tatt en Trump og signert en enorm handelsavtale med Indias statsminister, Narendra Modi.  Sammen skaper de en frihandelssone med to milliarder innbyggere, det er en fjerdedel av jordas befolkning. Vi mistenker at Von der Leiden, sjubarnsmoren som faktisk er født i Brussel koste seg litt ekstra når hun la inn dette sparket i retning USA i pressemeldingen:

“We have concluded the mother of all ​deals. ‌We have created a free trade zone of two ‌billion people, with ‌both sides ⁠set to benefit”

I USA har ellers den amerikanske teknologigiganten Amazon denne uken bekreftet at de vil kutte 16 000 jobber. Det interessante for oss er begrunnelsen: Selskapet sier at de 16 000 sies opp for å «styrke selskapet» og «fjerne byråkratiet» ​​i firmaet.

Det ryktes forøvrig også om at tidene begynner å bli så tøffe i USA at sjefene nå vurderer å gå over til å spille minigolf…

Likevel, ukas desidert viktigste nyhet kommer fra Tesla som annonserte at nå avslutter de produksjonen av Model S og Model X bilene for i stedet å fokusere på humanoide roboter. Det faktum at de nå bygger om produksjonslinjene i den store Fremont-fabrikken utenfor San Francisco for å produsere Optimus-roboter markerer et viktig strategisk grep.

Som våre faste lesere har fått med seg var en av årets trender på den globale CES2026 messen i Las Vegas en hærskare av smartere, mer praktiske roboter (les vår sak om dette her).  Robotene var designet for ulike oppgaver som rengjøring, logistikk, helse og assistanse.  Tesla beskriver selv at Optimus Generasjon 3 både skal kunne gjøre fysiske gjøremål i fabrikker, hjemmet og tjenester for folk flest – fra hjelp i produksjon til hverdagsoppgaver. Sjekk denne korte videoen.

Vi er ikke i tvil, tesla innoverer seg inn på et nytt vekstområde. Vi minner også om at elon musk tror at før 2040 vil det finnes flere roboter enn mennesker!

Ukas innovasjonsblomst går til kultur og teambyggerene i Bodø som viser oss at alt er mulig, selv om oddsene er dårlige. Vi stoler på at Knutsen og hans menn er rause nok til å dele med Wikipedia som denne måneden feirer 25 års jubileum. Vi hadde gleden av å ta i mot gründeren selv, Jimmy Wales i Oslo for 15 år siden, – og han var åpen på at oddsen på at dugnadsprosjektet hans skulle kunne danke ut selveste Microsoft i arbeidet med å skape verdens ledende og høyst levende leksikon var minst like dårlige som de Bodø Glimt møtte i Madrid. Likevel, med over 250 000 frivillige som til sammen oppdaterer over 65 millioner artikler har Wikipedia vist oss alle kraften i frivillig innsats når målet er fengende nok.

En seier for teaminnsats verdt noen stående ovasjoner det også!

Happy Friday og riktig god helg!

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, Professor emeritus, Norges Handelshøyskole, og leder for faglig råd i Open Innovation Lab of Norway

Effekten av USAs direkte og indirekte tollsatser vil merkes gradvis for norske virksomheter. Men det som ofte slår raskere enn selve tollregningen, er hvordan amerikanske husholdninger tolker fremtiden – og hva de gjør når de blir mer i tvil.

Det er lett å avfeie amerikanske stemningsindikatorer som «myke tall». Likevel er erfaringen at når de beveger seg brått, kan de varsle omslag før statistikken rekker å fange dem. I januar falt forbrukertilliten i USA kraftig. The Conference Board sin indeks gikk ned til 84,5, og forventningsindeksen til 65,1 – klart under 80-nivået de selv knytter til økt resesjonsrisiko. Målingen bygger på svar innsamlet fram til 16. januar 2026.

Hvorfor betyr dette noe? Fordi forventninger styrer handling. Milton Friedman beskrev det treffende: Forbruket vårt styres ikke av lønna denne måneden, men av hva vi tror vi vil tjene over tid. Når husholdninger blir mer usikre på jobb, inntekt og priser, holder de igjen – særlig på bolig, bil og andre «store» kjøp. The Conference Board peker nettopp på at vurderingen av både arbeidsmarked og økonomi framover er svekket.

Atferdsøkonomer som Kahneman og Tversky viste at når fremtiden kjennes mer utrygg, øker behovet for buffer. Tap oppleves sterkere enn gevinst, og usikkerhet får flere til å velge det trygge: utsette, vente, kjøpe mindre eller bytte til billigere alternativer. Slik kan økonomien bremse før den ser «svak» ut i etterpåklok statistikk.

For Norge er dette mer enn en interessant observasjon. Vi er en liten, åpen økonomi med eksport som bærebjelke – og en eksportprofil som gjør oss følsomme for globale svingninger. I 2024 var eksportverdien av råolje, kondensat og naturgass om lag 1 100 milliarder kroner, tilsvarende 61 prosent av norsk vareeksport. Menon viser samtidig at olje og gass, maritim næring, offshoreleverandører og sjømat til sammen utgjorde 67 prosent av Norges totale eksport av varer og tjenester i 2024. Når verdens største forbrukermarked blinker gult, er det derfor naivt å tro at Norge forblir upåvirket.

Smitten kommer sjelden som et direkte slag fra USA til Norge. Den kommer via markeder og forventninger som alle aktører forholder seg til. Når USA blir mer forsiktig, blir også vekstforventningene mer skjøre, og da endres ofte oljeprisforventninger og investeringsplaner – ikke fordi «alle vet» at resesjonen kommer, men fordi flere velger å sikre seg mot at den kan komme. I en slik fase blir leverandørkjeder raskt mer ujevne: prosjekter som var «fine å ha» blir «kjekt å vente med», og marginale investeringer settes på hold.

Maritimt merkes dette tidlig. Når husholdninger kjøper færre importvarer og bedrifter investerer mindre, blir det mindre å frakte – og rater og flåteverdier presses. Rederiforbundets Maritime Outlook viser at Norge er blant verdens største skipsfartsnasjoner målt i flåteverdi

(femteplass), og at vi rykker opp når cruise holdes utenfor. Vi lever godt når verdens handel går godt, men vi merker også fort når den mister fart.

Det mest krevende er likevel ikke selve konjunkturskiftet, men hvordan det skjerper konkurransen. Når etterspørselen blir svakere, blir «gjennomsnittlige» tilbud straffet. Kundene blir mer prisbevisste, kontrakter tøffere, og det blir vanskeligere å få betalt for alt som ikke er tydelig verdiskapende. I slike perioder tar de beste markedsandeler, mens de som har levd på medvind, oppdager effekten av svak gjennomføringsevne og liten differensiering.

Derfor bør vi bruke dette signalet til å tenke mer offensivt, ikke mer defensivt. Spørsmålet for norske ledere er ikke om USA «tar seg opp igjen» neste måned, men om virksomheten tåler ett–to år med svakere global appetitt og hardere priskonkurranse. Spørsmålet for politikerne er ikke bare hvordan vi skjermer oss, men hvordan vi gjør oss mindre avhengige av at verdensøkonomien må gå på høygir for at Norge skal gå godt.

Varsellamper er ikke dommedag. De er informasjon. Denne gangen kommer informasjonen fra USA – og den bør få oss til å handle mer, ikke mindre.

Denne uken tar IKEA i bruk eksoskeletter på fire steder: distribusjonssenteret i Vestby, IKEA Furuset, IKEA Slependen og IKEA Ringsaker.

– Dette er en svært spennende investering for oss, hvor vi på innovative og effektive måter investerer i medarbeidernes helse, og støtter dem på en slik måte at vi unngår at skader oppstår. Med innføringen av exoskeleton setter vi medarbeidernes helse i førersetet og viser at innovasjon handler om mer enn teknologi. Vi er stolte av å være blant de første i bransjen som tar dette steget for å gjøre arbeidsdagen tryggere og mer bærekraftig for våre ansatte, sier Per Tommy Juntti, Fullfilment Unit Operations Manager i IKEA Norge.

Exoskeleton-teknologi hjelper til med å redusere belastningen ved tunge løft og bidrar til å forebygge muskel- og skjelettplager. Målet er å skape en enda sunnere arbeidsplass og redusere sykefravær. Etter grundige tester har vi valgt exoskeleton fra den tyske leverandøren SUITX by Ottobock, som har lang erfaring innen proteser og ortopediske hjelpemidler og siden 2012 har satset på ergonomisk støtte for industrien. Løsningen fungerer godt for flere av mange prosesser, blant annet plukk og påfyll.

Exoskeletons er med andre ord ikke sci-fi lenger – de brukes allerede for å hjelpe oss mennesker.

Vi i Innomag ønsker senteret lykke til!

WOW, for en uke vi er i ferd med å runde av!

Grønland forvirringen har vært total, World Economic Forum i Davos har bydd på noen fantastiske talere og vi har sett Bodø-Glimt filleriste selveste Manchester City i Champions League. Dessuten viser håndballgutta lovende takter i sitt EM på hjemmebane, og i går slo de Spania i en thriller av en kamp. Verdt å feire det også!

Vi som fortsatt er på sosiale medier har også fått lese Dumold Trumps brev til vår egen statsminister Jonas Gahr Støre. Tullebukken lekket nemlig brevet og fremstår enda dummere og barnsligere enn vi tidligere har gitt ham kreditt for.

Godt gjort, egentlig!

Enda viktigere fikk vi denne uken servert en brilliant tale i Davos der Canadas statsminister filleristet Donald Trump, og han gjorde det så elegant at USA‘s president ikke engang ble nevnt. Slikt skaper rom for fremtidsoptimisme, og den samme fremtidsoptimismen var også Elon Musk innom i sin Davos-samtale med Larry Fink. Elon avsluttet til og med med følgende melding;

«It’s better for your quality of life to be an optimist and wrong, than a pessimist and right».

Ikke mange fikk med seg at i USA var ukas første dag en helligdag, til minne om pastor Dr. Martin Luther King Jr.  Han var også en fantastisk taler og rett før han ble drept sa han at hvis Gud hadde latt ham velge en hvilken som helst tidsalder å leve i, ville han ha likevel valgt den han hadde havnet i. Så la han til følgende som ble sagt i 1968, men like godt kunne vært sagt i dag:

«Egentlig en merkelig uttalelse å komme med, fordi verden er i kaos. Nasjonen er syk. Det er problemer i landet; forvirring overalt … Men jeg vet på en måte at bare når det er mørkt nok, kan man se stjernene».

Dr. King i 1968

I Bodø ga Kjetil Knutsens elever stjernene fra Manchester City en leksjon i lekker kontringsfotball. Bodø-Glimt var i realiteten nærmere 5-1 enn «Pep» Guardiolas stjerner var utligning. Slik vi ser det beviste gutta at den mektigste kraften verken er rikdom, kjendisstatus eller antall følgere.

Noen ganger er det rett og slett motet til å gå ut på banen og spille hverandre gode som teller, – og av og til, mot alle odds, blir slik førsteklasses teaminnsats både verdsatt og feiret.

I Davos skjedde noe av det samme da Canadas statsminister, Mark Carney holdt en 17 minutters tale som for mange vil bli stående som selve høydepunktet fra årets Davos konferanse.

«Let me be direct. We are in the midst of a rupture, not a transition!»

Så fulgte han opp med følgende melding vi håper den norske regjeringen også tar til seg, og det raskt.

We are no longer just relying on the strength of our values, but also the value of our strength.

We are building that strength at home. Since my government took office, we have cut taxes on incomes, on capital gains and business investment. We have removed all federal barriers to interprovincial trade. We are fast tracking a trillion dollars of investments in energy, AI, critical minerals, new trade corridors and beyond. We’re doubling our defence spending by the end of this decade, and we’re doing so in ways that build our domestic industries». 

I stedet tilbød Carney en annen visjon enn «festningenes verden» bestående av stormakter med innflytelsessfærer som Trump og Putin prøver å bygge. Det var ikke bare det han sa, men også måten han sa det på, sjekk selv her.

Vi har også som nevnt fått med oss brevet Dumold Trump sendte til Jonas Gahr Støre denne uken, og det er så dumt og fullt av feil, løgner og feberfantasier at vi velger å gjengi det i sin helhet:

Dear Jonas: Considering your Country decided not to give me the Nobel Peace Prize for having stopped 8 Wars PLUS, I no longer feel an obligation to think purely of Peace, although it will always be predominant, but can now think about what is good and proper for the United States of America. Denmark cannot protect that land from Russia or China, and why do they have a ‘right of ownership’ anyway? There are no written documents, it’s only that a boat landed there hundreds of years ago, but we had boats landing there, also. I have done more for NATO than any other person since its founding, and now, NATO should do something for the United States. The World is not secure unless we have Complete and Total Control of Greenland. Thank you!

President DJT

Slik vi ser det burde dette brevet alene vært nok til at amerikanske politikere burde krevd å få forfatteren av brevet avsatt. Brevet er jo i bunn og grunn et slags rop om hjelp!

Vi minnes historien om læreren som påpekte at det var viktig å bruke korrekt tegnsetting når elevene skulle skrive brev. Hennes eksempel var denne setningen:

«Let’s help your Uncle Jack off his donkey» som jo vitterlig leses noe annerledes enn denne; «Let’s help your uncle jack off his donkey» 🙂

Fra en av de dummeste til to av de smarteste er reisen kort, de var nemlig begge innom alpebyen Davos og Word Economic Forum dagen før Donald. Vi snakker om NVIDIA sjefen Jensen Huang og Blackrock sjefen Laurence Fink og deres samtale om AI. Et 30 minutters innlegg vi anbefaler deg å dele med din ledergruppe og andre du bryr deg om!  Du kan se det her.

The era of software is over, the new era is the age of AI and robotics!

Ukas innovasjonsblomst går til Bodø-Glimt for den viktige jobben de gjør med å vise oss nordmenn at vi kan konkurrere og vinne mot de beste. Det handler om å spille hverandre gode. Vi stoler på at de raust deler blomsten med Canadas statsminister Mark Charney for en tale som gir fremtidshåp. Som han sa det;

if we’re not at the table, we’re on the menu!

Begge viser oss verdien av god ledelse og konkret handling – og akkurat denne uken var det i Davos verdens viktigste ledere og noen barnslige psykopater møttes!

‍Happy Friday og riktig god helg!

Vi er mange som holder på med skatt og regnskap om dagen…

Her kommer en viktig kronikk fra Vetle Valsgård, aut.regnskapsfører og gründer av Sjekk Regnskapet AS.

De fleste gründere jeg møter, ønsker ikke å lure systemet. De ønsker bare å gjøre ting riktig. Likevel ender mange med å betale mer skatt enn de må – helt lovlig, helt unødvendig og helt uten å vite det selv.

Problemet er ikke skattereglene. Problemet er at nesten ingen lærer gründere hvordan de faktisk kan bruke reglene til å tjene mer.

Du lærer om pliktene – men ikke om mulighetene som finnes

Gründerkurs, gründerprogrammer og offentlig veiledning er ofte flinke til å lære bort hva du plikter som gründer.

Vi lærer:
– når du må levere
– hva som er skattepliktig
– hvilke skjemaer som må fylles ut

Men, det snakkes forsvinnende lite om mulighetene som finnes innenfor regelverket. Resultatet er at mange gründere leverer regnskap med for høyt resultat – og dermed betaler for mye skatt. Om det er tilsiktet eller tilfeldig kan diskuteres, men konsekvensen er den samme.

De som fører regnskapet selv går glipp av mest

Dette rammer spesielt gründere som fører regnskapet sitt selv – for eksempel i et digitalt regnskapssystem som Fiken, Visma eAccounting eller andre. Det er synd, for systemene er generelt svært gode, og valget om å investere i et digitalt system er ofte et av de beste valgene små gründere kan ta.

Men når du fører regnskapet selv, har du heller ingen regnskapsfører som sier:

“Du, her burde vi gjort X.»

Og det er ofte akkurat den setningen som skiller dem som betaler riktig skatt – og dem som betaler for mye.

Ironisk nok er det ofte de som har minst penger, som går glipp av flest fradrag og skattefrie ordninger. De valgte et digitalt regnskapssystem nettopp for å spare kostnader. Likevel er det de som ender opp som over-skatteytere.

Skattesystemet skaper klasseskiller i næringslivet

I den ene enden har vi store selskaper og kapitalsterke eiere som, med hjelp fra skatteadvokater, strukturerer seg ned mot null skatt – helt lovlig.

I den andre enden har vi små gründere som ikke engang har råd til regnskapsfører, og som betaler mer skatt enn nødvendig fordi ingen har vist dem alternativene.

Det er ikke juks. Det er mangel på kunnskap.

Tre enkle fradrag mange gründere aldri har hørt om

Her er tre helt lovlige og relativt vanlige fradrag jeg ser at mange gründere går glipp av – år etter år.

1. Mobilfordelen inkluderer også internett hjemme

Dersom selskapet betaler mobiltelefonen din, blir du beskattet av en standard fordel på 4 392 kroner i året. Det mange ikke vet, er at denne fordelen også dekker internett hjemme.

Har du for eksempel en internettlinje på 750 kroner i måneden, kan selskapet refundere deg dette – altså rundt 9 000 kroner i året – helt skattefritt for deg personlig. Samtidig reduseres overskuddet i selskapet med samme beløp.

Det alene kan spare deg for ytterligere 2 000–3 000 kroner i skatt, avhengig av selskapsform.

Pro tip: Dette kan fortsatt føres for 2025, selv om året er over.

2. Overtidsmat når du jobber utenfor hjemmekontoret

Jobber du hovedsakelig fra hjemmekontor, men sitter én eller to dager i uken på kafé eller coworking-space?

Så lenge du ikke jobber fra hjemmekontor og arbeidsdagen er på 10 timer, kan selskapet dekke overtidsmat med 200 kroner per dag. Du trenger ikke ha jobbet 10 timer når maten kjøpes – det holder at du skal gjøre det samme dag.

Har du glemt dette bare én gang i uken, 40 uker i året (og de fleste gründere jobber mer enn 40 uker), har du betalt rundt 8 000 kroner av egen lomme – helt unødvendig.

I tillegg reduserer dette skatten i selskapet med rundt 1 800–2 900 kroner.

3. Hjemmekontor? – ja, du kan få betalt for det

Mange tror at hjemmekontor kun gir fradrag hvis man har AS, egen inngang, eget bad og skilt på døra. Det stemmer ikke.

Har du et hjemmekontor i boligen din, kan selskapet dekke forholdsmessige kostnader knyttet til boligen – uavhengig av selskapsform.

Eksempel:

Bolig: 100 m²

Hjemmekontor: 10 m²

Årlige boligkostnader: 50 000 kroner

Da kan 10 % av kostnadene, altså 5 000 kroner, regnes som hjemmekontorkostnad.

Dette kan utbetales skattefritt i AS, eller føres som husleie i enkeltpersonforetak.

Bare her snakker vi om tusenlapper som mange aldri har tatt ut.

Små beløp hver for seg – store konsekvenser over tid

Hvis disse tre fradragene var relevante for deg, har du sannsynligvis hentet ut over 20 000 kroner skattefritt – og samtidig redusert skatten i virksomheten med minst 4 000 kroner.

Og dette er bare starten.

Poenget er ikke at alle gründere skal bli skatteeksperter. Poenget er at ingen bør betale mer skatt enn de må, bare fordi de ikke vet bedre.

Skatt handler ikke bare om plikter. Det handler også om muligheter. Og det er på tide at flere gründere blir kjent med dem.

Dette er en kronikk skrevet av Vetle Valsgård som er Aut. regnskapsfører og grunder av regnskapsselskapet Sjekk Regnskap AS fra Kristiansand.

Har du lyst til å se ditt innlegg så send inn til oss i Innomag!

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, Professor emeritus, Norges Handelshøyskole, og leder for faglig råd i Open Innovation Lab of Norway

USA svekker sine egne institusjoner – Europa må styrke sine

I trettifem år har jeg undervist norske og internasjonale ledere om innovasjon og verdiskaping. Kontrakter håndheves, domstolene fungerer uavhengig, regulatorer følger prosedyrer. Dette er infrastruktur like viktig som veier og strømnett – men usynlig helt til den svikter. Vi feirer sjelden dette fortrinnet, fordi det kjennes som luft, usynlig helt til den blir tynn.

Den andre Trump-administrasjonen har gjort forutsigbarhet til en strategisk variabel. Tilhengerne kaller uroen nødvendig korreksjon av fastlåste strukturer; kritikerne ser institusjonell utvanning. Det avgjørende spørsmålet er ikke hvem som har det beste slagordet, men hva vedvarende usikkerhet gjør med langsiktige investeringer og de stabile forventningene som holder avanserte økonomier sammen.

Årets nobelpris i økonomi belyser dette dilemmaet. Joel Mokyr, Philippe Aghion og Peter Howitt ble belønnet for å forklare innovasjonsdrevet vekst: Mokyr for å vise hvordan institusjonell tillit og kunnskapsdeling muliggjør vedvarende teknologisk fremgang, Aghion og Howitt for å formalisere hvordan kreativ destruksjon driver produktivitet.

Deres innsikt er empirisk, ikke ideologisk: Omveltning kan øke produktiviteten, men bare når den ledsages av troverdige regler og stabile insentiver som gjør det mulig å planlegge, eksperimentere og lære over tid.

Når handelspolitikk og regulering blir instrumenter for taktisk press, fungerer usikkerhet som en skatt på langsiktig verdiskaping. Bedrifter forkorter horisonten, utsetter forskning og utvikling, flytter ressurser fra utprøving til lobbyvirksomhet og beredskapsplanlegging. Kapital forlater ikke en stor økonomi over natten, men den krever høyere risikopremie og blir mindre tålmodig. På sikt kan en innovasjonsleder gli mot lavere produktivitetsvekst uten et dramatisk kollapseøyeblikk – gjennom gradvis erosjon av investeringsvilje.

Daron Acemoglu og James Robinsons institusjonelle analyse er særlig relevant. Inkluderende institusjoner utvider deltakelse og beskytter forutsigbare rettigheter slik at nye aktører kan konkurrere. Ekstraktive institusjoner konsentrerer fordeler hos dem som er best posisjonert til å navigere eller selv forme usikkerheten. Risikoen i USA i dag er ikke at demokratiet forsvinner, men at økonomiske aktører begynner å behandle regler som betingede og reversible – og at selve uforutsigbarheten blir en kilde til særgevinster for dem med politisk tilgang.

Mokyrs bidrag peker mot en dypere risiko. Amerikas styrke etter krigen har hvilt på et åpent kunnskapsøkosystem: universiteter, immigrasjon, vitenskapelige nettverk og allianser der intellektuell uenighet drev oppdagelse fremfor lammelse. Hvis kunnskapsstrømmer politiseres og partnere behandles som rent transaksjonelle aktører, mister ideenes marked dybde.

Effekten viser seg ikke i kvartalsresultater, men over år – i tregere kunnskapsspredning, færre innovasjonsoverløp og svakere selvtillit blant entreprenører.

Aghion og Howitt understreker det avgjørende poenget: kreativ destruksjon krever også skapelse. Det holder ikke å destabilisere eksisterende strukturer, systemet må samtidig tilby troverdige investeringsveier som kan erstatte dem. Hvis bedrifter ikke vet hvilke regler som gjelder i morgen, bevarer de fleksibilitet ved å utsette store satsinger. Utskiftingstakten i økonomien øker. Produktiviteten gjør det ikke.

Europa bør ikke moralisere over dette. Europa må forberede seg. Et mer uforutsigbart USA tvinger frem et valg for et kontinent avhengig av regelbasert handel og grensekryssende kunnskapsdeling. Europa kan svare med reaktiv tilpasning, eller Europa kan bygge strategisk kapasitet.

Den første kapasiteten er avskrekking mot økonomisk tvang. EUs Anti-Coercion Instrument, som har vært i virke siden slutten av 2023, gir EU myndighet til å svare når handelspartnere bruker økonomiskpress for å tvinge gjennom politiske konsesjoner. Verdien ligger mindre i gjengjeldelse enn i forutsigbarhet: økonomisk tvang møtes med regelstyrte prosesser og en troverdig verktøykasse som omfatter ikke bare toll, men også handel med tjenester, offentlige innkjøp og investeringstilgang. I en verden preget av transaksjonelt press fungerer slik institusjonalisert respons ikke som eskalering, men som forsikring.

Den andre kapasiteten er skala. Nobelprisvinner i økonomi, Paul Romers innsikt er avgjørende: verdien av en innovasjon øker når den kan tas i bruk i et større, integrert marked. En programvare, en medisinsk protokoll og en produksjonsmetode, deres verdi skalerer med brukerbasen uten å bli uttømt. Europas fragmentering i kapitalmarkeder, standarder og innkjøpssystemer begrenser markedet for europeiske innovatører. Hvis USA blir et mindre pålitelig anker for åpenhet, må Europa både fordype det indre markedet og utvide sitt innovasjonsområde gjennom praktisk samordning med nære partnere som Storbritannia og Norge. Dette er ikke sentimental geopolitikk, men konkret vekststrategi.

Den tredje kapasiteten er langsiktig finansiering av produktiv omstilling. Europa har begynt å gjenoppbygge denne kapasiteten gjennom initiativer som SAFE – Security Action for Europe – som mobiliserer inntil 150 milliarder euro i langsiktige lån til kapabilitetsinvesteringer under Readiness 2030-agendaen. Det institusjonelle poenget rekker utover forsvar: Europa gjenoppbygger mekanismer for tålmodig investering i stor skala. Den samme tilnærmingen kreves for sivil innovasjon. Vi må ha lengre forskningsløp, raskere veier fra laboratorium til skalering, og kapitalmarkeder og skatteregler som belønner fremfor å straffe ambisjon.

Valget Europa står overfor er ikke mellom å stå opp mot USA og å forbli lojal. Det er mellom å være passiv regelmottaker i en verden med økende ustabilitet, eller å bli aktiv forvalter av inkluderende, idébasert vekst. Geografi garanterer ikke velstand. Institusjoner gjør det. Og institusjonell tillit, som oksygen, forsvinner lettest når alle tar for gitt at den alltid vil være tilgjengelig.

En viktig kronikk av Kristin Over-Rein, gründer & daglig leder av BoldBooks AS

Hvem tar ansvar når kunnskap haster?

Det finnes en seiglivet forestilling i kunnskapsmiljøer om at faglig legitimitet må komme utenfra. At den gis – av et forlag, et system eller en institusjon – snarere enn tas. I mange år var dette en rimelig antakelse. I dag er den i ferd med å bli foreldet.

For i en tid der kunnskap må være aktuell, anvendbar og tilgjengelig mens den faktisk virker, er det ikke nok at en bok er grundig og korrekt. Den må også publiseres på en måte som gjør at den når fram. Det er her vi ser et tydelig skifte: Stadig flere erfarne fagpersoner velger å gi ut bøker på eget forlag, utenfor etablerte forlagsstrukturer – og med fullt eierskap til både innhold og distribusjon.

To kjente innovasjonsprofiler Innomag-leserne kjenner godt, illustrerer dette.

Yngvar Ugland ga i fjor ut Moonshots-metoden på eget forlag, en bok om radikal innovasjon. Boken har solgt i tusenvis av eksemplarer, brukes aktivt i organisasjoner – og er også tatt inn som pensum. Ugland har vært tydelig på at valget ikke handlet om å «gå utenom», men om å ta ansvar. For ham var det avgjørende å ha kontroll over faglig kvalitet, tempo i utgivelsen og hvordan metoden faktisk møter markedet. Når han står som avsender av en metode, har han også ønsket å stå ansvarlig for hele formidlingsløpet.

Tor Wallin Andreassen står nå foran utgivelsen av KI-drevet produktivitet, også den på eget forlag. I et intervju jeg gjorde med ham begrunner han valget med faglig aktualitet. KI-feltet utvikler seg så raskt at tradisjonelle publiseringsløp rett og slett blir for treige.

For Andreassen var det viktigere å sikre relevans og presisjon enn å tilpasse seg strukturer som risikerer å gjøre innholdet foreldet før det når leseren. Valget framstår ikke som et brudd med akademiske idealer, men som et forsøk på å ivareta dem i en ny kontekst.

Begge har benyttet profesjonelle tjenester for redaksjon, produksjon og distribusjon – blant annet gjennom BoldBooks – nettopp for å sikre at bøkene holder høy faglig og formmessig kvalitet. Forskjellen ligger ikke i fravær av kvalitetssikring, men i hvem som eier ansvaret for den.

Likevel er dette fortsatt et valg mange vegrer seg for. Ikke fordi de tviler på innholdet sitt, men fordi rollen som synlig eier og avsender oppleves ubehagelig. Frykten handler sjelden om faglig nivå. Den handler om hvordan man blir oppfattet.

Blir dette tatt seriøst?

Ser det for kommersielt ut?

Hva hvis noen tenker at jeg har valgt en enklere vei?

Dette er reelle spørsmål, og de går rett inn i profesjonell identitet. Men de kan også skygge for et viktigere ansvarsspørsmål: Hva skjer med kunnskap som aldri når ut, fordi avsenderen venter på en type legitimitet som ikke lenger fungerer slik den en gang gjorde?

Ifølge Forleggerforeningen har akademisk forleggeri blitt redusert med 40 % i løpet av de siste to årene. Alle de største forlagene har nedbemannet og kuttet kostnader. Den at antallet tradisjonelt publiserte titler går ned, mens antallet uavhengig publiserte bøker øker.

Ugland og Andreassen fremstår derfor ikke som unntak, men som tegn på et skifte. En justering i forståelsen av hva profesjonalitet innebærer i dag: ikke bare faglig tyngde, men også eierskap, tilgjengelighet og vilje til å stå for det man formidler.

I møte med raske endringer og komplekse beslutninger er det ikke lenger nok å vite mye. Noen må også ta ansvaret for å få kunnskapen dit den trengs – mens den fortsatt gjør en forskjell.

Har du også lyst til å utgi din egen bok, sjekk ut BoldBooks.com

Få ting får deg raskere ned på jorda enn å fly inn fra CES2026 og 10 varmegrader i Las Vegas til norsk vintervær med snøkaos, strømbrudd og en snøfreser som nekter å starte.  Rene krashlandingen!

Likevel, enhver reise er som kjent en omvei hjem og det er jo godt å komme hjem igjen.

Det synes nok også de norske lederne som akkurat nå pakker for å reise til Davos og årets World Economic Forum som arrangeres fra søndag til onsdag i uken som kommer. For mange en av årets viktigste konferanser. Også denne gang handler det om tre temaer vi i Innomag liker godt; Vekst, Motstandsdyktighet og Innovasjonskraft. Under vignetten «A spirit of Dialogue» stilles i år 5 spesifikke store og viktige spørsmål;

1. 1. How can we cooperate in a more contested world?
   2. How can we unlock new sources of growth?
   3. How can we better invest in people?
   4. How can we deploy innovation at scale and responsibly?
   5. How can we build prosperity within planetary boundaries?

Davos, som forøvrig regnes som Europas høyest beliggende by forventer et storinnrykk fra nærmere 3000 ledere fra over 130 land. Intet mindre enn 65 stats- og regjeringssjefer stiller også for å nettvirke under og mellom de mer enn 200 sesjonene. Den gode nyheten er at selv endringsagenter som ikke velger å betale de NOK 565.000,- konferansen koster, kan følge med via denne linken.

Her hjemme har helseminister Jan Christian Vestre denne uken holdt sin årlige helsetale og lansert den han selv betegner som den største helsereformen på 25 år.

«Vi skal ha verdens beste helse- og omsorgstjenester», sa han og pekte på at private og ideelle aktører vil være en del av løsningen på lange ventetider og dårlig kapasitet i dagens offentlige helsevesen.

Noen som husker valgkampen hvor dette ble malt opp som skrekkbildet?

Vi minner også om at Vestre da han var næringsminister proklamerte at Norge skulle bli verdens beste land for å starte nye virksomheter i innen 2030, så Vestre er god på visjonene, men ikke like opptatt av å levere. Som VG skrev denne uken; Helseministeren  legger listen høyt. Fremtiden er lys, retningen sympatisk, men VG får nok også helseministeren ned på jorda når de konkluderer med at planen slett ikke virker særlig realistisk.

Vi lurer på om ikke Dumold Trump også har krashlandet denne uka. Denne uka kom nemlig undersøkelsen som sa at kun 9% av amerikanerne støtter hans merkelige vikingtokt for å sikre seg Grønland. Enda verre for hans ego er muligens nyheten om at kun 6% av grønlendingene ønsker å bli amerikanske.

Det er mulig tiden er kommet for å ta i mot et godt råd fra en av verdens smarteste og jordnære investorer, nemlig Warren Buffett som for mange år siden kom med dette gullkornet;

“The most important thing to do if you find yourself in a hole is to stop digging.”

Samme mann sa for øvrig også til avgangstudentene på Harvard at de burde være mindre opptatt av karrierstiger og mer opptatt av å jobbe med noe de likte;

«Don’t take a job you don’t like just because it looks good on your CV, to me that sound a lot like saving up sex for old age».

Ukas viktigste nyhet for de fleste av oss endringsagenter kom i form av en felles pressemelding fra Apple og Google. De to teknologigigantene som begge er blant klodens fem mest verdifulle selskaper annonserte et flerårig samarbeid der iPhone-produsenten vil basere deler av sin nøkkelteknologi på Googles Gemini AI-modeller. I en felles uttalelse sa de at partnerskapet ville åpne for «innovative nye opplevelser» for Apple-brukere.

Med dette mener de nok blant annet en mer personlig og smartere AI versjon av den virtuelle assistenten Siri.  De fleste jubler, men vi mener dette nok en gang illustrerer Apple’s voksende problem med manglende innovasjonskraft. Steve Jobs ville snudd seg i graven, – ikke bare fordi selskapet nå ved å hoppe til køys med Google avslører at de ikke klarer å utvikle egne AI verktøy, men også fordi de brukte milliarder av dollar på sitt tiårige Titan prosjekt som så kræsjlandet rett før lansering. Du kan lese mer om Titan-prosjektet som Apple forsøker å holde hemmelig i vår oppsummering fra CES 2026 her. Nyheten er nok også en krasjlanding for OpenAI, som i praksis med dette mister Apple som viktig partner.

Ukas innovasjonsblomst går til arrangørene av CES2026 som nylig ble avsluttet i Las Vegas (oppsummeringen finner du her) og arrangørene i World Economic Forum som nå sikkert jobber døgnet rundt for å gjøre klart til den 56. utgaven av konferansen i den lille alpebyen Davos. I sentrum av det hele står Norges tidligere næringsminister Børge Brende som sjefen for WEF. Tatt i betraktning at USA’s president Dumold Trump stiller fysisk i år håper vi for Børges del det hele ikke ender opp med en krasjlanding, en slags sveitsisk versjon av den gamle Leif Juster komedien Fjolls til fjells.…..

Happy Friday og riktig god helg!

TEK Norge (tidligere IKT Norge) åpner denne uken et eget kontor for kunstig intelligens (KI) med mål om å øke bruken av KI. Første initiativ er «KI til tusen», et individuelt tilpasset program på to uker som tar bedrifter fra kartlegging av muligheter til konkret handlingsplan.

KI-kontoret skal drive adopsjon, innovasjon og policybygging. Ambisjonen er å bygge treffsikre programmer med lav inngangsterskel, høy gjennomføringsevne og målbar effekt.

– Mange bedrifter vet at de må gjøre noe med KI, men de vet ikke hvor de skal starte. Vi skal gjøre det enkelt å komme i gang, sier Fredrik Syversen og Christopher Hoff i TEK Norge.

KI til tusen er et program som tar bedrifter gjennom tre faser på to uker: fra workshop via kartlegging til konkret handlingsplan med prioriterte piloter.

Pilotprosjekt kuttet svinn med 10 prosent

I desember gjennomførte KI-kontoret sitt første pilotprosjekt i programmet KI til tusen.

– Inspirasjonen for dette programmet har vi fått fra New Nordics AI, i dette tilfellet AI Finland. Det er også på sin plass og trekke frem AI Sweden som dro hele prosjektet i gang for litt over et år siden, sier Fredrik Syversen.

Under pilotprosjektet identifiserte Dale of Norway og Capgemini tre konkrete KI-løsninger, derunder bildegjenkjenning for kvalitetskontroll i sanntid, virtuelt prøverom for å redusere returer og garnkontroll som forhindrer feilproduksjon. Nå kan de kutte svinnet med hele 10 %.

– I 45 år har jeg eksperimentert med teknologi som virket umulig. Nå står vi midt i den tredje teknologirevolusjonen blant maskinene våre, sier produktutviklingssjef Lorents Tvedt i Dale of Norway.

Konsulentselskaper leverer programmet

KI til tusen leveres av konsulentselskaper som Capgemini, Advisetech, Twoday og Bouvet som alle er medlemmer i TEK Norge.

– Bedriftene som er med trenger ikke inngående IT-kompetanse, men må stille med beslutningstakere og endringsvilje, og alt arbeid er konfidensielt, sier Syversen og Hoff i TEK Norge.

TEK Norge opplyser i pressemeldingen at de også tilbyr partnerskap til næringsforeninger og klynger som ønsker å tilby programmet til sine medlemmer.

Mer informasjon finnes på: www.kititiltusen.no

Nok en viktig kronikk fra Tor W. Andreassen, PhD, professor emeritus ved NHH og leder av faglig råd, Open Innovation Lab of Norway

13 januar tilbød Energidepartementet 19 oljeselskaper andeler i 57 utvinningstillatelser i TFO 2025. Sokkeldirektoratet har gitt en god oppsummerer av tildelingen. Samtidig sendes det signaler om utvidelse med 70 nye blokker og at 26. konsesjonsrunde ikke gjennomføres i 2026. Mens dette fremstilles som handlekraft, treffer det ikke tidsvinduet for de utfordringen olje og leverandørindustrien og Norge står overfor.

Vi vet at aktivitetsnivået på sokkelen kan holde seg høyt noen år til, før investeringslysten dempes og produksjonsbanen peker nedover. Det er dette som er 2030-krisen: risikoen for at inntekter og aktivitet faller raskere enn vi klarer å bygge ny, lønnsom eksportaktivitet. Da hjelper det lite å late som om mer leting kjøper oss tid. Tid kjøpes ikke av arealer alene. Tid kjøpes av prosjekter som faktisk kan levere innenfor perioden vi diskuterer.

Regjeringens argument er velkjent: Europa trenger energisikkerhet, og norsk olje og gass er ofte mindre utslippsintensiv enn alternativene. Men tidslinjen gjør poenget mindre relevant.

Når tiltaket kommer for sent, blir det ikke en løsning, men en forsinket kostnad.

Å satse på nye felt som først kan bidra godt inn i 2030-årene, er derfor mer “høy til en døende hest” enn bærekraft- og energisikkerhetspolitikk.

Offshore Norge dokumenterer at det i gjennomsnitt har tatt 13 år, med median 10 år, fra funn til produksjon på norsk sokkel. Det betyr at lisenser som deles ut nå, i beste fall kan bidra godt inn i 2030-årene. De kan altså ikke dempe et fall som kommer tidligere. Derimot vil de forlenge aktiviteten i leverandørkjeden og trekke kapital og ingeniørkraft mot prosjekter som møter økende markeds- og klimapolitisk risiko. I en omstillingsfase er «frosen assets» selve kjernen i problemet: ressursene bindes i en retning som gjør det vanskeligere å bygge den økonomien vi sier vi vil ha.

Hvis regjeringen mener alvor med omstilling av næringslivet og vår økonomiske motor, må vi spørre hva som gir høyest verdiskaping per energienhet og per investert krone. Svaret er å gjøre Norge til teknologinasjon, der energi brukes til å foredle data og bygge løsninger verden faktisk etterspør – oppover i næringskjeden. Poenget er ikke lavere energibruk, men høyere verdiskaping per kilowattime.

Den digitale økonomien trenger kraft, men den belønner land som bruker kraften til å skape eierskap, teknologi og eksport, ikke bare til å levere rå energi.

Tenk om 13. januar handlet mindre om nye petroleumsarealer og mer om et enkelt hovedgrep: at vi bruker Norges to knappeste ressurser – kompetanse og kraft – til å skape langt høyere verdier per kilowattime. Det krever rammer for kjernekraft der det er riktig, men først og fremst en nasjonal satsing på regnekraft, KI-infrastruktur og industrinær innovasjon. Vi må unngå at fornybarenergien eksporteres “rå”, og i stedet foredle den til produkter og tjenester med global betalingsvilje. Hvordan vi sikrer stabil kraft, må avgjøres teknologinøytralt: mer nett, mer vann- og vindkraft der det tåler konflikt, mer energieffektivisering – og der det er riktig, kjernekraft.

Denne snuoperasjonen forutsetter rimelig og forutsigbar energi. Kjernekraftutvalget leverer sin rapport innen 1. april 2026. Det er bra. Men vi kan ikke ha «utredning» som permanent modus mens vi samtidig sementerer råvarerollen. Et uløst problem i dag er et enda større problem senere.

Spørsmålet regjeringen må svare på, er derfor ikke om vi skal ha fossil eller fornybar energi. Spørsmålet er hvordan vi bruker humankapitalen og fornybarkraften best mulig for å finansiere velferdsstaten når forsørgerbyrden øker og produktiviteten synker.

Hvis kraften brukes til å bygge norsk-eide verdikjeder i industri, teknologi og data, blir hver kilowattime til høyere skatteinntekter, høyere produktivitet og mer eksport. Hvis kraften hovedsakelig eksporteres, og vi nøyer oss med å være vertskap for andres verdiskaping, blir vi stående igjen med de politiske konfliktene og de lave marginene.

Valget står dermed mellom å være en råvareleverandør og å være en teknologinasjon. Og det valget må tas i politikk som treffer tidslinjen – fordi ledetiden i petroleum gjør at nye lisenser ikke kan levere i det tidsrommet vi faktisk diskuterer. Fôr til en døende hest gjør den ikke mer dynamisk.

Årets første ukesoppsummering kommer fra Las Vegas i USA der verdens desidert største teknologimesse for tiden arrangeres. Mens Trump sikler på Grønland gikk en dansk aktør få forbinder med teknologibransjen ut med en viktig innovasjon her borte, og sist, men ikke minst, – vi har selvsagt fått med oss årets kanskje viktigste konferanse i Norge.

Årlige Consumer Electronics Show er den største teknologimessen i verden, og selskaper fra hele kloden valfarter til Vegas for å vise frem ny innovativ teknologi og konsepter som de selv mener vil forme fremtiden. Med over 145 000 deltagere er det folksomt og blant de over 4200 utstillerne finnes mange innovative aktører, – noen store vinnere, og sannsynligvis også noen spektakulære fiaskoer.

I år handler det mye om AI og roboter, smarte assistenter, autonome biler, traktorer og andre farkoster til smart-hjem og helseteknologi i alle former og farger. Blant mange utstillere falt vi for tannbørsten som måler helsetilstanden mens du pusser tennene 10 ganger raskere enn vanlig, robotstøvsugeren som klatret opp trappene, vaskemaskinen som også tørket og strøk tøyet og de nye Lego klossene som bringer danskenes lekemastodont inn i teknologisektoren.

Hjemme i Norge har NHO’s årskonferanse gått av stabelen, i år foregikk denne i Lillestrøms storsal denne onsdagen og også der handlet det om innovasjon, geopolitikk og raske teknologiske skift. Dyktige talere påpekte behovet for å styrke skaperkraften som finnes i virksomhetene og samtidig sikre bedre vekstvilkår til dem som vil starte, drive og utvikle nye verdensledende bedrifter fra Norge. Som NHO sa det i invitasjonen;

Vi trenger flere som tør å tenke stort.

Vi må ha mot til å sikte høyt!

Anne Lindmo åpnet konfransen, og hun pekte på at NHO’s mål var at dagen ville skape ringvirkninger gjennom hele året. Du kan fortsatt se både hennes innlegg og de andre her.

Et av våre favorittinnlegg var innlegget fra unge Emilie Åsberg som leder det tre år unge selskapet Havguard.  Innlegget fra Hege Skryseth i Equinor der hun på James Bond vis tok for seg agentbasert KI – og pekte på at Equinor allerede mener å ha spart over 3,3 milliarder norske kroner grunnet KI. Hun hevet også blikket og nevnte at andre virksomheter også er godt i gang med agentbasert KI.

Lagspill er vårt nasjonale fortrinn!

– Hege Skryseth

NHO lanserte nemlig samme dag et samarbeid mellom en rekke av Norges største selskaper med konkret mål om å styrke norske konkurrnasekraft og Norges posisjon som teknologinasjon. Her er i tillegg til NHO og Equinor, blant annet DNB og Yara med.  Et samarbeid vi helhjertet støtter opp om, du kan lese mer om det her.

For de 1400 lederne som var tilstede deler vi NHO sjefen og Anne Lindmos håp om at de fagre ord om å øke konkurransekraften og innovasjonsinnsatsen i etterkant følges opp med konkret handling.

Her i Las Vegas finner vi grunn til å advare om at CES 2026 bærer tydelig preg av at gamle bransjegrenser står for fall. Nye aktører kommer inn på banen med liten respekt for gamle regler, ikke alle vil lykkes, men de vinnerskallene som treffer markedet vil vinne stort!

Et konkret eksempel er den kinesiske mobiltelefon-operatøren Xiaomi som har lansert en lekkerbisken av en bil. Waymo, det heleide datterselskapet av Google har også utfordret bilbransjen, de er nå størst i verden på førerløse robottaxier.  Vi har allerede nevnt LEGO, de lanserte i går SMART Play der de takket være en egen LEGO Chip skaper nytt liv og lyder til klossene vi kjenner så godt. Sammen med LEGO på scenen var Asad Ayaz, Chief Brand Officer i Walt Disney og Dave Filoni, Chief Creative Officer i Lucasfilm. De tre annonserte at de første LEGO SMART Play™ byggesettene vil dekke Star Wars™  universet. Du kan lese mer om dette her.

Over 40 nasjoner hadde i år valgt å  støtte sine startups og scaleups virksomheter med nasjonale stands, mest imponerende var innsatsen Kina, Sør Korea, Frankrike og Italia hadde lagt ned for å promotere sine nye innovative veksthåp. Dessverre var Norge nesten totalt fraværende, og det er trist. De eneste lyspunktene var at både Nordic Semiconductor, OHDOKI og Hedgehog viste seg frem på egne stands.  Vi klarte dessverre ikke å oppspore en eneste representant for Innovasjon Norge, langt mindre noen nasjonal stand på dette som er verdens fremste arena for alt digitalt og innovativt.

Muligens skyldes det pressemeldingen fra Innovasjon Norge som kom i går der de annonserer at de nå reduserer innsatsen på eksportområdet, …

og vi som trodde at det å hjelpe norske virksomheter med å lykkes internasjonalt var en av virkemiddelaktørens kjerneaktiviteter…

La oss avslutningsvis peke på at i denne spillebulen av en by sies det halvt i spøk og halv i alvor at den sikreste måten å forlate Las Vegas med 1 million er å ankomme med minst 2 millioner!

Ukas første innovasjonsblomst går til NHO for den viktige jobben de gjør med å peke ut retning, og vi håper de deler med alle de dyktige talerne og de norske representantene som befinner seg her på CES2026. Tross alt handler det som både NHO sjefen Ole Erik Amli og Anne Lindmo så tydelig påpekte ikke om fine ord, men konkret handlig – og det er enten vi liker det eller ei i Las Vegas både vinnerskallene og verdens viktigste aktører møtes.

‍Happy Friday og riktig god helg!