Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.

Norge har fått sitt eget «rustbelte». Men årsaken er ikke først og fremst globalisering eller teknologisk uunngåelighet – det er feilslått næringspolitikk. Skal vi sikre bærekraftig og rettferdig vekst, må vi investere tungt i forskning, ideer og innovasjon.

NRK.no skal ha kudos for å sette søkelyset på det de kaller «Det norske rustbeltet» (NRK 16. august 2025). Begrepet vekker minner om amerikanske industriregioner preget av nedlagt produksjon, arbeidsledighet og sosiale problemer. I norsk kontekst handler dette først og fremst om konsekvensene av en næringspolitikk som har vært utilstrekkelig, mer enn om uunngåelige sosiale utfordringer. For mens «Tutti frutti regjeringen» og LO ofte peker på industri og statlig styring som løsningen, er realiteten at fremtidens vekst ikke kan hvile på gårsdagens strukturer. Den må være kunnskapsbasert – drevet frem av forskning, ideer, innovasjon og teknologi.

Når industrien siden 1970-tallet gradvis har blitt nedrustet, mister samfunnet ikke bare arbeidsplasser, men også verdifull humankapital. Kompetansen til arbeidstakere i de gamle næringene blir utdatert og vanskelig å anvende i nye sammenhenger. Østfold er et tydelig eksempel: en tidligere industriregion som i dag sliter med lavere utdanningsnivå, høyere helserelaterte utfordringer og fraflytting av høyt utdannede. Dette er ikke bare et sosialt problem, men også et strukturelt uttrykk for feilslått næringspolitikk.

Tallene understreker alvoret. Norge brukte i 2023 nær 95 milliarder kroner på forskning og utvikling, tilsvarende 1,84 prosent av BNP. Til tross for en økning fra året før, er vi langt unna vårt eget mål på 3 prosent – og vi ligger nederst i Norden. Særlig bekymringsfullt er at små og mellomstore bedrifter har redusert sin egen FoU-innsats to år på rad. Dette er en motor som går på tomgang i en økonomi som egentlig skulle leve av ideer.

At politikken oppleves mangelfull, bekreftes av regjeringen selv. Statsminister Jonas Gahr Støre uttalte nylig at næringslivet «har mistet litt av tilliten til oss» etter flere brå skatteøkninger og uforutsigbare grep (DN, 22. september 2025). Tillit er et grunnleggende rammevilkår for investeringer i innovasjon. Dersom bedrifter opplever at spillereglene endres over natten, reduseres risikoviljen. Da blir ikke bare kapital, men også ideer og kreativitet, sittende på gjerdet. Forutsigbare rammer og politisk konsistens er derfor like viktige som finansielle virkemidler.

Økonom Paul Romers endogene vekstteori minner oss om at ideer ikke er en begrenset ressurs. Tvert imot: de kan deles, brukes og videreutvikles av mange samtidig – og dermed skape vedvarende vekst. Men uten investeringer i forskning og utdanning, tørker idestrømmen ut. «Rustbeltet» i Norge handler derfor ikke om uunngåelige tap, men om manglende politisk vilje til å investere i fremtidens verdiskaping – og om å gjenreise den tilliten som nå er svekket.

Løsningen finnes. Vi trenger et nasjonalt Kunnskapsfond som hvert år over ti år henter 10 milliarder kroner fra Oljefondet – en investering på 100 milliarder kroner, knapt 0,5 prosent av fondets verdi.

Midlene bør fordeles 70/30 mellom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge, som i større grad bør søke samarbeide med miljøer og organisasjoner som har «skoene på» med hensyn til erfaring med gründervirksomhet og omstilling.

Samtidig må vi satse tungt på humankapitalen i de mest utsatte regionene gjennom relevante utdanningsløp og etter- og videreutdanning. Universitetene og høyskolene må ta en mer aktiv rolle i regional omstilling, i tett samarbeid med lokalt næringsliv. Men like viktig er at regjeringen bygger stabile, tillitsfulle rammevilkår der næringslivet opplever langsiktighet, ikke kortsiktige skattegrep.

«Rustbeltet» i Norge er ikke et naturgitt faktum, men et resultat av feil prioriteringer. Skal vi unngå at flere regioner forfaller, må vi erkjenne at den virkelige vekstmotoren er forskning, ideer og innovasjon – noe region Vestland er et eksempel på. Forskning er å bruke penger på å utvikle ideer. Innovasjon er å tjene penger på ideene. Først når vi satser systematisk på dette, og samtidig gjenreiser næringslivets tillit, kan vi gå fra rustbeltet til vekstbeltet. «Keep calm and carry on» er ikke godt nok!

Vi er på full fart i retning høstjevndøgn og dagene har allerede blitt merkbart kortere, men hva gjør vel det når AI verktøyene blir merkbart bedre og kveldene foran peisen blir lengre. 

For oss endringsagenter er nok ukas viktigste nyhet årets tall fra anerkjente Global Innovation Index som viser at vi fortsatt ligger langt bak våre nordiske naboer når det gjelder vår nasjonale innovasjonskraft. Norge klatrer riktignok fra fjorårets 21. plass til årets 20. plass. Av de 139 landene som har blitt rangert, er det Sveits, Sverige og USA som topper årets liste. I tillegg til Sveriges knallsterke andreplass er også Finland og Danmark inne på topp ti, henholdsvis på 7. og 9. plass. Island er på 24. plass.

UTFORDRINGEN ER AT VI HAR ET NEGATIVT INNOVASJONSUTBYTTE: VI FÅR MINDRE IGJEN I FORM AV PATENTER, KOMMERSIELLE PRODUKTER OG EKSPORT ENN DET VI INVESTERER.

-sier Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole i en kommentar. Kathrine Myhre, direktør i Patentstyret, mener Norge har mye å være stolt av, men at vi også har tydelige utfordringer.

– Norge har en sterk plassering blant alle verdens land, og vi skårer høyt på mange områder. Men vi må bli flinkere til å utvikle nye løsninger og øke evnen til rask omstilling.

Vi er enige med Patentstyret direktøren om at konkrete innovasjonsgrep må tas – og det raskt!

Det som mange ikke får med seg er at GII indeksen måler både input og output faktorene, og det må være trist å lese at selv om vi som nasjon bruker så mange milliarder på støttemidler at vi er på en sterk 11. plass så er vi helt nede på en svak 26. plass når det gjelder å hente ut effektene. Les mer om saken her.

Kan det være at norge bruker penger omtrent som fulle sjømenn på landlov, – og kan det være at de som forvalter fellesskapets midler slett ikke klarer å fordele ressursene på slikt som gir best mulig effekt?

Dette problemet gjelder nok ikke bare innovasjonsmidler, nylig kunne sløseriombudsmannen og senere Nettavisen avsløre at en koreograf fikk utbetalt utrolige 16,5 millioner fra Kulturrådet.  Virkelig ille blir det når det kommer frem at koreografen som lyder navnet Hooman Sharifi, selv leder det faglige utvalget som vurderer søknadene.

skal slikt være innafor så får vi lyst til å melde oss ut…

Virkelig ille blir det også når prinsesse Martha Louise og hennes utvalgte fjott, Durek Verett skamløst benytter kongehuset for å tjene millioner på en Netflix dokusåpe som sverter nettopp det samme kongehuset. Ikke bare snakker de ned Kong Harald og dronning Sonja som i alle år har forsøkt å vise raushet, i tillegg forsøker posøren Durek å belære oss nordmenn om rasisme. Han har misforstått; Det er ikke norsk rasisme han er utsatt for, det er rett og slett slik at nordmenn ikke lar seg imponere av en selvhøytidelig og imbesil fjott. Denne uken kunne også Nettavisen avsløre at ekteparet tilbød sponsorpakker til en total verdi på 120 millioner kroner før bryllupet deres i Geiranger, – Tydeligere kan det ikke sies at parets kjærlighet til penger er langt større enn omtanken for det norske kongehuset.

Siden han er så opptatt av å være kongelig foreslår vi at han utnevnes til kongelig hoffnarr blant keiserpingvinene i Antarktis…

I Tirana, Abania har statsminister Edi Rama denne uken utnevnt en AI minister, hva er så spesielt med det spør du kanskje…. Vel, ministeren er ikke en person med ansvar for AI, men en digital AI agent. Albania er dermed det første landet i verden som utnevner en AI agent til å bli en del av landets regjering. Den ferske ministeren bærer navnet Diella og er nok først og fremst et forsøk på å skape økt oppmerksomhet rundt verdien av AI.

kult synes vi!

Som våre trofaste lesere vil huske har vi allerede i tre år spådd at norske styrerom vil begynne med det samme. Hvem blir først?

I USA er det stadig flere som heier på president Dumold Trump som vinner av årets fredspris, – vi skulle ønske noen fortalte ham at da er det ikke et genialt trekk å døpe om forsvarsdepartementet til Department of War. Denne helgen er han i England og feires med pomp og prakt. Fredspriskandidaten virket for øvrig mest fornøyd med at to av USA’s fremste komikere og TV show verter Jimmy Kimmel og Steven Colbert nå har mistet jobben. Årsaken; Trump liker ikke vitsene deres.

Her er presidenten i USA’s offisielle melding i sakens anledning;

“Great News for America: The ratings challenged Jimmy Kimmel Show is CANCELLED. Congrats to ABC for finally having the courage to do what needed to be done. Kimmel has ZERO talent, and worse ratings than even Colbert, if that’s possible. That leaves Jimmy & Seth, two total losers, on Fake News NBC. Their ratings are also horrible. Do it NBC!!! President DJT”

Særdeles lite presidentverdig spør du oss, og slett ikke slik man vinner en fredspris. Vi gjetter på at Dumold Trump allerede har fått beskjed fra Jens og Jonas om at han IKKE får Nobels fredspris i år. Ikke får han innovasjonsblomsten heller.

Ukas innovasjonsblomst går nemlig til Albanias statsminister som tør å ta ukonvensjonelle grep for å vise sine landsmenn at AI er for viktig til ikke å gå i gang med, – NÅ!

Happy Friday og riktig god helg!

Det har vært litt av en uke! For noen en real opptur, andre erfarte en durabelig nedtur mens Tech-CEO’ene tråkker til med verdens dyreste middag i det Hvite hus. I Oslo skal i kveld en langt billigere, men skikkelig kul kultur feiring feires!

La oss begynne med å gratulere både Jonas og Arbeiderpartiet med fire nye år sammen med hele Tuttifrutti-laget. Det var Aftenposten-kommentator Kjetil Alstadheim som kom opp med begrepet for å beskrive denne mer utvidede og sammensatte alliansen der både Rødt, SV, Senterpartiet og MDG inngår. Det blir nok krevende å navigere mellom alle småpartiene, men vi i Norge er heldigvis i den situasjonen at vi har dyktige politiske ledere i de fleste partier. Godt å vite når man ser hva ledere i enkelte andre land klarer å stelle i stand…

Forøvrig er det kanskje noe i munnhellet om at demokratiets største svakhet er at det alltid er partiene i opposisjon som har de beste svarene…

Vel så imponert er vi over det norske landslagets formidable 11-1 seier over Moldova, ikke ofte vi ser slike tall på landslagsnivå. Joda, det er noen kamper igjen, men tiden er inne for å bestille flybilletter til Fotball VM i Mexico, USA og Canada neste sommer for de ivrigste! Hvilken opptur for Norge som ikke har vært i VM siden 1998 da vi forøvrig slo Brasil!

I kveld og natt arrangeres Oslo kulturnatt i hovedstaden, kan det være derfor USS Gerald Ford, verdens største hangarskip nok en gang stevner inn Oslofjorden? Ikke vet vi hvor opptatt de vel 4500 amerikanske marinesoldatene er av norsk kultur, men de får seg nok uansett en kul tur på byen. Vi snakker tross alt Norges største kulturfestival, og her har de unge fått lov til å være med på alt fra planlegging og produksjon til gjennomføring. Denne uken kom også rapporten som viser at Oslo klatrer på listene over attraktive byer for unge endringsagenter.

Slikt liker vi!

Dagen etter valget var det tydelig at radarparet Jonas og Jens hadde feiret, for Jens sin del var det åpenbart at han drømte seg tilbake til statsministertiden, – og hans tungeslipp som du kan se her var fornøyelig nok.

Vi for vår del er mer opptatt av at det nye Stortinget kommer til å bli det yngste noensinne, med en gjennomsnittsalder på kun 45 år. MDG’s Frøya Skjold Sjursæther er den yngste noensinne og er fortsatt kun 19 år, mens 66 år gamle Morten Kolbjørnsen, FrP blir den eldste. Unge Frøya har åpenbart ambisjoner, den miljøengasjerte 19-åringer har droppet ut av videregående for å kunne engasjere seg i politikken på heltid.

Legg merke til at selv om vi i Norge har en aldrende befolkning der nesten en tredjedel av velgerne er over 60 år får vi denne høsten tidenes yngste Storting.

La oss håpe at de tar tak i de viktige og riktige sakene, som for eksempel Mario Draghi’s  383 anbefalte tiltak i hans rapport som denne uken feirer 1 års jubileum. Vi anbefaler professor Tor W. Andreassens viktige kronikk som du kan lese her om valget vi må gjøre.

«Enten investerer vi massivt i teknologi, innovasjon og grønn omstilling – eller så aksepterer vi en langsom nedgang i skyggen av USA og Kina.»

Ellers så håper vi at det nye Stortinget ikke finner på for mye dyrt og dumt, – med tanke på at nytt regjeringskvartal til over 60 milliarder og skipstunnel ved Stadt til minst 10 milliarder allerede er i gang skal det godt gjøres, men man vet jo aldri.  Douglas Adams, forfatteren av «The Hitchhikers Guide to the Galaxy» sier det slik;

“A common mistake that people make when trying to design something completely foolproof is to underestimate the ingenuity of complete fools.”

Partiet med de yngste representantene er tro det eller ei Kristelig Folkeparti som såvidt kom seg over den viktige sperregrensen. Dessverre klarte ikke Venstre denne grensen og dermed ryker Stortingets varmeste forsvarer av gründere og verdiskapere, Alfred Bjørlo ut i kulden. Det var trist. Han vil bli savnet!

Vi må slå alarm for framtidas verdiskaping–no!

Alfred Bjørlo

Opptur fikk også Oracle aksjonærene denne uken, aksjen steg nemlig med utrolige 40 % onsdag etter at det store IT selskapet annonserte AI-infrastrukturkontrakter for utrolige 455 milliarder dollar. I følge Wall Street Journal inkluderer dette en massiv avtale med OpenAI på 300 milliarder dollar. Han som smilte bredest var nok Oracle’s grunnlegger Larry Ellison, aksjebykset medførte at han denne uken seilte forbi Elon Musk som verdens rikeste person. Hans personlige formue økte nemlig med 100 milliarder dollar onsdag, og slikt kan jo raskt hjelpe på humøret. Han trenger jo som kjent heller ikke å betale formuesskatt.

Dette var også uken der Apple tradisjonen tro kjørte sin store årlige lansering, og for fansen var det nok stas med de nyeste iPhonene. Særlig iPhone Air, selskapets nye og særdeles tynne iPhone fikk noen godord, men det slår oss at lite av det som ble lansert fra scenen i Apple Park i Cupertino representerer virkelige nyvinninger.

Det vi likte best var nok at AirPods Pro nå kan oversette i sanntid, men når sant skal sies så vi andre aktører vise dette frem på CES messen i las vegas allerede for 3 år siden.

Onsdag kveld inviterte for øvrig president Dumold Trump til middag i det hvite hus for teknologitoppene, – og det må kunne betegnes som verdens dyreste middag. I tur og orden ble Mark Zuckerberg fra Meta, Tim Cook fra Apple, Sundar Pichai fra Google, Bill Gates og andret nemlig avkrevd hvor mange milliarder dollar de skulle investere i USA de neste årene, og tallene var på størrelse med presidentens ego, mao temmelig astronomiske.  Den eneste som kan matche Larry Ellison i rikdom, Elon Musk som i en periode var på daglige turer til det hvite hus var merkelig nok ikke invitert. Sjekk videoen her.

Ukas innovasjonsblomst går til Alfred Bjørlo, Carl I. Hagen og de andre Stortingsrepresentantene som gjennom mange år på Stortinget har sloss for å bygge morgendagens Norge. De fortjener vår takknemlighet, – og som vi endringsagenter vet har de nok altfor ofte argumentert for døve eller særdeles tunghørte ører.

Happy Friday og riktig god helg!

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.

Da Mario Draghi leverte sin 400-siders rapport om Europas konkurranseevne 9 september 2024, var budskapet krystallklart formulert i 383 tiltak: EU står overfor et eksistensielt valg.

Enten investerer vi massivt i teknologi, innovasjon og grønn omstilling – eller så aksepterer vi en langsom nedgang i skyggen av USA og Kina. Ett år senere er bare rundt 11 prosent gjennomført, ifølge Financial Times.

Hvorfor går det så sakte når alle ser alvoret?

For det første handler det om politikk. EU-landene er enige om målene, men uenige om midlene. Reformene som virkelig monner – pensjonsalder, skatteregler, arbeidsmarked – møter motstand fra nasjonale parlamenter preget av kortsiktig valgkamp og voksende populisme. Samtidig tar prosessen i Brussel tid. Nye lover skal forhandles mellom Kommisjon, Råd og Parlament. I en union av 27 land blir kompromissene ofte små og forsinkelsene store.

For det andre handler det om økonomi. Draghi foreslo at EU skulle doble forskningsbudsjettet og bruke tre prosent av BNP på innovasjon. Men med stramme budsjetter, høy inflasjon og krig på kontinentet har pengene gått til forsvar og akutte energitiltak. Resultatet er at vi fortsatt kjøper amerikansk gass og kinesiske batterier, mens våre egne satsinger på AI og grønn industri går for tregt.

For det tredje handler det om institusjoner. EU er flink til å lage strategier, men svakere på å levere. Fragmentert ansvar, overlappende byråkrati og mangel på reell ansvarliggjøring gjør at planene lett blir liggende i skuffer.

Det er symptomatisk at det måtte en ekstern tenketank til for å sette opp et «Draghi-observatorium» som måler fremdrift.

Alle snakker om hastverk, men få handler deretter. I Brussel finnes det en «sense of urgency» i retorikken, men lite i gjennomføringen. I medlemslandene reagerer man kun når kriser – som Ukraina eller energisjokk – tvinger frem raske beslutninger, mens strukturelle reformer skyves foran seg. Næringslivet kjenner derimot presset hver dag og roper etter handling, men møter regulatoriske barrierer og svak kapitaltilgang. Problemet er ikke at ingen ser alvoret, men at EU, medlemsland og bedrifter opplever hastverket hver for seg – og aldri samtidig.

Alt dette viser at omstilling tar tid. Men tid er nettopp det vi ikke har. USA og Kina investerer hundretalls milliarder i AI, digital infrastruktur og grønn industri. Dersom Europa fortsetter å nøle, risikerer vi å bli permanent avhengige av andres teknologi og ressurser – og miste både økonomisk styrke og politisk handlefrihet.

Hva kan gjøres?

For det første må Kommisjonen og medlemslandene, inkludert Norge, tørre å prioritere hardere og levere raskere på noen få avgjørende områder: forskning, energi, digitalisering og kapitaltilgang for nye bedrifter. For det andre må vi bygge inn mer agilitet i EUs institusjoner – klare tidsfrister, tydelig ansvar og åpen måling av fremdrift. For det tredje må vi bruke krisene strategisk: akkurat som Ukraina-krigen tvang fram raske forsvarsbeslutninger, må klimakrisen og teknologikappløpet bli drivere for handling, ikke for utsettelser.

Draghi ga Europa et veikart. Spørsmålet ett år etter er om vi evner å følge det før det må oppdateres!

Denne uken preges Norge av paniske politiske debatter i alle kanaler, det nærmer seg jo valgdag må vite! Mens meningsmålingene vitner om dødt løp bød skolevalget på overraskelser. Overrasker klarer nok en gang også Durek og Martha Louise å gjøre, ingen klarer som de å trampe så solid i klaveret. For oss var det likevel onsdagens INNOVASJONSDAGEN 2025 som står igjen som ukas høydepunkt.

Skolevalget på landets videregående skoler ble en opptur for politikkens Tuppen og Lillemor. Til sammen ville Erna og Sylvi fått 86 mandater, og dermed flertall alene. Det er som kjent 169 mandater på Stortinget. Resultatet viser at de unge svinger i retning liberale verdier og både Rødt og MDG havner under sperregrensen. Arbeiderpartiet som ledes av mangemillionær Støre og nullskatteyter Stoltenberg snakker mye og lenge om trygghet for fremtiden, men de fleste verdiskapere med skoene på ser at dagens politikk virker ødeleggende på norsk verdiskaping. Trygg fremtid fordrer som kjent at noen skaper de nye arbeidsplassene, – men det virker vilt når en av landets få nullskatteytere sloss for en skatteordning som krever at gründere må skatte av verdier som ikke er realisert. Vi har full forståelse for at Jens Stoltenberg ikke ønsker å skatte av penger han tjente som NATO sjef, men da burde han også innse at slik tenker også verdiskapere. Vi kjenner når sant skal sies ikke til andre nasjoner enn Norge som straffer egne statsborgere med dårligere vilkår enn de som gis til utlendinger. Ferske tall fra SSB viser at Støre og Stoltenberg har svingt Norge inn på ville veier.

Nedturen til Senterpartiet ser også ut til å fortsette, kun 4,5 prosent oppslutning er ikke mye å le av, selv for den alltid blide Vedum.

Da er det lettere å le av Martha Louise og Durek’s Netflix teaser på dokusåpen «Rebel Royals» som handler mye om det vettløse bryllupet på ville veier i Geiranger i fjor. Vi skrev allerede i fjor at bryllupet måtte anses som et reality show for en PR kåt tullebukk fra USA og hans naive norske prinsesse. For vår egen del opplever vi de to som sterke kandidater til neste utgave av «Norges dummeste» som for tiden går på TV 2, – for øvrig et TV konsept der enkelte deltagere virker så inn i granskauen virkelighetsfjerne at det utrolig nok nærmer seg god underholdning.

På spørsmålet om de kan nevne tre tresorter klinker Det selverklærte Mensa medlemmet Frank Løke opp med eik og hespetre, mens kollegaen slår til med grantre og juletre…

Som amerikanerne sier, You simply can’t make these things up!

Nei, da var det langt mer inspirerende og innsiktsfulle bidrag som ble servert fra scenen på Folkets Hus onsdag under INNOVASJONSDAGEN 2025. Både globale teknologivisionærer og norske endringsagenter bød på viktig innsikt og gullkorn. Nederlandske Gijsbertus J.J. van Wulfen sparket det hele i gang med et forrykende innlegg som oste av engasjement og gode poeng. Historien om de tre froskene glemmer nok ingen av de 125 deltagerne med det første…

Nils Lahr, inntil nylig CTO i Microsoft, delte sitt perspektiv på hvordan Norge kan bli en innovasjonsleder innen 2030. Hans tanker var både provoserende, ærlige og en skikkelig vekker for alle som tror at dagens teknologiledere står støtt. Tvert i mot, hevdet Nils som pekte på at tiden er inne for å tenke helt nytt og langt mer innovativt.

Er mangfold pynt eller en verdiskaper?

Det var spørsmålet som Cato Zahl Pedersen, utrettelig forkjemper for paraolympiske leker, gullgrossit og idrettens hedersprisvinner 2025 og Johann Olav Koss, fireganger OL mester fra 1994 og entreprenøren bak Right to Play og nyåpnede House21 ble utfordret til å besvare. Med seg på scenen hadde de den erfarne styreproffen Ingvild Myhre som leder det nasjonale innovasjonsrådet, innovative Rune Arnhoff fra Nordisk Bibelmuseum som tro det eller ei står bak et av verdens mest innovative museum og dyktige Guro Askheim Johnsen fra SheSkillz Global som pekte på at vi nordmenn er bedre på å heie på indrettsstjerner enn innovatører og verdiskapere.  Vi skulle ønsket NAV sjefen satt i salen. Rådene var nemlig både gode og konkrete, – og satte fokus på verdien av økt mangfold og likestilling i innovasjonsarbeidet.

Etter pausen fikk tre av Norges mest erfarne innovasjonshelter sin velfortjente æresmedlemskap i Open Innovation Lab of Norway. Det er på høy tid at Lars Espen Aukrust, Ragnhild Nilsen og Arne Krokan takkes for uttrettelig innsats over mange år for å bygge økt forståelse for verdien av å bygge økt innovasjonskraft. Du kan lese mer om deres fantastiske innsats her.

Norskamerikanske Erik Kiaer med fortid fra både IDEO, Doblin og Deloitte påpekte de seks vanene som må dyrkes for å bli gode verdiskapere og hans ENDURE ga oss konkrete knagger og råd for rask vekst. Både Dr. Glenn Agung Hole og Kris Singh, tidligere IBM-forskningsdirektør og nå global SRII-sjef, pekte i sine innlegg på behovet for fornyelse og innovasjon også på undervisningsfeltet. Deretter stilte medianestoren Torry Pedersen ettermiddagens siste panel gode spørsmål om konsekvensene av AI’s inntog, – og det kan man jo trygt gjøre når kapasiteter som Åse Lunde, Standard Norge, Yngvar Ugland & Per Kristian Næss-Fladset fra DNB stilte opp med gode svar og nye tanker om hvordan vi best tar AI i bruk på innovativt vis.

Norske rammebetingelser er ikke begrensninger, men forkledde muligheter til å bygge løsninger både vi i Norge og resten av verden trenger!

Det hele ble avsluttet med et flott og tankevekkende innlegg fra eventyreren Inge Solheim, polfarer par Excellence og mental barrierebryter. Han minnet salen på hva som skjer når vi utfordrer grensene våre, oppsøker naturen og tør å stole på egen magefølelse.

Vi sitter igjen med gode minner fra en dag fylt av energi, pågangsmot og et spennende nettverk!

Før vi gir oss tar vi med at til helgen vil alle som ikke kun er opptatt av å se ned i egne skjermer, kunne oppleve en spektakulær total måneformørkelse. Fordi en fullstendig formørket måne vanligvis er farget rød, kalles totale måneformørkelser også blodmåner. Denne formørkelsen vil være synlig i Norge søndag kveld, så titt opp og nyt!

Ukens innovasjonsblomst går til de tre æresmedlemmene som denne uken fikk et synlig bevis på at deres innsats for å bygge verdier og økt forståelse for innovasjonsfaget anerkjennes av landets ledende nettverk for innovasjonsprofesjonelle. Vi vet de er rause nok til å dele blomstene med alle de som bidro med verdifull innsikt på INNOVASJONSDAGEN 2025.

Happy Friday, godt valg og riktig god helg!

Dette er en artikkel skrevet av Stine Snertingdalen fra DinBedrift.no.

Ombord på danskebåten møttes nylig investorer, beslutningstakere og gründere på Investorcruise – en båttur lastet med foredrag, nettverk og luksus på vei til København og TechBBQ.

Velkommen ombord

– For første gang arrangerer vi et rent investorcruise, forteller Jørund Rytman fra SMB Norge, og ønsket velkommen i en av skipets konferansesaler.

I salen fulgte investorer, business angels, politikere og bedriftsledere oppmerksomt med. Blikkene var rettet mot scenen, og flere nikket gjenkjennende mens samtalene fortsatte å spinne rundt økonomi, innovasjon og politikk.

Rytman understreket at målet med turen var å skape en møteplass utenfor de tradisjonelle rammene. – Vi ønsker at folk skal møtes, snakke sammen og oppdage nye muligheter. Det handler like mye om nettverket vi bygger som om foredragene vi hører, sa han.

Politikk og investeringer

Aller først på programmet sto sjeføkonom Terje Strøm fra SMB Norge. Han stilte spørsmålet mange hadde ventet på: Hvordan vil høstens valg påvirke norsk næringsliv og investeringsklima?

– Hvis dagsordenen domineres av forsvar og sikkerhetspolitikk, har borgerlig side en bratt oppoverbakke. Blir valget derimot et spørsmål om folks privatøkonomi, står Høyre og FrP sterkere, sa Strøm.

Han minnet også om at 1,3 millioner nordmenn jobber i små og mellomstore bedrifter, tilsvarende 70 prosent av privat sektor. – Likevel snakker vi mest om olje og eksport. Det er et paradoks, mente han.

Forventningene i salen var høye. Noen noterte, andre lente seg tilbake med armene i kors. Da Strøm hevdet at en borgerlig valgseier kunne gi “10 prosent økt kapitaltilgang på fem års sikt”, nikket flere av de tilstedeværende investorene gjenkjennende.

Et liv i mediestorm

Da Espen Tingvoll Teigland Investornytt tok ordet, valgte han å starte et helt annet sted enn i finansmarkedet. Han delte en personlig historie om en periode der han ble urettmessig siktet og hengt ut i media – en opplevelse som satte både karriere og privatliv under hardt press.

– Å stå i en personlig storm for noe du ikke har gjort, og samtidig bli eksponert i mediene, var ekstremt tøft, fortalte han.

Opplevelsen ble et vendepunkt. I stedet for å trekke seg tilbake valgte Teigland å bruke energien til å bygge noe nytt. Han etablerte Investornytt, som først var en enkel blogg, men som i dag har vokst til en plattform med titusenvis av lesere og flere tusen betalende abonnenter.

Gjennom Investornytt har han satt søkelys på etterretning og kildekritikk i finansmarkedet – og hvor viktig det er å forstå motivene bak informasjonen som sirkulerer.
– I finans er det ekstremt mye desinformasjon. Det er alltid noen som har et motiv for å få deg til å kjøpe eller selge. God informasjon er det du setter sammen selv, ikke det du får servert, sa han.

Budskapet hans var tydelig: å lykkes i finans handler ikke bare om å tolke tall, men om å navigere i et landskap der interesser og agendaer former virkelighetsbildet.

Innovasjon som motor

Mot kveld kom Truls Berg (NB! InnoMag’s redaktør) på scenen. Han har vært med å starte 14 selskaper, bidratt til 1100 arbeidsplasser og leder i dag Open Innovation Lab of Norway og sitter i styret i NorBAN og Nasjonalt Innovasjonsråd.

Han åpnet med et spørsmål: Hva er egentlig innovasjon?

Flere i salen kastet seg på da Truls Berg spurte hva innovasjon egentlig betyr. Forslagene kom raskt: “Nytt!” – “Nytenkende!” – “Forbedring!”

Berg nikket tilbakemeldende og smilte før han samlet trådene i sin egen definisjon:
– Om det ikke skaper verdi, så er det ikke en innovasjon.

Han la til at innovasjon ofte også handler om serendipity – eller som han selv kalte det på norsk: snubleflaks. – Du må legge til rette for å snuble over nye ideer og muligheter. Det er da verdien virkelig kan oppstå, forklarte Berg.

Han fortalte om både suksesser og feilgrep, og understreket at også mislykkede forsøk kan ha verdi. – F-A-I-L står for First Attempt In Learning. Vi må tørre å feile, ellers får vi aldri til noe nytt, sa han.

Blant poengene hans var viktigheten av inspirerte medarbeidere, prosesser som kan måle innovasjon og et mindset som legger lista høyt. – Hvis du jobber med innovasjon, bør ambisjonen være å slå Apple. Kanskje lykkes du ikke – men det er likevel et mer inspirerende mål enn å bare være best i egen bakgård, sa Berg.

Mellom foredrag og havutsikt

Mellom de faglige øktene var det tid til nettverksbygging. I loungen ble det diskutert rammevilkår, bærekraftige forretningsmodeller og kunstig intelligens, mens andre samlet seg rundt kaffekopper og croissanter for å dele egne gründererfaringer.

I skipets restaurant ble kvelden rundet av med en treretters middag. Rundt bordene var samtalene like varierte som deltakerne – fra unge investorer og gründere på jakt etter kapital til erfarne aktører med blikket mot nye muligheter.

– Du må legge til rette for å snuble over nye muligheter, sa Berg tidligere på dagen, og mange mente at det var akkurat det cruiset ga rom for.

Neste dag ventet København – og deltakelse på TechBBQ, Nordens største innovasjons- og teknologifestival, der over 10 000 investorer og gründere deltok. Ombord var stemningen forventningsfull.

– Dette cruiset er bare begynnelsen. Vi ønsker å skape en tradisjon, sa arrangør Jørun Rytman fra Smb norge før skipet la til kai.

Cruiset ble dermed ikke bare en reise til København, men også en inngangsbillett til Nordens største møteplass for innovasjon og entreprenørskap.

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.

To av Norges fremste økonomer har gått i klinsj om formuesskattens rolle. Karin Thorburn (NHH) advarer mot at skatten kveler gründere i oppstarten, mens Guttorm Schjelderup (NHH) forsvarer den som en grunnpilar i velferdsstaten. For et Norge i omstilling med behov for gründere som lykkes, blir spørsmålet stadig mer brennbart: Er formuesskatten en bremsekloss eller en garanti for rettferdighet?

Formuesskatten er blant de mest omdiskuterte ordningene i norsk økonomi, og debatten har krystallisert seg rundt to grunnleggende forskjellige syn på skatten. To fremstående økonomer fra NHH – Karin Thorburn og Guttorm Schjelderup – representerer hver sin side av en diskusjon som går til kjernen av hvordan Norge skal balansere vekst og rettferdighet.

Karin Thorburn og hennes kolleger representerer den kritiske fløyen som ser formuesskatten som en potensiell brems på norsk entreprenørskap. Denne leirens argumentasjon fokuserer på praktiske utfordringer:

For gründere som eier store andeler i unge selskaper uten overskudd, kommer formuesskatten før inntektene. Skatten beregnes på aksjenes verdi, ikke på faktisk kontantstrøm. Dette tvinger eiere til å betale av egen lomme, ta opp lån, eller selge eierandeler tidligere enn ønsket.

Når gründere må selge andeler for å dekke skattekrav, går disse ofte til utenlandske investorer. Resultatet kan bli at verdiskaping og kontroll flyttes ut av landet akkurat når bedriftene begynner å lykkes.

I en tid da Norge trenger nye vekstselskaper innen teknologi, kunstig intelligens og grønn omstilling, kan formuesskatten i sin nåværende form fungere som en strukturell hindring for de som våger å satse.

Guttorm Schjelderup og hans kolleger forsvarer formuesskatten ut fra et bredere samfunnsøkonomisk perspektiv:

Denne leiren hevder at formuesskatten bidrar til å finansiere de fellesgodene som også gründere er avhengige av – utdanning, forskning, helsetjenester og infrastruktur. Uten dette økosystemet ville Norge ikke hatt grunnlaget for et innovativt næringsliv.

Skatten hindrer at økonomisk makt og rikdom konsentreres på få hender, noe som er essensielt for å bevare den norske modellens legitimitet og sosiale stabilitet.

Fra et makroøkonomisk ståsted argumenterer Schjelderup for at kapital som regel finner frem til gode prosjekter, og at formuesskatten derfor ikke nødvendigvis er det største hinderet for entreprenørskap.

De to perspektivene reflekterer fundamentalt forskjellige prioriteringer og verdisyn:

Vekstfokuset (Thornburn) vektlegger behovet for å skape gunstige betingelser for de som tar risiko og bygger fremtidens arbeidsplasser. Her sees skatten som en potensiell trussel mot Norges konkurranseevne i en global økonomi.

Fordelingsfokuset (Schelderup) fremhever betydningen av å opprettholde tillit og sammenheng i samfunnet gjennom rettferdig ressursfordeling. Her sees skatten som en viktig mekanisme for å sikre at vekst kommer hele samfunnet til gode.

Disse to perspektivene gjenspeiles i politikken også:

• Høyresiden prioriterer vanligvis gründernes behov for kapital og redusert skattepress.
• Venstresiden vektlegger rettferdighet, fellesskap og progressive skatter
• Sentrumspartier søker ofte en mellomvei, med skepsis til skatteletter for de rikeste, men åpenhet for målrettede justeringer

Debatten illustrerer en grunnleggende spenning i moderne økonomi: Hvordan kan samfunn opprettholde både dynamikk og sammenheng? For Norge, som står overfor omstilling fra fossiløkonomi til digital og grønn økonomi, blir denne balansen særlig kritisk.

Som innovasjons-professor, lener jeg mot Thornburn. Men løsningen ligger trolig ikke i å velge mellom Thorburns eller Schjelderups perspektiv, men i å utvikle politikk som kan ivareta begge hensyn. Dette kan innebære målrettede reformer som gir gründere mer rom i oppstartsfasen, samtidig som den progressive skattestrukturen opprettholdes på andre områder.

Formuesskattdebatten handler ikke bare om tekniske skattedetaljer, men om hvilke verdier og prioriteringer som skal forme det norske samfunnet fremover. Både gründerperspektivet og velferdsperspektivet har gyldige poenger, og den videre utviklingen vil avhenge av hvordan Norge klarer å balansere disse hensynene i praksis. Frykten min er at exitskatten skal skremme gründere vekk – noe empirien viser. Da har vi ingen formue å beskatte.

På årets INNOVASJONSDAGEN konferanse denne uken ble Lars Espen Aukrust utnevnt til æresmedlem i Open Innovation Lab of Norway. Dermed følger han i fotsporene til Tomra gründerparet Petter & Tore Planke og Bjørn Kjos. Æresmedlemskapet ble i anledning 10 års jubileumet til Open Innovation Lab of Norway delt ut til både Aukrust, Ragnhild Nilsen og professor Arne Krokan.

Diplomet og æresmedlemskapet ble delt ut av professor Tor Wallin Andreassen som leder det faglige rådet i Open Innovation Lab of Norway sammen med InnoMag’s redaktør og leder i i Open Innovation Lab of Norway, Truls P. Berg.

Alt Lars har gjort handler egentlig om å skape, bygge og utvikle. Da innovasjonsbegrepet dukket opp på INSEAD i 92 var Lars tidlig ute med å omfavne begrepet, og å spre budskapet om hvordan innovasjonsfaget er sentralt for utvikling av nye produkter, løsninger, organisasjonsformer, forretningsmodeller etc. Som innovatør, forsker og gründer har han stått på barrikadene for å gjøre innovasjonsbegrepet kjent i Norge, – og pekt på at forskning og innovasjon henger tett sammen.

Kort om Lars Espen Aukrust

Lars er Cand Real i biokjemi fra Universitetet i Oslo (UiO) og Dr philos, fra Medisinsk Fakultet, UiO, Allergiforskning ved Pediatrisk Forskningsinstitutt, Rikshospitalet, i samarbeid med Nycomed.

I Nycomed var Lars Forskningssjef for FoU, nye områder i Nycomed og han bygget opp en portefølje av eksterne forskningsprosjekter, hvor Nycomed hadde eier interesser, i samarbeid med ledende forskningsmiljøer i Norge og ved Harvard, Boston University og Tufts New England Medical Center.

Bygget opp Fjordland til milliardbutikk!

Tilbake i Norge, ble Lars Adm Direktør i Matforsk, det ledende næringsmiddel-forskningsmiljøet her til i lands. Der fikk han Næringsmiddelindustriens Kompetansepris for å vise hvordan forskning bidrar til kompetanseutvikling i en industrisektor og ble headhuntet av Norske Meierier til å lede og bygge opp Fjordland AS som en ny aktør innen ferdigmat segmentet. Under Lars ledelse utviklet de Fjordland Kjøkken ferdigretter som ble en suksess med omsetning over 2 mrd NOK. Ikke bare var produktutviklingen innovativ, også organiseringen av Fjordland var innovativ ved at selskapet var en dels virtuell organisasjon, som selv drev produktutvikling, merkevarebygging, markedsføring og salg, mens logistikk og produksjon ble utført av andre i Landbrukssamvirket.

I Forskningsrådet ble Lars direktør for den nyopprettete Innovasjonsdivisjonen og han ble en forkjemper for økt samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Lars avsluttet karrieren som vitenskapsråd ved den Norske Ambassaden i Washington hvor oppgaven handlet om å kople og styrke samarbeidet mellom norske og amerikanske forskningsmiljøer.

Lars har heiet på Open Innovation Lab of Norway fra dag 1 og han har vært opptatt av at i innovasjon står alltid ideer sentralt. Det fordrer at man må skape kreative miljøer hvor ideene blomstrer, og samtidig etablere systemer som sikrer at man velger og satser på de beste ideene.

Lars er nevø av Kjell Aukrust, og har siden 1994 vært ´styreleder i Kjell Aukrusts Stiftelse som har som arbeider for å gjøre Kjells kunst kjent for fremtidige generasjoner nordmenn. Stiftelsen har som moto; Å lære barn å tenke nært, og drømme stort. At han også selv er svært kreativ fremgår også av at han maler bilder og spiller jazzpiano, begge deler på høyt nivå. Bildene hans har blant annet vært stilt ut ved Strathmore Art Center, Washington DC, og i Agora Gallery, New York.

Mange av Open Innovation Lab of Norway’s medlemmer har fått gleden av å høre Lars holde foredrag om Innovasjon i Flåklypa, hvor Reodor Felgen, Solan, Ludvig og andre brukes til å illustrere hva som får innovasjon til å feile eller fungere.

Vi i Innomag gratulerer Lars Espen Aukrust med utnevnelsen som æresmedlem i Open Innovation Lab of Norway!

På årets INNOVASJONSDAGEN konferanse denne uken ble Ragnhild Nilsen utnevnt til æresmedlem i Open Innovation Lab of Norway. Dermed følger hun i fotsporene til Tomra gründerparet Petter & Tore Planke og Bjørn Kjos. Æresmedlemskapet ble i anledning 10 års jubileumet til Open Innovation Lab of Norway delt ut til både Ragnhild Nilsen, og professor Arne Krokan.

Diplomet og æresmedlemskapet ble delt ut av professor Tor Wallin Andreassen som leder det faglige rådet i Open Innovation Lab of Norway sammen med InnoMag’s redaktør og leder i i Open Innovation Lab of Norway, Truls P. Berg.

Ragnhild Nilsen har i over 40 år vært en av landets mest visjonsdrevne og resultatorienterte innovatører, en global nettverksbygger og sosial entreprenør som har inspirert sine medmennesker til å tenke nytt og gjøre mer mulig sammen. Med 16 bøker i beltet, til sammen oversatt til 14 språk er Ragnhild ikke bare et innovasjonsmessig fyrtårn, men også en inspirator med svart belte i kommunikasjonskraft og en musikalsk artist med 5CD’er på CV’en.

Fakta om Ragnhild Nilsen

Ragnhild regnes som Coachingens mor i Norge. I 1988 etablerte hun sin virksomhet som coach, som den første i Norge, og utviklet virksomheten CoachTeam as sammen med to partnere, til å bli Norges største Coaching-skole med over 1200 utdannede coacher.

Allerede i 1997 etablerte Ragnhild sitt sosiale entreprenørskap: GlobalFairTrade as, for å lage verdens første økologiske bomullshåndkle. Hun utviklet selskapet Naturetex sammen med familien Abouleish på den økologiske gården Sekem i Egypt for å drive frem ulike pionerprosjekter innen bærekraftig mat og jordbruk i Sahara: Som en ekte innovatør skapte hun et Fairtrade samvirke for bøndene langs Nildeltaen i Egypt for produksjon av økologiske urter, frukt og grønnsaker. I året 2000 kom det økologiske håndkledet på markedet og har solgt i millioner eksemplarer. Naturetex og Sekem er nå blitt Egypts største produsent av økologisk mat, medisin og bomull med over 4000 ansatte og mange tusen bønder i samvirket. Ragnhild sitter fortsatt i styret for holdingselskapet.

I 2008-10 laget Ragnhild verdens første økologiske og helsebringende tekstil av tang og tare sammen med Smart Fiber i Tyskland. Thübingen Universitet, Innovasjon Norge, Norfund og SEKEM i Egypt. Patentet ble kjøpt opp av SmartFiber i Tyskland og regnes som den fremste aktør i markedet på «levende fiber.»

I 2006-2014 var Ragnhild innovasjonsleder, medgründer og investor i arbeidet med å designe og sjøsette Heliopolis Universitet for Sustainable Development i Kairo, Egypt. Universitetet har nå over tre tusen studenter. Ragnhild sitter i styret til universitet og er en viktig medvirker til å få kvinner inn som professorer og som studenter.

I 2016-2019 ble Ragnhild hentet inn av Nortura asa for å være pådriver og innovatør i det grønne skiftet, for dette store norske samvirket. Ragnhild satt også i innovasjonsstyret i virksomheten i utviklingsperioden.

I 2020 tok Ragnhild og Per Espen Stoknes initiativ sammen med BI, Universitetet i Agder og UiO til å starte opp det nye akademiske og praktiske feltet innen psykologien: nemlig Klimapsykologi. Institutt for Klimapsykologi ble etablert og er et av de første sådanne i verden. Ragnhild skrev den første læreboken i tematikken på Cappelen Damm: Klimapsykologi – bærekraft i vekst.

Ragnhild har nå sitt virke som internasjonal klimapsykolog og arbeider med å utvikle, inspirere og undervise i innovasjonsprosesser i norske og globale virksomheter.

Vi i Innomag gratulerer Ragnhild S Nilsen med utnevnelsen som æresmedlem i Open Innovation Lab of Norway!

IFA 2025 startet i går og gjør Berlin til en internasjonalt møteplass for handel, industri, politikk og media de neste dagene. Dette er sammen med CES2025 to av verdens ledende messer for hjemmeteknologi og forbrukerelektronikk og fungerer som en arena for dialog, digitalisering og nye salgsstrategier.

IFA Berlin messen feirer over 100 år med innovasjon. Siden 1924 har IFA vært en global møteplass. Her samles teknologiledere, innovatører og bransjeeksperter. De viser fram banebrytende produkter og former fremtiden for forbrukerelektronikk.

IFA Opening Night ønsket velkommen til personligheter fra politikk, næringsliv, kultur, media og handel. Den storslåtte åpningen markerer starten på messen og i følge arrangøren understreker den IFAs rolle som en plattform for internasjonal teknologisk innovasjon og økonomisk dialog.

Blant gjestene var forbundsminister Dorothee Bär og Berlins fungerende borgermester Kai Wegner. Ledende representanter fra IFA-utstillere, handel og industri var også til stede.

Strategiske impulser: IFA Retail Leaders Summit

IFA Retail Leaders Summit fungerer som strategisk arena for detaljhandel. Her møtes nøkkelpersoner fra den globale retail-bransjen. Fokus ligger på temaer som omnikanal-strategier, kunstig intelligens i handelen og bærekraftige forsyningskjeder.

Et tematisk høydepunkt slik vi i InnoMag ser det blir GFU-panelet «Binary Hearts: When algorithms become companions – From smart systems to social companions – Perspectives on AI, robotics and human closeness».

Les mer her.