Denne artikkelen er skrevet av Silvija Seres, daglig leder av Technorocks og Birger Steen, rådgivende styreleder i Digital Norway

Eirik Løkke stiller et viktig spørsmål når han setter OL-prestasjoner opp mot realfaglig interesse og kapasitet. Lille Norge avsluttet nettopp vinter-OL med legendariske 41 medaljer og 18 gull, på et nivå langt over langt større nasjoner.

Det skyldes struktur, seleksjon, systematikk og langsiktig institusjonsbygging – men mest av alt kulturelle og historiske preferanser. Vi elsker vinteridrett og vinter-OL.

Nordmenn er dessverre ikke like interesserte i realfag og innovasjon som i langrenn. Global Innovation Index 2025 rangerer Sveits som nummer én for femtende år på rad. Sverige ligger på andreplass, USA på tredje. Sør-Korea og Singapore følger tett bak. Kina er for første gang inne i topp ti. Rangeringen måler evnen til å skape, anvende og kommersialisere kunnskap.

I absolutte tall investerte Kina i fjor rundt 785,9 milliarder dollar i forskning og utvikling, mot USAs 781,8 milliarder dollar. For første gang er Kina verdens største FoU-nasjon. Det er et strukturelt skifte i hvem som bestemmer over verdens teknologiutvikling, og et strategisk geopolitisk øyeblikk i kampen om fremtiden.

Målt som andel av BNP investerer Israel og Sør-Korea over 5 prosent av hele sin økonomi i forskning og utvikling. Sverige ligger også i toppsjiktet. Når fem prosent av nasjonal verdiskaping kanaliseres direkte inn i kunnskapsbygging, er teknologi definert som grunnleggende infrastruktur og strategisk hovedprioritet. Kina har transformert egne universiteter over tre tiår med massiv satsing på kvalitet, internasjonalt samarbeid og målrettede forskningsbudsjetter, og institusjoner som Peking og Tsinghua står nå i verdensklasse.

Ifølge SSB utgjør Norges totale utgifter til forskning og utvikling 1,80 prosent av BNP i 2024. Dette var en nedgang sammenlignet med tidligere år, og ligger fortsatt under målet om tre prosent av BNP som er satt i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. De mest ambisiøse teknologinasjonene investerer nesten tre ganger så stor andel av sin økonomi i fremtidig kapasitet som teknologinasjonen Norge.

Samtidig endres produksjonsgrunnlaget i økonomien. Verdiskaping flyttes fra fysiske installasjoner til digitale og algoritmiske systemer. Kunstig intelligens, datainfrastruktur og programvarearkitektur fungerer i økende grad som sentrale produksjonsmidler, med enorm investeringsvilje og utviklingsfokus. De som nå utvikler og kontrollerer disse systemene, påvirker morgendagens standarder, markedsstruktur og regulatorisk handlingsrom.

I landene som leder, er teknologiforståelse integrert i politiske og industrielle beslutningsstrukturer. USA kobler teknologi tett til sikkerhets og industripolitikk. Kina integrerer universiteter, industri og kapital i langsiktige programmer for teknologisk selvstendighet.

Sør-Korea bygger koordinert kapasitet rundt halvledere og eksportindustri. Singapore har utviklet regulatorisk forutsigbarhet og teknologiklynger som tiltrekker globalt talent.

Norge har historisk vist evne til å bygge strukturell kapasitet. På 1970-tallet ble oljeinntektene brukt til å utvikle leverandørindustri, teknologimiljøer og institusjoner som beholdt kontroll over sentrale deler av verdikjeden. Ressursen ble brukt til å bygge kompetanse og varig posisjon, og nye industrier som subsea og telekom. I de digitale produksjonsmidlene er situasjonen annerledes. Norge utvikler i begrenset grad egne globale plattformteknologier eller underliggende AI-arkitekturer. Vi anvender i hovedsak systemer utviklet andre steder.

Det er typisk norsk å være en god oppfinner, men Vacla Smil minner oss om forskjellen mellom oppfinnelse og innovasjon. Oppfinnelser er ideer. Innovasjon oppstår først når teknologien implementeres bredt og faktisk endrer produksjon, produktivitet og samfunnsstruktur. Smil sier at innovasjon må løse reelle, materielle problemer for å få varig betydning. I dag har vi nok av  slike problemer: energitransformasjon, forsyningssikkerhet, klimarisiko, cybersikkerhet, aldrende befolkning og geopolitisk ustabilitet. KI, data og digital infrastruktur er nødvendige verktøy for å løse disse komplekse utfordringene.

For et lite land er det ikke avgjørende å vinne i alle teknologiske disipliner. Det avgjørende er å bruke teknologi målrettet for å løse våre viktigste problemer bedre enn andre. Konkurransekraft bygges når teknologi omsettes i økt produktivitet, energisikkerhet, effektiv ressursbruk og bærekraftig industri Skal vi være relevante i fremtidens verdikjeder, må vi satse mer systematisk på realfaglig kapasitet, teknologisk dybde og kommersialiseringsevne.

Det innebærer tre konkrete prioriteringer.

1. Realfag må behandles som strategisk kapasitet, og ikke som kampsak i utdanningspolitikk. Det betyr høyere ambisjoner i matematikk og naturfag, sterkere kobling mellom skole, høyere utdanning og næringsliv, og tydeligere forventninger til faglig nivå.
2. Teknologiforståelse må inn i ledelse og forvaltning. Når produksjonsmidlene er digitale, må beslutningstakere forstå hvordan digitale systemer fungerer. Ellers øker avstanden mellom regulering og realitet.
3. Kapitalogkompetanse må mobiliseres mot områder der Norge har reelle fortrinn – energiomstilling, havbaserte næringer, avanserte sensorer, digitalisering av tunge industrier – og kobles tettere til globale teknologistrømmer.

OL-prestasjonene viser at Norge kan levere på topp når innsatsen er langsiktig og fokusert. Den mer krevende konkurransen skjer i hvordan vi bruker kunnskap og teknologi til å løse morgendagens problemer.

Denne kronikken var ført i pennen av Silvija Seres og Birger Steen. Du kan lese mer om Technorocks her. Ønsker DU å få din viktige kronikk inn i InnoMag, ta kontakt. Vi jobber for et mer innovativt og verdiskapende Norge.

Så var vinter-OL historie, og det er jo gøy at lille Norge sanker flest gull av alle. Med 41 medaljer slo vi både USA og støvellandet Italia ned i støvlene. Trønderen Johannes Høsflot Klæbo imponerte med seks gullmedaljer og ble med det historisk. Likevel, ukas største gull kom på Bærum sykehus i natt og gjorde undertegnede til bestefar.

Våre svenske naboer lyktes ikke like godt i vinter-OL denne gang. Det gikk så dårlig at underveis i skistafetten spurte de norske reporterne flere ganger; Hvor blir det av svenskene?, – mange vil hevdet at det var et betimelig spørsmål siden Sverige endte på en skuffende 10. plass.

Likevel, nå er OL over og vi minner om at når det gjelder den langt viktigere idrettsgrenen «Innovasjonskraft» kan Sverige med rette stille det samme spørsmålet til oss.

Hvor blir det av Norge?

Realiteten er nemlig at mens Sverige innehar en knallsterk annenplass på den globale innovasjonsindeksen må vi ta turen helt ned til 26. plass for å finne Norge, – og problemet blir jo ikke mindre når vi vet at mens vinter-OL arrangeres hvert fjerde år varer denne «idretten» 365 dager i året.

Sverige slår oss ned i støvlene, og mens norske verdiskapere jages ut av landet og smøres opp på en wall of shame på stortinget åpner man nå for at norge skal bruke titalls milliarder på et nytt ol.

hvis milliardene sitter så løst burde ikke norske verdiskapere som har flyttet ut hentes hjem og feires på nivå med våre ol-helter?

Misforstå oss rett, – vi er ikke i mot et norsk vinter-OL, men la oss bli enige om hva som er viktigst for Norge som nasjon. Det lille nurket som ble født i natt på Bærum sykehus skal jo sammen med sine jevnaldrende på sikt overta – og vi vet godt hva de vil velge!

En av effektene etter Lillehammer-OL i 1994 var flere turister, og svenskene ønsker seg også flere turister. Derfor har de denne uken lansert en innovativ ide; Gi turistene muligheten til å vinne en øy i et helt år. Kult sog kreativit synes vi, initiativet kalles «Din svenske øy» og gir turister sjansen til å vinne en øy i et år. Du kan lese saken her.

La det være sagt, verken Norge eller Sverige mangler ubebodde øyer. Våre svenske naboer har visstnok med om lag 267 000 øyer flest i verden, men med rundt 239 000 øyer kunne vi definitivt gjort noe lignende. Istedet valgte Innovasjon Norge for noen år siden å skape en falsk Sommerøya historie om at de på øya ikke brukte klokker. Du husker kanskje oppvasken da næringsministeren og Innovasjon Norge sjefen måtte unnskylde til en hel verden. Her er NRK-versjonen.

Problemet er at en rekke nyhetsmedier fortsatt tror historien er sann, – så sent som i desember publiserte velrenomerte The Atlantic en historie om øya uten tid.

Statsfinansierte løgner er med andre ord noe vi også har bedrevet her til lands.

En kar som kunne vunnet OL om bevisste løgner var en idrett er Dumold Trump. Denne uka har han besøkt Kongressen og bydd på sin årlige «State of the union» talen der han egentlig skal snakke om situasjonen og hvilke planer han har. Dumold Trumps tale varte i utrolige 120 minutter, og deler av tiden minnet det hele mer om et vekkelsesmøte ledet av en forstyrret sjel. «Landet vårt vinner igjen», hevdet han og fortsatte:

«Faktisk vinner vi så mye at vi egentlig ikke vet hva vi skal gjøre med det. Folk spør meg: Vær så snill, vær så snill, vær så snill, herr president, vi vinner for mye. Vi orker ikke mer»

Her er videoen hvor han henter inn USA’s Ishockeyteam. Vi mistenker at Dumold Trump som ellers åpenbart liker unge damer i korte skjørt aldri fikk med seg det kloke rådet om å holde sine taler like korte som et miniskjørt.

Lang nok til å dekke det essensielle, kort nok til å holde på oppmerksomheten!

Mange store selskap opplever svingninger i aksjekursen denne uken. Danskenes store stolthet Novo Nordisk mistet over 20% av sin verdi og den gamle IT-mastodonten IBM‘s aksjer sank med 13 % på sin verste dag siden dot-com-boblen. Det blir store tall av slike svingninger, for IBM aksjonærene var det alene snakk om over 310 milliarder norske kroner.

Vi må også denne gang svinge innom Bodø Glimt og kinesisk-amerikanske Eileen Gu, De fleste i Norge fikk med seg at Bodø’s stolthet utrolig nok klarte å slå Inter Milan etter nok en formidabel laginnsats.  De færreste i Norge fikk med seg at Eileen Gu vant 3 nye medaljer i halfpipe-, slopestyle- og big air-disiplinene – og nå står igjen som tidenes mestvinnende kvinne.

Det som imponerer oss vel så mye som de atletiske bragdene er hennes evne til å kombinere det sportslige med rollen som Stanford University-stipendiat og global merkevareambassadør for flere kjente merkenavn.  Kunsten å beherske flere idrettsgrener like godt er noe både Johannes og Eillen har til felles, og vi tror de sender et viktig signal til alle ledere. Du må kunne optimalisere dagens drift SAMTIDIG som du forbereder deg på en fremtid som vil kreve innovative grep.  Vi så det også i hennes svar til media;

«Å vinne en medalje i OL er en livsforvandlende opplevelse for enhver utøver. Å gjøre det fem ganger er eksponentielt vanskeligere fordi … alles forventninger stiger. Jeg viser frem mine beste skiferdigheter, jeg gjør ting som bokstavelig talt aldri har blitt gjort før, og jeg synes det er mer enn godt nok.»

Ukas innovasjonsblomst går til alle atletene som viste oss alle glimt av storhet i vinter-OL og på fotballbanen i Milano. Vi håper de deler blomsten med Tomra-gründeren Petter Planke som denne uken dessverre forlot oss i en alder av 89 år. Petter var en god venn og også æresmedlem i Open Innovation Lab of Norway, samt en innovativ superhelt på nivå med OL-stjernene.

Hans motto var: Bedre i dag enn i går, men ikke så bra som i morgen!

Petter Plankes motto lever videre i Tomra ASA som nylig mottok prisen som Norges mest innovative virksomhet, og i alle atletene som evner å prestere på toppnivå – og samtidig utvikle seg, akkurat slik vi endringsagenter også gjør!

Vi lyser fred over Petter Plankes minne, flottere hederskar skal man lete lenge etter!

‍Happy Friday og riktig god helg!

Det mangler ikke på artikler som påpeker at vi står overfor en eksponentiell teknologiutvikling og disruptive endringer i årene som kommer. Trusselbildet er allerede malt opp. Virksomheter risikerer å bli utspilt av nye aktører som utnytter AI, nye forretningsmodeller og grønn transformasjon smartere enn noen gang.

Konkurransen skjerpes, men mulighetene vokser også – for de som evner å omstille seg raskt og effektivt.

Derfor arrangerer vi i Inspirator FUTURE INSIGHT 2030 for 16. gang om tre uker, onsdag 18. mars på EpiCenter. Som tidligere i et konstruktivt samarbeid med NorBAN (Norwegian Business Angel Network) og Open Innovation Lab of Norway.

Et internasjonalt stjernelag leder an!

Dette blir et veritabelt stjernelag av globale innovasjonstopper. Brett Trusko, USA’s ISO 56000 sjef og global leder innen innovasjonsfaget; Dr. Paul Iske, Nederlands innovasjonsguru og leder av Institute of Brilliant Failure, og selveste Rowan Gibson, «Mr. Innovation» himself kommer for å dele sine unike perspektiver på hvordan norske virksomheter kan komme ut som vinnere i 2030!​

Også disse norske ekspertene stiller på scenen:

• Rune Støstad, leder av næringskomiteen på Stortinget
• Celine Zapffe, Smart Innovation Norway
• Tor W. Andreassen, Open Innovation Lab of Norway
• Åse Lunde, Standard Norge
• Ina Eldøy, BagID gründeren
• Kristin Over-Rein, BoldBooks
• Daniel Golparian, NEMKO
• Svein-Magnus Sørensen, Norwegian Business Angel Network

Rundbordskonferansen starter kl 13.00 og opplegget er skreddersydd for de som konkret jobber med å lede innovasjonsprosjekter og porteføljer.

Som vi i InnoMag har hevdet i alle år; Endringer er en trussel for de som våkner sent, men en potensiall gullgruve for de som ser endringene tidlig og evner å gjøre noe med dem. FUTURE INSIGHT 2030 gir deg akkurat den innsikten!

I en tid der strategier blir utdatert på måneder, er dette konferansen for deg som vil sikre vekst og overlevelse. Plassene fylles fort – sikre din plass NÅ før det er for sent!

Mistenker flere søknader er skrevet med KI-verktøy

Olje og gass topper fortsatt 

Midt i imponerende norsk gullhøsting i Italia mønstrer Høyre ny leder og hummerdillaen sprer seg med vidttrekkende konsekvenser.  Vinterferiestilla har også lagt seg over store deler av Sør-Norge, – og hyttelivet nytes av mange, til tross for kulda.  Samtidig fortsetter Bodø Glimt å imponere, denne gang var det storklubben Inter Milan som ble sendt hjem til Milano etter et haraball av en kamp med 1-3 i bagasjen. Beskjeden de sender oss har mye til felles med en rød hummer og sier at det meste er mulig!

Derne uken ble Erna Solberg behørig takket av som Høyres leder etter formidable 22 år som leder. Hun har fått med seg både opp og nedturer, og ble heldigvis takket behørig for betydelig innsats over mange år. Høyres landsmøter er nok ikke der Haraballfaktoren er størst, men vi deler gjerne et utdrag av den ferske Høyre lederen Ine Eriksen Søreide’s første tale med våre lesere;

Heldigvis er Norge et land stappfullt av gode ideer. Av gründere. Av mennesker som vil skape noe nytt. Men altfor ofte møter de hindringer i stedet for muligheter. Regelverk som er laget for gårsdagens løsninger. Systemer som belønner det etablerte foran det nye.

Høyres oppgave er å slippe skaperkraften løs. Ikke styre i detalj eller peke på vinnere. Men legge til rette for at flere kan lykkes gjennom innovasjon – både i offentlig og privat sektor. Gjennom reformer Og gjennom ny teknologi.

Godt sagt synes vi!

Hun la også til at de globale teknologigigantene har fått enorm økonomisk, politisk og kulturell makt. De former hvordan vi kommuniserer med hverandre. Og denne makten kan
også endre et samfunn fundamentalt. Teknologiske plattformer kan også representere trusler mot oss.

Hun kunne også lagt til at verdens tolv rikeste menn nå eier like mye som halvparten av jordens befolkning – fire milliarder mennesker.  Dette virker slett ikke bærekraftig!

Vi tviler på at et norsk lobbyregister er løsningen på alt, men når vi hører om alle de gavene som drysser ned over enkelte politikere er det åpenbart at et slikt register må komme på plass. På Stortinget er det Venstre som har ivret lengst og mest for å få på plass dette. Nettavisens dyktige og nå avtroppende redaktør Gunnar Stavrum skriver bra om det i denne kommentaren som peker på at slikt trengs. Det er som kjent mange former for korrupsjon!

I Dehli, India gikk AI Impact Summit av stabelen denne uken med deltagere fra over 100 land. Meldingen er klar; India står tydlig frem som en leder for det globale syd og jobber seg bevisst opp og frem. Vi møtte Indias ambassadør til Norge i går og hun påpekte det samme, og talenter har de som kjent ingen mangel på. Teknologiledere som Sam Altman fra OpenAI og Sundar Pichai fra Alphabet Inc. deltok på konferansen og Indias statsminister Narendra Modi åpnet konferansen som dessverre også ble preget av lange køer, kaos og visstnok også begrenset tilgang til mat og vann.

Åpenbart en håpløs situasjon –  det får oss til å minnes historien om flyet fra Dublin til New York med 250 passasjerer som grunnet en feil kun hadde fått 125 måltider lastet ombord før avgang.

Feilen ble først oppdaget da kabinpersonalet begynte å forberede måltidene. Åpenbart en håpløs situasjon, men en smart flyvertinne tenkte kreativt og annonserte over høytaleren: «Alle som er villige til å gi fra seg maten til noen andre, vil få gratis alkohol resten av flyturen.»

Hennes neste kunngjøring kom 4 timer senere: «Mine damer og herrer, hvis noen ønsker å ombestemme seg, har vi fortsatt 125 middager tilgjengelig.» 🙂

Ukas viktigste nyhet for oss endringsagenter er nok likevel nyheten om at Peter Steinbergers open source prosjekt OpenClaw fortsetter den ville veksten, samtidig som Peter selv blir en del av OpenAI.  OpenClaw har spredd seg som en farsott og den agentbaserte assistenten utfører konkrete handlinger, fikser feil, bygger nye funksjoner, diskuterer temaer og mye mer. Sjekk denne videoen, men pass opp her er det sikkerhetsutfordringer i rikt monn. Det er likevel ingen tvil om at hummervarianten OpenClaw er et svært spennende åpenkildekodeprosjekt som peker ut retningen – stadig mer intelligente assistenter.

      «What I want is to change the world, Not build a large company»

Peter steinberger

Det hører også med til historien at en OpenClaw-agent – ​​ved navn Clawd Clawderberg, skapt av Matt Schlicht, nylig bygde Moltbook, et sosialt nettverk designet eksklusivt for AI-agenter. På Moltbook genererer digitale agenter innlegg, kommenterer, krangler, tuller og stemmer hverandre opp og ned i en virvelvind av automatiserte samtaler. Mennesker kan observere, men ikke delta!

Se på det som et haraball forbeholdt digitale agenter!

Ukas innovasjonsblomst går til utvikleren Peter Steinberger som viser oss hva som er mulig når man skaper noe som er kult nok i denne nye merkelige AI-verdenen – og sjekk hans melding til oss alle her. Vi håper han også deler innovasjonsblomsten med Erna Solberg, 22 år i offentlighetens søkelys uten større riper i lakken enn en Covid middag på Geilo og en aksjehandlende ektemann er slik vi ser det i disse Epstein tider verdt å applaudere.

Happy Friday og riktig god helg!

Som kjent har vi i Innomag de siste 10 årene kåret Norges 25 mest innovative virksomheter i en omfattende analyse, og nå er tiden inne for å finne de mest innovative i 2026. Da trenger vi din hjelp!

De siste tre årene har vi også nominert norske kandidater til den globale kåringen i regi av Global Innovation Management Institute, og mange av våre lesere husker at for to år siden vant Aker Biomarine ASA den globale kåringen i Barcelona. I fjor var det Politiets innovative AI satsning som kunne inkassere en bronsje i finalen i Rio de Janeiro.

Vår liste over Norges 25 mest innovative virksomheter i 2026 løfter frem Tomra, Signicat og 1X Technologies som spydspisser, mens NHHs Innovation Index bekrefter at mange norske virksomheter også gjør det bra på kundeopplevd innovasjon.

Globalt er også FAST Company (som vi samarbeider med) langt fremme når det gjelder å finne de som ikke bare snakker, men som rent faktisk er de flinkeste til å innovere. Deres liste dekker et bredt spekter av temaer, fra autonom mobilitet, revolusjonen innen alkoholfritt øl, klesabonnementer, kryptosporing og kulturelle imperier. Den viser at innovasjon i 2025 handler om å løse hverdagsproblemer med kreativ nytenkning – og skalere det til verdensskala.​

Verdens topp 3: Leksjoner i tempo og nisje

Mens Elon Musk og Tesla snakker om RobotTaxier har Google eide Waymo allerede levert  over 5 millioner robotaxi-turer, og det er de som i fjor toppet FAST Company listen. Autonom fremtid er big business når sikkerhet møter massevolum. Athletic Brewing Co. har gjort alkoholfri øl til en smakbombe som virkelig har slått an, mens Nuuly lar kundene abonnerere på klær på samme vis som vi i dag abonnerer på Netflix. De er på samme vis som norske TISE gode bevis på at sirkulærøkonomi kan skalere når man treffer et behov og klarer å skape lojale kunder.​

På plassene 4–10 finner vi DeepSeek AI som åpner kildekode-revolusjonen, Duolingo som gamifierer læring, Liquid Death som selger vann med rockeattitude, Chainalysis som jakter crypto-kriminalitet, Bluesky Social som bygger desentrale sosiale medier, Watch Duty som håndterer kriser – for å nevne noen som viser at innovasjonstakten og kretiviteten aldri har vært høyere.​

Vår påstand: Norge trenger flere globale innovasjonsledere!

Dessverre var det ingen norske navn på Fast Company-lista i fjor, og det blant drøye 600 kandidater. Som kjent viser den siste Global Innovation Index oss at Norge som nasjon befinner oss på en stusselig 20. plass. Realiteten er enda verrre, det er kun våre milliarder som gjør at vi klatrer opp fra en svak 26. plass på denne oversikten.

Samtidig vet vi at norske virksomheter som Tomra ASA, Aker Biomarine ASA, Nordic Semiconductor ASA og 1X ligger svært langt fremme, så kjære leser – la oss sammen stemme frem og heie på flere norske globale innovasjonssuksesser.

Veien starter med at nettopp DU nominerer din foretrukne kandidat, – og her kan du gjøre det!

Fikk du med deg at Stortinget nylig hevet terskelverdien for offentlig innkjøp fra 100 000 kr til 500 000 kr.

– Dette er et realt gjennomslag for norske teknologibedrifter som selger til det offentlige markedet, sier klyngeleder Keith Mellingen i teknologiklyngen VRINN.

Frem til nå har alle innkjøp over 100 000 kroner krevd offentlige anbud. Den 12. februar hevet Stortinget terskelverdien gjennom endring av lov om offentlige anskaffelser.

– For små og mellomstore bedrifter blir det enklere å levere innovative løsninger, uten å måtte gjennom tunge anbudsprosesser, sier klyngeleder Keith Mellingen i VRINN. Terskelverdien for direkte anskaffelser ble hevet fra 100 000 til 500 000 kroner ekskl. mva. Endringen er ventet å tre i kraft sommeren 2026.

Gjennomslag

Teknologiklyngen VRINN har jobbet for å få økt beløpene.

– Dette er et viktig gjennomslag for våre medlemsbedrifter fordi mange VR- og teknologiprosjekter i offentlig sektor ligger nettopp i dette størrelsesintervallet, sier Mellingen.

– Anbudsprosesser har lenge vært tid- og ressurskrevende, særlig for mindre utviklingsprosjekter og pilotering. Med den nye terskelverdien får mange aktører større handlingsrom til å teste og ta i bruk ny teknologi.

Mindre byråkrati

Lovendringen vil kunne påvirke både byråkrati og konkurranseevne.

– Dette handler om hvordan systemet legger til rette for innovasjon. Når terskelen for direkte anskaffelser heves, reduserer vi byråkrati, så tempoet i teknologiutviklingen kan øke. Det styrker både offentlig sektor og konkurransekraften i norsk næringsliv, sier direktør Eli Bryhni i VRINN.

Politisk støtte

Stortingsrepresentant Lise Selnes (Ap) mener lovendringen vil gjøre offentlig sektor mer effektiv og næringsvennlig.

– Økningen av anbudsgrensen vil gjøre offentlig sektor mer effektiv, og den imøtekommer næringslivets behov. Sånn får også lokalt næringsliv bedre mulighet til å bidra. Jeg vil rette en stor takk til Hamarregionen Utvikling for det grundige og målrettede arbeidet dere har lagt ned og for å ha vært en aktiv pådriver for å få dette til, sier Selnes.

Direktør Eli Bryhni og klyngeleder Keith Mellingen slipper ikke saken riktig ennå.

– Vi i VRINN gleder oss over denne utviklingen og vi vil følge implementeringen av lovendringen tett, avslutter de.

Når olympiske vinterleker arrangeres er vi nordmenn ikke vanskelige å be. Dypt engasjert og høyt viftende med vårt vakre flagg, heier vi frem våre helter. Så også denne uken. 7 gull og til sammen 14 medaljer allerede før lekene er halvveis er verdt å feire, selv om det må innrømmes at enkelte medaljer kommer i grener der utlendingene knapt er på banen. 

Utenfor idrettsarenaen, har det dessverre vært langt lengre mellom høydepunktene og heltene…

For mange av de som tilhører landets elite er talen fra sentralbanksjef Ida Wolden Bache et slikt høydepunkt, og den årvisse middagen etter talen er kanskje for mange vel så viktig. Årets tale handlet i følge NRK både om de lange økonomiske linjene hjemme i Norge og ute i verden. Talen som startet med et sitat fra Canadas statsminister, for øvrig det samme sitatet som våre lesere fikk i denne spalten for 3 uker siden, endte også med et viktig varsko, og hun valgte å gjøre det som et sitat.

Ida valgte nemlig å påpeke at AI kan ta oss både til himmels og til helvete.

Et sitat hun tilla dyktige Inga Strumke, men egentlig kommer det fra Geoffrey Hinton, ofte kalt «kunstig intelligens’ gudfar». Det var han som fikk Nobelprisen i fysikk i 2024 sammen med John J. Hopfield for grunnleggende arbeid innen maskinlæring og kunstige nevrale nettverk. Det er deres forskning som ligger bak dagens raske Kunstig intelligens utvikling, og derfor er det utrolig viktig når Hinton så tydelig roper et varsko. Et varsko som både Inga og Ida fortjener ros for å plukke opp og videreformidle. Hintons bekymringer om risikoene ved kunstig intelligens er vel verdt å få med seg, sjekk denne videoen.

Vi leker med en farlig ild, og det kan gå veldig bra og skikkelig ille!

Et annet høydepunkt for alle som heier på forskning og innovasjon er den årlige  Lerchendalskonferansen som gikk av stabelen denne uken. Arrangørene Tekna, Sintef, NTNU og Norges Forskningsråd har her skapt en utmerket møteplass der nye innovasjoner og behovet for forskning feires. I år var det fokus på dyp teknologi, og de vel 80 deltagerne fikk med seg gullkorn om alt fra kvanteteknologi, fotonikk, Dark Matter, sjødroner, organoider og Isotopisk engineering for å nevne noen områder. Det var mange gode innlegg og SINTEF’s Alexandra Gjørv Bech var tydelig på at vi her til lands må få til raskere spredning av ny kunnskap og teknologi for å lykkes, – og da må også næringslivet stille opp med både kapital og ressurser. Noen av høydepunktene kan du se her.

Et varsko som mange talere tok opp var at god forskning starter med nysgjerrighet og lek med nye tanker, og vi trenger mer av dette. Det er nemlig denne leken som etterhvert fører til nye innovasjoner og verdiskapning.

Nordic Semiconductor’s CEO Vegard Wollan imponerte forsamlingen med et innblikk i hvor sentralt innovasjonsarbeidet er når man skal bli verdensledende, noe også Maritime Robotics og LACE Lithography AS fulgte opp på imponerende vis. Professor Tor W.Andreassen var i sitt innlegg tydelig på at ny teknologi bør føre til nye modeller og ny tjenestebasert verdiskaping, og da må våre politikere og virkemiddelaktører innse at industrialderen er død og tørre å tenke nytt. Et annet høydepunkt stod professor Magnar Bjørås for, årets trønder imponerte med både stamina, forsknings – og innovasjonskraft i rikt monn og vi skulle ønsket at en samlet regjering fikk med seg innlegget. Sjekk linken og nyt!

Ukas nedtur er de alvorlige langsiktige konsekvensene Epstein vennene Torbjørn Jagland, Mette Marit samt ekteparet Mona Juul og Terje Rød Larsen nå påfører Norge takket være egoistiske manøvre i et edderkoppnett de selv viklet seg inn i, samtidig som de løy for oss alle i et tempo som ville imponert enhver bruktbilselger.

Vi er derfor enige med partiet Rødt som nå ber Eva Joly ta rollen som leder av en granskningskomitee som rydder opp i ukulturen.

Når vi først er inne på ukultur er det likevel umulig å slå Dumold Trump. Denne uken kom det frem at Binance, hvis grunnlegger Trump benådet i oktober, eier omtrent 87 % av all USD 1. Dette er stablecoinen utstedt av et kryptoforetak i regi av nettopp presidenten. Denne «valutaen» har så langt sørget for at Trump har blitt vel 10 milliarder kroner rikere. Så gjenstår det å se om verdiene vokser eller om det blir nok en ETTD:

Hva står så ETTD for;

JO, Everything Trump touches dies!

I USA arrangerte de jo også søndag sin SuperBowl, det amerikanerne kaller vinterens vakreste lek, og over 120 millioner fulgte visstnok kampen. Også her var Dumold Trump på banen og skapte hoderisting da han påpekte at valget av artisten Bad Bunny som pauseunderholder var et «forferdelig dårlig valg». Samtidig nevnte han i diverse TV intervjuer at han aldri hadde hørt om fyren.

Logisk tenkning og konsekvensanalyse har aldri vært Trumps sterke side…

Ukas innovasjonsblomst går til arrangørene av Lerchendalskonferansen og alle de flotte talerne som på lekent vis bidro til å skape nye tanker – og forhåpentligvis nye verdier i årene som kommer.Vi feirer også den lekne kjærligheten og oppfordrer alle våre lesere til å nyte Valentindagen i morgen på lekent vis, selv om det kanskje betyr å skru av TV’en noen timer 🙂

‍Happy Friday og riktig god helg!

Denne uken ble Lerchendalkonferansen 2026 arrangert på Quality Hotel Prinsen i Trondheim. Konferansen samlet ledere, forskere, gründere og beslutningstakere fra hele landet for å utforske hvordan avansert teknologi – som kunstig intelligens, kvanteteknologi, robotikk og bioteknologi – kan skape verdi for næringsliv og samfunn.

Konferansen ble arrangert av Tekna, NTNU, SINTEF og Norges forskningsråd, og fokuserte på hvordan avansert teknologi gir nye muligheter for næringslivet og samfunnet. Som vanlig gikk konferansen over to dager, men med start kl 15 tirsdag var det hele jobbvennlig lagt opp.

I år handlet det den første dagen mye om kvanteteknologi og gode representanter for både Danmark og Finland var til stede for å peke på hvordan de nordiske land kan samarbeide for å fremme innovasjon i kritiske teknologier og næringer. Det var også forsknings-og  høyere udanningsminister Sigrun Aasland. Hun understreket viktigheten av å øke innovasjonstakten innen energiteknologi, kunstig intelligens, kvanteberegning, halvledere, robotikk og autonome systemer.

På kvelden ble deltagerene både bespist og underholdt av det dyktige koret Kantor i kule To Tårn ved siden av mektige Nidarosdomen, – og verdien av det gamle munnhellet om at en god samtale kan bli enda bedre med et glass til viste seg nok en gang å stemme.

Fra teknologi til forretningsverdi

Det var en rekke førsteklasses innlegg og det er ikke mulig i en kort artikkel som dette å få frem alt det som ble delt, likevel her er noen få høydepunkt verdt å notere seg.

Den erfarne teknologinestoren Birger Steen delte sine erfaringer med å omsette teknologi til forretningsverdi. Han fremhevet viktigheten av å forstå kundebehov og å bygge produkter som løser reelle problemer. Steen understreket også behovet for å bygge sterke team og kulturer som fremmer innovasjon og entreprenørskap og påpekte at innovasjonskraft ikke kan bygges bakfra, det må investeres i både kompetanse, talenter og kapitalen må styres bedre enn i dag.

Han ble fulgt på scenen av sjefen i Nordic Semiconductor ASA, Vegard Wollan som tok salen med på reisen for å bygge en global markedsleder. Han påpekte verdien av å se på forsknings- og innovasjonsarbeidet som en kontinuerlig kjerneaktivitet. Selskapet fremstår i dag som en av Norges fremste eksempler på globale markedsledere og ifølge Vegard er det ingenting som stopper oss fra å bygge større og bedre, gitt at vi klarer å samarbeide bedre.

Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF, understreket SINTEFs rolle som brobygger mellom akademia og næringsliv. SINTEF er som kjent en av Europas største uavhengige forskningsinstitutt og hun fremhevet viktigheten av samarbeid for å lykkes med omstillingen og behovet for raskere spredning av ny kunnskap og teknologi for å bygge økt innovasjonskraft. Hun etterlyste også større investeringsvilje fra næringslivets side. 2% må være et minimum påpekte hun, vel vitende om at Nordic Semiconductor og andre setter av over 20% av sin omsetning til forskning og utvikling for å forbli relevante.

Innovasjon i praksis

Professor Tor W. Andreassen, leder av Open Innovsation Lab of Norway’s faglige råd pekte på at når ny teknologi oppstår så må også modellene oppdateres. Han påpekte at for mange politikere henger igjen i industrialdertenkning istedet for å omfavne tjenesteøkonomiens nye dynamikk. Han nevnte modeller for hvordan organisasjoner kan strukturere innovasjonsprosesser og måle innovasjonsytelse. Andreassen påpekte også viktigheten av å balansere eksplorativ og utnyttende innovasjon for å sikre langsiktig suksess.

Silvija Seres, teknolog og strategisk rådgiver fulgte opp og advarte mot passivitet i møte med den raske utviklingen innen kunstig intelligens. Hun påpekte at «vent og se»-strategier kan føre til tap av læring, posisjon og handlingsrom. Hun pekte også på at det Norge for tiden satser på KI og Kvanteområdet er småpenger, noe også Tor nevnte.

De to oppfordret ledere til å integrere KI i kjerneprosessene og investere i forståelse og endring for å oppnå konkurransefortrinn.

Oppsummering

Lerchendalkonferansen 2026 bekreftet slik vi i Innomag ser det sin posisjon som en av Norges viktigste møteplasser for diskusjon om teknologi, innovasjon og samfunnsutvikling. I år var fokus på hvordan dyp teknologi kan omdannes til konkret verdi gjennom samarbeid mellom akademia, næringsliv og offentlig sektor. Konferansen fungerte som en katalysator for ideer, samarbeid og endring, og slik vi oppfattet det ga Lercehndalskonferansen deltakerne nye perspektiver og konkrete ideer for fremtiden.

For de som ønsker å fordype seg i innholdet fra konferansen, er opptak fra foredrag og høydepunkter tilgjengelige på Teknas nettsider.

Eksportprisen deles ut på Eksportkonferansen 10. mars på latter i Oslo. Eksportprisen går til en norsk eksportbedrift som har lykkes med å bygge verdier i Norge gjennom utenlandske markeder i 2025.

Det er Innovasjon Norge og Eksfin som arrangerer konferansen og deler ut Eksportprisen.

På årets konferanse skal konferansier Fredrik Solvang lede an i debatt og samtaler om hvordan geopolitiske endringer påvirker markedsadgang, verdikjeder og sikkerhetsbehov.

De nominerte

For å bli nominert til Eksportprisen må bedriftene ha høy eksportandel, skape verdier i Norge, vise markedsmessig fremgang og levere noe nyskapende. Bedriftene må i tillegg jobbe ansvarlig med bærekraft, både miljømessig og etisk.

Dette er de ti nominerte til Eksportprisen:

Bergen Engines (Bergen)
Leverer høyteknologiske motorer til kunder over hele verden – og opplever nå betydelige gjennombrudd i USA, Latin-Amerika, Vest-Afrika, Øst-Europa og Ukraina.

Sero (Billingstad, Akershus)
Eksporterer kvalitetskontrollmaterialer for laboratoriediagnostikk til mer enn 60 land, inkludert Tyskland og Japan.

TOMRA Systems (Asker, Akershus)
Verdensledende innen sorteringsteknologi, med leveranser til over 100 land og sterke posisjoner i Europa og USA. TOMRA ble også kåret til Norges mest innovative virksomherter i 2025 for sitt teknologiske lederskap og sin innovasjonskraft.

Jotron (Larvik, Vestfold)
Eksporterer avansert kommunikasjonsteknologi til luftfart, sjøfart og beredskap globalt.

DB Equipment (Oslo)
D_b_ er kjent for «Douchebags»-bagasje og reiseutstyr, og selger nå til over 30 land – blant annet USA, Storbritannia og Tyskland.

Hycast (Sunndalsøra)
Utvikler og leverer støperiteknologi til den globale aluminiumsindustrien.

Hepro (Rognan)
Eksporterer velferdsteknologiske løsninger og hjelpemidler i europeiske markeder, og etablerer nå selskaper i Storbritannia, Danmark, Sverige og Finland.

Norwegian Electric Systems – NES (Bergen)
Utvikler og leverer elektriske kraft- og fremdriftssystemer og navigasjonsløsninger til skip i Norge og Europa, med leveranser til verft i blant annet Tyrkia, India og Kina.

Nammo Raufoss (Raufoss, Innlandet)
Eksporterer avansert ammunisjon og rakettmotorer primært til Europa og Nord‑Amerika.

Kystdesign (Aksdal, Rogaland)
Eksporterer undervannsroboter til offshoremarkedet, særlig i Nordsjøen.

Veien videre: Tre finalister skal velges

Alle de ti nominerte viser sterk internasjonal konkurransekraft, innovasjonsevne og norsk verdiskaping. Nå skal juryen velge ut tre finalister, som presenteres på Eksportkonferansen hvor det kåres en vinner av Eksportprisen 2025.

I tillegg til hovedprisen skal det også deles ut en pris til Årets nykommer.

Juryen

Juryen til Eksportprisen består av Morten Fon (CEO i Jotun), Thomas Bonnerud (CEO i Zivid), Anniken Hauglie (NHO), Tone Lunde Bakker (adm. dir. i Eksfin) og Håkon Haugli (adm. dir. i Innovasjon Norge).

Verden er urolig, og EU-toget går fortere enn på lenge. Den 24. februar inviterer Standard Norge derfor til et aktuelt treff på Lysaker for å gi oss gode svar på hvordan vi sikrer markedsadgang i en ny tid. Kunnskap vi vil tro norske innovatører trenger.

For mange kan de nye reguleringene virke overveldende. Standard Norges Åse Lunde setter fingeren på nettopp dette:

– EU-kravene treffer norsk næringsliv bredt nå – på alt fra klima- og miljørapportering til produktkrav, dokumentasjon og sporbarhet i verdikjedene. For mange handler utfordringen ikke om vilje, men om å få oversikt og gjøre det riktig i praksis. Vi tror det er er viktig at deltakerne får et tydeligere bilde av hva som kommer, hva som gjelder for dem, og hvordan standarder kan gjøre kravene mer håndterlige og målbare, forklarer hun oss.

Verktøy du trenger

Dagen handler i følge Lunde om å gjøre det komplekse enkelt. Ved å bruke felles standarder reduseres risikoen betydelig.

– Vi løfter fram konkrete eksempler på hvordan virksomheter bruker standardisering som et arbeidsverktøy. Når du skal dokumentere bærekraft, levere på nye forventninger eller ta i bruk ny teknologi, er det en stor fordel å bygge på felles metoder og begreper. Det reduserer risiko, gir mer forutsigbarhet i leveranser og gjør dialogen enklere med kunder, myndigheter og samarbeidspartnere, utdyper Lunde.

Verdifull EU-innsikt loves

Med kapasiteter som Paal Frisvold på programmet, som har inngående kjennskap til EU etter mange år i EU-hovedstaden loves det en konkret gjennomgang av hva som faktisk skjer i Brussel – og hva det betyr for oss her hjemme.

– Mange opplever EU som langt unna, men beslutningene der påvirker kravene vi møter i anbud, leverandørkjeder og eksport – ofte lenge før de blir godt forklart i Norge. I Paal Frisvolds innlegg får vi en oppdatert og konkret gjennomgang av hva som faktisk skjer i EU og EØS nå, og hvilke mekanismer som bestemmer tempoet videre. Det er verdifullt for alle som trenger å ta gode valg om investeringer, produktutvikling og dokumentasjon, avslutter Lunde.

Som på vei ut av møtet også får oss til å love at vi skal videreformidle invitasjonen, og løfter skal som kjent holdes så her er linken.

👉 Du kan sikre deg din plass her: www.standard.no/medlem2026

Det er kjølige tider, så kaldt at enkelte steder ryktes det at noen steder er det siste de tar inn på kvelden nå gradestokken.  I Finnmark går det likevel varmt for seg, særlig når det enorme gassanlegget Melkøya diskuteres. Det handler om arbeidsplasser, elektrifisering og milliarder, men også om omkamper og inngåtte avtaler.  

Mest av alt handler det likevel om Stortingspolitikere som er villige til å bruke milliarder på symbolpolitikk.  Denne uken holdt det på å gå galt for Arbeiderpartiet, men SV’s Lars Haltbrekken valgte i siste øyeblikk å redde regjeringen etter å ha blitt utsatt for det han til Klassekampen lyrisk kalte «press fra sin egen tankekraft».

Den var jo ny, men anbefales for alle som trenger å rettferdiggjøre sine valg, – funker garantert hver gang!

Varmt går det nok også for seg i hjemmet til Terje Rød Larsen og Mona Juul om dagen, alle Epstein avsløringene viser jo at ekteparet åpenbart har krysset grenser gode diplomater burde holdt seg milevis unna. Det mest overraskende er vel likevel at UD nå later som de er overrasket, det kan i så fall kun skyldes at ingen i det kongelige norske utenriksdepartementet leser aviser. Allerede i 2020 hadde Dagens Næringsliv nemlig en fyldig reportasje hvor de pekte på diplomat parets svært utradisjonelle bruk av penger brukt til å sette opp en teaterforestilling på Broadway der de selv fremsto som heltene.

Utrolig hva du kan få til for noen millioner norske fredsmillioner i New York!

Blant de som donerte penger til dette selvforherligende tiltaket var selvsagt også Jeffrey Epstein, som satt på første rad da forestillingen «Oslo» om de to diplomatheltene som «reddet verden» hadde premiere på Vivian Beaumont Theater i New York i 2017. Med tanke på at norske skattebetalere gjennom UD betalte ut over 115 millioner kroner til Terje Rød Larsens International Peace Institute (IPI) ble det også igjen midler til en luksus hytte på øya Pharos i Hellas. Les gjerne artikkelen her og spør deg selv hvor sløv et departement har lov til å opptre, og hvor lenge det er lov til å lukke både øyne og ører.

Nå blir det endelig en uavhengig granskning, og vi spår at den vil ikke levne verken UD, diplomat ekteparet eller kamerat Jagland mye ære.

Vi burde sikkert også kommentert Mette Marit’s famøse flørtemeldinger med sexforbryteren, men vi orker ikke. Det vi likevel vil peke på er norsk presses samlede taushet rundt de omfattende og grundig funderte påstandene om at Epstein i realiteten gjennom mange år opererte som en Israelsk Mossad agent.

I skandalestormen rundt de frigitte emailene har det nesten godt under radaren at de to Musk kontrollerte selskapene SpaceX og xAI nå slås sammen og blir verdens mest verdifulle private selskap. Vi minner om at xAI startet som et segment av X, tidligere kjent som Twitter, etter at Musk kjøpte opp den sosiale medieplattformen i 2022, og brukte tilgangen til sanntidstekst og informasjon som AI-treningsdata. Hovedproduktet er Chat GPT konkurrenten Grok, som har blitt gransket flere ganger på grunn av sin AI-bildegenereringsfunksjon som overlater lite til fantasien.

Den enorme fusjonen skaper det som nå kalles et Superselskap og kommer etter at Tesla, annonserte en investering på 2 milliarder dollar i xAI forrige måned. Som jeg skrev i forrige ukes oppsummering slutter nå Tesla å produsere to bilmodeller til fordel for å produsere autonome roboter – en av de viktigste endringene selskapet har gjort. Det fusjonerte Superselskapet viser verdien av smarte hoder fra ulike industrier som spiller sammen og de er i praksis global leder innen både AI og romutforskning.

Hva kan vi så forvente vil skje fremover?

Mange spår at superselskapet vil gå på børs i løpet av året til en verdsettelse på over tusen milliarder dollar, og noen tror sågar at alt vil fusjoneres inn i Tesla.

Aldri lett å vite hvor Elon Musk hopper…

Vi tror uansett at dette betyr starten på en utvikling der datasentre vil bevege seg opp i verdensrommet som flyvende soldrevne data sentraler. Elon Musk som i praksis styrer begge selskapene sa da avtalen ble offentliggjort at kombinasjonen ville danne;

en innovasjonsmotor som samler AI, raketter, rombasert internett og media under ett tak.

Til uka begynner Kina sin nyttårsfeiring, den desidert viktigste høytiden i kinesisk kultur. Det handler om fellesskap, tradisjoner og i år er det hesten som skal feires.  For kineserne er hesten nemlig et symbol på styrke, frihet, fremgang og suksess.

Vi gratulerer med feiringen og minnes en av de mest spektakulære duettene verden har sett da Elton John og Italias Pavarotti gikk sammen om å synge sangen «Live Like Horses» live i Modena i Italia i 1996;

«Someday we’ll live like horses
Free reign from your old iron fences
There’s more ways than one
To regain your senses
Break out the stalls
And we’ll live like horses»

Denne duetten som i år er 30 år gammel kan stå som et flott minne om det magiske som skjer når dyktige talenter på ulike arenaer møtes. Bernie Taulpins tekst er også verdt å lytte til både for kjente personer i selvforskylt Epstein-trøbbel, kinesere som skal feire nyttår og oss andre. Vær så god, nyt 5 minutter med musikalsk magi serveres  her.

Italia er jo også vertskap for de 25. olympiske vinterleker som begynner i kveld. Det er de to norditalienske byene Milano og Cortina som arrangerer. Avstanden mellom de to er formidable 42 mil, omtrent som om Oslo og Bergen skulle gått sammen om å arrangere lekene. Spørsmålet er om verden får med seg alle de flotte talentene som i perioden frem til 22. februar skal avgjøre hvem som er best. I USA er de nok uansett mer opptatt av søndagens SuperBowl enn norske langrennsess…

Ukas innovasjonsblomst går til SV’s Lars Haltbrekken for å ha levert Norges beste argument for enhver beslutning. Vi er blant de som mener elektrifiseringen av Melkøya er en særdeles dyr og dårlig ide, men når beslutningen er fattet for nesten fire år siden kan man ikke uten videre omgjøre dette. Dette innså Lars Haltbrekken etter «press fra egen tankekraft» kvelden før avstemmingen.

Vakkert eller vidunderlig naivt?

Det avgjør du helt selv, vi for vår del sender en varm tanke til han som solgte støvsugeren sin, fordi alt den gjorde var å samle støv…

‍Happy Friday og riktig god helg!