Vi ønsker alle våre lesere en flott sommer, og hadde egentlig tenkt å ikke kommentere på noen av ukas begivenheter. Likevel, når den eneste lottomillionæren Norsk Tipping klarer å skape etter tidenes megatabbe på Hamar. er egen sjef blir det jo vanskelig å tie.

Skandalen slår til og med Hamars beryktede stupetårn som kostet 18 ganger mer enn de beregnede 1,5 millioner og tok utrolige 7 år å bygge. De innvidde husker kanskje at bandet Hedemarkens Sønner lagde sangen «Stupe tel vi stupe»  og nå venter vi bare på oppfølgingssangen “Vi tuller og tøyser, men våre egne vi belønner”. 

Med til historien hører at Norsk Tipping har fått 85 millioner kroner i bøter det siste året grunnet interne feil.

Det er bare en vinner i denne skandalen, og det er Norsk tippings egen sjef, sa kulturpolitisk talsperson i Rødt, Hege Bae Nyholt. Vi må si oss enige!

Vi minnes toppsjefen som stod midt i en krise og ble spurt av styrelederen om han sov godt om natten. Han svarte; Jeg sover som en baby, og la til – våkner skrikende hver annen time.

Nok en viktig kronikk av Dr. Glenn Agung Hole, professor i entreprenørskap ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Jeg må si det rett ut: Jeg er dypt overrasket – og oppriktig bekymret. For mens Norge skryter av «lav arbeidsledighet», er virkeligheten en helt annen når man ser bak de offisielle tallene. Vi liker å si at «alle må stå lenger i arbeid», og pensjonsalderen skyves mot 70 år. Men hva hjelper det, når tusenvis av voksne, erfarne mennesker ikke får jobb – og når de som faktisk vil jobbe, i stedet blir skjøvet ut i uførhet?

De siste tre årene har jeg fulgt fem mennesker over 50 år. Alle med lang og solid yrkeserfaring. Alle vil jobbe. De søker. De møter opp. De forsøker å tilpasse seg. Likevel blir de avvist gang på gang. Og mest alvorlig: én av dem er nå uføretrygdet mot sin vilje. Systemet har rett og slett gitt opp på vegne av et menneske som ikke selv har gjort det. Det er både uforståelig og uverdig.

Men dette er bare en liten del av bildet.

Bak de pyntede arbeidsledighetstallene skjuler det seg en voksende gruppe mennesker som skyves ut i utenforskap. Når NAV «rydder» i statistikken ved å flytte folk fra arbeidsledighet over til uføre, skaper det en illusjon av lav ledighet. I virkeligheten har vi en skjult arbeidsledighet – og den vokser. Samtidig vokser uføretallene år for år. Og i stedet for å slå alarm, velger vi som samfunn å stikke hodet enda dypere ned i sanden.
Dette handler ikke bare om de fem jeg kjenner. De er bare toppen av isfjellet. I tillegg kommer alle andre som havner utenfor: de som er for unge for pensjon, men for gamle til å være «attraktive» i et arbeidsmarked besatt av ungdom og tempo. De som ikke passer inn i Excel-arkene. De som mangler «riktig profil». Og de som blir usynliggjort i statistikken fordi det er mer bekvemt for systemet.

Dette er ikke bare en sosial utfordring. Det er en økonomisk og politisk skandale. Vi betaler milliarder i trygdeytelser, samtidig som vi har tusenvis av mennesker som vil og kan jobbe – hvis de bare fikk sjansen. I en tid der vi snakker om arbeidskraftmangel, om verdiskaping og behovet for kompetanse, så har vi faktisk ressursene. Vi bare bruker dem ikke.

Vi må ta et oppgjør med aldersdiskriminering. Vi må slutte å bruke uførhet som en statistisk «skuffelse». Og vi må erkjenne at utenforskap i voksen alder er et systemskapt problem – ikke et individuelt svik. Det krever at vi tar hodet ut av sanden og gjør noe.

Erfaring, modenhet og arbeidsvilje er ikke problemer. De er løsninger. Men bare hvis vi tør å se dem.

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen er leder av faglig råd Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus NHH

Til tross for økende investeringer i teknologi og digitalisering, opplever mange norske forbrukere at bedriftene de handler med er lite innovative. Dette fremgår tydelig av Norsk Innovasjonsindeks ved NHH, hvor etablerte B2C-aktører innen bank, forsikring, dagligvare og transport jevnlig scorer lavt på opplevd innovasjonsevne. Hva skyldes dette? Og hvorfor får noen selskaper det til – mens flertallet sliter?

En del av forklaringen ligger i hvordan innovasjon faktisk skjer. Figuren over viser innovasjon som en kjede med tre ulike, men sammenhengende faser: oppfinnelse, innovasjon og diffusjon. For hver fase finnes det både passende målemetoder – og innebygde fartsgrenser.

Oppfinnelse handler om nye teknologiske kapabiliteter, som store språkmodeller (LLMs) eller sensorteknologi. Her skjer fremgangen i laboratorier og FoU-avdelinger, og måles med tekniske indikatorer som nøyaktighet og regnekraft. Dette er nødvendig – men ikke tilstrekkelig.

Innovasjon begynner først når teknologien omsettes i produkter og løsninger som faktisk løser problemer for brukere. Et AI-basert kunde-servicesystem eller en personligspareapp er eksempler. Verdien måles her i uplift – altså forbedret kundeopplevelse eller økt effektivitet. Men mange løsninger stopper her, uten å bli skalert.

Det er i siste fase – diffusjonsfasen – at det virkelig monner. Det er her nye løsninger tas i bruk i stor skala, og at både individer og organisasjoner endrer atferd. Men her bremser virkeligheten: gamle rutiner, uklart eierskap til innovasjon, lav endringstakt i IT-systemer, kompetansegap og styringsmodeller uten eksperimenteringsrom.

Dette er kjernen i det innovasjonsteorien kaller path dependency: organisasjoner fortsetter å gjøre det som tidligere har fungert, selv om omgivelsene endrer seg. Samtidig viser forskning fra Gans et al. (2019) at evnen til å oversette teknologi til kommersiell verdi avhenger av komplementære grep: opplæring, prosessendring, endret kundekommunikasjon og regulatorisk klarering.

Norsk Innovasjonsindeks fanger denne realiteten: Kundene merker ikke ny teknologi hvis den ikke gjør tjenesten bedre, enklere eller mer relevant. Da hjelper det lite å ha en AI-strategi eller et innovasjonslab-navn i årsrapporten.

Skal innovasjonshastigheten opp, må norske virksomheter arbeide mer systematisk med overgangen fra kapabilitet til faktisk bruk. Dette krever ikke nødvendigvis mer teknologi, men bedre ledelse. For det første må toppledelsen anerkjenne at innovasjon er en organisasjonsegenskap, ikke en avdeling. Det handler ikke om å ha én digital enhet som utvikler spennende prototyper, men om å mobilisere hele virksomheten til å identifisere, teste og ta i bruk nye løsninger. Slik evne betegnes i forskningen som dynamic capabilities (Teece, 2007) – altså evnen til å sanse muligheter, gripe dem og omstille virksomheten i takt med endringer.

For det andre må det bygges bro mellom teknologi og kundeopplevelse. Ledere bør stille spørsmålet: «Hvordan blir dette faktisk bedre for kundene våre?» og ikke la seg blende av imponerende kapabiliteter. Her kommer customer-focused innovation inn som strategi: Nyvinninger må valideres med brukere, raskt og ofte, slik tilnærminger som lean startup og design thinking har vist effektivitet i.

For det tredje må innovasjon gjøres tryggere å praktisere internt. Det innebærer å redusere frykten for feil og måle progresjon på nye måter – ikke bare gjennom økonomiske resultater, men også læringseffekter, adopsjon og forbedret kundeverdi. Her trengs det innovasjonsregnskap som fanger opp tidlige tegn på effekt – såkalte leading indicators.

Til slutt må ledere fjerne strukturelle flaskehalser. I stedet for å spørre: «Hva er vår innovasjonsstrategi?», bør de spørre: «Hva hindrer oss i å agere raskere?» Svarene vil ofte ligge i IT-infrastruktur, budsjettrutiner, beslutningsprosesser og mangel på insentiver til tverrfaglig samarbeid. Slik institusjonell treghet er en hovedårsak til lav innovasjonstakt – men den kan reverseres gjennom målrettede organisatoriske eksperimenter og investering i innovasjonsevne.

For mange etablerte virksomheter vil det kreve et nytt tankesett: Ikke bare teknologiutvikling, men adferdsendring. Ikke bare ambisjon, men rytme. Den gode nyheten er at innovasjon ikke bare er et resultat – det er en trenbar kapasitet. Det gjelder bare å få opp farten.

For bare et halvt år siden var det mange som nødig ville innrømme at de brukte AI på jobb. Nå øker bruken raskt, spesielt blant ledere. Men måten vi bruker AI på, varierer veldig mellom generasjonene.

Andelen som bruker AI daglig på jobb har mer enn doblet seg på seks måneder, fra 9 til 21 prosent. Det viser det populære verktøyet Slacks siste Workforce Index, basert på en spørreundersøkelse blant 5 000 respondenter i seks land. Slack ble som kjent kjøpt opp av den globale markedslederen SaleaForce for 4 år siden.

Endringen skiller seg betraktelig fra forrige måling i november, der mer enn halvparten av respondentene oppga at de skjulte AI-bruken for kolleger og ledere, i frykt for å fremstå som late eller naive.

Økningen er størst blant ledere: Fire av ti toppledere sier de bruker AI daglig, mens det på mellomledernivået er drøye en av fire som gjør det samme.

– Både aksepten og forståelsen for AI øker i Norge også. Vi ser at holdningen hos både ledere og kollegaer har mye å si for hvor trygt det føles å bruke teknologien i hverdagen.

Det sier Christen Seeberg, teknologidirektør i Salesforce Norge. Han møter daglig norske virksomheter som tar i bruk AI-verktøy i arbeidshverdagen.

– Mange ser til hverandre for å forstå hva som funker og er grei. Når ledelsen viser de ansatte tillit, når kollegaer snakker åpent om AI og autonome agenter som en naturlig del av arbeidsflyten, og det finnes tydelige retningslinjer, blir det enklere å ta steget fullt ut, legger han til.

Millennials i front

Blant generasjonene er det millennials (født 1981–1996) som bruker AI mest: 68 prosent bruker teknologien til strategiske oppgaver som skriving, oppsummeringer og idéarbeid. Tre av ti sier de har grundig forståelse av AI-agenter – det er høyest av alle generasjonene som er med i studien.

De som bruker AI daglig, trives også bedre på jobb. To av tre sier de jobber mer effektivt, 58 prosent opplever økt fokus, og hele 81 prosent føler større arbeidsglede.

Frigjør tid til nye oppgaver

Økt AI-bruk merkes også på hva vi faktisk rekker i løpet av en arbeidsdag. Ifølge studien er de største produktivitetsgevinstene mindre tid brukt på research, hjelp til å skrive tekster og støtte i idéfasen.

Nær sagt alle (96 prosent) oppgir dessuten at de bruker AI til oppgaver de tidligere ikke hadde kompetanse til å utføre.

– AI frigjør tid, men det mest spennende er hvordan teknologien gir oss mulighet til å ta fatt på oppgaver vi ellers ikke ville mestret. På den måten blir AI til et mangefasettert verktøy for både læring og personlig utvikling, sier Seeberg.

Flere funn fra rapporten:

● Fire av ti har jobbet med en AI-agent, én av fire har latt agenten fullføre oppgaver på egne vegne.

● De som bruker AI daglig har over dobbelt så stor tillit til teknologien – særlig når det gjelder personvern, nøyaktighet og beslutninger.

● 72 prosent ønsker å bruke AI i idéarbeid, 80 prosent til research og 82 prosent til å lage presentasjoner.

● Én av tre Gen Z-ansatte sier AI har fått dem til å føle seg mer inkludert på arbeidsplassen.

● Halvparten av Gen Z mener AI ikke har påvirket hvordan de stiller spørsmål eller samarbeider, mens tre av ti sier engasjementet har økt.

Om undersøkelsen: Det globale samarbeidsverktøyet Slack sin Workforce Index er basert på en undersøkelse blant 5 156 fulltidsansatte kontorarbeidere i Australia, Frankrike, Tyskland, Japan, Storbritannia og USA. Undersøkelsen ble gjennomført av analysebyrået Qualtrics fra 9. april til 1. mai 2025. Deltakerne jobber minst 30 timer i uken, og har enten en lederrolle eller jobber med data, analyse eller kreative oppgaver som research eller grafisk design. Ansatte i Slack og Salesforce deltok ikke i undersøkelsen.

Det hele startet i Ålesund, da 12 år gamle Øyvind Von Doren Asbjørnsen fikk arve sin oldefars sveitserklokke. Det skapte en lidenskap for klokker som kom til å bli hans vei videre i livet – først som filmregissør og dokumentarfilmskaper, og senere som grunnlegger av det norske klokkemerket Von Doren i 2016.

Von Doren har røtter i fjordene på Vestlandet, majestetiske fjell og «Art Nouveau»-arkitektur, og formidler eleganse og historiefortelling gjennom design. Klokkene produseres i små serier, med sveitsiske urverk og doble safirglass – et løfte om kvalitet som kombinerer robusthet og tidløs estetikk. Tandberg-modellen er en hyllest til ingeniøren Vebjørn Tandberg, med et rektangulært stålkabinett og detaljer inspirert av ikoniske HIFI-produkter fra etterkrigstiden.

Von Doren har også gjort seg bemerket internasjonalt: Som offisiell tidtaker for Norway Chess har merket laget egne sjakk-klokker, blant annet den sjeldne og historisk nøyaktige Réti Mark II-utgaven. Den filmentusiastiske mannen bak merket har også bidratt til sjakkfeltet gjennom dokumentarfilmene «The Prince of Chess» og «MAGNUS».

Med omtale i The New York Times, Dagens Næringsliv D2 og WatchBandit har Von Doren etablert seg som en unik representant for norsk mikro-urmakeri med internasjonal rekkevidde.

Men Von Doren handler ikke bare om design. De er også en del av en voksende bevegelse av norske merkevarer som tenker utover produktet – og inn i verdibasert samfunnsbygging. Derfor er det spesielt gledelig at de nylig ble medlem av Open Innovation Lab of Norway – Norges ledende nettverk for endringsagenter og innovasjonsprofesjonelle.

Som en markering av medlemskapet tilbyr Von Doren nå 20 % rabatt på hele sortimentet sitt, eksklusivt for medlemmer av Open Innovation Lab of Norway. Er du medlem kan du bruke rabattkoden InnoLab20 direkte i nettbutikken på vondoren.no, og får dermed tilgang til tidløst norsk håndverk til en ekstra god pris.

Vurderer DU medlemskap?

Denne sommeren er det enklere enn noensinne å bli medlem i Open Innovation Lab of Norway – og få tilgang til inspirerende fordeler som dette.

For noen handler innovasjon om å tenke utenfor boksen. For andre handler det om å skape noe som varer. Von Doren gjør begge deler!

På vei inn i fellesferien, juli måned og sommerlige høydepunkt tar vi med oss ukas viktigste saker kjapt oppsummert for deg som fortsatt ikke har lagt bort verken mobil, PC eller nettbrett.

For noen er det morgendagens Pride parade som vil bli stående igjen som ukas høydepunkt, for andre er det Tons of Rock festivalen på Ekebergsletta eller Pitbull konsert på Fornebu som frister mest. Likevel, for Norge er det nok likevel nyheten om de nye klimamålene vi har meldt inn til FN som stikker av med posisjonen som ukas viktigste begivenhet. Målet er mer ambisiøst enn tidligere og skal bidra til å styrke Norges rolle i det globale klimaarbeidet.

Denne uken mistet vi også en av Norges største og lengstlevende miljøforkjempere, selveste Erik Dammann forlot oss. Han ble 94 år, og grunnleggeren av Fremtiden i våre Hender burde etter vår mening få en statsbegravelse. Vårt hjertesukk er at endringsagenter som Erik nok ikke blir denne æren til del. Synd, fordi få nordmenn har gjort en større innsats for både miljø, solidaritet og oss endringsagenter gjennom mange tiår. En av våre helter er ikke lenger blant oss, – vi lyser fred over hans minne.

Denne uken kom også Erna Solberg og Høyre for alvor på banen igjen, – deres konkrete skatteløfte om en ekstra tusenlapp i måneden til alle som jobber minner om gammel god Høyre politikk.

Som PR guru Hans Geelmuyden sa det så treffende “De våknet fra sin komasøvn og den var dyp”

Denne uken har også Dumold Trump svingt innom NATO toppmøtet i Haag, Nederland og der kom han til å nevne at han synes så absolutt han fortjener Nobels fredspris for sin flotte innsats for fred. Det artige er jo at meldingen kommer noen dager etter at han har bombet mål langt inne i Iran. I valgkampen gikk han jo ut å sa at han kunne stoppe kriger på 24 timer, han glemte å informere om at han selv ville starte de!

Vi er slett ikke store fans av regimet i Teheran, men hvis alt som skal til for å få Nobels fredspris er å slutte å bombe andre land, – fortoner det seg omtrent like dumt som om vaginarenser Durek skulle bli utnevnt til Norges nye helseminister. Uansett, Trump‘s egen forklaring til reportere denne uken viser hvor sulten han er på Nobel prisen, – og i dette sitatet ligger nok også forklaringen på hvorfor de to S’ene Støre og Stoltenberg ble så vennlig behandlet i Det hvite hus i mai;

“I should have gotten it four or five times . . . they won’t give me a Nobel Peace Prize because they only give it to liberals” Beskjeden og ydmyk som alltid!

Ukas store diskusjon internasjonalt er i hvilken grad de amerikanske angrepene ødela Irans atomprogram, ifølge en amerikansk Pentagon rapport fra Forsvarets etterretningstjeneste lekket til CBS var ødeleggelsene små og forsinket sannsynligvis bare Iran med måneder. I sin vanlige hårreisende lite presidentaktige stil informerte Dumold Trump i en pressemelding at den «fullstendig feilaktige» vurderingen ikke kunne være riktig fordi den ble lekket av «en lavtstående taper i etterretningsmiljøet». Hva skal man vel med fagfolk når man har Trump i det hvite hus?

Hans ord for ødeleggelsene er Obliterated som på norsk betyr fullstendig ute av stand til å operere. Borowitz Report mener Trump bruker ordet feil. De sier det slik; Obliterated is not a mildly damaged nuclear site—it’s Hegseth after happy hour!

Uansett ødeleggelser finner vi grunn til å påpeke at verden i urovekkende stor grad styres av gamle gale menn som burde vært i fengsle. Irans hersker Ayatollah Ali Khamenei er 86 år, Benjamin Netanyahu i Israel er 75 år, Putin er 72 år og Trump nærmer seg 80 og viser tydelige tegn på at han ikke henger med.

Visdom kommer med alderen sies det, men det slår oss at av og til kommer alderen sørgelig alene…

I Venezia, Italia arrangeres denne helgen det noen kaller århundrets største kjendisbryllup. Det er selveste Amazon gründeren og en av verdens 5 rikeste, Jeff Bezos som setter ringen på sin utkårede Lauren Sanchez‘s hånd. Samtidig setter han Venezia på hodet. Bryllupet er beregnet til å koste ubetydelige 500 millioner norske kroner og antallet privatfly er i ferd med å fylle flyplassen. Ikke alle er like fornøyd, og vi tror den gamle miljøhøvdingen Erik Dammann ville ristet på hodet, – selv rodde han på ferie til København.

Som de sier, selv på de fleste og flotteste festene er det to typer mennesker; Det er de som vil legge seg tidlig og de som vil feste til siste slutt. Problemet er at de vanligvis er gift med hverandre 🙂

I Skottland har forskere ved Universitetet i Edinburgh denne uken bevist at de kan dyrke frem smertestillende substrater ved hjelp av små molekyler fra plastflasker.  Den syntetiske metabolske prosessen de utviklet omdanner nesten 100 % av PET-avledede substrater til verdens mest brukte smertestillende middel, paracetamol.  Stephen Wallace, en forsker innen kjemisk bioteknologi som ledet arbeidet sier at plastavfall kan gå fra å være en miljøbelastning til et råstoff for farmasøytiske produkter. Du kan lese mer om dette her.

I USA har Meta bladd opp utrolige 150 milliarder norske kroner for 49% av datamerkingsgiganten Scale AI. Avtalen gir Scale AIs unge milliardær-sjef Alexandr Wang en viktig toppstilling i Meta. Sammen med en rekke Scale AI-ansatte, blir han ansvarlig for Meta’s «superintelligens» satsning. I følge ekspertene er Meta-sjefen Mark Zuckerberg opptatt av å ikke bli hektet av i det nådeløse AI-kappløpet. Kanskje Open AI sjefen Sam Altman mente alvor da han hevdet at noen av hans smarteste hoder hadde fått tilbud om signon bonuser på utrolige 1 milliard kroner.

Vi har sagt det før; Fremtiden er undervurdert!

Ukens innovasjonsblomst går til alle våre lesere som trofast følger oss, -og vi benytter anledningen til å ønske alle en riktig god sommer. Vi er tilbake for fullt om fire uker!

Happy friday og riktig god sommerferie!

Denne uken kom nyheten om at den norske plattformen uScore har rundet én million medlemmer på tvers av Norge, Sverige, Finland og Danmark. Med det markerer uScore seg som en av Nordens mest brukte tjenester for personlig økonomi, og en av de ledende digitale plattformene med hovedkontor i Norge. 

– Dette er en milepæl for oss og et tydelig signal om at behovet for brukervennlige og transparente økonomiverktøy er større enn noen gang, sier Jacob Risgaard Knudsen, CxO med ansvar for uScore. Vi skal fortsette å vokse i takt med behovene til nordiske forbrukere.

Et nordisk verktøy for økonomisk innsikt og bedre vilkår 

uScore gir brukerne gratis tilgang til oppdatert kredittscore, innsikt i egen økonomisk status, samt estimat for bolig- og bilverdi. Tjenesten benyttes daglig av personer som ønsker bedre oversikt og kontroll over egen økonomi. Gjennom samarbeid med ledende aktører som Storebrand, Nordea, Sparebank 1 og Bank Norwegian, tilbyr uScore medlemmene skreddersydde tilbud og bedre betingelser på boliglån, forsikringer, kredittkort og forbrukslån.

– Målet er ikke bare å gi innsikt, men faktisk gjøre økonomien bedre for brukerne våre, sier Knudsen.

Fra norsk oppstart til nordisk kraftsenter 

uScore ble opprinnelig lansert som Defero i 2019, og har hatt en rask vekst siden den gang. Etter oppkjøpet av Axo Group i 2022, skiftet selskapet navn til uScore og styrket satsingen på produktutvikling og regional ekspansjon. Med hovedkontor i Oslo, står selskapet godt rustet til videre vekst i Norden.

– Én million medlemmer er bare begynnelsen. Vi har en tydelig visjon om å være den foretrukne plattformen for økonomisk innsikt i hele Norden, avslutter Knudsen.

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen er leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus NHH.

Mens Norge diskuterer kraftoverskudd og industripolitikk, går store mengder ren energi til lav-verdi forbruk i tungindustrien. Alternativet er å satse på datasentre som skaper dobbelt så mye verdier og legger grunnlaget for fremtidig innovasjon og kompetanse?

Norges velstand har lenge vært bygget på fisk, vannkraft, aluminium og olje. Nå er vi på vei inn i en ny æra. Kunstig intelligens (AI), datasentre og hyperskala skytjenester driver frem en kamp om global digital dominans. Regnestykket er brutalt: datakraft har blitt en kritisk ressurs, like viktig som olje var i forrige århundre.

Ifølge New York Times (23. juni 2025) finnes det bare AI-tilpassede datasentre i 32 land. USA og Kina kontrollerer over 90 % av disse. Uten handling risikerer Europa å havne i digitalt bakleksa. Norge, med sine naturlige fortrinn – ren vannkraft, politisk stabilitet og kjølig klima – burde vært en global leder. I stedet henger vi igjen i gamle strukturer. Vi diskuterer subsidier til tungindustri og tillater bitcoin-mining som knapt skaper verdier, mens digitalindustrien går oss forbi.

Det handler ikke om å stjele strøm fra eksisterende næringer. Det handler om å bruke kraften der verdiskapingen er høyest. En rapport fra Menon Economics, sitert av Green Mountain, viser at datasentre gir mer enn dobbelt så høy verdiskaping per kilowattime sammenlignet med tradisjonell industri. Dette bør være førende for norsk energipolitikk.

Datasentre er mer enn lagring og servere. De er inngangsporten til et økosystem av IT-tjenester, AI-startups og høyteknologiske arbeidsplasser. De krever ingeniører, cybersikkerhetseksperter og utviklere – og skaper etterspørsel etter lokal kompetanse. I 2023 sysselsatte datasenterbransjen over 2300 personer i Norge. Dette tallet kan vokse kraftig dersom vi tar hensyn til etablering av nye virksomheter som kan følge i kjølvannet.

Med datasentre får norske bedrifter tilgang til moderne og rask skytjenester. Det gir oss et konkurransefortrinn, bærekraftig vekst, høyere effektivitet og lavere kostnader. For mange virksomheter er dette forskjellen på vekst og stagnasjon.

Dersom Norge ikke lykkes med denne omstillingen, risikerer vi å bli en digital bakgård – avhengige av utenlandske tjenester og løsrevet fra den digitale verdikjeden. Bedrifter og arbeidsplasser vil søke seg dit datakraften finnes. Talenter vil flytte ut.

Velferdsstaten er avhengig av høy verdiskaping og nye inntektskilder. Når oljeinntektene faller, må noe annet ta over. Import av digitale tjenester til høye priser svekker både konkurranseevne og statsfinanser. I tillegg utgjør det en sikkerhetsrisiko å legge all digital infrastruktur utenfor egne grenser.

Våre lovgivere må erkjenne at fremtidens velferd henger sammen med digital infrastruktur. Vår vannkraft er ikke bare strøm – det er Norges viktigste ressurs i en ny, global konkurranse. Her følger fire konkrete råd.

1. Innfør en tydelig politikk for tildeling av kraft basert på samfunnsnytte – verdiskaping per kilowattime, kompetanseutvikling og innovasjonsbidrag. Steng døren for aktører med lav samfunnsverdi.

2. Utbygging av fornybar energi og nettkapasitet må samordnes med planlegging av digitale knutepunkt. Konsesjonsprosesser må forenkles, og private investeringer i lokal kraftproduksjon til datasentre må stimuleres.

3. Norge må bygge regionale økosystemer rundt datasentre – med forskningsmiljøer, teknologiselskaper og utdanningstilbud. Markedsfør våre fortrinn internasjonalt, og bruk målrettede insentiver for å tiltrekke globale aktører.

4. Invester i AI, datavitenskap, cybersikkerhet og grønn datasenterteknologi. Koble akademia og næringsliv tettere, og gi handelshøyskoler en sentral rolle i forskningen på nye forretningsmodeller og kommersialiseringen av digitale tjenester og innovasjoner.

Valget vi står overfor, er ikke teknologisk – det er politisk. Vi kan fortsette å bruke vår rene vannkraft til å holde liv i næringer fra forrige århundre, eller vi kan bruke den til å bygge fremtidens velferdsstat. Hvert kilowattimevalg vi produserer og bruker i dag, er et veivalg for hvilke verdier og hvilken verdiskaping vi ønsker i morgen.

Det var kraften som bygget Norge som industrinasjon. Nå må den samme kraften brukes til å bygge Norge som digital kunnskapsnasjon!

Så er vi her igjen, i uka som markerer solas høyeste besøk her nordpå før vi de neste 6 månedene atter må vende oss til kortere dager og mørkere kvelder. Mørkere utsikter gjorde også sitt til at Norges Bank denne uken noe overraskende senket renten med 0,25%. 

Mørke kvelder og dresser var det nok også flust av på Grand Hotel i Stockholm denne uken der 124 inviterte gjester møttes til Bilderberggruppens årsmøte. Det var dette nettverket Jens Stoltenberg skulle ta over som sjef for, – kun fire nordmenn var på invitasjonslisten…

Mens pragmatiske svensker legger sin heftige Midsommarfeiring til nærmeste helg er vi nordmenn kalenderslaver, – og i år feirer vi derfor den gamle hedenske høytiden med det hellige navnet (St. Hans) mandag. Egentlig burde vi alle feiret lørdag, det er nemlig sommersolverv. Dagen solen “snur”, – men tradisjoner har som kjent en tendens til å henge ved lenge etter at de har avtjent sin nyttetid.

Her hjemme har to store konferanser samlet mange endringsagenter denne uken. I Bergen har nesten 500 innovasjonsledere fra over 50 land møttes på ISPIM 2025, og de har fått med seg tankevekkende debatter som bygget bro mellom forskning, næringsliv og offentlig politikk. Innomags redaktør hadde gleden av å lede et knallsterkt åpningspanel med Jens Kristian Fosse, rektor på 150 års jubilanten Høgskulen på Vestlandet, Tom Christer Nilsen fra Bergen Næringsråd, leder av vårt nasjonale innovasjonsråd Ingvild Myhre,  Open Innovation Lab of Norways faglige leder Tor Wallin Andreassen og NHH’s nye rektor Helge Thorbjørnsen. Viktigheten av samarbeidsarenaer der kunnskap og handling møtes, og behovet for å styrke båndene mellom forskning og innovasjon ble tydelig poengtert.

Dessverre fant ingen fra Innovasjon Norge eller Forskningsrådet det bryet verdt å delta. Vi forsøkte å forklare to professorer som hadde tatt turen fra Tokyo og Sydney at det nok var for langt fra Oslo til Bergen, vi vet ikke om vi lyktes…

Ukens kronikør Glenn Agung Hole var der og han oppsummerte det hele slik; ISPIM 2025 leverte – intellektuelt, sosialt og strategisk. Vi kommer tilbake inspirerte, takknemlige og mer engasjerte enn noen gang for å styrke båndene mellom forskning og innovasjon i den virkelige verden. Godt sagt synes vi!

Flyturen til Bergen avslørte at det ikke mangler på snø i høyfjellet, og vi tok oss i å minnes det norske munnhellet om at hvis skaren fortsatt bærer en voksen mann på St. Hans blir det en kort sommer…

I Kongsberg har man de siste dagene arrangert Kongsberg Agenda, og med en rekke toppnavn på scenen og interessante innlegg tar de en sterk utfordrerrolle til det som skal skje i Arendal og to måneder…

Det er ikke bare i Norge vi gjør unna de siste konferansene før ferien tar oss. Til uken starter nemlig den årlige Almedalsuken i Visby på Gotland. Her møtes politikere, lobbyister og næringslivet for å diskutere og debattere aktuelle samfunnsspørsmål. Høres det litt ut som Arendalsuken synes du, det er riktig, Arendal har rett og slett kopiert svenskene som har holdt det gående siden Oluf Palme startet det hele på 60-tallet.

I USA ble det denne uken lagt frem en fersk rapport fra MBO Partners som avslører at  antallet soloentreprenører vokser raskt. Antallet selvstendig næringsdrivende “Over There” økte fra 13,6 millioner i 2020 til 27,7 millioner i 2024 – en dobling på kun fire år. Ifølge funn fra Leapmesh har 53 % av soloentreprenører en bachelorgrad eller høyere, og vi legger også merke til at over halvparten (54 %) av soloentreprenører er 35 år eller eldre.

Det er lenge siden Petter Planke kalte de som startet selskaper mens jevnaldrende planla pensjonstilværelsen for eldreprenører. En bra betegnelse på en viktig samfunnsrolle synes vi!

Ukens rentekutt som mange oppfatter som gode nyheter begrunnes med at arbeidsledigheten blant de unge øker, og tallene fra USA viser en trend der virksomhetene i stedet for å ansette nyutdannede tyr til AI agenter. Sjekk denne artikkelen. Dette danner et mørkt bakteppe som vi foreløbig kun ser konturene av, men ingenting tyder på at ikke dette er en trend som også vil skylle inn over Norge. Vi tror det vil medføre en økning i soloentreprenører også her til lands!

Ukas innovasjonsblomst går til Glenn Agung Hole, en viktig stemme som peker på at dagens utvikling krever at vi blir flinkere til å jobbe sammen på tvers av ulike virksomhets,- og sektorgrenser. Han sier også at tiden er inne for å slutte med økonomisk selvskading og i denne ukes høyst lesverdige kronikk stiller han spørsmålet om det hjelper å fremlegge forskningsbasert kunnskap, når regjeringen likevel velger å gå stikk imot alle anbefalinger?

Han har helt rett!

Happy Friday og riktig god midtsommerhelg – det er fortsatt 188 dager igjen til julaften!

Denne uken inviterte Innovasjon Norge, Standard Norge og Nemko Skandinavia til en formiddag viet aktiv hjelp til norske virksomheter som satser utenlands.

Med stadig flere produkt- og merkekrav fra EU, som CE-merking, må norske bedrifter navigere komplekse regelverk, og kontinuerlig tilpasse seg endringer for å sikre at produktene deres fortsatt er i samsvar med EØS-avtalen. Dette krever betydelige ressurser, men er samtidig nødvendig for å sikre trygge og miljøvennlige produkter. 

Arrangementet, som fant sted hos Innovasjon Norge, samlet et bredt sammensatt panel av aktører som delte erfaringer og innspill om hvordan man best kan navigere i et komplekst og regulert landskap. Publikum fikk høre fra medtech-startupen Vilje Bionics, representert ved CTO Eirik Bodsberg, og den etablerte eksportøren Laerdal Medical, ved Corporate Q&R Director Mari Kaada. Begge representerer innovative aktører som opererer i strengt regulerte markeder. 

Panelet ble supplert med perspektiver fra Design og Arkitektur Norge, representert ved Knut Bang, seniorrådgiver innen designdrevet næringsliv, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), ved Roar Kristoffersen, senioringeniør i faggruppen for elektriske produkter og markedskontroll. Publikum fikk også høre fra arrangørene selv: Nemko Skandinavia, representert ved salgsdirektør Frode Lukassen, og Standard Norge, ved prosjektleder Marianne Werner, som også er Norges representant i det tekniske styret for europeisk standardisering. Panelet ble ledet av Mariann Markseth Omholt, eksportrådgiver i Innovasjon Norge. 

Flere paneldeltakere understreket hvor viktig det er å begynne arbeidet med å kartlegge relevante produkt- og merkekrav allerede i design- og innovasjonsfasen: 

– «Ofte kommer bedriftene til oss med et ferdig produkt og sier at de nå er klare for testing og lansering. Da må vi dessverre noen ganger si: Dere er for sent ute. Det er helt avgjørende å komme tidligere inn i prosessen. Vi må sette oss ned og stille de grunnleggende spørsmålene:

• Hva slags produkt er dette?
• Hva består det av?
• Hvilken teknologi er brukt?
• Og hvordan er det ment å løse et konkret behov?

Uten å starte med disse refleksjonene tidlig, blir det vanskelig å komme videre på en effektiv måte,» forklarte Frode Lukassen fra Nemko Skandinavia. 

Tidlig innsikt i regelverk og standarder gjør det mulig å utvikle løsninger som er tilpasset markedskravene fra starten av – og reduserer risikoen for forsinkelser og kostbare produkttilpasninger senere i prosessen. Målet er å unngå tidkrevende og kostbare tilpasninger senere i kommersialiseringsprosessen og ved eksport. 

– «Å bruke en standard er som regel den enkleste måten å vise samsvar med et regelverk på. Ved å benytte standarder slipper man å gå helt tilbake til selve regelverket for å identifisere alle krav – standardene konkretiserer dette for deg,» forklarte Marianne Werner fra Standard Norge. 

Noen ganger er teknologien såpass innovativ at produktet kanskje faller mellom to standarder eller det ikke finnes en standard for løsningen enda.  

– «Teknologien utvikler seg raskere enn regelverket, og da hender det at man står med et produkt som ikke har en passende standard. Likevel finnes det måter å tilfredsstille regelverket på – selv om det kan ta litt lengre tid og kreve mer bistand fra et teknisk kontrollorgan. Det viktigste er å være i forkant, ikke i etterkant,» sa Roar Kristoffersen fra DSB.  

Paneldeltakerne trakk frem et tydelig behov for økt forståelse av regelverk og standarder i utdanningene – særlig innen kreative og teknologiske fagområder. Samtidig ble det pekt på utfordringer med å rekruttere personer med riktig kompetanse. Ofte finnes ikke den nødvendige kunnskapen i markedet, og bedriftene må derfor bygge opp denne kompetansen internt. 

Mari Kaada i Laerdal Medical understreket også behovet for dypere innsikt i hvordan det regulatoriske systemet i EU faktisk fungerer:  

– «Du må forstå hvordan EU opererer – hvilke mekanismer som gjelder, og forskjellen på en regulering og et direktiv. Ta for eksempel Red Delegated Act: det er ikke en ny regulering, men en mekanisme EU bruker for å aktivere eksisterende lovkrav. Det har ligget der siden 2017, og nå skrus det på. De som forstår hvordan slike mekanismer fungerer, vet også hvor mye tid de har og hvilke strategier de bør bruke for å implementere nye krav. Det handler om å navigere i et regulatorisk landskap – ikke være redd for reguleringer, men bruke dem som verktøy. Og kanskje viktigst: standardene. De gir deg en konkret vei til samsvar, særlig med CE-merking. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt – mye er allerede utviklet og klart til å bygges videre på. Å jobbe med standarder burde være en naturlig del av utdanningen i flere fagfelt.»  

Det spiller heller ingen rolle om produktet kun skal selges i Norge – gjennom EØS-avtalen er norske bedrifter forpliktet til å følge EUs regelverk. Det betyr at kravene som gjelder for det europeiske markedet også er et premiss for markedsadgang her hjemme. 

Arrangementet bygger på en ny digital kursserie utviklet av Innovasjon Norge i samarbeid med Standard Norge og Nemko Skandinavia.

Vi i InnoMag gjør for god ordens skyld oppmerksom på at både Nemko og Standard Norge er medlemmer av Open Innovation Lab of Norway som er en strategisk samarbeidspartner av InnoMag.

Du kan lese mer om de digitale kursene her: 

• Produktkrav og merking 

• CE-merking steg for steg 

• Innføringskurs i standarder og standardisering

Denne kronikken er av Glenn Agung Hole, førsteamanuensis i entreprenørskap og økonomi ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

Noen inntrykk fra ISPIM Innovation Conference 2025

I disse dager deltar jeg på ISPIM Innovation Conference i Bergen sammen med 450 forskere og innovatører fra over 50 land. Et internasjonalt samlingspunkt hvor akademia, næringsliv og offentlig sektor møtes for å diskutere hvordan man bygger sterke innovasjonsøkosystemer og fremmer bærekraftig verdiskaping. Fellesnevneren i samtalene er tydelig:

Innovasjon skjer aldri isolert. Den springer ut av samspill – mellom mennesker, institusjoner, kapital og politikk. Med andre ord: Økosystemet betyr alt.

Det er derfor kontrasten til nyhetene hjemmefra er så skarp.

Samtidig som vi her i Bergen diskuterer hvordan vi kan styrke samhandling, redusere barrierer og mobilisere innsats for omstilling, presenterer regjeringen et revidert nasjonalbudsjett som gjør det stikk motsatte. Der mange andre land bygger systemkapasitet for fremtiden, fjerner Norge de verktøyene som faktisk virker.

Et innovasjonssystem uten tillit?

Revidert nasjonalbudsjett 2025 markerer et tydelig veivalg: økt pengebruk på kortsiktige formål, finansiert av engangsinntekter og oljepenger, mens investeringer i fremtidens næringsliv reduseres. Forskning, gründerordninger, eksportfremme og innovasjonsstøtte kuttes – og Regelrådet, som har vært næringslivets garantist for smart regulering, legges ned.

Det kan ikke tolkes på annet vis enn at regjeringen ikke lenger har tillit til verdiskaperne – og heller ikke ønsker korrektiver som peker på strukturelle svakheter i systemet. I innovasjonslitteraturen snakker vi ofte om tillit som en nøkkelfaktor for samarbeid. Når politisk styring begynner å demontere den infrastrukturen som skaper samspill, da forvitrer tilliten.

Innovasjon skjer i samspill – ikke i isolasjon

Jeg presenterte sammen med mn kollega et paper om mentorskap i entreprenørielle økosystemer. Studiet vårt viser at relasjoner, veiledning og koblinger er avgjørende for at gründere skal lykkes – og at systemeffekten av slike tiltak er langt større enn summen av delene. Men mens vi dokumenterer dette vitenskapelig, spør jeg meg:

Hjelper det egentlig at vi fremlegger forskningsbasert kunnskap, når regjeringen likevel velger å gå stikk imot alle anbefalinger?

Dette er ikke et spørsmål om høyre- eller venstresidepolitikk. Det er et spørsmål om systemforståelse. Når man kutter bindeleddene, fjerner vaktbikkjene og skaper større regulatorisk og skattemessig usikkerhet for eiere, investorer og vekstselskaper – så er det ikke innovasjonskraft man bygger. Da er det stagnasjon man inviterer til.

Politisk risiko overgår markedsrisiko

I praksis er det nå slik at mange eiere og vekstgründere opplever at politisk risiko i Norge er større enn markedsrisiko. Formuesskatt på arbeidende kapital – som må betales før man har realisert verdiene – gjør det direkte uattraktivt å ha virksomhet med vekstambisjoner i landet.

Et eksempel er seriegründer Jim Roger Nordly, som nylig flyttet fire selskaper og 34 høyt kompetente arbeidsplasser til Sveits. Ikke på grunn av markedsadgang. Ikke fordi Norge mangler talent. Men fordi skattesystemet gjør det uforsvarlig å bli. Det er verdt å merke seg at han ikke er alene. Flere signaler peker i samme retning.
Vi snakker altså ikke lenger bare om «skatteflukt». Vi ser starten på en systemflukt.

Fra innovasjonskultur til kontrollkultur?

Når Regelrådet legges ned fordi det bjeffet for høyt, når støtteordninger reduseres fordi de er krevende å måle politisk effekt av, og når eierskap beskattes før verdiskaping skjer – da er det fristende å si at vi har gått fra innovasjonskultur til kontrollkultur.

Innovasjon krever risikotaking, insentiver og samarbeid. Den kan ikke dirigeres top-down. Økosystemet er i sin natur distribuert og komplekst – og nettopp derfor må det få virke. Når man griper inn med feil kalibrerte verktøy – eller enda verre, fjerner hele verktøykassa – da bryter tilliten sammen.

Hva gjør vi nå?

For oss som deltar i Open Innovation Lab of Norway, er dette en viktig erkjennelse: Vi kan ikke ta innovasjonssystemet for gitt. Vi må ta eierskap til samtalen, strukturene og de politiske rammene rundt. Vi må være tydelige: Innovasjon krever mer enn bare gode ideer – det krever stabile rammevilkår og politisk forståelse.

Det betyr ikke at vi skal rope høyest. Men vi må være klare i vår kommunikasjon: Uten samspill mellom akademia, kapital, næringsliv og politikk – så faller økosystemet sammen. Og det vil ikke være teknologien som svikter først. Det vil være systemet rundt!

Denne uken kan skilte med nye børsrekorder, rekordsalg av et nytt spillkonsoll og rekordmange protester i USA i forkant av Trumps tanks-parade. Noen mener at det er helt tilfeldig at det skjer på hans bursdag, vi er ikke så sikre. Her hjemme er Pride igang og Digitaliseringsdirektoratet har avholdt sin digitaliseringskonferanse. Som om det ikke er nok, – i dag fylles Oslofjorden av seil i sommerens vakreste eventyr – Færderseilasen.

PRIDE dagen er fortsatt 2 uker unna, men regnbuflagget er likevel “overalt”. Vi er blant de mange her til lands som synes feiringen av mangfold og skjeives rettigheter er like viktig som både Kvinnedagen og FN-dagen. Likevel, vi synes det overdrives når Pridedagen som egentlig er den 28. juni utarter seg til å utfolde seg en hel måned.

Selv om den amerikanske skuespilleren Mae West sa det bra når hun påpekte at for mye av en god ting kunne være helt herlig, er vår oppfatning at for mye feiring fortsatt er for mye.

Her hjemme steg hovedindeksen på Oslo Børs til nye høyder, og investorer finner nye årsaker til å kjøpe aksjer selv om mange aksjer aldri har vært priset høyere. Det handler om verdier og fremtidstro, og det er derfor de innovative selskapene prises høyest. Fine gevinster for de som går inn tidlig, men tross alt papirgevinster…Slikt liker vi jo, likevel finner vi det en smule pussig at i motsetning til andre markeder virker det som aksjemarkedet blir mer attraktivt når prisene stiger!

Et selskap som lykkes med å skape økte verdier er japanske Nintendo. Denne uken lanserte de sin nye spillkonsoll Switch 2, og folk stod visstnok i kø i timevis for å få lov til å kjøpe. Det hele minnet litt om Apple lanseringene da Steve Jobs regjerte, men tidene endres. Årets Apple’s World Wide Developer Conference 2025 som ble avsluttet denne uken var visstnok et stort gjesp, og det er lenge siden noen stod i kø for å kjøpe Apple produkter. Derfor er da også aksjekursen ned over 20% i år.  Nintendo kunne forøvrig melde om at de etter fem dager allerede har solgt nesten 4 millioner av selskapets nye spillkonsoll.

Imponerende synes vi, selv om målet hårete nok er å selge utrolige 15 millioner konsoller før årsslutt.

Fra Sverige fikk vi også nyheten om at et team med forskerne ved Laboratoriet for organisk elektronikk ved Linköpings universitetet har klart å utvikle flytende batterier. Ypperlig for alle steder der konvensjonelle batterier ikke funker like bra. Siden den flytende væsken lett former seg til enhver form med minimal kraft, er batteriene  iboende deformerbare og vi ender opp med det nye ordet Mykbatteri. Til informasjon er mykbatteritilnærmingen basert på ledende plast (kalt konjugerte polymerer) og lignin, et biprodukt fra papirproduksjon som blant annet Borregaard produserer. Her burde investorene være mer våkne…

I Washington D.C, USA vil innbyggerne i morgen for første gang oppleve en militærparade med tusenvis av soldater, tanks og alt som hører til. Noen hevder at anledningen er feiringen av den amerikanske hærens 250-årsdag, men de fleste mistenker at den reelle anledningen er president Dumold Trumps fødselsdag.

Han blir 79 år denne dagen og paraden forventes å koste over 400 millioner kroner, ikke dårlig for et land som egentlig er bankrott.

Ryktene sier at han forsøkte å få til en militærparade i løpet av sin første periode for å minnes hundreårsjubileet for første verdenskrig, men den ble avlyst på grunn av kostnader og logistikk. Denne gang ser det ut som han får det til…

trumps nye venner i Moskva og Nord-Korea har jo også slike parader, så det er klart Trump ikke vil være dårligere.

Ukens innovasjonsblomst går til Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet som har blitt ny nestleder i det globale Forskningsrådet og denne uken ga hun regjeringens KI-milliard til hele seks nasjonale forskningssentre. Målet er at sentrene skal forske på hvordan kunstig intelligens påvirker samfunnet, utvikle teknologien og styrke innovasjon og verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor. Du kan lese mer om satsningen og hvem som fikk pengene her. Hun må finne seg i å dele blomsten med Elon Musk som raust nok innser at han har oppført seg temmelig idiotisk og denne uken unnskyldte seg for en hel verden. Vi lurer på om Dumold Trump ville gjort det samme. Tross alt er dette mannen som på amerikansk TV har uttalt følgende;

“I think apologizing Is a great thing, but you have to be wrong. I will absolutely apologize sometime, hopefully in the distant future, if I’m ever wrong” – CBS

Happy Friday og riktig god helg!

– Kunstig intelligens endrer samfunnet vårt raskt. Vi skal ha kontroll over utviklingen, forstå teknologien og bruke kunstig intelligens for å styrke velferden og verdiskapingen i Norge. Nå får vi seks forskningssentre på toppnivå som skal lede an i dette viktige arbeidet, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Regjeringen har satt av minst 1 milliard kroner over fem år til forskning på kunstig intelligens. Sentrene skal utforske og gi kunnskap om teknologien, samarbeide med ledende fagmiljøer internasjonalt og styrke Norges evne til innovasjon.

– Dette er en merkedag for KI-forskningen i Norge. Her skal våre fremste kunnskapsmiljøer drive banebrytende forskning, som vil sette oss på det internasjonale KI-kartet. De skal sikre at vi får den beste og mest oppdaterte kunnskapen tilgjengelig i Norge. Sentrene består av fagmiljøer fra forskning, næringsliv og offentlig sektor, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.

Enorm interesse

Forskningsrådet mottok 50 søknader om å bli nasjonalt forskningssenter for kunstig intelligens. Bak søknadene stod mer enn 600 aktører, fra forskningsinstitusjoner i Norge og andre land, bedrifter og offentlige virksomheter.

De nye sentrene vil blant annet forske på ansvarlig, pålitelig og bærekraftig kunstig intelligens. De vil forske på roboter med innebygd kunstig intelligens og undersøke hvordan KI kan brukes i helse og industri, kreative yrker og utdanning.

– Samlet bidrar disse sentrene til å dekke tre spor: samfunnskonsekvenser, teknologi og Innovasjon. Her er det bygget KI-landslag som utfyller hverandre når det gjelder forskningstemaer og bruksområder, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

Dette er de nye sentrene

Til sammen får nå de nye, nasjonale forskningssentrene for kunstig intelligens inntil 200 millioner hver over fem år.

• Artificial Intelligence Centre for the Empowerment of Human Learning
• The Norwegian Centre for Trustworthy AI
• Center for AI & Creativity
• Norwegian Centre for Embodied AI
• Norwegian Centre for Sustainable, Risk-averse and Ethical AI
• Norwegian Centre on AI for Decisions

Innovasjon som drivkraft for fremtidig vekst

Velferdsstaten som endringsmotor

En visjon for et dynamisk og rettferdig Norge

Fremtidig velstand avhenger ikke av hvor mye olje vi har igjen, men av hvor godt vi ruster oss for en tid der forskning, ideer, og innovasjon er de nye ressursene.

Konklusjon

Denne uken ble sommeren offisielt sparket i gang, samtidig kom nyheten om at vinterens Ski VM i Trondheim har hatt mindre styring enn en førerløs kjelke. På Lillestrøm var tusenvis samlet til årets NOR-SHIPPING konferanse, den 60. i rekken og i Munchen kom assosiasjonen til Mineirazo opp. Sist, men ikke minst, i USA var det game over for en av historiens merkeligste bromanser.

Ryktene tyder på at Ski-VM ender med over 30 MNOK i underskudd, og da kan man jo spørre seg om suksessen ikke egentlig var en fiasko. Det er Skiforbundet selv sammen med Sør-Trøndelag skikrets og Trondheim kommune som står som eiere. De tre sitter med andeler på henholdsvis 60 prosent, 30 prosent og 10 prosent, men det er jo verdt å nevne at vi skattebetalere har bidratt med over 2 milliarder. Så sent som i april var eierne opptatt av å dele et overskudd på vel 20 MNOK, så her fortjener noen en VM medalje i manglende økonomisk oversikt.

Foreløbig vil ingen si noe til pressen om underskuddets størrelse. kan det være at de venter på at hoppledelsen syr sammen en troverdig historie?

I Munchen, Tyskland ble det også delt ut medaljer lørdag. Der fikk Inter Milan en leksjon i fotball de sent vil glemme. De unge “franske” stjernene fra PSG gjorde feterte italienske stjerner til statister og rundingsbøyer. Vi har når sant skal sies knapt sett større slakt siden Tyskland slo Brasil 7-1 i semifinalen i Fotball VM for 11 år siden. For øvrig en kamp som fortsatt regnes som en nasjonal katastrofe. Kanskje ikke så rart, Brasil hadde ikke tapt en landskamp hjemme på 39 år da Tyskland i løpet av knappe 29 minutter skjøt Brasil i filler. Den dag i dag er Mineirazo et ord som får ellers oppegående brasilianere til å få tårer i øynene. Sjekk denne videoen om Mineirazo, ofte kalt Shame of Shames.

Begrepet står igjen som et symbol på et nasjonalt mareritt, utløst av overdreven arroganse næret av for store doser selvtilfredshet.  her ligger det viktig læring også for norske ledere som sover i timen!

Som den franske filosofen Jean-Paul Sartre sa det:

“In football, everything is complicated by the presence of the opposite team.”

Skutt i filler ble også en rekke av Putin‘s bombefly denne uken. Ukraina‘s utrolige Operasjon Spider Web involverte 117 droner som traff 41 russiske bombefly på flyplasser i fem regioner langt inne i Russland. Operasjonen overgår det meste Hollywood har servert oss og ga oss alle en leksjon i det som kalles «asymmetrisk krigføring» . Militære eksperter hevder at dronene som hver for seg kostet under 10 000 norske kroner ødela russiske militærfly for over 70 milliarder kroner. Nesten en tredjedel av den russiske bombefly flåten ble satt ut av spill denne ettermiddagen, som pinlig nok også var Military Transport Aviation Day i Russland, visstnok en viktig høytid for de væpnede styrkene. Fyrverkeriet stod nå i hvert fall Ukraina for den dagen!

“I love [Donald] as much as a straight man can love another man.”

Elon Musk på X i februar 2025

I USA har den merkelige bromancen mellom Dumold Trump og Elon Musk denne uken også blitt skutt i filler. Kjærligheten mellom verdens rikeste mann og mannen med verdens største ego kunne åpenbart ikke vare for evig og det blir spennende å se hvor lavt disse to synker i sin skittkasting fremover. De er begge både sleivete og mangler selvkontroll, så dette tror vi kan bli skikkelig stygt!

Tesla aksjonærene merker i hvert fall at romansen er skutt i filler. Aksjene falt med hele 14 % denne uken, og det betyr at verdier for omtrent 150 milliarder dollar forsvant. Penger det også!

Avslutningsvis nevner vi at Salesforce nylig kom ut med en rapport som sier at tre av fire ledere sier at AI gjør det viktigere å være datadrevet. Imidlertid stoler kun 36% på at de dataene de faktisk har stemmer, så styret i Ski VM er ikke alene… Vi iler trøstende til med følgende gullkorn fra den amerikanske forfatteren Greg Kihlstrom:

“If your data is fragmented, outdated or riddled with inconsistencies, AI won’t fix the problem; it will just be a faster way to generate confident nonsense.”

Ukens innovasjonsblomst går til arrangørene av NOR SHIPPING og de norske selskapene Cyviz og Fyresign som vi har skrevet om denne uken. De viser alle at norske gründere fortsatt tør å satse, både her til lands og internasjonalt. For oss i InnoMag føles det både riktig og viktig å heie på innovasjonsheltene, det er jo tross alt de som bygger morgendagen!

Happy Friday og riktig god pinsehelg!