Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.

Datasentrenes strømforbruk økte med 50 prosent det siste året og utgjør nå rundt én prosent av Norges kraftforbruk. Bransjens egne scenarier tilsier at andelen kan stige til om lag seks prosent innen 2030. Når fornybar energi samtidig er i ferd med å bli en knapphetsfaktor, må lovgiverne sørge for at hver kilowattime skaper maksimal verdi for Norge. 

NRK Debatten satte nylig søkelyset på denne konfliktlinjen: På den ene siden en raskt voksende datasenter-industri med stor appetitt på fornybar energi, på den andre siden etablerte industrimiljøer som trenger den samme energien for å elektrifisere og forbli konkurransedyktige. Tall fra NVE viser at strømforbruket til norske datasentre økte fra 0,9 TWh første halvår 2024 til 1,4 TWh første halvår 2025 – en vekst på 50 prosent – samtidig som NVE ser for seg et mulig nasjonalt kraftunderskudd på 8–14 TWh i 2030, avhengig av elektrifiseringstempoet. Dette er ikke en akutt krise, men et veiskille: Hvilke næringer skal få tilgang til Norges verdifulle ressurs? 

Historien gir en nyttig referanse. På 1970-tallet utviklet Norge en petroleumspolitikk som ofte trekkes frem som et skoleeksempel på hvordan et lite land kan forvalte strategiske naturressurser. Utenlandske selskaper fikk tilgang til sokkelen, men innenfor rammer som styrket norsk eierskap, teknologiutvikling og leverandørindustri. Over tid bidro dette til å bygge opp selskaper som Equinor og til å gi sterke industrielle miljøer på steder som Kongsberg og Stavanger. Poenget er ikke at olje og datasentre er direkte sammenlignbare, men at tilgang til en knapp ressurs kan brukes aktivt til å utvikle varige kunnskapsmiljøer – hvis kravene utformes riktig. 

Moderne vekstteori understreker at langsiktig konkurransekraft først og fremst drives av kunnskap, teknologi og produktivitetsvekst, der digitalisering er en stadig viktigere kanal. I dette bildet kan datasentre være en katalysator, men bare dersom de inngår i verdikjeder som skaper læring, innovasjon og sterke kompetansemiljøer. Når energien prises riktig, fungerer markedet som en seleksjonsmekanisme: Aktører som primært utnytter lave energikostnader, fases ut, mens de som bygger avanserte digitale tjenester, får vokse. 

Forenklet kan man skille mellom to hovedkategorier datasentre i Norge. På den ene siden står etablerte aktører som Green Mountain, Lefdal Mine og Basefarm, som drifter løsninger for banker, offentlig sektor og industri og som inngår i samfunnskritisk digital infrastruktur. Samlet har næringen utløst flere tusen arbeidsplasser direkte og indirekte, og vi ser nå målrettet kompetansebygging – som Kongsberg-miljøets fagskoleutdanning i datasenterinfrastruktur. Vi må styrke sentrenes samarbeid med ledende forskningsmiljøer. På den andre siden finner vi datasentre som i hovedsak leier ut kapasitet til høystbydende uten tydelige lokale ringvirkninger, samt kryptoutvinning som ifølge regjeringen stod for om lag en tredjedel av strømforbruket i norske datasentre i 2023. Verdiskapingen er begrenset, og både regjeringen og flere lokalsamfunn har uttrykt et tydelig ønske om å begrense denne aktiviteten. 

Regelverket er allerede i endring. Datasentre har ikke lenger tilgang til redusert elavgift og betaler nå ordinær sats, mens kraftkrevende industri fortsatt nyter godt av en elavgift på 0,6 øre per kWh mot over tolv øre for andre. Denne forskjellen kan forsvares med at etablerte industrimiljøer over tiår har bygget opp kompetanse, eksport og teknologiske fortrinn. Nye datasentre kan ikke vise til den samme historien; de må bevise sin samfunnsøkonomiske verdi fra dag én. 

Skal vi bruke kraftknappheten klokt, må vi gjøre tre grep. For det første bør nye, store datasentre møte tydelige konsesjonsvilkår: dokumentert kompetanseoverføring, FoU-investeringer i Norge og langsiktige etableringer, ikke rene energi-arbitrasjer. For det andre må vi holde fast ved markedspris på kraft som kvalitetsfilter. Datasentre som faktisk skaper høy verdiskaping per kilowattime, vil tåle en normal energipris; de andre bør etablere seg et annet sted. For det tredje bør også eksisterende subsidier til tungindustri jevnlig evalueres etter samme kriterier. Når hydrogen, batteriproduksjon og datasentre konkurrerer om den samme fornybare kraften, må alle aktører dokumentere samfunnsøkonomisk avkastning. 

Dette er ikke et angrep på datasentre. Det er et forsøk på å ta ressursknapphet og moderne makroøkonomiske vekstteori på alvor. Dersom datasentre skal være grunnplanken i en mer bærekraftig digital tjenesteøkonomi, må de bidra til å omstille Norge – ikke bare til å konsumere norsk vannkraft til lav pris.

Høstregnet lå tungt over Halden og Fredriksten festning da årets partnersamling hos Smart Innovation Norway rundet av i går, men det la ingen demper på stemningen.

Deltakerne vi snakket med var godt fornøyde, – noen med visittkort i hendene, andre med nye ideer og ferske klapp på skulderen.  Pitchene var mange og gode og de vi traff var enige, dette var en dag som ga mye!

– Dette trengte vi! Ikke flere dokumenter og Teams samtaler, men gode møter med folk som faktisk får ting til å skje, smilte en av deltagerne mens hun pakket sammen laptopen. Hun beskriver dagen som en perfekt blanding av «faglig påfyll og ekte menneskemøter».

Og nettopp det var gjennomgangstonen: en varm, kollegial og overraskende optimistisk stemning – midt i en tid hvor både energiomstilling, teknologiutvikling og økonomiske skift kan virke overveldende.

Innovasjon med lav puls

Dagen startet med rolig mingling og kaffe, før Haldens store seriegründer Knut H. H. Johansen og Smart Innovation Norway’s dyktige Celine Zapffe åpnet konferansen og satte rammen: tydelig retning, konkrete mål og en felles påminnelse om at innovasjon faktisk skjer når dyktige endringsagenter og investorer møtes.

Pitchene fra selskapene var et høydepunkt, og nivået var svært høyt og ingen brukte mer enn de tilmålte 8 minuttene. En av investorene vi snakket med pekte på at ikke bare var presentasjonene korte, proffe og nyttige, det ble også vist frem reelle løsninger som han kalte investerbare.

Rom til pauser – og uventede koblinger!

Ikke bare var de som presenterte proffe. Over ståbordene ble det knyttet kontakter på kryss og tvers: forskere med gründere, energiselskaper med tech-startups, kommunale prosjektledere med AI-utviklere.

– Jeg kom hit med én plan, og drar herfra med tre potensielle samarbeid, smiler en deltaker fra offentlig sektor før hun blir avbrutt av et nytt håndtrykk.

– Det er så inspirerende å se at små samtaler faktisk blir til konkrete initiativer, sier en av prosjektlederne i Smart Innovation Norway. – Det er selve grunnen til at disse samlingene finnes.

Det ble ikke bare delt kunnskap, nye investorer og nye samarbeid oppstod!

Og i en by som Halden, kjent for å kombinere historie og fremtidsblikk, føles det bare naturlig at dagen fikk en avslutning som deltagere sent vil glemme. De 70 deltagerne ble nemlig bedt på en vaskeekte vikingmiddag i de storslåtte kongesalene på Fredriksten festning.

Vikingblot i middelalderborg!

Mens deltakerne beveget seg oppover festningsområdet, skiftet atmosfæren fra moderne innovasjonsmiljø til historisk storhet. Fakkelbokser lyste langs murene, og inne i kongesalene ventet langbord, treblåste toner og en meny inspirert av tradisjonsrike råvarer – servert med et smil, gode historier og akkurat passe mye humor.

– For en avslutning! utbrøt en av deltakerne da første rett ble båret inn. – Dette binder sammen det moderne og det historiske på en måte som bare Halden kan, smilte hun fornøyd!

Da kvelden ebbet ut og deltakerne beveget seg ned fra festningen, var det med følelsen av å ha vært med på en partnersamling med mening. En dag for kunnskap. En dag for samarbeid. Og en kveld for gode samtaler og kulturbygging.

Vi skylder å gjøre oppmerksom på at InnoMag’s redaktør var til stede som paneldeltager på dagen, og at han raust nok også ble invitert på mat på kvelden.

Uken begynte med et brak og sluttet med bråk. Hvem skulle trodd at Norge nok en gang klarte å grisebanke 4 ganger verdensmester Italia på selveste San Siro med 4-1?

Vel, i hvert fall ikke vi etter en første omgang som vil gå inn i historien som noe av det kjedeligste Norge har prestert på en fotballbane. Hva gjør vel det, når Norge etter pausen valser rundt med Italia og viser med all mulig tydelighet at Norges imponerende seiersstatistikk og VM billetter ikke er en tilfeldighet. Heltene ble da også behørig feiret foran Oslo Rådhus mandag kveld av 30 000 fornøyde norske patriotiske fans.

Vel, Norge er klare for VM, men vi er slett ikke det minste landet. Vi husker alle Islands formidable innsats i 2018, denne uken ble det klart at den bitte lille karibiske øystaten Curaçao med kun 150 000 innbyggere også kan bestille vm billetter. vi gratulerer!

Like omfattende var ikke onsdagens feiring av selveste Mannedagen, og det til tross for at International Men’s Day oppstod på en karibisk øy som definitivt kan dette med fest og feiring. Mannedagen ble nemlig først feiret i 1999, og det hele startet på Trinidad og Tobago, et kort brassespark fra Curacao. Gode ideer har jo som kjent lett for å spre seg raskt og nå markeres dagen i mange land – ofte litt stille, og gjerne med en blanding av alvor og humor.

La oss derfor 5 uker før jul ta med oss denne dårlige vitsen som nok kommer fra kvinnesiden ; Hva gir man egentlig til en mann som har alt…?

Penicillin.

Denne uken hadde vi også gleden av å besøke Helsedirektoratets innovasjonsavdeling, anledningen var Open Innovation Lab of Norway’s medlemsmøte og det handlet om hvordan helsesektoren vil adressere de demografiske utfordringene vi her til lands står ovenfor. Stor takk til Sveinung Tornås, Bjarte Frøyland, Tor W. Andreassen, Runar Wiksnes, Odd Arild Lehne, samt Inge Grini og Chiara Dalla Santa for flotte og viktige innlegg som var både tankevekkende og innsiktsfulle!

Visste du at i år kommer det like mange unge inn i arbeidsmarkedet, som vi får nye pensjonister?

i fremtiden vil vi på det mest ekstreme pensjonere 10 nye for hver ny arbeidstaker!

Det betyr også at helsesektoren må bli mer effektive og innovative og for å få til dette har Helsedirektoratet nå en innspillsrunde og alle våre lesere er invitert til å komme med innspill, sjekk denne linken.

I Helsinki, Finland har smågale finner denne uken feiret årets SLUSH, og tro det eller ei  samles over 6 000 gründere og verdens ledende investorer til over 20000 møter hvor gründere på jakt etter kapital finner nettopp investorer. Bak det hele, finske studenter som har brettet opp ermene og i år er det over 1700 frivillige som skaper magien.  En av årets helter var fjorårets svenske startup Lovable som på ett år har vokst fra å være 8 unge svenske gründere til å bli den raskest voksende programvareoppstartsbedriften i historien. Sjekk denne videoen og få med deg hvorfor investorer, grûndere og innovatører møtes i novembermørke Helsinki.

Interessant å se hvor mye studenter på fritiden har klart å skape i Helsinki, vi gjetter på at statlig ansatte byråkrater ikke ville fått til det samme – det handler nemlig om inspirasjon og entusiasme og sikkert også en solid dose finsk sisu!

Lovable, den Stockholm-baserte «vibe coding»-oppstartsbedriften ble i sommer verdsatt til 20 milliarder norske kroner. Åtte måneder etter oppstarten nådde de 1 milliard norske kroner i abonnementsinntekter. Lovables grunnlegger Anton Osika sa på Slush scenen denne uken at de nå hadde 8 millioner aktive brukere på plattformen sin, opp fra 2,3 millioner brukere i juli. Nå er de i følge rykter i gang med å hente penger til en verdsettelse på rundt 60 milliarder kroner, ifølge Forbes. Det er i så fall en tredobling på under ett år, – og et kraftig signal om innovasjonskraften i nye oppstartsbedrifter!

Som lovable grÛnderen sier med en hilsen til Beatles; All you need is Lovable

før han legger til sitt nye mantra demo, not memo!

I Belem, Brasil avsluttes i dag COP30, den globale klimakonferansen hvor det i går gikk såpass hett for seg at det brøt ut brann. En ren tilfeldighet eller et signal om at vi alle sitter på en brennende plattform og må bli bedre på å spille sammen i stedet for å sloss?

Ikke vet vi, men vi vet at sammen er vi smartere og har muligheten til å høste av hverandres unike fortrinn, – og det kan trengs siden tallene tydelig viser at det brenner for vår klodes fremtid! Vi håper de spiller sangen «From a distance» med Nancy Griffith eller Bette Midler, har du 4 minutter anbefaler vi denne videoen før du tar helgen.

From a distance
There is harmony
And it echoes through the land
And it’s the voice of hope
And it’s the voice of peace
It’s the voice of every man

Ukas innovasjonsblomst går til den norske gründeren Lars Chr. Fredenlund som har brukt 27 år på å bygge opp CoBuilder, du kan lese intervjuet med Lars her. Han får ukas blomst sammen med Helsedirektoratets innovasjonsavdeling for deres spennende tanker om hvordan innovasjon og teknologi vil kunne sikre vår velferd i fremtiden og for deres genuine ønske om nye innovative innspill.  Sammen viser de oss at gode ideer sådd riktig gjør det mulig å høste flere norske suksesser, – og hvem vet, kanskje vil norske innovatører en vakker dag bygge verdier enda raskere enn det som svenske Lovable viser oss er mulig.

Happy Friday og riktig god helg!

Datasenteret Stargate Norway vil skape verdier lokalt i Narvik – og styrke Norges posisjon internasjonalt. Denne uken tas det første spadetaket for en ny industrisatsing som vil styrke Norges rolle innen kunstig intelligens og digital infrastruktur.

– Dette er en satsing som begynner i Narvik, men effekten kan bli langt større. Vi snakker om nye kompetansemiljøer, flere arbeidsmuligheter og bedre rammevilkår for utvikling av norsk teknologi og forskningsbasert verdiskaping, sier Fredrik Syversen, direktør for strategi og forretningsutvikling i TEK Norge i en kommentar.

Stargate Norway representerer en industri som er i sterk vekst. Norge har et politisk bakteppe som støtter denne utviklingen gjennom satsing på datasenternæringen og digital omstilling.

– Det er positivt at Norge nå har en regjering som heier på datasenterindustrien, og som anerkjenner hvor viktig denne infrastrukturen er for både nasjonal sikkerhet og konkurransekraft. Denne industrien bidrar til arbeidsplasser, kompetanseutvikling og økt eksport av teknologi og tjenester, sier Reynir Jóhannesson, administrerende direktør i Norsk Datasenterindustri.

Prosjektet gir også en sterk posisjon for nordisk samarbeid om kunstig intelligens, blant annet gjennom New Nordic AI-initiativet.

– Norge og Norden skal ikke bare ta i bruk teknologi utviklet andre steder – vi skal være med å utvikle den. Stargate Norway gir oss en plattform for nettopp det, sammen med våre nordiske og internasjonale partnere, sier Jóhannesson og legger til

– Dette er fremtidsrettet verdiskaping basert på norsk kompetanse, norske arbeidsplasser og norske ambisjoner. Vi ønsker lykke til med byggingen og ser frem til å bidra videre.

Det gjør også vi i Innomag!

I jakten på spennende norske virksomheter som har innovert lenge og vel fikk vi nylig et tips om å besøke CoBuilder. I 28 år har Lysakerselskapet bygget stein på stein og i dag er de over 120 medarbeidere og en av Norges ukjente vekstsuksesser. Selskapet hjelper entreprenører og andre bygg- og anleggs bransje-aktører med å samle, validere og dele produktdata – slik at alle kan operere med samme datagrunnlag.

Vi tok en prat med gründeren av CoBuilder som nå har solgt selskapet og møtte en vaskeekte ildsjel med et bankende hjerte for betydningen av å jobbe smart og med en brennende tro på verdien av gode standarder. Standarder han har bidratt til å kjempe frem gjennom mangeårig innsats i diverse standardiseringsorganer.

Selskapet har i alle år vært en viktig drivkraft for digitalisering i bygg- og anleggsbransjen og er en strategisk bidragsyter til ISO, buildingSMART, CEN og CENELEC, og vinner av flere innovasjonspriser internasjonalt.

Da Cobuilder startet i 1997, leverte entreprenører fortsatt produktdokumentasjon i ringpermer. På ett av de første prosjektene ble Cobuilder bedt om å digitalisere et fysisk arkiv på over 400 kilo papir – et arkiv som i dag tilsvarer under 40 MB strukturert data. 

Fra tømrer til teknologigründer 

Når Lars Chr. Fredenlund tar imot oss, er det med en energi som tyder på at gründerreisen langt fra er over. Han beskriver sin bakgrunn som tømrer, senere bygningsingeniør og deretter leder av Cobuilder gjennom 28 år – en reise som har tatt selskapet fra papirskjemaer til å bli en av Europas viktigste leverandører av standardisert produktdata for bygg. 

– «Vi har vokst organisk hele veien. Null eksterne investorer, bare en vedvarende tro på at bransjen trengte strukturerte data og at vi som aktør på sikt vil høste fordeler av å tørre å gå i front,»

sier han. 

Men nå har du jo solgt, påpeker vi… 

-Ja, etter 27 år kom det i fjor et tilbud fra et engelsk investeringsselskap som så potensialet globalt og som på en god måte vil kunne løfte selskapet videre ut i verden, og da føltes det riktig å selge,  

svarer Lars og legger til at internasjonale aktører jevnlig kontaktet ham om salg gjennom flere år. 

-Det er med vemod at jeg har forlatt min rolle som CEO i Cobuilder, og jeg håper det nye mannskapet tar vare på fundamentet som er bygget, og videreutvikler selskapet slik at vi kan løse enda flere oppgaver sammen med våre kunder, og at vi fortsetter å ta ansvar for viktige samfunnsoppgaver.

I dag leverer Cobuilder en plattform som håndterer millioner av produkter og tusenvis av prosjekter i Europa. Ambisjonen har hele tiden vært den samme: skape et felles digitalt språk for en fragmentert bransje og i dette arbeidet er standarder essensielt. 

Standardisering ser ut til å ligge helt i kjernen av det dere gjør. Hvorfor er dette så viktig?

-Standarder er i vår bransje ikke teknisk pynt – de er helt avgjørende. Uten felles begreper og definisjoner får du verken pålitelighet, interoperabilitet eller skalering. Bygge bransjen hadde da vi startet en skrikende manko på digitale standarder.

Jeg er nok en smule visjonær og innså tidlig behovet for et universielt språk for bygg. Fordelene var åpenbare, husk at det er først når hele verdikjeden bruker samme vokabular, du unngår misforståelser, reduserer manuelt arbeid og sikrer at data kan flyte fritt mellom systemer.

Visjonen var enkel, vi ønsket egentlig å skape et universelt språk for bygg- og anleggsnæringen, som kunne brukes i prosjektering – bygging – drift og gjenbruk. For å komme seg videre fra pdf, til strukturerte maskinlesbare data måtte det lages standarder, som nå er på plass etter mange års arbeide i CEN og ISO.

Hva har denne tilnærmingen medført for dere og deres kunder?

-For det første: mye innsats fra vår side og deretter enorme effektivitetsgevinster for våre kunder. Når data struktureres etter standardiserte datamaler, forsvinner nemlig mye av den manuelle dokumenthåndteringen. For det andre gir dette tekniske data og miljødata for produkter som enkelt kan bruses av profesjonelle aktører, privatpersoner eller tilsynsmyndigheter. I tillegg er dataene maskinlesbare, verifiserbare data som kan benyttes for å regne ut kostnader, karbon fotavtrykk, klimagassberegninger eller sjekke om byggeregler er fulgt – og det kan gjøres av algoritmer.

I tillegg hjelper det kundene med å følge lovpålagte krav som blir fler og fler – enten det gjelder REACH, EU-krav, byggeregler, klimagass rapportering etc. Til slutt får byggets eier en datarik digital tvilling ved overlevering.  Det gjør drift og vedlikehold dramatisk enklere og ikke minst billigere, forklarer Lars oss energisk.

Han er ærlig om at arbeidet har vært krevende og tatt mye tid, men rask til å fremheve betydningen av innsatsen som andre ildsjeler som Espen Schulze i Cobuilder, Øyvind Roth i DIBK og Lisbet Landfald i Standard Norge har lagt ned de siste 10 årene. Så har da også innsatsen skapt resultater. CEN 442 har nemlig hele veien blitt ledet fra Norge og i dag har dette arbeidet blitt bakt inn i ISO og er med det en global standard:

–  Ja, og vi deltar aktivt i ISO, CEN, CENELEC og buildingSMART – og er stolte av at vi er med på å forme de standardene bransjen skal leve med fremover, smiler han.

Standardisering oppfattes ofte som tungt og byråkratisk. Hvordan får dere produsenter og entreprenører med dere? 

– Vel, vi viser dem verdien. Mindre manuelt arbeid. Færre revisjoner. Bedre beslutninger. Deretter gjør vi inngangen enkel: SaaS-plattform, åpne APIer, og mulighet til å koble seg på eksisterende systemer. Samtidig drar regulatoriske krav i retning av strukturerte data – EU presser frem digitale produktpass (DPP), strengere miljøkrav og bedre dokumentasjon. Bransjen skjønner at dette er veien fremover.

På spørsmål om hvordan Norge ligger an, smiler han bredt til oss og vet godt at innsatsen han selv har lagt ned har spilt en vesentlig rolle…

– Norge leder an internasjonalt. Arbeidet vi gjør her har direkte betydning for hvordan Europa utformer sine standarder. Når EU nå lanserer digitalt produktpass for byggevarer er det vedtatt at det etableres en dataordbok for å kunne digitalisere informasjonen for produktene som selges på det Europesike markedet. Her har Cobuilder ledet arbeidet EU kommisjonen har gjort for å etablere et DPP system for byggevarer.

Han er tydelig på at dette også handler om offentlig pengebruk og legger til at bransjen fortsatt er for konservativ: 

– Vi kunne her til lands spart milliarder om prosjekteringsmetodene var mer standardiserte, aktørene løper hver for seg og lytter til sine rådgivere. Det er ikke rakettforskning – det er mangel på strukturerte data og en forvatning av data på tvers av aktører og systemer. Tenk for eksempel på hva norske kommuner kunne spart på et mer standardisert oppsett rundt skolebygg. Vi snakker store beløp! 

Selv om Fredenlund nylig solgte selskapet, er han ikke ferdig med innovasjon: 

– Jeg sitter fortsatt i styret i Cobuilder, men har også startet LACMUS – det å løse problemer, få aktørene til å samarbeide der det gir gevinster – det er det jeg brenner for og mulighetene har aldri vært større enn i dag, smiler han.

Cobuilder har på to tiår gått fra en liten gründerbedrift til å bli en strategisk aktør i europeisk byggdigitalisering. Den kanskje viktigste årsaken er deres kompromissløse fokus på standarder – ikke som et byråkratisk krav, men som en forutsetning for effektivitet, bærekraft og innovasjon.

Vi tok en telefon til Standard Norge og ba om en kommentar og det var slett ikke vanskelig: 

 – Det Cobuilder har fått til viser kraften i standarder når de brukes helhetlig og målrettet. Der mange snakker om digitalisering, har Cobuilder faktisk fått det til i praksis, og samtidig løftet hele bransjen. Bidraget deres til nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid har hatt stor betydning, også langt utenfor Norges grenser, forklarte en imponert administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus oss.

Ingen dårlig attest å ha med seg ut døren, det! 

Lars og hans kollegaer har tatt rollen som språkskaper for bygg: en infrastruktur som gjør at produkter, systemer og mennesker kan forstå hverandre. I en bransje som lenge har vært kjent for lav grad av digitalisering, dårlig datakvalitet og fragmenterte prosesser, fremstår Cobuilder som en av de mest langsiktige og tålmodige innovatørene Norge har. 

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.

Nye analyser viser en tydelig sammenheng mellom økonomisk styrke og innovasjon i Europa. Problemet er at Norge avviker markant: vi er langt rikere enn vi er innovative. Det bør få alle som former norsk politikk og næringsutvikling til å stoppe opp.

Norge er blant Europas største økonomier, men våre innovasjonsrangeringer står ikke i forhold til denne posisjonen. Ser vi på samvariasjonen mellom VisualCapitalists europeiske BNP-prognoser for 2026 med internasjonale innovasjonsindekser, fremstår et klart mønster: økonomisk tyngde og innovasjon henger moderat, men signifikant sammen. Korrelasjonen ligger rundt 0,58 – høyt nok til å være meningsfull, og lavt nok til å avsløre at størrelse alene ikke skaper innovasjon. At Global Innovation Index og European Innovation Scoreboard nesten samsvarer perfekt, styrker dette bildet ytterligere.

I praksis betyr dette at land som er gode på innovasjon også ofte er økonomisk sterke. Men Norge bryter mønsteret.

Til tross for et BNP på nivå med de ti største økonomiene i Europa ligger vi langt bak Sverige, Danmark og Finland. Der våre naboer ligger i toppsjiktet, plasserer Norge seg rundt midten. Det viser ikke bare en europeisk trend, men et tydelig norsk innovasjonsgap – et uforløst potensial som først og fremst handler om manglende evne til å omsette nye løsninger i kommersiell verdi.

Her treffer årets Nobelpris i økonomi midt i kjernen. Prisvinnerne – Joel Mokyr, Philippe Aghion og Peter Howitt – har vist at vedvarende vekst ikke følger av inntektsnivå, men av teknologisk fremgang og det Schumpeter kalte «kreativ ødeleggelse»: at ny teknologi faktisk erstatter gammel. De peker på at innovasjon krever institusjoner, konkurranse og insentiver – ikke bare kapital og velstand. Forskningen deres gir et presist rammeverk for hvorfor Norge faller mellom to stoler: økonomisk kapasitet uten tilstrekkelig innovasjonsdynamikk.

For ledere og lovgivere innebærer dette tre klare læringspunkter. For det første: økonomisk styrke gir ikke innovasjon av seg selv. Verken nasjoners BNP eller enkeltvirksomheters omsetning kan brukes som mål på innovasjonsevne. Data fra Norsk innovasjonsindeks, som dekker de viktigste virksomhetene for norske husholdninger, viser dette tydelig. Kundene opplever dem som lite innovative og dermed lite attraktive. Innovasjonsevne må med andre ord bygges, struktureres og dyrkes. For det andre: ressursrike økonomier, som Norge, har ofte svakere insentiver til å utvikle nye næringer. Derfor overpresterer land som Sverige, Nederland, Irland og Danmark relativt til sin størrelse. For det tredje: korrelasjonene mellom BNP og innovasjon viser at fremtidens verdiskaping i større grad vil skje i land som evner å konvertere kapital til kunnskap, teknologi og nye tjenester.

Norge har allerede viktige deler av fundamentet: sterke universiteter, avansert teknologikompetanse, et digitalt modent samfunn og rikelig med kapital. Det vi mangler, er den systematiske koblingen mellom forskning, kommersialisering og markeder som skaper nye vekstnæringer – og som utfordrer dagens strukturer.

Skal Norge lykkes i en verden der verdiskaping i stadig større grad blir tjeneste-, data- og kunnskapsdrevet, må vi ta innovasjonsgapet på alvor. Korrelasjonene viser retningen. Nobelprisen forklarer mekanismene. Nå må vi handle før avstanden til de fremste landene blir enda større.

Denne uken gikk den norske drømmen om å komme til VM i fotball i oppfyllelse, gårsdagens 4-1 seier over Estland gjør at vi i praksis kan glede oss til å se landslaget sparke ball i Mexico, USA og Canada neste sommer. Samtidig markerte uka slutten for NAV sjef Hans Christian Holte og starten på Microsoft’s Kosmos satsning.

Etter å ha ledet NAV siden 2019 ble Holte denne uken sparket på en særdeles brutal måte, – for feil med dataloggene. Håpløst amatørmessig og nok et eksempel på at NAV har blitt for stort og komplekst, – og spørsmålet etter at de siste tre toppsjefene etter tur har blitt sparket av ministre med behov for å vise handlingskraft er om NAV egentlig har blitt for stort, for byråkratisk og for lite opptatt av å jobbe smartere, billigere og bedre. Innovasjonsarbeidet har åpenbart lidd under stadige omorganiseringer, det samme har tydeligvis Governance arbeidet gjort…

Kjenner vi ham rett vil holte som den erfarne lederen han er raskt innse at det finnes et liv også utenfor de store offentlige sjefsrollene…

Samtidig kommer nyheten om at kulturrådets komiteleder Hooman Sharifi som bevilget seg selv over 16,5 Millioner får beholde pengene (vi skrev om det her). Helt utrolig, og det eneste kulturminister Lubna Boby Jaffery lirer av seg er standardsetningen alle ministre i Støres regjering bruker om at dette tas på stort alvor.

Akkurat denne formuleringen har blitt refrenget for støre og hans ministere; – At offentligheten har tillit til at fellesskapets midler forvaltes på en god måte er noe jeg tar på stort alvor, sa hun denne uken.

Sorry, vi tror de fleste nordmenn tviler sterkt på akkurat det!

Ukas viktigste nyhet for oss endringsagenter er nok OpenAIs svært stille lansering av ChatGPT 5.1. Den nye versjonen er designet for å være smartere, raskere og mer menneskelignende enn noen gang før, og byr på en dramatisk forbedret brukeropplevelse. Oppdateringen gir oss brukere to valgmuligheter. «Øyeblikkelig»-versjonen byr på muntre, pratsomme svar for hverdagssamtaler eller raske innholdsutkast og du kan til og med velge ChatGPTs stemning. Ønsker du en vennlig assistent, en seriøs profesjonell, en god venn eller noe helt annet. «Tenkning»-versjonen er derimot bygget for komplekse oppgaver – innholdsoversikter, flertrinnsanalyse og alt som krever dypere innsikt.Dette blir BRA!

Den siste versjonen minner litt om Microsofts Kosmos lansering som også kom denne uken. Hva er så Kosmos? Tenk deg en AI som ikke bare svarer på spørsmålene dine, men faktisk driver med vitenskaplig forskning på høyt nivå. Den leser artikler, kjører kode, danner hypoteser, tester dem og skriver deretter en fullstendig forskningsrapport med sitater, grafer og alt. I løpet av en 12 timers arbeidsperiode leser Kosmos over 1500 artikler, skriver 40 000 linjer med Python og leverer ferdige forskningsrapporter. Det globale AI-kappløpet har nettopp nådd et nytt nivå og norske forskere har fått en konkurranse de færreste er klar for. Sjekk denne videoen.

vi erindrer vår nerdede forskervenns favorittvits om den lille gruppen av demonstranter som samlet seg utenfor rommet med universitetets smarteste forskere og ropte;

«What do we want? Time Travel!

When do we want it?

It’s irrelevant! 🙂

Fra USA kom også nyheten om at japanske Softbank har solgt seg ut av verdens mest verdifulle selskap, Nvidia for å bruke pengene på Open AI som fortsatt er et privat selskap. Det til tross for at Nvidia har steget med 44.000% de siste ti årene og verdien utgjør tro det eller ei et større tall enn Tysklands totale BNP.

Kan det være at softbank ser at vi nærmer oss en boble som snart brister?

Det nærmer seg i hvert fall jul og denne uka lanserte sukkervannprodusenten Coca Cola årets julekampanje, der de bruker AI-generert video for å gjenskape sine berømte «Holidays Are Coming»-reklamer. Du kan se den her. Normalt en kampanje som tar over 40 personer vel 12 måneder å lage, i år ble den ferdigstilt på én måned av 5 personer!

Coca Cola insisterer på at målet deres er å eksperimentere og utvikle seg, ikke erstatte kunstnere, mens kritikere peker på at selv om teknologien forbedrer seg raskt, er det fortsatt følelser og håndverk som bestemmer hva publikum agerer på. Vi ber våre lesere merke seg at prisen og tiden ikke er halvert, men redusert med mer enn 10 ganger.

Ukas innovasjonsblomst går til professor Arne Krokan som i sin kronikk påpeker at med AI inntoget er det ikke lenger vi selv som velger leverandører eller produkter, men agentenes algoritmer. Dermed endres konkurransebildet og mange norske virksomheter risikerer å miste omsetning og konkurransekraft. Blomsten får han fordi han roper et viktig varsko, og få nordmenn har vært tydligere enn Arne på at innovasjonskraft ikke bare er til pynt, men en nødvendighet for å forbli relevant!

Vi håper Arne villig deler blomsten med Bente Skattør i det norske politiet som denne uken fikk en sterk bronsjemedalje i den globale innovasjonskonkurransen i Rio de Janerio. Vi gratulerer begge!

Happy Friday, og riktig god helg!    … helt uten unødvendig Black Friday handling!

Nok en viktig kronikk av Arne Krokan, professor emeritus NTNU, Norsk Teknisk Vitenskapsakademi og medlem av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd

Digitale plattformer og AI-agenter endrer konkurransen i næringslivet. Nå er det algoritmene og de som bygger infrastruktur som setter premissene – ikke tradisjonelle aktører. For å lykkes må norske bedrifter forstå hvordan data, nettverk og ekstremt lave koordineringskostnader flytter makten i markedet.

Det er i hovedsak to grunner til at de fleste av oss jobber gjennom en organisasjon og ikke bare for oss selv. Den ene er at jobben er for stor til at vi kan greie den alene og den andre er at den krever annen kompetanse enn vi besitter selv.

Når vi må bruke flere mennesker for å løse større oppgaver, som å bygge et hus, utvikle og drifte et omfattende datasystem eller «drifte» en kommune, påtar vi oss to krevende oppgaver. Arbeidet må deles på en hensiktsmessig måte mellom ulike aktører, og de ulike aktørenes bidrag må koordineres for mest mulig effektivitet.

Ronald Coase viste at det lønner seg å organisere oppgaveløsning gjennom organisasjoner dersom transaksjons- og koordineringskostnadene er mindre enn gjennom å løse oppgavene i markedet, det vil si kjøpe tjenester eller leie inn personer som kan ivareta de ønskede oppgavene.

Coase beskrev dette i en tid da verdens industrier fremdeles var i vekst, der mange oppgaver fremdeles ble løst i sin helhet av håndverkere og der papir og møter var de viktigste teknologiene for koordinering.

Etter internetts fremvekst for bare 30 år siden, ble forutsetningene både for arbeidsdeling og koordinering endret fundamentalt, da i prinsippet alt kunnskapsarbeid kunne utføres uavhengig av sted, men ikke helt i forhold til tid, siden de fremdeles måtte koordineres til en større helhet.

Gjennom tidene har disse prosessene blitt institusjonalisert gjennom tilgang til støttesystemer for kommunikasjon, regnskap, logistikk og produksjon. Samtidig har det offentliges krav til hvordan oppgaver skal gjennomføres og dokumenteres blitt stadig mer omfattende, og dermed krevende å leve opp til. Dette har ført til mer omfattende kontrollsystemer og ikke minst rapporteringer, der det som eksempel nå kreves av bedrifters årsregnskap rapporteres direkte fra et regnskapssystem. 

Tillit er i økende grad erstattet av kontroll, og krav til rapporteringer utvidet fra bare å gjelde regnskap til også å gjelde likestilling og klima/utslipp i tillegg til en rekke andre forhold.

Virksomheter som er spesialisert i å bygge støttesystemer for organisasjoner hjelper oss med å løse oppgaver som dokumentproduksjon, presentasjon og analyse, logistikk, markedsføring/salg, regnskap, rekruttering, opplæring og kompetansebygging. Slike virksomheter vokser gjennom konsolidering, organisk vekst og oppkjøp. For i den digitale økonomien er det slik at »the winner takes it all».

I en tid der teknologi er den viktigste drivkraften for å redusere friksjon i økonomien, skaper små forskjeller og fordeler store effekter over tid, fordi de forsterkes gjennom aggregerte nettverkseffekter og tilknytning til globale nettverk. Det er denne effekten som har skapt mange av tech-milliardærene i USA gjennom fremvekst av plattformøkonomien og det som Zuboff kalte for «overvåkingsøkonomi», der data blir omsatt til løpende inntekter.

De siste tre årene har denne utviklingen tatt en ny vending gjennom utbredelsen av AI og gjennom inntreden av Model Context Protocol, som er en standard for hvordan AI-systemer kan koble seg til eksterne systemer. Med denne standarden kan alle AI-systemer i prinsippet koble seg til alle mulige datakilder, og de generative AI-modellene blir ikke lenger bare avhengige av hvilke data de er trent på.

Dermed skapes grunnlag for vekst av agentbaserte AI-systemer og agentbaserte nettlesere som Comet (Perplexity) og Neon (Opera).  

Mens du gjennom internetts tidligste suksesstjenester som Googles søkemotor kunne identifisere aktuelle dokumenter, men selv måtte finne ut om de var relevante og på hvilken måte, løser dagens agentbaserte tjenester disse oppgavene med bravur. Du kan be den finne bestemte produkter og leverandører som tilfredsstiller dine krav, for eksempel at de er billigst og kan leveres innen en bestemt tid. Du kan også få detaljert veiledning i hvordan du gjennomfører kjøpet og etter hvert be agenten gjennomføre kjøpet for deg. 

I en slik verden er det ikke lenger vi selv som velger leverandører eller produkter, men agentenes algoritmer. Dermed endres konkurransebildet i markedet fordi agentene vil velge leverandører med det beste datagrunnlaget for beslutningene. Vi vet ikke om dette handler om rent objektive forhold eller om hva det kan bety at produkter og tjenester iscenesettes gjennom ulike narrativer, men vi vet at kravene for å bli oppfattet som relevante endres. 

I en slik verden kan virksomheter som Shein, som kobler produsenter og kunder direkte, kunne utkonkurrere mange andre mellomledd, slik som det meste av faghandelen i Norge.

Den som vil være med videre gjør best i å skaffe seg innsikt i og kompetanse på hvordan plattformøkonomien spiller sammen med AI, agenter og nye nettverksbaserte organisasjonsformer der drivkreftene er ekstremt lave koordineringskostnader.  

Arbeidsdeling og koordinering kommer nå i ny innpakning der systemiske endringer kan komme til å bli mye mer omfattende og inngripende enn bare at AI endrer eller overtar enkeltstående arbeidsprosesser. Dette må norske virksomheter ta inn over seg – og de må gjøre det NÅ!

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.

Regjeringen forhandler om statsbudsjettet for 2026 mens gründere og investorer er i opprør. For første gang eier utenlandske aktører mer av norsk økonomi enn nordmenn selv. Dette er ikke et uhell. Det er en direkte konsekvens av en økonomisk politikk som reduserer vekstkraften. 

Det blir sagt at regjeringen og Finansminister Jens Stoltenberg har en plan for fremtidig vekst. Problemet er at den bygger på en feilslutning. Vekst forstås fortsatt som noe fysisk og synlig: bygninger, anlegg og offentlige budsjetterte stillinger. I virkeligheten er det ideer, data og teknologi som driver moderne økonomier. Evnen til å utvikle, kombinere og skalere kunnskap avgjør hvilke land som lykkes i årene fremover. 

Årets vinnere av Nobelprisen i økonomi – Philippe Aghion, Peter Howitt og Joel Mokyr – viser at økonomisk utvikling springer ut av kontinuerlig utforskning og innovasjon. Paul Romers teori om endogen vekst peker på det samme: ideer er ikke-rivaliserende ressurser. Når de deles, øker de i verdi. Økonomier vokser når nye ideer får rom til å utvikles og kombineres i åpne, kompetente og risikovillige miljøer. 

Men Norge gjør det motsatte. Som NHH-professor Karin Thorburn og førsteamanuensis Jøril Mæland har dokumentert, skattlegger dagens formuesskatt fremtidige, usikre gevinster – ikke realiserte verdier. For gründere innebærer dette å betale skatt på noe som kanskje aldri materialiseres. Det reduserer risikovilje, kapitaltilgang og innovasjonskraft. SSB-tall viser et fall på 6 prosent i antall nyetableringer siden 2022, med 14 377 nyetableringer i fjor – tilbake på nivået fra 2015. Samtidig har utenlandske eiere for første gang overtatt mer av norsk næringsliv enn norske eiere. Når kapital flytter ut og nye virksomheter ikke etableres, er det et systemproblem, ikke individuelle feilvalg. 

Exitskatten som ble innført i 2024 forsterker denne effekten. Norske gründere må ikke bare betale formuesskatt år etter år, men skattlegges også for fremtidig gevinst dersom de vurderer å flytte. Resultatet er at advokater nå råder norske gründere til å etablere selskaper i utlandet fra start, mens utenlandske teknologer velger bort Norge som etableringsland. 

Tallene fra forskning og utvikling er like nedslående. Norge investerer 2,2 prosent av BNP i FoU – under OECD-snittet på 2,7 prosent og langt bak Sverige med 3,4 prosent. De fleste internasjonale innovasjonsindekser viser at Norge faller år for år. Den offentlige delen av økonomien vokser, mens privat innovasjon svekkes av høye skatter, tungt byråkrati og svakt kapitaltilfang. 

Finansministeren må derfor erkjenne at økonomisk politikk ikke primært handler om å fordele eksisterende verdier, men å skape forutsetninger for nye. Det krever at formuesskatten på arbeidende kapital fjernes slik at norske eiere ikke straffes i konkurranse med utenlandske. Exitskatten må reverseres for å gjøre Norge attraktivt for både gründere og internasjonal kompetanse. Investeringene i forskning og utvikling må økes betydelig, særlig i privat sektor der kommersialisering skjer. Og næringslivet må få enklere og raskere reguleringer som gir rom for eksperimentering og vekst. 

Alternativet er ikke status quo. Det er gradvis økonomisk irrelevans: et Norge som blir hyggelig, velordnet – men stadig fattigere – finansiert av en avtakende oljeformue mens beslutningskraft, innovasjon og verdiskaping flyttes til Stockholm, Zürich og London. 

Valget er enkelt. Enten endrer regjeringen kurs nå, eller så må den forklare velgerne om noen år hvorfor Norge stagnerte. En feilaktig vekststrategi er verre enn ingen strategi!

Julebrusen er for lengst til salgs i butikkene, julemusikken er i gang i enkelte radiokanaler og de ivrigste har allerede hengt opp julepynten. Likevel, er det 55 blanke dager med nye fargestifter igjen før vi er ferdig med den første fjerdedelen av århundret.

Ukas høydepunkt her hjemme for mange frustrerte Høyre tilhengere er nok Ine Eriksen Søreide sin beslutning om å stille som Erna Solbergs arvtaker. Det er store sko å fylle, men det er åpenbart at alle opplever henne som førstevalget! Vi håper og tror hun blir en ekte endringsagent, for norsk politikk trenger definitivt fornyere i årene fremover.

Likevel tror vi mange innovatører vil heie vel så mye på Tomras lansering av Områ denne uken. Sammen med Platretur åpnet de nemlig Norges første nasjonale finsorteringsanlegg for plastemballasje. I følge Tomra er Områ en viktig brikke for å nå fremtidens gjenvinningsmål. Anlegget har kapasitet til å sortere 90.000 tonn plast årlig i ti ulike plastkvaliteter. Med tanke på at allerede i neste uke så åpnes FN’s 30. klimatoppmøte i Brasil er dette bra timet. Vi gratulerer resirkuleringsgiganten og håper dette anlegget vil kunne bli en mal for flere slike i tiden fremover. Du kan lese mer her.

I Oslo var det tirsdag var det duket for boklansering av endringsleder guru Sissel Naustdals bok «5M – med undertittelen ditt potensial – fra personlig vekst til global endring» og boka anbefales varmt for alle som ønsker å hente ut mer av eget og virksomhetens potensial. Med varme, klarsyn og en global livsreise i ryggsekken, deler Sissel Naustdal historier, forskning og nyttige verktøy som hjelper leseren til å bli en bedre versjon av seg selv. Du kan lese mer om boklanseringen her.

«Vi står i et tidsskifte som utfordrer både måten vi jobber, leder og lever på. Mange kjenner det på kroppen – lengselen etter mer mening, dypere motivasjon og en ny balanse mellom vekst og bærekraft. For deg selv. For andre. For en bedre fremtid»

Det er nå 50 dager igjen av 2025, og for mange er det vanskelig å fatte at vi nå er nærmere 2030 enn utbruddet av Covid i 2020.

Enten vi innser det eller ei, står vi denne julen midt i et viktig paradigmeskifte der aksellerende teknologisk innovasjon og økende kunstig intelligens vil endre det meste i tiden fremover. kan vi kalle det julskiftet?

Sjekk denne videoen fra Bernie Sanders der han siterer Ford sjefen som påpeker at over 40% av amerikanske jobber står i fare for å bli erstattet av roboter. Sanders er en ekte endringsagent! Han foreslår blant annet at USA raskt bør innføre 32 timers arbeidsuke og at 20% av aksjene i selskapene bør gis til de ansatte. Innovative tanker i en uke der Elon Musk, verdens rikeste mann, har fått godkjent en lønnspakke verdt intet mindre enn rundt 10.000 milliarder kroner over ti år!

Vi i InnoMag heier som kjent på endringsledere med en god porsjon naturlig intelligens og motet til å forbli menneskelig i den digitale tidsalderen vi nå seiler inn i. Ikke alle AI-verktøy vil oss vel, og ikke alle holder det de lover!

Det minner oss på reklameskiltet vi så utenfor en stall for noen år siden;
For deg som vil ri fort har vi raske hester. For deg som vil ri langsomt har vi trege hester og for deg som aldri har ridd før har vi hester som ingen har ridd før!

I Barcelona, Spania har de denne uken arrangert Smart City Expo World Congress, verdens største og mest innflytelsesrike arrangement for urban innovasjon. Med over 25 000 deltakere og 1100 utstillere var det mye fokus på hvordan nye teknologier – spesielt kunstig intelligens kan forme mer bærekraftige, robuste og menneskeorienterte byer.

«En smart by er fremfor alt en by som hjelper folk å leve bedre. Vi former, implementerer og handler for å drive og implementere innovasjon i stor skala i byene våre»

Ugo Valenti, adm. direktør for Smart City Expo World Congress, under åpningstalen.

I New York, USA var det duket for demokratisk jubelbrus da deres kandidat onsdag vant ordførervalget i USA’s største by. Faktisk er New Yorks økonomi like stor som hele Canadas BNP. Den nye ordføreren Zohran Mamdani er ikke bare ung (kun 34), sosialist og muslim. Han er også en ekte endringsagent som vil endre MYE, gi newyorkere rimelige dagligvarer, gjøre bussene gratis og øke minstelønnen til 30 dollar i timen. I seierstalen sa han blant annet;

“For years those in City Hall have only helped those who can help them. But on January first, we will usher in a city government that helps everyone.”

Valget var også en indikasjon på at flere og flere amerikanere innser at Dumold Trump er en katastrofe for landet.

Tiden er inne for å heie på fremtidsoptimistene og få sier det bedre enn Piet Hein;

Pessimisterne er dog
de reneste tåber –
de tror på det modsatte af, hva de håber.
Nej, de optimister, som livet beror på,
er dem, som tør håbe på noget, de tror på!

Ukens innovasjonsblomst går til trekløveret Sissel Naustdal, Bernie Sanders og Zohran Mamdani for deres unike evne til å se positivt på mulighetene og deres smittende endringskraft som skaper jubelbrus og fremtidstro for slike som oss.

Happy Friday og riktig god helg!

I Oslo var det tirsdag duket for boklansering av endringsguru Sissel Naustdals bok «5M – med undertittelen «Ditt potensial – fra personlig vekst til global endring» og boka anbefales varmt for alle som ønsker å hente ut mer av eget og virksomhetens potensial.

Med varme, klarsyn og en global livsreise i ryggsekken, deler Sissel Naustdal historier, forskning og nyttige verktøy som hjelper leseren til å bli en bedre versjon av seg selv.

Kjernen i boken er den helhetlige 5M-modellen – et kraftfullt rammeverk for personlig og kollektiv vekst basert på fokus på MENING – finn retning og gjenoppdag hvorfor du gjør det du gjør, MOTIVASJON – skap ekte, indre drivkraft som varer, MINDSET – styrk robusthet, troen på utvikling og nye muligheter, MESTRING – ta eierskap til din utvikling og led deg selv og andre effektivt og MILJØ – bygg omgivelser og relasjoner som løfter både deg og andre.

«VI STÅR I ET TIDSSKIFTE SOM UTFORDRER BÅDE MÅTEN VI JOBBER, LEDER OG LEVER PÅ. MANGE KJENNER DET PÅ KROPPEN – LENGSELEN ETTER MER MENING, DYPERE MOTIVASJON OG EN NY BALANSE MELLOM VEKST OG BÆREKRAFT. FOR DEG SELV. FOR ANDRE. FOR EN BEDRE FREMTID»

For alle som jobber med innovasjon, transformasjon og kulturbygging, tilbyr Sissel et språk og en struktur som gjør personlig utvikling til et felles anliggende – ikke bare et individuelt prosjekt.

Med sin bakgrunn som internasjonal leder, coach og foredragsholder, bygger Sissel bro mellom forskning og erfaring – mellom det indre og det ytre lederskapet.

Omslaget, designet av ingen ringere enn Lars Aukrust, bidrar til å løfte både uttrykket og essensen i boken og på lanseringen holdt han et klokt innlegg om verdien av det visuelle også når det gjelder å bygge økt bevissthet.

Boka utgis på Norli forlag og du kan lese mer om boka her.

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.

Norge står i en dobbel utfordring: Vi blir stadig eldre, og vi mangler fastleger. Statistisk sentralbyrå anslår at andelen nordmenn over 70 år vil øke fra 13 til 21 prosent innen 2040. Legeforeningen rapporterer samtidig at over 250 000 innbyggere står uten fastlege. I stedet for å diskutere hvorvidt kunstig intelligens (KI) kan erstatte fastlegen, bør vi nå spørre hvordan KI kan styrke fastlegeordningen. For KI er ikke legens konkurrent – den kan bli legens kollega. 

Som The Wall Street Journal nylig skrev i en artikkel: «AI never gets tired, and it can be a model of clarity.» Det er nettopp her potensialet ligger. Fastlegens største knapphetsfaktor er tid – tid til å lytte, vurdere og følge opp. KI kan ikke gi varme hender, men den kan frigjøre varme minutter. KI-verktøy kan håndtere rutinemessige spørsmål, oppdatere journaler og analysere pasientdata i bakgrunnen, slik at legen kan konsentrere seg om det menneskelige møtet. En studie i JAMA Network Open viste at KI-genererte svar på pasientspørsmål ble vurdert som både mer empatiske og mer informative enn legens egne svar. Når teknologien blir et filter snarere enn en barriere, kan kvaliteten på relasjonen øke. 

I et aldrende samfunn handler mye om å fange opp tidlige tegn på forverring. Metaanlyser viser at KI-systemer kan forutsi hjertesvikt og diabetesforverring med opptil 85 prosent nøyaktighet. Slike løsninger kan fungere som «digitale vakthunder» som varsler legen når data avviker fra normalen. Dette er ikke science fiction, men praksis i Storbritannia og Nederland. 

Samtidig kan KI bli en ny type samtalepartner for pasienten. Mange forlater legekontoret med spørsmål de ikke rakk å stille, eller med prøvesvar de ikke helt forstår. Her kan en «KI-doktor» fungere som en trygg, tilgjengelig og individualisert støttespiller som oversetter medisinsk språk til forståelige forklaringer. En studie fra Mayo Clinic viste at pasienter som brukte KI-assistenter etter legebesøk, rapporterte bedre forståelse av testresultater og lavere angstnivå. KI kan dermed bidra til høyere helsekompetanse og større egenmestring – uten at det krever mer tid fra legen. Den menneskelige samtalen forblir uerstattelig, men teknologien kan forlenge den og gjøre den mer tilgjengelig. 

Samarbeidet må likevel bygge på tillit og tydelig rolleforståelse. En studie viste at 40 % av pasientene trodde KI-assistenten var «like god som legen», selv når svaret var feil. Derfor må pasienter vite at KI er et støtteverktøy – ikke en fullgod erstatning! 

En studie fra OECD har vist at digital triage, hvor pasienten først møter et KI-basert spørreskjema, kan redusere ventetiden i primærhelsetjenesten med opptil 30 %. Dette er et eksempel på det forskere kaller «komplementær innovasjon» – der teknologi og menneskelig kompetanse skaper større verdi sammen enn hver for seg. To forskere beskrev det som «teknologibasert servicekvalitet»: den best mulige balansen mellom presisjon og nærvær. 

Norge trenger nå en helsepolitikk som reflekterer denne logikken. Vi må slutte å spørre om KI kan erstatte fastlegen, og heller spørre hvordan vi kan trene fastleger og sykepleiere til å bruke KI trygt, etisk og effektivt. Å la denne utviklingen skje tilfeldig, drevet av kommersielle aktører, vil være å svikte både pasienter og helsepersonell. 

Fastlegeordningen kan reddes – ikke bare gjennom flere hender, men gjennom klok samhandling mellom mennesker og maskiner. KI kan bli vår tids viktigste helseressurs, men bare dersom den får jobbe side om side med den som kjenner pasienten best: fastlegen. 

PS! Jeg gleder meg til å diskutere dette nærmere sammen med Helsedirektoratets innovasjonsavdeling på Open Innovation Lab of Norway’s medlemstreff den 19. november. Du kan lese mer om det møtet her.

Uken har defintivt bydd på både langturer, oppturer og returer!

La oss begynne med å hilse den nye boken til Martin Bech Holte hjertelig velkommen. Ingen skal påstå at den tidligere McKinsey konsulenten er redd for å peke på Norges utfordringer. Bare et drøyt år etter bestselgeren  «Landet som ble for rikt», er han tilbake med boka  «Alternativt statsbudsjett».  Her peker han på konkrete veier ut av avhengigheten av det han kaller den norske trippeldopingen i form av unødvendige subsidier, ineffektive offentlige innkjøp og en uforsvarlig offentlig pengebruk. Kan vi foreslå dette som årets julegave for norske endringsagenter og helst obligatorisk lesing for alle landets 169 stortingsrepresentanter.

— «Vi må tørre å diskutere hva vi får igjen for pengene, ikke bare hvor mye vi bruker», sier Martin. YES!

Det er også hyggelig å kunne feire 71 år gamle Bjørn Eidsvåg som denne uken fikk kongens fortjenestemedalje. Vi gratulerer og rockepresten med de flotte melodiene og dype tekstene fortjener virkelig prisen.  Han har vært en vaskeekte endringsagent så lenge vi kan huske. «På scenen er jeg fortsatt en lykkelig mann», sa han til NRK denne uken. Slik taler en ekte artist som trives i jobben sin. Hans tekster har hjulpet mange, og hans lyriske gullkorn har blitt til formidable gullbarrer over tid. Her er en av våre favoritter;

Eg såg våren storma fram
men lot vær å sans’an
eg såg ein sommar dra forbi
uten meg ombord
Eg ble henført av ein vals
men lot vær å dans’an
mang ei stille, hellig stund
knuste eg med ord

Tenk om det hadde vært et sted
ein kunne få tebake
alle øyeblikk ein ubetenksomt lot få gå forbi
et slags hittegodskontor
for tapte gylne stunder
diamanter som ein overså på grunn av dårlig tid
eller mangel på mot
te å ta imot

Fra Tapte gylne stunder

Selv sitter vi en bootcamp på vakre, varme Gran Canaria og skriver dette, den spansknorske innovasjonsguruen Salvador Baille har i samarbeid med Open Innovation lab of Norway samlet noen av Norges ledende innovasjonsledere til en 2,5 dagers intensiv Bootcamp med fokus på AI basert innovasjonsmetodikk. Kostnadsmessig i samme liga som en workshop på Norefjell, men 28 varmegrader og sol byr jo unektelig på andre muligheter når helgen banker på.

Andre som er på langtur er Dumold Trump som i går møtte Kina‘s president i den Sør Koreanske havnebyen Busan, vertene vet hva som frister den amerikanske presidenten og forærte ham en gullkrone. Samtidig virker han godt fornøyd med sin egen video der han i et jagerfly dumper dritt over forrige helgs No King demonstranter, sjekk videoen her.

Vi husker Michelle Obama’s oppfordring for 8 år siden;  When they go low, we go high

Dumold Trump har åpenbart sin versjon; When they go loud, I go lower than low!

Som amerikanerne nå sier; Det er stor forskjell på våre presidenter.

George Washington kunne ikke lyve. Richard Nixon klarte ikke å snakke sant. Donald Trump klarer ikke å se forskjellen!

Hjemme i USA kunne han og andre investorer feire verdens første selskap som er verdt mer enn 5 trillioner US dollar, og selv om både Microsoft og Apple meldte seg inn i 4 trillioner klubben var det Nvidia som tok den historiske posisjonen som verdens første 5 trillioner selskap. Det er bare å gratulere Jensen Huang og hans medarbeidere som for 6 år siden tok beslutningen om å gå all inn for AI.

Et annet selskap som har gjort det samme er Moss selskapet 1X Technoloiges som i sommer flyttet til Silicon Valley og denne uken lanserte NEO, som de ubeskjedent kaller verdens første forbrukerklare humanoide robot designet for å automatiserer hverdagslige gjøremål og tilbyr personlig assistanse slik at folk kan bruke mer tid på de tingene som betyr noe. Som gründeren Bernt Børnich så prosaisk sier det;

«Humanoide roboter var lenge en sci-fi-ting … så var de en forskningsting, men i dag – med lanseringen av NEO – blir humanoide roboter et produkt. Noe du og jeg kan rekke ut og berøre. NEO lukker gapet mellom fantasien vår og verden vi lever i, til det punktet hvor vi faktisk kan be en humanoid robot om hjelp, og hjelpen blir gitt.»

Ukens innovasjonsblomst går til det innovative trekløveret Martin Bech Holte, Bjørn Eidsvåg og Salvador Baille. De får blomsten fordi de alle bidrar til å gjøre Norge klar til å møte en fremtid der innovasjonstakten vil være så høy at de virksomhetene som tror at Status Quo er godt nok vil bli irrelevante raskere enn de rekker å skrive AI!

-Og det er en utvikling som er langt mer skremmende enn dagens Haloween!

Happy Friday og riktig god helg!