Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 16 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Er det fornuftig å sende forskere på konferanser?

By
INNOMAG Newsroom
-

Denne kronikken bygger på inntrykk og refleksjoner fra en fersk undersøkelse utført av Universitetet i Oslo, som belyser verdien av å delta på internasjonale konferanser.

Bakgrunnen er at flybilletter, hotellovernattinger, middager og ikke minst en ganske dyr konferanseavgift. Det koster å sende forskere på konferanse i utlandet. Spørsmålet som må stilles er selvsagt om det er verdt det?

Jeg tok turen til Graz i Østerrike for å få svar.

Jeg er ikke forsker selv, men en enkel kommunikasjonsrådgiver som har ordnet seg journalistbillett til en av de viktigste møteplassene for forskere innen læring og utdanning, nemlig EARLI-konferansen. Der skal over 2.500 deltakere fra alle verdens hjørner samles i fem dager for å presentere og diskutere ny kunnskap om alt fra barns tidlige språkutvikling og inkluderende opplæring, til digitale læringsverktøy og lærerutdanning.

Idet jeg setter med på flyet, lurer jeg ironisk nok litt på om det er verdt å sende meg til utlandet for å skrive denne saken, men det må nesten noen andre vurdere. Jeg har et oppdrag. Kameraet er fulladet, og jeg har forberedt meg godt.

Sjefen over alle sjefer

Jeg kommer til å møte flere forskere mens jeg er her, blant annet en yngre stipendiat som deltar for aller første gang og noen eldre og litt mer erfarne. Jeg skal også ta en prat med et par ordentlige legender innen utdanningsforskning.

Alle disse får du møte senere.

Først skal jeg snakke med Lucia Mason, sjefen for hele konferansen og president i EARLI. Hun er naturlig nok veldig travel disse dagene, men hun tar seg tid til et bilde og et kjapt intervju i gangen utenfor et av auditoriene.

Et idéeldorado

EARLI står forresten for European Association for Research on Learning and Instruction, og er en organisasjon som samler forskere innen utdanning, læring og undervisning fra hele verden. Nettverket ble etablert i 1985 og har i dag medlemmer fra mer enn 60 land.

Lucia har vært president i EARLI siden 2023. Hun beskriver konferansen som et eldorado av idéutveksling, faglige diskusjoner og fagfellevurderte presentasjoner av høy kvalitet.

— Her får du både et innblikk i forskningsfronten og påfyll av nye ideer, metoder og perspektiver, uansett om det gjelder barnehage, skole eller arbeidsliv. Disse konferansene er rett og slett livsviktige for å drive forskningen på læring og undervisning fremover, sier hun.

Og for Mason personlig? Hun legger ikke skjul på at EARLI har vært en avgjørende del av hennes egen reise som forsker:

— Jeg er den forskeren jeg er i dag, mye takket være EARLI. Siden 1989 har jeg bare gått glipp av to konferanser, og det utelukkende av familiære grunner. Jeg er dypt takknemlig for alt jeg har lært ved å delta på disse treffene.

Topp stemning

Det er spennende å traske rundt på Universitetet i Graz. Det er her konferansen holdes denne gangen. Overalt står det folk i små grupper og snakker sammen. Noen hilser på hverandre for første gang, andre treffes igjen med stor gjensynsglede og noen sitter med pc-en på fanget og jobber. Alle har navneskilt festet med gult bånd hengende rundt halsen. Stemningen er generelt veldig god. Været også.

Midt i mylderet får jeg plutselig øye på to jeg kjenner. Gjensynsglede!

Kostbart, men nyttig

Monica Melby-Lervåg og Sigrun Ertesvåg har kjent hverandre lenge, men Monica jobber på Universitetet i Oslo og Sigrun på Universitetet i Stavanger. De møtes ofte digitalt, men de får sjelden sjansen til å møtes fysisk.

Monica mener konferanser som denne er avgjørende for internasjonalisering, samarbeid og kvalitet i forskningen.

— Zoom fungerer fint når man allerede kjenner hverandre, men nye relasjoner skapes ikke der. Når det er sagt, så er konferanser kostbare og tar tid, så det er viktig å vurdere kost/nytte opp mot dette. Allikevel vil jeg si at konferanser har vært utrolig viktige for meg og min synlighet som forsker, spesielt siden Norge er litt i utkanten av Europa, sier hun.

Stolte «forskermødre»

Sigrun er enig og legger til:

— Her får vi muligheten til å teste ut idéer og få gode innspill underveis i forskningsprosessen. Dessuten får vi høre det siste nye på feltet og møte både nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere ansikt til ansikt.

Begge understreker at det er nettopp disse møtene – de små samtalene over kaffe eller middag, eller øyeblikket når en stipendiat tar sine første skritt ut i forskningsverdenen – som gjør konferansene uerstattelige.

— Det er ekstra gøy å se stipendiatene mine presentere for første gang. Å se ansiktene deres og mestringsgleden når det går fint. Det er utrolig motiverende og givende, sier Monica.

Hun kan også fortelle meg at konferanser ble spådd en sikker død under pandemien, og at mange trodde digitale løsninger ville erstatte de fysiske samlingene.

— Men det har ikke skjedd! Tvert imot ser det ut til at konferanser er større og bedre besøkt enn noen gang, sier Monica.

Festival

Å være på konferanse minner meg litt om å være på Roskildefestivalen. Men istedenfor å holde styr på hvilken artist som spiller når, handler det her om hvilken presentasjon du skal få med deg. Og her, som på Roskilde, må du enten klone deg selv eller prioritere hva du skal få med deg.

Siden det første alternativet fortsatt trenger mer forskning, må vi velge det siste.

Det er parallelle sesjoner hele dagen, godt spredt over utallige rom og auditorier. Det er lett å få panikk, og programmet må sjekkes ofte.

Det er forresten heller ikke så mye øl og rock her. På konferanser går det mer i kaffe og foredrag.

Rockestjerner

På festivaler har de ofte en såkalt headliner. En artist eller rockestjerne «alle» vil se. Det har de på en måte her også. Forskerstjerner som får folk til å løpe for å sikre seg en plass på foredraget, og som til og med kanskje må stille opp på en selfie i pausen.

Ivar Bråten er en sånn. Professor emeritus ved Universitetet i Oslo. En legende.

Jeg fikk dessverre ikke tatt en selfie med Ivar, men han ville gjerne ta en prat da jeg traff ham i kaffekøen.

Nærmere forskningsfronten

Gjennom karrieren har Ivar deltatt på rundt hundre internasjonale konferanser og vært involvert i presentasjonen av over to hundre forskningsarbeider. Likevel er entusiasmen intakt:

— Konferanser er helt avgjørende for å bygge nettverk og for å holde seg oppdatert om nye trender og retninger i feltet. Ansikt-til-ansikt møter kan ikke erstattes av digitale møter når det gjelder å bli kjent og å bygge forskningsallianser. I tillegg er internasjonale forskningskonferanser generelt nærmere forskningsfronten enn publisert forskning, sier han.

Men konferanse handler ikke bare om fag. Ivar setter også stor pris på det sosiale.

— Det beste er å møte alle forskerne jeg har samarbeidet med gjennom årene. Det er også fint å bli kjent med neste generasjons forskere. Deres ideer gir meg stadig nye perspektiver til min egen forskning, sier han.

På konferansens siste dag skal Ivar holde en såkalt keynote. Dette er på en måte hovedforedragene på konferansen, holdt av en særlig anerkjent forsker eller fagperson.

En rockestjerne, om du vil.

Keynote-foredragene er ofte mer visjonære og inspirerende enn de vanlige sesjonene, og gir deltakerne et blikk på de store linjene og de nyeste trendene i forskningsfeltet.

«Den nye vinen»

Når jeg forlater Ivar, må jeg finne frem programmet igjen. Hvem var det jeg skulle se nå? Jo, en norsk stipendiat fra Universitetet i Agder skal holde sin første presentasjon. Ta sine første skritt. Det må jeg få med meg. Det er på andre siden av campus, så jeg må småløpe litt for å rekke det. Jeg lister meg inn og finner meg en plass i salen.

Anne Mari Høgetveit er en neste generasjons forsker. En stipendiat. Nå skal hun presentere funn fra forskningen sin foran et rom fullt av forskere i en paper session. Her presenterer flere forskere hver sine enkeltstudier, vanligvis i korte foredrag på 10 til 15 minutter, og etterpå er det spørsmål og diskusjon med publikum.

Jeg rekker å få en kort kommentar i det hun går forbi plassen min.

— Jeg er jo litt spent og nervøs. Å presentere foran andre fagfolk er nervepirrende. Jeg må kunne forsvare valgene mine og svare på kritiske spørsmål. Men jeg gleder meg til å vise frem resultatene etter så mye arbeid. Jeg har stor tro på at funnene våre faktisk kan bety noe for praksisfeltet, sier hun.

Skjebnens time

Anne Mari går på podiet. Hun snakker i vei i 15 minutter og kan fortelle salen at barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) har høy risiko for å utvikle matematikkvansker. Og at det derfor er avgjørende med tidlig kartlegging og støtte for å forebygge vansker og for å fremme læring.

Hun får applaus og noen spørsmål fra salen, og så er det over. Hun kan puste lettet ut. Det gikk jo veldig bra.

Mestring

Jeg møter henne utenfor, og nå ser jeg hva Monica mente da hun snakket om stipendiatene sine. Ansiktet. Og mestringsfølelsen. Anne Mari er fornøyd.

— Det gikk bra! Jeg fikk inntrykk av at de som var til stede var genuint opptatt av tematikken, og innspillene deres fikk meg til å reflektere over nye sider ved forskningen min. Jeg opplevde også en bekreftelse på at det jeg forsker på er viktig og relevant. Jeg tenker allerede at det er ting jeg kunne gjort annerledes, men jeg ser på dette som en viktig del av å utvikle meg både som formidler og forsker. Helt klart noe jeg har lyst til å gjøre igjen, sier hun.

Podkast på hjul?

På vei til det siste møtet mitt, går jeg forbi en varebil. På siden står det «Das Pod» med store bokstaver. Et podkaststudio på hjul, rett og slett.

Døra står åpen og foran mikrofonen sitter Ivar midt i et intervju. Dette er tydeligvis også noe du må gjøre på konferanse når du er forskerkjendis.

Jazzsangerinnen

Dette møtet er det jeg har gledet meg mest til. Jeg har fått fem minutter med den amerikanske forskeren Patricia Alexander. Jeg vet ikke helt hva jeg kan forvente meg. Jeg har ikke møtt henne før, men jeg har hørt noen historier.

Blant annet om en alenemor som finansierte utdannelsen sin som jazzsangerinne på nattklubber i USA på 70-tallet.

Nå er hun en av verdens mest anerkjent forskere innen utdanningspsykologi. En legende.

Jeg møter henne rett etter hun er ferdig med et symposium, en sesjon der flere forskere presenterer ulike bidrag rundt et felles tema. Vanligvis består det av fire eller fem korte presentasjoner, en ordstyrer som leder sesjonen, og en diskutant som knytter trådene sammen og utfordrer forskerne etterpå.

Patricia har hatt rollen som diskutant.

— Vi må utfordres!

Vi setter oss ned ved et bord ute i sommerværet og praten går. Vi snakker om forskningsformidling, podkast og at hun ikke synger jazz på nattklubber lenger. Det hører til en annen tid. Jeg glemmer nesten å spørre om det jeg faktisk kom hit for å finne ut av.

Hvorfor mener hun at er det viktig å delta på konferanser?

— Kunnskap utvikler seg hele tiden, og uten å møte mennesker som utvikler nye ideer eller deler nye perspektiver risikerer man å bli stående fast i gamle mønstre. Vi må utfordres, stille hverandre spørsmål og dele idéer, sier hun.

Menneskelig kontakt

Som alle de andre jeg har snakket med under konferansen, legger også Patricia stor vekt på de personlige møtene med andre forskere.

— Å kunne sitte ned med kolleger fra hele verden, diskutere ideer mens de fortsatt er i utvikling, og sammen forme nye perspektiver – det skjer ikke over internett. Vi trenger menneskelig kontakt, uansett hvor langt vi har kommet i karrieren, sier hun.

Jeg knipser et bilde og takker for praten før jeg rusler mot hotellet og tenker over alt jeg har hørt i løpet av dagen. Det er jo en ganske bred enighet blant alle jeg har snakket med. Konferanser har noe for seg, både for forskningsfeltet og for forskerens egen synlighet og utvikling.

Og det sosiale, da. Det har de nevnt alle sammen.

Da passer det perfekt at Bodø/Glimt skal spille kamp mot Graz akkurat denne kvelden. Og at masse forskere fra Norge skal møtes på en irsk pub for å se kampen.

Men før det har jeg noen timer å slå i hjel på hotellet. De vil jeg bruke for å komme til en slags konklusjon på spørsmålet jeg reiste hit for å få svar på.

Samfunnsansvar

Jeg ønsker meg et litt mer overordnet blikk på det hele, så jeg slår på tråden til Astrid Jorde Sandsør, forskningsdekanen ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet på UiO.

Etter å ha forklart hvorfor jeg ringer, går jeg rett på sak og spør: «Hvorfor sender vi egentlig forskere på konferanser?»

Astrid svarer kjapt:

— Å formidle forskning er en del av samfunnsansvaret vårt som universitet, og det gjør vi blant annet gjennom å presentere på konferanser. Det gjør både at resultatene når bredere ut, og at forskningen vår blir bedre ved å bli møtt med kritiske spørsmål og innspill.

— Konferanser gir også forskere et større nettverk. Et fellesskap der man møter kolleger som deler samme engasjement, og som ofte blir viktige samarbeidspartnere og venner gjennom et helt forskerliv. For unge forskere handler det også om å promotere seg selv, være synlige og bygge veien videre i karrieren, sier hun.

Har det noe for seg?

Det første som slår meg etter at vi har lagt på, er at jeg egentlig bare kunne spurt Astrid med en gang, så hadde jeg ikke måttet reise helt hit til Østerrike. Samtidig føler jeg at å oppleve det selv, og å snakke med alle menneskene jeg har møtt, har gitt meg et nytt blikk på dette med forskningskonferanser.

Her kryr det av folk av alle slag, som jobber, tenker, samarbeider og diskuterer for å dytte verdens kunnskap fremover. Og de heier på hverandre, både gamle og unge. Det er nesten vakkert. Jeg blir rørt.

Så hva blir egentlig konklusjonen? Er det fornuftig bruk av skattepenger å sende forskere på konferanser rundt omkring i verden?

Jeg vet hva jeg synes. Hva tenker du?

Jeg lar det henge der.

I morgen skal jeg fly hjem igjen. Men først skal jeg få være med på den sosiale delen alle snakker om. Øl og fotball på pub med folk jeg kjenner, og folk jeg ikke kjenner. Ennå.

8 matsystem forskningsprosjekter får støtte!

By
INNOMAG Newsroom
-
Norges Forskningsråd melder at åtte forskningsprosjekter denne uken fikk støtte til å forske på sammenhenger mellom mat, miljø, klima og folkehelse. Prosjektene handler om blant annet mikroplast, ultraprosessert mat og makt i matsystemene.
Mat, miljø, klima og folkehelse påvirker hverandre. Klimaendringer kan for eksempel påvirke både miljø, matproduksjon og folkehelse, og matproduksjon kan påvirke miljø og klima samtidig som den har betydning for ernæring og helse.
– Forurensing, klimaendringer og tap av naturmangfold er alle alvorlige miljøkriser vi står overfor. Vi trenger mer kunnskap om hvordan disse krisene henger sammen og hvordan de påvirker helsen vår. Denne forskningen vil gi oss viktig innsikt i mikro- og nanoplast, skadelige stoffer i plast og PFAS i matsystemene – og hvordan vi kan redusere forurensningen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
– Maten vi spiser har stor innvirkning på kroppen og helsen vår. Det er viktig med god forskning og utvidet kunnskap på dette feltet. Ikke minst er dette viktig for å sikre innbyggerne sunn og trygg mat i en urolig tid i verden. Kunnskapen vil hjelpe oss til å kunne forutse endringer og utvikle effektive tiltak for tilpasning, forebygging og prioriteringer, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.
– Kunnskapsbasert forvaltning – fra sunne hav til en sunn befolkning – er grunnlaget for regjeringens arbeid med å fremme mat fra havet i framtidens bærekraftige matsystem. Vi har ledende kompetanse innen bærekraftig høsting og produksjon av mat fra havet, trygg sjømat og sammenhengen mellom sjømatkonsum og helse. I en verden preget av raske endringer, vil disse prosjektene bidra til at vi kan forstå og forvalte de komplekse sammenhengene mellom mat, miljø, klima og folkehelse på en god måte, også i framtiden, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Her er noen av prosjekteksemplene

  • Nofima får 12 millioner kroner til å forske på sammenhengene mellom forbruk av ultraprosessert mat, miljø og folkehelse i Norge. Forskerne skal undersøke relevante matvarer, undersøke egenskaper, næringskvalitet og miljøpåvirkninger. Prosjektet involverer aktører fra hele matsystemet for å fremme samarbeid og praktisk relevans.
  • PFAS (per- og polyfluorerte alkylstoffer) er en stor gruppe syntetiske kjemikalier som finnes «overalt». Stoffene har gode vann- og fettavstøtende egenskaper og derfor mye brukt, men kjemikalene har vist seg å være svært miljø- og helseskadelige. NGI – Norges Geotekniske Institutt får 12 millioner kroner til å utvikle metodikk basert blant annet på planter som kan redusere PFAS-forurensning i jord og omdanne de til biokull. Målet er å utvikle en effektiv løsning for å håndtere den globale utfordringen med PFAS-forurensning.
  • Forskningsstiftelsen Ruralis får 12 millioner kroner for å undersøke hvordan maktdynamikken i det norske matsystemet påvirker maten, miljø, helse og klima. I prosjektet tas det utgangspunkt i verdikjedene for meieri, fjærkre og vegetarmat med hver sin makt- og styringsdynamikk. Dette skal resultere i policyanbefalinger for effektiv styring av matsystemet som sikrer bærekraft og som også legger til rette for samarbeid og forhandlinger.
  • NTNU får 12 millioner kroner til å forske på sammenhengene mellom usunt kosthold, sosial ulikhet og miljømessig bærekraft i urbane områder. Målet å kartlegge hvorfor vi sliter med ulikhetsproblemer knyttet til sunn og bærekraftig mat og hvordan urbane matsystemer overskrider planetens grenser. Forskerne vil utvikle politiske løsninger for å sikre økologiske og sosialt rettferdige urbane matsystemer.

Disse prosjektene får finansiering

Organisasjon Prosjekttittel Bevilget beløp inntil (NOK i tusen kroner) Fylke/kommune
NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT AS A Virtuous Cycle of Phytoremediation, Pyrolysis and Biochar Applications towards Safe PFAS Levels in Soil, Feed and Food 11 975 Oslo
STIFTELSEN RURALIS INSTITUTT FOR RURAL- OG REGIONALFORSKNING Exploring the implications of power dynamics for food system change and sustainability outcomes across food, environment, health and climate 11 975 Trøndelag
SINTEF HELGELAND AS Nano-MAP: Nanoplastic Monitoring for Risk Management in Aquaculture, Environment and Public Health 12 100 Nordland
NTNU DET HUMANISTISKE FAKULTET LimEATS: Exploring planetary boundaries and social foundations for just urban food systems in Norway 12 100 Trøndelag
Nofima FoodLink: connecting processed food consumption, environment, climate and public health in the Norwegian context. 11 990 Akershus
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Pathogenic Vibrio spp. in Norway applying a One Health approach: current and future challenges 12 100 Vestland
FOLKEHELSEINSTITUTTET CLEANFOOD: From farm to fork, the Impact of Microplastics and Plastic Chemicals in Food on Public Health 12 100 Oslo
UNIVERSITETET I INNLANDET Farmer Health: Assessing Risks and Mitigation Strategies for Rodent-borne Zoonoses in Food Production under Climate Change 12 095 Innlandet

1X lanserer NEO – humanoid-robot for hjemmebruk!

By
INNOMAG Newsroom
-

Vi får science fiction inn i stua. Moss selskapet 1X som nå har flyttet til Silicon Valley og blitt amerikansk lanserer denne uken NEO.

Selv hevder de at dette er den første humanoide roboten som er klar for forbrukermarkedet – utviklet for å ta over hverdagsoppgaver og gi oss forbrukere mer tid til det som er viktig.

NEO tilbyr personlig assistanse basert på kunstig intelligens og automatiserer hjemmearbeid. Den er trygg, økonomisk og sterk – og bringer robotteknologi fra kinolerretet rett inn i våre hjem.

«Humanoids were long a thing of sci-fi… then they were a thing of research, but today — with the launch of NEO — humanoid robots become a product. Something that you and me can reach out and touch. NEO closes the gap between our imaginations and the world we live in, to the point where we can actually ask a humanoid robot for help, and help is granted.»

— Bernt Børnich, Administrerende direktør og grunnlegger, 1X

NEO gjør husarbeidet ditt

Gjennom funksjonen Chores kan eieren gi NEO en liste over oppgaver – som å brette klesvask, organisere hyller eller rydde rom – og planlegge når de skal utføres. NEO jobber både på forhånd og i sanntid mens du slapper av eller jobber hjemme.

Hva med oppgaver roboten ikke kan gjøre ennå? Du kan bestille en 1X-ekspert som veileder NEO gjennom nye oppgaver mens den lærer.

Personlig intelligens innebygd

NEO er bygget for naturlig samtale og hjelp uten skjerm. Med innebygd språkmodell (LLM) gir den umiddelbar tilgang til kunnskap og assistanse. Audio Intelligence gjør at NEO forstår når den blir tiltalt, mens Visual Intelligence lar den bruke det den ser – som ingredienser på kjøkkenbenken til å foreslå oppskrifter. NEO husker samtaler over tid, holder oversikt over handlelister, avtaler og fødselsdager, og frigir både tid og mental kapasitet.

NEO kommer med grunnleggende ferdigheter fra dag én – som å åpne dører, hente ting og slå av lyset. Over tid lærer den nye oppgaver gjennom AI-trening basert på virkelige data.

Revolusjonerende maskinvare

NEO drives av 1X sin patenterte Tendon Drive, som bruker høy-tetthetsmotorer og senbaserte overføringer. Dette skaper myke, trygge bevegelser som gjør NEO unik å ha rundt seg. Med 22 frihetsgrader i hendene og en myk kropp av 3D-polymerstrukturer veier NEO bare 30 kilo – men løfter over 68 kilo og bærer opptil 25 kilo. Støynivået er på 22 dB, stillere enn et kjøleskap, og den har WiFi, Bluetooth, 5G og innebygde høyttalere som gjør den til et mobilt hjemmeunderholdningssystem.

Pris og tilgjengelighet

Selv om den nå er lansert er det snakk om forhåndsbestillinger via 1x.tech/order i tre farger (Tan, Gray, Dark Brown). Early Access koster 20 000 dollar med prioritert levering i 2026, eller 499 dollar per måned via abonnement med levering senere. Første leveranser går primært til USA i 2026, og Europa følger i 2027.

Om timing, tradisjoner og timer!

By
Truls Berg
-

Det er en travel uke for mange vi nå legger bak oss; Tradisjonell slottsmiddag for våre 169 stortingsrepresentanter og det visstnok for 107. gang.  Oslo Innovation Week med over 200 arrangementer til glede for tusenvis av endringsagenter fra både inn og utland. Det er i år 21 år siden første utgave så dagens lys, så vi tør  påstå at også dette har blitt en verdig tradisjon. Samtidig kom OpenAI med nok en viktig lansering og vi gir deg høydepunktene fra verdens største brukermøte i San Francisco…

Når sant skal sies kan vi alle trenge litt ekstra tid for å ta inn over oss alle ukens nyheter, – og konsekvensene de får for oss fremover. Nettopp derfor er timingen for helgens ekstra time ideell, men for de som ønsker seg 25 timer i døgnet ukentlig anbefaler vi en titt på våre 3 konkrete forslag til hvordan du bør nyte den ene ekstratimen.

La oss begynne med mandagens åpning av Oslo Innovation Week i Munch museet. Oddmund Hammerstad, Camilla Wilhelmsen, Bjørn Olav Semundseth, Thomas Due og vi fire andre som dro dette i gang for 21 år siden har grunn til å være litt stolte. Her kan du se en video av åpningen som tar vel 4 minutter. All ære også til årets åpningsvertinne Isabelle Ringnes som briljerte på scenen og i høyeste grad var til stede.

Det samme kan ikke sies om finansminister Jens Stoltenberg som etter å ha lagt frem statsbudsjettet, droppet Stortingets spørretime og i stedet la ut på en kombinert ferie og boklanseringsturne.  Vi unner gjerne Jens en ferie, vi – men la oss være enige om at timingen nok ikke kunne vært dårligere.

Makan til amatørmessig opptreden fra regjeringen skal man lete lenge etter, og når fadesen koster 1 milliard skattekroner blir det for drøyt. Det hjalp jo heller ikke saken nevneverdig at mens noen statsråder i beste sendetid og i alle kanaler valgte å legge seg flate var det andre som nektet for at man hadde løyet til det norske folk.

Strekk i laget eller full sprekk, sjekk denne kommentaren og bestem selv hva DU synes…

Noen av høydepunktene blant de mer enn 200 arrangementene på årets utgave av Oslo Innovation Week var onsdagens frokosttreff hos Mesh om IPR og global skalering der både de to norske flotte vekstselskapene Cartesian og Ludenso og amerikanske Bill Reichert fra Pegasus Tech Ventures og IPR ekspertene Anne Marie Sejersted fra Wiersholm og Laura Mannering fra Bryn Aarflot imponerte. Patentstyret og Open Innovation Lab of Norway stod sammen bak arrangementet, og undertegnede hadde gleden av å lede panelet.

Blant ukens mange lanseringer og presentasjoner nevner vi de 10 bud for «verdiskapende og langsiktig KI», et interessant initiaitv basert på samme modell som oljesektoren benytter på 1970-tallet. Få med deg professor Tor W. Andreassens oppsummering her.

I går gikk DNB’s store satsning DNB NXT av stabelen og med over 1600 påmeldte var det stinn brakke og høy entreprenørfaktor på hovedkontoret i Bjørvika. Nok en gang var det amerikanske Bill Reichert i en keynote-samtale med DNB’s Yngvar Ugland som stjal showet.

«Det er mulig tillit er deres nasjonale superkraft, men det er også problemet deres. Verden er ikke spesielt hyggelig og ikke er den spesielt tillitsbasert heller. sa bill og fortsatte:

se på dette som en muskel som må trenes. Tillit skal man fortjene, ikke ta som en selvfølge!»

Human Rights Foundation og Digital Norway arrangementet på onsdagskvelden handlet om Trusted AI og her var det også mye spennende som kom frem, vi følger opp med en egen artikkel om dette om noen uker.

I USA har OpenAI denne uken lansert Atlas som i praksis er en komplett nettleser med ChatGPT integrert. Foreløbig kun tilgjengelig for de med Apple maskiner, men Windows, iOS og Android «kommer snart».  Google har for øvrig uten de store fanfarer gjort noe lignende. Resultatet er at våre søk blir stadig mer intelligente og dialogbaserte. Sjekk også ut hva Salesforce lanserte i San Francisco, – og er du en Slack bruker er tiden inne til å feire! Vår anbefaling er at du ikke bare leser oppsummeringen av verdens største brukerkonferanse, men også setter av tiden til å få med deg intervjuet mellom Salesforce gründeren Marc Benioff og Google sjefen Sundar Pichai. En svært personlig samtale mellom to av bransjens beste og viktigste ledere. Du kan se det her.

Ukas innovasjonblomst går til Oslo Business Region, DNB, Patentstyret og alle de andre som arrangerte interessante eventer under Oslo Innovation Week. 

Happy Friday og riktig god helg, – og nyt den ekstra timen med våre tre forslag!

Agentbaserte virksomheter underveis! – Dreamforce 25 nylig avsluttet i San Francisco!

By
INNOMAG Newsroom
-

Dette innlegget deles også med vår partner ComputerWorld.

Salesforce arrangerte i forrige uke sin brukerkonferanse Dreamforce 25 i Moscone Center, San Francisco og vi var til stede. Med nesten 50 000 deltakere brukte gründer og toppsjef Marc Benioff anledningen til å peke ut retningen for hvordan fremtidens arbeidsliv vil utfolde seg og tre dager tettpakket med over 1500 innlegg, debatter og foredrag gjorde det umulig å rekke over alt.

Blant vel 50 norske deltakere fant vi selskaper som Remarkable, Strawberry, Circle K og Lærdal Medical. Norgessjef Jens Conradi var blant deltagerne og han kunne fortelle at Salesforce vokser raskt her til lands, bare i år har han gjennomført 30 nyansettelser.

Hva er så det etterlatte inntrykket?

AI agenter i alle kanaler – og kundehistorier under lupen!

Allerede i åpningsforedraget var det tydelig at noen utvalgte kunder skulle heies frem som gode eksempler på hvordan de benyttet selskapets nye Agentforce 360 plattform til å fremstå som mer kundeorienterte og smartere virksomheter.

I en fullstappet Moscone sal tok Marc Benioff oss med på en over to timers lang sjarmoffensiv der også OpenAI sjefen, Accenture sjefen og ikke minst Michael Dell i Dell ble viet oppmerksomhet. Sistnevnte leverer som kjent servere til flesteparten av verdens nye datasentre, og han var krystallklar på at AI bølgen ville skylle over alle virksomheter i alle branjser.

«The speed of innovation is now far exceeding the speed of customer adoption!»

Marc Benioff, Salesforce CEO

Både FedEx, danske Pandora og PepsiCo ble trukket frem på scenen som sannhetsvitner og eksempler på selskaper som var kommet langt. Interessant nok ble også norske Remarkable pekt på som en innovativ kunde.

PepsiCo imponerte oss fordi de var tydelige på gevinstene. De kunne allerede rapportere en effektivitetsforbedring på 25 % ved bruk av AI-agenter og var nå i ferd med å rulle ut løsningen til 5 millioner utsalgssteder. Gevinstene kom fra bedret salgsinnsikt og muligheten til å etterfylle i butikkene før det ble tomt. De påpekte også at service agentene gjorde det lettere å kjøre relevante salgskampanjer, – og de som kjørte ut varene ble nå også brukt som salgsressurser takket være bedre oversikt over hva som faktisk solgte og hvor mye.

Dette er et eksempel på hvordan tidlig bruk av AI agenter medfører endrede oppgaver og HR sjefen fortalte oss at Salesforce har rundt 72 000 ansatte og hun mottar over 2 millioner CV-er årlig. Allerede i åpningstalen hadde Benioff vært tydelig på at Salesforce ikke bare tok sin egen medisin, de hadde innført en kunde NULL filosofi hvor all programvare først testes ut på selskapets egne Det kom også frem at selskapet har identifisert 87 000 oppgaver som kan automatiseres – noe som gir et kontinuerlig testmiljø for egne agent-produkter.

Dette ble trukket frem en rekke ganger under konferansen; Salesforce tar sin egen medisin og  mindsettet var å anse seg selv som Kunde NULL. Noe vi anbefaler flere leverandører å kopiere…

Flere kunder vi snakket med opplevde likevel at uklare mål eller såkalt analyseparalyse forsinket pilotene. Rådet fra de som var i gang var entydig:

«Start i det små, lær raskt, skaler smart».

Er vi på vei mot et IT-administrativt kaos?

Som global markedsleder innen CRM området har Salesforce over 200 partnere, og de fleste av disse møtte mannsterkt opp, mange stilte også ut i et eget messeområde.

Blant nyhetene var at både OpenAI og Anthropic integreres i Agentforce 360, og tilfører avanserte LLM-modeller som GPT-5 for naturlig språkforståelse.

Et viktig signal på konferansen var selskapets ambisjon om å hjelpe IT ansvarlige med det kommende kaoset som tusenvis av agenter vil skape.

Her ligger nok også årsaken til at Salesforce i mai annonserte oppkjøpet av Informatica for omtrent 8 milliarder dollar. Informatica er en ledende aktør innen skybasert datastyring – katalogisering, MDM, metadata, styring, kvalitet og personvern på tvers av ulike databaser.

I vår samtale med en av selskapets analytikere ble det påpekt at oppkjøpet gir Salesforce en «trusted data foundation» – og i alt mediestyret rundt LLM modellene har dette fått altfor liten oppmerksomhet. dette er noe alle IT ansvarlige vil måtte ta stilling til i tiden fremover. Trenden der beslutningstakerne hiver seg på brukervennlige AI verktøy uten noen form for data validering eller andre data management hensyn vil bli noe alle IT ansvarlige må bruke tid på fremover. Oppkjøpet av Informatica og det tidligere kjøpet av Mulesoft tilfører blant annet;

  • Datatransparens gjennom datakatalog, linjeføring og audit-trails
  • Metadataforståelse, som gir den nødvendige konteksten som må til
  • MDM og kvalitetssikring for å sikre standardiserte, nøyaktige og sikre datasett

Oppkjøpet kompletterer Salesforce sin “ADAM”-modell (Apps, Data, Agents, Metadata) og gjør plattformen bedre rustet til å håndtere regulatoriske krav som GDPR og CCPA.

For partnerne er dette gode nyheter, implementering av virksomhetskritiske løsninger blir ikke lettere på bakrommet, selv om nye brukervennlige agenter automatiserer daglige aktiviteter.

Det handlet mye om AI-agenter – og Slack får en sentral rolle

Salesforce omtaler selv Slack som det nye «agentic OS» – et operativsystem for intelligente samtalestyrte AI-agenter. Smart, siden det allerede finnes over 1 million brukere av Slack der ute.

Blant hovednyhetene som ble lansert;

  • En oppgradert Slackbot som fungerer som en personlig assistent, med full oversikt over historikken vil den bli en god hjelper når det gjelder å prioritere oppgaver. Denne kommer først i første kvartal 2026.
  • Enterprise Search med naturlig språk-støtte, som henter relevant informasjon på tvers av Slack, Salesforce og andre integrasjoner.
  • Ferdige agentmaler som for eksempel «Slack Channel Expert», med koblinger til HR, IT, Tableau og salgsverktøy.
  • Målet er en mer sammenhengende arbeidsflyt, og flere av partnene vi snakket med trakk frem potensialet for raskere respons og tettere samarbeid mellom team som salg, support og HR, rett og slett fordi Slack er enkelt og inkluderer hele historikken.

De anbefalte at man kategoriser AI-agenter i tre hovedgrupper:

  • Ansattrettede agenter
  • Kundevendte agenter
  • Operasjonelle agenter

En viktig melding vi tar med oss fra konferansen er at nye AI løsninger i liten grad bryr seg om tradisjonelle siloer; en kundeleveranse vil natulig berøre både salg, service, HR og IT. Det krever en gjennomtenkt styringsmodell for bruk, datatilgang og læreprosesser, og her ligger Salesforce åpenbart langt fremme.

Salesforce vektlegger at utvikling av AI-funksjonalitet nå tar steget fra «prompt engineering» til det mer modne begrepet «context engineering» der agenter opererre innenfor reell forretningslogikk og beslutningsmiljø. Dette krever ansatte med sterk forretningsinnsikt.

Norgessjefen Jens Conradi pekte selv på dette i vår samtale med ham og han fortalte at Salesforce har ansatt en rekke medarbeidere med tittelen Forward Deployed Engineers (FDEs) – dette er teknologer plassert hos kunder for å sikre at selskapets AI-løsninger gir kundene reell forretningsverdi.

Oppsummering

Konferansen minnet til tider om rene vekkelsesmøtet og det var umulig å ikke bli imponert over dimensjonene, og hvem ellers inviterer selveste Metallica til å underholde for deltagerne?

Skulle du ha lyst til å få med deg hele keynoten har Salesforce lagt den ut på YouTube, du kan se den her. Som de sier «Over There». Be prepared to be impressed!

Det viktigste var likevel at Dreamforce 25 signaliserer et viktig skifte: AI-agenter blir virkelighet ikke bare i festtaleene, men de er på full fart inn i kjernesystemene for verdens mest avanserte virksomheter og gevinstene er formidable, men det er også jobben for IT ansvarlige i de samme virksomhetene.

Salesforce ønsket å forsikre sine kunder og partnere om at de sitter på verktøyene og plattformen for å kunne gjøre denne transformasjonen på en trygg måte. Samtidig ga de alle Slack-brukere en forsikring om at det nettopp er dette velkjente samtalebaserte brukergrensesnittet som vil være inngangsporten til det hel.

11 klynger med i klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters!

By
INNOMAG Newsroom
-

Denne uken kom Innovasjon Norge med kunngjøringen av hvilke klynger som er innvilget videre satsing i klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters. Fem nye klynger har kommet med i programmet og seks har blitt tatt opp på et høyere nivå.

– Klyngene bidrar til innovasjonssamarbeid og kompetanse som Norge og norsk næringsliv er avhengig av. Det skaper unike samarbeidsarenaer som bygger tillit mellom bedrifter i næringslivet, akademia, FoU og kapitalaktører. Vi trenger sterke næringsklynger for å sikre fremtidig konkurransekraft i en verden med store geopolitiske endringer, høye energikostnader og økt global konkurranse, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i en kommentar.

Innovasjon Norge fikk inn 27 søknader om opptak til klyngeprogrammet Norwegian Innovation Cluster (NIC) etter vårens utlysningsrunde. 11 av disse kom altså gjennom nåløyet og er tatt opp som medlemmer. Klyngeprogrammet har i over tjue år støttet norske klynger.

– Felles for de elleve klyngene som er tatt opp i år, er solide søknader som viser til tydelige fokusområder og gjennomføringsplaner som vil gi reell verdi for medlemsbedriftene. Klyngeprogrammet er en suksess. Det bygger på tanken om å «samarbeide når man kan, konkurrere når man må». Gjennom årlige målinger vet vi at bedrifter som er medlemmer i en klynge øker omsetningen mer enn bedrifter som ikke er det, påstår administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.

Klyngeprogrammet driftes av Innovasjon Norge i samarbeid med Siva og Forskningsrådet og tilbyr tre programnivå, alle med tre års varighet: NIC Connect, NIC Explore og NIC Impact.

Hvert nivå har spesifikke mål for å fremme samarbeidsbasert utvikling og vekst. NIC Connect skal primært bygge nettverk og innovasjonsevne. I NIC Explore bygges det videre på klyngenes tidligere arbeid, og det legges vekt på kompetanseheving, omstillings- og innovasjonsevne. NIC Impact legger listen høyere for å skape økonomisk vekst, og forberedelser for eksport og skalering.

Her har du de 11 klyngene som fikk plass;

NIC CONNECT:

AgriTech Cluster: En næringsdrevet klynge som hjelper bedrifter i hele agritech-verdikjeden å utvikle, teste og kommersialisere løsninger som gjør landbruket mer lønnsomt, klimarobust og internasjonalt konkurransedyktig. Klyngen bygger broer mellom teknologer, bønder, utdanning, kapital og industri – og bruker strukturert metodikk og nasjonale systemressurser til å akselerere ide til marked.

CCUS Innovation: CCUS Innovation er en sammenslåing av de to klyngemiljøene CCS Innovation og CCUS Norway. Representerer hele verdikjeden for CCUS og har som ambisjon om å ta en aktiv rolle for å realisere forretningsmuligheter innen området. Hovedfokus på karbonfangst og lagring, grønn omstilling og internasjonalisering.

Norwegian Addivite Manufacturing Cluster: Additiv produksjon (AM), eller industriell 3D-printing, gjør det mulig å produsere varer nær kunden. Klyngens verdiløfte til medlemmene er at samarbeid om økt innovasjonsevne og økt bruk av AM skal bidra til grønn omstilling, utvikling av konkurransedyktige verdikjeder og styrke norske AM-løsningers posisjon i det globale markedet. Hovedmålgruppen er aktører tilknyttet AM-verdikjeder innen både olje og gass, maritim sektor, forsvar, bygg og helse.

Di5: Di5 er en klynge som jobber inn mot forsvar, sikkerhet og dual-use. Klyngen startet opp for litt over et år siden og fokuserer på følgende områder: Tilgang til infrastruktur og kompetanse, markedstilgang og innsikt, nasjonal kapasitet og teknologisk selvstendighet, bærekraft og forsyningssikkerhet.

Norwegian Travel Cluster: Reiselivsklyngen skal være først med løsningene for framtidens reiselivsbedrifter, og er en spydspiss i arbeidet med å posisjonere Norge som verdensledende på bærekraftig, lønnsomt og konkurransedyktig reiseliv.

NIC EXPLORE:

Nordsec Cluster: NORDSEC samler noen av landets mest fremoverlente, vekstklare teknologi- og industribedrifter, FoU-/innovasjonsmiljø, nasjonale og internasjonale partnere, i et målrettet samarbeid for å bygge bro mellom markedets behov og SMB-enes leveransekapasitet. NORDSEC vil møte utfordringer knyttet til SMB-ers manglende markeds- og organisasjonskompetanse, samt deres begrensede tilgang til forsvarsmarkedet og komplekse innkjøpsordninger. I tillegg vil initiativet bidra til å synliggjøre SMB-ers miljøvennlige teknologier med dual-use-potensial og styrke kortere og mer stabile verdikjeder.

Norwegian Wood Cluster: Norwegian Wood Cluster er en medlemsdrevet næringsklynge med hovedfokus på trebyggeri. Klyngen jobber med flere av de sentrale problemstillingene for næringen som fremtidens byggeløsninger, kompetanseutvikling, digitalisering og automasjon, bærekraft og internasjonalisering.

Ocean Autonomy Cluster: Denne klyngen har som formål å møte behovene for nye autonome løsninger i havromsnæringene (energi, transport, forsvar og havbruk), som kan brukes i krevende operasjoner til sjøs, under vann og langs kysten. Klyngen jobber hovedsakelig med fire samfunnsutfordringer: Miljø ved å redusere utslipp og energiforbruk i krevende havromsoperasjoner gjennom autonome løsninger. Samfunn ved å styrke sikkerhet og beredskap. Digitalisering ved å utvikle teknologi for effektiv fjernstyring. Og markedsbarrierer ved å redusere barrierer som manglende standarder og uklare regler.

NIC IMPACT:

Betongklyngen (CIC): Klyngen er en innovasjonsarena for utslippsfri og sirkulær betongnæring, hvor hele verdikjeden er representert. Klyngen har hatt økende oppslutning og har en tydelig rolle som eneste norske klynge på området. Fokuserer på utvikling av utslippsfri betong, fremtidens materialer og konstruksjoner og sirkulære løsninger.

Arctic Cluster Team (ACT): Arctic Cluster Team er en tverrsektoriell industriklynge med bredt partnerskap og sterk regional forankring. Klyngen har jobbet seg opp over flere år som en viktig omstillingsmotor for industrien i nord. Har flere relevante referanseprosjekter å vise til og har et tydelig engasjement i medlemsmassen.

Smart City Cluster: Nordic Edge Smart City Innovation Cluster er et knutepunkt for selskaper, byer og forskningsinstitusjoner som samarbeider om å skape smartere og mer bærekraftige byer. Klyngen jobber for å akselerere utviklingen av bærekraftige og skalerbare løsninger i skjæringspunktet mellom teknologi, samfunnsutvikling og marked. De har dessuten et sterkt fokus på å skape markedsmuligheter for sine medlemmer samt for å genere kapitaltilgang.

Den grønne bølgen er ikke død – tre store batteriprosjekter underveis!

By
INNOMAG Newsroom
-

Norske Elinor Batteries med hovekontor i Trondheim har fått i oppgave å levere batteriløsningene til tre nye batteriprosjekter som skal bygges i Sør-Norge. De tre prosjektene er planlagt ferdigstilt i løpet av 2026 og vil ha en samlet lagringskapasitet på nærmere 40 MWh. Dette gjør dem til noen av de største batteriprosjektene i Norge til dags dato, og de første i sitt slag, med en samlet investeringsramme på opptil 80 millioner kroner. Leveransen fra Elinor skjer i samarbeid med selskapets teknologipartner Morlus og vil utgjøre rundt halvparten av investeringene.

– «Dette er en viktig milepæl for Elinor Batteries. Leveransen gir oss verdifulle referanser som styrker vår posisjon i markedet og kvalifiserer oss for en rekke prosjekter vi nå jobber med for leveranse mot slutten av 2026 og inn i 2027,» sier Arne Fredrik Lånke, administrerende direktør i Elinor Batteries.

Valinor, som eier prosjektene, velger å gå inn i dette markedet med visshet om at batterier vil spille en avgjørende rolle i det norske kraftsystemet fremover. Statnett bruker nå stadig større beløp på systemtjenester, en kostnad som har økt kraftig siste to år grunnet strengere krav til forsyningssikkerhet, og som naturlig nok faller på nettkundene.

Elinor Batteries er i realiteten en spinnoff fra Valinor AS, et investeringsselskap med hovedkontor i Stavanger. Selskapet investerer langsiktig i grønn industri og bærekraftige løsninger, med fokus på områder som fornybar energi, elektrifisering, sirkulær økonomi og nullutslippsløsninger.

Erfaringer fra Sverige viser at batterier har bidratt til betydelige kostnadsreduksjoner. Det styrkede fokuset på forsyningssikkerhet i kraftsystemet er også et viktig argument for at store batterier vil bli viktige. Det er nå forventninger til at myndighetene legger til rette slik at batterier i kraftsystemet får forutsigbare rammebetingelser. Myndighetene og Statnett jobber med saken, og bare for noen dager siden så man at Statnett varslet grep som vil gjøre det lettere for blant annet batterier å delta i reservemarkedene.

«Batterier bør bli en helt avgjørende del av det norske kraftsystemet fremover. Systemkostnadene i Norge har økt kraftig de siste årene. Samtidig viser erfaringene fra Sverige at det finnes store gevinster: Svenska kraftnät kunne redusere sitt budsjett for støttetjenester med 2 milliarder svenske kroner i 2024, mye takket være at batterier fikk delta i frekvensmarkedene,» sier Pål Selboe Valseth, adm. dir. i Valinor i en kommentar.

Batterier vil både redusere nettkostnadene for forbrukerne, samt redusere og jevne ut kraftprisene. I tillegg vil introduksjonen av store batterier gi raskere omstilling til lavutslippssamfunnet fordi elektrifiseringen av alle deler av samfunnet kan gå raskere. «Norge har vært i front på fornybar kraft og storskala energilagring i over hundre år, men har i senere tid hengt etter på storskala batterier og annen ny teknologi for energilagring. Nå er tiden inne for å etablere et solid hjemmemarked for energilagring, slik at bransjen får vokse,» sier Lånke.

Det første av de tre batteriprosjektene vil etter alle solemerker bygges i Drangedal, og vil inkludere et samarbeid med teknologiselskapet Cartesian om termisk lagring. Vi har skrevet om dette selskapet tidligere og tidligere i år vant de den nordiske Innovation Award i regi av patentstyrene i de nordiske landene.

Cartesian ble spunnet utav Sintef og NTNU som har utviklet og patentert særskilt effektive systemer for termisk energilagring. Termisk energi kan være både varme og kulde. Teknologien kan eksempelvis brukes til å lagre overskuddsvarme fra industriprosesser eller solenergi for å bruke den senere.Denne løsningen vil bidra til å øke den totale effektiviteten i batteriparken og den tilgjengelige effekten fra systemene ved å kombinere elektrisk og termisk energilagring. Enova støtter prosjektet fordi det demonstrerer en svært interessant løsning med stort potensial i kommende batteriparker, spesielt i tøffe klima.

Elinor er nå i forhandlinger med ledende aktører om andre store leveranser i Europa. Selskapet venter samtidig på endelig vedtak fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) om områderegulering i Orkland, der selskapet planlegger å etablere en stor batterifabrikk for fremtidig produksjon. Planleggingen av fabrikkområdet har nå pågått siden 2021, og konsekvensutredningene har vært blant de mest omfattende noen gang for en områdeplan.

«Vi jobber nå mot svært store kunder som også etterspør framdrift på utviklingen av vår  egen fabrikk, og nå venter vi altså kun på den endelige avklaringen fra KDD. Samtidig har nettkøen beveget seg raskt, vi har gått fra nummer 27 til 11, så vi tror vi får kraft når vi trenger det. Sammen med at vi nå viser kommersiell tyngde ved å levere store prosjekter som skal operere lønnsomt i markedet, opplever vi at visjonen vår i Orkland står sterkere enn noen gang», avslutter Lånke.

 

De ti KI-budene – idealisme uten maktgrunnlag

By
Tor Andreassen
-

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.

Da Norge formulerte oljepolitikken på 1970-tallet, satt vi bokstavelig talt på en fysisk ressurs som kunne reguleres, skattlegges og forvaltes. Det ga politisk handlingsrom og økonomisk suverenitet. I dag forsøker Silvija Seres og Langsikts KI-utvalg å tegne opp en tilsvarende kurs for kunstig intelligens – med ti bud som skal sikre at data og KI kommer hele samfunnet til gode.

Men sammenligningen halter. KI er ingen naturressurs. Det er en global teknologi, drevet av infrastruktur, kapital og kunnskap som Norge ikke kontrollerer. De mest avanserte modellene utvikles i USA og Kina, av selskaper som OpenAI, Google DeepMind og Baidu. De eier ikke bare algoritmene, men også de skyplattformene, datastrømmene og standardene vi alle må forholde oss til.

De ti budene uttrykker gode intensjoner – at KI skal styrke velferdsstaten, bygge kompetanse, utvikle infrastruktur og sikre like muligheter. Men de sier lite om hvordan dette skal skje innenfor et globalt makthierarki vi ikke rår over. Budene forutsetter at Norge har kontroll over ressurser og institusjoner som i praksis befinner seg utenfor vårt nasjonale domene. Når man lover åpne, nasjonale modeller trent på norske data, unnlater man å nevne at de krever beregningskraft og kapital som i dag kun de globale gigantene rår over.

Det er altså ikke de etiske idealene som svikter, men realismen. Der oljepolitikken bygget på suverenitet, krever KI-politikken samarbeid og avhengighetsforståelse. En troverdig strategi må derfor begynne med geopolitikk, ikke verdier. Vi må stille spørsmål ved hvem som eier infrastrukturen, hvor data lagres, og hvordan verdiskapingen fordeles.

De ti budene kunne vært supplert med ett ellevte: Du skal ikke forveksle styring med symbolikk. Hvis Norge skal lykkes, må vi bevege oss fra moralske manifest til institusjonell maktbygging – i partnerskap med EU, gjennom felles standarder, åpne modeller og demokratisk kontroll over data. Bare da kan vi snakke om en norsk vei for kunstig intelligens som ikke blir en from ønskedrøm.

Om veksttakter, vekkelsesmøter og vekstjakt!

By
INNOMAG Newsroom
-

Denne ukas oppsummering skrives tro det eller ei 38 000 fot til værs midtveis mellom USA og Frankfurt, – etter et San Francisco besøk som ble både en øyeåpner og tankevekker på flere vis.

USA’s største brukerkonferanse samlet nesten 50 000 deltagere, og selskapet Salesforce med gründeren Mark Benioff i spissen viste med all mulig tydelighet at selskapet tar AI på alvor. Dreamforce konferansens åpningstale var noe av det mer striglete og imponerende vi har vært vitne til.  Med sannhetsvitner som Michael Dell, Accenture sjefen Julia Sweet og topper fra blant annet PepsiCo, Pandora og FedEx, ble hovedbudskapet om at automatiserte AI-agenter vil effektivisere de fleste virksomheter banket inn. Sjelden har vi møtt en leder med større tilstedeværelse og energi. Ta en titt på dette korte utdraget av hans 2 timer lange åpningssesjon.

Tidvis var det rene vekkelsesstemningen!

Samtidig som Metallica gikk på scenen i en egen konsert for Dreamforce deltagerne var det hjemme i Norge tid for regjeringens servering av statsbudsjettet. Her overlater vi til professor Tor W. Andreassen å oppsummere hvordan årets forslag innvirker på oss endringsagenter og norsk innovasjonskraft. Les hans utmerkede kommentar her.

Selv i USA fikk vi med oss at de siste rester av Senterpartiets budsjettmessige fanesaker fjernes. Forsøket med gratis ferge og sletting av lån for enkelte var sikkert velment, men viste seg å medføre lange fergekøer siden turistene tok med bobilene ut på det minste lille skjær. På fagspråket kalles slikt uønskede konsekvenser, en ikke helt ukjent problemstilling for oss endringsagenter.

Som Dilbert sier det;                    Change is good- You go first!

En erkjennelse turen til USA ga oss er påminnelsen om hvor lite amerikanere flest bryr seg om både Europa og langt mindre Norge. Den andre erkjennelsen kommer når man rusler gatelangs og ser alle de hjemløse og innser at USA praktiserer en samfunnsmodell som slett ikke er noe å trakte etter. Problemet har vokst fordi en rekke byer gir sine egne husløse valget mellom enveisbillett til San Francisco eller fengsel.

Signalet er umulig å misforstå, faller du utenfor er det lite hjelp å få. Det er både trist og uverdig!

Vi rakk også en prat med Innovasjon Norges nye leder i San Francisco, og siden Jon Halvard Bolstad Olsen har jobbet internasjonalt lenge virker han godt skodd for å kunne bistå norske gründere med internasjonale ambisjoner med å lykkes i det som fortsatt er verdens største og viktigste marked. At det er fullt mulig å lykkes i San Francisco selv for oss nordmenn er blant annet Jørn Lyseggen et godt eksempel på, Trysilgutten flyttet over og bygget Meltwater til å bli en global markedsleder innen konkurrentovervåking. I San Franciscos ikoniske havnebygning har han skapt et spennende innovasjonsmiljø. Som en påminnelse om hvor det hele startet har han kalt det flotte coworkingområdet Shack 15, fordi Oslo Havnevesen lot ham leie billig i Skur 15 for over 20 år siden.

Pay it forward kulturen lever heldigvis og ingen er rausere enn Salesforce gründer Mark Benioff. Det gjaldt ikke bare den gedigne konserten med Metallica onsdagskvelden, han står også i spissen for Pledge 1% bevegelsen.  Dette er et globalt initiativ som utfordrer alle virksomheter til å bidra med 1% av omsetningen, 1% av overskuddet og 1% av medarbeidernes tid til gode sosiale formål. Et eksempel til etterfølgelse som du kan lese mer om her.

Vi kommer med en lengre artikkel om alle nyhetene som ble presentert, men la oss allerede nå konstatere at når Salesforce inviterer til Dreamforce så er det en blanding av nyheter, nettverksbygging og borderline vekkelsesmøtepreg over det hele. Med like mange  deltagere som Tønsberg by kan by på sier det seg selv at det også blir litt kaos og med over 1500 prestasjoner skulle det godt gjøres å få med seg alt. La oss likevel dele advarselen som Mark Benioff tydelig delte med alle;

The rate of ai innovation now far exceeds most organizations abilty to adopt!

La oss også minne om at alle de øvrige nordiske landene slår oss på innovasjonsfronten, og denne uken kom en gladsak fra Finland. Den finske teknologiaktøren Oura som leverer ringer med sensorer som kan måle over 50 bio variabler, kunne meddele at de har hentet inn nesten 10 milliarder norske kroner. Målet er å bli den globale vekstvinneren i dette raskt voksende markedet der blant annet Apple også satser hardt med sine klokker.

Kanskje blir finnene på vekstjakt den neste Spotify suksessen. Vi heier i hvert fall på Oura!

Ukas innovasjonsblomst går til Visa, DOGA og Stiim Aqua Cluster som alle aktivt heier på nye norske vekstvirksomheter. Du kan lese mer om de ulike initiativene på www.innomag.no, og til uka er det klart for Oslo Innovation Week. Et initiativ vi var med å dra i gang for over 20 år siden. Der er det definitivt mange som heier på det samme. Vi ses!

Happy Friday og riktig god helg!

«Ocean of Opportunities» – norsk akvakulturnæring satser!

By
INNOMAG Newsroom
-

Norsk havbruksnæring er bokstavelig talt i vinden. Teknologi, kompetanse og samarbeid gjør at norske bedrifter står midt i en global transformasjon – og nå sparkes et nytt Ocean of Opportunities vekstprogram i gang. 

Siden starten i 2018 har Stiim Aqua Cluster bygget et sterkt innovasjonsøkosystem som samler gründere, investorer, forskere og industriledere. Programmet har blitt et springbrett for selskaper som ønsker å vokse – enten det handler om digitalisering, robotisering, nye fôrråstoffer, sirkulærøkonomi eller smart havbruk.

Neste programrunde starter i januar 2026, og søknadsfristen er 1. desember.

Fra idé til internasjonal suksess

I løpet av fem år har 31 selskaper gjennomført programmet – og 26 av dem er fortsatt aktive. Samlet står de for mer enn 170 millioner kroner i omsetning og har hentet over 400 millioner kroner i investeringer – tall som vitner om reell verdiskaping og gjennomføringsevne.

Blant suksesshistoriene finner vi FishGLOBE Technologies og Waive, som begge har gått fra ambisiøse startups til kommersielle aktører med vekst og eksport i sikte.

«Om det ikke skaper verdi,
så er det ikke innovasjon»

-sa en av mentorene i fjor. Og nettopp verdiskaping er kjernen i Ocean of Opportunities.

Kunnskap, kapital og kraft

Programmet kobler bedrifter med mentorer, eksperter og investorer som vet hva som kreves for å lykkes i havnæringene – både i Norge og internasjonalt. Mentorene Erlend Sødal og Vibecke Bondø er blant de som følger deltakerne tett, deler erfaringer, utfordrer og åpner dører.

Leder for Stiim Aqua Cluster, Trine Danielsen, forklarer at det er helheten som gjør programmet unikt:

– Vi kombinerer forretningsutvikling, investorkontakt og faglig sparring med et sterkt fellesskap. Deltakerne lærer av hverandre og ser hvordan teknologi og bærekraft går hånd i hånd. Vi skal bidra til at morgendagens havbruk blir grønnere, smartere og mer lønnsomt.

Havets fremtid bygges nå

Gjennom seks måneder får deltakerne innsikt, nettverk og synlighet – blant annet på AquaNext, en viktig møteplass der havbruksinnovatører får vise seg frem for både investorer og industri. Underveis gjennomføres bedriftsbesøk, workshops og mentorøkter, og programmet avsluttes med en pitch der bedriftene presenterer sine løsninger for investorer og næringslivsledere.

I følge Danielsen er Ocean of Opportunities mer enn et vekstprogram – hun hevder at dette er en arena for inspirasjon og utvikling, drevet av troen på at Norges fremtid ligger i havet.

Vi i Innomag skal ikke mene så mye om fremtiden ligger til havs eller på land, men som kjent heier vi på alle initiativ som øker innovasjonskraften, så sving gjerne innom programmets hjemmeside: https://stiimaquacluster.no/ocean-of-opportunities/

Årets statsbudsjett: henger det på greip?

By
Tor Andreassen
-

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.

Regjeringens budsjett for 2026 signaliserer et skifte fra fordeling og kompensasjon til investering og fornyelse. For ledere i både privat og offentlig sektor handler dette ikke bare om økonomiske rammer, men om hvordan Norge skal ledes som verdiskapende samfunn – med kunnskap, teknologi og omstilling som kjerne.

Statsbudsjettet 2026 representerer et tydelig strategisk taktskifte. Etter en periode preget av kriser og ekspansiv pengebruk, flyttes fokus fra å dempe konsekvenser til å bygge for framtiden. Regjeringen holder bruken av oljepenger på 2,8 prosent av fondets verdi – et uttrykk for disiplin – men bruker dem samtidig mer målrettet: til kunnskap, infrastruktur og innovasjon.

Budskapet til næringslivet og offentlig sektor er klart: Statens rolle skal være å tilrettelegge, ikke drive!

Denne tilnærmingen speiler innsiktene fra årets Nobelpris i økonomi til Joel Mokyr, Philippe Aghion og Peter Howitt. Deres forskning viser at varig vekst oppstår når samfunnet kombinerer teknologisk fremgang med institusjoner som fremmer konkurranse, læring og entreprenørskap. Nettopp dette forsøker budsjettet å realisere. Innovasjon Norge beholder 2,8 milliarder kroner i tilskudd, men med tydeligere prioritering av prosjekter med høy innovasjonsverdi. Enova får styrket mandat til å drive grønn omstilling, og Siva omdefineres som industriell utviklingsaktør. Summen er et mer samstemt virkemiddelapparat – og et sterkere krav om at bedrifter, gründere og intraprenører selv må ta en større del av risikoen.

Også offentlig sektor utfordres til å tenke mer som innovative virksomheter. Effektiviseringskrav i helse, politi og forsvar skal frigjøre ressurser til kjerneoppgaver, og store deler av de nye digitaliseringsmidlene – 1,6 milliarder kroner – brukes til robust infrastruktur og kunstig intelligens. Dette gir ledere i forvaltningen et ansvar for å bruke teknologi som driver for bedre tjenester, ikke som et mål i seg selv.

Her ligger et betydelig potensial for intraprenørskap – å fornye organisasjoner innenfra!

Arbeid og kompetanse står også sentralt. Regjeringen avvikler overgangsstønaden for enslige forsørgere og tester et arbeidsfradrag for unge – tiltak som skal få flere i arbeid og gjøre trygdesystemet mer mobilitetsvennlig. Samtidig investeres det i fremtidens kunnskap: kvanteteknologi, kunstig intelligens, tungregning og forsvarsforskning. Dette er politikk i tråd med Aghion og Howitts teori om Schumpeteriansk vekst – at innovasjon skjer når konkurranse og kunnskapskapital forenes.

For ledere betyr dette et nytt handlingsrom – og et ansvar. Verdiskaping i Norge vil i økende grad avhenge av hvordan virksomheter evner å omsette teknologi og kunnskap til nye løsninger. Offentlig sektor må bygge læringskultur og handlekraft, mens næringslivet må satse på innovasjon som konkurransefortrinn. Som Joel Mokyr påpeker, er fremgang alltid et resultat av institusjoner og holdninger som verdsetter idéer – ikke av tilfeldige oppfinnelser.

Regjeringens investeringsstrategi følger den samme logikken. Nye store prestisjeprosjekter legges bort til fordel for målrettet vedlikehold av veier, bane og ferjer. Syv milliarder går til nye sykehus, og store midler settes av til forskningsprogrammer på forsvar, klima og beredskap. Dette er investeringer som styrker både produktivitet og samfunnets motstandskraft.

Statsbudsjettet 2026 inviterer ledere til å tenke langsiktig: Hvordan kan deres virksomhet bidra til å omsette statens satsing på kunnskap, teknologi og arbeid i konkret verdiskaping? Regjeringen bygger infrastruktur og kompetanse – men veksten må skapes av oss som leder.

Fremtidens konkurransekraft vil ikke avgjøres av størrelsen på Oljefondet, men av vår evne til å drive frem ny verdiskaping gjennom entreprenørskap og intraprenørskap. Å lede AS Norge i 2026 krever derfor noe mer enn budsjettdisiplin – det krever innovasjonsledelse.

Visa styrker fintech-miljøet med nytt innovasjonsprogram!

By
INNOMAG Newsroom
-

Den globale finansgiganten Visa introduserer nå Nordics & Baltics-utgaven av sitt Innovation Program Europe og åpner opp for søknader fra norske fintech kandidater.

Programmet er et samarbeid mellom Visa og Tenity. I løpet av de neste åtte månedene vil utvalgte fintech selskaper få sjansen til å samarbeide med Visas forretningspartnere, skalere virksomhetene sine og utforske ekspansjon til nye markeder gjennom Visas nettverk, som spenner over 200 land.

Programmet har vært en suksess i åtte land siden oppstarten i 2018, og er en pilotdrevet samarbeidsplattform designet for å akselerere veksten av fintech-selskaper. Det gir startups muligheten til å koble seg til Visas omfattende nettverk av partnere og kunder, samtidig som de får tilgang til Visas teknologi, ressurser og ekspertise.

«Vi er stolte over å lansere Visa Innovation Program Europe – Nordics & Baltics-utgaven,» sier Philip Konopik, Group Country Manager, Nordics & Baltics i Visa.

«Denne regionen er preget av entreprenørskap og et digitalt avansert fintech-miljø. Ved å bringe vår velprøvde innovasjonsplattform hit, hjelper vi startups med å skalere, samarbeide og forme fremtiden for betalinger – både lokalt og globalt., forklarer han videre.

Så langt har Visa Innovation Program Europe støttet 120 vellykkede fintech-selskaper, valgt ut blant over 1200 søknader. Målet er at den regionale utgaven skal akselerere fintech-bransjen i Norden og Baltikum ved å fremme samarbeid mellom startups og Visas globale økosystem, og dermed bringe innovative løsninger raskere og mer effektivt ut i markedet.

Bente Iren Josefsen, Country Manager for Visa i Norge, understreker viktigheten av programmet for norske aktører: «Norske forbrukere og bedrifter er raske til å ta i bruk nye teknologier, og fintech-innovasjon spiller en nøkkelrolle i den reisen. Visa Innovation Program vil hjelpe norske startups med å akselerere veksten og levere løsninger som gjør betalinger enda mer sømløse og sikre.»

Konkret vil lanseringen av Nordics & Baltics-utgaven gi fintech-selskaper tilgang til:

  • Visas API-er via Visa Developer Platform
  • Tilgang til globale investeringsnettverk via Tenity, og mulighet til å utforske nye markeder
  • Mentorskap fra bransjeeksperter
  • Mulighet for samarbeid med regionale banker og finansinstitusjoner

For Visas over 160 eksisterende partnere i Visa Innovation Program, er tanken at programmet skal kunne levere en kuratert pipeline av innovative fintech selskaper.

-Lanseringen av dette programmet kommer på et avgjørende tidspunkt for regionens raskt voksende fintech-sektor, drevet av et levende startup-miljø og nye teknologier. Denne milepælen bringer Visas velprøvde plattform til et av Europas mest dynamiske
knutepunkter, og fremmer samarbeid for å akselerere innovasjon, stimulere vekst og styrke regionens globale lederskap innen digital finans, og vi er glade for å bringe dette til Norden og Baltikum-regionen sammen med Visa, sier Kaan Akın, Managing Partner og Chief Commercial Officer i Tenity.

Tenity er relativt ukjent i Norge, men i følge egne hjemmesider er de et globalt innovasjonssenter med fokus på finans og teknologi. Med knutepunkter i Zürich, Singapore, Tallinn, Madrid, London og Istanbul, kombinerer Tenity venturekapital, åpen innovasjon og global økosystemtilgang, og det er jo slett ikke så dumt i 2025.

Siden oppstarten har Tenity samarbeidet med over 65 ledende institusjoner, støttet over 1600 startups, og driver innovasjonsprogrammer i over 15 land.

Programmet er åpent for fintech-selskaper basert i Norden og Baltikum som har en etablert posisjon i markedet og utvalgte deltakere vil bli annonsert i desember, så her gjelder det å være våken – for å søke eller lære mer om programmet, se mer her.

DOGA med støtte til 26 nye norske innovasjonsprosjekter!

By
INNOMAG Newsroom
-
De vil automatisere sykehusene, bruke KI-teknologi til skjemautfylling, hjelpe spillstrømmere, levere bedre vannmålinger og tryggere hjemmeomsorg, og bygge ned barrierene mellom kryptoinvesteringer og bankvesenet. Nå deler de på nesten 2,5 millioner kroner fra DOGA.
Støtten fra Design og arkitektur Norge (DOGA) sørger for at brukernes behov settes i sentrum, noe som øker sjansen for at innovasjonsprosjektene blir en suksess.

– Hvert år stiftes det titusener av bedrifter i Norge, men bare et fåtall lykkes. Vi skal snart lansere en rapport som viser at oppstartsbedrifter som bruker design strategisk, har langt større sjanse for å oppnå suksess. Design hjelper deg å teste og validere idéer tidlig, med ekte brukere og ekte innsikt, før du satser stort. Det er et verktøy for smartere vekst, sier Anne Elisabeth Bull, leder for designdrevet innovasjon i DOGA.

Hun mener prosjektene nå har gode forutsetninger for å lykkes.

– Når du får med designere helt fra begynnelsen, øker sjansen for at innovasjonsprosjektet treffer riktig. I stedet for å gjette på hva folk vil ha, lager du noe som folk behøver og trenger. Da øker sjansen for at du lykkes med det du satser på, sier Bull.

Kointi: Hjelper bankene å stole på kryptomidler

Kryptovaluta lever sitt eget liv, langt unna kontrollen til sentralbanker og andre finansielle institusjoner. Dette gjør det vanskelig for tradisjonelle banker å vurdere penger som kommer fra kryptovalutahandel. Dette betyr at store pengesummer aldri kommer inn i den regulerte økonomien.
Kointi utvikler en digital løsning som skal gjøre det enklere for bankene å håndtere kryptorelaterte midler på en forsvarlig måte. Dette vil gi kryptoeiere mulighet til å delta i den regulerte økonomien, og kan øke skatteinntektene og gi større innsikt på et nokså uoversiktlig økonomisk område.
Med seg som designpartner har de Comte Bureau. De skal lede en brukermedvirkningsprosess med innsiktsarbeid, idéutvikling og til slutt prototyping og testing. Slik skal innovasjonsprosjektet munne ut i en velfungerende og tillitsskapende løsning.
Juryen vurderer prosjektet som nyskapende, med høy relevans og stor overføringsverdi.
«Dette kan løse en økonomisk og juridisk floke. Kointi viser innsikt og evne til å samle de riktige aktørene. Designmetodikken er ikke et tillegg, men en forutsetning for å forstå og løse det komplekse problemet prosjektet adresserer. Prosjektet har stor læringsverdi og kan gi innsikt i hvordan design kan bidra i regulatorisk innovasjon og utvikling av digital infrastruktur,» står det i juryens vurdering.
Prosjektet mottar 500 000 kroner fra DOGA.

Gameopedia: Åpner dører for norske spillstrømmere

Strømming av dataspill har blitt svært populært, og også i Norge ønsker stadig flere spillere å ta del. Anslag viser at det norske markedet for direktestrømming av spill vil være verdt om lag 900 millioner kroner i 2025.

Her ser Gameopedia store muligheter. Mange spillstrømmere mangler et helhetlig og fleksibelt redigeringsverktøy som er enkelt og rimelig i bruk. Ved hjelp av KI-teknologi vil Lillestrøm-selskapet utvikle en løsning som senker terskelen for å produsere høykvalitetsinnhold til blant annet YouTube, TikTok og Twitch.

For å lykkes, legger Gameopedia opp til en brukerstyrt prosess der innholdsskaperne blir medutviklere. Ved å ta utgangspunkt i både behov og teknologiske forutsetninger, skal det norske selskapet utvikle et redigeringsverktøy som gjør det enklere å skape algoritmevennlig innhold som engasjerer seerne.

Ifølge juryen vil prosjektet kunne gi et kompetanseløft og erfaringer som kan gjenbrukes i senere utviklingsløp.

«Prosjektet er et svært godt eksempel på hvordan design og teknologi kan kombineres for å skape ny næring i fremvoksende markeder. Det har tydelig læringsverdi, et betydelig eksportpotensial og kan løfte Norge innen digitalt innhold, brukersentrert innovasjon og teknologisk verdiskaping,» skriver juryen.

Midlaier: Rydder opp i skjemaene med KI

Du må fylle ut mange offentlige skjemaer i løpet av livet. Dette er ikke like lett for alle. Hele én av seks nordmenn leser dårlig. De får det ekstra vanskelig i møte med byråkratisk språk og tekniske formuleringer. Det kan føre til misforståelser, merarbeid og feilaktige avslag.

Her kan kunstig intelligens (KI) komme til unnsetning. Det mener i alle fall nyoppstartede Midlaier. Heller enn å benytte tradisjonelle skjemaer, ønsker Lillehammer-selskapet å utvikle en tjeneste der KI intervjuer deg og fyller ut skjemaet basert på samtalen.

Løsningen skal utvikles i samarbeid med EY Doberman, som får ansvaret for at teorien faktisk fungerer i praksis. Inngående brukerstudier skal hente innsikt fra innbyggere og saksbehandlere. Designerne skal omsette dette i en løsning som reduserer byråkrati og forenkler skjemahverdagen for folk flest.

Juryen understreker at designkompetanse vil være avgjørende for å skape tillit og tilgjengelighet i møtet mellom menneske og KI.

«Dette er et fremoverlent og viktig initiativ i en tid der KI møter offentlig sektor og sårbare grupper. Prosjektet viser hvordan design kan spille en sentral rolle i å gjøre avansert teknologi tilgjengelig for alle. Vi ser stor læringsverdi, høy relevans og potensial for vekst, verdiskaping og systemisk påvirkning,» kommenterer juryen.

Prosjektet får 500 000 kroner fra DOGA.

Retrams: Robothjelp for steril sikkerhet

Norske sykehus har ikke mange nok hender, noe som blant annet rammer de arbeidsintensive sterilsentralene. Fungerer ikke de som de skal, er pasientsikkerheten i fare. Kan robothender gjøre en like god – eller bedre – jobb?

Florø-bedriften Retrams ønsker å lage en robotisert løsning som gjør sterilsentralene sikrere og mer effektive. Sammen med sin designpartner Inventas skal de nå starte opp et innovasjonsprosjekt som tar utgangspunkt i brukernes behov og arbeidsprosesser. Målet er å utvikle en automatisert løsning som er fleksibel, skalerbar og ergonomisk.

Inventas skal observere og samle inn innsikt fra blant andre operatører og sterilteknikere. Prosjektet skal også trekke på kunnskap fra flere universitets- og høgskolemiljøer samt lagringsekspertise fra Safe Storage.

Juryen trekker fram at prosjektet kan skape grunnlag for en ny produktkategori og muligens et eget forretningsområde.

«Prosjektet er faglig solid, med både relevans og innovasjonshøyde i en sektor med betydelige utfordringer. Kombinasjonen av teknologisk nytenkning, systematisk brukerinvolvering og strategisk bruk av design gjør dette til et prosjekt med stort lærings- og spredningspotensial, både for virksomheten og helsetjenesten generelt,» uttaler juryen.

Prosjektet får 320 000 kroner i støtte.

Ocean Access: Bedre målinger for oppdrettsnæringen

Havbruksnæringen vokser raskt, men målingssystemene henger etter. Oppdretterne trenger kontinuerlig informasjon om blant annet temperatur, oksygennivå, saltinnhold og vannstrømningsforhold.

Ocean Access, et teknologiselskap fra Trondheim, vil utvikle en skalerbar og brukersentrert løsning for datainnsamling i vannmassene. Med en slik overvåkningsløsning kan næringen ta bedre beslutninger om lokalisering, drift og bærekraftig vekst.

Med hjelp fra Kadabra og Ocean Pro skal Ocean Access bruke designmetodikk for å koble på brukerne. Sammen skal de utforske behov, avdekke utfordringer og utvikle intuitive, brukssentrerte løsninger.

Juryen trekker fram hvordan prosjektet kan bidra til ny kompetanse, grønn vekst og sterkere verdiskaping i den norske havbrukssektoren.

«Prosjektet er et godt eksempel på hvordan en ung teknologibedrift kan bruke designmetodikk til å utforske nye løsninger i samspill med brukerne. Prosjektet kan gi viktig læring for både søker og næring,» uttaler juryen.

Prosjektet får 550 000 kroner i DIP-støtte fra DOGA.

Nordic Medical Technologies: Bedre og tryggere hjemmetjenester

De siste årene har antall seniorer som mottar hjemmetjenester skutt i været, mens andelen som bor på institusjon går ned. Det setter kommunenes helse- og omsorgstjenester under press.

Nordic Medical Technologies (NMT) står bak en rekke sensorer og løsninger som måler vitale data som hjerte, pust, blodtrykk og oksygen. Nå ønsker oppstartsbedriften fra Strand i Ryfylke å ta steget fra produktutvikler til tjenestetilbyder.

Ved hjelp av Inventas og Smart Care Lab vil de utvikle en helhetlig og skalerbar tjeneste for hjemmeoppfølging, med utgangspunkt i helsedata fra NMTs sensorer. Dermed blir det enklere å følge opp de som trenger det mest. Ved hjelp av designmetodikk skal innovasjonsprosjektet sørge for at NMT klarer å levere en løsning som treffer faktiske behov og som lar seg innføre i praksis.

Juryen vurderer prosjektet som strategisk relevant og modent, med høy overføringsverdi.

«Et vellykket prosjekt vil være et forbilledlig eksempel på hvordan design kan styrke forståelsen av både bruker og system. Dette blir avgjørende for å oversette digitalisering til reelle og bærekraftige løsninger. Dette er et prosjekt med betydelig læringsverdi og gode utsikter til spredning, næringsutvikling og samfunnsgevinster,» uttaler juryen.

Prosjektet får 560 000 kroner fra DOGA.

Mer treffsikker nyskaping

Totalt deler DOGA ut totalt 12 millioner kroner til designdrevet innovasjon i år. Denne gangen er det 26 prosjekter som får støtte. Pengene er øremerket design, og skal sikre at designkompetanse er involvert gjennom hele innovasjonsprosjektet.

– Støtten fra DOGA gir bedrifter mulighet til å utforske nye ideer sammen med brukerne. Dette kan bidra til lønnsomme, fremtidsrettede bedrifter og en bærekraftig omstilling av næringslivet, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Anne Elisabeth Bull i DOGA ser noen tydelige trender blant årets 26 utvalgte prosjekter:

– Det er gledelig å se at nesten alle årets prosjekter har en helhetlig tilnærming til bærekraft. Å forstå hvilket avtrykk du setter både på folk, marked og planet, gir ikke bare bedre løsninger, det gir også langsiktig verdi for virksomheten din, avslutter hun.

InnoMag gratulerer alle de 25 prosjektene og gleder oss til å se flere norske vekstvirksomheter i tiden fremover.

Mindre penger til innovasjon i 2026-budsjettet!

By
INNOMAG Newsroom
-

I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås følgende kutt i Innovasjon Norges finansieringstilbud til næringslivet:

  • Rammene for gründertilskudd, tapsavsetninger til risikolån og innovasjonskontrakter reduseres med 94 millioner kroner.
  • Tilskudd til miljøteknologi reduseres med 72 millioner kroner.
  • «Grønt investeringstilskudd» avvikles, og rammen på 100 millioner kroner kuttes.
  • Utlånsramme for «Grønn industrifinansiering» reduseres fra 5 til 4,1 milliarder kroner.
  • Risikolåneordningen for lav- og nullutslippsskip settes på pause (ramme 400 millioner kroner).

– De store pengene går til helse og forsvar i årets statsbudsjett. Det ville gitt større kraft og langsiktighet om dette ble fulgt opp med satsing på forskning og innovasjon innen disse sektorene. Mange av Innovasjon Norges kunder utvikler fremtidsrettede løsninger innen helse og forsvar, sier Haugli.

Kuttene vil først og fremst få konsekvenser for næringslivet, men vil også innebære kutt i Innovasjon Norges bemanning. Hvordan dette skal effektueres blir besluttet etter at endelig statsbudsjett er vedtatt i desember.

Overføring av SIVA’s næringshage- og inkubasjonsprogram til Innovasjon Norge

Regjeringen foreslår at næringshage- og inkubasjonsprogrammene i Siva overføres til Innovasjon Norge. I praksis betyr forslaget at programmene består, men at forvaltningen og 12 årsverk i Siva flyttes over til Innovasjon Norge. Med reduksjonene i Innovasjon Norges rammer til arbeid med gründere, får næringshagene og inkubatorene en viktigere rolle. Det blir samtidig avgjørende å se innovasjonsaktivitetene i sammenheng.

Fjerner regionforskjeller for oppstartsvirkemidler

Oppstartstilskudd (oppstart 1) for gründere flyttes fra fylkeskommunene til Nærings- og fiskeridepartementet. I følge Innovasjon Norge vil kuttene foreslått i statsbudsjettet svekke mulighetene til å støtte gründere med kuttforslagene, men selskapet får større frihet til å prioritere de regionale oppstartsmidlene etter hvor de har størst effekt på innovasjon og vekst.

For få til å fremme norsk eksport

Det har over flere år vært en nedadgående utvikling i Innovasjon Norges internasjonale tilstedeværelse. I følge Innovasjon Norge vll en konsekvens av forslaget til statsbudsjett være at nedgangen i kapasiteten til å drive eksportfremme i utlandet vil fortsette.

– Vi har allerede få ressurser som bistår norsk næringsliv i internasjonale markeder, særlig sammenlignet med våre naboland. I en situasjon der det har blitt mer krevende å drive internasjonal handel og bedriftene etterspør mer bistand og rådgivning i utenlandske markeder, er dette en utvikling som bør snus. Vi har foreslått at dette arbeidet styrkes, fordi jobben med å øke norsk eksport må gjøres ute i verden, avslutter Haugli.

Dreamforce 2025 i gang i San Francisco!

By
INNOMAG Newsroom
-

I dag sparkes Dreamforce i gang i San Francisco — Salesforce’ flaggskip-konferanse som samler nesten 50 000 kunder, partnere og innovatører fra hele verden. Mye handler om agentist AI!

Fra Norge stiller om lag 50 deltagere og i går tok Norgessjefen Jens Conradi de fleste med på en seiltur ut til Golden Gate broen i frisk vind, og med både sjøløver og delfiner rundt katamaranen ble det en flott start på tre hektiske dager.   Seilturen ble ikke dårligere av å foregå med San Franciscos ikoniske skyline i bakgrunnen, og høyest av alle byggene rager Salesforce Tower, selskapets ikoniske hovedkvarter i San Francisco. Bygget skal visstnok være syv fot høyere enn Eiffeltårnet.

Dreamforce 2025 går over tre dager (14.–16. oktober) og finner fysisk sted på San Franciscos enorme Moscone Center.

I år tyder alt på at mye vil dreie seg om å vise hvordan agentic AI — altså AI-agenter som aktivt handler på vegne av brukere —vil transformere CRM, kundeservice og forretningsprosesser. Salesforce lanserer nå sin nye AI-plattform Agentforce 360, som benyttes av over 12 000 kunder og integreres med Slack for å automatisere oppgaver direkte i arbeidsflyten. Som våre lesere nok vil huske kjøpte Salesforce Slack for fire år siden, – mye tyder på at vi her borte vil se gode eksempler på hvor smart viktige det kjøpet var.

Markedslederen innen CRM slår på stortrommen og etter 2 dager med foredrag, demoer og presentasjoner er det duket for konsert onsdagskvelden med selveste Metallica som hovedattraksjon. For de yngre er vel også Benson Boone et spennende navn, 23 åringen fylte Telenor arena tildigere i år.

Kort før konferansen kunngjorde Salesforce også en investering på 15 milliarder dollar over fem år i byen — delvis for å etablere et AI-inkubator-senter.  Vår journalist som er til stede på konferansen ser absolutt behovet for slike bidrag, byen preges fortsatt trist nok av mange uteliggere og stengte butikker.

Salesforce ble grunnlagt i 1999 av Marc Benioff — og gründeren som fortsatt er leder og sjefinspirator har alltid hatt en solid filantropisk dimensjon — tidligere år har deltakerne bidratt til donasjon av millioner av måltider til lokalsamfunnet. vår observasjon er at det kan trenges også i år.

Når konferansen nå går i gang, blir det spennende å følge hvilke nyheter og teknologiske innovasjoner Salesforce leverer. Vil AI-agentene virkelig bli en ny standard? Det vil vi snart få svar på.

Om Dev Dager, Dumold Trump og Deloitte blemme!

By
Truls Berg
-

Denne uken annonseres årets Nobel prisvinnere og i dag er verdens øyne rettet mot Oslo og offentliggjøringen av hvem som får Nobels fredspris i 2025. Samtidig kommer nyheten om at Ensomhetspartiet legges ned, det ble rett og slett for ensomt for sosialt engasjerte Else Kåss Furuseth.

Til tross for at Dumold Trump selv mener han er den eneste verdige kandidaten blir det nok ikke han som får fredsprisen i år.  Vi heier selvsagt på Gaza – våpenhvilen, men den kommer for sent og kunne vært stoppet for over et år siden.

Blant hans mange gullkorn tar vi tak i denne om orkanen Florence;«One of the wettest we’ve ever seen from the standpoint of water.»

Vi håper Nobelkomiteens ferske leder Jørgen Watne Frydnes er tøff nok til å benytte anledningen til å påpeke at fredsprisen ikke deles ut til statsledere som erklærer krig mot egne innbyggere, ei heller til ledere som endrer navn på Forsvarsdepartementet til krigsdepartementet og bruker taletid til å henge ut enkeltpersoner.

De færreste tør å si det, men det å gi diktatorspiren Trump fredsprisen vil være verre enn å gi snill gutt prisen til den største bølla i skolegården.

Faste lesere vet at vi hvert år peker på de endringsagentene som fortjener å vinne. Her er i motsetning til Dumold Trump tre tydelige stemmer fra tre ulike generasjoner som alle fortjener å dele årets pris:

Sir David Attenborough som i en alder av 99 år fortsetter å gi verden flotte naturprogram spekket med tydelige meldinger om at vi må bli flinkere til å ivareta naturen og redde jordkloden vi alle deler.

“What humans do over the next 50 years will determine the fate of all life on the planet.”

Vi tenker på FN’s generalsekretær António Guterres som helt fra han var Portugals statsminister har vært en tydelig stemme for de som ikke selv blir hørt. Hans tale i forrige uke var bra, men vår favoritt er denne som allerede er to år gammel;

Vi er i vårt livs kamp Og vi taper. Klimagassutslippene fortsetter å øke. Globale temperaturer fortsetter å stige. Og planeten vår nærmer seg raskt vippepunkter som vil gjøre klimakaos irreversibelt. Vi er på motorveien til klimahelvete, og vi har foten fortsatt på gasspedalen.

Den tredje vinneren er Greta Thunberg, ungdommens utålmodige stemme som har rukket å bli 22 år, men fortsetter å stå på:

“My message is that we’ll be watching you. This is all wrong. I shouldn’t be up here. I should be back in school on the other side of the ocean. Yet you all come to us young people for hope. How dare you. You have stolen my dreams and my childhood with your empty words. Yet I am one of the lucky ones. People are suffering.”

— Greta Thunberg, i en tale til FN’s klimatoppmøte i 2019

Tidligere har både geriljaledere og despoter fått prisen. Vi håper du som leser dette er enig med oss om at det er på høy tid at Nobelkomiteen gir prisen til disse tre tydelige stemmene som sloss for konkrete grep for å skape en bedre og mer balansert verden.

I går ble det kjent at årets Nobelspris i litteratur tildeles den ungarske forfatteren László Krasznahorkai. I følge juryen får Krasznahorkai prisen for «sitt visjonære og kraftfulle forfatterskap». Høres jo bra ut, men realiteten er at årets prisvinner skriver hele bøker uten å bruke punktum. Vi sender en vennlig tanke til vår gamle norsklærer som var opptatt av korte setninger og hyppig bruk av punktum.

Det var ikke hun, men en irsk lærer som en dag spurte elevene sine hvilken bokstav de likte aller best.  En av guttene var lynraskt oppe med hånda og ropte «G».

Læreren; «Hvorfor det, Angus?»

I New York, USA kom i går en kopi av utvandrerskuta «Restauration» frem, og ble tatt godt imot av H.K.H. Kronprins Haakon på selveste Leiv Erikson Day.  Anledningen er markeringen av at det er 200 år siden de første norske utvandrerne dro ut i 1825 i håp og tro om å skaffe seg et bedre liv. Han har også gjort en god innsats med å heie norske helsevirksomheter inn på verdens største marked, du kan lese mer om dette her.

Visste du forresten at nesten en tredjedel av Norges befolkning valgte å forlate hjemlandet. I dag er det flere etterkommere av nordmenn i USA enn det er nordmenn i Norge?

Til tross for diverse Nobelspris tildelinger er vår oppfatning at lanseringen av humanoiden Figure 03 er ukas viktigste for oss endringsagenter.  Hvorfor spør du sikkert og svaret ligger i at figure 03 ikke bare er nok en futuristisk maskin – den er designet for å gli inn i menneskelige miljøer.

Roboten har utskiftbare «antrekk» som enkelt kan fjernes og vaskes. Dette handler ikke bare om estetikk. De myke tekstilene som dekker roboten, gjør den mer menneskelig og målet er en robot i hvert hjem.

Til info kan Figure 03 allerede rydde inn og ut av oppvaskmaskiner og rydde bord, selv om den fortsatt sliter med mer komplekse oppgaver som å brette T-skjorter. Prisen forventes å ligge rundt 200.000 NOK. Sjekk videoen her.

Fra Australia kommer nyheten om at konsulentgiganten Deloitte innrømmer å ha levert en rapport full av AI-genererte feil til myndighetene, som oppdiktede sitater og referanser til ikke-eksisterende forskningsstudier. De tok seg ogodt betalt for jobben, men nå betaler de tilbake et stort beløp. Vi mistenker at det vil bli en rekke slike tilfeller i tiden fremover!

Tabben markerer nok et eksempel på AI-hallusinasjoner som forårsaker problemer for de som stoler på den, men viser også at mange tyr til snarveier som på sikt kan bli dyre. Som det påstås fra erfarne endringsagenter:

Som en klok mann har sagt;

«Some of us learn from the mistakes of others. the rest of us have to be the others»

I San Francisco, USA har OpenAI arrangert sin årlige Dev Day denne uken og det hersker ikke lenger noen tvil om at selskapet ønsker å gjøre ChatGPT til vårt prefererte verktøy. Får de rett vil behovet for browsere forrsvinne. OpenAI ruller nå ut integrasjoner med populære apper som Spotify, Canva og Coursera, slik at brukere kan lage spillelister, designe grafikk og få tilgang til pedagogisk innhold, alt uten å forlate ChatGPT. OpenAI har nå rundt 800 millioner ukentlige brukere og 4 millioner utviklere som bygger programvare med modellene sine så dette er viktig.

Vi har sagt det før, vi er kun halvveis til fremtiden!

Ukas innovasjonsblomst går til Sir David Attenborugh, FN’s generalsekretær António Guterres og Greta Thunberg og vi håper de anser blomsten som en moralsk Nobelspris. Vi er nemlig ikke HELT sikre på at Nobelkomiteen følger våre anbefalinger.

Happy Friday og riktig god helg!

Er AI for godt til å være sant?

By
Tor Andreassen
-
Ukas oppsummering

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.

En ny MIT-rapport viser at 95 prosent av amerikanske virksomheter som har tatt i bruk kunstig intelligens, ennå ikke ser målbare produktivitetsgevinster. Bare et lite mindretall melder om økt lønnsomhet – de fleste beskriver situasjonen som «forventninger uten uttelling». Det er oppsiktsvekkende når AI fremstilles som selve motoren for en ny innovasjons og produktivitetsrevolusjon. Hvordan kan vi forstå at bedrifter og arbeidstakere som bruker AI viser solide resultater i feltstudier, mens de store linjene i økonomien knapt beveger seg?

Feltforsøk dokumenterer at generativ AI faktisk virker. I et eksperiment med over 5000 kundeservicemedarbeidere i et Fortune 500-selskap økte produktiviteten med 15 prosent flere saker løst per time, og blant de minst erfarne medarbeiderne med hele 30 prosent. Forfattere som brukte ChatGPT i arbeidsflyten fullførte oppgaver 40 prosent raskere og leverte 18 prosent høyere kvalitet enn kontrollgruppen. Tallene er så tydelige at de ikke kan avfeies som hype. Likevel ser vi lite av dette igjen i nasjonale produktivitetsmål.

Dette gapet mellom mikro og makro er ikke nytt – det er en moderne variant av Solow-paradokset: «vi ser AI overalt, bortsett fra i produktivitetstallene». Nobelprisvinner i økonomi, Daron Acemoglu viser i The Simple Macroeconomics of AI at selv med optimistiske antagelser vil dagens anvendelser trolig bidra med under 0,6 prosent vekst i total faktorproduktivitet over ti år. Årsaken er at AI foreløpig påvirker en begrenset del av økonomiens oppgaver, og at mange bransjer ennå ikke har tilpasset seg.

Fire mekanismer forklarer paradokset. For det første er spredningen ujevn. OECD finner at selv om pionerbedrifter viser sterke gevinster, er adopsjonsgraden lav utenfor teknologitunge sektorer. For det andre følger AI ofte en J-kurve: produktiviteten faller i startfasen fordi ansatte må trenes og prosesser endres før gevinstene kommer. I amerikansk industri har man observert et midlertidig fall på 1–1,3 prosent etter implementering før veksten tar fart. For det tredje utjevnes mikrogevinster i makrotallene – noen få ledende virksomheter drar opp, mens de fleste står stille. For det fjerde måler vi for dårlig. Mange AI-gevinster handler om bedre kvalitet, hurtigere responser eller nye tjenester – dimensjoner som sjelden fanges av tradisjonell produktivitetsstatistikk.

Resultatet er et bilde av AI som både over- og undervurdert: for godt til å være sant, hvis man forventer umiddelbar revolusjon; for svakt vurdert, dersom man ser på de små, men solide

mikroeffektene som spirer frem. Stanford professor og HAI direktør, Erik Brynjolfsson peker på at over tid vil slike lokale forbedringer akkumulere – gitt bred adopsjon, investeringer i kompetanse og ledelsesmessig omstilling – og til slutt materialisere seg som makroøkonomisk vekst.

For ledere ligger derfor utfordringen ikke i å tro på AI, men i å gjøre troen virksom: skal mikroeffektene bli makrokraft, må teknologien spres, kombineres med menneskelig dømmekraft og bygges inn i forretningsmodeller som faktisk skaper merverdi. AI er ikke for godt til å være sant – det er bare for krevende til å være enkelt

9 av 10 nordmenn vil ha aldersgrense på sosiale medier!

By
INNOMAG Newsroom
-

Nesten 9 av 10 mener det er en god idé med aldersgrenser på sosiale medier, viser ny undersøkelse. Nkom støtter å øke aldersgrensen for bruk av sosiale medier til 15 år.

– Når nesten 9 av 10 støtter aldersgrense, er det et tydelig signal fra befolkningen om at de ønsker tydeligere regulering og bedre vern for barn og unge på nett, sier Kamilla Sharma som er avdelingsdirektør for marked og tjenester i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Andelen kvinner som støtter en aldersgrense på sosiale medier er høyere enn menn. 89 prosent av alle de spurte kvinnene vil innføre aldersgrense, mens 82 prosent av mennene mener det samme. 7 prosent er uenig, mens det samme antallet har svart vet ikke.

Nkom støtter 15-årsgrense

Undersøkelsen er gjennomført i juni 2025 og kommer samtidig som regjeringen jobber med en lovendring som foreslår å heve aldersgrensen for når barn kan samtykke til å gi fra seg personopplysninger fra 13 til 15 år. Hensikten er blant annet å styrke barns personvern.

Nkom støtter i sin høringsuttalelse forslaget om å øke denne aldersgrensen.

– Denne endringen er et viktig grep for å styrke barns digitale rettigheter og personvern i en tid hvor barn eksponeres for stadig mer målrettet innsamling, profilering og manipulerende design på internettplattformene, sier Kamilla Sharma som er avdelingsdirektør for marked og tjenester i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

15-årsgrensen bør også gjelde for de som allerede har gitt samtykke, mener Nkom.

Strengere plikter for internettplattformer

Bedre beskyttelse av barn og unge på nett er også ett av formålene med forslaget til digitaltjenestelov, basert på Digital Services Act (DSA), som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har koordineringsansvaret for.

Det europeiske regelverket pålegger de største internettplattformene, blant annet TikTok, SnapChat og Instagram, strengere plikter til å beskytte barn og unge på sine plattformer.

Det er blant annet forbudt for plattformene å drive atferdsbasert målrettet annonsering mot mindreårige.

–  Barn har i mindre grad enn voksne evne til å forstå hvordan deres atferd på nett brukes til å tilpasse innhold, og er dermed særlig utsatt for denne type påvirkning. DSA skal gi dem økt beskyttelse mot dette, sier Sharma.

Du kan lese mer om undersøkelsen her.

Kronprins Haakon åpner næringslivsprogram i USA!

By
INNOMAG Newsroom
-

Kronprins Haakon åpnet i går næringslivsprogrammet i Minneapolis, med fokus på helseteknologi og forsvarsindustri. To norske bedrifter signerte avtaler med store amerikanske aktører.

Næringslivsdelegasjonen er i forbindelse med Kronprins Haakons offisielle besøk til USA 6. – 9. oktober for å markere 200-års jubileet for norsk utvandring til USA.

Kronprins Haakon ble møtt av norske flagg og norsk-amerikanere i alle aldre i bunad utenfor Norway House i Minneapolis.

Kronprins Haakon åpnet næringslivsprogrammet sammen med leder for delegasjonen, næringsminister Cecilie Myrseth. Innovasjon Norge står for programmet og invitasjon av norske og amerikanske bedrifter, med fokus på hva norske selskaper kan bidra med av innovative løsninger for å dekke dagens og fremtidens behov innen helse og forsvarsindustrien.

Det er nærmere 200 bedrifter som deltar på næringslivsarrangementene i Minneapolis og New York, hvorav halvparten er norske.

I Minneapolis ble det signert avtaler mellom Storm Adapt Group og General Motors Defense, og mellom Dossier Solutions og Mayo Clinic.

-Norske bedrifter er langt fremme på helseteknologi, og har lenge vært en viktig leverandør av teknologi til forsvaret i USA. Et besøk som dette ledet av Kronprins Haakon og næringsminister Myrseth, vil sette ytterligere fart på eksport og norsk-amerikansk samarbeid innenfor og utover disse sektorene, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.

Forsvar

Den norske bedriften Storm Adapt Group utvikler og produserer utstyr og løsninger til blant annet militære kjøretøy. Deres teknologi og moduler monteres på kjøretøy, og gjør det mulig å endre kjøretøyets funksjon raskt, uten å bygge det om. Dette kan være alt fra overvåkning til medisinsk støtte.

I Minneapolis signerte de avtale med General Motors Defense, for å levere komponenter til terrengkjøretøyene til den amerikanske bilgiganten.

-STORM er stolte av å inngå partnerskap med GM Defense. Dette er et samarbeid som åpner unike globale muligheter for å levere våre modulære oppdragssystemer til forsvarskunder over hele verden, sier Andreas Rist, EVP & Founder av Storm Adapt Group.

Helse

Helseteknologiselskapet Dossier Solutions signerte avtale med Mayo Clinic, kåret til «verdens beste sykehus». Dossier Solutions er et norsk helseteknologiselskap som lager en digital plattform for kompetansestyring i helsesektoren. Den brukes av sykehus og helseforetak til å holde oversikt over ansattes kompetanse, planlegge opplæring og sikre kvalitet og pasientsikkerhet.

Avtalen med Mayo Clinic Education gjør at Dossier kan inkludere opplæringsinnhold fra Mayo inn i sin opplæringsportal.

– TSAM fra Mayo Clinic er et anerkjent og etterspurt rammeverk for opplæring med gode resultater, som allerede brukes av Dossiers kunder. Dette partnerskapet gir oss enda bedre mulighet til å hjelpe sykehus både i USA og internasjonalt med økt kvalitet og ressursutnyttelse, sier Geir Arnhoff, CEO i Dossier.

Ambr Institute er et norsk helseteknologiselskap som utvikler en digital plattform for personorientert og forebyggende medisin. Plattformen hjelper leger å analysere pasientdata på en ny måte, beregne sykdomsrisiko og foreslå forebyggingstiltak ved bruk av forskningsbasert kunstig intelligens. Tjenesten brukes i lege-pasient konsultasjoner hos forebyggende klinikker i Norge, Frankrike og nå USA. Ambr har ifm turen også besøkt Mayo Clinic og inngått avtale med Columbia Basin Health Association i Washington, et selskap med 220.000 pasienter. Selskapet har også møtt sterk interesse fra amerikanske investorer.

Mayo Clinic er et svært anerkjent sykehus og forskningssenter i USA. Klinikken tilbyr avansert medisinsk behandling og er en ledende aktør innen medisinsk forskning og utdanning. Mayo Clinic har omtrent 83 000 ansatte totalt og er den største arbeidsgiveren i delstaten Minnesota.

VR gir milliongevinster og tryggere ansatte!

By
INNOMAG Newsroom
-

–Hva kan gi høyere læringseffekt, tryggere ansatte og økonomiske gevinster i millionklassen, spør Keith Mellingen, leder for teknologiklyngen VRINN.
– I følge ham er svaret virtuell virkelighet (VR).

Nå inviterer han til VR Forum på Hamar 13.-15.oktober for at mange flere kan bli kjent med teknologien. Den 14. oktober er det også gratis adgang mellom klokken 16 og 18.

– VR er ikke lenger en futuristisk idé, men et kraftfullt og lønnsomt verktøy i daglig bruk. Både næringsliv og offentlig sektor gjør stadig mer opplæring og praktisk trening i VR, forteller Keith Mellingen, leder for teknologiklyngen VRINN.

Lønnsomt og effektivt

Flere virksomheter sparer store summer med VR. Ringerike kommune trener nå 850 ansatte i håndtering av vold og trusler.

– Å sende 130 ansatte på fysisk kurs ville kostet 280.000 kroner i reise og fravær. Med VR får vi bedre opplæring lokalt, og det er langt billigere, sier rådgiver Astrid Lundesgaard.
ASKO Hedmark halverte opplæringskostnadene for nye ansatte og vikarer da de gikk i gang med VR, forteller direktør Terje Flaatrud.

Den norske giganten Jotun distribuerer nå 70 VR-sett til fabrikker over hele verden.
– For oss er VR et nyttig og lønnsomt verktøy, ikke en gimmick, sier opplæringsansvarlig Magnus Mackay.

KI styrker VR

Norske Fynd Reality har nylig fått en kontrakt med Forsvarsdepartementet på 82,5 millioner kroner for bruk av XR i opplæring i Ukraina.

– Forskning viser at VR matcher, eller overgår, tradisjonell opplæring i læringsutbytte, motivasjon og mestring. Det opplever også mange ukrainere nå, forteller Mellingen.

– Kunstig intelligens gjør at vi kan ha dialog og samtaler i sanntid med virtuelle mennesker. De lytter og svarer på individuelle spørsmål, og gir ikke bare noen ferdige innlærte fraser.
Også bygg- og anleggsbransjen henter store gevinster med VR.

– Én byggefeil kan koste flere millioner. Med VR kan du gå rundt i bygget virtuelt og oppdage feil og mangler før bygget reises.

Daglig verktøy

Teknologiklyngen VRINN har arrangert VR Forum siden 2017.

– Vi har sett en fantastisk utvikling. VR er blitt modent og utvalget er stort. Både næringsliv og offentlig sektor trener og lærer gjør stadig mer i VR. Alle virksomheter bør finne ut hva de kan spare. Gevinstene vil for de fleste være langt større enn investeringene, sier Keith Mellingen.

1...678...196Page 7 of 196

Fra våre partnere

Vil gjøre innovasjon til et ledelsessystem

Innovasjon er avgjørende for vekst og fornyelse, men behandles fortsatt for tilfeldig i mange virksomheter. Det var hovedbudskapet da innovasjonsprofilene Rowan Gibson og Brett...

Norske innovatører får tilgang til verdens mest avanserte AI-innovasjonsverktøy 

Deltagerne på forrige ukes FUTURE INSIGHT 2030 rundbordskonferanse fikk oppleve den globalt anerkjente innovasjonsguruen Rowan Gibson demonstrere sitt AI-drevne innovasjonsverktøy Zatory. Ikke rart at...

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...