Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

På tide å gjøre noe vi aldri før har kunnet gjøre?

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.


For å skape banebrytende kundeopplevelser må bedrifter omfavne ny teknologi i nedstrømsfunksjonene. Gjennom bruk av ny teknologi kan virksomhetene nå gjøre det som tidligere var utenkelig – og sette nye standarder for hva kundene forventer.

For å oppnå innovasjoner som virkelig utgjør en forskjell for kundene (utløser økt etterspørsel og betalingsvilje), må bedrifter tenke utover tradisjonelle oppstrømsinnovasjoner. De må legge større vekt på nedstrømsaktiviteter mot kundene og omfavne teknologi for å gjøre ting som tidligere har vært umulige.

En av de største fordelene ved teknologisk innovasjon er muligheten til å skape helt nye kundereiser, produkter eller tjenester som utvider markedet istedenfor bare å tilpasse eksisterende tilbud. Dette kan skje gjennom teknologi som skaper helt nye former for interaksjon, effektivisering eller personlig tilpassing.

Et eksempel er hvordan AI og maskinlæring kan brukes til å tilpasse kundeopplevelser i sanntid. Tradisjonelt sett har bedrifter jobbet med kundesegmenter, men nå kan hver kunde oppleve en dynamisk og skreddersydd reise, noe som tidligere var teknisk umulig i skala. Her spiller store språkmodeller (LLM) en avgjørende rolle. En nettforhandler som Amazon kan for eksempel bruke LLM til å gi presise og tilpassede svar på komplekse kundehenvendelser og anbefale produkter basert på kundens preferanser. Dette skaper en langt mer engasjerende og relevant kundereise, som øker sannsynligheten for kjøp og kundetilfredshet.

Videre har teknologi muliggjort umiddelbar tilgjengelighet og bekvemmelighet på nye måter. Tenk på hvordan dagligvarebransjen har utviklet seg med hjemlevering og klikksystemer, der kunder kan bestille varer og få dem levert på døren i løpet av timer. Dette er ikke bare en forbedring, men en fundamental endring i måten vi handler på, muliggjort av digital logistikk og mobilteknologi.

Et annet felt er virtualisering, som kan tilby unike produktdemonstrasjoner eller kundesupport. Med utvidet virkelighet (AR) kan kundene for eksempel se hvordan møbler vil se ut i deres hjem før de kjøper, noe som gir en mye mer interaktiv og trygg kjøpsopplevelse. IKEA og andre har allerede tatt i bruk slike teknologier, noe som har endret kundenes forventninger og økt salget. Her kan digitale tvillinger løfte kundeopplevelsen ytterligere ved å simulere kundens spesifikke miljø, behov eller bruksmønstre. For eksempel kan en digital tvilling av et produkt gi tilpasset vedlikehold eller oppgraderingsforslag basert på faktiske bruksmønstre, noe som skaper en merverdi for kunden og økt lojalitet til merkevaren.

En McKinsey-rapport nevner at selskaper som tar modige skritt for å skape nye markeder gjennom teknologisk innovasjon, ofte får en betydelig konkurransefordel. I stedet for å konkurrere i et mettet marked, kan de skape sitt eget med begrenset konkurranse. Tesla, for eksempel, revolusjonerte bilindustrien ved å introdusere elektriske biler og et tilhørende økosystem, som ladestasjoner og oppgraderbare software-løsninger, noe som transformerte kundenes forventninger til transport.

Gjennom teknologiske løsninger kan bedrifter gå utover det tradisjonelle og gjøre ting de aldri før kunne gjøre, og dermed etablere nye standarder for hva kundene forventer og verdsetter. Dette krever dog en klar strategisk visjon og vilje til å investere i høy risiko med høy belønning.

Mottoet kan være: To the edge and beyond!

Norskutviklet helseteknologi på vei ut i verden!

Ledere og eksperter fra den norske IT- og helsesektoren skal nå transformere hjemmeomsorgen i Storbritannia og deretter USA gjennom selskapet Care Safety Innovations.

Care Safety Innovations (CSI) har utviklet en innovativ digital teknologi for smartere og mer effektiv hjemmeomsorg, som gir fordeler for både pleiere, pasienter og pårørende.

Selskapets ledelse og styre består av personer fra sentrale posisjoner i helse- og teknologisektoren, deriblant Hans-Henrik Merckoll, tidligere adm. direktør i IBM Norge, og Lill Sverresdatter Larsen, leder for Norsk Sykepleierforbund. Sammen med norske investorer har selskapet store internasjonale ambisjoner, først i Storbritannia og deretter USA.

Enormt marked og behov

CSI har identifisert betydelige markedsmuligheter i Storbritannia og USA, drevet av manuelle og tidkrevende arbeidsprosesser i hjemmeomsorgen, stadig flere eldre og behov for mer privatisert hjemmeomsorg, i tillegg til mangel på kvalifisert helsepersonell.

– Økt privatisering av helsetjenester og behov for mer effektive omsorgsløsninger, plasserer CSI i hjertet av et voksende marked. Hjemmeomsorgssektoren i UK er verdsatt til 80 mrd. kr og har cirka 11.000 hjemmepleieleverandører som er våre mulige kunder, sier Hans-Henrik Merckoll.

Disse aktørene håndterer daglig cirka 1,5 millioner pasienter og det blir stadig flere eldre. FN anslår at to milliarder mennesker vil være over 60 år innen 2050, og i Storbritannia og USA blir det nå totalt 12.000-13.000 nye pensjonister hver dag, hvorav 60-70 prosent har et forventet pleiebehov.

Hans-Henrik Merckoll kom tidlig inn i styret sammen med Lill Sverresdatter Larsen og er nylig utnevnt til CEO. De to har tilbrakt tid sammen i England til det omfattende forarbeidet og blant annet vært ute i felt med helsepersonell for å identifisere utfordringer og muligheter for pleiere, pasienter og pårørende.

Fra penn og papir til digital hverdag

Vita Care Companion (VCC) er kjernen i teknologien og klar til å tas i bruk etter tre års utvikling. Dette er en sky- og AI-basert digital plattform for å transformere og effektivisere hjemmeomsorg og som helsepersonell kan bruke på mobile enheter ute i felt.

VCC har teknologi som sanntidskommunikasjon, GPS-sporing, AV-opptak og transkripsjonsfunksjonalitet. De smarte funksjonene gir både omsorgsgivere, pasienter og pårørende en rekke fordeler, eksempelvis omsorgspersonell en mer effektiv hverdag for mer tid til pasientene. Teknologien gir også høyere omsorgskvalitet for at flere kan bo hjemme lenger og økt trygghet blant pårørende, som får full innsikt i pleieprosessen.

– I Storbritannia og USA brukes det fortsatt penn og papir i hjemmetjenesten. CSI er først ute i markedet med en «game changer»-løsning som det er et betydelig behov og marked for, sier Hans-Henrik Merckoll.

Kundeavtale inngått og investorer som ser potensialet

Care Safety Innovations UK Ltd, selskapets datterselskap i England, har inngått første kundeavtale, med den private hjemmeomsorgsaktøren A1 Care og oppstart i desember. Selskapet har også flere pilotkunder på gang og skal senere i år arrangere en større konferanse i London for å vise potensielle kunder mulighetene med teknologien.

CSI planlegger også en strategisk inntreden i det amerikanske markedet, med oppstart i Florida, hvor 39 000 hjemmepleieleverandører opererer.

Selskapet har fått med flere norske investorer, deriblant hovedinvestor Eilif Holte. Ifølge styreleder Lars Morten Sæther i CSI har det vært en takknemlig oppgave å hente kapital til den omfattende teknologiutviklingen.

– Selskapet er hittil finansiert av investorer som har sett potensialet i den banebrytende teknologiplattformen, hvor sky og AI vil bli viktige differensiatorer, et stort og voksende marked og de store skaleringsmulighetene. De har også ønsket å bidra til en kommersiell løsning på utfordringene som eldrebølgen gir. I lys av dette har vi sterk tro på at enda flere investorer vil være med på den videre satsingen, forteller han.

Samarbeid med IT-giganter

Som følge av den innovative teknologien og de store markedsmulighetene har CSI fått med samarbeidspartnere som Microsoft og Kyndryl, verdens største leverandør av IT-infrastrukturtjenester. Microsoft Azure er valgt som skyplattform og Kyndryl skal drifte og overvåke den 24/7. Det norske teknologiselskapet Brilliant har spilt en viktig rolle i den praktiske utviklingen av Vita Care Companion, blant annet gjennom ansvar for den teknologiske arkitekturen og implementeringen av flere sentrale funksjoner.

– Samarbeidet med Kyndryl er viktig for bistand med driftsstabilitet, skalering og sikkerhet. Og sammen med Microsoft kan løsningen kontinuerlig videreutvikles gjennom skyteknologi og AI. Dette gir et fantastisk fundament for satsingen vår, avslutter Hans-Henrik Merckoll.

Forskningsrådet med støtte til maritim KI-satsing!

– Norsk maritim næring er i verdesstoppen, og vi må raskt ta i bruk ny teknologi for å holde på vår posisjon. Et senter for kunstig intelligens i maritim sektor vil øke konkurransekraften og verdiskapingen i den maritime næringen, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Senteret vil ha en total ramme på 75-100 millioner kroner og vare i fem år, med oppstart i 2025. Senteret skal være et samarbeid mellom næringsliv, forskingsmiljø og offentlig sektor.

Problemstillingene skal være relevante for alle typer maritime aktører og dekke problemstillinger innenfor autonomi, digitalisering, grønn skipsfart og trygghet til havs.

– Forskingsrådet vil løpende vurdere mulighetene for å lyse ut flere sentre innenfor flere næringer og område, sier Sundli Tveit i en kommentar og fortsetter;

-Gjennom mobiliseringen og dialogen med mange ulike aktører det siste året ser vi et behov for KI-senter innenfor et avgrenset tema for å kunne ta kunnskap raskere i bruk.

Forskningsrådet opplyser også at det maritime senteret for KI kommer i tillegg til KI-sentrene som allerede er lyst ut under “KI-milliarden”. Målene med disse er som kjent å styrke norsk KI-forskning på tvers av sektorer.

Som det heter i pressemeldingen fra Forskningsrådet; Utlysinga har søknadsfrist 12. mars 2025 og vil om kort tid vere tilgjengeleg på nettsidene til Forskingsrådet

Om verdensmestre, vittigheter og verdiskapere!

Det ble litt av en uke, både for Trumptilhengere, Aker Biomarine medarbeidere og oss andre. Mens julegatene kommer på plass hjemme var vi ikke alene om å trekke sydover, mye skjedde nemlig i Barcelona denne uken…

Ukens hyggeligste nyhet var den globale annerkjennelsen av en av Norges mest innovative virksomheter over mange år. Vi innrømmer lett at det VAR stor stas å være til stede i salen onsdag da Aker Biomarine ASA mottok prisen som verdens mest innovative selskap i privat sektor. Prisen ble nemlig delt ut i Barcelona av Global Innovation Management Institute (GIMI), verdens største medlemsorganisasjon for innovasjonsledelse. De har over 500 universiteter som partnere og 13 000 medlemmer globalt, og prisen var en åpenbar anerkjennelse av Aker Biomarines arbeid med bærekraftig utvikling, nytenkning og viktige bidrag til helse og miljø.

Vi har kommet langt siden vår første tur ut til Antarktis og det er veldig hyggelig at vårt arbeid blir lagt merke til også utover Norges grenser. Denne prisen er først og fremst til alle ansatte som hver dag har jobbet på for at vi skal lykkes. Å investere i en kultur som fremmer innovasjon har vært svært viktig for oss!

Matts Johansen, adm direktør i Aker BioMarine

Aker Biomarine sjefen har all grunn til å feire denne uken. I juryens uttalelse som forøvrig besto av 8 av verdens ledende autoriteter innen innovasjonsfaget heter det nemlig at selskapet sikret førsteplassen for sitt banebrytende arbeid innen helse og ernæringsinnovasjon, drevet av sitt engasjement for kvalitet, bærekraft og utvikling av krillbaserte omega-3 ingredienser som styrker hjerte-, hjerne- og leddhelse for mennesker verden over. Aker BioMarine setter standarden i sin bransje og har en global innvirkning på menneskers helse.

Barcelona var for øvrig også vertskap for to andre viktige konferanser denne uken, Gartner Groups IT Symposium som for de fleste IT infiserte må kunne kalles et årlig høydepunkt. I år handlet det MYE om AI, men Gartner analytikerne avslørte også at under halvparten av europeiske digitale endringsinitiativer kan defineres som vellykkede. Tallet er 48% og det er kanskje årsaken til at de spår at IT investeringene i Europa vil øke med 8.7% i 2025. Du kan lese mer om undersøkelsen her.

Likevel, det var Smart City Expo World Congress som overrasket oss mest positivt. Verdens største og mest innflytelsesrike konferanse og messe for byer og urban innovasjon samlet over 25 000 deltagere og viste med all mulig tydelighet at urban og grønn innovasjon er et satsningsområde over hele verden. For oss som var til stede er det åenbart at Norge møter svært tøff konkurranse i kampen om å bli verdens mest digitaliserte land innen 2030. Norge og Oslo var så vidt til stede på en felles nordisk stand, men ingen vil kunne kalle vår norske synlighet spesielt iøynefallende. Et hederlig unntak var Nordic Egde nettverket, Trygve Meyer var til stede og det Stavanger baserte nettverket har definitivt innsett verdien av denne kongressen. Blant mange høydepunkt likte vi Renault‘s innovative rullende sykehus som i stedet for å la innbyggere flokkes til legekontorer i stedet kunne oppsøke folk der de møtes.

Vittig eller ei, helsesjekken vi mottok etter 2 minutters hvile i stolen var bedre enn den vi får hos vår fastlege hjemme.

Ukens største nyhet var vel unektelig at amerikanerene lar Donald Trump flytte tilbake til Det hvite hus, og en av de som jubler høyest er Elon Musk. I seierrusen la han ut et bilde på X som spiller på hans overtakelse av Twitter – der han stilte med en vaskeservant i hendene og teksten I’m taking over – Let that sink in. i den nye versjonen er bildet lagt til det ovale kontor, selve symbolet på absolutt makt i USA. Aksjene i Tesla skjøt for øvrig til værs med 15 % onsdag og dermed økte hans formue med nye 21 milliarder dollar – og da gjør det jo kanskje ikke så mye at han har delt ut noen millioner til amerikanere for å få dem til å stemme på Donald…

Trump omtalte for øvrig Elon Musk som et “supergeni” i sin seierstale, og ryktene går nå om at Elon ønsker å lede et “Department of Government Efficiency”, en vittighet i seg selv for mannen som er lut lei byråkrati. Han tar visstnok sikte på å kutte $2 billioner fra det føderale budsjettet.

Hvorfor ikke, han leder jo bare 5 selskaper fra før av…

La oss til slutt ta med at forsøk innen utdanningssektoren denne uken viste at Harvard studenter som fikk tilgang til en tilpasset AI lærer/mentor lærte dobbelt så mye som de som fikk ordinær klasseromsundervisning. Det er den amerikanske avisen The Harvard Gazette som melder dette.

Vi håper norske utdanningsledere ikke sover i timen…

Ukens innovasjonsblomst går til Matts Johansen og hans team med dyktige endringsagenter i Aker Biomarine ASA som nå både har vunnet prisen som Norges mest innovative, Europas mest innovative og verdens mest innovative virksomhet. På veien har de også skapt milliardverdier og de viser oss alle at den beste forsikringen i en utrygg verden er å bygge innovasjonskraft inn som en kjerneverdi. Det er grådig godt gjort og vi gratulerer!

Happy Friday og riktig god helg!

Verdens mest innovative selskaper kåret – norsk selskap helt til topps!

Her mottar Aker Biomarine ASA prisen som verdens mest innovative bedrift

Aker BioMarine har blitt tildelt prisen for verdens mest innovative selskap i privat sektor av Global Innovation Management Institute (GIMI). Prisen anerkjenner selskapets arbeid med bærekraftig utvikling, nytenkning og bidrag til helse og miljø.

GIMI er verdens største ideelle medlemsorganisasjon for innovasjonsledelse, med over 500 universiteter som partnere og 13 000 medlemmer globalt. GIMI setter standarden for innovasjonsarbeid verden over, og denne utmerkelsen plasserer Aker BioMarine blant de fremste i klassen for nyskapende selskaper.

I juryens uttalelse heter det:

Aker BioMarine sikret førsteplassen for sitt banebrytende arbeid innen helse og ernæringsinnovasjon, drevet av sitt engasjement for kvalitet, bærekraft og utvikling av krillbaserte omega-3 ingredienser som styrker hjerte-, hjerne- og leddhelse for mennesker verden over. Aker BioMarine setter standarden i sin bransje og har en global innvirkning på menneskers helse. 

Bærekraftig fiske i Antarktis

Aker BioMarine ble grunnlagt i 2006 som et lite norsk selskap. I dag er selskapet en ledende aktør globalt for markeder innen helse og ernæring, med fokus på bærekraftig fiske av krill i Antarktis. Gjennom utvikling av egne fartøy, produksjonsanlegg og samarbeid med forskningsmiljøer internasjonalt, har selskapet etablert seg innen helse og bærekraft.

– Vi har kommet langt siden vår første tur ut til Antarktis og det er veldig hyggelig at vårt arbeid blir lagt merke til også utover Norges grenser. Denne prisen er først og fremst til alle ansatte som hver dag har jobbet på for at vi skal lykkes. Å investere i en kultur som fremmer innovasjon har vært svært viktig for oss, sier Matts Johansen, administrerende direktør i Aker BioMarine.

Vil bidra til å forbedre folkehelsen

Selskapet utvikler krillbaserte ingredienser som dekker viktige helsebehov på tvers av befolkningen. Med over 200 forskningsstudier og samarbeid med universiteter globalt har selskapet dokumentert helsefordelene ved krill, med mål om å styrke folkehelsen og redusere helsekostnader på sikt.

– Med en aldrende befolkning er det avgjørende at vi forblir sunne og aktive lenger. Et høyt inntak av omega-3 kan ha en positiv effekt og blant annet redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, noe mange studier bekrefter, sier Johansen.

– Fortjent vinner

InnoMag-redaktør Truls Berg, som er juryleder i den årlige kåringen «Norges 25 mest innovative virksomheter» trekker fram selskapet som en verdig vinner.

– Aker BioMarine er et norsk industrieventyr som i mange år har vist hvordan man kan skape nye vekstmuligheter ved å balansere nyvinninger med kontinuerlige forbedringer av eksisterende evner. Dette er et selskap som de siste ti årene vært en ledende kraft innen innovasjon, både i Norge og internasjonalt, denne seieren er fullt ut fortjent, sier Truls Berg i en kommentar. I tillegg til å være redaktør av Innomag leder han Open Innovation Lab of Norway som sendte inn nominasjonen av Aker Biomarine.

Open Innovation Lab of Norway og Truls Berg ble forøvrig selv nominert til den globale prisen «beste sosiale innovatør» og endte på en sterk annenplass. Juryen fremhevet at hans langvarige innsats for å bygge opp Open Innovation Lab of Norway til å bli et sterkt faglig nettverk for innovasjonsprofesjonelle med gode internasjonale koblinger til over 38 andre land, – og hans innsats for å fremme betydningen av samarbeid på tvers av tradisjonelle barrierer.

Fra fossil fortid til grønn digital fremtid – Hvor lenge skal vi vente?

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.


I flere tiår har oljeinntektene finansiert velferdsstaten og gitt Norge en sterk økonomi, men fremtiden krever en annen modell. Mens andre land styrker posisjonen sin i den grønne økonomien, risikerer vi å bli stående igjen på perrongen. Kan vi tillate oss å klamre oss til gårsdagens næringsstruktur når arbeidsplasser, økonomisk vekst og bærekraft står på spill?

Dagens Næringsliv illustrerte nylig alvoret i artikkelen «Norske selskaper sakker etter: Spotify mer verdt enn Equinor» (30. oktober). Denne sammenligningen burde få alarmklokkene til å ringe. Til tross for at vi har noen av verdens mest innovative ingeniører og teknologer, satser Norge fortsatt på sektorer som bidrar til klimakrisen. Jeg vil hevde at ulike regjeringer, inkludert den nåværende, har vist større grad av beslutningsvegring enn klarsyn og forståelse. La meg utdype.

Gjennom flere tiår har olje- og gassinntektene gitt staten stabile skatteinntekter og finansiert velferdsstaten. Men i en verden som akselererer mot grønnere løsninger, står Norge i fare for å miste sin konkurransekraft hvis vi ikke utvikler nye næringer.

Regjeringen står overfor et dilemma: å støtte fremveksten av nye næringer kan svekke sikre skatteinntektene fra dagens fossile industrier. En gradvis overgang til grønne næringer kan, i en periode, bety både økt risiko og reduserte inntekter fra fossilindustrien, noe som utfordrer stabiliteten i skattegrunnlaget. I 2022 utbetalte Equinor et utbytte på 175 milliarder kroner, hvorav statens andel på 67 % tilsvarte omtrent 117 milliarder kroner. Totalt mottok Staten 160 milliarder i utbytte i 2022 fra statseide selskaper, ifølge Finansavisen.

Dette representerer en betydelig økning fra tidligere år, noe som understreker statens avhengighet av inntekter fra fossilindustrien. En overføring av ressurser fra tradisjonelle sektorer til nye næringer kan derfor føre til redusert overskudd i etablerte bransjer og tap av betydelige utbytteinntekter fra statseide selskaper som Equinor. Hvis vi fortsetter å nøle, kan vi miste muligheten til å skape inntektsstrømmer fra de nye sektorene før fossile inntekter forsvinner.

For å realisere bærekraftig økonomisk vekst og samtidig sikre høy sysselsetting, må regjeringen handle nå.

Digital teknologi spiller også en nøkkelrolle i fremtidens økonomi. Ved å utnytte kunstig intelligens, dataanalyse og automatisering, kan både offentlig og privat sektor oppnå økt effektivitet og redusere kostnader. Globalt vokser teknologisektoren raskt, og i Sverige

er sektorer som digital teknologi en vesentlig del av økonomien. Spotify har en markedsverdi på rundt 24 milliarder dollar, mens Equinor, Norges stolthet, verdsettes til omtrent det dobbelte, men med et langt mindre bærekraftig fotavtrykk. Dette eksempelet viser at vi sakker akterut.

Regjeringen må også sikre at eksisterende industrier transformerer seg for å møte fremtidens behov. Insentiver som oppmuntrer fossilbaserte selskaper til å investere i grønne løsninger kan bidra til å redusere motstanden i næringslivet. Ved å legge til rette for en gradvis overgang, der nye selskaper bidrar til skattegrunnlaget før fossilinntektene reduseres, kan vi sikre økonomisk stabilitet i omstillingen.

Norges økonomiske suksess har vært bygget på ikke-fornybare ressurser, men fremtiden krever en modell basert på fornybare og digitale løsninger. Vi må bevege oss bort fra en fossilbasert økonomi og bygge en struktur som ikke bare opprettholder, men styrker sysselsettingen, velferdsstaten og miljøet. Med strategiske investeringer i fremvoksende sektorer kan Norge innfri målet om bærekraftig økonomisk vekst og posisjonere seg som et ledende land innen grønn teknologi.

Regjeringen må innse at beslutningsvegring kan være like kostbar som dårlige beslutninger – kanskje enda mer. Vi har kompetansen, naturressursene og kapitalen til å bygge en ny økonomi. Mens vi har evnen, er spørsmålet om vi har viljen.

SuperOffice med ny innovasjonsgiv!

CRM-programvareleverandøren SuperOffice ansetter Thomas Rødseth som Produkt- og Teknologidirektør (CPTO) for å styrke innovasjon, verdiskapning og ta enda større markedsandeler i Norge og Europa.

Han har de siste årene vært leder for produkt og teknologiorganisasjonen i den nordiske kundeserviceplattformen Puzzel.

– Jeg har alltid sett opp til SuperOffice som et selskap med en sterk merkevare, kultur og historie, og med en løsning som er relevant for de fleste bedrifter. Med de nye eierne, ny ledelse og mange kompetente medarbeidere så er det et bra tidspunkt å komme inn for å kunne være med på å utvikle selskapet og produktene til et nytt nivå, sier Thomas Rødseth.

Storsatsing på innovasjon

Lars Engbork, Group CEO i SuperOffice AS, ønsker ham velkommen til teamet.

– Vi gjør nå massive investeringer i produktutvikling for å drive innovasjon og skape enda større verdi for kundene våre. Jeg er veldig glad for å kunngjøre Thomas som vår nye Chief Product and Technology Officer, sier Lars Engbork. Med over 30 års historie, er det viktig å få inn friskt blod for å lede oss inn i en ny og spennende verden av innovasjon, inkludert AI, der vi kan skape enda mer verdi for kundene våre, sier Engbork.

For SuperOffice har det vært avgjørende å få inn en som Thomas Rødseth, som har vært med på en slik reise før. Han har lang fartstid innen produkt- og teknologiledelse i SaaS-selskaper.

– Det var en lang og grundig rekrutteringsprosess fordi det var utrolig viktig for oss å finne en person som passet kulturelt, og vi er sikre på at Thomas er den rette personen som vil bidra til å løfte SuperOffice til nye høyder, tilføyer Lars Engbork.

Stadig mer automatisering og strømlinjeforming

Thomas Rødseth ønsker å bidra til å gjøre produktene relevante for enda flere kunder og partnere, samt å løse nye kundebehov for eksisterende kunder på en smartere måte.

– Jeg tror den enormt raske utviklingen som skjer innen både marked og teknologi gjør at det er et stort behov, og en stor mulighet, til å løse flere kundebehov gjennom mer automatisering og strømlinjeforming av kundedialogen. Og så tror jeg veldig på å sette brukeren i fokus gjennom å skape en god brukeropplevelse.

– Hvordan vil du bidra til at SuperOffice er nytenkende og ambisiøse ifbm. produktutvikling?

– Det sentrale er å kombinere forståelse av kundenes reelle utfordringer med mulighetene i teknologien, samt å sette brukeren i sentrum. Det er så mange muligheter at noe av det vanskeligste er å velge hva som er viktigst å prioritere, og gjøre dette i verdensklasse. Det skal vi gjøre. Vi skal være et vinnerteam som skaper vinnende produkter, avslutter han.

 

Om skremsler, søppel og subsidier!

I går feiret over 1 milliard indere lysets festival, Diwali.  Dette er en av årets høydepunkt for alle hinduister. Det er også en feiring av det godes seier over det onde, lys over mørke, kunnskap over uvitenhet. La oss alle håpe at denne feiringen smitter over på både det viktige amerikanske valget og COP29. Det er nå nemlig kun få dager til FNs store klimakonferanse åpner i Baku, Aserbajdsjan og her skal verdenssamfunnet enes om viktige klimatiltak. Bakteppet kunne jo trengt litt Diwali-lys…

Her hjemme i Norge virker vi mer opptatt av å skremme hverandre, og i dag legger næringsminister Cecilie Myrseth frem det som sies å være den første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter. Det skjer et halvt år på overtid og vi frykter at flommen av fagre ord og mangelen på konkrete tiltak vil skremme mange. Det var for øvrig det som skjedde da regjeringen Solberg la frem sin gründerplan i 2015, og avisen DN oppsummerte det hele med følgende setning vi frykter er like aktuell i dag;

«Forsvinnende få virkemidler», «bare snakk» og «symbolske summer» er noen av betegnelsene som brukes om regjeringens gründersatsing.

Både næringslivsledere, politikere, investorer og gründere med praktisk erfaring har stilt seg opp på alt fra søppelkasser til landets største talerstoler for å advare regjeringen mot å skatte i hjel gründere, men de har så langt talt for døve ører. Regjeringen har nemlig bestemt seg for å neglisjere skapernes behov, – i stedet tyder mye på at gründere skal skremmes fra å satse her til lands. Vi håper vi tar feil, og ønsker du å se selve lanseringen kl 13.00 i dag så finner du linken her. Cecilie Myrseth vil etter lanseringen snakke med de to kvinnelige gründerne Hilde Hoff Nordskar (Recouture) og Synne Sauar (LiTech). Lederne i Innovasjon Norge, Investinor, Nysnø Klimainvesteringer AS, Doga og Patentstyret vil også være til stede under lanseringen.

Ukens opptur fikk vi på Statnett’s RD & I konferanse tirsdag, der var både innovatører og selskapets toppledelse beundringsverdig tydelige på at innovasjonsarbeidet må prioriteres og grep tas for å kutte ned utviklingstiden, – sågar halvere den. Du kan lese mer om dette her.

Ukens merkeligste duett sto Senterpartiets Per Borthen Moe og Fremskrittspartiets leder Silvia Listhaug for. De to kom nemlig med en felles kronikk der de angrep regjeringens gambling med skattebetalerenes milliarder på ulike batteri og havvindsatsinger og vår mangel på produktivitet. Du kan lese den her.

I NRKs Debatten tok Fredrik Solvang i går opp virkemiddelapparatet og Norges bruk av milliarder og bøtter og spann med nye ord, – nytale kalte Fredrik det i god 1984 ånd. Begrepet ble nemlig introdusert i George Orwells dystopiske roman 1984, som ble utgitt helt tilbake i 1949. I programmet ble svenske Northvolt nevnt, Peter Carlson var tidligere logistikksjef i Tesla og var tidlig ute, men selskapet sliter og spørsmålet Fredrik Solvang stilte var i hvilken grad det gir mening å bruke norske offentlige milliarder på norske batteriselskap. Det er jo unektelig et godt spørsmål, og professor Torvik og investor Spetalen var begge enige om at tilgrafsingsøkonomien åpenbart er i vekst her til lands.

I fjor gikk utrolige 48 milliarder norske kroner til subsidier av tiltak som delvis hindrer den norske fornyelsen som så sårt trengs og vi minner om at shippingbransjen har 0,5% skatt fordi de visstnok har så tøff internasjonal konkurranse…

Mens vi er inne på skremmende saker legger vi til at vi opplever en Donald Trump seier i neste ukes valg i USA som mer enn skremmende nok. Denne ukas uttalelser fra New York, hvor en komiker omtalte Puerto Rico som en «flytende søppeløy», og samtidig i samme tale klarte kunststykket å drite ut både svarte amerikanere, jøder, palestinere og latinamerikanere hjalp ikke. Trumps kommentar var likevel det mest skremmende;

– Det var det vakreste arrangementet noensinne. Kjærligheten i rommet tok pusten fra meg. Arrangementet var en kjærlighetsfest (love fest). Det var en ære å være en del av det!

Skremmende er også beløpet som en russisk domstol denne uken har bøtelagt Google med for å begrense russiske statlige mediekanaler på YouTube. I dollar har teknologigiganten nemlig fått beskjed om å betale smått utrolige  $20.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000. Beløpet er tro det eller ei større enn det totale bruttonasjonalbeløpet i verden. Det er BBC som melder om dette. Google selv har så langt klokelig nok valgt å ikke kommentere saken.

Siden vi er innom Google tar vi med at i går ble OpenAIs Google-utfordrer lansert. ChatGPT Search serverer informasjon og bilder fra nettet – som sportsresultater, nyheter, aksjekurser og mer – sammen med lenker til relevante kilder, og du kan selvsagt også stille oppfølgingsspørsmål for å avgrense et pågående søk. Det blir spennende å se i hvilken grad Google’s forretningsmodell står for fall.

la oss i hvert fall være enige om at Den gamle uttalelsen om at det beste stedet å gjemme en hemmelighet er på side 2 i Googles søkeresultater muligens står for fall…

Ukas kanskje viktigste tall viser at den såkalte skaperøkonomien vokser og blir mer og mer lukrativ. Influenserindustrien er verdt omtrent 250 milliarder dollar, et tall som Goldman Sachs spår vil vokse til nesten 500 milliarder dollar innen 2027. Forbes Top Creator-listen for 2024, som kom denne uken viser at de 50 beste tjente nesten 7,5 milliarder kroner de siste 12 månedene.

Så for alle som begynner å bli forsynt med mer eller mindre ukjente influensere så fyller TV-skjermene; Vi har såvidt begynt!

Ukas innovasjonsblomst går til Statnett ved Nils Kristian Nakstad, Elisabeth V. Vardheim og også Ingeborg Øfsthus som på sin innovasjonskonferanse sender et tydelig signal om at der i gården tar de ikke lett på arbeidet med å forberede energinasjonen Norge på en fremtid som vil kreve både raske og omfattende innovative grep.

Happy Friday og riktig god helg!

Næringsministeren legger i dag frem gründermeldingen

Næringsminister Cecilie Myrseth legger i dag frem den aller første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter.

Statsråden vil presentere stortingsmeldingen og viktigste tiltakene. Deretter vil det være en samtale mellom næringsministeren og gründerne Hilde Hoff Nordskar (Recounture) og Synne Sauar (LiTech). Lederne i Innovasjon Norge, Investinor, Nysnø Klimainvesteringer AS, Doga og Patentstyret vil også være til stedet under lanseringen.

Tid: Fredag 1. november kl. 13.00

Sted: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, fløy IV, Kajaveien 4, 1433 Ås

Det vil være mulig å følge fremleggelsen på nett-tv, her på denne siden.

Pressen bes møte opp i god tid før arrangementet starter. Det blir mulighet for intervju med næringsministeren i etterkant av fremleggelsen.

Statnett – making innovation happen!

Denne uken arrangerte Statnett en interessant innovasjonskonferanse som vi i Innomag vil anbefale andre store norske aktører å lære av. De over 200 deltagerne på Ullevaal Panorama ble møtt av både styreleder, en fulltallig toppledelse og selskapets innovasjonsavdeling som arrangerte det hele var lett gjenkjennelige; De stilte nemlig i grønne T-skjorter med et klart budskap;

Making Innovation Happen!

Statnetts forsknings-, utviklings- og innovasjonskonferanse var forbeholdt selskapets leverandører, forskerkollegaer, akademia, offentlige myndigheter og partnere og mye handlet om å peke ut retningen fremover.

Så var da også temaet Cooperate to Innovate -eller på godt norsk; Samarbeid for å innovere!

Allerede i åpningstalen fra styreleder Nils Kristian Nakstad, som til daglig også leder ENOVA og i innovasjonsdirektør Ingeborg Øfsthus’s innlegg ble det klart at selskapet var åpne for å diskutere både de betydelige utfordringene Norge som energinasjon og nye spennende løsninger som er nødvendige for den grønne omstillingen.

Vi bet oss merke i at innleggene slo fast at raskere og bedre innovasjon og godt samarbeid er forutsetninger for å sikre trygg og robust kraftforsyning i fremtiden. Behovet for å øke innovasjonstakten ble påpekt, og Øfsthus var selv tydelig på at skal de ambisiøse målene nås så må utviklingstiden halveres. Slikt krever både gode prosesser, gode samarbeidspartnere og nettopp den lederforankringen som Statnett med konferansen så tydelig demonstrerte var på plass.

“Fremtidens kraftsystem må utvikles i høyt tempo. Vi må fremskynde innovasjon og samarbeid for å møte forventningene til en grønnere fremtid for generasjonene som kommer”

Også Uroš Salobir, Styreleder i RDIC/ENTSO-E som hadde tatt turen fra Brussel og Lene Mostue som leder Energi 21 var tydelige på at Norges RD&I-strategi for å nå en bærekraftig, sikker og konkurransedyktig energiforsyning er avhengig av at innovasjonstakten økes. Konferansen ble avsluttet med et innlegg fra dyktige og innovative Yngvar Ugland som leder DNB NewTechLab og hans oppfordring var like tydelig; For å lykkes i fremtiden må vi tørre å tenke nytt, selv om det er både innebærer risiko og definitivt kan være krevende!

Hans poeng om at all innovasjon uansett vil innebære risiko, men at den største risikoen tas av de som lar være å innovere er verdt å legge seg på minnet for enhver virksomhet!

eSmart Systems vokser videre!

Halden-selskapet eSmart Systems har klart kunststykket å bli verdensledende i AI-baserte løsninger for inspeksjon og vedlikehold av kraftnettet. Nå kommer det amerikanske energitjenesteselskapet Quanta Services inn som strategisk partner for å styrke satsingen i USA.

Norske eSmart Systems, med hovedkontor i Halden, har hentet 340 millioner kroner i ny egenkapital. Det franske investeringsfondet TiLT Capital Partners er største investor i emisjonen, som er en av de største kapitalinnhentingene blant ventureselskaper i Norge så langt i år.

Det amerikanske selskapet Quanta Services, som blant annet leverer infrastrukturtjenester for elektrisk kraft, deltar også i emisjonen. Quanta Services har 40.000 ansatte og en markedsverdi på over 45 milliarder dollar, og blir nå en viktig partner for eSmarts vekstsatsing i USA.

– Vi er strålende fornøyde med å få TiLT og Quanta med på laget. Begge har en dyp forståelse av eSmarts markeder, og vil gjennom partnerskap og strategisk innsikt kunne gi svært verdifulle bidrag for å akselerere veksten vår. Når vi har klart å gjennomføre en stor og vellykket kapitalinnhenting i en utfordrende makroøkonomisk periode, er det i stor grad takket være det sterke momentumet vi opplever, sier Henrik Bache, administrerende direktør i eSmart Systems.

Stor investorinteresse

I tillegg til TiLT Capital Partners og Quanta Services har eSmarts eksisterende eiere – Arosa Capital, Energy Impact Partners, Equinor Ventures, Nysnø, Future Energy Ventures og Kongsberg Gruppen – deltatt i emisjonen.

Kapitalinnhentingen er gjennomført i en periode der eSmart opplever svært sterk etterspørsel. Selskapet har nylig signert flere strategiske kontrakter med fremtredende kunder som Alliander og E.ON.

De to siste årene har eSmart hentet totalt 740 millioner kroner i ny kapital, noe som befester selskapets posisjon som et av de best finansierte i bransjen. Den sterke finansielle posisjonen gjør at eSmart er godt posisjonert for både å kunne utnytte mulighetene i markedet, og samtidig fortsette å drive innovasjon av AI-baserte løsninger for samfunnskritisk energiinfrastruktur.

Fra Halden, men med globale ambisjoner

eSmart Systems er en global pioner innen AI-baserte løsninger for inspeksjon og digitalisering av kritisk energiinfrastruktur. Selskapet opererer i et marked som nå møter sterk etterspørsel fordi kraftnett er overbelastet som følge av alder og manglende vedlikehold, økt energiforbruk og hyppigere ekstremværhendelser. Mangel på gode data svekker kraftselskapenes evne til å styre nettet effektivt.

– Kraftnettenes motstandskraft og pålitelighet er kjernen i den pågående energiomstillingen. eSmart Systems har utviklet et teknologiprodukt i verdensklasse som vil støtte nettenes evne til å tilpasse seg en ny virkelighet i kraftindustrien. Vi er glade for å støtte selskapets videre vekst, men også for å kunne utnytte mer av potensialet i den eksisterende kundebasen, som inkluderer 50 av de største nettselskapene over hele verden, sier Nicolas Piau, medgründer og administrerende direktør i TiLT Capital Partners.

«En veldig god match»

Når eSmart og Quanta Services nå inngår et strategisk partnerskap, planlegger de to selskapene i fellesskap å tilby virtuelle inspeksjons- og digitaliseringstjenester i det nordamerikanske markedet. Det skal skje ved å utnytte Quantas enorme skala og ressurser, samt eSmarts banebrytende digitale løsninger.

– Vi fortsetter å jobbe målrettet for å gi våre kunder de beste løsningene markedet har å tilby. Ved å kombinere eSmart Systems’ ledende teknologi for virtuelle inspeksjoner med Quantas luftfarts-, feltstyrke- og programstyringsevner, vil Quanta være i stand til både å identifisere og løse potensielle problemer før de resulterer i strømbrudd, sier Andrew Schwaitzberg, konserndirektør i Quanta Services.

– Quanta er en veldig god match for eSmart som investor og strategisk partner. Våre felles ressurser vil være uovertrufne i markedet, og gjøre oss unikt rustet til å hjelpe kraftselskapene over på mer datadrevet og proaktiv drift, sier Bache i en kommentar til InnoMag.

Næringsministeren i Brasil for å fremme det grønne skiftet!

Næringsminister Cecilie Myrseth har denne uken ledet en næringslivsdelegasjon i Brasil. Målet er å bidra til det grønne skiftet i Brasil gjennom næringslivssamarbeid. Delegasjonen organiseres av Innovasjon Norge, og deres eksportkontor i Rio de Janeiro.

-Om lag 250 ulike norske selskaper har tilstedeværelse i Brasil, og jeg vet at mange flere selskaper er ivrige etter å knytte tettere bånd med brasilianske næringslivspartnere. Det er et stort potensial for fremtidig vekst, og jeg er glad for å kunne være her nå med en næringslivsdelegasjon, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Norsk og brasiliansk næringsliv har lenge samarbeidet om olje- og gassprosjekter, men de siste ti årene har investeringer i fornybar energi fra norske selskap i Brasil vært sterkt voksende. Nå er det flere norske løsninger og prosjekter som kan bidra til energiomstilling i Brasil og kutte utslipp i offshore og maritim sektor.

-Brasil har et stort behov for energiomstilling og utslippskutt på flere områder, samt til utvikling av ny industri. Norske bedrifter har løsninger innen grønn skipsfart, elektrifisering av havner, teknologier for utslippsreduksjon og miljøvennlig gjødsel til jordbruk. Det er nå flere store prosjekter for utslippskutt i Brasil der norske aktører spiller en viktig rolle, sier Thomas Conradi Granli, som leder Innovasjon Norges kontor i Rio de Janeiro.

Nullutslipps skipsfart og norsk laks

Under næringslivskonferansen på onsdag var det en markering av gründerbedriften Fuella fra Bergen sitt store prosjekt i havna Porto do Acu, hvor de skal bygge anlegg for storstilt produksjon av grønn ammoniakk ved bruk av hydrogen. Dette vil bidra til mer miljøvennlig skipsfart i Brasil og legge grunnlag for eksport.

-Brasil tilbyr en overflod av fornybar kraft, fra vann, vind og sol. Dette er den viktigste innsatsfaktoren for oss som utvikler grønn ammoniakk og grønt hydrogen, og dermed det viktigste når vi velger områder, sier Thorsten Helms, CEO i Fuella.

Det var også en markering av at norsk laks nå kan eksporteres til Brasil. På grunn av særegne krav til sertifisering har dette i mange år ikke vært mulig. Nå vil brasilianske myndigheter godkjenne norsk laks sertifisert av Mattilsynet, og den kan dermed innføres til Brasil.

-Dette betyr at norske lakseeksportører kan nå over to hundre millioner konsumenter i Brasil, som allerede spiser et halvt kilo pr innbygger, men hovedsaklig laks fra Chile. Grunnlaget som er lagt av ambassaden og Team Norway i Brasil for å få til en avtale på det veterinære gir grunnlag for å kunne se på Brasil som et fremtidig vekstmarked. Et marked hvor vi kanskje kan komme inn som en nisje, konkurrere med etablerte produkter fra andre land, men samtidig nå konsumenter som vet at sjømat fra Norge er verdt å søke etter både på restauranter, på hoteller og hjemme på eget kjøkken. Så nå er sjansen her, sier Christian Chramer, direktør i Sjømatrådet.

Norsk gjødselgigant gjør brasiliansk kaffeproduksjon mer miljøvennlig

Yara har omfattende virksomhet i Brasil og vil tilby kaffebøndene mineralgjødsel med lavere karbonfotavtrykk enn tradisjonell gjødsel. Ved å erstatte fossil gass med fornybar energi i produksjonen av gjødsel oppnår man store utslippskutt.

-Yara jobber for å endre det globale matsystemet til det bedre, ved å kutte utslipp, beskytte naturen og bedre bønders levekår. Gjødsel med lavere karbonavtrykk er en viktig del av vårt bidrag, sier Marcelo Altieri, sjef for Yara i Brasil.

Næringsminister Cecilie Myrseth som fronter delegasjonen fungerer som døråpner for det norske næringslivet i Brasil gjennom dette besøket. Under reisen har hun også politiske samtaler, blant annet knyttet til de pågående forhandlingene mellom EFTA og Mercosur om en frihandelsavtale.

Om slakt, sexpress og sarkofag!

I går var det FN dagen, nøyaktig to måneder igjen til julaften og til helgen får vi en ekstra time så det er lov å feire, selv om ingen av oss ble invitert til verken slottsmiddag eller Rockehallen.

I går var det nemlig tid for den årvisse middagen på slottet for Stortingsrepresentantene og i tillegg til landets 169 representanter var også statsrådene og noen av landets viktigste invitert. De kunne nyte både kveite, elg fra Sikkilsdalen og plommer fra Kongsgården. Kongens tale begynte med en fleip om sarkofagen som han og Sonja skal få, men han svingte også innom familiens tøffe tid i en tale vår konge med glimt i øyet fikk langvarig stående applaus for.

…jeg takker myndighetene for omtanken i det hinsidige.Jeg håper sarkofagen blir godt polstret så oppholdet blir behagelig. Vi skal jo være der en stund…

Ukas hyggeligste happening for oss ble Patentstyrets innovasjonsfrokost hvor de sammen med Open Innovation Lab of Norway og Abelia satte fokus på Norges posisjon på den kanksje viktigste rankinglisten av dem alle, nemlig Global Innovation Index hvor Norge i år “troner” nede på en middelmådig 21. plass. Få også med deg betydningen av det Abelias gode Sardinboks-økonomibilde, les saken her.

Ukas store sak her hjemme er Riksrevisjonens slakt av Helseplattformen som Helse Midt-Norge har valgt å bruke ufattelige 6,7 milliarder norske kroner på. Det til tross for at systemet beskrives som et makkverk av legene og medfører at pasienter dør grunnet grove feil. Vi skrev om dette for flere år siden og det hele er et nitrist eksempel på hva som skjer når politikere og fagpersoner med egne agendaer får anledning til å skalte med fellesskapets midler på totalt uvettig vis. Den norske løsningen fra Bodø-selskapet DIPS som alle de andre helseregionene i Norge benytter fikk ikke engang bli med i konkurransen…

Argentinas president sier det slik; det er lett å være prostituert når det er andres underliv man selger..

Dermed fikk vi en segway over til Senterpartiets justisminister Emilie Enger Mehl som på lite diplomatisk vis kaller lokaldemokratiets representanter i Innlandet fylkeskommune for prostituerte, – og vi som trodde at Senterpartiet nettopp var opptatt av at de lokale skulle bestemme. Grensen går tydeligvis ved beslutninger de ikke liker. Selv om vi føler med elevene som må reise lenger kan vi ikke ha videregående skoler i hvert veikryss, og med befolkningsutviklingen som skisseres i perspektivmeldingen vil det nok dessverre komme flere nedstenginger.

Ukens opptur for oss ble derfor det rakryggede svaret fra Johannes Christian Wahl Gran, gruppeleder i Miljøpartiet De Grønne Innlandet i avisen Østlendingen som beviste at bak beslutningen ligger et genuint ønske om å utvikle både skoletilbudet og ivareta gode arbeidsvilkår for lærere. Du kan lese hans meget gode innlegg her.

Slike rakryggede politikere bør belønnes med middag på Slottet og heies frem!

Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum peker i en kommentar på at dette handler om prioriteringer, hadde Senterpartiet vært villig til å droppe den superstupide ideen om å bygge Stad skipstunnel, kunne for eksempel de videregående skolene på Dokka, Lom og Flisa vært finansiert de neste 70 årene.

Vi vil anbefale justisministeren som åpenbart ikke har nok med å feie for egen dør å ta en titt på tallene fra Universitetet i Tromsø (UIT). Der kunne Utdanningsnytt melde denne uken at på masterstudiet for å bli realfagslærer sto hele 22 av 25, altså 88 prosent av plassene, tomme ved studiestart. For faste lesere så var vi innom dette i forrige ukesoppsummering, problemet er åpenbart at dagens unge ikke finner læreryrket attraktivt.

– og det er et nasjonalt problem som vi håper middagsgjestene på slottet i går snart tar inn over seg.

En vekker er kanskje IPSOS undersøkelsen som ble offentliggjort av NRK denne uken som viser at nesten halvparten av unge norske menn i alderen 18 til 29 år sier de utrolig nok ville stemt på Donald Trump hvis de kunne stemme i det amerikanske presidentvalget. Langt mer relevant er meldingen om at de unge hvis det var valg i Norge i dag, ville kun 5,2% av unge mellom 18 og 25 år stemt på Arbeiderpartiet, mens Fremskrittspartiet får hele 36,7% oppslutning blant de unge. Du kan lese saken her

Det minner oss forøvrig om lokalavisen som skrev at halvparten av kommunestyret bestod av idioter. Dette skapte mye bråk, og redaktøren skrev derfor en rettelse med tittelen: halvparten av kommunestyret er ikke idioter.

I USA har amerikanerene nok en gang gjort det de gjør best, nemlig å feire hverandre. Vi tenker på de nye medlemmene som ble valgt inn i Rock & Roll Hall of Fame.  Endelig kom popikonet Cher, Ozzy Osbourne, Jimmy Buffett, Foreigner og det 83 år gamle soulikonet Dionne Warwick seg inn rockens aller gjeveste dør. Det var den nye stjernen Dua Lipa som åpnet showet i en kjole som ga begrepet splitt ny mening med Chers store hit “Believe” før 78 år gamle Cher slang seg med i sangen. Verdt å få med seg, du kan se klippet her.

Cher er faktisk den eneste kvinnen som har hatt en nr. 1 hit på Billboard-listen i hvert tiår siden 1960-tallet. snakk om stayerevne!

Ukas innovasjonsblomst går til Patentstyret som setter fokus på de viktige sakene, og vi håper dyktige Kathrine Myhre og hennes kollegaer deler med gruppeleder Johannes Christian Wahl Gran. Hans oppfordring til å tenke mer innovativt og fremtidsrettet og i større grad teste ut nye utdanningsmodeller i samarbeid med næringslivet for å få flere inn i arbeidslivet og tilby en mer praktisk opplæring etter ungdomsskolen burde sporenstreks blitt pensum for alle slottets middagsgjester!

Happy Friday og riktig god helg!

Aker BioMarine blant de 3 mest innovative i verden!

Denne uken kom nyheten om at Aker BioMarine ASA er kåret til finalist i kategorien “Beste Innovasjon – Privat Sektor” under årets GIMI (Global Innovation Management Institute) Innovation Awards. Prisutdelingen, som anerkjenner banebrytende innovasjoner på tvers av bransjer globalt, arrangeres 6. november i Barcelona.

– Vi setter veldig pris på å bli anerkjent for innovasjonsarbeidet vi har gjort, det er stort å være blant finalistene. Dette reflekterer først og fremst innsatsen til teamet vårt internt, sier Matts Johansen, CEO i Aker BioMarine og legger til: – Aker BioMarine har bidratt til å bygge en milliardindustri og vært med på å sette standarden for det som i dag er anerkjent som et av verdens mest bærekraftige fiskerier. Når verdens befolkning vokser, blir det stadig viktigere å se til havet som en del av løsningen. Innovasjon står sentralt i hvordan vi driver industrien på en ansvarlig måte, og vi fremmer global helse gjennom avansert forskning og næringsrike produkter.

Både i 2023 og i 2024 ble Aker BioMarine rangert som nummer to blant Norges mest innovative selskaper der evnen til å innovere på alle plan ble sterkt vektlagt. Også  tidligere har selskapet gått helt til topps i både nasjonale og internasjonale innovasjonskåringer.

Innovasjon som møter globale helsebehov

Aker BioMarines krillbaserte ingredienser møter viktige helsebehov på tvers av hele befolkningen. Selskapet har gjennomført over 200 forskningsstudier og samarbeidet med universiteter verden over for å dokumentere helsefordelene med krill, i håp om å bidra til bedre folkehelse og lavere helsekostnader på sikt. – Med en stadig aldrende befolkning er det viktig at vi holder oss sunne og friske lengre. Her kan krill og et høyt nivå av omega-3 ha en direkte påvirkning, det er det mange studier som understøtter, sier Johansen.

– Fortjent vinner

InnoMag-redaktør Truls Berg, som ledet den norske juryen, sier at Aker BioMarine er et flott eksempel på en virksomhet der strategisk og aktiv innovasjon står i fokus, og hvor verdiskapingen skyldes gode innovasjonsprosesser og en ledelse som heier frem innovative ideer.

– Aker BioMarine viser hvordan man kan skape nye vekstmuligheter ved å balansere nyvinninger med kontinuerlige forbedringer av eksisterende evner. Juryen er imponert over selskapets høye innovasjonsstandard. Aker BioMarine ASA har de siste ti årene vært en ledende kraft innen innovasjonsfeltet, både i Norge og internasjonalt, og jeg mener at de fortjener å vinne denne globale prisen. Det er jo også hyggelig at norske virksomheter klarer å hevde seg helt i toppen også globalt, sier han i en kommentar.

Vinnerne av GIMI Innovation Awards blir offentliggjort 6. november i Barcelona, der Aker BioMarine er finalist i kategorien “Beste Innovasjon – Privat Sektor”.

 

En inspirerende frokost hos Patentstyret

Tirsdag morgen denne uken samlet en mangfoldig gruppe gründere, innovatører og næringslivsledere seg hos Patentstyret for en innovativ frokost viet Norges posisjon på internasjonale rankinger. Atmosfæren var preget av forventning og entusiasme, og det var tydelig at dagens tema—innovasjon og immaterielle rettigheter—var noe som engasjerte alle i rommet.

Norske gründere og IP-bevissthet

Elisabeth Mæland Fosse, avdelingsdirektør marked og kommunikasjon i Patentstyret, åpnet møtet med å sette søkelyset på en utfordring: Norske gründere er generelt dårlige på IP og patenter. Hun delte tall som viste at hele 30% av norske virksomheter har opplevd å bli kopiert. Hennes poeng var at dette understreker viktigheten av å beskytte sine ideer og innovasjoner gjennom patenter, som gir rettigheter til å utnytte en idé kommersielt i 20 år.

Global Innovation Index og Norges plassering

Hun gikk videre til å diskutere Norges plassering på Global Innovation Index (GII), en årlig måling av økonomiers innovasjonsytelse. Til tross for at Norge har ligget rundt 20. plass de siste årene, spurte hun retorisk: “Holder det med en 21. plass i verden?” Hun poengterte at Norge er bedre på innovasjonsinnsats (16. plass) enn på innovasjonsresultater (26. plass), noe som tyder på at vi investerer mye, men får for lite igjen.

Hva kan vi lære av våre naboland?

Sverige, Danmark og Finland overpresterer i forhold til sine forutsetninger. Sverige ligger på en imponerende 2. plass globalt. Elisabeth påpekte at disse landene er bedre på industri og teknologi, med selskaper som Tietoevry, Volvo og Novo Nordisk i spissen. De har klart å omsette innovasjonsinnsats til konkrete resultater.

Professor Tor Andreassens perspektiv

Tor Andreassen, professor ved NHH, fulgte opp med en tankevekkende presentasjon om Norges behov for endring. Han understreket at innovasjon ikke er noe nasjoner gjør, men noe mennesker og organisasjoner driver med. Han understreket også at bedrifter er innovative når kundene opplever dem som innovative, og at dette er et problem norske virksomheter sliter med. “Norske kunder opplever ikke norske virksomheter som innovative,” sa han, og la til at dette er et strukturelt problem som vil ta tid å endre.

Han viste til hvordan verdens mest verdifulle selskaper har gått fra å være fossilbaserte i 1980 til teknologiselskaper i dag, og tok i bruk Abelia’s gode bilde av A/S Norge som en “sardinboksøkonomi” drevet av fisk, olje og aluminium. 

“Vi henger fast i en gammel økonomi finansiert av et dop som heter olje,” uttalte han med et snev av humor.

Abelias omstillingsbarometer

Øystein E. Søreide fra Abelia presenterte Omstillingsbarometeret, som viser at Norge ligger midt på treet når det gjelder omstillingsevne. Han stilte spørsmålet: “Hvorfor ligger Norge bak våre naboland?” Svaret ligger i vår evne til å sikre tilgang på fremtidig kompetanse, teknologiadopsjon og innovasjon i næringslivet.

Paneldebatt: Veien fremover

I en engasjerende paneldebatt med blant andre Katrine Myhre som er direktør i Patentstyret, Anniken Fjellberg, associated partner Sprint Consulting, og Truls Berg fra Open Innovation Lab of Norway (og vår redaktør), ble det diskutert hvordan Norge kan klatre oppover på innovasjonsindeksen. Anniken påpekte at radikal innovasjon ikke kommer fra eksisterende strukturer og at gründere ofte møter motstand når de prøver å utfordre status quo.

Katrine, direktør i Patentstyret, la vekt på at Norge må bli flinkere til å omsette forskning og utvikling til nye selskaper og innovasjoner. “Vi driver med råvareeksport selv i helsesektoren. I stedet for å bygge egne bedrifter, eksporterer vi data,” sa hun.

Truls Berg uttrykte optimisme og fremhevet den norske innovasjonsevnen. Han mente at vi må heie like mye på innovasjonskraften som vi gjør på idrettsutøvere. “Det er viktig at vi setter hårete mål så kudos til regjeringen for å stile høyt, men vi må også komme i gang med konkrete tiltak og få piggskoene på,” oppfordret han.

En kollektiv innsats for fremtiden

Debatten avdekket et felles ønske om å se Norge ta en ledende rolle innen innovasjon og teknologi. Det ble diskutert behovet for strukturelle endringer, økt investering i forskning og utvikling, og bedre insentiver for gründere og innovatører.

Tor Andreassen avsluttet med å si: “Vi må finne en ny økonomisk modell der vi ikke brenner ned planeten. Digitalisering og tjenestefisering av de eksisterende primærnæringene er veien å gå.”

Oppsummering av lærdom fra møtet:

  • Økt bevissthet om IP og patenter: Norske gründere må bli flinkere til å beskytte sine ideer for å unngå kopiering.
  • Fra innsats til resultater: Norge trenger å bli bedre på å omsette innovasjonsinnsats til konkrete resultater.
  • Lære av nabolandene: Sverige, Danmark og Finland har suksess med å kombinere industri og teknologi, la oss lære av dem.
  • Strukturelle endringer er nødvendig: For å fremme innovasjon må det gjøres endringer i økonomiske modeller og insentivstrukturer.
  • Investering i kompetanse og teknologi: Det er avgjørende å sikre tilgang på fremtidig kompetanse og være raskere til å adoptere ny teknologi.
  • Heie mer på innovasjon: Samfunnet må støtte og oppmuntre til innovasjon på samme måte som vi gjør med sportsutøvere.
  • Digitalisering og tjenestefisering: Rask overgang til en digital økonomi er nødvendig for å holde tritt med globale trender.
  • Samarbeid på tvers av sektorer: Økt deling av kunnskap og ressurser vil føre til bedre innovasjonsøkosystemer.

En optimistisk avslutning

Frokostmøtet hos Patentstyret var en kraftfull påminnelse om at Norge har alle forutsetninger for å bli en ledende innovasjonsnasjon. Med engasjerte aktører fra ulike sektorer som deler kunnskap og utfordrer hverandre, er det all grunn til å se lyst på fremtiden. Som en av deltakerne sa det så treffende: “Tar vi piggskoene på nå og løper mot 2030 med entusiasme og målbevissthet kan vi nå målet om å bli verdens mest digitale og innovative nasjon, men vi må begynne nå.”

Sopra Steria vant konsulentprisen 2024!

Vinneren av den årlige konsulentprisen ble kåret i går, og over 1300 kunder i det offentlige og private har konkludert. De rangerer Sopra Steria som årets konsulenthus i 2024.

– Dette er stort! Vi er stolte og takknemlige for denne gjeve utmerkelsen. Vårt viktigste mål er å skape verdi for kundene våre. Det er spesielt hyggelig å få bekreftelse på at vi leverer på nettopp det. Denne prisen går til alle våre medarbeidere i Sopra Steria, sier Kjetil Taraldlien direktør for Business Development i en kommentar.

-Nivået i år har vært skyhøyt! Mange av finalistene har bistått offentlig sektor og næringslivet i omfattende digitaliseringsprosjekter. Flere har tatt i bruk KI i sine løsninger. Konsulenthusene scorer dessuten svært høyt på faglig kompetanse og innovasjonsevne, sier jurymedlem Hanne Christensen Lystad, bransjeleder i Virke Rådgivning.

Prisen deles ut av Virke og Konsulentguiden, og har vært en bransjepris de siste 17 årene.

I juryens begrunnelse skriver de at Sopra Steria i en årrekke har vært blant Norges mest fremragende konsulenthus, og en ledende aktør innenfor viktige områder som digitalisering, innovasjon og bærekraft. Siden 2014 har de bygget kompetanse på KI, og er nå blant Norges fremste på feltet. Med sine 3300 medarbeidere er de over flere år blitt vurdert som en av Norges beste arbeidsplasser.

Kåringen er basert på en rapport utarbeidet av Konsulentguiden. 1300 kjøpere av konsulenttjenester i både det offentlige og private har i følge juryen svart på hvor fornøyde de er med konsulent-leveransene. Både faglig kompetanse, i hvilken grad konsulentene løste organisasjonens utfordringer, kompetanseoverføring til kunden og evne til å levere i forhold til målene, er vurdert. Sopra Steria scorte høyest på hvordan de bidro med verdiskaping inn i virksomhetene, og for hvor stor sannsynlighet det er at kundene vil velge dem igjen.

-Konsulentprisen er en viktig pris, og det er grunnen til at vi har holdt på i så mange år. Konsulentene skal digitalisere Norge i en tid der KI for alvor er på vei inn i livene våre. Uten konsulentene stopper Norge opp, sier Lystad.

Finalistene til årets konsulenthus var, i tillegg til Sopra Steria; Capgemini Consulting, AFF, Deloitte og EY.

Juryen i år bestod av:

  • Svein Stavelin (leder av juryen), grunnlegger og managing partner i Aalto Capital.
  • Ingvild Berlin Kalleberg, styreleder i Den Norske Dataforening og CIO i Aker Solutions.
  • Hans-Henrik Merckoll, tidligere CEO i IBM Norge
  • Per Høiby, managing partner i First House
  •  Hanne Christensen Lystad, bransjedirektør i Virke
  •  Per-Egill Frostmann, partner i Marshmellow

Årets konsulentoppdrag:

Juryen har også kåret tre av årets konsulentprosjekter, som de vurderer som særlig gode.

Vinneren av årets konsulentprosjekt er Marshmellow for sitt endringsprosjekt for Würth Norge. De har imponert med sine sterke resultater for kunden etter et svært krevende organisasjons- og endringsprosjekt. Metodisk godt dokumentert, også i form av en bok som heter «Modig Lederskap» av Jon Ivar Johansen.

Andreplassen av årets oppdrag går til BearingPoint, som har brukt KI for å effektivisere tidkrevende rapporteringsprosesser i bistandsprosjekter for Plan Norge.

Tredjeplassen går til Forte Digital for å ha utviklet en ny funksjonalitet i Spar-appen som gir betydelig mindre mastsvinn.

 

Om kometer, karriereklatrere og klossmajorer!

Oktober er godt i gang og mens vi nordmenn pendler mellom minusgrader og sommerdager skjer det store saker både her hjemme og internasjonalt. Storslagne besøk var det flere av, og vi tar denne uken for oss tre av de viktigste.

Tirsdag var Finlands president Alexander Stubb på sta(t)sbesøk i Oslo, og store deler av Karl Johans gate ble sperret for å frakte den dyktige diplomaten med doktorgrad i filosofi de få meterne mellom Stortinget og Slottet. Vi gjetter på at karriereklatreren ville foretrukket å jogge i stedet. Den 56-årige professoren er nemlig ikke bare en smarting, han er også topptrent og løper daglig, av og til med sin venn Jens Stoltenberg som joggekompis.

politikere med erfaring fra arbeidslivet liker vi, men ikke alle er like åpne for endring; vi minnes kommentaren fra en fransk ambassadør som da temaet jogging kom opp i en mottagelse utbrøt; “I tried running, but I kept spilling my wine.”

Siden vi nevner Stortinget vil vi også fremheve onsdagens gründerdebatt i spørretimen der Venstre’s Alfred Bjørlo stilte finansminister Vedum spørsmålet om han trodde vi fikk flere eller færre gründere i framtiden med den skattepolitikken dagens regjering for tiden serverer. Svaret var like tafatt som hans upassende og fnistete opptreden på forrige utgave av Nytt på Nytt. Sammen med Høyres Nikolai Astrup er Alfred Bjørlo svært tydelige på at regjeringens nye exit skatt i kombinasjon med kraftig skjerpet formuesskatt er en katastrofe for nyskaping og bygging av framtidens bedrifter i Norge.

Ingvild von Krogh Strand fra Abelia sa det kanskje best av alle: «Det er fare for at det er GRÜNDERE som blir Norges neste store eksportnæring».

Ukens tristeste nyhet kom fra skolesektoren der en ny undersøkelse avslører at fraværet har doblet seg siden pandemien. Et tydelig tegn på at våre politikere ikke innser alvoret, mens våre finske venner har satset på skolen og lærere har våre politikere gitt faen altfor lenge. Konsekvensen er uro i klassene, demotiverte lærere og elever som ikke møter opp, – og resultatet er at vi er i ferd med å miste en generasjon med talenter.

Mye tyder på at andre land også sliter, en fersk undersøkelse fra karriererådgivnings-selskapet Intelligent avslører at 6 av 10 virksomheter har måttet si opp Gen-Z-ansatte i prøvetiden grunnet manglende leveranse. Av de 966 bedriftene som ble spurt, sa 3 av 4  at de måtte si opp unge arbeidere grunnet utilfredsstillende prestasjoner. mens 1 av 2 måtte gå fordi de manglet motivasjon og profesjonalitet. Du kan lese saken her.

Stasbesøk fikk vi også ovenfra, I natt var en komet synlig på nattehimmelen som fortjente vår fulle oppmerksomhet. Det vil nemlig gå minst 80 000 år til anledningen byr seg igjen. Kometen som bærer det velklingende navnet C/2023 A3, også kjent som Tsuchinshan-ATLAS-kometen, svingte innom fra Oort-skyen, som NASA mener er et gigantisk sfærisk skall som omgir solsystemet vårt.

Mon tro om det hele var et besøk for å minne oss jordboere på at vi bør begynne å behandle hverandre bedre her nede på denne lille rare jordkloden vår – og at litt avstand må til for å se helheten?  Ingen sier det bedre enn Bette Midler i sangen “From a Distance”;

From a distance, you look like my friend
Even though we are at war
From a distance, I just cannot comprehend
What all this fighting’s for
From a distance, there is harmony
And it echoes through the land
And it’s the hope of hopes
It’s the love of loves
It’s the heart of every man

I USA kom visepresident Kamala Harris på besøk til erkekonservative FOX TV og lot seg intervjue av deres mest Trumpvennlige journalist i en seanse som viser oss at presidentkandidaten er både smart og tøff. Langt tøffere enn mange har innsett, – og med Donald Trump som denne uken har sagt at han kunne tenke seg å bruke det amerikanske militæret mot de som er uenige med ham burde det være mulig vinne om to uker.

Det hjalp nok heller ikke at i en artikkel i US News and World Report denne uken så ba NBCs tidligere markedssjef John D. Miller hele USA om unnskyldning for å ha hjulpet til med å skape et monster. Miller ledet teamet som markedsførte The Apprentice, reality-TV-programmet som gjorde Trump til et kjent navn for millioner av amerikanere. “For å selge showet,” skrev Miller, “skapte vi fortellingen om at Trump var en supersuksess forretningsmann, men sannheten var at han erklærte seg konkurs seks ganger”.

OK, vi innrømmer det, for oss er det en gåte at klossmajoren med det enorme selvbildet i det hele tatt får noen stemmer. At de som kjenner ham best er de som advarer sterkest mot ham er jo også et hint …

La oss også ta med nyheten om at teknologigiganten Amazon denne uken annonserte at de vil satse stort på atomkraft, og de ønsker interessant nok å utforske potensialet i små modulære reaktorer. Slike reaktorer kan nemlig bygges langt raskere og til lavere kostnader enn tradisjonelle kjernekraftverk – de er dessuten karbonfrie. Slikt høres jo unektelig fristende ut. Her hjemme har noen klossmajorer som kjent klart å utnevne atomkraftmotstander Kristin Halvorsen til leder av kjernekraftutvalget.

Only in Norway!

Ukens innovasjonsblomst går til Alfred Bjørlo og Nikolai Astrup på vegne av Venstre og Høyre som er tydelige på at norske verdiskapere skal hjelpes, ikke bølles med. Vi minner også om at alle de tre besøkene på hver sin måte signaliserer en brytningstid mellom gamle ideer og en ny æra som er både digital, åpen, mer innovativ og mer samarbeidsorientert. Vi heier på fremtiden og de som skaper muligheter, ikke hindringer.

Happy Friday og riktig god helg!

Hvordan skape gode og varige innovasjonsfortellinger?

Det å skille seg ut er en stadig økende utfordring. Produktene og tjenestene som tilbys er etterhvert likere og likere, og det som kan differensiere den ene fra den andre handler ikke lenger om bedre, større, flottere. Det handler mer og mer om å skape en dypere forbindelse med publikum og å fortelle en ektefølt historie om virksomheten, virksomhetens visjon og mening med det dere gjør og er. Det handler også om å være hjelpsom, og tilby informasjon som opplyser og gjør at kunden kan ta informerte valg.  

Storytelling er et kraftfullt verktøy for å oppnå nettopp dette—å formidle innovasjoner på en måte som resonerer emosjonelt og etterlater et varig inntrykk.

John Deere: Pioneren innen kundeengasjement

På midten av 1800-tallet stod John Deere overfor utfordringen med å nå ut til bønder spredt over et stort geografisk område. I stedet for tradisjonell markedsføring, valgte selskapet å publisere magasinet “The Furrow” i 1895. Dette var ikke bare en produktkatalog, men en samling av historier, råd og innovasjoner innen jordbruk. Magasinet etablerte John Deere som en betrodd kunnskapskilde, og skapte en lojal kundebase som følte seg sett og forstått.

Ved å dele ekte historier fra bøndenes hverdag og tilby løsninger på deres utfordringer, gikk John Deere fra å være en leverandør til å bli en partner. Denne tilnærmingen til storytelling bygget ikke bare merkevaren, men etablerte også selskapets innovasjoner som essensielle verktøy i landbruket.

Volkswagen: Å snu svakheter til styrker

På 1960-tallet møtte Volkswagen en betydelig utfordring i det amerikanske markedet. Deres bil, Boblen, var liten, annerledes og stod i kontrast til de store amerikanske bilene. I stedet for å unnskylde seg, omfavnet Volkswagen dette gjennom kampanjene “Think Small” og “Lemon”.

Med enkle bilder og ærlige budskap fortalte de historien om hvorfor en liten bil var det beste valget. “Think Small” oppfordret forbrukere til å revurdere hva de virkelig trengte, mens “Lemon” tok opp bilens feil og hvordan de ble håndtert, noe som bygget tillit.

Denne ærlige og direkte formen for storytelling resonnerte dypt med publikum. Det humaniserte merkevaren og presenterte innovasjonen ikke bare som et produkt, men som en refleksjon av verdier og livsstil.

Apple: Å skape en bevegelse gjennom fortelling

Apple er selskapet som gang på gang har brukt storytelling for å posisjonere innovasjonene sine som mer enn teknologi. Lanseringen av Macintosh i 1984 har blitt til et klassisk eksempel. Gjennom en ikonisk reklamefilm regissert av Ridley Scott, ble produktet presentert som et symbol på frihet mot undertrykkende konformitet.

Senere kampanjer som “Think Different” fortsatte denne tradisjonen. Apple fortalte ikke bare om produktenes funksjoner, men om en filosofi og en måte å se verden på. Kunder følte at de ble en del av noe større, en bevegelse som utfordret status quo.

Ved å knytte innovasjonene til sterke narrativer, skapte Apple en lojalitet og engasjement som få andre har klart å matche. Deres storytelling gjorde teknologien personlig og meningsfull på et dypt nivå.

Mekanismene bak suksessfull storytelling

Felles for disse eksemplene er en dyp forståelse av publikum og evnen til å kommunisere på et emosjonelt plan. Det handler om å:

  • Kjenne sitt publikum: Forstå deres behov, ønsker og utfordringer.
  • Være autentisk: Ærlighet skaper tillit og troverdighet.
  • Skape meningsfulle narrativer: Gå utover produktfunksjoner og fortell en større historie.
  • Engasjere emosjonelt: Få publikum til å føle noe, ikke bare tenke noe.

Anvendelse for moderne virksomheter

For bedrifter som ønsker å gjøre sin merkevare mer synlig og betydningsfull, er det verdifullt å studere disse mekanismene. Det handler ikke om å kopiere kampanjer eller slagord, men om å finne sin egen unike historie.

Start med å stille spørsmål:

  • Hva er kjernen i vår innovasjon?
  • Hvordan påvirker den menneskers liv?
  • Hvilke verdier representerer vi?
  • Hvordan kan vi kommunisere dette på en måte som engasjerer og berører?

Ved å dykke ned i disse spørsmålene blir det mulig å utvikle fortellinger som ikke bare informerer og utdanner, men som også inspirerer.

La deg inspirere!

Storytelling er mer enn et markedsføringsverktøy; det er en bro mellom innovasjon og menneskelige opplevelser. Gjennom autentiske og meningsfulle fortellinger posisjoneres produktene og tjenestene dine på en måte som skaper varige relasjoner med kundene dine.

Kraften i en god historie er og blir konstant. Ved å forstå og anvende prinsippene bak suksessfulle fortellinger, kan virksomheten din ikke bare presentere innovasjonsarbeidet deres, men dere kan også bli en del av folks liv på en meningsfull måte.


Dette var en kronikk fra Silje Føyen, Chief Inspirational Officer, Inspirator AS som utgir Innomag. Silje’s kontaktinformasjon er silje@inspirator.com

Nå kommer støydempende lys!

Det norske selskapet Glamox har denne uken lansert FX Silence, en ny produktgruppe innendørsarmaturer som de hevder kan absorbere lyd.

De pendlede energieffektive LED-armaturene har som mål å endre støyfylte kontorlandskap og arbeidsplasser. En akustisk sandwichkonstruksjon og et utvendig fiberbelegg laget hovedsakelig av resirkulerte PET-plastflasker, er hemmeligheten som gir de støydempende egenskapene.

I dag har man god innsikt i hvordan lyd kan negativt påvirke folks helse, velvære og produktivitet. For mye støy, for ofte, kan påvirke stressnivået og øke hjertefrekvens eller blodtrykk. I en undersøkelse fra 2022, rapporterte 60 prosent av kontorarbeidere at de hadde opplevd konsentrasjonsvansker og gjort dårlig arbeid som følge av støy på arbeidsplassen. Kolleger som snakker med hverandre og folk som tar telefoner utgjør de viktigste grunnene for at folk hindres i å jobbe effektivt. Når man blir forstyrret, tar det i gjennomsnitt 23 minutter og 15 sekunder å komme seg inn igjen i arbeidsoppgaven.

− Våre akustiske armaturer er spesielt designet for å dempe lyd. I uavhengige laboratorietester utført ved AGH University of Science and Technology i Krakow, Polen, har armaturene vist seg som effektive, sier Andreas Wendestam, leder for Product Management i Glamox’s Professional Building Solutions Division i en kommentar.

− De nye armaturene møter den økende etterspørselen etter miljøvennlige produkter som gir helsegevinster og øker velvære på kontoret og i offentlige bygninger. Dessuten er rundt 75 prosent av de lydisolerende fibrene på utsiden av panelene laget av resirkulerte plastflasker, påpeker Rusten.

FX Silence-armaturer er konstruert ved hjelp av en brannsikker akustisk flersjiktskonstruksjon som består av to 9 mm ytre lag med komprimerte resirkulerte fibre som er luktfrie, giftfrie og ikke skaper støv. Innsiden av armaturen er fylt med steinull. Sammen jobber disse to for å absorbere lyd.

Hver armatur har energibesparende LED-lys som gir lys nedover og oppover. Armaturene kan kobles til og styres trådløst. Man kan også inkludere tilstedeværelses- og dagslyssensorer for å redusere strømforbruket ytterligere. Det er også tilgjengelige versjoner med justerbare lyskilder som kan etterligne naturlige dagslysforhold for Human Centric Lighting bruk. Armaturene er tilgjengelige i grå og svart finish, sammen med ytterligere åtte spesialfarger. FX Silence Serien er nå tilgjengelig over hele Europa.

Vi i InnoMag gratulerer Glamox med en interessant innovasjon og lover å følge opp saken fremover.

Styrker verdikjeden for sjømatnæringen!

Norge er i dag verdens største eksportør av sjømat. Dette omfatter en stor bredde av arter og produkter fra både havbruk og fiskeri. Nå skal den nye eksportsatsingen bidra til økt eksport i hele verdikjeden.

– I Hurdalsplattformen har regjeringen satt seg som mål å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. For å få til dette, har vi ønsket å ha med oss næringslivet og partene i arbeidslivet for å peke på eksportsatsinger. Nå ønsker vi å løfte sjømatnæringa som den neste store eksportsatsingen, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i en kommentar.

Det ble eksportert norsk sjømat til en verdi av 172 milliarder kroner i 2023. Dette gjør sjømat til Norges nest største eksportnæring etter olje og gass.

– Den økende globale etterspørselen etter norsk fisk har gjort sjømat til en av våre viktigste eksportnæringer. Fra regjeringens side ønsker vi en helhetlig satsing på eksport i sjømatnæringa som bidrar til å utvikle en mer innovativ og bærekraftig næring, som skaper arbeidsplasser og verdi over hele landet, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

Skal styrke hele næringa

Sjømatnæringen er av stor betydning for norsk økonomi, og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten.

– Vi har naturgitte fortrinn, men vi har også vist at vi kan skape næring og arbeidsplasser av de store mulighetene i havet. En fersk rapport fra Nofima viser at leverandørindustrien til sjømatnæringa er i sterk vekst og nå sysselsetter flere enn kjernevirksomheten i bransjen. Det bekrefter at vi  har klart å bygge en helhetlig verdikjede for sjømat som underbygger eksporten av mat fra havet, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i en kommentar.

Satsingen på eksport fra virksomheter i hele verdikjeden skal styrke Norges posisjon som verdensledende eksportør av sjømat, og samtidig bidra til at den delen av næringen som utvikler og leverer teknologi, utstyr, tjenester og kunnskap innen havbruk og fiskeri, øker sin eksport.

– Hele verdikjeden for sjømat skal styrkes. Det kan være leverandører av fôr, vaksiner, legemidler, brønnbåter, servicefartøy og annet utstyr og teknologi til havbruksnæringa og fiskeflåten. Verdikjeden rommer mange muligheter, og vi ser frem til å se på forslagene fra Nasjonalt eksportråd, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Stort eksportpotensiale

Nasjonalt eksportråd ble opprettet av regjeringen for å gi råd og innspill til eksportarbeidet, samt foreslå eksportfremmesatsinger for å styrke Norges posisjon som ledende eksportnasjon.

På bakgrunn av forslagene fra Nasjonalt eksportråd, har regjeringen hittil lansert fire strategiske eksportfremmesatsinger innen havvind, maritim sektor, helsenæringen, samt vareproduksjon og design. Det er tidligere bestemt at reiseliv blir den femte satsingen.

– Vi har anbefalt at sjømat blir den sjette satsingen under eksportreformen Hele Norge eksporterer. Norge er i en unik posisjon der vi gjennom tiår med produksjon av matfisk har utviklet en komplett verdikjede for havbruk, og vi ser at leverandørindustrien til sjømatnæringen har et stort eksportpotensial. Norske bedrifter har utviklet teknologi og kunnskap som også kan bidra til en mer bærekraftig havbruksnæring globalt, sier leder av Nasjonalt eksportråd, Arvid Moss.

Nasjonalt eksportråd vil nå gå i gang med oppgaven med å utvikle forslag til innhold i en eksportsatsing på sjømat, i tett samarbeid med næringslivet. Forslaget vil deretter sendes NFD for vurdering og oppfølging.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...