Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.
Norge har fått sitt eget «rustbelte». Men årsaken er ikke først og fremst globalisering eller teknologisk uunngåelighet – det er feilslått næringspolitikk. Skal vi sikre bærekraftig og rettferdig vekst, må vi investere tungt i forskning, ideer og innovasjon.
NRK.no skal ha kudos for å sette søkelyset på det de kaller «Det norske rustbeltet» (NRK 16. august 2025). Begrepet vekker minner om amerikanske industriregioner preget av nedlagt produksjon, arbeidsledighet og sosiale problemer. I norsk kontekst handler dette først og fremst om konsekvensene av en næringspolitikk som har vært utilstrekkelig, mer enn om uunngåelige sosiale utfordringer. For mens «Tutti frutti regjeringen» og LO ofte peker på industri og statlig styring som løsningen, er realiteten at fremtidens vekst ikke kan hvile på gårsdagens strukturer. Den må være kunnskapsbasert – drevet frem av forskning, ideer, innovasjon og teknologi.
Når industrien siden 1970-tallet gradvis har blitt nedrustet, mister samfunnet ikke bare arbeidsplasser, men også verdifull humankapital. Kompetansen til arbeidstakere i de gamle næringene blir utdatert og vanskelig å anvende i nye sammenhenger. Østfold er et tydelig eksempel: en tidligere industriregion som i dag sliter med lavere utdanningsnivå, høyere helserelaterte utfordringer og fraflytting av høyt utdannede. Dette er ikke bare et sosialt problem, men også et strukturelt uttrykk for feilslått næringspolitikk.
Tallene understreker alvoret. Norge brukte i 2023 nær 95 milliarder kroner på forskning og utvikling, tilsvarende 1,84 prosent av BNP. Til tross for en økning fra året før, er vi langt unna vårt eget mål på 3 prosent – og vi ligger nederst i Norden. Særlig bekymringsfullt er at små og mellomstore bedrifter har redusert sin egen FoU-innsats to år på rad. Dette er en motor som går på tomgang i en økonomi som egentlig skulle leve av ideer.
At politikken oppleves mangelfull, bekreftes av regjeringen selv. Statsminister Jonas Gahr Støre uttalte nylig at næringslivet «har mistet litt av tilliten til oss» etter flere brå skatteøkninger og uforutsigbare grep (DN, 22. september 2025). Tillit er et grunnleggende rammevilkår for investeringer i innovasjon. Dersom bedrifter opplever at spillereglene endres over natten, reduseres risikoviljen. Da blir ikke bare kapital, men også ideer og kreativitet, sittende på gjerdet. Forutsigbare rammer og politisk konsistens er derfor like viktige som finansielle virkemidler.
Økonom Paul Romers endogene vekstteori minner oss om at ideer ikke er en begrenset ressurs. Tvert imot: de kan deles, brukes og videreutvikles av mange samtidig – og dermed skape vedvarende vekst. Men uten investeringer i forskning og utdanning, tørker idestrømmen ut. «Rustbeltet» i Norge handler derfor ikke om uunngåelige tap, men om manglende politisk vilje til å investere i fremtidens verdiskaping – og om å gjenreise den tilliten som nå er svekket.
Løsningen finnes. Vi trenger et nasjonalt Kunnskapsfond som hvert år over ti år henter 10 milliarder kroner fra Oljefondet – en investering på 100 milliarder kroner, knapt 0,5 prosent av fondets verdi.
Midlene bør fordeles 70/30 mellom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge, som i større grad bør søke samarbeide med miljøer og organisasjoner som har «skoene på» med hensyn til erfaring med gründervirksomhet og omstilling.
Samtidig må vi satse tungt på humankapitalen i de mest utsatte regionene gjennom relevante utdanningsløp og etter- og videreutdanning. Universitetene og høyskolene må ta en mer aktiv rolle i regional omstilling, i tett samarbeid med lokalt næringsliv. Men like viktig er at regjeringen bygger stabile, tillitsfulle rammevilkår der næringslivet opplever langsiktighet, ikke kortsiktige skattegrep.
«Rustbeltet» i Norge er ikke et naturgitt faktum, men et resultat av feil prioriteringer. Skal vi unngå at flere regioner forfaller, må vi erkjenne at den virkelige vekstmotoren er forskning, ideer og innovasjon – noe region Vestland er et eksempel på. Forskning er å bruke penger på å utvikle ideer. Innovasjon er å tjene penger på ideene. Først når vi satser systematisk på dette, og samtidig gjenreiser næringslivets tillit, kan vi gå fra rustbeltet til vekstbeltet. «Keep calm and carry on» er ikke godt nok!
