Sorte svaner, grå neshorn og grønne tigere!

Kronikk av professor Tor W. Andreassen, NHH og
Truls Berg, leder i Open Innovation Lab of Norway og leder av Nasjonalt Innovasjonsråd

Sorte svaner er en metafor som brukes om alvorlige hendelser som var ansett som noe som ikke kunne skje. Nettopp derfor kommer sorte svaner alltid overraskende. Norge opplever nå flere samtidig. Summen av Covid-19, oljeprisfall og myndighetenes tiltak med tilhørende økonomisk nedsmelting gjør at situasjonen er prekær for grunnfjellet av norsk næringsliv.

Turbulensen vil overgå det meste av det vi har sett så langt og endringene vil bli langt mer omfattende enn at vi skal lære oss å hilse på nye måter og lære å leve sosialt og profesjonelt via digitale skjermer.

Det handler om å overleve!

Som i enhver krisesituasjon er det viktig å skille mellom det vi kan påvirke og det vi kun kan forholde oss til. Noen vil hevde at pandemien slett ikke er en sort svane, snarere et grått neshorn som kom mot oss i en støvsky vi valgte å neglisjere, den diskusjonen får vi ta senere.

Gode ledere er i krisen opptatt av sine medarbeideres helse, – og bryr seg om både sine kunder og samfunnet vi alle er en del av. Derfor har de fleste norske virksomheter vært flinke til å støtte opp om den nasjonale dugnaden. Liv går foran og slik må det være, men vi må ha to tanker i hodet samtidig – helse og økonomi.

Jobben med å redde virksomhetene vil kreve tøffe grep!

Uten innovativ tenkning og kundefokus går det galt. I praksis vil ledere nå måtte ta ned kostnadene til et minimum og gjøre grep vis a vis kundene slik at de er der også på andre siden av krisen. Treningskjeden SATS er et godt eksempel på dette. Med stengte treningsstudioer og permitterte ansatte, fryser de medlemskapsavgifter, streamer treningsøkter, og tilbyr trenings- og kostholds råd for hjemmeværende. Mens virksomheten går i dvale holder de kundene aktive og motivert til krisen er over. Kudos!

Formelen er klar: myndighetene må gi penger til bedrifter som nå, gjennom Covid-19 tiltakene, er forhindret fra å tjene eller låne penger. I bytte vil bedriftene opprettholde sysselsettingen og betale de ansatte lønn. Faren er selvsagt at også bedrifter som i realiteten var gått ut på dato før krisen, nå gis kunstig åndedrett. De samfunnsøkonomiske konsekvensene er at viktige ressurser – arbeidskraft og kapital – risikerer å bli innelåst i zombie bedrifter på bekostning av andre mer produktive og lønnsomme bedrifter. Resultatet er at den naturlige omstillingen – den kreative ødeleggelsen – av næringslivet som vi trenger, vil ta lengre tid.

Myndighetene har utviklet gode tiltak med bred oppslutning i Stortinget. I tillegg har organisasjoner som Abelia spilt inn nye gode tiltak, men alt godt kan gjøres enda bedre.

Her vil vi foreslå tre konkrete tiltak som er rettet inn mot små- og mellomstore virksomheter.

  1. Reverser arbeidsgiveravgiften og gi samme beløp som tilskudd i 2020. Dette fordi arbeidsplasser blir mangelvare og de som gir arbeid til andre må belønnes, ikke skattlegges. Systemene er på plass, og effekten vil være positiv fra første dag fordi arbeidsgiver får et incitament for å beholde medarbeidere og ansette nye.
  2. Lær av den vellykkede «oljeleterefusjons-ordningen og innfør risikoavlastning for norske SMB bedrifter på jakt etter kompetent privat kapital. Konkret anbefaler vi at man, som blant annet i England, innfører SEIS fradrag for langsiktige investeringer. Dette vil umiddelbart gjøre det mer attraktivt for private investorer å investere tidlig i nye bedrifter – fremfor å plassere penger i eiendom. Detaljene kan ses på denne websiden; https://www.ukbaa.org.uk/services-for-investors/resources/tax-relief/
  3. Støtt opp om norske crowdfunding og crowdlending-plattformer som effektive digitale plattformer for å få frem nye norske vekstvirksomheter. Konkret anbefaler vi at statlige Argentum pålegges å samfinansiere 50/50 med disse folkefinanseringsordningene. Dette vil gi viktige tilskudd til finansiering av norske oppstartsselskaper og en ærlig markedsbekreftelse på grunderes forretningsideer.

I tillegg vil vi påpeke at offentlige anskaffelser i Norge utgjør nesten 560 milliarder kroner i 2020. I dag brukes kun en liten andel av anskaffelsene bevisst for å fremme forskning og innovasjon i næringslivet, og lokal tilhørighet vektlegges i svært liten grad. Vi vil foreslå at 20% av det offentlige innkjøpsbudsjettet øremerkes til lokale SMB bedrifter og grundere. Et slikt system må innebære at lokal tilhørighet vektes sterkere enn regional – som igjen vektes sterkere enn nasjonal (USA har gjort dette i alle år). Effekten vil utgjøre 112 milliarder kroner de neste 12 måneder.

Harde tider krever dyktige ledere

Resiliens, eller evnen til å håndtere stress og katastrofer, brukes i økende grad om en virksomhets evne til å kjenne igjen-, tilpasse seg- og absorbere variasjon, endringer, forstyrrelser – og overraskelser som sorte svaner. Vår påstand er at de virksomheter som tilpasser kostnadene, tar godt vare på sine medarbeidere og kunder og fortsetter å innovere under krisen – vil klare seg bedre enn de som nøyer seg med hjelp fra myndighetene.

Moralen er at dyktige ledere utvikler sine virksomheter og bygger verdier også når det blåser. Det er i harde tider at de beste lederne står frem. De vet også at vi er bedre sammen enn hver for oss, og at de beste løsningene ofte ligger utenfor egen virksomhet. Krisen er global, men den må løses både lokalt, regionalt og globalt. Derfor har verdien av gode nettverk og behovet for å hente inspirasjon, innovasjonsideer og ny innsikt aldri vært større.

Vi oppfordrer alle som i dag er med på regjeringens Covid-19 dugnad til å bli med på en ny nasjonal dugnad for et smartere og grønnere Norge, et nasjonalt digitalt innovasjonsløft. Slik kommer vi styrket ut av krisen og slik sikrer vi bærekraftige norske vekstvirksomheter – nye grønne rasktvoksende tigere med kundefokus og innovasjonskraft!

NB! Truls Berg er også InnoMag’s ansvarlige redaktør.

En forkortet versjon av denne kronikken er også å finne i dagens utgave av Finansavisen, fredag den 27. mars 2020.

 

Tips oss

Har du et godt tips til en sak vi bør skrive om? Send ditt tips til post@innomag.no!