Oslo havn er modell for hvordan norske havner kan bli digitale og automatiserte i en ny storsatsing. De nærmeste dagene kan Oslofolk få et spektakulært syn når grønt laserlys fra fly kartlegger grunne områder og detaljer over og under vann.
Et kraftig grønt lys kan bli godt synlig over Oslo-himmelen når laserstrålene fra et fly i lav høyde borer seg gjennom vannet og ned på sjøbunnen mellom Ekebergåsen, Bygdøy og Nesodden.
Resultatet er tredimensjonale kart med ekstremt detaljert havneinformasjon – sammenhengende fra land til under vann i de grunneste områdene.
– Havner skaper store verdier i hele landet og er viktige hjørnesteiner i norske kommuner. Digitalisering av havnene vil øke verdiskapningen og forbedre beredskapen, både for skipstrafikken, havnene og kommunene, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik.
Sammenhengende over og under vann
Ni norske havner, inkludert Oslo havn, arbeider sammen med Kartverket om å digitalisere havnene i et prosjekt som er finansiert av Kystverket og prosjektdeltakerne. I Oslo blir grønn laser testet for å undersøke hvordan kystnære områder kan bli kartlagt mer effektivt.
– Med denne laserskanningen leverer vi en svært viktig bit i puslespillet der Oslofjorden blir kartlagt i minste detalj. Vi kommer et stort skritt nærmere en 100 prosent komplett digital terrengmodell som er felles over og under vann. Modellen utgjør fundamentet framtidig kunnskap vil bli bygd på, sier kartverksjef Johnny Welle i Kartverket.
90 prosent gods på sjø
Om lag 90 prosent av gods som blir transportert inn og ut av Norge, kommer via sjøveien. Gjennom en tilskuddsordning for effektive og miljøvennlige havner, kan Kystverket være med på å finansiere prosjekter som blant annet gjør havnedrifta mer effektiv.
– Digital infrastruktur blir stadig viktigere for havnedrifta. Slike digitaliseringsprosjekt synliggjør potensiale for store innsparinger gjennom effektivisering, sier Sven Martin Tønnessen, direktør for transport, havn og farled i Kystverket.
Store miljøgevinster
Digitalisering av havnene gjør innseilingen sikrere, samt reduserer liggetiden og ventetiden for skipene ved kai.
– Båtene får sammenhengende data helt fra sjøbunnen og inn på kaianlegget. Med mer detaljert informasjon kan skipene bedre regne ut nøyaktig hvor mye last de kan ha, og legge inn presise sikkerhetsmarginer, sier Welle.
Når båtene bruker mindre tid på seiling og venting i havna, slipper de også ut mindre CO2. Bare for de ni norske havnene som nå blir digitaliserte, kan utslippet bli redusert med ca. 120.000 tonn CO2. Det er omtrent en tiendedel av det samlede utslippet fra norsk innenriks luftfart (tall fra 2017).
Effektive havner
– Digitalisering vil revolusjonere havnene, fastslår Hege Berg Thurmann i Oslo Havn KF som er prosjektleder. Nå blir det lagt til rette for autonome skip og havneoperasjonar.
– Når de digitale løsningene blir tatt i bruk, vil det endre hele måten å drive havna på. Systemene som blir utvikla nå, blir tilgjengelige for alle norske havner, sier Berg Thurmann.
Blant annet blir det utviklet digital kai- og tjenestebestilling som erstatter e-poster og manuelt arbeid: Når et fartøy skal seile inn til en havn, blir det i snitt sendt 117 e-poster frem og tilbake mellom skipet og havna.
Med en ny digital plattform for samhandling og kommunikasjon mellom skip og havn, kan kaptein og havnesjef oppdatere bestilling av kaiplass og fortøyingsplan i sanntid uten en eneste e-post.
– Dette gjør planlegging og gjennomføring av anløp mer smidig, både for havn og fartøy, seier Thurmann.
Pressemelding, Oslo Havn KF.
