Tilgangen på kritiske mineraler er truet!

Etterspørselen etter blant annet sjeldne jordarter, grafitt, kobber og litium vil tilsvare 120 til 250 prosent av forventet tilbud frem mot 2040. Det viser ferske analyser fra det anerkjente konsulentselskapet Boston Consulting Group (BCG) i analyserapporten Why Critical Mineral Shortages Are a CEO Issue.

Samtidig kan industriselskapene gå glipp av offentlig støtte. Myndigheter i industriland som USA, EU-landene, Canada og Australia har satt av milliarder til kritiske mineraler, men selskaper som ikke vet hvilke mineraler de er avhengige av, og hvor i leverandørkjeden, kan ikke dokumentere behovet sitt og risikerer å stå utenfor ordningene.

– De fleste industriselskaper følger eksponeringen sin gjennom innkjøpsverdi og data fra direkteleverandører, og mineralene som kan stanse en produksjonslinje, er ofte de selskapene bruker nesten ingenting på. Spørsmålet for konsernsjefer og styrer er ikke om selskapet er eksponert. Det er det. Spørsmålet er om de vil leve med eksponeringen eller gjøre den til et fortrinn, sier Tycho Möncks, partner i BCG og medforfatter av rapporten.

Billig, men uunnværlig

BCG peker på tre blindsoner i målingene selskapene bruker. Den første er at de ser på innkjøpsverdi, ikke på hvor avgjørende et mineral er. Mange starter i stykklisten, der kobber og litium fyller mest. Men de mest sårbare punktene er ofte det BCG kaller «myggmineraler»: mineraler som er så små i omsatt verdi at de aldri havner på risikolisten.

• Gallium: Markedet er verdt under 350 millioner dollar i året. Likevel anslår BCG at produkter for rundt 3 500 milliarder dollar er avhengige av det.
• Sjeldne jordarter: Et kampfly inneholder rundt 20 kilo sjeldne jordarter. De er til sammen verdt mindre enn malingen på flyet.
• Arsen: Verdensmarkedet er på rundt 50 millioner dollar. Én produsent leverer omtrent 60 prosent av verdens ultrarene arsen, som brukes i blant annet 5G, datasentre og forsvarselektronikk.

Problemet sitter lenger bak i kjeden

Den andre blindsonen er at selskapene bare ser på direkteleverandørene. Mineralene ligger også i motorer, magneter og sensorer, og i verktøyene som brukes til å lage dem. En produsent som aldri har kjøpt wolfram eller kobolt, kan likevel stå uten skjæreverktøy av de to metallene, og dermed uten produksjon.

Den tredje er at selskapene ser på hvor mineralene utvinnes, ikke hvor de prosesseres og hvem som eier anleggene. Prosesseringen er ofte flaskehalsen. Kina raffinerer rundt 90 prosent av verdens sjeldne jordarter. Et kart over hvor anleggene ligger kan se helt annerledes ut enn et kart over hvem som eier dem.

Også i Norge er prosessering en del av bildet. I september startet regjeringen planarbeidet for Fensfeltet i Nome kommune i Telemark, som ifølge næringsminister Cecilie Myrseth har Europas største dokumenterte forekomst av sjeldne jordarter. Planen skal blant annet avklare areal til prosessanlegg.

Milliarder som ligger urørt

Myndigheter i en rekke industriland har lovet rundt 65 milliarder dollar til kritiske mineraler. Beløpet nådde dette nivået i 2025, mer enn fire ganger så mye som i 2023. Ifølge BCGs gjennomgang er det meste ikke brukt ennå. Noen land har brukt under 10 prosent av midlene, andre ingenting.

Ordningene skal trekke med seg privat kapital. Som regel må selskapene forplikte seg til å kjøpe en del av det prosjektene produserer (såkalt offtake). Da må de kunne si hvor mye de trenger og hvorfor, og det forutsetter at de har kartlagt hvilke mineraler de er avhengige av. Pengene kommer heller ikke uten vilkår, som rapportering og krav til lokalisering, og de dekker bare rundt en tidel av kapitalbehovet frem mot 2040.

– Blindsonene har en kostnad utover risiko. Pengene finnes, men de kommer med krav om langsiktige kjøpsavtaler, og et selskap kan ikke gi en troverdig forpliktelse uten å kjenne sin egen eksponering. Å kartlegge eksponeringen skikkelig er der mulighetene begynner, sier Karthik Valluru, Managing Director og seniorpartner i BCG og medforfatter av rapporten i en kommentar.