Tre våte drømmer til Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bør finansiere mennesker og ikke prosjekter, skriver Geir Sand Nilsen, innovasjonssjef i Fanbooster.

(innlegget er hentet fra Geir Sand Nilsens blogg)

Sist uke begynte Anita Krohn Traaseth som ny sjef i Innovasjon Norge. Gratulerer og et gigantisk lykke til!

Jeg har tre våte drømmer om Anita, Innovasjon Norge og for hvordan vi kan løfte norsk innovasjon ut av den hengemyra den er i. For at norsk innovasjon virkelig skal blomstre må vi tørre å gå drastisk til verks, skille oss ut og bli bedre enn de andre. Da nytter det ikke med puslete tiltak alle andre gjør. Vi må tørre! Vi må skape suksessene, bygge vinnerne og dyrke det fantastiske ved Norge.

Jeg drømmer om at Innovasjon Norge skal finansiere mennesker, ansette kulturbyggere og belønne løsninger på gitte problemstillinger. La meg forklare de hver for seg.

1. Finansier mennesker – ikke ideer

Verden vi lever i er ytterst kompleks og det er umulig å forutse hva som vil skje. Innovasjoner skjer alltid etter prøving og feiling som glimrende foklart i boka Adapt av Tim Harford. Det eneste vi med sikkerhet kan slå fast når vi beskriver et innovasjonsprosjekt er det at det ikke går som planlagt, vi vil gjøre feil og budsjettet ikke er nøyaktig.

Innovasjon handler om å være tilpasningsdykting og løse de utfordringene som garantert dukker opp. Selv Charles Darwin sier at det ikke er den sterkeste som overlever, men den som er best til å håndtere endringer (It is not the strongest or the most intelligent who will survive but those who can best manage change).

Min påstand er at suksessen til en start-up først og fremst defineres av menneskene i den og deres evne til å håndtere endringer. Selve ideen og prosjektbeskrivelsene kommer relativt langt ned på listen over faktorer som gjør et selskap vellykket.

Hvis mennesker er det viktigste og prosjekter alltid endrer natur….. hvorfor finansierer ikke Innovasjon Norge da mennesker framfor ideer og prosjekter? Hvorfor kan de ikke rett og slett kaste all prosjektvurdering på havet og kun satse på mennesket?

Våt drøm 1: Sett av et fond kun til investering i mennesker med betydelig verdiskapningspotensial. (praktisk gjennomføring kan jeg komme tilbake til)

2. Ansett kulturbyggere

Jeg var nylig i Stockholm på Sthlm Tech Fest som representant for Fanbooster. Wow! Startup-miljøet i Stockholm er en annen verden. På scenen satt selskaper som Tesla, Klout og Klarna mens Tinder var med på Skype. Betaling skjedde med svenske iZettle mens folk hørte på musikk på svenske Spotify og drakk Absolut fra Sverige. Hvordan har Stockholm fått til en sånn kultur?

For ca to år kom det en engasjerende fyr fra Silicon Valley med masse bekjentskaper til Stockholm. Han ble ansett med kun en oppgave; bygge startup-kultur. Uansett hva som skjedde hadde han lønn og trygghet til å bruke all tid på å fremme gründere.

Det er mange flotte folk i det norske innovasjonsmiljøet og mye bra som skjer. Men alle som lager noe må til syvende og sist tenke på egen økonomi og holde eget selskap i live. Det er ingen virkelig kulturbyggere med riktig kompetanse som kun kan tenke på å bygge kultur i Norge. Det er ikke nok med noen som vil. Det må være en eller flere med full frihet, teknologisk innsikt, praktisk erfaring og stort personlig nettverk. Stockholm har akkurat dette. Jeg er overbevist om at det å trekke inn en virkelig ressursperson for kulturbygging har vært en markant faktor på oppsvingen vi ser i Stockholm.

Våt drøm 2: Ansett kulturbyggere med guts og teknologisk kompetanse som har bredt nettverk og får ting gjort. Gi de fullstendig frie tøyler, men ingen kontorplass. 

3. Belønn lønsinger på definerte utfordringer

Et stort antall prosjekter og selskaper vil alltid mislykkes. Uansett hvor gode beskrivelser og vurderinger som legges til grunn vil vi også bomme i vurderingen av hvilke som feiler og hvilke som lykkes. Ikke nok med at selve vurderingene og grunnlaget kan være feil, men vår fantasisk komplekse verden er alltid i endring og kan aldri bli analysert helt korrekt. Dermed vil Innovasjon Norge alltid gi penger til et stort antall prosjekter som feiler. Det kommer vi ikke unna. Eller?

Det finnes en alternativ måte. En som både er utprøvd og er velfungerende i dag. Det handler ikke om å stoppe å feile. Til det er feiling en alt for sentral kilde til kunnskap og dermed viktig del av innovasjonen. Det handler i steden om å endre hvordan belønninger blir gitt.

I dag søker selskaper Innovasjon Norge om penger for å lage en løsning på et behov de definerer selv. Hva om vi snur det rundt? Innovasjon Norge definerer et behov som skal løses og utlover en belønning når det er løst. Ikke før. Men etter.

Organisasjonen Howard Hughes Medical Institute (HHMI) delte i 2013 ut 80 millioner dollar i belønning på behov som ble løst. Ser du forskjellen? HHMI gir ikke støtte til at noen skal prøve seg på noe som vil endre seg, men de gir støtte til de som har løst et problem de har definert selv. HHMI stimulerer til forskning og utvikling på det de mener gir samfunnsøkonomisk verdi. Det samme bør Innovasjon Norge gjøre.

Dersom Innovasjon Norge gir mye penger til beviselig fungerende løsninger framfor litt penger til ideer til løsninger vil det åpne for fantastiske muligheter. De kan være med å bestemme hvilke samfunnsutfordringer vi har og stimulere selskaper til å jobbe med de. (Nærmere politikk-porno enn det kommer jeg ikke)

Våt drøm 3: Definer konkrete utfordringer og gi god belønning til første selskap som løser de (nok en gang, praktisk gjennomføring kan jeg komme tilbake til)

Mitt rasjonelle meg tror aldri at noe av dette vil skje. Det er for unorsk. Vi forskjellsbehandler jo ingen!

Jeg håper mitt rasjonelle meg tar feil.

Tips oss

Har du et godt tips til en sak vi bør skrive om? Send ditt tips til post@innomag.no!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Translate »