Det blåser på toppene, det blåser i korridorene, og selvfølgelig blåser vi i trompetene for norske kvinner på årets kvinnedag.

Innovasjon Norges styreleder har denne uken erfart at den angivelige prosessen med å sparke Anita Krohn Traaseth blåste av sporet. I noe som må fortone seg som en overraskende merkelig manøver, har vi denne uken sett næringsministeren overstyre styrelederen med Aftenposten som ivrig deltager. Innovasjon Norge-sjefen hevder hun er ukjent med prosessen og har svart med å få flesteparten av ledergruppa til å signere et støtteopprop, og i sosiale medier har mange kastet seg på i en dans som vi i InnoMag ikke opplever som spesielt vakker. Innovasjon Norges viktigste oppgave er å støtte opp innovative prosjekter, og vår oppfatning er at tildelingen av over 6 milliarder av våre skattekroner bør styres av helt andre variabler enn antall støttemeldinger på Facebook og Twitter.

Det er ingen tvil om at Anita Krohn Traaseth, har gjort både smarte og dumme trekk siden hun tok over etter Gunn Ovesen, men det virker uansett lite intelligent av Næringsdepartementet og fylkeskommunene som eiere, å la en slik diskusjon foregå i avisspaltene. Aftenpostens poeng om at politikere ikke bør blande seg inn i styrets gjøremål er åpenbart riktig, så her ender den ferske næringsministeren med en aldri så liten togavsporing. Vi vil også påstå at Innovasjon Norge sjefen har stått på for å selge Norge i utlandet og gjennomført positive endringer, så dette fortjener hun ikke.  Hennes eneste kommentar så langt, er symptomatisk på sosiale medier der hun har lagt ut følgende korte dikt av Øystein Hauge «No hastar det meir enn nokon gong med å ta det helt med ro»  – smart trekk!

Les også: Stor misnøye i Innovasjon Norge: Styreleder trekker seg etter innblanding fra næringsministeren

Når det er sagt, skal vi også være ærlig nok til å innrømme at vi aldri helt har forstått det geniale i hennes drømmeløft som Innovasjon Norge brukte vanvittig mye ressurser og tid på, både det famøse blogginnlegget hvor medarbeiderne ble beskyldt for å lage drittpakker og fjorårets Innovasjonstale var skivebom, noe vi skrev allerede da. I tillegg er vi skeptiske til hvor smart det er å ansette sin beste venninne som HR sjef, – det oppfordrer i hvert fall ikke til stor takhøyde internt. Innovasjon Norge er et for viktig statlig virkemiddel til å ende opp som et verktøy der tildelingene avgjøres av personlige bekjentskaper, og der de som ukritisk og høylydt applauderer på sosiale medier premieres, slikt passer bedre i Nord-Korea enn i Norge. Vi advarer mot en utvikling der våre skattepenger står i fare for å deles ut til de som heier høyest og liker mest.

Les også: Innovasjon Norge-topper: – Vi stiller oss bak Traaseth

Det blåste også i korridorene på Stortinget og endelig tok stortingspresidenten til vettet etter i en lang periode å ha lidt av tunnelsyn. Det handler om å lese skriften på veggen, og for enhver endringsagent bør stortingspresidentens endelikt tjene som en advarsel om at det er bedre å endre kurs enn å fortsette å kaste hundrevis av millioner i et tunnelprosjekt som åpenbart burde vært stoppet for lenge siden.

”Fail fast, learn fast” har blitt et fornuftig mantra som innovative virksomheter gjerne bekjenner seg til, – Olemic Thommessen fikk dessverre aldri med andre halvdel av setningen.

Olemics feil har åpenbart ligget i at han ikke har vært villig til å stoppe skandaleprosjektet opp lenge nok til å kunne stille noen gode spørsmål.

Har så uka kun handlet om Akergatas mer eller mindre innovative samaritanere som deler ut over 6 milliarder av våre skattepenger og grøftegraverne på Stortinget som graver våre milliarder ned i et nytt postmottak?

Neida, i Bergen arrangerte man på kvinnedagen Finansdagen Vest i selveste Grieghallen, og det ble en opptur blant de syv fjell i regi av YoungFinance. Under vignetten Intelligent innovasjonskapital ble dyktige talere utfordret til å snakke om hvordan finansbransjen kan fremstå som en attraktiv innovasjonspartner som stimulerer frem nye norske enhjørninger. Med bergensk sjarm ble ideen om å skape et Silicon Mountains lansert av Charlotte Wallem Rakner, leder i YoungFinance. Blant mange dyktige talere må det være lov å trekke frem både Silvija Seres, Phu Le Duong fra Deloitte og Aksel Mjøs som nettopp har ledet regjeringens kapitaltilgangsutvalg frem til en grundig rapport som konkluderer med et tydelig forbedringspotensial i kanaliseringen av kapital til innovasjon i Norge. Mjøs gode gjennomgang ble fulgt opp av Rikke Høvding, NVCAs administrerende direktør og Kristin Riise fra DNB som fortalte om et bankkonsern som tør å tenke nye innovative tanker, – og som genuint ønsker å bidra til økt innovasjonskraft. For undertegnede var det nok likevel svenske Jonas Sköld fra Chalmers Ventures og Trond Riiber Knutsen som tok kaka med to forrykende innlegg som etterlot salen med bakoversveis og klar forståelse av at verden endres og det å være stor ikke lenger er noen stor fordel. Det handler langt mer om hastighet og viljen til å gjøre de store vesentlige endringene, – før noen andre gjør det! I flytogtempo dro Sköld gjennom hele fem cases som ingen hadde hørt om, men som alle hadde kraften til å erstatte arbeidsplassene til flesteparten av de som satt i salen.

At det er mange måter å feire Kvinnedagen på demonstrerte Mc Donalds som for første gang i historien valgte å snu sin logo. Vips ble den kjente «M’en» til en «W», så enkelt og så virkningsfullt kan man innovere og samtidig feire verdens kvinner – KUDOS!

Siden vi allerede har brakt både tunnel og tunnelsyn på bane, tar vi sjansen på å avslutte uka med å gjenfortelle historien om den unge endringsagenten som skulle ta toget fra Oslo til Bergen i følge med sin alltid korrekte og til tider irriterende sjef. De eneste ledige plassene var to seter rett ovenfor en ung vakker kvinne og hennes gamle mor. De to unge fikk etter hvert et godt øye til hverandre, noe man ikke trengte tunnelsyn for å oppdage. Togvognen de satt i hadde imidlertid et lite problem, lysene virket ikke. I en av de mange tunnelene kunne man tydelig høre lyden av et kyss etterfulgt av et høylytt klask på kinnet. Da toget kom ut av den mørke tunnelen satt alle fire der, og ingen sa noe. Men tenkte gjorde de alle sammen; Den gamle moren tenkte, “Jammen var han freidig, den unge mannen som kysset min datter, men jeg er glad for at hun klasket til ham.  Sjefen satt og tenkte, «Jammen var min endringsagent modig som kysset den vakre, men så dumt at hun bommet og traff meg. Den unge kvinnen tenkte «Så deilig at han kysset meg, men så dumt at min mor slo til ham!». Endringsagenten satt med et stort smil, mens han tenkte følgende «Livet er herlig, ikke ofte man får anledning til både å kysse en vakker kvinne og samtidig klaske til sin irriterende sjef!

Ukas innovasjonsblomst sendes YoungFinance Bergen og Mc Donalds- kjeden.

Happy Slapping Friday!