Det måtte over 700 sensorer, apper og tjenester til for Chris Dancy å forandre livet sitt til det bedre.

Vi møter amerikaneren under hans Norgesbesøk på nyetablerte Epicenter i Oslo. Han fremstår i dag som en sunn, energisk og engasjert 50-åring, men slik har det ikke alltid vært.

Går man 10 år tilbake i tid var Dancys problemer langt større enn det man kan kalle for en real “midtlivskrise”. Han veide 150 kg, røyket to pakker sigaretter og drakk bortimot 40 bokser lettbrus om dagen. Han hadde som 40-åring heller aldri spist en eneste grønnsak, forteller han.

– I tillegg hadde jeg gått på antidepressiva siden jeg var 18 år gammel og vært i behandling for rus- og alkoholavhengighet.

Så hva skjedde egentlig fra den gang til i dag hvor det blant annet har blitt laget fire Ted Talks om han og det han har gjort?

Et Wikipedia om sitt eget liv

Dancy forteller at han fikk sin første data i 1979 og at han tilbrakte mesteparten av tiden sin foran den.

– Etterhvert begynte jeg å tenke over all informasjonen om meg som ble lagret elektronisk, men som man ikke kunne finne igjen senere. Det motiverte meg til å begynne å lage små programmer som lagret bevegelser jeg gjorde, som å trykke på tastaturet eller holde i telefonen min. Deretter gikk jeg over til å kartlegge spisevaner, soverutiner, jobbrutiner osv.. Etterhvert begynte jeg å organisere all informasjonen om det jeg gjorde i fargekoder og begynte utifra det å se et mønster, genetiske koder om du vil, som fortalte meg mye om hvem jeg var.

Og det var ikke som han hadde forestilt seg.

– Min første realisering var at livet mitt gikk i reprise. Jeg hadde jo frem til da tenkt at det var jeg som tok avgjørelsen, at det var jeg som hadde kontrollen, men det stemte jo ikke. Uansett hvor mye jeg prøvde å forandre meg, så var det alltid noe som tvang meg tilbake til gamle spor. Jeg bestemte meg derfor for å lage nye programmer, denne gangen programmer som skulle forhindre meg i å gjøre ting som ikke var bra for meg. Som skulle gi tilbakemelding i realtid basert på hva jeg drev med i øyeblikket.

Kan du gi et eksempel?

– Hvis jeg for eksempel var på en bar etter 11 på kvelden, så kunne jeg få en beskjed der det sto “Det er sent, dra hjem, Chris!”. Hvis jeg ignorerte den, fikk bartenderen i baren beskjed om å slutte å servere meg drinker. Hvis ikke det fungerte, så begynte mobilen å tekste og sende bilder til min daværende kjæreste og be dem “om å hente Chris”.

– laster ned vaner

Fra å bo i kjelleren til moren sin som 40-åring, er Dancy i dag rådgiver for noen av verdens største tech-selskaper, inkludert Google og Microsoft. Her lærer han de ansatte mer om blant annet hvordan de kan finne og organisere informasjon på.

Han forklarer at det er ulike nivåer å sortere informasjon på:

  1. Tid og dato
  2. Sted
  3. Aktivitet
  4. Oppførsel
  5. Biologi
  6. Miljø

– Man er alltid på et sted til en bestemt tid – til og med når man er død. Bare disse to komponentene kan si mye om deg som person. Deretter har du aktivitet, som forteller deg om du sitter, går, løper eller kjører. Videre har du oppførsel. Det kan være at du hører på musikk for eksempel. Biologi går på helse, hjerteslag og hvordan du puster, mens miljø har med temperatur, lys og lyd. Alt dette kan man i dag samle inn ved hjelp av telefonen sin.

Han mener dog at de store selskapene er for dårlige på å utnytte informasjonen som er tilgjengelig.

– Det er utrolig hva man kan gjøre når man begynner å sammenslå de forskjellige nivåene. Til nå har de store selskapene konsentrert seg mest om de to første nivåene, men i 2025 vil for eksempel Google var et komplett helsesystem.

Foto @ Torill Henriksen

Ifølge han har selskapene til nå stort sett fokusert på tilgjengelighet og ikke helse når de kartlegger informasjon fra brukere.

– Hvis du pleier å gå til et bestemt sted kommer telefonen din til å tipse deg om å dra til det stedet når du slår på GPSen. Hvis du er narkotikaavhengig og det er stedet der du får kjøpt stoffet din, så vil du vel ikke at telefonen din skal foreslå det? Hvorfor skal du ikke få vite om at du bruker teknologi som gjør at du ikke kommer deg ut i bevegelse, eller om du befinner deg i et miljø som er usunt for deg?

Han mener derfor at valget av hvilke apper du velger å ha på telefonen sier mye om hva slags liv du velger å leve.

– Jeg kan ikke si dette nok, vi laster ikke ned apper men vaner. Disse vil enten jobbe med deg eller mot deg. Så spør deg selv hva det vil endre i livet ditt, for du er hva du bruker. Alt er et valg – bortsett fra å dø.

Trenger teknologi for å leve

Dancy mener vi fortsatt har mye å hente ut fra teknologi fremover.

– Vi putter livet vårt inne i teknologi, men vi tar det sjelden ut igjen. Vi gjør en god jobb med å late som vi er maskiner uten å utnytte det som faktisk gjør oss menneskelige. Du vet, vi laster ikke ned sofware, vi laster ned minner.

Så hvorfor ikke gjenskape dem?, tenkte han.

Og det er akkurat det han har gjort. Første gang han prøvde å gjenskape et minne, var etter en tur til Disneyland med kjæresten sin, forteller han.

– Jeg tok noen bilder, så jeg kunne lagre minnene av lyset og omgivelse. Jeg satte på Shazam pro, som tar opp alle lydene du hører hele dagen for deretter å lage en spilleliste basert på disse.  Jeg lagret også temperaturen og og fuktigheten. Utifra dette kunne jeg stille inn lys, lyd og temperatur i leiligheten og spille fortiden på ny. Jeg fikk også samme type mat vi spiste, levert på døren. Dette er noe jeg har gjort 5-6 ganger, gjerne i perioder der ting har vært spesielt stressende for familien min, sier han.

Ingen mobil om 10 år

Ifølge dancy kommer vi til å gå mer fra “hardware til software” i tiden som kommer.

– Vi kjøper nå biler fordi de kan integreres med telefonen vår. Det er ikke lenge før vi kommer til å kjøpe hus avhengig av hvilket operativsystem det har.

Han tror også det bare er spørsmål om tid før vi alle kommer til å bli kybernetiske.

– Det vil ikke si at vi kommer til å bli maskiner, men vi kommer ikke lenger til å ha telefoner eller skjermer. Vi har allerede gått fra stor skjer til liten skjerm. Neste steg vil være å gå fra liten skjerm til å ha teknologien på oss og inne i oss. Om ti år kommer for eksempel ingen til å ha mobil.

Ifølge Dancy er det dog forskjell på å være avhengig av teknologi og å trenge teknologi for å få hverdagen til å fungere.

– Vi kan ikke flykte fra teknologien fordi vi blir teknologi. Det er ikke noen tilbakevei. Du kan ikke bare si; “beklager, men dette vil jeg ikke være en del av. Jobben din og relasjonene er avhengig av den. Det mange dog ikke forstår er at det ikke er teknologien som er problemet, men hvordan vi velger å bruke den. Det er det som er avgjørende for hvilket liv du ønsker å leve. Som sagt, alt er et valg, bortsett fra å dø.