Home Biz Tett på Christian Hambro – Skattefunns far

Tett på Christian Hambro – Skattefunns far

0

I anledning at det i 2017 er 15 år siden Skattefunn ble innført, har vi satt oss ned med Christian Hambro. Han var i en lang periode Norges Forskningsråds leder, og er i realiteten ordningens far.

(Dette intervjuet ble først publisert i årets papirutgave av InnoMag. Kjøp Innovasjonsmagasinet på Narvesen eller på vår webshop HER).

Som de fleste av InnoMags lesere vet, er Skattefunn kanskje det viktigste virkemiddelet for små og mellomstore virksomheter som er involvert i forsknings- og utviklingsprosjekter. I 2016 var antallet norske vekstvirksomheter som fikk støtte via Skattefunn, over 3500 – en konkret håndsrekning som teller! Advokatnestoren tar oss gemyttelig imot på sitt kontor i Rådhusgaten, et kort steinkast fra Oslo Børs før vi fyrer løs på spørsmålene.

Hvordan så Skattefunn ut på tegnebrettet, og var dette noe det hersket tverrpolitisk enighet om?

– Nei, på ingen måte. Sannheten er at Skattefunn hadde en trang fødsel, de fleste høringsinstansene var negative eller lunkne til ordningen. Det var også innad i Forskningsrådet krefter som ikke likte ideen spesielt godt. Det opprinnelige forslaget fra Stoltenbergregjeringen, den såkalte FUNN-ordningen, innebar 200 MNOK i midler første halvår, men disse var øremerket FOU-prosjekter som skulle utføres for næringslivet av forskningsinstituttene. Det var drakamp om ordningen helt frem til den ble votert gjennom våren 2002, men da ble det gjennomslag for at ordningen skulle gi de som benyttet ordningen, frihet til å bestemme om de ville utføre prosjektene selv eller kjøpe inn FOU-tjenester. Bedriftene fikk rett til Skattefunn-støtte hvis prosjektene tilfredsstilte FOU-definisjonen for ordningen. Små og mellomstore bedrifter fikk rett til 20% fradag på skatten, og større bedrifter 18%. Ordningen har med små justeringer fungert uendret siden 2002. – Det sier for øvrig en del om forskningsrådets Skattefunn-avdeling at de over tid har maktet å behandle dobbelt så mange søknader som før, uten å ha flere ansatte, – jeg synes de fortjener en honnør og takk for den viktige rollen de utfører for å fremme norsk innovasjonskraft, sier han.

På vårt spørsmål om hvorvidt han er stolt over å være Skattefunns reelle far, smiler han og uttaler:

– Husk at enhver suksess har mange fedre, mens fiaskoene ofte forblir foreldreløse. Enhver far skal jo være litt kritisk til sine barn, men faktum er at da EU for en tid tilbake rangerte de ulike lands skatteincentiver for FOU, kom Norge på andreplass, bak Frankrike som har en mye romsligere ordning. Det skyldes at måten Skattefunn fungerer på og er administrert, blir vurdert høyt. Taket i ordningen var opprinnelig på fire millioner kroner, det vil si at FOU over det nivået ikke ga uttelling.

Nå er taket løftet til 25 millioner kroner, noe som gjør at ordningen er mye mer interessant enn før for litt større bedrifter. Ikke alle er klar over at Skattefunn gjelder per skatteyter, slik at i et konsern med flere datterselskaper har hvert selskap rett til å kreve Skattefunn-fradrag for sine FOU-kostnader. Mange glemmer også at man kan kjøpe FOU-hjelp fra godkjente forskningsinstitusjoner for like mye som man satser selv.

Du er i gang med en bok om Skattefunn, blir det en kioskvelter med mange avsløringer eller en fagbok for de innvidde?

– Ja. I 2012 skrev jeg en bok om skatt og FOU som omhandlet mange problemstillinger knyttet til FOU. I august 2017 kommer en ny bok som bare tar for seg Skattefunn, på en langt grundigere måte enn i den forrige boken. For de fleste vil nok boken være et godt alternativ til innsovningspille, som man jo ikke legger under juletreet. Men for alle som steller med skatt og jakter på skattefunnmidler, tror jeg boken vil være til verdifull hjelp. Faren er selvsagt å gå ned i en intellektuell spagat, der boken ikke blir faglig nok for juristene, men likevel for tørr for næringslivet. Med hjelp fra Gyldendal og faglige eksperter håper jeg å komme i mål med et lesverdig resultat.

– Veiledningen som Forskningsrådet gir, og søknadskjemaet, er utmerket, og mange bedrifter velger å søke på egenhånd. Noen tror at det er kostnadsfritt å skrive en søknad selv, men slik er det ikke. Tiden som går med til å lage en søknad er ikke gratis, og kan gå på bekostning av selve FOU-aktiviteten. Heldigvis finnes det dyktige eksperter som kan bistå i prosessen, som for eksempel NOFAS. Jeg har tro på at næringslivet selv klarer å vurdere hva som er best, gjøre jobben selv eller søke bistand. Dette gjelder ikke bare for Skattefunn, men også på mange andre områder.

Hvis vi løfter blikket og ser fremover, hva er du mest stolt av med ordningen og hva synes du ved nærmere ettertanke mangler, spør vi?

– Noe vi skal være stolte av, er at godkjenningsordningen ikke har medført en eneste rettsak, noe som tyder på at den fungerer slik den skal og at hjelpen kommer frem til de som skal ha den. Det er sikkert også smart at ordningen er knyttet til selvangivelsen, det gjør jo at mange gründere får beløpet utbetalt oktober året etter.

– Det største minuset er at det er satt et kostnadstak på 600 kroner per time for egne ansattes innsats med prosjektet. Det ligger under den reelle kostnaden til høyt kvalifisert personale, og er, satt på spissen, en stimulans til å ikke ansette de med høyest forskningskompetanse, men i stedet kjøpe inn deres tjenester fordi det ikke er noe tak på timekostnadene ved innkjøpt FOU.. Denne begrensingen per time burde vært fjernet, i hvert fall for alle som ikke har større eierposter i virksomheten.

– Jeg synes også tiden er inne for å innføre en turboordning for oppstartsvirksomheter, som premierer de som bygger raskt. Dette har man allerede innført i Frankrike, Belgia og Nederland, som har spesielt gunstige ordninger for forskningsintensive unge bedrifter. Jeg håper Norge her kommer raskt etter.

Regjeringen ønsker et grønt skifte. Bør det ha betydning for utviklingen av Skattefunn?

– Jeg er teknologioptimist. Faktisk har vi i stor utstrekning den teknologien som trengs for å løse de fleste miljøutfordringene. Det som mangler er den politiske viljen til å ta de grepene som er nødvendige, både nasjonalt og internasjonalt. Forurensning er ressurser på avveie – det gjelder å lage institusjonelle ordninger, markeder, skatter og avgifter som sørger for at ressurser ikke blir problemer. Mindre justeringer i Skattefunn vil ikke bety mye i denne sammenhengen.

– I en verden der det ikke mangler på utfordringer og der regjeringen har ønsket et grønt skifte velkommen, er det viktig å huske på at forurensninger kun er ressurser på avveie. Det er mitt håp at Skattefunn også i fremtiden vil være en viktig driver for norsk innovasjonskraft.