Om gofot, Goliattreff og Googlestunt!
Så er vi midtveis i august og folk flest er i gang igjen etter noen solfylte og sikkert velfortjente ferieuker, – og for de 125 000 som var innom Arendalsuka manglet det ikke verken på foredrag, debatter eller sosiale treffpunkter. Vi innrømmer det gjerne, vi har skikkelig Gofot for dette sjarmerende sosiale maratonet der både toppledere, politikere og grasrotsaktivister møtes i et organisert kaos. I Alaskas hovedstad, Anchorage møtes i dag også to av verdens Goliater, mens både California og amerikanske Perplexity.ai forsøker seg på en omvendt Goliat-strategi.
Tradisjonen tro tok vi i InnoMag turen ned til Arendal denne uken og deltok i noen debatter, men dette er først og fremst en sjarmerende demokratifestival der sosial kaosteori praktiseres på en måte som gjør det komplett umulig å rekke alle debattene, men likevel skaper flotte treffpunkter. I år var det, tro det eller ei, over 2000 ulike innslag der politikk, påvirkere og pressgrupper utvekslet ideer, historier og erfaringer sjarmerende dandert rundt vakre Arendalspollen.
Blant høydepunktene i år var en rekke fellesarrangementer der ulike aktører gikk sammen om å belyse og debattere reelle samfunnsutfordringer. SMB Norge gjorde i år en flott jobb med å samle aktiviteter for de 99% av norske virksomheter som har under 100 ansatte. AgriFoodTech bransjen gikk sammen om å diskutere for eksempel matsikkerhet, teknologi og eksportmuligheter, og i Samferdselsteltet samlet aktører som Ruter, Jernbanedirektoratet, Statens Vegvesen og Avinor seg rundt en rekke debatter som belyste hva som skjer på samferdselsektoren. La oss også nevne Bygg Arena Arendal som samlet en rekke aktører innen byggfag og eiendomsbransjen til ulike debatter. Vår konklusjon er at dette er verdifullt, både for aktørene, deltagerne og ikke minst politikerne som i Arendal er både mange og taletrengte.
Likevel, vi savnet i år politikere som virkelig stod frem som visjonære samfunnsbyggere, i stedet manglet det ikke aktører som virket mer opptatt av å snakke om gårsdagens løsninger enn å bygge morgendagens.
Mandagens partilederdebatt burde fokusert langt mer på hva slags samfunn vi skal overlate til våre barn, men i stedet ble det vel mye fokus på symbolsaker som prideflagg og tannhelse. Som den erfarne IT lederen Bente Sollid påpekte på Linkedin ble kontrasten ekstra skarp fordi NHO bare timer før hadde lagt frem sin Tilstandsrapport for norsk næringsliv som påpekte at Norge sakker akterut på innovasjon, forskning, teknologiutvikling og kapitaltilgang. Bente sier det gigagodt her;
Vi kan takke modige beslutningstakere for vannkraftutbygging, for moderne velferdsstat, for oljefondet. Disse prosjektene var ikke resultat av små, gradvise forbedringer, men av viljen til å definere og realisere en fremtid som ikke fantes ennå.I dag er det som om politikken har redusert seg selv til et administrativt vaktmesteroppdrag.
Forutsigbarhet er viktig, men når trygghet blir likestilt med stillstand, mister vi evnen til å skape.Vi får en politisk kultur som nøyer seg med å fordele, ikke skape.
Her hjemme er NAV ute og kaver, med over 19 000 ansatte har de denne uken måtte stoppe en rekke tiltak fordi pengene på årets budsjett visstnok er brukt opp. NAV sjefen Hans Christian Holte er egentlig en altfor erfaren og dreven leder til å like å stå skolerett på grunn av slike amatørmessige feil. Det skremmende er jo at NAV forvalter nesten en tredjedel av statsbudsjettet, likevel virker det som om innovasjon og nytenkning er lavt prioriert.
Kan det være at ledelsen ikke har planlagt med at året inneholder 12 måneder?
I USA har AI-firmaet Perplexity kommet med et friskt tilbud om å kjøpe gratistjenesten Google Chrome for 350 milliarder kroner. Det interessante her er at i følge The Wall Street Journal er beløpet over dobbelt så høyt som verdien av Perplexity, – og det må man jo kalle en frisk satsning. Bakgrunnen er selvsagt at Google kan bli tvunget til å avvikle nettleseren etter at en dommer har fastslått at de har monopol på søkemarkedet.
I USA, California, tok guvernør Gary Newsom et oppgjør med Dumold Trumps forsøk på å gjøre om på valgdistriktene for å sikre flere stemmer til eget parti, og måten han stod opp på har vi sansen for. Hans melding er enkel, tukler du med Texas så tukler vi med valgdistriktene i California som har like stor befolkning som 21 av de andre statene til sammen, påpekte han.
«Vi er i Los Angeles, den mest mangfoldige byen, i den mest mangfoldige staten, i verdens mest mangfoldige demokrati», sa han og la til at det som gjør L.A. flott, det som gjør California flott, og det som gjør USA flott – er at … vi tolererer ikke mangfoldet vårt, vi feirer mangfoldet vårt, og det er noe vi er stolte av, fordi vi alle er i dette sammen».
I USA, litt lenger nord, nærmere bestemt i deres nordligste delstat Alaska som USA kjøpte av Russland i 1867 for den nette sum av 550 millioner kroner møtes i dag president Dumold Trump og Russlands diktator Vladimir Putin. Kjøpet var for øvrig slett ikke populært, folk kalte handelen “Seward’s folly” etter utenriksministeren som stod for handelen og mange mente at dette var å “kaste bort” penger.
En nyttig reminder for dagens politikere vil vi mene!
Det gjenstår å se om dette toppmøtet fører til fred, men i god Arendalsånd synes vi jo det er positivt at de snakker sammen. I dagens DN kommer det også frem at Trump nylig ringte både Stoltenberg og Støre i et forsøk på å påvirke valget av årets fredsprisvinner. Som vi skrev i juni er det liten tvil om at Donald er sulten på Nobel prisen, – og vi minner om hans beskjedne og ydmyke tilnærming da han forklarte journalistene i mai hvorfor han fortjener verdens fremste pris for humanitær innsats;
“I should have gotten it four or five times . . . ”
Beskjeden og ydmyk som alltid!
Ukas innovasjonsblomst går til alle de som sammen sørget for at årets Arendalsuka ble den suksessen og kaotiske demokratifesten vi har skikkelig gofot for, selv om beina nå er såre og det sosiale behovet er dekket for en stund. Vel blåst, alle sammen!
Happy Friday og riktig god helg!
Norsk næringsliv uforberedt på sorte svaner!
Konsulentselskapet Bouvet har undersøkt beredskapen i prosess- og matvareindustrien. Rapporten viser at næringslivet er lite forberedt på katastrofer, og at samarbeidet med det offentlige er alarmerende svakt.
I mai og juni gjennomførte Bouvet en kvalitativ undersøkelse blant ledere med ulike sikkerhets- og beredskapsroller i prosess- og matvareindustrien.
Undersøkelsen viser at næringslivet tar sikkerhet og beredskap på alvor. De er vant til og har blitt gode på å håndtere kriser som flom, ras, mindre strømbrudd og stengte veier. Men de makter ikke å ta tak i de helt store katastrofene, såkalte «sorte svane»-hendelser.
– De fleste har risiko- og sårbarhetsanalyser og øver på sannsynlige hendelser. Men, det utenkelige, det virkelig store digitale sammenbruddet som slår ut alt er ikke med i planverket, sier seniorkonsulent Lene Gulbrandsen i Bouvet.
Sammen med seniorkonsulentene Marit C. Synnevåg og Synnøve Kleive står hun bak rapporten «Den sorte svanen».
– Bedriftene og lederne vi har snakket med etterlyser tydeligere råd fra myndighetene. De ønsker å samarbeide og å bidra, men vet i for liten grad hvordan dette skal skje. Det er alarmerende, sier Marit C. Synnevåg fast.
Rapporten slår fast at usikkerheten er stor. Hva skal næringslivet gjøre når cyberkriminelle lammer verdikjeder via underleverandører? Hva skal de gjøre når IT-systemer kompromitteres, kundedata forsvinner, produksjonslinjer stopper, betalingsterminaler svikter og når heiser står fast? Og hva med tilfeller der mobilnettet ryker – og penn og papir er det eneste de sitter igjen med?
– Ledere i næringslivet melder tydelig fra om at de ønsker å øve på kriser og katastrofer, men de vet ikke hvordan de skal gjøre det eller hvor de skal begynne. Kommunale beredskapsråd fremstår for mange som lite tilgengelig for næringslivet, og det er uklart hvem som har ansvar for hva når krisen rammer sier Gulbrandsen.
Rapporten peker på at det er lite dialog om råvaretilgang og produksjonsprioriteringer i en krisesituasjon i dagens nasjonale beredskapsarbeid.
– Næringslivet i Norge er gjennomdigitalisert og helt avhengig av digitale systemer, men vi i næringslivet er overhodet ikke forberedt på svikt i det digitale, sier Synnevåg.
Rapportforfatterne anbefaler også at myndighetene gjennomføre en bred, nasjonal undersøkelse av sikkerhets- og beredskapstilstanden i hele næringslivet. Dette finnes ikke i dag.
– For skal vi kunne forbedre oss, må vi vite hvor vi står. Katastrofene vi har tatt for oss i undersøkelsen virker fjerne, helt til de rammer. Derfor handler dette arbeidet ikke om å spre frykt, men om å ta ansvar, sier Gulbrandsen.
Rapporten fra Bouvet kommer med noen klare anbefalinger til hva som må skje for å forbedre beredskapsarbeidet:
- Inkludere det utenkelige i sikkerhetsarbeidet. Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) må favne både sannsynlige og ekstreme scenarier, med større oppmerksomhet på konsekvenser enn sannsynligheter.
- Bygge bedre samarbeid med myndighetene. Det må bli krystallklart hvem som har ansvar, og hvordan man samhandler.
- Etablere flere operative møteplasser. Ikke bare konferanser – men konkrete felles samarbeidsarenaer for planlegging, øving og læring – også for å utvikle mer tillit på tvers.
Om undersøkelsen
- Innsiktsarbeidet er gjennomført av tre seniorrådgivere i Bouvet. Vi har benyttet en kvalitativ metode, avgrenset til et utvalg virksomheter i matvarenæringen og prosessindustrien.
- Gjennom til sammen 15 dybdeintervjuer i perioden mai-juni 2025 har vi fått innsikt fra ansatte med ulike roller og ansvar i sine organisasjoner. Vi har snakket med ledere i ulike sikkerhets- og beredskapsroller – som kvalitetsleder, HMS-leder, sikkerhetsansvarlig,
- IT-leder, informasjonssikkerhetssjef, HR-leder, beredskapsleder, hendelsesansvarlig, adm.dir., logistikkansvarlig og fagansvarlig for beredskap. Alle har tillitsfullt delt av sine erfaringer og vurderinger. Uten deres innsikt og åpenhet hadde denne rapporten ikke vært mulig.
- Undersøkelsen er et dypdykk i et utvalg bedrifters hverdag for å se på hvordan de innretter og drøfter sitt sikkerhets- og beredskapsarbeid på ulike områder. For noen er dette nybrottsarbeid, mens det for andre er en innarbeidet praksis som nå har fått et forsterket alvor, flere krav og forventninger og en tydeligere realisme.
- Informantene representerer både store bedrifter og små- og mellomstore bedrifter, med hovedvekt på selskaper med over 500 ansatte.
- Som en del av undersøkelsen har vi også hatt et begrenset antall samtaler med offentlige aktører som er sentrale i beredskapsarbeidet regionalt og lokalt.
- Et viktig bakteppe for vårt arbeid er aktuelle dokumenter om politiske føringer og fagrapporter fra etater innen sikkerhet og beredskap, som på ulike måter beskriver næringslivets rolle. En viktig avgrensning er at vi i intervjuene har unnlatt å snakke om forsvarspolitikk som en del av sikkerhets- og beredskapsarbeidet
Nasjonal dugnad for økt sirkulærtenkning!
Hvordan kan vi få på plass bedre delingstjenester og mer ombruk blant bedriftene og i lokalsamfunnene? Nå går startskuddet for en ny, nasjonal dugnad.
– Når vi deler mer, reparerer mer og bruker produkter lenger, reduserer vi forbruket vårt og belastningen på klima og natur. Men for å få til dette må mange aktører jobbe i samme retning. Det håper vi å få til gjennom dette samfunnsoppdraget, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Økt ombruk, reparasjon, deling og bedre utnyttelse av knappe ressurser i samfunnet krever nye forretningsmodeller og måter å samarbeide på.
I januar i år besluttet regjeringen å etablere et samfunnsoppdrag for en sirkulær økonomi, det vil si en økonomi der produktene skal vare så lenge som mulig og kunne repareres. Et samfunnsoppdrag er en felles innsats hvor mange jobber sammen for å løse en stor utfordring i samfunnet.
Tre delmål
Målet for samfunnsoppdraget er at vi bruker ting om igjen, reparerer ting og deler knappe ressurser i et betydelig større omfang i Norge i 2035 sammenlignet med i dag.
– En mer sirkulær økonomi er også en mer moderne og fremtidsrettet økonomi. Dette samfunnsoppdraget ruster Norge for fremtiden og gjør oss mer konkurransedyktige, sier Bjelland Eriksen.
De tre delmålene er:
- etablere nye initiativ og samarbeid som øker ombruk og reparasjon blant forbrukere, sivilsamfunn, næringslivet og offentlig sektor
- få på plass nye, gode delingsløsninger i norske lokalsamfunn som gir redusert forbruk
- at bedrifter i større grad deler knappe ressurser som råvarer, energi og areal
Regjeringen har utformet målene i nært samarbeid med næringslivet, partene i arbeidslivet, forskningsmiljøer og ideelle organisasjoner. Du kan lese mer om delmålene her.
– Jeg er glad for at vi står samlet om veien videre. Bredden bak dette samfunnsoppdraget gjør det til et sterkt instrument for sirkulær økonomi, sier Bjelland Eriksen.
Styrker konkurransekraften
Samfunnsoppdraget er ett av flere bidrag til å realisere regjeringens ambisjoner for omstilling til en grønn, sirkulær økonomi.
– Næringslivet spiller en nøkkelrolle i overgangen til en mer sirkulær økonomi der samfunnets ressurser benyttes mer effektivt. Bedriftene må lage ting som varer lengre, produkter som kan plukkes fra hverandre og repareres. Nye forretningsmodeller må utvikles, og ved å være tidlig ute kan norske bedrifter styrke konkurranseevnen, sier næringsminister Cecilie Myrseth.
Alle aktører, fra store industriselskaper til lokale reparatører, skal kunne bidra.
– Rundt i hele Norge finner vi både små og store lokalsamfunn der mange daglig bidrar til å gjøre ombruk, reparasjon og deling lettere. Bruktbutikker som drives av frivillige organisasjoner og utlånsordninger som BUA er to av mange eksempler som gjør bærekraftige forbruksvalg tilgjengelig for alle. Samfunnsoppdraget skal støtte og løfte disse lokale initiativene, slik at vi får en omstilling der alle kan bidrar, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.
Et av målene med samfunnsoppdraget er å i større grad dele knappe ressurser i næringslivet. En bedrifts avfall kan være en annen bedrifts ressurs. En slik deling av ressurser kalles gjerne industrielle symbioser. Et eksempel på et slikt initiativ er Miljøgartneriet AS på Jæren som unytter spillvarme og CO2 fra TINE Meieri.
– Slike industrielle samarbeid vil vi ha mer av. Bedre utnyttelse av ressurser og overskuddsenergi kan gi oss økt verdiskaping, nye arbeidsplasser og reduserte klimagassutslipp, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.
Forskningsrådet blir vertskap
Styringsgruppen for samfunnsoppdraget skal bestå av ledere fra sentrale sektorer som næringsliv, kommuner, stat og sivilsamfunn. Forskningsrådet skal stå for den daglige driften av oppdraget.
– Kunnskap på tvers av fag er avgjørende for å lykkes med omstillingen til en sirkulær økonomi, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland i en avsluttende kommentar.
Så gjenstår det selvsagt å se om Forskningsrådet evner å skape den dugnadsånden og de resultatene som kreves for å lykkes!
Trenden er klar; Norge mister konkurransekraft!
Norge faller på alle de viktigste indikatorene som må til for å styrke og sikre fremtidig konkurransekraft og omstillingsevne. Manglende satsing på teknologi, kompetanse og forskning betyr at vi henger etter EU.
Det viser Abelias omstillingsbarometer, som i år publiseres for tiende gang. Rapporten sammenlikner Norge med 21 andre OECD-land. På scenen i Arendal dro Abelia sjefen opp en musefelle for å illustrere at Norge er i en svært uheldig posisjon.
Et lands omstillingsevne sier noe om hvor godt rustet landet er til å møte plutselige skift og endringer i økonomien. Omstillingsevnen er derfor avgjørende for langsiktig produktivitet og konkurranseevne, noe som igjen er avgjørende for å sikre fremtidig velferd.
Du kan se alle resultatene fra Abelias Omstillingsbarometer her.
– Tilgang på kompetanse, evne til å ta i bruk ny teknologi og stor satsing på forskning og innovasjon er sentrale forutsetninger for å lykkes med det grønne skiftet. Norge har i tillegg en dobbel omstillingsutfordring, fordi vi skal erstatte vår største næring med en rekke nye næringer. Resultatene i årets omstillingsbarometer er svært dårlige nyheter, sier Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Abelia.
Norge ligger midt på treet på alle fem hoveddimensjoner i årets barometer. Svak fremgang på Teknologi, tilbakegang på Innovasjon og Entreprenørskap og ingen bedring på Kompetanse.
· Norge gjør det fortsatt svakt innen Innovasjon og Entreprenørskap, og utviklingen går feil vei. (FoU) som andel av BNP går ned, både i offentlig og privat sektor, og tilgangen på risikokapital er lav
· Kompetansetilgangen er under press – særlig innen teknologi og digitalisering, og Norge er dårlig på å tiltrekke seg internasjonal kompetanse.
· Norge har gode offentlige digitale tjenester, og gode digitale ferdigheter i befolkningen. Men vi mangler digital spisskompetanse og har lav IKT-verdiskaping.
· Nye, bærekraftige eksportnæringer uteblir – Norge er aller dårligst på bærekraftig eksport
Lavteknologifelle
Norge har i mange år vært i toppen på offentlig FoU, men siden førsteplass i 2022 har pilene pekt nedover. Samtidig har Norge gått fra dårlig til dårligst på privat FoU. I årets rapport er det kun Irland som scorer dårligere enn Norge.
– Mario Draghi advarte i fjor om at Europa var i ferd med å havne i en “middle technology trap”. Norges posisjon og manglende satsing på teknologi, forskning og innovasjon gjør vår situasjon enda mer utfordrende. Vi er fanget i vår helt egne lavteknologifelle, sier Søreide.
En lavteknologifelle oppstår når et land forblir avhengig av modne, ressursbaserte næringer med lav FoU-intensitet – som olje, fisk og metaller – uten å utvikle nye kunnskaps- og teknologibaserte vekstnæringer. Det gir svak produktivitetsvekst, høy sårbarhet for globale prissvingninger og dårlig evne til å skape nye bærekraftige arbeidsplasser og eksportinntekter.
– Dette er ikke bare en økonomisk utfordring. Det er en utfordring for hele samfunnsmodellen vår. Vårt håp er at Omstillingsbarometeret 2025 blir et varsko til norske politikere: Norsk konkurransekraft, omstillingsevne og fremtidig velferd avhenger av at vi endrer kurs, sier Søreide som en forklaring på hvorfor han tyr til musefellen.
Fortsatt dårligst i Norden
Norske bedrifter er fortsatt relativt dårlige på å ta i bruk muliggjørende teknologi, som kunstig intelligens. Danmark og Finland er best i Europa, mens Norge ligger midt på treet. Rapporten viser også at Norge ligger langt bak våre naboland når det kommer til spisskompetanse innen teknologi og digitalisering.
Sverige, Finland og Danmark rangerer høyere enn Norge på alle dimensjonene som sier noe om et lands grunnleggende omstillingsevne.
— Våre naboland satser og har lykkes langt bedre med å skape et nytt og bærekraftig næringsliv. Rapporten gir dessverre mange grunner til å være bekymret for Norges fremtidige konkurransekraft og velferdssamfunn, sier Søreide.
Jeg vil, jeg vil – men får det ikke til!
Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.
Jeg vil, jeg vil – men får det ikke til!
Norge mangler vilje til å omsette kapital og kunnskap til globale vekstselskaper.
Vi liker å si at Norge har alt som skal til: kapital, kompetanse og tillit – et budskap som ble gjentatt til det kjedsommelige under årets under Arendalsuken. Men virkeligheten er at vi ikke får det til. Vi har nesten ingen selskaper som skalerer kunnskapsbasert verdiskaping til global toppklasse. Listen over verdens giganter utenfor USA viser hvorfor: Verdiene skapes av bedrifter som kombinerer teknologisk fortrinn med skalerbare plattformer eller sterke merkevarer. ASML kontrollerer en kritisk flaskehals i halvlederproduksjon. TSMC styrer en global verdikjede. LVMH kapitaliserer immaterielle eiendeler med skyhøy betalingsvilje.
Fellesnevneren er tung, langsiktig investering i forskning og utvikling – og en politikk som gir rom for skalering. Endogen vekstteori (Utviklet av Nobelsprisvinner Paul Romer) viser at varig produktivitetsvekst skapes av kunnskapsakkumulering. Cohen og Levinthal dokumenterte i sin forskning at evnen til å utnytte ny kunnskap øker når bedriftene selv forsker. Her svikter Norge: Vi er sterke på humankapital og offentlig forskning, men næringslivets FoU-andel er blant de laveste i Europa. EU-scoreboardene, Global Innovation Index Og ikke minst Norsk innovasjonsindeks har dokumentert effektene i årevis i form av lav opplevd innovasjonsevne og lav attraktivitet i markedet.
Og hva gjør regjeringen? Den står på sidelinjen og melker modne selskaper som Equinor, Telenor, og DNB for utbytte (selskaper som i liten grad investerer i FoU) uten en plan for å bruke Oljefondet strategisk til å bygge fremtidens næringsliv.
Hvis vi mener alvor, må vi koble tre ting i samme retning: For det første må staten gå fra å være passiv til å bli en intelligent kunde. Store offentlige innkjøp, regulatoriske sandkasser og krevende standarder må brukes til å skape tidlig etterspørsel i områder der Norge kan bli verdensledende.
Fra historien husker vi «The Manhattan Project» i 1942 hvor den Amerikanske stat investerte 2 milliarder dollar (ca 25 milliarder i dag) og sysselsatte om lag 140.000 forskere over hele USA. Over tid har dette gitt dem organisasjoner som NASA og DARPA som ofte knyttes til Silicon Valley, internet, atombomben, GPS, og Covid-vaksinen Moderna.
For det andre må vi bygge en kapitalstruktur som speiler FoU-logikken. Vi trenger en økt forståelse av innovasjon og og vekst og en institusjonell vekstkapital som tåler syv–ti år med teknologi- og markedsrisiko. Skatteinsentiver bør fremme bedrifts-FoU, egenutviklet programvare og datainfrastruktur som immaterielle investeringer.
For det tredje må vi behandle kunnskap og data som nasjonale innsatsfaktorer på linje med energi. Vi kan etablere et nasjonalt kunnskapsfond over ti år, finansiert med 10 milliarder årlig fra Oljefondet – som totalt utgjør 0,5 % av fondets verdi. Fondet bør administreres av Norges forskningsråd og tildeles et eget råd som veileder i tildelingene.
Og sist, men ikke minst. Vi må erkjenne en strategisk blindflekk: Norge har sterke merkenavn i B2B, men mangler globale B2C-merker som gir synlighet, lojalitet og større priskontroll. Dette er ikke bare et spørsmål om markedsføring, men om verdiskaping og posisjon. Land som Sverige har brukt IKEA, Spotify og H&M til å forankre sin økonomiske og kulturelle plass i verden. Norge trenger å utvikle forbrukerrettede innovasjoner med global ambisjon fra dag én – og bygge økosystemer for merkevarekompetanse, kapital og distribusjon som kan løfte dem ut i verden.
Norge får det ikke til før vi investerer langsiktig, skaper krevende hjemmemarkeder og bygger både B2B- og B2C-selskaper som tåler lange læringskurver. Da kan «jeg vil» endelig bli til «vi får det til» – og resultatet vil bli at vi endelig får flere norske selskaper på listen over verdens mest verdifulle.
Om Arendal, AI boost og Arne.ai!
For en sommer!
Her i det nordlige hjørnet av Europa har vi som i år valgte Norgesferie fått full uttelling, – med et mulig unntak for solstudioeiere og paraplyselgere. Likevel, august er her og det er også vår ukentlige oppsummering av de viktigste nyhetene for oss endringsagenter.
Summer days driftin’ away, – OH those summer nights!
Fra den ikoniske duetten “summer nights”, i musicalen Grease
Sydentemperaturene gjør nok overgangen til jobbmodus tøff for mange, men for de som skal til Arendal i neste uke blir overgangen mykere. Til uka arrangeres nemlig den 13. utgaven av Arendalsuka. I år vil deltagerne utsettes for over 2000 ulike innslag på denne festivalen der politikk, påvirkere og pressgrupper utveksler ideer, historier og erfaringer sjarmerende dandert rundt vakre Arendalspollen. Arendalsuka ble etablert i 2012, men er på langt nær den unike norske demokratifesten vi nordmenn liker å tro. I realiteten begynte det som en kopi av den svenske Almedalsuken som helt siden 1968 har samlet svenske politikere og lobbyister i den gamle middelalderbyen Visby på Gotland.
Hvis du skal til Arendal og er blant de som lurer på hvilke debatter du skal prioritere anbefaler vi Open Innovation Lab of Norway medlemmet Alexander Haneng’s gratis AI-agent som bærer det passende navnet Arne. Du finner linken til Arne her.
AI-Agenten er forøvrig laget ved hjelp av den svenske tjenesten Lovable som nylig ble priset til 18 milliarder norske kroner kun 8 måneder etter at tjenesten ble lansert. Med det overtok de innovative svenskene tittelen som verdens raskest voksende enhjørningsselskap.
Hett har det også blitt for Nicolai Tangen og oljefondet takket være deres bevisstløse kjøp av Israelske krigsprofitører. Aftenposten minner oss denne uken på at allerede for fem år siden advarte FN mot navngitte israelske selskaper som støtter opp under landets ulovlige okkupasjon av Palestina. Noe som fikk KLP til å fjerne hele 16 Israelske selskap i 2021. “Vår vurdering er at det er en uakseptabel risiko for at de ekskluderte selskapene bidrar til medvirkning på brudd av menneskerettigheter i krigs- og konfliktsituasjoner gjennom deres tilknytning til de israelske bosetningene på den okkuperte Vestbredden, sa senioranalytiker i KLP Kapitalforvaltning, Kiran Aziz dengang. Godt tenkt og handlet!
Likevel så har oljefondet fremdeles milliarder investert i en rekke av disse, og vi har tro det eller ei, økt investeringene det siste året. superFlaut!
I sommer er den store snakkisen det hete overgangsmarkedet for de smarteste AI-hodene. I følge Financial Times hentet Microsoft nylig over 20 AI-forskere fra Google DeepMind, men ingen har vel vært mer aggressive enn Mark Zuckerberg og hans Meta. Signon bonusene som de beste tilbys er astronomiske. Når det gjelder OpenAIs forskningssjef Mark Chen, skal Zuckerberg angivelig a vært villig til å tilby en signonbonus og lønn som ville gjort ham til milliardær i dollar i løpet av det første året, i følge Wall Street Journal.
Vi ser dette som en indikasjon på at betalingsviljen for de virkelig gode AI-talentene i år passerer beløpene de beste fotballspillerne tilbys.
det handler om å bygge det beste laget. La oss minnes treneren som etter en kamp utbrøt følgende; “I TOLD YOU TO PLAY LIKE NEVER BEFORE, NOT PLAY LIKE YOU’VE NEVER PLAYED BEFORE”
Ukas største nyhet er uten tvil gårsdagens lansering av OpenAI’s etterlengtede ChatGPT-5, og dette er sannsynligvis årets viktigste lansering og vel verdt å få med seg. Sjekk innslaget her. Det hersker liten tvil om at selskapets over 700 millioner brukere gleder seg til å teste ut den nye versjonen og ifølge tidlige testere er tidligere versjoners hallusinasjoner nå en saga blott. OpenAI-sjef Sam Altman pekte selv på dette under lanseringen i går;
“GPT-3 føltes som å snakke med en elev på videregående skole. versjon 4 føltes som å snakke med en student på universitetet og GPT-5 er som å snakke med en ekspert på doktorgradsnivå på et hvilket som helst emne»
I USA har Trump’s kontinuerlige realityshow gått fra vondt til verre, og forrige ukes avskjedigelse av sjefen for USA’s Bureau of Labor Statistics samme dag som tall fra byrået viste en dramatisk nedgang i økonomien, viser med all mulig tydelighet hvor langt han er villig til å gå for å selge inn ideen om at hans presidentskap er en suksess. Dumold Trump klarte i sommer også kunststykket å love sine tilhengere 1500% drabatt på medisiner.
Med tanke på at 100% rabatt betyr gratis sier det jo litt om hans statistikk-kunnskaper…
For oss innovative har vi også lyst til å nevne at en av forventningene til AI er nye og smartere produkter, – og et tidlig eksempel på dette er selskapet Timeplast som har utviklet et patentert vannløselig, tidsprogrammerbar plastprodukt som forsvinner uten å skade miljøet. I en verden som produserer 450 millioner tonn plastavfall hvert år så vil slike nye innovative løsninger som løser seg helt opp i vann være svært interessante.
Fremtiden er spennende!
Ukas innovasjonsblomst går til KLP forvalterne som i 2021 viste hvordan en ansvarlig forvalter burde agere, og vi håper KLP deler blomsten med alle arrangørene som i skrivende stund forbereder seg til demokratiske og gratis debatter i Arendal. Med over 2000 debatter er faren stor for at ikke alle vil høste fulle rom, men forhåpentligvis vil alle høste gode erfaringer i denne demokratiske heksegryta!
Happy friday og riktig god helg!
Åpenhet og lederskap motvirker motkrefter i kommunesektoren
Dette er en Arendalsaktuell kronikk om innovasjonskraft og motkrefter av adm.dir. og gründer i Procon Digital AS, Tor-Arne Lie Jensen.
Det er i år 35 år siden jeg etablerte Procon Digital, og selskapet er en pioner innen digital transformasjon i norske kommuner. Siden 1999 har selskapet bistått med å utvikle digitale selvbetjeningsløsninger som har revolusjonert måten kommuner, banker, helseinstitusjoner og andre virksomheter opererer på. Med nær halvparten av norske kommuner som bruker Procon Digitals løsninger, står selskapet som et eksempel på innovasjon og effektivitet.
Men veien til suksess har ikke vært uten hindringer. Som adm.dir. og gründer i Procon Digital ønsker jeg å adressere en utfordring som mange i teknologibransjen kan kjenne seg igjen i – nemlig motkrefter.
Disse motkreftene, ofte ansatt i kommunene selv eller kanskje også blant kommunens politikere, har stått som barrierer for utvikling og implementering av nye løsninger. Deres motstand har ikke bare forsinket digitaliseringen, men også ført til unødige kostnader for kommunene.
Jeg har også selv erfaring som kommunalt folkevalgt siden 2007, også som leder av et kommunalt Kontrollutvalg i 8 år. Dette gir et særskilt godt grunnlag for selskapets utvikling av effektive kommunale løsninger sammen med kommunene, og som også gir et godt grunnlag for å kunne identifisere disse motkreftene.
Hva er disse motkreftene?
Motkrefter i kommunal sektor kan ta mange former. Det kan være alt fra skepsis til ny teknologi, frykt for endring, eller en kultur som verdsetter tradisjonelle metoder over innovasjon. Disse holdningene skaper et miljø hvor nye ideer møtes med motstand, og endringsforslag blir møtt med treghet.
Motkreftene har derfor ikke nødvendigvis til hensikt å redusere utviklingen – det kan også bare være usikkerhet og manglende kunnskap som skaper motkraften.
Konsekvensene av motstand
Konsekvensene av motstand mot digitalisering er mange. For det første fører det til at kommuner går glipp av muligheter for effektivisering og forbedring av tjenester. For det andre kan det føre til at kommuner blir hengende etter i den digitale utviklingen, noe som kan ha ringvirkninger for innbyggere og næringsliv. Til slutt kan det føre til at kommunene pådrar seg større kostnader over tid, da de må vedlikeholde og oppdatere utdaterte systemer.
Veien fremover
For å overvinne disse motkreftene, må det legges til rette for en kultur av åpenhet og innovasjon i kommunene. Det krever ledere i kommuner og næringslivet som ikke bare ser verdien i digitalisering, men som også er villige til å kjempe for å overvinne de hindringene som motkreftene representerer. Det er også viktig med opplæring og involvering av ansatte i digitaliseringsprosessen, slik at de kan se fordelene og bli ambassadører for endring.
Motkreftene er også viktige for å skape den rette balansen i utviklingen.
Derfor er det viktig å identifisere hvor motkraften ligger slik at denne kan håndteres på en god måte til å bli en medkraft i stedet for en motkraft.
Procon Digital har vist at det er mulig å innføre effektive digitale løsninger i kommunesektoren, men det krever innimellom en innsats for å bryte ned barrierene som motkreftene oppretter. Ved å anerkjenne og adressere disse utfordringene, kan norske kommuner fortsette å utvikle seg og tilby bedre tjenester til sine innbyggere.
Pandemiens innvirkning på motkreftene
Det som virkelig er gledelig, er å se hvordan motkreftene i de siste årene har redusert sine roller, og har blitt mer åpne for endringer som kan bidra til økt effektivitet i kommunal sektor. Koronapandemien skapte en endringsvilje som reduserte motkreftene da digital endring var helt nødvendig i den situasjonen samfunnet sto i.
Konklusjon
Digitalisering i kommunesektoren er ikke bare en teknisk utfordring, men også en organisatorisk og kulturell utfordring. Procon Digital og selskapets ansatte har vist at med riktig tilnærming og vilje til å møte motkreftene, kan digitale løsninger bli en integrert og verdifull del av hvordan kommuner opererer. Det er på tide at kommunene som opplever motkrefter i sin organisasjon tar tak i dette som et reelt problem da dette hindrer innovasjon, utvikling og sparte skattekroner.
Denne kronikken er ført i pennen av adm.dir. og gründer i Procon Digital AS, Tor-Arne Lie Jensen.
Har DU noe på hjertet og ønsker å publisere hos oss?
I så fall, send oss gjerne en e-post på post@innomag.no.
Internasjonal jobberfaring: En investering for fremtiden!
I en tid der teknologi, bærekraft og globalisering setter nye krav til hvordan virksomheter organiseres og ledes, har internasjonal jobberfaring blitt en avgjørende del av verktøykassen for fremtidens ledere.
Det handler ikke bare om språk eller kulturell forståelse – men om evnen til å arbeide tverrfaglig, tenke strategisk i nye rammer, og å forstå hvordan forretningsmodeller formes av ulike samfunnsstrukturer, teknologier og verdier.
En leder som har jobbet utenfor Norge, leder annerledes
Internasjonal arbeidserfaring tvinger frem refleksjon. Når du står i et ukjent system med nye lover, ny kultur og en annerledes arbeidsrytme, må du omprogrammere egne vaner og antakelser. Det gjør deg mer bevisst – både som fagperson og som leder.
Du blir mer tilpasningsdyktig, bedre rustet for å håndtere kompleksitet og mer lyttende i møte med ulikheter. Det er nettopp disse egenskapene som verdsettes høyest i moderne ledelse: kulturforståelse, fleksibilitet, samarbeidsevne og evnen til å se en sak fra flere sider.
Proptech-miljøet i Paris: Et konkret eksempel på internasjonal læring
Innen eiendomsteknologi – proptech – ser vi hvordan ulike land utvikler seg i hver sin retning, og hvor verdifullt det er å lære av hverandre. I Paris har proptech-miljøet de siste årene vokst fram som ett av Europas mest innovative og fremoverlente teknologiknutepunkt.
Selskaper utvikler løsninger som kobler AI og robotikk direkte inn i bygningsmassen. Det kan være autonome roboter som gjennomfører inspeksjoner og vedlikehold i komplekse næringsbygg, eller algoritmer som forutser bevegelsesmønstre og automatisk tilpasser byggets lys, ventilasjon og energibruk – i sanntid.
Slike løsninger blir ikke utviklet i siloer, men i tverrfaglige miljøer hvor teknologer, arkitekter, eiendomsforvaltere og bærekraftseksperter jobber tett sammen. I tillegg til høy teknologisk ambisjon, preges miljøet av vilje til å skalere og samarbeide internasjonalt – noe norske selskaper har mye å hente inspirasjon fra.
For unge ledere: Ikke vent
Internasjonal erfaring er ikke bare noe som “kommer etter hvert”. For unge arbeidstakere og mellomledere kan erfaring fra utlandet være det som virkelig akselererer utviklingen – både faglig og menneskelig.
Du lærer å samarbeide med mennesker med andre perspektiver, du blir mer robust i møte med usikkerhet, og du opparbeider deg en referanseramme som få har.
Nok en viktig kronikk av Anders Kløvning. Har du noe på hjertet og ønsker å publisere hos oss? Send oss gjerne en e-post på post@innomag.no.
Hva gjør vi med humankapitalen?
Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen er leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus NHH.
Generativ kunstig intelligens (GenAI) kan skape verdier tilsvarende et ekstra statsbudsjett – eller bidra til arbeidsledighet og økt ulikhet dersom vi styrer feil. Valget står mellom to grunnleggende strategier: AI som erstatning for arbeidskraft, eller som forsterkning av arbeidskraften. Vi må gjøre begge deler på en klok måte, men jeg er bekymret for at vi feilprioriterer.
Ifølge Implement Consulting Group kan GenAI bidra med opptil 350 milliarder kroner til Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) i toppåret frem mot 2045. Men verdiskapingen avhenger av hvilke strategier vi velger. I et erstatningsparadigme brukes AI til å redusere arbeidsstyrken og kutte kostnader. I et forsterkningsparadigme forbedrer teknologien menneskelig ytelse, samarbeid og kreativitet. Analyser fra Stanford University og IMF viser at oppgaver som skriving, teknisk design og programmering får 70–75 prosent tidsreduksjon med AI – uten at behovet for menneskelig vurdering, relasjoner, følelser og empati forsvinner.
Min store bekymring er at norske ledere, i jakten på umiddelbare gevinster, vil prioritere den enkleste veien: jobberstatning for å oppnå kostnadskutt. Dette er en kortsiktig tankegang som overser det langt større, men mer krevende potensialet: å bruke AI til å styrke menneskelig kapital for å skape helt nye løsninger, utløse økt etterspørsel og betalingsvilje gjennom innovasjon. Man kan bare kutte kostnader til null, men man kan skape verdier som tar virksomheten til himmelen. I verste fall risikerer å bli stående igjen med færre, men ikke nødvendigvis bedre, jobber.
Nobelprisvinner Daron Acemoglu advarer mot dette, og understreker at selskaper ofte velger å automatisere kjedelige eller rutinepregede oppgaver, selv om det ikke alltid er den mest samfunnsøkonomisk lønnsomme veien. Det Amerikanske rådgivningsselskapet McKinsey & Company har også pekt på at de mest vellykkede bedriftene investerer i både teknologi og menneskelig kapital. Eksempler som Kodak viser farene ved å beskytte eksisterende inntekter fremfor å innovere. Som kontrast ser vi selskaper som NVIDIA, som aktivt investerer i AI for å utvidemenneskelige evner og drive fundamental innovasjon.
Når AI tar inngangsjobbene, skapes et humankapitalparadoks: Hvordan skal unge nyutdannede jurister, ingeniør, økonomer, arkitekter, programmerere, eller statsvitere få erfaring når AI allerede behersker oppgavene de skulle få opplæring i? Dette handler ikke bare om effektivitet, men om en ledelsesfilosofi. En leder er ansatt for å skape verdier for en rekke interessenter – ikke bare aksjonærene. Valget mellom AI som erstatning eller forsterkning hviler i stor grad på lederens moralkompass og verdigrunnlag.
I vår forskning som ble publisert i Journal of Marketing, introduserer vi begrepet Social Profit Orientation (SPO), er svært relevant her. SPO handler om en organisasjons orientering mot å generere verdi for samfunnet utover rent finansiell profitt. Ledere med høy SPO vil ikke bare se på AI som et middel for kostnadskutt, men som et verktøy for å utvikle medarbeidere, skape nye jobber og bidra positivt til samfunnet. De anerkjenner at langsiktig suksess er knyttet til evnen til å balansere økonomisk avkastning med sosialt ansvar. Et ensidig fokus på kostnadskutt er et symptom på lav SPO og kan føre til det American Economic Association kaller et “produktivitetsparadoks”.
Endringene skjer i rekordfart. Dessverre viser studier at Norge sliter med lav deltakelse i etter- og videreutdanning. Finland har vist veien med Elements of AI, som har lært grunnleggende AI til over én million mennesker. Vi har nå en unik mulighet til å sikre geografisk rettferdige investeringer for å unngå fraflytting og stagnasjon.
Fire grep må tas nå:
1. Forsterkningsstrategien må ligge til grunn for både offentlige innkjøp og næringspolitikk. AI bør brukes til å øke menneskelig kapasitet, ikke kutte den – en direkte refleksjon av høy SPO.
2. Utdanningssystemet må AI-sikres på alle nivåer. Vi må lære studentene å jobbe med AI, ikke mot den.
3. Det sosiale sikkerhetsnettet må aktiveres, for å sikre rettferdig tilgang til opplæring og omstilling for alle.
4. Implementeringen av EUs AI-forordning må gjennomføres med klarhet og tempo.
AI er den største teknologiske generaliseringen siden elektrisitetens gjennombrudd. Men fremtiden avgjøres ikke av teknologien alene, men av politikken og ledelsen som rammer den inn. Å velge forsterkning fremfor erstatning er ikke bare en økonomisk beslutning – det er et valg om hvilken samfunnsmodell vi vil leve i. Teknologien venter ikke. Våre valg gjør det heller ikke. Ledere må evne å utvikle humankapitalen og innovere uten å tape kostnader av syne.
Alltid Dag Én: 30 års jubilanten som fortsetter å tenke innovativt!
Denne kronikken stod først på trykk i Finansavisen 31. juli 2025
I disse dager runder Amazon 30 år – og for en reise Jeff Bezos og hans kumpaner har hatt. Fra bokhandel på nett til verdensledende innen e-handel, skyinfrastruktur og AI, har Amazon forbløffet både konkurrenter og analytikere med sin imponerende evne til å fornye seg. Bak suksessen ligger en idé som er like enkel som den er radikal: Hos Amazon er det alltid Day 1.
Jeff Bezos formulerte filosofien tidlig, og har siden gjentatt den nærmest rituelt i sine årlige aksjonærbrev: “It’s still Day 1.” Day 1 handler om å opprettholde entreprenørenes tankesett – selv etter at man er blitt et multinasjonalt selskap med millioner av ansatte og milliarder i markedsverdi. En bevisst kulturstrategi for å bygge og opprettholde høy innovasjonskraft.
Day 1 som innovasjonsmotor
De fleste selskaper blir tregere med alderen. Hierarkier vokser, beslutningsveier forlenges, og risikoviljen forsvinner. Innovasjonsinitiativer dør i et virvar av møter og lange prosessdokumenter. Amazon forsøkte å vaksinere seg mot dette allerede fra starten. Day 1 ble vaksinen.
Strategien innebærer at alle ansatte – fra toppleder til nyansatt – forventes å tenke som om de bygger selskapet fra grunnen av. Den legger til rette for raske beslutninger, eksperimentering og kontinuerlig læring. Det skal være lettere å si ja til forslag enn å drepe nye ideer. Selskapet oppmuntrer med andre ord til å ta kalkulert risiko, og det er helt OK å feile så lenge man lærer raskt av feil. Dette gjør at innovasjon skjer i hele organisasjonen, ikke bare i et sentralt innovasjonsteam.
AWS – som i dag er verdens største skytjeneste – ble skapt fordi noen internt stilte spørsmålet: Hva om vi kunne tilby vår egen IT-infrastruktur som en tjeneste for andre når vi selv ikke trenger den? Alexa, Amazon Go, Kindle og Prime Video springer alle ut fra samme kultur: nysgjerrighet, vilje til å teste, høy fart og hele tiden med kunden i sentrum. Day 1 gjør det mulig.
Redselen for å miste innovasjonskraften har vært der hele tiden
Bezos beskrev også hva som skjer når man ikke opererer med Day 1-mentalitet – det han kalte Day 2. Det er en tilstand preget av selvtilfredshet, internt fokus og langsomme prosesser. “Day 2 er stagnasjon. Fulgt av irrelevans. Fulgt av grusom vond nedgang. Fulgt av død,” skrev han i 2016.
Mange av Amazons konkurrenter har gått i nettopp denne fellen. Suksess gjorde de store og trygge, og så sluttet de å endre seg. Flyselskapet SAS, mobilprodusenten NOKIA, og Telenor er nordiske eksempler vi alle kjenner.
Day 2-fellen oppstår når selskaper slutter å stille spørsmål ved egne antakelser, frykter endring mer enn de frykter irrelevans, og heller optimaliserer gamle prosesser enn å skape nye løsninger.
Tre tiår med disiplin
Det virkelig bemerkelsesverdige med Amazon er at de har klart å holde fast ved Day 1-prinsippene i 30 år. Dette krever mer enn visjoner – det krever organisatorisk design. Alt fra de små, autonome “two-pizza teamene” til den ekstreme kundeorienteringen og det faktabaserte beslutningsgrunnlaget, bygger på ett mål: å holde organisasjonen i konstant bevegelse. Bezos uttalelse i 2012 i et FORTUNE intervju «Your margin is my opportunity» sier mye om viljen til å innovere, disrupte konkurrenter og vokse videre.
Resultatet? Et selskap som både kan skalere og eksperimentere. Som både kan vokse og fornye seg – samtidig!
En påminnelse til norske næringslivsledere
Amazon er slett ikke perfekt, og deres modell er ikke nødvendigvis direkte overførbar til alle virksomheter. Men la oss slå fast at evnen til å innovere systematisk og kontinuerlig er ikke et resultat av flaks. Det krever struktur, kultur og vilje. Day 1 er ikke bare en visjon. Det handler om gode rammeverk, en god innovasjonsprosess og hardt arbeid. – Hver dag!
Når Amazon nå går inn i sitt fjerde tiår, gjør de det med en bemerkelsesverdig kontinuitet i strategien – og en kultur mange fortsatt forsøker å kopiere. Det gir grunn til refleksjon, også i Norge, hvor mange ledere fortsatt snakker mer om innovasjon enn de faktisk bygger økt innovasjonskraft.
Amazon minner oss om at fremtiden tilhører de som våger å tenke som om de fortsatt er i oppstartsfasen. Som om alt fortsatt står på spill.
I en verden i rask endring er alternativet til økt innovasjonskraft nemlig slett ikke et fristende alternativ!
Om sommer, skandaler og stormannsgalskap!
Vi ønsker alle våre lesere en flott sommer, og hadde egentlig tenkt å ikke kommentere på noen av ukas begivenheter. Likevel, når den eneste lottomillionæren Norsk Tipping klarer å skape etter tidenes megatabbe på Hamar. er egen sjef blir det jo vanskelig å tie.
Skandalen slår til og med Hamars beryktede stupetårn som kostet 18 ganger mer enn de beregnede 1,5 millioner og tok utrolige 7 år å bygge. De innvidde husker kanskje at bandet Hedemarkens Sønner lagde sangen «Stupe tel vi stupe» og nå venter vi bare på oppfølgingssangen “Vi tuller og tøyser, men våre egne vi belønner”.
Med til historien hører at Norsk Tipping har fått 85 millioner kroner i bøter det siste året grunnet interne feil.
Det er bare en vinner i denne skandalen, og det er Norsk tippings egen sjef, sa kulturpolitisk talsperson i Rødt, Hege Bae Nyholt. Vi må si oss enige!
Vi minnes toppsjefen som stod midt i en krise og ble spurt av styrelederen om han sov godt om natten. Han svarte; Jeg sover som en baby, og la til – våkner skrikende hver annen time.
Når erfaring blir et hinder – og arbeidsledighet skjules!
Nok en viktig kronikk av Dr. Glenn Agung Hole, professor i entreprenørskap ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Jeg må si det rett ut: Jeg er dypt overrasket – og oppriktig bekymret. For mens Norge skryter av «lav arbeidsledighet», er virkeligheten en helt annen når man ser bak de offisielle tallene. Vi liker å si at «alle må stå lenger i arbeid», og pensjonsalderen skyves mot 70 år. Men hva hjelper det, når tusenvis av voksne, erfarne mennesker ikke får jobb – og når de som faktisk vil jobbe, i stedet blir skjøvet ut i uførhet?
De siste tre årene har jeg fulgt fem mennesker over 50 år. Alle med lang og solid yrkeserfaring. Alle vil jobbe. De søker. De møter opp. De forsøker å tilpasse seg. Likevel blir de avvist gang på gang. Og mest alvorlig: én av dem er nå uføretrygdet mot sin vilje. Systemet har rett og slett gitt opp på vegne av et menneske som ikke selv har gjort det. Det er både uforståelig og uverdig.
Men dette er bare en liten del av bildet.
Bak de pyntede arbeidsledighetstallene skjuler det seg en voksende gruppe mennesker som skyves ut i utenforskap. Når NAV «rydder» i statistikken ved å flytte folk fra arbeidsledighet over til uføre, skaper det en illusjon av lav ledighet. I virkeligheten har vi en skjult arbeidsledighet – og den vokser. Samtidig vokser uføretallene år for år. Og i stedet for å slå alarm, velger vi som samfunn å stikke hodet enda dypere ned i sanden.
Dette handler ikke bare om de fem jeg kjenner. De er bare toppen av isfjellet. I tillegg kommer alle andre som havner utenfor: de som er for unge for pensjon, men for gamle til å være «attraktive» i et arbeidsmarked besatt av ungdom og tempo. De som ikke passer inn i Excel-arkene. De som mangler «riktig profil». Og de som blir usynliggjort i statistikken fordi det er mer bekvemt for systemet.
Dette er ikke bare en sosial utfordring. Det er en økonomisk og politisk skandale. Vi betaler milliarder i trygdeytelser, samtidig som vi har tusenvis av mennesker som vil og kan jobbe – hvis de bare fikk sjansen. I en tid der vi snakker om arbeidskraftmangel, om verdiskaping og behovet for kompetanse, så har vi faktisk ressursene. Vi bare bruker dem ikke.
Vi må ta et oppgjør med aldersdiskriminering. Vi må slutte å bruke uførhet som en statistisk «skuffelse». Og vi må erkjenne at utenforskap i voksen alder er et systemskapt problem – ikke et individuelt svik. Det krever at vi tar hodet ut av sanden og gjør noe.
Erfaring, modenhet og arbeidsvilje er ikke problemer. De er løsninger. Men bare hvis vi tør å se dem.
Hvorfor innovasjon skjer i krabbegir?
Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen er leder av faglig råd Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus NHH
Til tross for økende investeringer i teknologi og digitalisering, opplever mange norske forbrukere at bedriftene de handler med er lite innovative. Dette fremgår tydelig av Norsk Innovasjonsindeks ved NHH, hvor etablerte B2C-aktører innen bank, forsikring, dagligvare og transport jevnlig scorer lavt på opplevd innovasjonsevne. Hva skyldes dette? Og hvorfor får noen selskaper det til – mens flertallet sliter?
En del av forklaringen ligger i hvordan innovasjon faktisk skjer. Figuren over viser innovasjon som en kjede med tre ulike, men sammenhengende faser: oppfinnelse, innovasjon og diffusjon. For hver fase finnes det både passende målemetoder – og innebygde fartsgrenser.
Oppfinnelse handler om nye teknologiske kapabiliteter, som store språkmodeller (LLMs) eller sensorteknologi. Her skjer fremgangen i laboratorier og FoU-avdelinger, og måles med tekniske indikatorer som nøyaktighet og regnekraft. Dette er nødvendig – men ikke tilstrekkelig.
Innovasjon begynner først når teknologien omsettes i produkter og løsninger som faktisk løser problemer for brukere. Et AI-basert kunde-servicesystem eller en personligspareapp er eksempler. Verdien måles her i uplift – altså forbedret kundeopplevelse eller økt effektivitet. Men mange løsninger stopper her, uten å bli skalert.
Det er i siste fase – diffusjonsfasen – at det virkelig monner. Det er her nye løsninger tas i bruk i stor skala, og at både individer og organisasjoner endrer atferd. Men her bremser virkeligheten: gamle rutiner, uklart eierskap til innovasjon, lav endringstakt i IT-systemer, kompetansegap og styringsmodeller uten eksperimenteringsrom.
Dette er kjernen i det innovasjonsteorien kaller path dependency: organisasjoner fortsetter å gjøre det som tidligere har fungert, selv om omgivelsene endrer seg. Samtidig viser forskning fra Gans et al. (2019) at evnen til å oversette teknologi til kommersiell verdi avhenger av komplementære grep: opplæring, prosessendring, endret kundekommunikasjon og regulatorisk klarering.
Norsk Innovasjonsindeks fanger denne realiteten: Kundene merker ikke ny teknologi hvis den ikke gjør tjenesten bedre, enklere eller mer relevant. Da hjelper det lite å ha en AI-strategi eller et innovasjonslab-navn i årsrapporten.
Skal innovasjonshastigheten opp, må norske virksomheter arbeide mer systematisk med overgangen fra kapabilitet til faktisk bruk. Dette krever ikke nødvendigvis mer teknologi, men bedre ledelse. For det første må toppledelsen anerkjenne at innovasjon er en organisasjonsegenskap, ikke en avdeling. Det handler ikke om å ha én digital enhet som utvikler spennende prototyper, men om å mobilisere hele virksomheten til å identifisere, teste og ta i bruk nye løsninger. Slik evne betegnes i forskningen som dynamic capabilities (Teece, 2007) – altså evnen til å sanse muligheter, gripe dem og omstille virksomheten i takt med endringer.
For det andre må det bygges bro mellom teknologi og kundeopplevelse. Ledere bør stille spørsmålet: «Hvordan blir dette faktisk bedre for kundene våre?» og ikke la seg blende av imponerende kapabiliteter. Her kommer customer-focused innovation inn som strategi: Nyvinninger må valideres med brukere, raskt og ofte, slik tilnærminger som lean startup og design thinking har vist effektivitet i.
For det tredje må innovasjon gjøres tryggere å praktisere internt. Det innebærer å redusere frykten for feil og måle progresjon på nye måter – ikke bare gjennom økonomiske resultater, men også læringseffekter, adopsjon og forbedret kundeverdi. Her trengs det innovasjonsregnskap som fanger opp tidlige tegn på effekt – såkalte leading indicators.
Til slutt må ledere fjerne strukturelle flaskehalser. I stedet for å spørre: «Hva er vår innovasjonsstrategi?», bør de spørre: «Hva hindrer oss i å agere raskere?» Svarene vil ofte ligge i IT-infrastruktur, budsjettrutiner, beslutningsprosesser og mangel på insentiver til tverrfaglig samarbeid. Slik institusjonell treghet er en hovedårsak til lav innovasjonstakt – men den kan reverseres gjennom målrettede organisatoriske eksperimenter og investering i innovasjonsevne.
For mange etablerte virksomheter vil det kreve et nytt tankesett: Ikke bare teknologiutvikling, men adferdsendring. Ikke bare ambisjon, men rytme. Den gode nyheten er at innovasjon ikke bare er et resultat – det er en trenbar kapasitet. Det gjelder bare å få opp farten.
Fersk rapport: Bruken av AI på jobb har doblet seg!
For bare et halvt år siden var det mange som nødig ville innrømme at de brukte AI på jobb. Nå øker bruken raskt, spesielt blant ledere. Men måten vi bruker AI på, varierer veldig mellom generasjonene.
Andelen som bruker AI daglig på jobb har mer enn doblet seg på seks måneder, fra 9 til 21 prosent. Det viser det populære verktøyet Slacks siste Workforce Index, basert på en spørreundersøkelse blant 5 000 respondenter i seks land. Slack ble som kjent kjøpt opp av den globale markedslederen SaleaForce for 4 år siden.
Endringen skiller seg betraktelig fra forrige måling i november, der mer enn halvparten av respondentene oppga at de skjulte AI-bruken for kolleger og ledere, i frykt for å fremstå som late eller naive.
Økningen er størst blant ledere: Fire av ti toppledere sier de bruker AI daglig, mens det på mellomledernivået er drøye en av fire som gjør det samme.
– Både aksepten og forståelsen for AI øker i Norge også. Vi ser at holdningen hos både ledere og kollegaer har mye å si for hvor trygt det føles å bruke teknologien i hverdagen.
Det sier Christen Seeberg, teknologidirektør i Salesforce Norge. Han møter daglig norske virksomheter som tar i bruk AI-verktøy i arbeidshverdagen.
– Mange ser til hverandre for å forstå hva som funker og er grei. Når ledelsen viser de ansatte tillit, når kollegaer snakker åpent om AI og autonome agenter som en naturlig del av arbeidsflyten, og det finnes tydelige retningslinjer, blir det enklere å ta steget fullt ut, legger han til.
Millennials i front
Blant generasjonene er det millennials (født 1981–1996) som bruker AI mest: 68 prosent bruker teknologien til strategiske oppgaver som skriving, oppsummeringer og idéarbeid. Tre av ti sier de har grundig forståelse av AI-agenter – det er høyest av alle generasjonene som er med i studien.
De som bruker AI daglig, trives også bedre på jobb. To av tre sier de jobber mer effektivt, 58 prosent opplever økt fokus, og hele 81 prosent føler større arbeidsglede.
Frigjør tid til nye oppgaver
Økt AI-bruk merkes også på hva vi faktisk rekker i løpet av en arbeidsdag. Ifølge studien er de største produktivitetsgevinstene mindre tid brukt på research, hjelp til å skrive tekster og støtte i idéfasen.
Nær sagt alle (96 prosent) oppgir dessuten at de bruker AI til oppgaver de tidligere ikke hadde kompetanse til å utføre.
– AI frigjør tid, men det mest spennende er hvordan teknologien gir oss mulighet til å ta fatt på oppgaver vi ellers ikke ville mestret. På den måten blir AI til et mangefasettert verktøy for både læring og personlig utvikling, sier Seeberg.
Flere funn fra rapporten:
● Fire av ti har jobbet med en AI-agent, én av fire har latt agenten fullføre oppgaver på egne vegne.
● De som bruker AI daglig har over dobbelt så stor tillit til teknologien – særlig når det gjelder personvern, nøyaktighet og beslutninger.
● 72 prosent ønsker å bruke AI i idéarbeid, 80 prosent til research og 82 prosent til å lage presentasjoner.
● Én av tre Gen Z-ansatte sier AI har fått dem til å føle seg mer inkludert på arbeidsplassen.
● Halvparten av Gen Z mener AI ikke har påvirket hvordan de stiller spørsmål eller samarbeider, mens tre av ti sier engasjementet har økt.
Om undersøkelsen: Det globale samarbeidsverktøyet Slack sin Workforce Index er basert på en undersøkelse blant 5 156 fulltidsansatte kontorarbeidere i Australia, Frankrike, Tyskland, Japan, Storbritannia og USA. Undersøkelsen ble gjennomført av analysebyrået Qualtrics fra 9. april til 1. mai 2025. Deltakerne jobber minst 30 timer i uken, og har enten en lederrolle eller jobber med data, analyse eller kreative oppgaver som research eller grafisk design. Ansatte i Slack og Salesforce deltok ikke i undersøkelsen.
Von Doren: Norsk klokketradisjon innoverer!
Det hele startet i Ålesund, da 12 år gamle Øyvind Von Doren Asbjørnsen fikk arve sin oldefars sveitserklokke. Det skapte en lidenskap for klokker som kom til å bli hans vei videre i livet – først som filmregissør og dokumentarfilmskaper, og senere som grunnlegger av det norske klokkemerket Von Doren i 2016.
Von Doren har røtter i fjordene på Vestlandet, majestetiske fjell og «Art Nouveau»-arkitektur, og formidler eleganse og historiefortelling gjennom design. Klokkene produseres i små serier, med sveitsiske urverk og doble safirglass – et løfte om kvalitet som kombinerer robusthet og tidløs estetikk. Tandberg-modellen er en hyllest til ingeniøren Vebjørn Tandberg, med et rektangulært stålkabinett og detaljer inspirert av ikoniske HIFI-produkter fra etterkrigstiden.
Von Doren har også gjort seg bemerket internasjonalt: Som offisiell tidtaker for Norway Chess har merket laget egne sjakk-klokker, blant annet den sjeldne og historisk nøyaktige Réti Mark II-utgaven. Den filmentusiastiske mannen bak merket har også bidratt til sjakkfeltet gjennom dokumentarfilmene «The Prince of Chess» og «MAGNUS».
Med omtale i The New York Times, Dagens Næringsliv D2 og WatchBandit har Von Doren etablert seg som en unik representant for norsk mikro-urmakeri med internasjonal rekkevidde.
Men Von Doren handler ikke bare om design. De er også en del av en voksende bevegelse av norske merkevarer som tenker utover produktet – og inn i verdibasert samfunnsbygging. Derfor er det spesielt gledelig at de nylig ble medlem av Open Innovation Lab of Norway – Norges ledende nettverk for endringsagenter og innovasjonsprofesjonelle.
Som en markering av medlemskapet tilbyr Von Doren nå 20 % rabatt på hele sortimentet sitt, eksklusivt for medlemmer av Open Innovation Lab of Norway. Er du medlem kan du bruke rabattkoden InnoLab20 direkte i nettbutikken på vondoren.no, og får dermed tilgang til tidløst norsk håndverk til en ekstra god pris.
Vurderer DU medlemskap?
Denne sommeren er det enklere enn noensinne å bli medlem i Open Innovation Lab of Norway – og få tilgang til inspirerende fordeler som dette.
For noen handler innovasjon om å tenke utenfor boksen. For andre handler det om å skape noe som varer. Von Doren gjør begge deler!
Om sommerlige høydepunkt, håreisende meldinger og smarte hoder!
På vei inn i fellesferien, juli måned og sommerlige høydepunkt tar vi med oss ukas viktigste saker kjapt oppsummert for deg som fortsatt ikke har lagt bort verken mobil, PC eller nettbrett.
For noen er det morgendagens Pride parade som vil bli stående igjen som ukas høydepunkt, for andre er det Tons of Rock festivalen på Ekebergsletta eller Pitbull konsert på Fornebu som frister mest. Likevel, for Norge er det nok likevel nyheten om de nye klimamålene vi har meldt inn til FN som stikker av med posisjonen som ukas viktigste begivenhet. Målet er mer ambisiøst enn tidligere og skal bidra til å styrke Norges rolle i det globale klimaarbeidet.
Denne uken mistet vi også en av Norges største og lengstlevende miljøforkjempere, selveste Erik Dammann forlot oss. Han ble 94 år, og grunnleggeren av Fremtiden i våre Hender burde etter vår mening få en statsbegravelse. Vårt hjertesukk er at endringsagenter som Erik nok ikke blir denne æren til del. Synd, fordi få nordmenn har gjort en større innsats for både miljø, solidaritet og oss endringsagenter gjennom mange tiår. En av våre helter er ikke lenger blant oss, – vi lyser fred over hans minne.
Denne uken kom også Erna Solberg og Høyre for alvor på banen igjen, – deres konkrete skatteløfte om en ekstra tusenlapp i måneden til alle som jobber minner om gammel god Høyre politikk.
Som PR guru Hans Geelmuyden sa det så treffende “De våknet fra sin komasøvn og den var dyp”
Denne uken har også Dumold Trump svingt innom NATO toppmøtet i Haag, Nederland og der kom han til å nevne at han synes så absolutt han fortjener Nobels fredspris for sin flotte innsats for fred. Det artige er jo at meldingen kommer noen dager etter at han har bombet mål langt inne i Iran. I valgkampen gikk han jo ut å sa at han kunne stoppe kriger på 24 timer, han glemte å informere om at han selv ville starte de!
Vi er slett ikke store fans av regimet i Teheran, men hvis alt som skal til for å få Nobels fredspris er å slutte å bombe andre land, – fortoner det seg omtrent like dumt som om vaginarenser Durek skulle bli utnevnt til Norges nye helseminister. Uansett, Trump‘s egen forklaring til reportere denne uken viser hvor sulten han er på Nobel prisen, – og i dette sitatet ligger nok også forklaringen på hvorfor de to S’ene Støre og Stoltenberg ble så vennlig behandlet i Det hvite hus i mai;
“I should have gotten it four or five times . . . they won’t give me a Nobel Peace Prize because they only give it to liberals” Beskjeden og ydmyk som alltid!
Ukas store diskusjon internasjonalt er i hvilken grad de amerikanske angrepene ødela Irans atomprogram, ifølge en amerikansk Pentagon rapport fra Forsvarets etterretningstjeneste lekket til CBS var ødeleggelsene små og forsinket sannsynligvis bare Iran med måneder. I sin vanlige hårreisende lite presidentaktige stil informerte Dumold Trump i en pressemelding at den «fullstendig feilaktige» vurderingen ikke kunne være riktig fordi den ble lekket av «en lavtstående taper i etterretningsmiljøet». Hva skal man vel med fagfolk når man har Trump i det hvite hus?
Hans ord for ødeleggelsene er Obliterated som på norsk betyr fullstendig ute av stand til å operere. Borowitz Report mener Trump bruker ordet feil. De sier det slik; Obliterated is not a mildly damaged nuclear site—it’s Hegseth after happy hour!
Uansett ødeleggelser finner vi grunn til å påpeke at verden i urovekkende stor grad styres av gamle gale menn som burde vært i fengsle. Irans hersker Ayatollah Ali Khamenei er 86 år, Benjamin Netanyahu i Israel er 75 år, Putin er 72 år og Trump nærmer seg 80 og viser tydelige tegn på at han ikke henger med.
Visdom kommer med alderen sies det, men det slår oss at av og til kommer alderen sørgelig alene…
I Venezia, Italia arrangeres denne helgen det noen kaller århundrets største kjendisbryllup. Det er selveste Amazon gründeren og en av verdens 5 rikeste, Jeff Bezos som setter ringen på sin utkårede Lauren Sanchez‘s hånd. Samtidig setter han Venezia på hodet. Bryllupet er beregnet til å koste ubetydelige 500 millioner norske kroner og antallet privatfly er i ferd med å fylle flyplassen. Ikke alle er like fornøyd, og vi tror den gamle miljøhøvdingen Erik Dammann ville ristet på hodet, – selv rodde han på ferie til København.
Som de sier, selv på de fleste og flotteste festene er det to typer mennesker; Det er de som vil legge seg tidlig og de som vil feste til siste slutt. Problemet er at de vanligvis er gift med hverandre 🙂
I Skottland har forskere ved Universitetet i Edinburgh denne uken bevist at de kan dyrke frem smertestillende substrater ved hjelp av små molekyler fra plastflasker. Den syntetiske metabolske prosessen de utviklet omdanner nesten 100 % av PET-avledede substrater til verdens mest brukte smertestillende middel, paracetamol. Stephen Wallace, en forsker innen kjemisk bioteknologi som ledet arbeidet sier at plastavfall kan gå fra å være en miljøbelastning til et råstoff for farmasøytiske produkter. Du kan lese mer om dette her.
I USA har Meta bladd opp utrolige 150 milliarder norske kroner for 49% av datamerkingsgiganten Scale AI. Avtalen gir Scale AIs unge milliardær-sjef Alexandr Wang en viktig toppstilling i Meta. Sammen med en rekke Scale AI-ansatte, blir han ansvarlig for Meta’s «superintelligens» satsning. I følge ekspertene er Meta-sjefen Mark Zuckerberg opptatt av å ikke bli hektet av i det nådeløse AI-kappløpet. Kanskje Open AI sjefen Sam Altman mente alvor da han hevdet at noen av hans smarteste hoder hadde fått tilbud om signon bonuser på utrolige 1 milliard kroner.
Vi har sagt det før; Fremtiden er undervurdert!
Ukens innovasjonsblomst går til alle våre lesere som trofast følger oss, -og vi benytter anledningen til å ønske alle en riktig god sommer. Vi er tilbake for fullt om fire uker!
Happy friday og riktig god sommerferie!
UScore – Norsk startup skalerer nordisk!
Denne uken kom nyheten om at den norske plattformen uScore har rundet én million medlemmer på tvers av Norge, Sverige, Finland og Danmark. Med det markerer uScore seg som en av Nordens mest brukte tjenester for personlig økonomi, og en av de ledende digitale plattformene med hovedkontor i Norge.
– Dette er en milepæl for oss og et tydelig signal om at behovet for brukervennlige og transparente økonomiverktøy er større enn noen gang, sier Jacob Risgaard Knudsen, CxO med ansvar for uScore. Vi skal fortsette å vokse i takt med behovene til nordiske forbrukere.
Et nordisk verktøy for økonomisk innsikt og bedre vilkår
uScore gir brukerne gratis tilgang til oppdatert kredittscore, innsikt i egen økonomisk status, samt estimat for bolig- og bilverdi. Tjenesten benyttes daglig av personer som ønsker bedre oversikt og kontroll over egen økonomi. Gjennom samarbeid med ledende aktører som Storebrand, Nordea, Sparebank 1 og Bank Norwegian, tilbyr uScore medlemmene skreddersydde tilbud og bedre betingelser på boliglån, forsikringer, kredittkort og forbrukslån.
– Målet er ikke bare å gi innsikt, men faktisk gjøre økonomien bedre for brukerne våre, sier Knudsen.
Fra norsk oppstart til nordisk kraftsenter
uScore ble opprinnelig lansert som Defero i 2019, og har hatt en rask vekst siden den gang. Etter oppkjøpet av Axo Group i 2022, skiftet selskapet navn til uScore og styrket satsingen på produktutvikling og regional ekspansjon. Med hovedkontor i Oslo, står selskapet godt rustet til videre vekst i Norden.
– Én million medlemmer er bare begynnelsen. Vi har en tydelig visjon om å være den foretrukne plattformen for økonomisk innsikt i hele Norden, avslutter Knudsen.
Datasentre og kampen om fremtidens velferd!
Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen er leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus NHH.
Mens Norge diskuterer kraftoverskudd og industripolitikk, går store mengder ren energi til lav-verdi forbruk i tungindustrien. Alternativet er å satse på datasentre som skaper dobbelt så mye verdier og legger grunnlaget for fremtidig innovasjon og kompetanse?
Norges velstand har lenge vært bygget på fisk, vannkraft, aluminium og olje. Nå er vi på vei inn i en ny æra. Kunstig intelligens (AI), datasentre og hyperskala skytjenester driver frem en kamp om global digital dominans. Regnestykket er brutalt: datakraft har blitt en kritisk ressurs, like viktig som olje var i forrige århundre.
Ifølge New York Times (23. juni 2025) finnes det bare AI-tilpassede datasentre i 32 land. USA og Kina kontrollerer over 90 % av disse. Uten handling risikerer Europa å havne i digitalt bakleksa. Norge, med sine naturlige fortrinn – ren vannkraft, politisk stabilitet og kjølig klima – burde vært en global leder. I stedet henger vi igjen i gamle strukturer. Vi diskuterer subsidier til tungindustri og tillater bitcoin-mining som knapt skaper verdier, mens digitalindustrien går oss forbi.
Det handler ikke om å stjele strøm fra eksisterende næringer. Det handler om å bruke kraften der verdiskapingen er høyest. En rapport fra Menon Economics, sitert av Green Mountain, viser at datasentre gir mer enn dobbelt så høy verdiskaping per kilowattime sammenlignet med tradisjonell industri. Dette bør være førende for norsk energipolitikk.
Datasentre er mer enn lagring og servere. De er inngangsporten til et økosystem av IT-tjenester, AI-startups og høyteknologiske arbeidsplasser. De krever ingeniører, cybersikkerhetseksperter og utviklere – og skaper etterspørsel etter lokal kompetanse. I 2023 sysselsatte datasenterbransjen over 2300 personer i Norge. Dette tallet kan vokse kraftig dersom vi tar hensyn til etablering av nye virksomheter som kan følge i kjølvannet.
Med datasentre får norske bedrifter tilgang til moderne og rask skytjenester. Det gir oss et konkurransefortrinn, bærekraftig vekst, høyere effektivitet og lavere kostnader. For mange virksomheter er dette forskjellen på vekst og stagnasjon.
Dersom Norge ikke lykkes med denne omstillingen, risikerer vi å bli en digital bakgård – avhengige av utenlandske tjenester og løsrevet fra den digitale verdikjeden. Bedrifter og arbeidsplasser vil søke seg dit datakraften finnes. Talenter vil flytte ut.
Velferdsstaten er avhengig av høy verdiskaping og nye inntektskilder. Når oljeinntektene faller, må noe annet ta over. Import av digitale tjenester til høye priser svekker både konkurranseevne og statsfinanser. I tillegg utgjør det en sikkerhetsrisiko å legge all digital infrastruktur utenfor egne grenser.
Våre lovgivere må erkjenne at fremtidens velferd henger sammen med digital infrastruktur. Vår vannkraft er ikke bare strøm – det er Norges viktigste ressurs i en ny, global konkurranse. Her følger fire konkrete råd.
1. Innfør en tydelig politikk for tildeling av kraft basert på samfunnsnytte – verdiskaping per kilowattime, kompetanseutvikling og innovasjonsbidrag. Steng døren for aktører med lav samfunnsverdi.
2. Utbygging av fornybar energi og nettkapasitet må samordnes med planlegging av digitale knutepunkt. Konsesjonsprosesser må forenkles, og private investeringer i lokal kraftproduksjon til datasentre må stimuleres.
3. Norge må bygge regionale økosystemer rundt datasentre – med forskningsmiljøer, teknologiselskaper og utdanningstilbud. Markedsfør våre fortrinn internasjonalt, og bruk målrettede insentiver for å tiltrekke globale aktører.
4. Invester i AI, datavitenskap, cybersikkerhet og grønn datasenterteknologi. Koble akademia og næringsliv tettere, og gi handelshøyskoler en sentral rolle i forskningen på nye forretningsmodeller og kommersialiseringen av digitale tjenester og innovasjoner.
Valget vi står overfor, er ikke teknologisk – det er politisk. Vi kan fortsette å bruke vår rene vannkraft til å holde liv i næringer fra forrige århundre, eller vi kan bruke den til å bygge fremtidens velferdsstat. Hvert kilowattimevalg vi produserer og bruker i dag, er et veivalg for hvilke verdier og hvilken verdiskaping vi ønsker i morgen.
Det var kraften som bygget Norge som industrinasjon. Nå må den samme kraften brukes til å bygge Norge som digital kunnskapsnasjon!
Miljøhøvdingen Erik Dammann er død!
Grunnleggeren av Framtiden i våre hender, Erik Dammann, er død. Han ble 94 år gammel. Familien opplyser i en pressemelding at han sovnet stille inn natt til lørdag, med familien rundt seg.
Dammann etterlater seg en stor arv som miljøforkjemper, forfatter og en av de tydeligste samfunnskritiske stemmene i norsk offentlighet gjennom flere tiår.
Dammann ble landskjent med boka Fremtiden i våre hender i 1972, der han utfordret det vestlige forbrukssamfunnet og etterlyste en ny global ansvarsfølelse. To år senere startet han organisasjonen med samme navn, som i dag er Norges største miljø- og solidaritetsorganisasjon.
– Erik Dammann var en bauta for norsk miljøbevegelse og en uredd stemme som minnet oss på at klima- og rettferdighetskampen henger sammen. Han inspirerte generasjoner til å tro på endring gjennom handling. For oss i Framtiden i våre hender er det både et privilegium og et stort ansvar å videreføre det han startet, sier konstituert leder Ingrid Næss-Holm.
I løpet av livet skrev Dammann en rekke bøker, mottok St. Olavs Orden og Right Livelihood-prisen – ofte kalt «den alternative fredsprisen».
– På vegne av hele organisasjonen sender vi vår dypeste medfølelse til familien. Vi er dypt takknemlige for alt Erik har betydd – både for samfunnsdebatten og for alle han berørte gjennom arbeidet sitt, sier Næss-Holm i en kommentar.
Vi i InnoMag møtte ham flere ganger og intervjuet ham blant annet i Innovasjonsmagasinets 2021 utgave – en av våre helter er ikke lenger blant oss.
Innovasjon Norge gir en fransk-norsk virksomhet 45 millioner i støtte!
Innovasjon Norge støtter sirkulært pilotprosjekt hos det delvis norskeide The Quartz Corp med inntil 45 millioner kroner.
The Quartz Corp, som i følge sin egen hjemmeside har holdt på i 100 år er i dag en ledende produsent av ultraren kvarts – et viktig materiale i blant annet solcellepaneler, halvledere og optisk fiber. Denne uken får selskapet hele 45 millioner i støtte fra Innovasjon Norge for å gjøre produksjonen mer miljøvennlig.
The Quartz Corp ønsker å gjøre noe med miljøavtrykket, og ønsker å gjenvinne og gjenbruke fluorkiselsyre til flussyre.
– The Quartz Corp er en viktig eksportbedrift, næringslivsaktør og samfunnsbygger i lokalsamfunnet på Drag i Nordland. De produserer ultraren kvarts, et produkt som hele verden trenger. Det er flott å se at de er opptatt av bærekraft og miljø, og at de nå går i gang med dette spennende prosjektet, sier Monica Ahyee, regiondirektør i Innovasjon Norge Nordland.
Hun nevner ikke noe om at selskapet allerede har feiret 100 år og er et globalt selskap hovedsakelig eid av utlendinger.
– The Quartz Corp har investert betydelig i forskning og utvikling for å identifisere mulige løsninger for økt sirkularitet av flussyre og restene av denne. Flussyre er en begrenset ressurs og en mer sirkulær løsning reduserer miljøavtrykket til selskapet betydelig. Støtten fra Innovasjon Norge er en viktig del av finansieringen for å realisere prosjektet, sier Cato Lund, direktør for The Quartz Corp i Norge.
Syren som resirkuleres vil både kunne gjenbrukes og selges. Dersom prosjektet lykkes vil det redusere behovet for nyprodusert syre i produksjonen, og bidra til økt forsyningssikkerhet og mer effektiv produksjon. Prosjektet vil også gjøre produksjonen mer bærekraftig og miljøvennlig, siden biproduktet ikke lenger vil slippes ut.
Du kan lese mer om selskapet her.
Fra våre partnere
Investorer er også vanlige folk…
Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner
