På vei inn i fellesferien, juli måned og sommerlige høydepunkt tar vi med oss ukas viktigste saker kjapt oppsummert for deg som fortsatt ikke har lagt bort verken mobil, PC eller nettbrett.

For noen er det morgendagens Pride parade som vil bli stående igjen som ukas høydepunkt, for andre er det Tons of Rock festivalen på Ekebergsletta eller Pitbull konsert på Fornebu som frister mest. Likevel, for Norge er det nok likevel nyheten om de nye klimamålene vi har meldt inn til FN som stikker av med posisjonen som ukas viktigste begivenhet. Målet er mer ambisiøst enn tidligere og skal bidra til å styrke Norges rolle i det globale klimaarbeidet.

Denne uken mistet vi også en av Norges største og lengstlevende miljøforkjempere, selveste Erik Dammann forlot oss. Han ble 94 år, og grunnleggeren av Fremtiden i våre Hender burde etter vår mening få en statsbegravelse. Vårt hjertesukk er at endringsagenter som Erik nok ikke blir denne æren til del. Synd, fordi få nordmenn har gjort en større innsats for både miljø, solidaritet og oss endringsagenter gjennom mange tiår. En av våre helter er ikke lenger blant oss, – vi lyser fred over hans minne.

Denne uken kom også Erna Solberg og Høyre for alvor på banen igjen, – deres konkrete skatteløfte om en ekstra tusenlapp i måneden til alle som jobber minner om gammel god Høyre politikk.

Som PR guru Hans Geelmuyden sa det så treffende “De våknet fra sin komasøvn og den var dyp”

Denne uken har også Dumold Trump svingt innom NATO toppmøtet i Haag, Nederland og der kom han til å nevne at han synes så absolutt han fortjener Nobels fredspris for sin flotte innsats for fred. Det artige er jo at meldingen kommer noen dager etter at han har bombet mål langt inne i Iran. I valgkampen gikk han jo ut å sa at han kunne stoppe kriger på 24 timer, han glemte å informere om at han selv ville starte de!

Vi er slett ikke store fans av regimet i Teheran, men hvis alt som skal til for å få Nobels fredspris er å slutte å bombe andre land, – fortoner det seg omtrent like dumt som om vaginarenser Durek skulle bli utnevnt til Norges nye helseminister. Uansett, Trump‘s egen forklaring til reportere denne uken viser hvor sulten han er på Nobel prisen, – og i dette sitatet ligger nok også forklaringen på hvorfor de to S’ene Støre og Stoltenberg ble så vennlig behandlet i Det hvite hus i mai;

“I should have gotten it four or five times . . . they won’t give me a Nobel Peace Prize because they only give it to liberals” Beskjeden og ydmyk som alltid!

Ukas store diskusjon internasjonalt er i hvilken grad de amerikanske angrepene ødela Irans atomprogram, ifølge en amerikansk Pentagon rapport fra Forsvarets etterretningstjeneste lekket til CBS var ødeleggelsene små og forsinket sannsynligvis bare Iran med måneder. I sin vanlige hårreisende lite presidentaktige stil informerte Dumold Trump i en pressemelding at den «fullstendig feilaktige» vurderingen ikke kunne være riktig fordi den ble lekket av «en lavtstående taper i etterretningsmiljøet». Hva skal man vel med fagfolk når man har Trump i det hvite hus?

Hans ord for ødeleggelsene er Obliterated som på norsk betyr fullstendig ute av stand til å operere. Borowitz Report mener Trump bruker ordet feil. De sier det slik; Obliterated is not a mildly damaged nuclear site—it’s Hegseth after happy hour!

Uansett ødeleggelser finner vi grunn til å påpeke at verden i urovekkende stor grad styres av gamle gale menn som burde vært i fengsle. Irans hersker Ayatollah Ali Khamenei er 86 år, Benjamin Netanyahu i Israel er 75 år, Putin er 72 år og Trump nærmer seg 80 og viser tydelige tegn på at han ikke henger med.

Visdom kommer med alderen sies det, men det slår oss at av og til kommer alderen sørgelig alene…

I Venezia, Italia arrangeres denne helgen det noen kaller århundrets største kjendisbryllup. Det er selveste Amazon gründeren og en av verdens 5 rikeste, Jeff Bezos som setter ringen på sin utkårede Lauren Sanchez‘s hånd. Samtidig setter han Venezia på hodet. Bryllupet er beregnet til å koste ubetydelige 500 millioner norske kroner og antallet privatfly er i ferd med å fylle flyplassen. Ikke alle er like fornøyd, og vi tror den gamle miljøhøvdingen Erik Dammann ville ristet på hodet, – selv rodde han på ferie til København.

Som de sier, selv på de fleste og flotteste festene er det to typer mennesker; Det er de som vil legge seg tidlig og de som vil feste til siste slutt. Problemet er at de vanligvis er gift med hverandre 🙂

I Skottland har forskere ved Universitetet i Edinburgh denne uken bevist at de kan dyrke frem smertestillende substrater ved hjelp av små molekyler fra plastflasker.  Den syntetiske metabolske prosessen de utviklet omdanner nesten 100 % av PET-avledede substrater til verdens mest brukte smertestillende middel, paracetamol.  Stephen Wallace, en forsker innen kjemisk bioteknologi som ledet arbeidet sier at plastavfall kan gå fra å være en miljøbelastning til et råstoff for farmasøytiske produkter. Du kan lese mer om dette her.

I USA har Meta bladd opp utrolige 150 milliarder norske kroner for 49% av datamerkingsgiganten Scale AI. Avtalen gir Scale AIs unge milliardær-sjef Alexandr Wang en viktig toppstilling i Meta. Sammen med en rekke Scale AI-ansatte, blir han ansvarlig for Meta’s «superintelligens» satsning. I følge ekspertene er Meta-sjefen Mark Zuckerberg opptatt av å ikke bli hektet av i det nådeløse AI-kappløpet. Kanskje Open AI sjefen Sam Altman mente alvor da han hevdet at noen av hans smarteste hoder hadde fått tilbud om signon bonuser på utrolige 1 milliard kroner.

Vi har sagt det før; Fremtiden er undervurdert!

Ukens innovasjonsblomst går til alle våre lesere som trofast følger oss, -og vi benytter anledningen til å ønske alle en riktig god sommer. Vi er tilbake for fullt om fire uker!

Happy friday og riktig god sommerferie!

Denne uken kom nyheten om at den norske plattformen uScore har rundet én million medlemmer på tvers av Norge, Sverige, Finland og Danmark. Med det markerer uScore seg som en av Nordens mest brukte tjenester for personlig økonomi, og en av de ledende digitale plattformene med hovedkontor i Norge. 

– Dette er en milepæl for oss og et tydelig signal om at behovet for brukervennlige og transparente økonomiverktøy er større enn noen gang, sier Jacob Risgaard Knudsen, CxO med ansvar for uScore. Vi skal fortsette å vokse i takt med behovene til nordiske forbrukere.

Et nordisk verktøy for økonomisk innsikt og bedre vilkår 

uScore gir brukerne gratis tilgang til oppdatert kredittscore, innsikt i egen økonomisk status, samt estimat for bolig- og bilverdi. Tjenesten benyttes daglig av personer som ønsker bedre oversikt og kontroll over egen økonomi. Gjennom samarbeid med ledende aktører som Storebrand, Nordea, Sparebank 1 og Bank Norwegian, tilbyr uScore medlemmene skreddersydde tilbud og bedre betingelser på boliglån, forsikringer, kredittkort og forbrukslån.

– Målet er ikke bare å gi innsikt, men faktisk gjøre økonomien bedre for brukerne våre, sier Knudsen.

Fra norsk oppstart til nordisk kraftsenter 

uScore ble opprinnelig lansert som Defero i 2019, og har hatt en rask vekst siden den gang. Etter oppkjøpet av Axo Group i 2022, skiftet selskapet navn til uScore og styrket satsingen på produktutvikling og regional ekspansjon. Med hovedkontor i Oslo, står selskapet godt rustet til videre vekst i Norden.

– Én million medlemmer er bare begynnelsen. Vi har en tydelig visjon om å være den foretrukne plattformen for økonomisk innsikt i hele Norden, avslutter Knudsen.

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen er leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus NHH.

Mens Norge diskuterer kraftoverskudd og industripolitikk, går store mengder ren energi til lav-verdi forbruk i tungindustrien. Alternativet er å satse på datasentre som skaper dobbelt så mye verdier og legger grunnlaget for fremtidig innovasjon og kompetanse?

Norges velstand har lenge vært bygget på fisk, vannkraft, aluminium og olje. Nå er vi på vei inn i en ny æra. Kunstig intelligens (AI), datasentre og hyperskala skytjenester driver frem en kamp om global digital dominans. Regnestykket er brutalt: datakraft har blitt en kritisk ressurs, like viktig som olje var i forrige århundre.

Ifølge New York Times (23. juni 2025) finnes det bare AI-tilpassede datasentre i 32 land. USA og Kina kontrollerer over 90 % av disse. Uten handling risikerer Europa å havne i digitalt bakleksa. Norge, med sine naturlige fortrinn – ren vannkraft, politisk stabilitet og kjølig klima – burde vært en global leder. I stedet henger vi igjen i gamle strukturer. Vi diskuterer subsidier til tungindustri og tillater bitcoin-mining som knapt skaper verdier, mens digitalindustrien går oss forbi.

Det handler ikke om å stjele strøm fra eksisterende næringer. Det handler om å bruke kraften der verdiskapingen er høyest. En rapport fra Menon Economics, sitert av Green Mountain, viser at datasentre gir mer enn dobbelt så høy verdiskaping per kilowattime sammenlignet med tradisjonell industri. Dette bør være førende for norsk energipolitikk.

Datasentre er mer enn lagring og servere. De er inngangsporten til et økosystem av IT-tjenester, AI-startups og høyteknologiske arbeidsplasser. De krever ingeniører, cybersikkerhetseksperter og utviklere – og skaper etterspørsel etter lokal kompetanse. I 2023 sysselsatte datasenterbransjen over 2300 personer i Norge. Dette tallet kan vokse kraftig dersom vi tar hensyn til etablering av nye virksomheter som kan følge i kjølvannet.

Med datasentre får norske bedrifter tilgang til moderne og rask skytjenester. Det gir oss et konkurransefortrinn, bærekraftig vekst, høyere effektivitet og lavere kostnader. For mange virksomheter er dette forskjellen på vekst og stagnasjon.

Dersom Norge ikke lykkes med denne omstillingen, risikerer vi å bli en digital bakgård – avhengige av utenlandske tjenester og løsrevet fra den digitale verdikjeden. Bedrifter og arbeidsplasser vil søke seg dit datakraften finnes. Talenter vil flytte ut.

Velferdsstaten er avhengig av høy verdiskaping og nye inntektskilder. Når oljeinntektene faller, må noe annet ta over. Import av digitale tjenester til høye priser svekker både konkurranseevne og statsfinanser. I tillegg utgjør det en sikkerhetsrisiko å legge all digital infrastruktur utenfor egne grenser.

Våre lovgivere må erkjenne at fremtidens velferd henger sammen med digital infrastruktur. Vår vannkraft er ikke bare strøm – det er Norges viktigste ressurs i en ny, global konkurranse. Her følger fire konkrete råd.

1. Innfør en tydelig politikk for tildeling av kraft basert på samfunnsnytte – verdiskaping per kilowattime, kompetanseutvikling og innovasjonsbidrag. Steng døren for aktører med lav samfunnsverdi.

2. Utbygging av fornybar energi og nettkapasitet må samordnes med planlegging av digitale knutepunkt. Konsesjonsprosesser må forenkles, og private investeringer i lokal kraftproduksjon til datasentre må stimuleres.

3. Norge må bygge regionale økosystemer rundt datasentre – med forskningsmiljøer, teknologiselskaper og utdanningstilbud. Markedsfør våre fortrinn internasjonalt, og bruk målrettede insentiver for å tiltrekke globale aktører.

4. Invester i AI, datavitenskap, cybersikkerhet og grønn datasenterteknologi. Koble akademia og næringsliv tettere, og gi handelshøyskoler en sentral rolle i forskningen på nye forretningsmodeller og kommersialiseringen av digitale tjenester og innovasjoner.

Valget vi står overfor, er ikke teknologisk – det er politisk. Vi kan fortsette å bruke vår rene vannkraft til å holde liv i næringer fra forrige århundre, eller vi kan bruke den til å bygge fremtidens velferdsstat. Hvert kilowattimevalg vi produserer og bruker i dag, er et veivalg for hvilke verdier og hvilken verdiskaping vi ønsker i morgen.

Det var kraften som bygget Norge som industrinasjon. Nå må den samme kraften brukes til å bygge Norge som digital kunnskapsnasjon!

Så er vi her igjen, i uka som markerer solas høyeste besøk her nordpå før vi de neste 6 månedene atter må vende oss til kortere dager og mørkere kvelder. Mørkere utsikter gjorde også sitt til at Norges Bank denne uken noe overraskende senket renten med 0,25%. 

Mørke kvelder og dresser var det nok også flust av på Grand Hotel i Stockholm denne uken der 124 inviterte gjester møttes til Bilderberggruppens årsmøte. Det var dette nettverket Jens Stoltenberg skulle ta over som sjef for, – kun fire nordmenn var på invitasjonslisten…

Mens pragmatiske svensker legger sin heftige Midsommarfeiring til nærmeste helg er vi nordmenn kalenderslaver, – og i år feirer vi derfor den gamle hedenske høytiden med det hellige navnet (St. Hans) mandag. Egentlig burde vi alle feiret lørdag, det er nemlig sommersolverv. Dagen solen “snur”, – men tradisjoner har som kjent en tendens til å henge ved lenge etter at de har avtjent sin nyttetid.

Her hjemme har to store konferanser samlet mange endringsagenter denne uken. I Bergen har nesten 500 innovasjonsledere fra over 50 land møttes på ISPIM 2025, og de har fått med seg tankevekkende debatter som bygget bro mellom forskning, næringsliv og offentlig politikk. Innomags redaktør hadde gleden av å lede et knallsterkt åpningspanel med Jens Kristian Fosse, rektor på 150 års jubilanten Høgskulen på Vestlandet, Tom Christer Nilsen fra Bergen Næringsråd, leder av vårt nasjonale innovasjonsråd Ingvild Myhre,  Open Innovation Lab of Norways faglige leder Tor Wallin Andreassen og NHH’s nye rektor Helge Thorbjørnsen. Viktigheten av samarbeidsarenaer der kunnskap og handling møtes, og behovet for å styrke båndene mellom forskning og innovasjon ble tydelig poengtert.

Dessverre fant ingen fra Innovasjon Norge eller Forskningsrådet det bryet verdt å delta. Vi forsøkte å forklare to professorer som hadde tatt turen fra Tokyo og Sydney at det nok var for langt fra Oslo til Bergen, vi vet ikke om vi lyktes…

Ukens kronikør Glenn Agung Hole var der og han oppsummerte det hele slik; ISPIM 2025 leverte – intellektuelt, sosialt og strategisk. Vi kommer tilbake inspirerte, takknemlige og mer engasjerte enn noen gang for å styrke båndene mellom forskning og innovasjon i den virkelige verden. Godt sagt synes vi!

Flyturen til Bergen avslørte at det ikke mangler på snø i høyfjellet, og vi tok oss i å minnes det norske munnhellet om at hvis skaren fortsatt bærer en voksen mann på St. Hans blir det en kort sommer…

I Kongsberg har man de siste dagene arrangert Kongsberg Agenda, og med en rekke toppnavn på scenen og interessante innlegg tar de en sterk utfordrerrolle til det som skal skje i Arendal og to måneder…

Det er ikke bare i Norge vi gjør unna de siste konferansene før ferien tar oss. Til uken starter nemlig den årlige Almedalsuken i Visby på Gotland. Her møtes politikere, lobbyister og næringslivet for å diskutere og debattere aktuelle samfunnsspørsmål. Høres det litt ut som Arendalsuken synes du, det er riktig, Arendal har rett og slett kopiert svenskene som har holdt det gående siden Oluf Palme startet det hele på 60-tallet.

I USA ble det denne uken lagt frem en fersk rapport fra MBO Partners som avslører at  antallet soloentreprenører vokser raskt. Antallet selvstendig næringsdrivende “Over There” økte fra 13,6 millioner i 2020 til 27,7 millioner i 2024 – en dobling på kun fire år. Ifølge funn fra Leapmesh har 53 % av soloentreprenører en bachelorgrad eller høyere, og vi legger også merke til at over halvparten (54 %) av soloentreprenører er 35 år eller eldre.

Det er lenge siden Petter Planke kalte de som startet selskaper mens jevnaldrende planla pensjonstilværelsen for eldreprenører. En bra betegnelse på en viktig samfunnsrolle synes vi!

Ukens rentekutt som mange oppfatter som gode nyheter begrunnes med at arbeidsledigheten blant de unge øker, og tallene fra USA viser en trend der virksomhetene i stedet for å ansette nyutdannede tyr til AI agenter. Sjekk denne artikkelen. Dette danner et mørkt bakteppe som vi foreløbig kun ser konturene av, men ingenting tyder på at ikke dette er en trend som også vil skylle inn over Norge. Vi tror det vil medføre en økning i soloentreprenører også her til lands!

Ukas innovasjonsblomst går til Glenn Agung Hole, en viktig stemme som peker på at dagens utvikling krever at vi blir flinkere til å jobbe sammen på tvers av ulike virksomhets,- og sektorgrenser. Han sier også at tiden er inne for å slutte med økonomisk selvskading og i denne ukes høyst lesverdige kronikk stiller han spørsmålet om det hjelper å fremlegge forskningsbasert kunnskap, når regjeringen likevel velger å gå stikk imot alle anbefalinger?

Han har helt rett!

Happy Friday og riktig god midtsommerhelg – det er fortsatt 188 dager igjen til julaften!

Denne uken inviterte Innovasjon Norge, Standard Norge og Nemko Skandinavia til en formiddag viet aktiv hjelp til norske virksomheter som satser utenlands.

Med stadig flere produkt- og merkekrav fra EU, som CE-merking, må norske bedrifter navigere komplekse regelverk, og kontinuerlig tilpasse seg endringer for å sikre at produktene deres fortsatt er i samsvar med EØS-avtalen. Dette krever betydelige ressurser, men er samtidig nødvendig for å sikre trygge og miljøvennlige produkter. 

Arrangementet, som fant sted hos Innovasjon Norge, samlet et bredt sammensatt panel av aktører som delte erfaringer og innspill om hvordan man best kan navigere i et komplekst og regulert landskap. Publikum fikk høre fra medtech-startupen Vilje Bionics, representert ved CTO Eirik Bodsberg, og den etablerte eksportøren Laerdal Medical, ved Corporate Q&R Director Mari Kaada. Begge representerer innovative aktører som opererer i strengt regulerte markeder. 

Panelet ble supplert med perspektiver fra Design og Arkitektur Norge, representert ved Knut Bang, seniorrådgiver innen designdrevet næringsliv, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), ved Roar Kristoffersen, senioringeniør i faggruppen for elektriske produkter og markedskontroll. Publikum fikk også høre fra arrangørene selv: Nemko Skandinavia, representert ved salgsdirektør Frode Lukassen, og Standard Norge, ved prosjektleder Marianne Werner, som også er Norges representant i det tekniske styret for europeisk standardisering. Panelet ble ledet av Mariann Markseth Omholt, eksportrådgiver i Innovasjon Norge. 

Flere paneldeltakere understreket hvor viktig det er å begynne arbeidet med å kartlegge relevante produkt- og merkekrav allerede i design- og innovasjonsfasen: 

– «Ofte kommer bedriftene til oss med et ferdig produkt og sier at de nå er klare for testing og lansering. Da må vi dessverre noen ganger si: Dere er for sent ute. Det er helt avgjørende å komme tidligere inn i prosessen. Vi må sette oss ned og stille de grunnleggende spørsmålene:

• Hva slags produkt er dette?
• Hva består det av?
• Hvilken teknologi er brukt?
• Og hvordan er det ment å løse et konkret behov?

Uten å starte med disse refleksjonene tidlig, blir det vanskelig å komme videre på en effektiv måte,» forklarte Frode Lukassen fra Nemko Skandinavia. 

Tidlig innsikt i regelverk og standarder gjør det mulig å utvikle løsninger som er tilpasset markedskravene fra starten av – og reduserer risikoen for forsinkelser og kostbare produkttilpasninger senere i prosessen. Målet er å unngå tidkrevende og kostbare tilpasninger senere i kommersialiseringsprosessen og ved eksport. 

– «Å bruke en standard er som regel den enkleste måten å vise samsvar med et regelverk på. Ved å benytte standarder slipper man å gå helt tilbake til selve regelverket for å identifisere alle krav – standardene konkretiserer dette for deg,» forklarte Marianne Werner fra Standard Norge. 

Noen ganger er teknologien såpass innovativ at produktet kanskje faller mellom to standarder eller det ikke finnes en standard for løsningen enda.  

– «Teknologien utvikler seg raskere enn regelverket, og da hender det at man står med et produkt som ikke har en passende standard. Likevel finnes det måter å tilfredsstille regelverket på – selv om det kan ta litt lengre tid og kreve mer bistand fra et teknisk kontrollorgan. Det viktigste er å være i forkant, ikke i etterkant,» sa Roar Kristoffersen fra DSB.  

Paneldeltakerne trakk frem et tydelig behov for økt forståelse av regelverk og standarder i utdanningene – særlig innen kreative og teknologiske fagområder. Samtidig ble det pekt på utfordringer med å rekruttere personer med riktig kompetanse. Ofte finnes ikke den nødvendige kunnskapen i markedet, og bedriftene må derfor bygge opp denne kompetansen internt. 

Mari Kaada i Laerdal Medical understreket også behovet for dypere innsikt i hvordan det regulatoriske systemet i EU faktisk fungerer:  

– «Du må forstå hvordan EU opererer – hvilke mekanismer som gjelder, og forskjellen på en regulering og et direktiv. Ta for eksempel Red Delegated Act: det er ikke en ny regulering, men en mekanisme EU bruker for å aktivere eksisterende lovkrav. Det har ligget der siden 2017, og nå skrus det på. De som forstår hvordan slike mekanismer fungerer, vet også hvor mye tid de har og hvilke strategier de bør bruke for å implementere nye krav. Det handler om å navigere i et regulatorisk landskap – ikke være redd for reguleringer, men bruke dem som verktøy. Og kanskje viktigst: standardene. De gir deg en konkret vei til samsvar, særlig med CE-merking. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt – mye er allerede utviklet og klart til å bygges videre på. Å jobbe med standarder burde være en naturlig del av utdanningen i flere fagfelt.»  

Det spiller heller ingen rolle om produktet kun skal selges i Norge – gjennom EØS-avtalen er norske bedrifter forpliktet til å følge EUs regelverk. Det betyr at kravene som gjelder for det europeiske markedet også er et premiss for markedsadgang her hjemme. 

Arrangementet bygger på en ny digital kursserie utviklet av Innovasjon Norge i samarbeid med Standard Norge og Nemko Skandinavia.

Vi i InnoMag gjør for god ordens skyld oppmerksom på at både Nemko og Standard Norge er medlemmer av Open Innovation Lab of Norway som er en strategisk samarbeidspartner av InnoMag.

Du kan lese mer om de digitale kursene her: 

• Produktkrav og merking 

• CE-merking steg for steg 

• Innføringskurs i standarder og standardisering

Denne kronikken er av Glenn Agung Hole, førsteamanuensis i entreprenørskap og økonomi ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

Noen inntrykk fra ISPIM Innovation Conference 2025

I disse dager deltar jeg på ISPIM Innovation Conference i Bergen sammen med 450 forskere og innovatører fra over 50 land. Et internasjonalt samlingspunkt hvor akademia, næringsliv og offentlig sektor møtes for å diskutere hvordan man bygger sterke innovasjonsøkosystemer og fremmer bærekraftig verdiskaping. Fellesnevneren i samtalene er tydelig:

Innovasjon skjer aldri isolert. Den springer ut av samspill – mellom mennesker, institusjoner, kapital og politikk. Med andre ord: Økosystemet betyr alt.

Det er derfor kontrasten til nyhetene hjemmefra er så skarp.

Samtidig som vi her i Bergen diskuterer hvordan vi kan styrke samhandling, redusere barrierer og mobilisere innsats for omstilling, presenterer regjeringen et revidert nasjonalbudsjett som gjør det stikk motsatte. Der mange andre land bygger systemkapasitet for fremtiden, fjerner Norge de verktøyene som faktisk virker.

Et innovasjonssystem uten tillit?

Revidert nasjonalbudsjett 2025 markerer et tydelig veivalg: økt pengebruk på kortsiktige formål, finansiert av engangsinntekter og oljepenger, mens investeringer i fremtidens næringsliv reduseres. Forskning, gründerordninger, eksportfremme og innovasjonsstøtte kuttes – og Regelrådet, som har vært næringslivets garantist for smart regulering, legges ned.

Det kan ikke tolkes på annet vis enn at regjeringen ikke lenger har tillit til verdiskaperne – og heller ikke ønsker korrektiver som peker på strukturelle svakheter i systemet. I innovasjonslitteraturen snakker vi ofte om tillit som en nøkkelfaktor for samarbeid. Når politisk styring begynner å demontere den infrastrukturen som skaper samspill, da forvitrer tilliten.

Innovasjon skjer i samspill – ikke i isolasjon

Jeg presenterte sammen med mn kollega et paper om mentorskap i entreprenørielle økosystemer. Studiet vårt viser at relasjoner, veiledning og koblinger er avgjørende for at gründere skal lykkes – og at systemeffekten av slike tiltak er langt større enn summen av delene. Men mens vi dokumenterer dette vitenskapelig, spør jeg meg:

Hjelper det egentlig at vi fremlegger forskningsbasert kunnskap, når regjeringen likevel velger å gå stikk imot alle anbefalinger?

Dette er ikke et spørsmål om høyre- eller venstresidepolitikk. Det er et spørsmål om systemforståelse. Når man kutter bindeleddene, fjerner vaktbikkjene og skaper større regulatorisk og skattemessig usikkerhet for eiere, investorer og vekstselskaper – så er det ikke innovasjonskraft man bygger. Da er det stagnasjon man inviterer til.

Politisk risiko overgår markedsrisiko

I praksis er det nå slik at mange eiere og vekstgründere opplever at politisk risiko i Norge er større enn markedsrisiko. Formuesskatt på arbeidende kapital – som må betales før man har realisert verdiene – gjør det direkte uattraktivt å ha virksomhet med vekstambisjoner i landet.

Et eksempel er seriegründer Jim Roger Nordly, som nylig flyttet fire selskaper og 34 høyt kompetente arbeidsplasser til Sveits. Ikke på grunn av markedsadgang. Ikke fordi Norge mangler talent. Men fordi skattesystemet gjør det uforsvarlig å bli. Det er verdt å merke seg at han ikke er alene. Flere signaler peker i samme retning.
Vi snakker altså ikke lenger bare om «skatteflukt». Vi ser starten på en systemflukt.

Fra innovasjonskultur til kontrollkultur?

Når Regelrådet legges ned fordi det bjeffet for høyt, når støtteordninger reduseres fordi de er krevende å måle politisk effekt av, og når eierskap beskattes før verdiskaping skjer – da er det fristende å si at vi har gått fra innovasjonskultur til kontrollkultur.

Innovasjon krever risikotaking, insentiver og samarbeid. Den kan ikke dirigeres top-down. Økosystemet er i sin natur distribuert og komplekst – og nettopp derfor må det få virke. Når man griper inn med feil kalibrerte verktøy – eller enda verre, fjerner hele verktøykassa – da bryter tilliten sammen.

Hva gjør vi nå?

For oss som deltar i Open Innovation Lab of Norway, er dette en viktig erkjennelse: Vi kan ikke ta innovasjonssystemet for gitt. Vi må ta eierskap til samtalen, strukturene og de politiske rammene rundt. Vi må være tydelige: Innovasjon krever mer enn bare gode ideer – det krever stabile rammevilkår og politisk forståelse.

Det betyr ikke at vi skal rope høyest. Men vi må være klare i vår kommunikasjon: Uten samspill mellom akademia, kapital, næringsliv og politikk – så faller økosystemet sammen. Og det vil ikke være teknologien som svikter først. Det vil være systemet rundt!

Denne uken kan skilte med nye børsrekorder, rekordsalg av et nytt spillkonsoll og rekordmange protester i USA i forkant av Trumps tanks-parade. Noen mener at det er helt tilfeldig at det skjer på hans bursdag, vi er ikke så sikre. Her hjemme er Pride igang og Digitaliseringsdirektoratet har avholdt sin digitaliseringskonferanse. Som om det ikke er nok, – i dag fylles Oslofjorden av seil i sommerens vakreste eventyr – Færderseilasen.

PRIDE dagen er fortsatt 2 uker unna, men regnbuflagget er likevel “overalt”. Vi er blant de mange her til lands som synes feiringen av mangfold og skjeives rettigheter er like viktig som både Kvinnedagen og FN-dagen. Likevel, vi synes det overdrives når Pridedagen som egentlig er den 28. juni utarter seg til å utfolde seg en hel måned.

Selv om den amerikanske skuespilleren Mae West sa det bra når hun påpekte at for mye av en god ting kunne være helt herlig, er vår oppfatning at for mye feiring fortsatt er for mye.

Her hjemme steg hovedindeksen på Oslo Børs til nye høyder, og investorer finner nye årsaker til å kjøpe aksjer selv om mange aksjer aldri har vært priset høyere. Det handler om verdier og fremtidstro, og det er derfor de innovative selskapene prises høyest. Fine gevinster for de som går inn tidlig, men tross alt papirgevinster…Slikt liker vi jo, likevel finner vi det en smule pussig at i motsetning til andre markeder virker det som aksjemarkedet blir mer attraktivt når prisene stiger!

Et selskap som lykkes med å skape økte verdier er japanske Nintendo. Denne uken lanserte de sin nye spillkonsoll Switch 2, og folk stod visstnok i kø i timevis for å få lov til å kjøpe. Det hele minnet litt om Apple lanseringene da Steve Jobs regjerte, men tidene endres. Årets Apple’s World Wide Developer Conference 2025 som ble avsluttet denne uken var visstnok et stort gjesp, og det er lenge siden noen stod i kø for å kjøpe Apple produkter. Derfor er da også aksjekursen ned over 20% i år.  Nintendo kunne forøvrig melde om at de etter fem dager allerede har solgt nesten 4 millioner av selskapets nye spillkonsoll.

Imponerende synes vi, selv om målet hårete nok er å selge utrolige 15 millioner konsoller før årsslutt.

Fra Sverige fikk vi også nyheten om at et team med forskerne ved Laboratoriet for organisk elektronikk ved Linköpings universitetet har klart å utvikle flytende batterier. Ypperlig for alle steder der konvensjonelle batterier ikke funker like bra. Siden den flytende væsken lett former seg til enhver form med minimal kraft, er batteriene  iboende deformerbare og vi ender opp med det nye ordet Mykbatteri. Til informasjon er mykbatteritilnærmingen basert på ledende plast (kalt konjugerte polymerer) og lignin, et biprodukt fra papirproduksjon som blant annet Borregaard produserer. Her burde investorene være mer våkne…

I Washington D.C, USA vil innbyggerne i morgen for første gang oppleve en militærparade med tusenvis av soldater, tanks og alt som hører til. Noen hevder at anledningen er feiringen av den amerikanske hærens 250-årsdag, men de fleste mistenker at den reelle anledningen er president Dumold Trumps fødselsdag.

Han blir 79 år denne dagen og paraden forventes å koste over 400 millioner kroner, ikke dårlig for et land som egentlig er bankrott.

Ryktene sier at han forsøkte å få til en militærparade i løpet av sin første periode for å minnes hundreårsjubileet for første verdenskrig, men den ble avlyst på grunn av kostnader og logistikk. Denne gang ser det ut som han får det til…

trumps nye venner i Moskva og Nord-Korea har jo også slike parader, så det er klart Trump ikke vil være dårligere.

Ukens innovasjonsblomst går til Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet som har blitt ny nestleder i det globale Forskningsrådet og denne uken ga hun regjeringens KI-milliard til hele seks nasjonale forskningssentre. Målet er at sentrene skal forske på hvordan kunstig intelligens påvirker samfunnet, utvikle teknologien og styrke innovasjon og verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor. Du kan lese mer om satsningen og hvem som fikk pengene her. Hun må finne seg i å dele blomsten med Elon Musk som raust nok innser at han har oppført seg temmelig idiotisk og denne uken unnskyldte seg for en hel verden. Vi lurer på om Dumold Trump ville gjort det samme. Tross alt er dette mannen som på amerikansk TV har uttalt følgende;

“I think apologizing Is a great thing, but you have to be wrong. I will absolutely apologize sometime, hopefully in the distant future, if I’m ever wrong” – CBS

Happy Friday og riktig god helg!

– Kunstig intelligens endrer samfunnet vårt raskt. Vi skal ha kontroll over utviklingen, forstå teknologien og bruke kunstig intelligens for å styrke velferden og verdiskapingen i Norge. Nå får vi seks forskningssentre på toppnivå som skal lede an i dette viktige arbeidet, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Regjeringen har satt av minst 1 milliard kroner over fem år til forskning på kunstig intelligens. Sentrene skal utforske og gi kunnskap om teknologien, samarbeide med ledende fagmiljøer internasjonalt og styrke Norges evne til innovasjon.

– Dette er en merkedag for KI-forskningen i Norge. Her skal våre fremste kunnskapsmiljøer drive banebrytende forskning, som vil sette oss på det internasjonale KI-kartet. De skal sikre at vi får den beste og mest oppdaterte kunnskapen tilgjengelig i Norge. Sentrene består av fagmiljøer fra forskning, næringsliv og offentlig sektor, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.

Enorm interesse

Forskningsrådet mottok 50 søknader om å bli nasjonalt forskningssenter for kunstig intelligens. Bak søknadene stod mer enn 600 aktører, fra forskningsinstitusjoner i Norge og andre land, bedrifter og offentlige virksomheter.

De nye sentrene vil blant annet forske på ansvarlig, pålitelig og bærekraftig kunstig intelligens. De vil forske på roboter med innebygd kunstig intelligens og undersøke hvordan KI kan brukes i helse og industri, kreative yrker og utdanning.

– Samlet bidrar disse sentrene til å dekke tre spor: samfunnskonsekvenser, teknologi og Innovasjon. Her er det bygget KI-landslag som utfyller hverandre når det gjelder forskningstemaer og bruksområder, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

Dette er de nye sentrene

Til sammen får nå de nye, nasjonale forskningssentrene for kunstig intelligens inntil 200 millioner hver over fem år.

• Artificial Intelligence Centre for the Empowerment of Human Learning
• The Norwegian Centre for Trustworthy AI
• Center for AI & Creativity
• Norwegian Centre for Embodied AI
• Norwegian Centre for Sustainable, Risk-averse and Ethical AI
• Norwegian Centre on AI for Decisions

Innovasjon som drivkraft for fremtidig vekst

Velferdsstaten som endringsmotor

En visjon for et dynamisk og rettferdig Norge

Fremtidig velstand avhenger ikke av hvor mye olje vi har igjen, men av hvor godt vi ruster oss for en tid der forskning, ideer, og innovasjon er de nye ressursene.

Konklusjon

Denne uken ble sommeren offisielt sparket i gang, samtidig kom nyheten om at vinterens Ski VM i Trondheim har hatt mindre styring enn en førerløs kjelke. På Lillestrøm var tusenvis samlet til årets NOR-SHIPPING konferanse, den 60. i rekken og i Munchen kom assosiasjonen til Mineirazo opp. Sist, men ikke minst, i USA var det game over for en av historiens merkeligste bromanser.

Ryktene tyder på at Ski-VM ender med over 30 MNOK i underskudd, og da kan man jo spørre seg om suksessen ikke egentlig var en fiasko. Det er Skiforbundet selv sammen med Sør-Trøndelag skikrets og Trondheim kommune som står som eiere. De tre sitter med andeler på henholdsvis 60 prosent, 30 prosent og 10 prosent, men det er jo verdt å nevne at vi skattebetalere har bidratt med over 2 milliarder. Så sent som i april var eierne opptatt av å dele et overskudd på vel 20 MNOK, så her fortjener noen en VM medalje i manglende økonomisk oversikt.

Foreløbig vil ingen si noe til pressen om underskuddets størrelse. kan det være at de venter på at hoppledelsen syr sammen en troverdig historie?

I Munchen, Tyskland ble det også delt ut medaljer lørdag. Der fikk Inter Milan en leksjon i fotball de sent vil glemme. De unge “franske” stjernene fra PSG gjorde feterte italienske stjerner til statister og rundingsbøyer. Vi har når sant skal sies knapt sett større slakt siden Tyskland slo Brasil 7-1 i semifinalen i Fotball VM for 11 år siden. For øvrig en kamp som fortsatt regnes som en nasjonal katastrofe. Kanskje ikke så rart, Brasil hadde ikke tapt en landskamp hjemme på 39 år da Tyskland i løpet av knappe 29 minutter skjøt Brasil i filler. Den dag i dag er Mineirazo et ord som får ellers oppegående brasilianere til å få tårer i øynene. Sjekk denne videoen om Mineirazo, ofte kalt Shame of Shames.

Begrepet står igjen som et symbol på et nasjonalt mareritt, utløst av overdreven arroganse næret av for store doser selvtilfredshet.  her ligger det viktig læring også for norske ledere som sover i timen!

Som den franske filosofen Jean-Paul Sartre sa det:

“In football, everything is complicated by the presence of the opposite team.”

Skutt i filler ble også en rekke av Putin‘s bombefly denne uken. Ukraina‘s utrolige Operasjon Spider Web involverte 117 droner som traff 41 russiske bombefly på flyplasser i fem regioner langt inne i Russland. Operasjonen overgår det meste Hollywood har servert oss og ga oss alle en leksjon i det som kalles «asymmetrisk krigføring» . Militære eksperter hevder at dronene som hver for seg kostet under 10 000 norske kroner ødela russiske militærfly for over 70 milliarder kroner. Nesten en tredjedel av den russiske bombefly flåten ble satt ut av spill denne ettermiddagen, som pinlig nok også var Military Transport Aviation Day i Russland, visstnok en viktig høytid for de væpnede styrkene. Fyrverkeriet stod nå i hvert fall Ukraina for den dagen!

“I love [Donald] as much as a straight man can love another man.”

Elon Musk på X i februar 2025

I USA har den merkelige bromancen mellom Dumold Trump og Elon Musk denne uken også blitt skutt i filler. Kjærligheten mellom verdens rikeste mann og mannen med verdens største ego kunne åpenbart ikke vare for evig og det blir spennende å se hvor lavt disse to synker i sin skittkasting fremover. De er begge både sleivete og mangler selvkontroll, så dette tror vi kan bli skikkelig stygt!

Tesla aksjonærene merker i hvert fall at romansen er skutt i filler. Aksjene falt med hele 14 % denne uken, og det betyr at verdier for omtrent 150 milliarder dollar forsvant. Penger det også!

Avslutningsvis nevner vi at Salesforce nylig kom ut med en rapport som sier at tre av fire ledere sier at AI gjør det viktigere å være datadrevet. Imidlertid stoler kun 36% på at de dataene de faktisk har stemmer, så styret i Ski VM er ikke alene… Vi iler trøstende til med følgende gullkorn fra den amerikanske forfatteren Greg Kihlstrom:

“If your data is fragmented, outdated or riddled with inconsistencies, AI won’t fix the problem; it will just be a faster way to generate confident nonsense.”

Ukens innovasjonsblomst går til arrangørene av NOR SHIPPING og de norske selskapene Cyviz og Fyresign som vi har skrevet om denne uken. De viser alle at norske gründere fortsatt tør å satse, både her til lands og internasjonalt. For oss i InnoMag føles det både riktig og viktig å heie på innovasjonsheltene, det er jo tross alt de som bygger morgendagen!

Happy Friday og riktig god pinsehelg!

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon, Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd

Nylig godkjente Kongen i statsråd regjeringens nye stortingsmelding om industri, presentert av næringsminister Cecilie T. Myrseth. Meldingen, med undertittelen “Konkurransekraft for en ny tid”, tar utgangspunkt i globale trender som geopolitisk usikkerhet, klimaendringer og teknologiske skift. Den signalerer en ambisjon om å omstille norsk industri fra avhengighet av naturressurser til et næringsliv basert på kunnskap, innovasjon og digitale tjenester. Men hva kan dette bety for Norges fremtid – og hvordan kan vi gripe mulighetene?

Meldingen legger vekt på horisontale tiltak som skal gjelde på tvers av sektorer, med mål om maksimal verdiskaping innenfor rammer av sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Seks prioriteringer peker ut retningen: tilgang til ren kraft, kompetent arbeidskraft, innovasjon og teknologi, lavutslippssamfunn, markedsadgang og styrket beredskap. Dette er et solid rammeverk, men suksessen avhenger av hvordan vi utnytter Norges unike fortrinn – som grønn energi og erfaring med en krevende offshore sektor og klimatiske forhold – til å bygge en ny næringsstruktur.

En digital omstilling bygd på norske styrker

Norsk økonomi har lenge hvilt på naturressurser som olje, gass og fisk. Disse har gitt oss velstand, men fremtiden krever diversifisering. Digitalisering og teknologi kan være nøkkelen til å løfte frem et tjenestebasert næringsliv som reduserer råvareavhengigheten og gi oss en bærekraftig vekstøkonomi. Meldingen treffer her med sitt fokus på innovasjon og ny teknologi (prioritet 3), men også gjennom støtte til ren kraft (prioritet 1) og kompetanse (prioritet 2). Dette er fundamentet for en omstilling der verdiskaping skjer gjennom immaterielle ressurser som data, programvare og kunnskap.

Tenk på grønn AI-teknologi som et eksempel. Norge, med sin rene vannkraft, kraftoverskudd, og naturlige kjøling, kan utvikle energieffektive datasentre drevet av kunstig intelligens. Slike løsninger kan optimalisere energibruk, styre datatrafikk og tiltrekke globale tech-aktører som vil operere bærekraftig. Dette er ikke bare en eksportvare, men en potensiell tjenestemodell – “datasenter-as-a-service” med et grønt stempel. Samtidig kan sektorer som fintech, medtech, proptech og gaming blomstre ved å koble AI og digitalisering til innovative løsninger. Fra bærekraftige finansprodukter til telemedisin for spredte bosetninger – mulighetene er mange.

Forskning og innovasjon som motor

Skal dette lykkes, må forskning, ideer, og innovasjon løftes frem som motoren i omstillingen. Meldingen anerkjenner dette, men foreløpig mangler den konkrete virkemidler. Norge har kompetansen – tenk på simuleringskunnskap fra oljesektoren eller bærekraftsekspertise fra vannkraft – som kan omsettes til digitale løsninger. Likevel kreves det målrettede investeringer: økt bevilling til Norges forskningsråd, pilotprosjekter som et “grønt AI-datasenter” i Nord-Norge, skatteincentiver for tech-oppstartsbedrifter eller partnerskap med internasjonale aktører. Stortinget, som nå skal behandle meldingen, må sørge for at intensjonene blir til handling.

Kompetanse er en annen brikke. Et digitalt næringsliv trenger arbeidstakere med ferdigheter i programmering, dataanalyse og teknologiledelse. Ifølge World Economic Forum Future of Jobs Report Work 2025, vil det være stort behov for mennesker med kunnskap innen AI og big data, analytisk tenking, kreativ tenking, og cyber security. Her kan meldingen prioritering av “en kompetent arbeidsstyrke” bli avgjørende, men det krever samspill mellom utdanning, næringsliv og forskning. Universitetene må spille en større rolle i å koble grunnforskning til anvendt innovasjon, slik at vi ikke bare importerer teknologi, men skaper den selv.

Fra idé til virkelighet

Utfordringen ligger i å gå fra generelle mål til spisset politikk. Meldingen er inkluderende og bred, men risikoen er at den blir for lite konkret til å løfte frem digitale tjenester som en bærebjelke i ny næringsstruktur. Vi må være varsomme med å peke ut vinnere for tidlig, men samtidig tørre å satse der vi har fortrinn. Grønn energi, bærekraft, og robusthet i ekstreme forhold kan gi Norge et globalt konkurransefortrinn innen bærekraftig teknologi – hvis vi handler raskt.

Diskusjonene i Stortinget blir avgjørende. Regjeringen har lagt et grunnlag, men det er opp til politikerne å fylle det med liv. Incentiver for digital innovasjon, finansiering av forskning og en tydelig strategi for å skalere norske løsninger internasjonalt – innovasjonsevne – må på plass. Klarer vi det, kan Norge ikke bare møte “en ny tid”, men forme den – fra råvarenasjon til digital verdiskaper.

– Norge trenger løsninger som effektiviserer arbeidshverdagen, forbedrer informasjonsflyten og samtidig er brukervennlige. Fyresign er et glimrende eksempel på dette, uttalte digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung da hun besøkte teknologiselskapet i Trondheim forrige uke.

Det Trondheimsbaserte selskapet, tidligere kjent som SocialScreen, har tatt et stort steg internasjonalt og relanseres nå som Fyresign. På kort tid har selskapet gått fra kunder i 3 land til hele 30, og allerede før sommeren har de solgt like mange lisenser som i hele 2024. Navnebyttet, lansert 15. mai, markerer starten på et nytt, ambisiøst kapittel for selskapet – og en tydelig rolle i Norges digitale fremtid.

Et tydelig signal om vekst og verdier

Fyresign utvikler programvare for digital skilting – fra venterom og butikker til kommunale bygg og industri. All utvikling skjer internt i Trondheim, hvor teamet på 10 ansatte har klart det mange større selskaper bare drømmer om: rask global skalering, uten eksterne utviklingsmiljøer.

– «Vi ønsker å vise at norsk tech kan hevde seg internasjonalt – samtidig som vi beholder og bygger arbeidsplasser her hjemme. Vi skal vokse globalt, men med føttene trygt plantet i Trondheim,» sier daglig leder Susanne Næs Hansen.

Ny merkevare – digital versjon av vedvarder

Navnebyttet til Fyresign skjer etter en juridisk gjennomgang av varemerker internasjonalt. Samtidig er navnet en hyllest til historisk informasjonsdeling:

– «Navnet bygger på ideen om vedvarder – en gammel, effektiv måte å spre budskap på tvers av avstander. Fyresign gjør det samme i digital form. Vi sørger for at viktig informasjon når frem – til rett person, på rett sted, til rett tid. Det er dette som skiller oss fra konkurrentene», sier gründer og teknologiansvarlig Joacim Lunde.

Lansering med statsråd og samarbeidspartnere

Fyresign markerte navneendringen med en lanseringsfest i Trondheim 15. mai, med 50 gjester og avduking av ny logo. Tre dager senere kom digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung på besøk.

– At en statsråd tar seg tid til å møte et lite selskap som vårt, setter vi enormt pris på. Hun løftet spesielt frem kjønnsbalansen hos oss – med både kvinnelig leder og lærling i en bransje der kvinner fortsatt er i mindretall», sier Hansen i en kommentar.

Vi ønsker selskapet som også kan skilte med en kvinneandel på 50% lykke til, og må innrømme at vi har stor sans både for navnet og satsningen internasjonalt.

Vi nærmer oss slutten av mai, måneden der vi nordmenn samler alle våre helligdager før sommeren braker løs. Vi kunne selvsagt brukt litt tid på å påpeke at det å gi enkelte unge nordmenn skattefordeler i et slags nasjonalt Stoltenberg lotteri må være ukas dummeste ide, men vi dropper det. Ideen er omtrent like dum som det at vi gir Lotto-millionærene skattefrihet, mens norske gründere og intraprenører skattelegges som om de var millionærer fra dag 1. (Det er dessverre ikke kun en ide, men norsk realitet) 

Vi vet at mange av våre trofaste lesere benytter dagen i dag til en velfortjent langhelg og på veien inn i helgen deler vi noen kloke ord fra den amerikanske gründeren Marshall Field. Marshall var fra Chicago og i 1881 den første til å operere med utvidet kundeservice, muligheten til å returnere produkter og spisesteder i sine shoppingsentre. På sin tid en helt uhørt innovasjon, i dag noe de fleste av verdens shoppingsentre anser som essensielt.

Things to remember;

The value of time
The success of perseverance
The pleasure of working
The dignity of simplicity
The worth of character
The power of kindness
The influence of example
The obligation of duty
The wisdom of economy
The virtue of patience
The improvement of talent
The joy of originating
THINGS TO REMEMBER…

– Marshall Field

Vi inkluderer også nok en viktig kronikk fra professor Tor Wallin Andreassen som denne uken hyggelig nok mottok en viktig pris fra The American Marketing Association for sitt fremragende forskningsarbeid som vi her til lands kjenner som Norsk Kundebarometer/Innovasjonsindeksen.  Bak ligger et omfattende arbeid og innsamling av viktige data som gir norske ledere verdifull innsikt, – og på samme vis som Marshall Fields innovative arbeid har spredt seg til mange land benytter allerede over 10 land i dag Tor Wallin Andreassens metodikk.

Hans innovasjon har tro det eller ei innovert hvordan vi måler innovasjon, og prisen er en viktig internasjonal anerkjennelse av dette arbeidet. Kudos, Tor – høyst velfortjent slik vi ser det!

Du kan lese mer om innovasjonsindeksen her!

Samtidig kommer meldingen fra Thinkers 360 om at Open Innovation Lab of Norway for første gang er inne på listen over de 50 viktigste globale innovasjonsaktørene. Det er første gang en norsk aktør er inne på listen over verdens 50 beste innovasjonsforkjempere!

En solid anerkjennelse av den flotte innsatsen Open Innovation Lab of Norway og medlemmene i 65 av landets mest innovative virksomheter legger ned i arbeidet med å bygge økt innovasjonskraft. Vel vitende om at siden undertegnede i tillegg til å være redaktør også er styreleder i Open Innovation Lab of Norway kan vi slett ikke beskyldes for å være objektive, men likevel mener vi dette er verdt. La oss også huske at i fjor vant Aker Biomarine ASA prisen som verdens mest innovative bedrift.

Hvem sier at ikke norske virksomheter ligger langt fremme på innovasjonsfronten?

Du kan lese mer om dette her.

Denne uken kom også Innovasjon Norge med et svar på vårt åpne brev til Håkon Haugli, og vi kan bekrefte at det blir et møte med Innovasjon Norge ledelsen om 2 uker. Vi håper det kan bli en god start på økt samarbeid her til lands, – tross alt er 99.9% av verdens befolkning slett ikke nordmenn.

Happy Friday og riktig god (lang)helg inn i sommermånedene!

Takk for kaktusen Truls Berg, vi har romslige vinduskarmer.  

Vi viser til åpent brev til Håkon Haugli – publisert på Innomag forrige uke.

Det ligger i Innovasjon Norges og oppdragenes natur at mange mener mye om oss. Det er viktig, fordi kunnskap er best når den deles, fordi meninger som skiller seg fra våre egne åpner nye perspektiver, og fordi bedriftene vi jobber for vet mest om hva de trenger.

Truls Berg og Innomag er en del av økosystemet for innovasjon i Norge og har meninger om Innovasjon i Norge. Det setter vi pris på. Vi lytter til konstruktive innspill og kritikk.

Vi har derfor deltatt i debatten som i disse dager går om innovasjon i Norge og om Innovasjon Norge, og stilt opp i alt fra Dagsnytt 18 til debattinnlegg i Finansavisen og andre medier. Ikke minst før, under og etter Innovasjonstalen ønsker vi debatt, da det er vårt årlige arrangement for nettopp å sette innovasjonspolitikk på agendaen.

Innovasjonstalen er et digitalt arrangement med over tusen seere, imidlertid er presse velkomne til å delta fysisk under sendingen. Også Innomag var hjertelig velkomne til å melde seg på via NTBs presseinvitasjon.

LinkedIn og andre sosiale plattformer kan absolutt være gode arenaer for diskusjon, det er vi helt enige om. Så er vi nok uenige i hva som er konstruktivt i det formatet. Det må være opp til enhver selv å velge hvem han eller hun følger og har kontakt med på egen LinkedIn profil.

For å bidra til konstruktiv dialog har vi invitert Truls Berg til et møte. Vi ser frem til en diskusjon hvor innovasjon og næringslivet kan stå på agendaen og håper på positivt svar på invitasjonen.

Med vennlig hilsen

Eva Camerer, Strategidirektør i Innovasjon Norge

Redaksjonen kan bekrefte at Truls Berg og flere nøkkelpersoner i Open Innovation Lab of Norway vil stille til et slikt møte den 12. juni