Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Om feiringer, fordeler og følerier!

Norge feirer denne helgen bursdag, mens andre feirer at de sprenger nye grenser.  Slikt sett er uken blant de mer interessante…

La oss for en gangs skyld starte i Qatar, der kongefamilien har valgt å forære et luksuriøst Boeing 747-8-fly til en verdi på minst 5 milliarder norske kroner. Planen er at Dumold Trump skal bruke flyet som Air Force One under resten av presidentperioden og ta det med seg når han forhåpentligvis forlater sittt hvite hus. Det eneste problemet er at amerikansk lov forbyr presidenter å ta imot gaver verdt mer enn 5000 kroner. Gaver verdt mer enn det regnes som en gave til det amerikanske folket. At andre mistenker at Qatar har noen baktanker og kaller dette for tidenes største åpenlyse korrupsjonsforsøk, stopper ikke Dumold Trump fra å ønske seg flyet.

Man kan jo av og til lure på om kompetansen til Trumps rådgivere holder mål. En ondsinnet tunge har tidligere uttalt at den eneste personen som var kvalifisert for jobben Trump hyret henne til var Stormy Daniels…

Her hjemme kom så nyheten om at LO er anmeldt for korrupsjon, avsløringen kommer uken etter at LO-kongressen bevilget nesten 30 millioner kroner i støtte til partiene på venstresiden. Til sammen har Arbeiderpartiet mottatt over 30 millioner så langt i år og nå stilles det spørsmål om dette også kan kalles et korrupsjonsforsøk.  Det er noen av de bedriftene som har fått sin forretningside ødelagt av forbudet mot innleie som har anmeldt LO, melder Nettavisen.  Saksøkerne mener at LO kjøper seg fordeler, lovendringer og posisjoner, noe som de anser som korrupsjon etter straffeloven.

I hvilken grad kjøpt innflytelse også her til lands fører til fordeler og derfor kan og bør regnes som korrupsjon er en interessant problemstilling vel verdt å få belyse, synes vi!

På mandag avholdt SalesForce sin Agentforce World Tour i Oslo, og med over 1200 deltagere var det en imponerende fremvisning de fremmøtte fikk se, -det meste handlet om AI og agenter som gjør det enklere å automatisere. Selskapet som fortsatt ledes av gründeren Mark Benioff er i dag et av verdens største programvareselskap, og i Norge har de over 850 virksomheter som kunder. Blant disse finnes aktører som DNB, Orkla, NAV og Remarkable. Samtidig er selskapet et innovativt fyrtårn og de står blant annet bak det flotte globale Pledge 1% initiativet. Her kan virksomheter donere 1% av arbeidstiden, omsetningen eller overskuddet.

dyktige Christen Seeberg fra Salesforce sa det godt fra scenen; Vi er den siste generasjon som jobber uten AI baserte assistenter, – fremtiden er her og fremtiden er nå!

Samme dag holdt Innovasjon Norge sjefen Håkon Haugli sin innovasjonstale. I år hadde de hentet inn dyktige norske entreprenører som Meltwater gründer Jørn Lyseggen, styreleder i Innovasjon Norge Ola H. Strand, Pixii sjef Kenneth Bodahl, hundeselegründer Tonje Wahl Evensen, Espen Gylvig i Cyvix og Jonas Helmikstøl i en påkostet produksjon som nok kostet langt mer enn de fleste gründere kan drømme om å få i støtte.

Den innleide (!) programlederen Mette Fossum gjorde en flott jobb og det hele kan bivånes på Innovasjon Norges hjemmeside. Seansen begynte med et fake NRK nyhetsinnslag hvor aktører som Tomra og Kahoot, Jotun og lakseoppdrettsnæringen ble brukt som implisitte eksempler på hva som kunne skjedd dersom ikke Innovasjon Norge fantes.

Det eneste problemet med dette er at ingen av disse selskapene egentlig har blitt hjulpet frem av Innovasjon Norge. Det er først i ettertid at de benyttes som referanser…

Som redaktør av InnoMag, var jeg selvsagt invitert, men etter å ha påpekt i Finansavisen store lørdagsoppslag for en uke siden at Innovasjon Norges arrogansefaktor av og til overgår deres kompetansefaktor ble jeg fjernet ikke bare fra invitasjonslisten, men også fra Håkon Haugli’s linkedinprofil (vi har kjent hverandre i 20 år)… En bagatell, selvsagt, men som redaktør av Norges ledende innovasjons-magasin med 16 000 ukentlige lesere og leder av Open Innovation lab of Norway, er jeg opptatt av en åpen og konstruktiv dialog rundt innovasjon og utvikling i Norge.

Det urovekkende er tilbakemeldingene om at en rekke aktører også har opplevd å bli slettet. Sosiale medieplattformer som LinkedIn er viktige arenaer for profesjonell utveksling, nettverksbygging og meningsutveksling. Å slette kontakter på grunnlag av uenighet i kommentarer reiser derfor viktige spørsmål om hvordan vi best fremmer en kultur for åpen dialog og konstruktiv kritikk.

Jeg syntes den erfarne lederen Birger Steen sa det bra i en Linkedin kommentar;

Om det er en ting en skattebetaler-finansiert investor skal være god på, så er det å redegjøre for sine ferdigheter og resultater på en transparent måte. Om det er en til, er det å møte kritikk i åpent lende og med fakta. I begge disipliner har Norges Bank Investment Management og Nicolai Tangen lagt lista høyt. Kan noen peke på gode grunner til at den skal ligge lavere for Innovation Norway?

I Japan har Nissan Motor denne uken lagt frem tall som viser at selskapet tapte utrolige 671 milliarder yen (nesten 50 milliarder kroner) i årets tre første måneder.  Selskapet varsler en dramatisk restrukturering for å sikre videre drift og den nye toppsjefen Ivan Espinosa sa det rett ut;

– Vi har en veldig høy kostnadsstruktur, og den globale markedsusikkerheten gjør planlegging og investeringer svært krevende.

Han kunne like gjerne snakket om det norske virkemiddelapparat og den realiteten norske gründere og investorer møter om dagen. Tallene er skremmende, men ble ikke berørt i Innovasjonstalen. Les derfor gjerne dyktige Tor Wallin Andreassens kommentar her

Den erfarne seriegründeren Morten Wiese skrev det like godt slik i en kronikk i Finansavisen; “Innovasjon Norge kunne like gjerne hett Stagnasjon Norge.” der han pekte på at innovasjonspolitikken i Norge blir stadig mer byråkratisk, politisk koreografert og sentralstyrt – på bekostning av faktisk nyskaping.

Denne uken deler vi for første gang i år ikke ut noen innovasjonsblomst!

I stedet sender vi et åpent brev (du kan lese det her) og en innovasjonskaktus til Innovasjon Norge sjefen for å signalisere at vi synes lite om hans “Cancel og føleri” politikk.  Vi er selvsagt klar over at i en travel hverdag kan det føles utfordrende å ta imot kritikk. Likevel, ledere i viktige offentlige institusjoner må unngå barnsnlige følerier som kun bidrar til å sementere oppfatningen av at arrogansefaktoren er faretruende høy.

Vi heier på en kultur der ulike synspunkter verdsettes og konstruktivt brynes mot hverandre, og tror det er avgjørende for å stimulere kreativitet, kritisk tenkning og innovasjon. Vi tror at vi alle, inkludert Innovasjon Norge, kan bli bedre gjennom å lytte, dele og ta imot råd – etter mottoet “sammen blir vi bedre”.

Happy Friday og riktig god helg – og gratulerer med dagen i morgen alle sammen!

Et åpent brev til Innovasjon Norge sjefen!

Hei Håkon,

Jeg skriver til deg i dag i et åpent brev for å uttrykke min undring og stille spørsmål ved en praksis som du som sjef i Innovasjon Norge angivelig har begynt med. Det har blitt rapportert at du sletter kontakter fra din LinkedIn-profil som uttrykker kritikk, noe jeg selv nylig erfarte da jeg ble slettet etter å ha delt mine synspunkter i min ukesoppsummering på InnoMag og i en kommentar i Finansavisens store oppslag lørdag 10. mai.

I tillegg fjernet du meg fra listen over de inviterte til mandagens innovasjonstale, jeg mistenker at det ikke var helt tilfeldig…

Jeg vil understreke at målet med dette brevet ikke er å kritisere for kritikkens skyld. Som leder av Open Innovation lab of Norway og ansvarlig redaktør av InnoMag, Norges ledende innovasjonsmagasin med 16 000 ukentlige lesere, er jeg opptatt av en åpen og konstruktiv dialog rundt innovasjon og utvikling i Norge. Jeg tror at vi alle, inkludert Innovasjon Norge, kan bli bedre gjennom å lytte, dele og ta imot råd – etter mottoet “sammen blir vi bedre”.

Sosiale medieplattformer som LinkedIn er viktige arenaer for profesjonell utveksling, nettverksbygging og meningsutveksling. Å slette kontakter på grunnlag av uenighet i kommentarer reiser derfor viktige spørsmål om hvordan vi best fremmer en kultur for åpen dialog og konstruktiv kritikk.

Jeg vil gjerne invitere deg til å reflektere over følgende:

  • Hvordan kan vi sikre at uenighet ikke fører til utestengelse, men heller blir en anledning for læring og utvikling?
  • Hvordan kan Innovasjon Norge, som en ledende institusjon for innovasjon og nyskapning, gå foran som et godt eksempel i åpen dialog og respekt for ulike meninger?
  • Hvilke mekanismer kan vi etablere for å sikre at kritiske perspektiver blir hørt og vurdert på en konstruktiv måte, uten frykt for negative konsekvenser?

Jeg er klar over at en travel hverdag kan gjøre det utfordrende å ta imot kritikk. Men jeg mener at ledere i viktige offentlige institusjoner har et særlig ansvar for å fremme en åpen og inkluderende dialog. En kultur der ulike synspunkter verdsettes og konstruktivt brynes mot hverandre, er avgjørende for å stimulere kreativitet, kritisk tenkning og innovasjon.

Jeg har merket meg at henvendelser til Innovasjon Norge via e-post, telefon og SMS ofte møtes med lange behandlingstider eller manglende svar. Dette, kombinert med en praksis om å slette de som ikke tilhører “heiagjengen”, skaper et inntrykk av arroganse som jeg er sikker på at verken du eller Innovasjon Norge ønsker å utstråle.

Jeg håper derfor at du vil reflektere over disse spørsmålene og gi en åpen og ærlig tilbakemelding på hvordan du ser for deg at vi sammen kan skape en mer åpen og konstruktiv dialog rundt innovasjon i Norge.

Med vennlig hilsen

Truls Berg

PS! Det er helt OK at du ikke vil være venn med meg på Linkedin, selv om vi har kjent hverandre i om lag 20 år, men ikke OK når det fremkommer at du gjør dette med andre som også forsøker seg med konstruktiv kritikk.

Forskning i fare? SINTEF etterlyser sterkere støtte til næringslivet

SINTEF hadde brutto driftsinntekter på 4,4 milliarder kroner i 2024 – en økning fra året før – drevet av sterk vekst i internasjonale forskningsprosjekter.

Samtidig peker konsernsjef Alexandra Bech Gjørv på at svekket norsk støtte til næringslivets forskningsprosjekter truer både innovasjon og verdiskaping i Norge.

– Suksess i EU dokumenterer internasjonal konkurransekraft, som er viktig for å koble både våre egne forskere og kundenes behov til den internasjonale forskningsfronten. Tallene illustrerer også at midlene til de viktigste næringsrettede samarbeidsprosjektene i Norges forskningsråd er for små, sier SINTEFs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv.  

Internasjonal suksess kompenserer for svikt i Norge

SINTEFs deltakelse i EUs forskningsprogrammer utgjorde 20 prosent av konsernets driftsinntekter i 2024. Det er en markant økning og illustrerer betydningen av internasjonalt samarbeid i et år med lav norsk tildelingsrate for næringsrettet forskning.

SINTEF er Norges største deltaker i EUs Horisont Europa-program, med 192 prosjekter siden 2021 og samlede prosjektvolumer på over 20 milliarder kroner. I 2024 vant SINTEF også tre prosjekter i Det europeiske forsvarsfondet (EDF).

Økende risiko for bedriftene

– Bedrifter vil investere i forskning, men mange kvier seg for å ta risikoen alene, sier Gjørv.

Vi anbefaler at staten i større grad støtter ordninger der næringsliv og forskningsmiljøer samarbeider. Det er avgjørende for Norges evne til å omstille seg og være konkurransedyktig.

Avslagsraten for innovasjonsprosjekter i næringslivet har steget til 75 prosent i 2024. Regjeringens stortingsmelding om forskningssystemet lover en gjennomgang av de næringsrettede virkemidlene – noe SINTEF mener haster.

Betydelige investeringer og resultater

Som en uavhengig forskningsstiftelse reinvesterer SINTEF overskuddet i ny kunnskap og infrastruktur. I 2024 investerte konsernet 207 millioner kroner i laboratorier, forskningsutstyr og bygg. SINTEF hadde et årsresultat etter skatt på 205 millioner kroner og leverte oppdrag for kunder i 59 land.

SINTEF har også styrket innsatsen på kommersialisering. Til tross for et krevende kapitalmarked hentet SINTEFs oppstartsselskaper inn 669 millioner kroner i 2024. Tidlig i 2025 ble SpinChip Diagnostics solgt for 1,6 milliarder kroner.

Innovasjonstalen 2025 – hva ble egentlig sagt?

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon, Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.

Innovasjonstalen 2025 viser Norges muligheter for bærekraftig vekst og digital omstilling. Den mangler imidlertid klare planer for digitale tjenester og AI-drevet verdiskaping.

Håkon Hauglis Innovasjonstale 2025 skisserer Norges vei som innovasjonsnasjon. Den tar opp bærekraft, omstilling, global konkurranse og risikotaking. Her vurderer jeg talen mot sentrale temaer: bærekraftig vekst via digitale tjenester, digitalisering, demografiske endringer, flyttemønstre og bruk av kunstig intelligens (AI) og generativ AI (GenAI). Innsikt fra McKinseys rapport om AI-tilstanden styrker analysen, spesielt for ledere og lovgivere opptatt av innovasjon.

Bærekraftig vekst med digitale tjenester

Haugli peker på klima- og naturkrisen som påvirker næringslivet. Han nevner energi og bioøkonomi, men overser digitale tjenester som nøkkel til bærekraftig vekst. Disse virksomhetene bruker få ressurser, vokser raskt og har lave CO2-utslipp. De er ideelle for å omstille Norge fra råvareøkonomi. Haugli trekker frem 5000 høyvekstbedrifter, men sier ikke hvor mange som er digitale.

Talen mangler eksempler på støtte til digitale tjenester, som fintech eller skybaserte plattformer. McKinsey viser at 78 % av virksomheter bruker AI i markedsføring eller produktutvikling, noe som gir skalerbare, miljøvennlige løsninger. Haugli kunne ha foreslått støtteordninger for slike selskaper, som finansiering eller kompetanseprogrammer. Uten dette blir bærekraftfokuset vagt.

Digitalisering av økonomien

Haugli vektlegger digitalisering og kaller 2025 et gjennombruddsår for AI. Dette er en styrke, da AI kan drive digitale tjenester. Han knytter digitalisering til Europas innovasjonsgap og foreslår investor- og gründerpaneler. McKinsey bekrefter at 71 % av virksomheter bruker GenAI, særlig i markedsføring og IT, noe som støtter Hauglis visjon.

Likevel mangler talen eksempler på digitalisering i sektorer som matproduksjon eller havnæringer. McKinsey peker på GenAI-drevne kampanjer som øker kundeengasjement, noe Haugli kunne ha trukket frem for å vise global skalering med lav miljøbelastning. Dette ville gjort digitaliseringsbudskapet sterkere.

Demografiske endringer og flyttemønstre

Haugli nevner demografi vagt via helse og omsorg. Dette er en svakhet. Urbanisering og en aldrende befolkning truer distriktsøkonomier, spesielt der unge kvinner flytter til byer. Digitale tjenester, som kan operere stedsuavhengig, er en løsning, men Haugli overser dette.

Han kunne ha foreslått inkubatorer for kvinnelige gründere i distriktene, støttet av AI-verktøy for fjernarbeid-startups. McKinsey understreker behovet for omskolering i AI, som kunne vært en del av slike tiltak. Uten dette virker talen sentrumsfokusert.

AI og GenAI for verdiskaping

Haugli ser AI som sentralt, men mangler dybde om hvordan GenAI kan utvikle digitale tjenester. McKinsey viser at GenAI brukes i produktutvikling, som AI-drevne kundeservicesystemer eller kodegenerering, noe som skaper nye inntektsstrømmer. Haugli kunne ha trukket frem slike eksempler for å vise AI som motor for tjenesteøkonomi.

Talen burde også ha skissert støtte til små bedrifter for AI-adopsjon. McKinsey rapporterer at bare 1 % av ledere ser modne GenAI-utrullinger, noe som understreker behovet for kompetanseheving. Innovasjon Norge kunne tilby programmer eller stimulere til ytterligere universitetsamarbeid for å akselerere dette.

Omstilling fra råvareeksport

Haugli understreker omstilling, men mangler en plan for å redusere råvareavhengighet. Digitale tjenester er et alternativ, men koblingen er uklar. McKinsey viser at AI-drevne innovasjoner i teknologi og media skaper nye markeder, noe Haugli kunne ha brukt for å vise hvordan skybaserte løsninger kan erstatte fossil eksport.

Han burde ha foreslått støtteprogrammer for tjenesteinnovasjon. Dette ville gitt talen mer troverdighet i omstillingsspørsmålet.

Oppsummering

Talen inspirerer med en optimistisk visjon og anerkjenner globale utfordringer. Byggmester Bob hjelmen han tok på seg som metafor engasjerer, og tiltak som investorpaneler viser handlekraft.

McKinsey understreker at AI-suksess krever organisasjonsendringer, noe Haugli kunne ha vektlagt sterkere. Dessverre fremstår årets tale som for generell og den mangler konkrete planer for mulighetene som ligger i å møte utfordringene som Norge står overfor på kort og lang sikt.

Innovasjonstalen 2025 oppfordrer til risiko og innovasjon, men mangler fokus på demografi og digitale tjenester som vekstmotor, og hans ord om samarbeid faller til jorden når realiteten er at han ikke engang tar møter med de store og velfungerene nettverkene innen innovasjonsfagfeltet som vi har her til lands.

La meg også legge til at McKinseys funn viser at AI og GenAI kan drive både kostnadskutt og innovasjon, noe fremtidige taler bør bygge på.

Ringerike kommune bruker VR for å trygge 850 helsearbeidere!

Ringerike kommune tar et stort, digitalt sprang for å trygge helseansatte. Nå skal til sammen 850 i helse- og omsorgstjenester gå VR-kurset VR Safe for å lære å håndtere vold og trusler. Kurset kommer fra norske Making View AS. 

– Her møter ansatte utagerende pasienter. De trener blant annet på egen sikkerhet, tidlige tegn på utagering og dempende adferd, forteller Astrid Lundesgaard, rådgiver i helse og omsorg.

Tilbakemeldinger

Kommunen har allerede brukt VR som læringsverktøy i et år. Med svært gode tilbakemeldinger fra ansatte, ledere og verneombud, er VR nå integrert i kompetanseplanen.
–Ansatte synes VR er en ny og spennende måte å lære på, at det er innovativt og gøy. For oss faglige ledere handler VR om høy kvalitet i opplæringen, spart tid og unngåtte kostnader, understreker Lundesgaard, som selv også er pedagog.

Fort gjort

Med 20 VR-briller i omløp er kursene innom alle helse-enhetene i kommunen.
– Erfaringene er entydige: det tar bare 10–15 minutter per gang, gir høy læringseffekt, og ansatte tar kurset uten å forlate tjenesten. Det gjør opplæringen langt mer tilgjengelig og mindre ressurskrevende.

Nå er det engasjement, entusiasme og høy motivasjon.

Store innsparinger

VR har gitt kommunen betydelige økonomiske innsparinger.
– Vi har regnet på det: Å sende 130 ansatte på fysisk dagskurs ville kostet oss 280.000 kroner bare i fravær og reise. Da er ikke vikarutgiftene tatt med! VR sparer oss for tid og penger, og sikrer lik opplæring med høy kvalitet. Det er ikke alltid tilfelle i tradisjonelle kurs, der også foredragsholdernes kvalitet kan variere, sier Lundesgaard.

Krevende brukergrupper

Det er viktig at helseansatte kan forebygge vold, og utagering som kan føre til vold.
– Vi har mange ansatte som jobber med krevende brukergrupper. Som arbeidsgiver har vi en lovpålagt plikt til å gi våre ansatte solid opplæring. Arbeidstilsynet har fulgt dette og godkjent VR-kurset som faglig forsvarlig opplæringsarena for forebygging av vold og trusler i helse og omsorg i Ringerike kommune.

Lære i eget tempo

Som pedagog er Lundesgaard opptatt av at VR gir rom for repetisjon og mestring i eget tempo.
–Ulempene er få, men enkelte har kjent lett svimmelhet.
Dette justeres med små tilpasninger og gradvis bruk av VR, for den som opplever dette.
–Det tar tid å innføre nye metoder, men gevinstene er tryggere ansatte, bedre tjenester og smartere ressursbruk. Vi kan ikke starte noe som ikke gir gevinst -med VR får vi det, slår Lundesgaard fast.

Dele erfaringer

Ringerike kommune jobber godt med VR, sier daglig leder i Making View, Olve Storlykken.
VR Safe er ett av kursene som nå finnes i mange kommuner over hele landet og legger til;

– Ringerike kommunes erfaringer kan inspirere andre med behov for effektive kompetanseløft og samtidige budsjettkutt. Investering i VR-opplæring lønner seg både i offentlig og privat sektor.

 

Om grusinger, frysninger og lusinger!

Med ny LO leder, ny pave og nye viktige innovasjoner er uken vi nå avslutter en uke for historiebøkene, selv om Bodø Glimt gikk på nok et tap mot det bortesterke Londonlaget Tottenham og dermed gruset drømmen om finaleplass i UEFA cupen. Kampen ble ingen thriller, til det var lagene for jevne, men vi innrømmer at vi fikk frysninger på ryggen da hele stadion reiste seg de siste minuttene av matchen for å hylle sine helter.

I Oslo har LO kongressen denne uken valgt 48 år gamle Kine Asper Vistnes fra Fellesforbundet som sin nye leder. Dermed seiler hun automatisk opp som en av landets mektigste. Litt overraskende er det jo at hun som nå skal lede LO de neste fire årene for en uke siden ikke visste at hun engang var kandidat. Årsaken ligger visstnok i at Fellesforbundet og Fagforbundet for lengst hadde blitt enige om at det denne gangen var det Fellesforbundet som skulle ha lederen.

Så kan man jo stille seg spørsmålet om hvor demokratisk en slik prosess i realiteten er, når de to største allerede har gjort opp på kammerset.

Vi gratulerer uansett Vistnes med vervet, men blir dypt bekymret nå hun fra LO-kongressens talerstol tar til orde for å «gruse høyresiden». Det blir naturlig å stille spørsmålet om hun har medlemmene med seg på en såpass aggressiv holdning til noen av landets største partier. Vi er blant de som heier på en sterk arbeidstakerorganisasjon, men vår oppfatning er at LO burde konsentrere seg mer om praktiske saker som fremmer flere og bedre arbeidsplasser, økt innovasjonskraft og arbeidsinkludering og mindre om ideologiske veivalg.

Spørsmålet er selvsagt om LO’s over 970 000 medlemmer egentlig synes noe om slike grusinger – vi tror ikke det!

Den taleføre innovasjonsprofessoren på Universitetet i Sørøst Norge, Glenn Agung Hole er tydelig og sier det slik i en kommentar på Linkedin; “Kapitalflukt, kompetanseflukt og svekket investeringsvilje er virkelige, målbare konsekvenser av dagens politikk. Det vet vi, for vi ser det hver dag i møte med gründere, eiere og investorer som nå reorienterer seg mot Sverige, Danmark og Sveits. Dagens Norge kombinerer selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt på arbeidende kapital – en kombinasjon nesten ingen andre land i verden praktiserer. Det er på høy tid å si det som det er: Formuesskatten i sin nåværende form er ikke omfordeling – det er konfiskasjon av verdier som aldri er realisert. Det er økonomisk selvskading satt i system. Og det må ta slutt.”

I sin tid sa Henry Ford følgende; Stopping advertising to save money is like stopping your watch to save time.” vi føler lyst til å legge til at det å stoppe norsk næringslivs evne til å skape ny innovativ vekst er like dumt – og slett ikke noe som gavner verken LO’s medlemmer eller Norge som nasjon.

Tidligere denne uken var undertegnede paneldeltager i en webbasert konferanse i regi av Global Innovation Management Institute med innovasjonsledere fra fire verdensdeler og over 400 deltagere, og jeg kan forsikre både regjeringen, LO og alle våre lesere om at de fleste regioner og land i verden er opptatt av å skape økt innovasjonskraft, og innovasjon kan man som kjent ikke vedta. Skaperlysten må komme innenfra, enten man jobber i Equinor eller i et nystartet selskap.

Innovasjonskraft kommer fra inspirerte medarbeidere og entreprenører som tør å satse på å skape noe som kan bli både nytt, nyttig og nyttiggjort.

I en tid der endringene kommer raskere og kraftigere enn noensinne tidligere har de fleste av verdens nasjoner innsett at det gjelder å tilrettelegge for at slikt skjer. Norge er med skam å melde blant de få som for tiden motarbeider og utdeler økonomiske lusinger til egne statsborgere som forsøker å bygge fremtiden.

Om 3 dager skal sjefen i Innovasjon Norge, Håkon Haugli holde det han selv noe pompøst kaller årets innovasjonstale. Vi forventer at han som årlig får over åtte milliarder kroner fra oss nordmenn over skatteseddelen tør å være tydelig på at dagens skattepolitikk er en del av problemet. I sin tidligere posisjon som leder av Abelia sa han at både stat og næringsliv må rette blikket utover og la til at siden arbeid er jobb nummer én innebærer det at vi må øke digitaliseringstakten, styrke den næringsrettede forskningen og utvikle et stadig bedre økosystem for innovasjon. Det synes vi var klokt sagt, men da må arrogansefaktoren ned og samarbeidsviljen opp, Håkon! Du kan lese hele innlegget fra januar 2018 her.

I Roma, nærmere bestemt i verdens minste nasjon, Vatikanstaten har de 133 kardinalene som var under 80 år da pave Frans døde 21. april, valgt en ny pave. De valgte den 69 år gamle kardinal Robert Prevost, fra Chicago, USA. Men han tilbrakte mye av sin tjeneste i Peru og ble til og med statsborger i Peru i 2015. Han har valgt å bli kjent som pave Leo XIV, vistnok et viktig nikk til pave Leo XIII, som ledet den katolske kirken fra 1878 til 1903 og var faren til moderne katolsk samfunnslære. Han ba kirken om å ta opp sosiale og økonomiske spørsmål, og la vekt på individers verdighet, fellesskapet og respekt for de svakes rettigheter. Interessant nok advarte han i sitt berømte skriv “encylica Rerum Novarum” fra 1891 mot både sosialisme og uregulert kapitalisme, og ba staten om å beskytte rettighetene til individer.

Vi har ikke lest blekka, men håper den ferske LO-sjefen har sansen for at den nye paven med dette hedrer pavens 134 år gamle skriv om kapitalens og arbeidets rettigheter og forpliktelser.

Fra USA kommer også nyheten om at Chris Pelkey fra Arizona som tragisk ble skutt i en bilkrangel for tre år siden ved hjelp av kunstig intelligens selv holdt innlegget i rettsaken som nylig ble avholdt. Familiemedlemmer sa at de brukte AI teknologi for å la Pelkey ​​bruke sine “egne ord” for å snakke om hendelsen som tok livet hans. Et tidlig varsel om nye utfordringer vi vil møte i en verden der vi alle kan lage AI versjoner av både oss selv og andre…Du kan lese hele saken her.

Ukens innovasjonsblomst går til Bodø Glimt som viser hva man kan få til når et helt lag med støtteapparat og supportere trekker sammen. Vi håper deres innsats og lagånd inspirerer både LO, Innovasjon Norge til å samarbeide for våre felles mål. Tross alt er vi færre innbyggere her til lands enn en bydel i London!

Happy Friday og riktig god helg!

Strongpoint med nye viktige avtaler i Belgia!

StrongPoint, en leverandør av teknologi for dagligvarehandel, har blitt valgt av Carrefour Belgia til å levere sin plukkløsning etter en konkurransepreget anbudsprosess.

StrongPoints løsning skal brukes til plukk i butikk hos Carrefour Belgia for å håndtere netthandelsordre fra deres egne online kanaler. Installasjonen er forventet å starte og fullføres innen 2025.

«Vi valgte StrongPoints løsning for å håndtere våre netthandelsordre fordi deres plukksystem passer svært godt til våre behov for plukk i butikk. Den er spesialutviklet for å håndtere dagligvarer med enestående hastighet og presisjon. Løsningen gjør det mulig for oss å øke effektiviteten, redusere driftskostnadene og levere en mer pålitelig tjeneste til kundene våre. StrongPoints dype ekspertise innen dagligvare var tydelig gjennom hele prosessen og ga oss tillit til deres evne til å støtte våre ambisjoner», sier Jan Pollier, Digital & E-Commerce Director i Carrefour Belgia.

«At en så anerkjent og globalt respektert aktør har valgt StrongPoints plukkløsning er et tydelig bevis på den verdensledende kvaliteten i vår teknologi. At løsningen tas i bruk utenfor våre kjernemarkeder viser også hvor skalerbar og tilpasningsdyktig den er, og understreker vår evne til å støtte ledende dagligvareaktører uansett hvor de opererer», sier Jacob Tveraabak, konsernsjef i StrongPoint i en kommentar.

Bodø Glimt patrioten leder Strongpoint som er børsnotert, og i år feirer selskapet 25 år. Selskapet opererer allerede i 25 land på 4 kontinenter og har over 500 medarbeidere.

Verdier i krisetid: Når ledere svikter

En viktig kronikk av Thomas Ramstad, en anerkjent leder med over 30 års erfaring fra innovative selskaper som Microsoft, Webstep og Easee.

Mange snakker varmt om verdier. Men når det virkelig gjelder, er det altfor mange ledere som ofrer dem for kortsiktig gevinst. Det er ikke bare feigt – det er en oppskrift på katastrofe.

Tillit. Psykologisk trygghet. Verdibasert ledelse. Dette er begreper som har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Men hvor blir de av når det virkelig koster noe?

Når presset øker, ser vi ofte at ledere bøyer av. I USA har store advokatfirmaer og konsulenthus fjernet ordene “mangfold”, “inkludering” og “likhet” fra nettsidene sine. DEI-ledere (diversity, equity & inclusion) mister jobben. Hele avdelinger legges ned. Er det en strategisk vurdering? Nei. Det er feighet.

Og dette skjer ikke bare i USA. I februar 2025 bekreftet Google Norge at de avvikler visse mangfoldstiltak som følge av en presidentordre signert av Donald Trump. Accenture Norge har også blitt påvirket og har avsluttet lignende initiativer globalt – også i Norge.

Det er en tydelig trend: Initiativ kuttes. Ambisjoner omformuleres. Verdiene tones ned – og erstattes med prat om risiko, omdømme og “forretningsmessige hensyn”.

La oss kalle det det det er: Stillhet. Opportunisme. Et lederskap som velger komfort fremfor karakter.

Når integritet koster

På Oslo Business Forum i 2024 var “Courageous Leadership” det store temaet. Salen jublet da ledere snakket om å stå støtt i stormen, lede med verdier og ha mot til å gjøre det rette – også når det er vanskelig.

Men i styrerommene ser virkeligheten ofte annerledes ut.

Hva skjer når verdiene ikke er en PowerPoint-punktliste, men en reell konflikt med risiko? Når det som kreves ikke er en god formulering – men handling?

Da blir det ofte stille.

Det er lett å snakke om verdier når det ikke koster noe. Når de er populære, praktiske og lønnsomme. Men verdier som bare gjelder når det er enkelt, er ikke verdier. Det er pynt.

Modig er du ikke om du ikke har noe å tape.

Her er kjernen: Hvis du bare forsvarer verdiene dine når det er lønnsomt, har du ingen verdier. Bare tomme ord.

Feighet som strategi

“Vi må velge våre kamper” sies det ofte. Men hva skjer når ingen tar kampen? Hvem står da igjen med troverdighet?

Tillit bygges ikke med plakater i kantina. Den bygges i valgene som tas når det virkelig gjelder. Når det er lettere å tie enn å si fra. Når det koster noe å stå opp.

Ledere som snakker om tillit uten å handle på det, graver sin troverdighet ned i PowerPoint-slides og fine ord.

Stillhetens pris

Å si ifra koster. Men å la være koster mer.

Når ledere tier, blir ansatte også stille. De slutter å dele. De skjuler seg. De spiller trygt. Og de ser at de som tok risiko for fellesskapet, blir stående alene.

Hva skjer da?

Innovasjon stopper. Endring går tregt. Kulturen stivner. Og tilliten dør.

Uten den – står vi igjen med et tynt lag av profesjonalitet over en kultur preget av frykt. Det ser ut som alt fungerer – helt til det ikke gjør det.

Det paradoksale?

Forskningen viser at åpenhet og mangfold lønner seg. McKinsey, BCG, Deloitte og Peterson Institute har dokumentert gang på gang at bedrifter som satser på psykologisk trygghet og inkluderende ledelse, er mer lønnsomme, mer innovative og har høyere engasjement.

Så hvorfor gjør ikke flere det?

Fordi de ikke tør. Og det er kanskje det mest provoserende: Ikke at noen svikter verdiene sine – men at de aldri trodde nok på dem til å forsvare dem.

Mot er et valg

Mot er ikke en egenskap du har – det er et valg du tar.

Det vi trenger nå er ikke flere styringsverktøy og strategier. Vi trenger ledere med ryggrad. Som tør å si det upopulære. Som står i stormen. Som skaper rom for uenighet og sårbarhet – ikke bare kontroll og konsensus.

Vi trenger organisasjoner som ikke bare er flinke – men ekte. Som ikke bare måler ytelse – men bygger tillit.

For vi står ved et veiskille.

Det ene veivalget fører til trygghet, utvikling og langsiktig verdi. Det andre til kontroll, frykt og stillhet.

Og kanskje er det nettopp det valget – det stille sviket – som viser seg å koste aller mest.

 

Dette var en kronikk fra en av Norges ledende endringsagenter, har du også lyst til å gjøre din stemme hørt så er det bare å sende oss din kronikk, slik Thomas Ramstad her har gjort. InnoMag, som Norges ledende innovasjonsmagasin er opptatt av å få frem gode stemmer som tydelig sier fra om hva som kan og bør gjøres for å gjøre Norge bedre i stand til å møte fremtiden. 

Hei Siri! Hva skjer med Apple?

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon, Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.

Apple, selskapet som ga oss iPhone, Mac og en nesten religiøs tilhengerskare, står ved et veiskille. Ifølge The Wall Street Journals artikkel «Apple’s Existential Crisis: Can It Build a Future Around AI?» (2025), er teknologigiganten fanget i en klemme: Hvordan forbli relevant i en verden der kunstig intelligens (KI) ikke bare er fremtiden, men nåtiden? 

Realiteten er brutal – Apple har ennå ikke levert en KI-løsning som matcher konkurrentenes, og lite tyder på at en gamechanger er rett rundt hjørnet. Hva kan vi lære av Apples kamp for å navigere KI-revolusjonen, og hvordan kan vi bruke disse innsiktene til å fremtidssikre våre egne organisasjoner?

Apple har bygget et imperium på innovasjon, brukervennlighet, sømløse økosystemer og en merkevare som oser av tillit. Men WSJ peker på at selskapets kjerneprodukt, iPhone, begynner å miste glansen i et mettet marked. Samtidig har Apples KI-satsinger, som «Apple Intelligence» og en oppgradert Siri, fått lunken mottakelse. Kritikere mener de mangler den transformative kraften til konkurrentenes løsninger, som ChatGPT eller Google Gemini. Apples strategi har vært å prioritere personvern, med KI som prosesseres lokalt på enheten i stedet for i skyen. Dette appellerer til brukere som verdsetter sikkerhet, men begrenser skalerbarheten og farten i utviklingen. Dagens KI-løp krever tilgang til enorme datamengder og regnekraft – områder der skybaserte konkurrenter som Google og Microsoft har et klart forsprang.

WSJ skisserer to mulige veier for Apple: Path 1 og Path 2. Path 1 innebærer å øke trykket bak på dagens strategi – fokus på personvern og på-enhet KI, med gradvise forbedringer av produkter som Siri og Apple Intelligence. Dette er den trygge veien, som utnytter Apples styrker i økosystemkontroll og kunde lojalitet, men risikerer å sakke akterut i et KI-løp der hastighet og skala er avgjørende. Path 2 er mer radikal: Apple må tenke som en oppstartsvirksomhet, enten gjennom store oppkjøp, aggressive partnerskap eller en total omveltning av sin KI-strategi for å konkurrere direkte med de skybaserte gigantene. Path 2 krever, for å sitere DNBs nye forfatter Yngvar Ugland, at de øker farten på innovasjons-speedometer nr 2 – det som går fra 250 til 400 km/t. Det betyr at Apple må ta større risiko, noe selskapet historisk har vært forsiktig med, men kan være nødvendig for å gjenvinne lederposisjonen. WSJ antyder at uten en dristigere tilnærming, som Path 2, kan Apple bli en «fast follower» i stedet for en innovasjonsleder.

Samtidig trues Apples forretningsmodell av eksterne krefter. Regulatoriske utfordringer i EU og USA angriper selskapets lukrative App Store og tvinger frem interoperabilitet med konkurrerende plattformer. For eksempel må Apple nå tillate alternative betalingsløsninger og «sideloading» av apper, noe som kan svekke inntektsstrømmene. Disse endringene illustrerer en brutal realitet: Selv giganter må tilpasse seg når spillereglene skrives om. Likevel har Apple fordeler få kan matche – en lojal kundebase, over 2,2 milliarder aktive enheter og en kontantbeholdning som kan finansiere ambisiøse grep. Spørsmålet er om selskapet vil velge Path 1s trygge evolusjon eller Path 2s dristige revolusjon for å ta en ledende rolle i KI. Tim Cook kan uansett ha glede av å lese Uglands siste bok «Moonshot-metoden: magiske medisin mot myopi»

For ledere er Apples situasjon en påminnelse om at suksess i dag ikke garanterer relevans i morgen. Historien viser at Apple kan snu skuta – tenk på hvordan iPod og iPhone redefinerte selskapet. Men i en verden der KI endrer alt fra produktutvikling til kundeopplevelser, er tid en luksus Apple ikke har. Hva kan ledere lære av dette? Her er tre nøkkelinnsikter:

  1. Balanser kjerneverdier med disruptiv innovasjon: Apples personvernfokus, som styrer Path 1, er en styrke, men kan bli en bremsekloss hvis det hindrer selskapet i å omfavne KI fullt ut. Ledere må finne måter å bevare organisasjonens DNA samtidig som de tør å ta risiko på nye teknologier. Spør deg selv: Hva er vår «hellige ku», og når blir den en hemsko?
  2. Forutse og form regulatoriske realiteter: Apples kamp mot antitrust-reguleringer viser hvor sårbare selv de største selskapene er for politiske og juridiske skift. Ledere bør investere i scenario-planlegging og proaktiv dialog med myndigheter for å forme, ikke bare reagere på, nye rammeverk. Hvilke eksterne krefter kan endre ditt spill?
  3. Velg mellom trygghet og transformasjon: Path 1 og Path 2 representerer et universelt dilemma – å optimalisere det kjente eller satse på det ukjente. Apples forsiktige KI-satsing reflekterer en tendens til å hvile på laurbærene. Ledere må tørre å allokere ressurser til langsiktige, usikre prosjekter, selv når kortsiktig profitt frister. Hvor mye av budsjettet ditt går til å bygge morgendagens konkurransekraft?

Apples fremtid er ikke skrevet i stein. Selskapet har vist evne til å overraske verden før, men KI-revolusjonen krever raskere bevegelser enn noen gang. Vil Apple velge Path 1 og risikere å bli en etterfølger, eller Path 2 og kjempe for tronen? For ledere er Apples utfordringer et speil: Er vi for komfortable?

Tør vi å satse stort på det ukjente?

Og viktigst – hvordan bygger vi en organisasjon som ikke bare overlever, men former fremtiden?

DOGA med nye DIP-midler – fristen nærmer seg!

En rekke norske gründere hyller innovasjonshjelpen de har fått fra DOGA. Nå skal nye 13 millioner kroner deles ut gjennom Designdrevet innovasjonsprogram (DIP).

– Midlene vi mottok ble helt avgjørende i en kritisk fase av prosjektet, sier Øyvind Gedde, gründer og administrerende direktør i Movu Mobility.

– Uten støtten vi fikk ville ikke selskapet vårt eksistert i dag, forteller Harald Lønning, gründer og daglig leder i Runwell.

– Ved å få midler til å gjøre en skikkelig kartlegging av forutsetninger og brukerbehov, unngikk vi å gjøre et kostbart feilskjær, sier Jo Egil Tobiassen, gründer og daglig leder i Northern Playground.

– Grip sjansen

Siden 2009 har DOGA delt ut om lag 125 millioner kroner til 283 bedrifter gjennom Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). I år er innovasjonspotten på 13 millioner kroner, og fristen for å søke om DIP-midler går ut onsdag 21. mai.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) oppfordrer små og store bedrifter over hele landet til å gripe muligheten og satse på designdrevet innovasjon:

– I en tid preget av internasjonal uro og økende usikkerhet, er det viktig at norsk næringsliv står støtt og utvikler nye løsninger med utgangspunkt i reelle behov. Støtten fra DOGA gir bedrifter mulighet til å utforske nye ideer sammen med brukerne. Det gir både økt treffsikkerhet og styrket konkurransekraft, sier Myrseth.

Anne Elisabeth Bull leder satsingsområdet designdrevet innovasjon i DOGA. Hun forteller at DIP-midlene går til å få inn designkompetanse i den viktige idéfasen.

– Ved hjelp av designmetodikk får du avdekket reelle brukerbehov. Det gir deg langt mer treffsikker innovasjon enn om du baserer deg på gjetting og antagelser. Dermed kommer innovasjonsprosjektet inn i riktig spor med én gang, sier hun.

Lytte, teste, lære

Øyvind Gedde i Movu Mobility understreker at god design handler om langt mer enn det rent estetiske.

– Design er den bærende strukturen i løsningen vår. Brukerne sier de føler seg tryggere og mer selvstendige. Ikke minst ønsker de faktisk å bruke produktet. Da vet vi at vi har truffet, sier han.

I kjølvannet av DIP-midlene selskapet fikk i 2020, har de utviklet en kul og sprek trillevenn, Movu. Den kan erstatte den trauste rullatoren, et hjelpemiddel som mange synes er stigmatiserende.

– Støtten ga oss rom til å utvikle løsningen med utgangspunkt i faktiske brukerbehov, ikke antagelser. DOGA-midlene gjorde det mulig å involvere både sluttbrukere, helsepersonell og samarbeidspartnere tidlig – noe som har gitt dypere innsikt, tydelig retning og høyere legitimitet, forklarer Gedde.

Så langt har 20 forhandlere i Norge tatt inn Movu, og snart står Sverige og Danmark for tur. Gedde mener at støtten fra DOGA har vært helt sentralt for å komme dit de er i dag.

– Midlene fra DOGA har gitt oss en sjelden mulighet til å gjøre innovasjonsarbeidet grundig. Det handler om å lytte, teste og lære – ikke gjette. For oss har det ført til løsninger vi aldri ville utviklet uten denne metodiske og menneskelige tilnærmingen, sier han.

– Ville ikke eksistert uten DIP

En person som kan skrive under på effekten av designdrevet innovasjon er Harald Lønning i Runwell, et norsk oppstartsselskap som leverer helhetlige HMS-systemer til utelivsbransjen.

– Uten støtten vi fikk fra DOGA i 2020, ville ikke Runwell eksistert i dag. Midlene gjorde at vi kunne koble på designbyrået Larssen Amaral og virkelig komme til bunns i problemstillingen, i stedet for å jobbe overfladisk med symptomene. Resultatet ble så spennende at vi opprettet et eget selskap, forteller han.

Løsningen til Runwell brukes av alle mulige aktører i serveringsbransjen over hele landet, fra boutiquehoteller og kebabsjapper til hotellkjeder og Michelin-restauranter. Ved forrige aksjeemisjon ble selskapet verdsatt til 120 millioner kroner.

Suksess i fiasko

I fjor mottok klesmerket Northern Playground innovasjonsmidler til å utvikle en modell for lokal klesproduksjon.

– Nesten alle klær vi bruker i Norge er produsert i et lavkostland på andre siden av kloden. Vi har lenge hatt en ambisjon om å produsere mer av klærne våre

her på Østlandet, og med DOGA-støtten fikk vi mulighet til å gå skikkelig inn i problemstillingen, sier Jo Egil Tobiassen.

Sammen med designbyrået EY Doberman kartla Northern Playground den lokale produksjonskapasiteten med vekt på både kvalitet, kostnad og skalerbarhet. Deretter undersøkte de betalingsviljen hos sine eksisterende kunder ved hjelp av en prototype – en kvalitetsjakke produsert i restmaterialer i ull.

Svarene de fikk var nedslående.

– Den kapasiteten vi trenger for å skalere denne typen klesproduksjon, eksisterer ikke lokalt i dag. Effektiviteten blir til slutt for lav, og det er vanskelig å se at vi kan oppnå et skjæringspunkt mellom pris og kvalitet som blir bra for kunden, forteller Tobiassen.

Han ser likevel en oppside ved prosjektet.

– Vi fikk et entydig svar på noe vi har lurt lenge på. Selv om det ikke ble slik vi håpet, så unngikk vi å gå inn i et stort og kostbart prosjekt som hadde vært dømt til å mislykkes. Nå kan vi heller konsentrere oss om å bli bedre på andre områder, som for eksempel å produsere enklere produkter i Oslo, avslutter Tobiassen.

Om T-Rex vesker, tap og Tor-jubileum!

Så var vi i gang med mai måned, og her til lands har vi jo samlet de fleste av årets feriedager i denne siste vårmåneden. Vi mistenker derfor at mange av våre trofaste lesere også tar fri i dag, – kanskje noen også tar en digital nomadedag… 

Fri har også LO‘s storfavoritt til å overta kapteinsbindet, Jørn Eggum bevilget seg, sikkert litt betuttet etter å ha innsett at hans ukloke, ureglementerte og ikke minst utenomekteskapelige krumspring gjennom mange år ble en snubletråd han til slutt snublet i. Det interessante er at selv om Eggum innser at han vil tape kampen om å bli den nye LO-lederen, og derfor valgte å trekke seg mener han selv at det er uproblematisk å fortsette som Fellesforbundets leder…

kan det være at Eggum sov gjennom hele MeToo perioden eller har Lo’s største forbund andre etiske og moralske grenser enn moderskipet?

Nord Norges stolthet, Bodø-Glimt har denne uken sørget for fulle fly til London, og i gårsdagens semifinale kamp mot Tottenham Hotspur var de 5000 gule fra nord godt synlige i den ene svingen. Selv om resultatet ble et 1-3 tap for de gulkledde lever håpet for en festkveld i neste uke på Aspmyra. I bakgrunnen synger håpet om finalekamp i Bilbao mot Manchester United den 22. mai. De viser oss alle at tap ikke er noe annet enn temporære snubletråder!

Hele Norge heier nå på Bodø-Glimt!

For andre som nyter en smule fritid kan det være verdt å nevne at denne uken har Filippinenes president Ferdinand Marcos Jr. godkjent et digitalt nomadevisum som tillater utenlandske fjernarbeidere å oppholde seg på Filippinene i opptil ett år, med mulighet for å fornye et år til. Med det grepet så følger de etter land som Japan, Thailand og Sør-Korea som alle gjorde det samme i fjor. Vi nevner det, fordi verden får stadig flere såkalte digitale nomader. I fjor betegnet over 18 millioner amerikanske arbeidere seg selv som digitale nomader – det er over 11 % av USA’s totale arbeidsstyrke. Trenden er klar, veksten er på hele 147 % siden 2019, ifølge MBO Partners 2024 State of Independence-rapporten som kom denne uken.

Som en av våre digitale nomade venner forklarte det; Hjem er et hvert sted lader’n kan plugges inn.

Vi lurer på om hun også ville nikket til denne; “Being a digital nomad isn’t about freedom—it’s about making chaos look cool”

I Vietnam markerte de denne uken 50-årsjubileet for Saigons fall, til minne om slutten av Vietnamkrigen som varte i nesten to tiår. På det meste var det over 500 000 amerikanske tropper stasjonert i landet. Den 30. april 1975 lanserte USA den største helikopter-evakueringen i historien – over 7000 amerikanere og sørvietnamesiske sivile ble fløyet ut. Operasjonen begynte visstnok med en kodet sending av Bing Crosbys “White Christmas” og markerte slutten på USA‘s tilstedeværelse i landet.

I USA har Dumold Trump holdt et stort intervju i magasinet The Atlantic i anledning at han har regjert i 100 dager. Ikke alle synes det er verdt å feire… Likevel, la oss være enige om at når man ser på alt som har skjedd er myten om at endring krever tid grundig knust.Han har endret MYE! Så kan vi jo diskutere om 340 millioner amerikanere og resten av verden kommer bedre ut av endringene eller om han vil gå inn i historien som USA’s most MAGA president ever, der MAGA står for Massive Asshole ever to Govern America. Foreløbig ligger han jo i følge mange godt an…

Uansett, lærdommen for oss alle er at innovasjon handler om å møte endringer og fremtiden mest mulig forberedt, og ingenting tyder på at endringstakten vil reduseres i tiden fremover. I intervjuet informerte han leserene om at han nå er å anse som hele jordens hersker – “The ruler of the world”. Denne uken rakk han også innom pavens begravelse i Roma, og i motsetning til alle andre stilte han i blått. I tillegg sovnet han flaut nok i begravelsen, der han satt noen meter unna Joe Biden, som av Trump kun kalles “Sleepy Joe”.

Mens den tidligere presidenten holdt seg våken sovnet verdens nye selverklærte hersker… Vi minner om at det fortsatt gjenstår 1360 dager med Trump sprell.

I et slikt perspektiv kan vi jo alle trenge noen gode nyheter, og da passer det jo godt at verdens vakreste stemme denne uken slapp nyheten om at det kommer et nytt album. Hun avslører til og med at albumet vil avsløre livets hemmelighet. Det nye prosjektet til Barbra Streisand vil nemlig bli hetende “The Secret of Life: Partners, Volume Two” – og vi kan glede oss til duetter med storheter som Mariah Carey, Ariana Grande, Paul McCartney, Bob Dylan, Seal, Sting og Hozier. Den første låten kom denne uken.

Prosjektet er en oppfølger til albumet Partners fra 2014 som medførte at Barbra Streisand er den eneste artisten i verden som kan skilte med nummer 1-album seks tiår på rad! Da er du stjerne og da har du lov å være litt primadonna, noe hennes sitat kan tyde på;

I am simple, complex, generous, selfish, unattractive, beautiful, lazy, and driven. 

Hennes låt Evergreen fra filmen A Star is Born– hvor hun var stjernen sammen med Kris Kristoffersen (vi snakker selvsagt om 1976 versjonen – lenge før Lady Gaga og Bradley Cooper gjorde sin versjon i 2018) er verdt å nyte.

Love, soft as an easy chair
Love, fresh as the morning air
One love that is shared by two
I have found with you
Like a rose under the April snow
I was always certain love would grow
Love, ageless and evergreen

Før vi gir oss tar vi med nyheten om at de tre selskapene VML, The Organoid og biotechselskapet Lab-Grown Leather er i ferd med å utvikle verdens første lærveske med skinnet fra en T-Rex dinosaur. De skal bruke DNA fra Tyrannosaurus Rex, og vi tuller ikke, sjekk ut denne kommentaren fra Bas Korsten, Global Chief Creative Officer, Innovation and CCO i VML.

“With T-Rex leather we’re harnessing the biology of the past to create the luxury materials of the future. This groundbreaking collaboration represents the intersection of creative innovation and cutting-edge biotechnology, much like we did with our Mammoth Meatball project,”

Ukas hyggeligste nyhet er uten tvil NHH‘s festkonferanse for Norges ledende innovasjonsprofessor Tor Wallin Andreassen som den 18. mai runder 70 år. Du kan lese mer om den her. Den ungdommelige og taleføre NHH professoren byr stadig vekk våre lesere på innsiktsfulle kronikker, – og som leder av Open Innovation Lab of Norway‘s faglige råd er han også sentral i kompetanseoppbyggingen og ikke minst kunnskapsdelingen som skjer blant Norges ledende innovasjonsprofesjonelle. Vi gratulerer og applauderer at NHH feirer en av sine fremste kunnskapsformidlere og sender ukens innovasjonsblomster i retning Bergen der Tor Wallin Andreassen behørig feires mandag.

Happy Friday (fridag?) og riktig god helg!

 

Tor W. Andreassen feires av NHH – 70 år for innovasjonsnestoren!

Den 5. mai inviterer Norges Handelshøyskole til et faglig seminar for å markere 70-årsdagen til professor Tor W. Andreassen – Norges ledende professor og formidler av rang når temaet dreier seg om innovasjon og strategi.

Gjennom sin rolle ved NHH og som leder av DIG – Digital Innovation for Growth – har Tor i lang tid vært en sentral drivkraft for forskning og dialog rundt tjenesteinnovasjon, digital transformasjon og verdiskaping. I tillegg leder han det faglige rådet i Open Innovation Lab of Norway som samler 65 av landets fremste innovative virksomheter. Han jobber utrettelig for å spre kunnskap om viktigheten av å øke innovajsonskraften her til lands og gjør en formidabel innsats for å styrke koblingen mellom teori og praksis.

DNB’s Yngvar Ugland som også sitter i det faglige rådet sier i en kommentar at Tor har lært oss innovasjonsentusiaster mer om progressive innovasjonsbriller enn noen andre.

Man må kunne ha fokus på de nære ting, men det hjelper ikke om man ikke også løfter blikket. Og motsatt!

Det er institutt for Strategi og Ledelse ved NHH som førstkommende mandag arrangerer et akademisk spesial seminar i anledning Tor’s sin nær forestående 70 års dag.

Seminaret foregår fysisk på Norges Handelshøyskole, i Bergen og samler kolleger, samarbeidspartnere og tidligere studenter til en faglig markering av hans bidrag til akademia, næringsliv og samfunnet. Programmet vil bestå av faglige innlegg, refleksjoner fra samarbeidspartnere og åpne diskusjoner rundt innovasjonens rolle i fremtidens samfunn.

Tor har også vært sentral i etableringen av Norsk Innovasjonsindeks, en banebrytende måling av kundenes oppfatning av innovasjonsevnen i norske virksomheter. Hans forskning har høstet bred internasjonal anerkjennelse og blitt publisert i ledende vitenskapelige tidsskrifter. Hans arbeid har påvirket både hvordan selskaper tenker om innovasjon – og hvordan fremtidens ledere utdannes.

👉 Meld deg på og les mer her:
https://www.nhh.no/kalender/strategy-and-management/2025/tor-w.-andreassen

Vi i Innomag oppfordrer våre lesere og samarbeidspartnere til å bli med på feiringen av Norges ledende innovasjonsnestor og benytter også anledingen til å gratulere med dagen den 18. mai!

Aidee definerer standarden for fremtidens blodtrykksmåling

Tradisjonell blodtrykksmåling er upraktisk, unøyaktig og lite tilpasset moderne klinisk behov. Det norske selskapet Aidee Health AS utvikler en mansjettløs blodtrykksmåler – og deltar samtidig i arbeidet med å definere en ny, global ISO-standard som skal avgjøre hva som faktisk er «godt nok» for en slik måler.

En tikkende bombe av en folkesykdom

Høyt blodtrykk er verdens største tause folkesykdom. Ifølge Verdens helseorganisasjon lever mer enn 1,3 milliarder mennesker med hypertensjon. Mindre enn halvparten vet at de har det, og bare én av fem har god kontroll på tilstanden. Likevel er blodtrykksmåling fortsatt preget av gammeldagse metoder: en mansjett som blåses opp, og som måler trykket punktvis under kunstige forhold – ofte i en klinikk, i ro, midt på dagen.

Et alternativ til blodtrykksmansjetten

– Det vi lager, er en ny type blodtrykksmåler, sier Espen Westgaard, CEO i Aidee. – Det finnes mange som sier de har blodtrykksmåling i klokker og liknende, men det er ingen som erstatter det legen bruker. Hvis legen sier du trenger en diagnose, må du fortsatt bruke den oppblåsbare, vonde mansjetten. Det er den vi prøver å erstatte.

Gjennom forskning, kliniske studier og aktiv deltakelse i internasjonalt standardiseringsarbeid, utvikler Aidee ikke bare en ny type blodtrykksmåler, men også et nytt rammeverk for hvordan slike produkter skal vurderes og godkjennes. Standardiseringsarbeidet er tett koblet til det teknologiske løftet.

Klinisk presisjon og samarbeid med forskningsmiljøer

– Vi har jobbet med Ullevål sykehus fra starten, forteller Westgaard. – De har et verdenskjent miljø for blodtrykksforskning, og vi jobber også med Sandefjord Helsepark. Vi har aldri sagt at dette skal være et produkt for forbrukere. Vi skal lage noe som er godt nok til å erstatte det som brukes i klinikken.

Et sånt løp er krevende. Medisinsk-teknisk utstyr krever omfattende dokumentasjon og må oppfylle både europeiske og internasjonale krav. Aidee jobber etter ISO 13485 for medisinsk kvalitetsstyring, og ISO 27001 for informasjonssikkerhet. 

Men det viktigste arbeidet foregår akkurat nå: utviklingen av en ny ISO-standard for mansjettløs blodtrykksmåling.

Standardisering i praksis

– Vi er med i SN/K 122, som er Standard Norges speilkomité for anestesi-, respirator- og luftveisutstyr. Det er Norges stemme inn i ISO, sier Westgaard. – I den internasjonale gruppa er vi rundt 40 personer fra hele verden. Vi møtes ukentlig. Der sitter folk fra FDA, fra akademia i Europa, Asia og USA, og fra selskaper som Philips. Det er de som sammen skal lage den nye standarden.

 

Standardarbeidet er også en måte å sikre reell klinisk kvalitet på. Mange produkter som er på markedet i dag, er godkjent basert på utdaterte prosedyrer.

– Frem til 2023 brukte man bare samme testprotokoll som for mansjettbaserte systemer. Man gjorde tre målinger i ro, sammenlignet med referanse, og sa at det holdt. Men det beviser jo ikke hvordan utstyret fungerer i praksis, sier han. – Det er det vi vil endre.

Ti studier og tusen datapunkter i sekundet

Derfor har Aidee gjennomført ti kliniske studier. De har testet teknologien i lab, på sykehus, i bevegelse, i hvile, og over 24 timer. Måleren bruker fire sensorer – PPG, akselerometer, gyroskop og temperatur – og samler data tusen ganger i sekundet. Resultatene behandles med maskinlæring, men alltid med forklarbarhet i bunn.

– Vi bruker forklarbar AI, såkalt XAI. Det betyr at vi kan spore hva som påvirket resultatet. Det er helt nødvendig i medisinsk sammenheng. Og det er i tråd med det som kommer i AI-forordningen i Europa, sier Westgaard.

Tidsriktig teknologi krever riktig rammeverk

Samtidig mener han at standarden er selve nøkkelen til å kunne ta produktet til markedet.

– FDA i USA har mer eller mindre fryst godkjenningen av nye mansjettløse produkter inntil en ny standard er på plass. I Europa kan vi bruke anbefalinger fra den Europeiske Hypertensjonsforeningen (ESH) for å komme i markedet, men det å ha en internasjonal standard vil øke mulighetene for å få klinisk aksept, det vil si at leger, klinikker og sykehus tar utstyret i bruk. Utenfor Europa er det vanskelig å få godkjenning før standarden er på plass. Derfor er det arbeidet vi er med på å gjøre så viktig. Det er dette som kommer til å avgjøre om vi får gjennomslag i andre markeder.

Westgaard forteller at komitearbeidet gir dem et strategisk forsprang. 

– I Europa kan vi velge om vi vil følge anbefalingene fra ESH frem til den nye standarden vi jobber med (ISO 81060-7) kommer. Men vi vil absolutt foretrekke standarden så snart denne er på plass. Det å jobbe med utviklingen av den nye standarden er krevende, men det er også utrolig spennende. Vi får snakke med verdensledende fagfolk, og vi får være med og forme fremtiden. Vi ser på det som den viktigste innovasjonen vi gjør.

Fra fagfellevurdering til klinisk bruk

Men teknologi er bare én side av utviklingen. For å få produktet ut, må det også aksepteres av det kliniske miljøet med kunnskap om blodtrykk og blodtrykksmåling. Her er Aidee tydelige på at strategien ikke handler om forbruker, men om fag.

– Skal du inn i helsevesenet, må du ha dokumentasjon og tillit. Markedsføring handler for oss om å publisere resultater, ikke å kjøre reklame.

Et produkt som utvikler seg videre

Når blodtrykksmåleren til Aidee kommer ut i markedet, vil første versjon være laget for å kunne brukes for rundt 90 prosent av befolkningen. Deretter skal Aidee bygge videre.

– Vi må inkludere flere grupper: gravide, eldre, folk med overvekt. Vi må trene modellene også på data fra disse undergruppene av befolkningen, og det er vi forberedt på. Vi slutter ikke å utvikle selv om vi lanserer.

– Det handler om å lage noe som faktisk fungerer. Og det betyr også å lage en standard som gjør det mulig.  Det er ikke nok at det virker for noen, det må virke for mange, og det må virke på tvers av landegrenser og kontinenter. Det er det vi jobber for.

Norsk oppfinnelse sparer millioner og forhindrer strømbrudd!

Samme uken som både Spania og Portugal meldte om omfattende strømbrudd kommer meldingen fra Patentstyret som vekket vår interesse. Gründeren fStig Skjelvik fra Kongsvinger fikk nemlig nylig patent på en oppfinnelse som skal forebygge strømbrudd og spare samfunnet for store verdier.  

Stig Skjelvik og selskapet Gridguard har funnet en løsning på et 200 år gammelt problem: hakkespetter som ødelegger kraftstolper.

– Det begynte da jeg besøkte et kraftfelt i Trøndelag og fikk se hvor mye skade hakkespetter kan påføre på kort tid. Trestolpene så ut som sveitserost, forteller Skjelvik.

Store verdier står på spill

Problemet skulle vise seg å være større enn Skjelvik først antok. Etter noen undersøkelser fant han ut at hele 37% av verdens kraftnett er bygget av tømmer, og hakkespettskader forekommer i alle deler av verden hvor trestolper brukes.

– Vi snakker om verdens viktigste infrastruktur, som i stor grad fortsatt driftes slik den ble for over 100 år siden, sier gründeren.

Ifølge Gridguard skades omtrent 74.000 stolper av hakkespetter hvert år – bare i Norge. Verdiene som går tapt er anslått mellom 70 og 260 millioner kroner årlig. Hullene svekker stolpene og gjør dem særlig utsatte under uvær.

Overraskende løsning

Sammen med medgründer Gaute Bjerke-Busch utviklet Skjelvik en innretning basert på naturens egne prinsipper – kombinert med avansert sensorteknologi.

– Etter utallige tester fant vi ut at det ikke nytter å skremme fuglene. Til slutt var det hakkespettenes egne territorielle instinkter som ga oss svaret, forteller Skjelvik.

Løsningen er en sensor som oppdager hakkespetter når de lager hull, identifiserer arten basert på trommemønsteret, og spiller av lyd fra samme art. Fuglen oppfatter lyden som et tegn på at stolpen er opptatt – og flytter seg videre.

I tillegg til å beskytte stolpene mot hakkespetter, gir boksen verdifull informasjon til kraftselskapene ved å varsle om svakheter ved kraftnettet og om hvor strømbrudd oppstår.

– Større sjanse for å lykkes

Gjennom å sikre seg patent på løsningen, har Skjelvik fått enerett til å utnytte og kommersialisere oppfinnelsen. Nå er selskapet klare for internasjonale markeder.

– Jeg støtter absolutt en bevisst patentstrategi. Vi vet at selskaper som beskytter sine tekniske løsninger med patenter har større sjanse for å lykkes internasjonalt, sier patentingeniør Elen Margrethe Brendeford i Patentstyret.

– Særlig når man utvikler produkter som kan vekke kommersiell interesse på verdensmarkedet, er det viktig å bruke patenter og andre IP-rettigheter på en gjennomtenkt måte, avslutter hun.

Dette er gode råd også for andre norske gründere som vi gjerne deler med våre lesere.

Aker BioMarine vokser – bygger fremtidens helseportefølje!

Aker BioMarine kunne denne uken rapportere om en solid start på 2025, med en omsetning på 534 millioner kroner (50,8 millioner USD) i første kvartal. Det tilsvarer en økning på 5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Justert EBITDA endte på 94,5 millioner kroner (9,0 millioner USD), opp hele 59 prosent fra året før.

– Vi har hatt en god start på året med vekst i både inntekter og lønnsomhet. Samtidig tar vi viktige steg for å bygge fremtidens helseportefølje. Vi har inngått en avtale med KGK Science Inc. for å gjennomføre vår første kliniske studie på Lysoveta. Dette markerer et viktig skritt i arbeidet med å utvikle og dokumentere nye helseprodukter med stort markedspotensial, sier Matts Johansen, administrerende direktør i Aker BioMarine i en kommentar.

Matts Johansen kom nylig tilbake til Norge etter å ha deltatt i verdens hardeste hundesledekonkurranse i Alaska, det berømte og beryktede Iditarod som går over flere uker i et av verdens hardeste og mest ugjestmilde områder. I tiden fremover vil den han dele inntrykk fra opplevelsen via Linkedin, – vi gleder oss!

Lysoveta er et krillbasert produkt som benytter LPC (lyso-fosfatidylkolin) for å levere essensielle omega-3-fettsyrer direkte til hjerne og øyne. Produktet ble lansert i 2022 som en del av Aker BioMarines satsing på nye løsninger for kognitiv helse.

Ni kvartaler med vekst

Satsingen skjer parallelt med sterk utvikling i selskapets kjernevirksomhet. Human Health Ingredients (HHI) fortsetter å være Aker BioMarines viktigste vekstmotor, med en omsetning på 273 millioner kroner (26,0 millioner USD) i kvartalet – en økning på 16 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Selskapet som i fjor vant prisen som verdens mest innovative selskap vokser globalt.

HHI Segmentet har nå levert ni kvartaler på rad med vekst, drevet av høyere volumer, bedre prising og lavere enhetskostnader, spesielt i markeder som Kina, Europa og Sør-Amerika. Justert EBITDA for HHI steg til 118,5 millioner kroner (11,3 millioner USD), opp 36 prosent fra året før.

Selskapet opplyser at Consumer Health Products leverte en omsetning på 285 millioner kroner (27,1 millioner USD), opp 4 prosent fra første kvartal i fjor. Inntektene var noe lavere enn i fjerde kvartal, i tråd med normale sesongvariasjoner. Segmentet opprettholdt positiv justert EBITDA, støttet av god kostnadsdisiplin, til tross for noe lavere bruttomarginer.

Fremdrift i Emerging Business

Emerging Business rapporterte inntekter på 22 millioner kroner (2,1 millioner USD. Aker BioMarine har samtidig initiert sin første kliniske studie på produktet Lysoveta, i samarbeid med KGK Science Inc., et ledende CRO-miljø med lang erfaring innen kliniske studier på kognitiv helse.

Studiet vil pågå i 18 måneder, og har som mål å undersøke effekten av målrettet omega-3-leveranse på kognitiv funksjon hos personer med hukommelsesplager.

Et globalt problem og et marked med stort potensial for et av Norges og verdens mest innovative selskap.

 

Om sprellemenn, mørkemenn og spellemenn!

Uka som går mot slutten har vært begivenhetsrik, – ikke bare fordi Guds stedsfortreder her på jorden, selveste paven forlot oss mandag. I tillegg har Dumold Trump tatt i mot norske gjester i sitt hvite hus og i Oslo har vi fått med oss både en interessant formiddag viet innovasjon og et spennende bokbad på selveste Operaen.

La oss begynne med den 88 år gamle tidligere tangodanseren Jorge Mario Bergoglio fra Argentina som endte opp som Sør-Amerikas første pave, annen påskedag var det slutt. Høyt elsket av mange, inkludert tusenvis av katolske prester som gjennom årtier har seksuelt utnyttet unge gutter uten at det tilsynelatende har stoppet deres karrierer som sjelesørgere.

Allerede i morgen skal pave Frans begraves i Roma og mange av verdens ledere vil følge ham til hans siste hvilested. Blant de som følger ham på veien er også 240 kardinaler som i neste uke bokstavelig talt skal røyke ut hvem som skal overta hans posisjon. For vår egen del finner vi det svært lite guddommelig at blant de 240 kardinalene finnes det ikke en eneste kvinne. I denne sammenheng er vi også usikre på om det hjelper situasjonen at Dagbladet og deres kilde, den katolske akademikeren Rik Torfs hevder at minst halvparten av kardinalene sannsynligvis i realiteten er homoseksuelle.

Med tanke på den katolske kirkens syn på slikt fremstår det hele for oss som en svært lite nestekjærlig forsamling av konservative mørkemenn.

Det er jo ikke bare paven som opplever seg selv som delvis guddommelig, USA‘s sprellemannspresident Dumold Trump som i følge en del amerikanske kristne og ikke minst i egne øyne opererer som guds forlengede arm møtte i går Norges statsminister Jonas Gahr Støre, uten at vi helt fikk med oss det guddommelige aspektet. Gårsdagens møte hvor også Jens Stoltenberg var tilstede kom det vel ingenting ut, – bortsett fra hyggelige ord.

Slik vi ser det har Dumold Trump lykkes med å gjøre det ovale kontoret til åsted for et verdensomspennende reality show, og både statsledere og pressen stiller dessverre villig opp på alle sprell han finner på.

For oss kom ukas hyggeligste opplevelser på hjemmebane her i Oslo. Onsdag inviterte nemlig Bekk Consulting til en formiddag viet innovasjon.De stilte spørsmålet om hvordan etablerte selskaper best lykkes med innovasjon i et stadig mer konkurranseutsatt marked. Over 80 deltagere fikk blant annet høre Fredrik Heiberg konstatere at innovasjon slett ikke er kun et buzzword – men snarere en forutsetning for vekst og overlevelse i dagens konkurranseutsatte marked. Blant flere gode innlegg briljerte Alexander Haneng fra NHO (tidligere Posten) og Pia Solheim fra reMarkable med gode betraktninger om den vanskelige og ofte dårlig skiltede veien fra idé til verdiskapning. Også Jens Andreas Huseby med sin bakgrunn som biolog bidro med gode betraktninger om at innovasjon som lykkes forutsetter en rekke interaksjoner, – omtrent slik naturen har fungert og tilpasset seg endringer gjennom tusenvis av år.

Skriften på Bekk-veggen var lett å lese; Det er kun virksomheter som evner å utforske nye muligheter, skape nye inntektsstrømmer og tilpasse seg kundenes stadig skiftende behov, som vil lykkes i fremtiden!

Litt overraskende var det likevel at ingen av talerne nevnte den nye standarden for effektiv innovasjonsledelse, nemlig ISO 56000 som nylig ble lansert. Alt tyder på at Standard Norge med hjelp av Open Innovation Lab of Norway og andre gode krefter her har en jobb å gjøre for å sikre at norske endringsagenter slipper å finne opp nye hjul på nytt.

Et godt rammeverk, omforent terminologi og gode verktøy sparer unektelig både tid og penger, – og bidrar til at flere innovasjonsinitiativer faktisk skaper verdi!

Ukens andre høydepunkt kom torsdag kveld i Oslo’s vakre Operahus, der hadde den kjente lederutvikleren og foredragsholderen Rune Semundseth invitert 90 gjester til bokbad i anledning hans nye bok “Kjernen i ledelse”. Tankevekker og dusinforfatter Rune Semundseth imponerte stort, ikke bare fordi hans 12. bok fremstår som et solid verk om hvordan man kan bli en bedre leder, men også fordi han på lanseringen bør på mye varme og gode betraktninger. Du kan lese mer om boklanseringen her.

La oss også gratulere hiphop-artisten Marstein med tittelen årets spellemann. Artig nok vant han i fjor sammen med bandet sitt Undergrunn –og i går fikk han gleden av å gi hedersprisen videre til seg selv. Han ble altså den andre i prisens femtitre årige historie som har blitt kåret til Årets Spellemann to år på rad. Vi gratulerer og nevner også at årets Hederspris gikk til evigunge May Britt Andersen. Ingen skal si at det ikke er bredde innen norsk musikk.

Som Marstein sa det i showet som fant sted på YouTube fordi NRK istedet valgte å vise en parkert bil utenfor det hvite hus i minst 20 minutter: «Det er ekte vare, og bare det ekte varer».

Før vi gir oss tar vi med nyheten om at den nye Intel sjefen har besluttet å si opp 21 000 medarbeidere i et forsøk på å snu skuta. Den gamle storheten med sitt legendariske slagord “Intel Inside” har i lang tid tapt både markedsandeler og penger, – og sammenlignes av stadig flere med Kodak som et eksempel på en virksomhet som ikke har klart å skape nye inntektsstrømmer og tilpasse seg kundenes stadig skiftende behov. Noen kilometer unna i Silicon Valley har en liten startup i stedet innovert og vokst til å bli en av klodens tre mest verdifulle selskaper. Vi snakker selvsagt om Nvidia, og her kan du se forklaringen.

Ukas innovasjonsblomst går til Bekk Consulting som valgte å sette fokus på det viktige, men ofte underprioriterte innovasjonsarbeidet i etablerte virksomheter. Blomsten må deles med tankevekker og serieforfatter Rune Semundseth, ikke bare fordi han begått en viktig bok om ledelse, men også fordi han evner å spre både entusiasme og klarer å kombinere praksisnær teori med teorinær praksis. Kudos!

 

Tankevekker Rune Semundseths 12. bok er ute!

Denne uken lanserte tankevekker og lederutvikler Rune Seundseth sin nye bok “Kjernen i ledelse – en håndbok for ledere som vil jobbe smartere, sunnere og dypere” på Operaen i Oslo med 90 inviterte gjester.

Boken forsøker å gi svar på det hva det er som skiller de beste lederne fra resten?

I følge Rune Semundseth handler det ikke om makt, men om å forstå og lede mennesker gjennom din innflytelse. Om din evne til å lytte og bygge tillit – skape rom for og vilje til utvikling.

Hva har vært ditt mål med boken?

-Kjernen i ledelse er en praktisk og jordnær veiviser for alle som ønsker å lede med tydelighet, empati, konkrete forventninger og inspirerende ambisjoner og visjoner. Dette er en praktisk tilnærming til lederskap, en slags verktøykasse med viktige refleksjoner og metoder. Jeg liker å tro at boken evner å koble praksisnær teori med teorinær praksis, smiler Semundseth mens han signerer bøker til de fremmøtte.

– I Henrik Ibsens drama Kongs-Emnerne som kom ut for 162 år siden utforskes fenomenene makt, moral og ledelse. På samme måte håper jeg denne boken utfordrer leseren til å tenke dypere over eget lederskap. Hva er drivkreftene bak valgene som gjøres? Hvordan balanseres autoritet, autonomi og ansvar? Hva er selve kongstanken med å være leder? Hva vil du som leder bli husket som?

-Vi vet at sterke relasjoner, bygget på trygghet og tillit, er avgjørende for å lykkes. Gjennom en balanse mellom horisontale og vertikale forventninger skapes en ledelseskultur som er både kraftfull og bærekraftig. Jeg er en sterk tilhenger av å kombinere systematikk og empati – en tilnærming som gir resultater både i form av økt produktivitet og en mer positiv, engasjert organisasjon.

Innomag’s redaktør var blant de som fikk boken igår og vi har ikke rukket å lese så mye ennå, men det er ingen tvil om at boken fremstår som både konkret, omfattende og høyst lesverdig. Den gir deg verktøyene du trenger for å:

  • Forstå hva som skaper tillit
  • Forstå og lære hvordan tillitsbasert og tilpasset ledelse fungerer i praksis, ikke bare i teorien
  • Bygge sterke relasjoner gjennom tillit og trygghet – med horisontale og vertikale forventninger
  • Skape en kultur der folk føler på tilhørighet, tar ansvar og vokser Lede med bærekraft og værekraft – autentisitet, tilstedeværelse, empati og balanse Bruke ferdighetskontrakten til å aktivere kompetanse og konkretisere videreutvikling
  • Sikre at flest mulig av dine medarbeidere er mest mulig i flyt

Som den første boken i sitt slag presenterer Kjernen i ledelse de 9 kjerneferdighetene enhver leder bør utvikle og mestre. Dette er ikke bare teori – det er essensen av praktisk lederskap i en verden som stadig endrer seg – både mennesker, teknologi og rammebetingelser.

 

Marit Breivik, ledermentor, coach og tidligere trener for Norges kvinnelandslag i håndball som var til stede på lanseringen i går sier det slik;

«For meg er Kjernen i ledelse faglig sterk, praksisnær og inspirerende lesing som gir: Nyttige tips for økt selvinnsikt, gode refleksjonsoppgaver, konkrete verktøy for ledelse i praksis, og ikke minst dyp innsikt i lederskapets iboende og berikende muligheter. Jeg har hatt stor glede av å lese denne boken.»

Vi i InnoMag gratulerer med boklanseringen og oppfordrer interesserte til å lese mer om boken på denne linken; https://www.kolofon.no/post/kjernen-i-ledelse

Verdens innovasjonseksperter møtes i Bergen i juni!

Hvordan kan innovasjon bidra til en mer bærekraftig fremtid?

Det er et av spørsmålene som vil stå i sentrum når ISPIM inviterer til sin internasjonale innovasjonskonferanse i Bergen i juni 2025. Sjefen sjøl, Iain Bitran tok nylig turen til FUTURE INSIGHT 2030 for å fortelle om denne årlige konferansen som samler over 600 av verdens fremste innovasjonsaktører til faglige diskusjoner, nettverksbygging og idéutveksling.

Årets tema er “Innovation Powered by Nature” og etter hans innlegg tok vi en prat med ham;

En brobygger mellom akademia og næringsliv

Iain Bitran har i over 20 år ledet ISPIM (International Society for Professional Innovation Management) og gjort organisasjonen til en av verdens viktigste møteplasser for innovasjonsforskning og -praksis. Han har vært en sentral figur i å koble akademia, næringsliv og offentlig sektor, og hans arbeid har bidratt til å utvikle nye metoder og verktøy for innovasjonsledelse.

Under hans ledelse har ISPIM vokst betydelig, både i antall medlemmer og i geografisk rekkevidde. Bitran har særlig fokusert på å styrke samarbeidet mellom forskere og industriledere, og han har vært en pådriver for at forskningsbasert kunnskap skal omsettes til konkrete løsninger som skaper verdi i praksis.

ISPIM: En global innovasjonsarena

ISPIM, etablert i 1983, er en internasjonal organisasjon dedikert til å fremme samarbeid og kunnskapsutveksling innen innovasjon. Organisasjonen arrangerer årlige konferanser i ulike verdensdeler, hvor innovasjonsfaglige fra hele verden møtes for å diskutere de nyeste trendene innen teknologi, strategi og ledelse. Disse konferansene har utviklet seg til å bli ledende plattformer for både forskningsformidling og forretningsutvikling.

ISPIM-konferansen i Bergen 2025

I juni 2025 arrangerer ISPIM sin 36. internasjonale innovasjonskonferanse i Bergen. Med temaet “Innovation Powered by Nature” samler konferansen over 600 innovasjonsprofesjonelle fra mer enn 50 land, inkludert akademikere, industriledere, konsulenter og representanter fra offentlig sektor. Programmet inkluderer workshops, paneldebatter, forskningspresentasjoner og casestudier fra ledende bedrifter.

Bergen, kjent som “Porten til fjordene”, vil gi en inspirerende ramme for konferansen. Deltakerne får muligheten til å utforske byens rike innovasjonsøkosystem og delta på nettverksarrangementer på unike steder som kombinerer norsk kultur og natur.

Fokus på bærekraftig innovasjon

Årets konferanse har et særlig fokus på bærekraftig turisme, med et eget spor arrangert i samarbeid med The International Ecotourism Society (TIES) og Rainforest Connection. Dette initiativet understreker ISPIMs økende satsing på bærekraftige innovasjonsløsninger og deres rolle i å løse globale utfordringer.

Gjennom sitt arbeid med ISPIM har Iain Bitran styrket organisasjonens posisjon som en sentral aktør innen innovasjonsledelse. Konferansen i Bergen blir et viktig samlingspunkt for alle som ønsker å være i forkant av utviklingen innen innovasjon og bærekraft.

Open Innovation Lab of Norway er en partner av konferansen og Truls Berg som leder dette nettverket som samler over 65 av landets ledende innovasjonsmiljøer sier i en kommentar følgende; ISPIM er en viktig pådriver for utviklingen av innovasjonsfaget og vi er stolte over å ha blitt valgt som ISPIM’s partner her i Norge, hvor det hele startet for over 50 år siden. Vår oppfordring til deg som brenner for innovasjonsfaget er klar; Bli med til Bergen i juni!

Konferansen samler rundt 600 deltakere fra over 50 land, inkludert forskere, bedriftsledere og innovasjonsentusiaster. Åpningssesjonen vil inneholde en velkomsttale fra Karianne Oldernes Tung, Norges digitaliserings- og forvaltningsminister, etterfulgt av en paneldiskusjon moderert av vår egen Truls Berg. Blant paneldeltakerne finner vi Jens Kristian Fosse (HVL), Nina Jensen (REV Ocean), samt Helge Thorbjørnsen og Tor Wallin Andreassen (begge fra NHH).

For god ordens skyld, Truls Berg er også ansvarlig redaktør i InnoMag.

For mer informasjon og påmelding til konferansen, besøk ISPIM Innovation Conference 2025.

Kina dominerer AI-patenter: Hva gjør vi nå?

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon, Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.

I 2023 ble nær 70 % av alle globale AI-patenter registrert i Kina. USA, som lenge ledet an, er nå redusert til 14 %, mens Europa – som har noen av verdens fremste forskningsmiljøer – står igjen med beskjedne 2,8 %. Bildet er krystallklart: I kappløpet om å forme fremtidens digitale økonomi, har Europa – og Norge med det – tatt plass på tilskuerbenken.

Paul Romer, nobelprisvinner og kjent for sin teori om endogen vekst, understreker at ideer er den viktigste innsatsfaktoren i en moderne økonomi. Ideer, ikke kapital eller naturressurser, gir varig vekst. Daniel Susskind følger opp i boken «Growth: A Reckoning» og advarer mot at vi ikke lenger kan ta for gitt at fremtidig vekst vil komme av seg selv. I en tid hvor teknologi og innovasjon skaper nye mulighetsrom, krever dette politisk vilje, forskningsstrategi og evne til institusjonell omstilling.

Med sitt lederskap innen AI-patenter, har Kinesiske myndigheter gjort AI til en nasjonal prioritet, og det statlige økosystemet for innovasjon belønner både grunnforskning og kommersiell utvikling. USA har fortsatt sterke forskningsmiljøer og private teknologigiganter, men den politiske fragmenteringen og polariseringen svekker den koordinerte innsatsen. Europa – med sine mange språk, reguleringer og ulike nasjonale strategier – fremstår fragmentert og reaktiv snarere enn visjonær – noe Mario Draghi pekte på i sin EU rapport.

Hva kan vi lære av dette?

For det første må vi forstå at ideenes økonomi ikke er nøytral. Når Kinas andel av AI-patenter vokser fra 13 % til 70 % på litt over et tiår, vitner det ikke bare om kapasitet – det viser strategisk retning og vilje til omstilling. For det andre bør vi i Norge og Europa tenke nytt om hvordan vi organiserer forskning, utdanning og næringsliv. Vi har sterke akademiske institusjoner, men for svak kobling mellom kunnskapsproduksjon og kommersiell anvendelse.

Norge har ressurser og kompetanse, men også en økonomi som i for stor grad hviler på oljerente og råvareeksport. Skal vi lykkes i en ny digital tidsalder, må vi gjøre teknologi og innovasjon til kjernen i vår nasjonale vekststrategi. Det innebærer mer enn teknologioverføringer – det krever ambisjon om å utvikle egne ideer, bygge egne økosystemer, og styrke samspillet mellom offentlig politikk og privat kapital. Effekten av en milliard kroner til AI forskning blir begrenset og problematisk når ingen av de tildelte miljøene hadde AI i business som tematikk.

Midt i dette utfordringsbildet kan det imidlertid også finnes en historisk mulighet. Dersom USA under en mulig Trump 2.0-administrasjon forsterker et klima preget av mistillit til vitenskap og ideologisk styring av forskningen, kan det føre til en ny bølge av brain drain – denne gangen ut av USA. Europa og Norge bør være forberedt. Vi må posisjonere oss som et attraktivt hjem for globale talenter som søker akademisk frihet, stabile institusjoner og verdidrevne samfunn.

Det krever verdensledende forskningsmiljøer, raskere visumprosesser og et innovasjonsvennlig næringsliv. Et oljefond-basert Brain Gain fond kan være en løsning.

Ideer flytter dit de kan vokse. Spørsmålet er fortsatt det samme: Hva gjør Regjeringen?

Om oppturer, nedturer og merkelige returer!

Det nærmer seg omsider påskeferie og her har vi nordmenn uoffisiell verdensrekord; Ingen feirer høytiden like lenge, like grundig og like høyt til fjells som oss nordmenn. Hyttetur er for øvrig også i år den mest populære ferieformen. I følge NHO Reiseliv skal hele 6 av 10 nordmenn feire påskedagene på hytta. Kanskje ikke så rart, tross alt har vi nordmenn i følge SSB 448 805 hytter som nå fylles med påsketurister.

Høy var også stemningen da Amesto denne uken inviterte over 200 kunder og partnere til Afterwork med de to norske endringsgeneralene Martin Bech Holte og Hans-Jørgen Blomseth.

Temaet var alvorlig nok; Hvordan bør vi innovere, bli mer effektive og få mer verdi for hver krone i stedet for å sløse milliardene bort?

Martin Bech Holte, forfatteren av bestselgerboken «Landet som ble for rikt», har siden jul fartet landet rundt og leverte også denne gang til terningkast 6 med fortellingen om Sveriges vekst, fall og justering. Han trakk paralleller til Norges utvikling og var tydelig på at vi nordmenn gjør de samme feilene nå som svenskene gjorde på 80-tallet. Etter hans mening er Norge på full fart mot en alvorlig nedtur.  Hans-Jørgen Blomseth var også forfriskende klartalt og oppgitt over norske byråkraters evne til å sloss for status Quo. Som niårig prosjektleder for regjeringens forenklingsarbeid mot næringslivet fra 2012 og fremover gjennomførte han og hans team 216 tiltak, som hvert år gir næringslivet 35 milliarder kroner i besparelser. Blomseth mener vi bør spare ytterligere hundre milliarder mer hvert år. Vi tok oss i å tenke at deres neste talerstol burde være i Stortinget og oppmøte for våre 179 folkevalgte burde være obligatorisk!

Vi minnes den gamle Sony sjefen Howard stringer som sa at «Love affairs with the status quo tend to continue even after the quo has lost its status.»

Fra England meldes det om en ny trend som bærer navnet “Reset”, kjapt forklart tjener nå influensere penger på å la tusenvis av følgere se de rydder og vasker hjemmet sitt. Vi tuller ikke, den 27 år gamle trebarnsmoren Carys Harding fra Swansea som for tiden har over 100 000 følgere på TikTok og Instagram ble denne uken intervjuet av BBC. Er vi vitne til en retur til gamle tider eller er det hele en fremskrittsprotest? Vi aner ikke, men det overrasker oss stort at over 100 000 følgere kan få opptur av å se andre rydde, vaske og stelle hjemme. Sjekk linken her.

“Jeg trodde aldri at rutinene og strukturen jeg har i livet mitt ville være noe folk ville være interessert i,” sa Carys til BBC. merkelig – Folk er rare!

Internasjonalt har det likevel handlet mest om Dumold Trumps rabiate tariffkrig som har medført tusenvis av krisemøter verden rundt. Hovedpersonen selv har ikke latt kaoset han har skapt forstyrre helgens golfspilling. Tro det eller ei, mens verden gispet og millioner at demonstranter samlet seg rundt i USA‘s mange stater klarte Det hvite hus kunststykket å sende ut en pressemelding om at Dumold Trump hadde gjort det bra i  senior-klubbmesterskapet i golf i Jupiter, Florida. Det er åpenbart at det skal MYE til før presidenten vil nedprioritere sitt golfspill.

Vi minnes historien om de to golfere som stopper spillet når en begravelseskortesje kjører forbi. Den første mannen tar til og med av seg capsen og bøyer hodet mens kortesjen passerer. “For en flott ting å gjøre,” kommenterer den andre golferen. “godt å se at det fortsatt finnes respekt i verden.”

“Vel, synes det var det rette,” svarer den første golferen. “Jeg var tross alt gift med henne i 35 år.”

Kan det være at Dumold Trump jakter rekorden til sin gode venn, Nord Koreas Kim Il Sung som i følge nord-koreanske myndigheter på midten av 1990 tallet klarte kunststykket å slå utrolige 18 hole in one, – og det visstnok på sin første golfrunde?

Til Kim’s forsvar iler vi til med å forklare at det skulle jo litt til å overgå sin far, som da han forsøkte seg med golfkøllene klarte 8 hole in ones på sin runde. For alle oss som ikke har full styring på hva pressen skriver føler vi med journalistene og redaktørene som måtte trykke slikt vissvas.

Samme type vissvas la Dumold Trump ut på sin egen nyhetskanal Truth Social (navnet er åpenbart ironisk valgt) denne uken før han noen timer senere trakk hele forslaget og innførte tollpause:

TO THE MANY INVESTORS COMING INTO THE UNITED STATES AND INVESTING MASSIVE AMOUNTS OF MONEY, MY POLICIES WILL NEVER CHANGE. THIS IS A GREAT TIME TO GET RICH, RICHER THAN EVER BEFORE!!!”

Vi mener han burde hørt mer på 94 årige Warren Buffett som i dette intervjuet med CBS News påpeker at toll må ses på som “an act of war to some degree.” “It may not draw blood immediately but make no mistake—it’s an act of aggression that invites retaliation.”

Denne uken ​​feiret Microsoft 50-årsjubileum, og det er en imponerende reise Bill Gates og Paul Allen har gjort. Selskapet bak Windows-operativsystemet og Microsoft Office er i dag installert på mer enn 2,5 milliarder PC’er verden rundt. Ikke dårlig for selskapet som ble startet med visjonen om en Computer på hver pult og i hvert hjem.

I 1975 var det temmelig visjonært!

I USA meldes det om stor suksess for Minecraft-filmen som ble lansert på kino forrige helg. Ifølge The Hollywood Reporter samlet barnefilmen inn 157 millioner dollar i USA i åpningshelgen. Filmen handler visstnok om kampen for kreativitet i en verden som ønsker å slå ned på frittenkende ikke-konformister. Høres ut som en film Dumold Trump burde se sammen med Kim Il Sung. Du kan lese hele anmeldelsen her.

Ukas innovasjonblomst går til de to endringsgeneralene Martin og Hans-Jørgen, – og vi håper de deler med Amesto for raus deling av viktig informasjon i en urolig tid.

Artig nok er styreleder Ariane Spandow og hennes bror Arild Spandow i Amesto også de to første intervjuobjektene i InnoMag’s nye PodCast der vi sammen med VG’s legendariske redaktør Torry Pedersen intervjuer innovative og visjonære norske toppledere. Du kan få med deg intervjuet her.

Happy Friday og riktig god påske!

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...