Om store skift, shitshow og Swiftonomics!
Uken har bydd på en historisk tale i FN bygningen, dronestyr uten styring i Danmark og en rekke gode taler på Lillestrøm i 10 års utgaven av Oslo Business Forum, – og snart er det høstferie for mange her til lands.
Årets tema for 10 års jubilantene var The Big Shift, og det er jo temmelig godt sagt for det er liten tvil om at vi er midt inne i et paradigmeskifte. En av våre favoritter, Simon Sinek var tydelig på at det starter med oss selv og selv i en verden med AI overalt er vårt mindset utgangspunktet for all positiv endring. Sjekk dette intervjuet med en klok mann!
Ifølge en av talerne vil utrolige 93 millioner jobber forsvinne, og 170 millioner nye vil skapes i årene som kommer.
Et slikt paradigmeskift vil kreve nye ferdigheter, nye måter å samarbeide på, og ikke minst en ny forståelse av hvordan generasjonene tenker og jobber. I en slik virkelighet blir det åpenbart essensielt å lære kontinuerlig og omfavne endring, heller enn å frykte den. Vi gratulerer Oslo Business Forum med nok et vellykket arrangement – det tiende i rekken og slikt skal jo feires!
Ikke ofte vi svinger innom reklamekampanjer, men TV2’s nye reklame er også verdt å feire. Om den fører til flere seere vet vi ikke, men “Kom nærmere” kampanjen som handler om at vi alle må ut av våre ekkokammer-bobler er både genial og positivt inspirerende, sjekk den her. KUDOS til TV2 for en positiv og innovativ kampanje som rører oss!
I Danmark har de denne uken slitt med hektisk droneaktivitet som har forstyrret flytrafikken på hele fire flyplasser, – og det er vel ikke så vanskelig å gjette på at det er Putin’s Russland som står bak. Signalet er tydelig, og som Tysklands statsminister sa det i går:
Vi har havnet i en situasjon der vi ikke lenger har full fred, men heller ikke full krig.
I New York, USA åpnet Generalsekretær António Guterres i FN generalforsamlingen mandag. Det er 80-årsjubileet og han minnet salen om at ledere som hadde overlevd redslene under andre verdenskrig, opprettet organisasjonen for å forhindre fremtidige kriger ved å etablere samarbeid over kaos, lov over lovløshet, fred over konflikt. En praktisk strategi for å sikre menneskehetens overlevelse. Kloke ord synes vi, og han la til;
“I dag, 80 år senere konfronterer vi igjen spørsmålet grunnleggerne sto overfor – bare mer presserende, mer sammenflettet, mer nådeløst: Hva slags verden velger vi å bygge sammen?»
Guterres mintes at han tilbrakte ungdomstiden sin i Portugal “I diktaturets mørke, hvor frykt stilnet stemmer og håpet nesten ble knust. Likevel, selv i de dystreste timene – spesielt da – oppdaget jeg en sannhet som aldri har forlatt meg: makt ligger ikke i hendene på de som dominerer eller splitter”.
Ekte makt ligger i mennesker, i vår felles besluttsomhet om å opprettholde verdighet, å forsvare likhet, å tro – sterkt – på vår felles menneskelighet og potensialet til hvert menneske.
Så fikk Dumold Trump ordet, og det ble et shitshow FN aldri har opplevd maken til. En selsom opplevelse i selvskryt, rabling og sjikane av både nasjoner, regjeringssjefer og særlig borgermesteren i London. I verdens viktigste sal på verdens viktigste talerstol begynte Trump med å klage over at teleprompteren ikke fungerte… Så klagde han på at en rulletrapp som han og Melania Trump hadde tatt, stoppet opp et øyeblikk. Så fortsatte han med å skildre hvordan han alene hadde reddet verden og klinte til med følgende ydmyke analyse;
“I min første periode bygde jeg den beste økonomien i verdenshistorien, og nå gjør jeg det samme igjen, men denne gangen blir det enda bedre. Tallene overgår langt min fantastiske første periode.»
Han fortsatte med å fortelle om hvordan innvandring ødelegger Europa og hvor farlige og kriminelle alle innvandrere er og la for sikkerhets skyld til:
«Jeg er veldig god på dette. Landene deres kommer til å gå til helvete.»
Vi er for vår del litt usikre på om ikke sangen Highway to Hell med AC/DC ville vært en mer passende sang for Dumold Trump enn YMCA med homsebandet Village People som han spilte hver gang han gikk på scenen under valgkampanjen. Uansett, konklusjonen for alle som som orket å høre hele shitshowet med selvskryt og rabling var at USA’s president åpenbart er riv ruskende gal.
Spørsmålet er selvsagt hva som skal til for at amerikanerne ser hvor pinlig dette egentlig er?
Denne uken anerkjente både England, Canada, Portugal og Australia Palestina som selvstendig nasjon. Israel som nå offisielt er dømt for å bedrive folkemord i Gaza hvor deres soldater dreper både barn og tilfeldige ofre daglig står nå også i fare for å bli utestengt av UEFA, – på høy tid synes vi. Vi håper Israels befolkning nå våkner og ser at de også styres av en riv ruskende gal mann.
Til støtte for Palestina ble det forøvrig nylig arrangert en konsert i nettopp London hvor hele 150 artister bidro. Blant disse var Annie Lennox som sang en ny versjon av sin gamle hit «Why?», som hun spilte inn til fordel for «Together For Palestine». Se den her. Den originale låten ble først delt tilbake i 1992 som en del av Lennox’ debutalbum «Diva», og er fortsatt en av hennes største hits. I den nye versjonen av sangen har hun gjenskapt den klassiske låten og byttet ut det siste verset med denne sterke teksten;
“This is the sound of drones and guns, watch the people run run run. Shoot to kill them just for fun Bodies falling one by one.”
Siden vi er inne på kvinnelige sangstjerner så kommer vi ikke unna musikkbransjens suverene innovative forretningsmogul, sangerinne og selfmade milliardær (i dollar må vite) Taylor Swift som til uka slipper sitt nye album «The Life of a Showgirl». Hennes vei fra å være en 13-åring som sang på et kjøpesenter i Tennessee til å bli en global sensasjon er intet mindre enn ekstraordinær. Vi kan godt diskutere om musikken er verdt å digge, men hennes evne til å innovere på måter som holder henne relevant for hennes lojale Swifties og samtidig skaper nye inntektsstrømmer er et skoleeksempel på hvordan man lykkes. Begrepet «Swiftonomics» handler nettopp om dette, og resultatet er et milliardimperium som hun styrer på egne premisser, med sterk vilje til å teste ut nye elementer.
Lærdommen for oss endringsagenter er at det er fullt mulig å lykkes så lenge talentet, drivkraften og endringsevnen er sterk nok. La oss heller ikke glemme at bak suksessen ligger år med beinhard jobbing og en vilje av stål.
Ukas innovasjonsblomst går til Oslo Business Forum og Annie Lennox. De får blomsten fordi de tør å være tydelige, de tør å bygge sten på sten og de tør å fornye seg. I det nye paradigmet er dette ikke bare oppskriften på å lykkes, det er også en overlevelsesstrategi!
Happy Friday og riktig god helg!
Kan norsk innovasjon redde verdens bier og matsystem?
Det norske teknologiselskapet Beefutures lanserer nå Onibi Light, verdens første lysterapi utviklet for bier. Sjefen selv, Christophe Brod, CEO i Beefutures kaller det “En gamechanger i kampen for å redde verdens livsviktige pollinatorer”.
600 prosent mer effektive bier
Rødlysteknologien er resultatet av et tett samarbeid og forskning med University College London (UCL) og flere års feltforsøk i Europa og Nord-Amerika.
Studiene har finnet at bikolonier behandlet mer rødlys levde lengre og pollinerte mer effektivt når utsatt for stress fra varme, sprøytemidler og ekstremvær, faktisk opptil hele 600 prosent sammenlignet med testgruppen.
Samtidig som selskapet presenterer teknologien på Apimondia i København, vokser interessen globalt. Bare denne sommeren har Beefutures installert sine løsninger hos kjente merkevarer som Decathlon i Frankrike og Expedia i USA. De føyer seg inn i rekken av selskaper som allerede samarbeider med Beefutures, inkludert Apple, Porsche, JP Morgan og Barilla.
Global biekrise handler om mer enn honning
Bakgrunnen er alvorlig: Nær 60 prosent av bi-kolonier i USA gikk tapt sist vinter2, og i Frankrike meldte birøktere om 50 prosent dødelighet3. Bier møter ikke bare synlige trusler som varroamidd og asiatisk veps, men også skjulte stressfaktorer som plantevernmidler, transport og mer uforutsigbart klima. Disse tærer på bienes energi og immunforsvar, noe som igjen påvirker hvor effektive de er som pollinatorer, noe setter hele matsystem i fare.
Én av tre munnfuller mat vi spiser, er avhengig av pollinering4. Frukt, grønnsaker, nøtter og bær forsvinner uten den usynlige jobben biene gjør.
Markedet for løsninger som styrker bier er enormt. Det finnes over 100 millioner bikuber i verden, hvorav rundt 25 millioner i Europa. Bier bidrar til å pollinere avlinger verdt mer enn 500 milliarder kroner årlig på global basis.
Lysterapi med dokumentert effekt
Onibi Light er et gjennombrudd. Enheten bruker langbølget rødt lys til å stimulere bienes mitokondrier – cellenes «energimotor». Resultatet er raskere restitusjon, sterkere kolonier og bedre pollinering.
“Lysterapi er allerede kjent for mennesker, fra idrettsutøvere til hudbehandling. Vi overfører nå den samme vitenskapen til bier. Det er enkelt, dokumentert og kan revolusjonere hvordan vi tar vare på pollinatorene våre”
-sier Christophe Brod, administrerende direktør i Beefutures.
Forsøk i samarbeid med UCL viser at kolonier som var utsatt for plantevernmidler eller transportstress hentet seg inn i løpet av få dager med Onibi Light. Biene kom raskere tilbake til normal aktivitet, og kubene opprettholdt bedre temperatur og fuktighet.
“Våre studier viser at de lysbehandlede biene opplevde forbedret cellulær respirasjon, bedre synsskarphet og sterkere immunitet”,’ sier Glen Jeffery, professor i nevrovitenskap ved University College London.
“Én bie besøker opptil 600 blomster i timen, og det tar mellom 5 og 20 besøk for å lage en frukt eller ett bær, så tusenvis av friskere, mer produktive bier som lever lengre kan ha enorm betydning for både natur og økonomi”, sier Christophe Brod.
“Sunnere bier betyr tryggere matproduksjon. Med Onibi Light gir vi birøktere og bønder et verktøy som kan beskytte naturen og samtidig styrke landbruket”, sier Brod.
Onibi Light blir vist frem denne uken på Apimondia 2025 i København, verdens største birøkterkongress, hvor Beefutures presenterer produktet og forskningen bak teknologien.
Du kan lese mer om Onibi Light her.
Hvor blir det av mangfoldet?
En fersk undersøkelse avslører at det kun er én nordmann med ikke-vestlig bakgrunn i ledergruppene til Norges 50 største selskaper!
PA Consulting har sett nærmere på sammensetningen i ledergruppene til Norges største selskaper og offentlige virksomheter. Resultatene viser at det kun er 0,22 prosent nordmenn med ikke-vestlig bakgrunn i ledergruppene i landets største private selskaper.
Konsulentselskapet PA Consulting har gjennomført undersøkelsen siden 2019, og andelen har ligget stabilt lav gjennom alle de seks årene. I 2019 var det tre nordmenn i ledergruppene til Norges 50 største selskaper som hadde flerkulturell, ikke-vestlig bakgrunn. Dette utgjorde omtrent 0,65 prosent av utvalget. I 2025 er andelen falt til 0,22 prosent.
Utgangspunktet er de 100 største selskapene på Kapital sin liste over «Norges 500 største bedrifter», og manuelt valgt ut de 100 største virksomhetene i offentlig sektor. Totalt har 685 personer i ledelsen til Norges største selskaper blitt undersøkt, og 776 personer i toppledelsen i offentlige virksomheter. «Nordmenn med ikke-vestlig bakgrunn» er i undersøkelsen definert som en person med norsk statsborgerskap med foreldre eller besteforeldre fra land utenfor Europa, Nord-Amerika, Australia eller New Zealand.
– Årets undersøkelse bekrefter nok en gang at det er altfor få nordmenn med ikke-vestlig bakgrunn i norske ledergrupper. Vi synes det er oppsiktsvekkende at tallene ikke har blitt noe bedre siden vi startet med undersøkelsen i 2019, særlig fordi vi opplever at mange selskaper har uttalt at de skal prioritere dette, sier Ali Rana, som er ansvarlig for undersøkelsen i PA Consulting.
Henrik Inadomi, som er Executive Vice President for New Energies i Aker Solutions, er den eneste nordmannenen med ikke-vestlig bakgrunn i ledelsen blant de 50 største selskapene i årets undersøkelse. Blant de 100 største selskapene er tallet fem, inkludert nevnte Inadomi: Sefin Adam og Jawad Asadi, som er henholdsvis head of sales og head of operations i Elkjøp, konsernsjef i OBOS, Daniel Kjørberg Siraj, og Maria Skovly, som er director B2B & card sales i Circle K Norge.
Offentlig sektor ikke noe bedre
Offentlig sektor er ikke nevneverdig bedre enn private selskaper. I undersøkelsens utvalg av de 100 største virksomhetene i offentlig sektor, er det i likhet med fjoråret ingen toppledere med flerkulturell, ikke-vestlig bakgrunn. I ledergruppene er andelen 1 prosent, en marginal bedring fra 0,6 prosent i fjor.
– Vi synes det er merkelig at heller ikke offentlig sektor øker andelen ikke-vestlige ledere i sine virksomheter. Min klare oppfordring til ledere i offentlig sektor er at de bør gripe mulighetene de har til å gå frem med et godt eksempel, sier Rana.
Ali Rana er strategikonsulent og medlem av PA Consultings ledergruppe. Som strategikonsulent gir han råd til toppledere og ledergrupper over hele Nord-Europa. Rana er født i Norge av foreldre som innvandret fra Pakistan. Han treffer få, om noen, med flerkulturell bakgrunn i sin hverdag.
– Jeg synes det er synd at de som vokser opp i dag ikke har flere flerkulturelle ledere å se opp til, både i privat og offentlig sektor. Det har ikke bare en samfunnsmessig verdi, men mangfold bidrar også til at selskaper presterer bedre, sier Rana, som selv har ikke-vestlig bakgrunn og sitter i ledergruppen til PA Consulting.
Offentlig sektor tar spranget inn i KI – men gevinsten uteblir!
Over halvparten av norske offentlige virksomheter bruker nå KI i arbeidshverdagen. De opplever at KI frigjør tid, gir raskere oppgaveløsning og øker kvaliteten. Men bare én av fire klarer å gjøre effektivitetsgevinsten om til reelle kostnadsbesparelser, viser årets IT i praksis-undersøkelse som ble sluppet denne uken.
Kunstig intelligens blir en del av hverdagen
Norge har lenge hatt svært gode forutsetninger for å ta i bruk kunstig intelligens. Vi har tilgang til store datamengder, høy digital modenhet og en befolkning med høy tillit til myndighetene. Likevel har vi ligget bak mange andre land i faktisk bruk av denne teknologien i offentlig sektor.
Nå har utviklingen skutt fart og godt over halvparten av offentlige virksomheter melder at de har tatt i bruk KI-løsninger. Bruken spenner fra enkle chatboter som avlaster ansatte, til mer kompliserte løsninger som oppsummerer høringssvar, gir beslutningsstøtte eller automatiserer deler av saksbehandlingen.
Store gevinster – men få realiserer dem
Godt over halvparten av offentlige virksomheter opplever at kunstig intelligens gjør jobben raskere og dermed frigjør tid. Særlig rutinepregede og tidkrevende oppgaver som å behandle høringssvar, oppsummere rapporter og automatisere enkle beslutninger kan med denne teknologien gjennomføres mer effektivt. Men gevinstene i kroner og øre uteblir. Bare én av fire virksomheter sier at de faktisk har klart å kutte kostnader eller redusere ressursbruk ved hjelp av KI.
Med strammere offentlige budsjetter må KI bidra til å omstille og frigjøre ressurser der vi trenger det mest. IT i praksis mener det er viktig at virksomhetene fremover prioriterer oppgavene der gevinsten er størst og sørger for at teknologien blir en naturlig del av arbeidsprosessene. Bruken av KI kan ikke være avhengig av enkeltansatte eller ildsjeler, men må bli en del av måten virksomheten jobber på.
«Etter flere år med systematisk digitaliseringsarbeid i kommunal sektor, ser vi nå at stadig flere kommuner og fylkeskommuner tar i bruk KI. Det gir oss mulighet til å levere bedre, raskere og mer tilpassede tjenester til innbyggerne. Framover blir utfordringen å nyttiggjøre oss KI til å omstille oss og frigjøre ressurser til der vi trenger det mest. Det vil kreve god forankring i ledelsen og samarbeid mellom tjenester, mellom kommuner og fylkeskommuner og målrettet felles innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivå”, sier Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS.
«Undersøkelsen viser at virksomhetene er godt i gang med å ta i bruk kunstig intelligens, men at vi fortsatt har en vei å gå for å kunne realisere gevinster og synliggjøre effekter. Digdir jobber med å lage oversikt over og løfte frem prosjekter med stort gevinstpotensial, som kan spare samfunnet for tid og penger, samtidig som vi skaper bedre tjenester for innbyggerne», påpeker Guri K. Lande, avdelingsdirektør i Digdir.
«At syv av ti offentlige virksomheter nå bruker KI, viser at vi har passert et viktig vendepunkt. Norsk offentlig sektor har en unik digital modenhet og tillit å bygge på. Neste skritt er å gå fra enkeltløsninger til en mer helhetlig tilnærming for å sikre at Norge ikke bare bruker KI, men også lager produkter og tjenester vi kan selge internasjonalt», -sier Øyvind Husby, administrerende direktør i TEK-Norge
Tillit og suverenitet skaper usikkerhet
Potensialet i kunstig intelligens er størst når teknologien brukes til å endre hvordan tjenester leveres. Det forutsetter høy grad av tillit fra innbyggerne. Samtidig som den generelle tilliten til offentlig sektor er på 70 prosent, viser IT i praksis at bare halvparten har høy tillit til at digitale løsninger fra det offentlige ivaretar personvernet deres.
Vi lever i en verden der geopolitisk uro, daglige cyberangrep og et globalt KI-kappløp utfordrer innbyggernes tillit. Et stort flertall av ansatte i offentlige virksomheter er usikre på hvilke verktøy og plattformer de kan bruke, hvilke tjenester KI kan brukes til og hvordan de skal balansere effektivisering med etiske og juridiske hensyn samt nasjonal kontroll.
Mangelen på tydelige avklaringer om hvordan Norge skal ivareta digital suverenitet og hvilken rolle KI skal ha i offentlige tjenester, gjør at flere virksomheter fortsatt sitter på gjerdet. IT i praksis peker på behovet for en tydeligere nasjonal retning som kan redusere usikkerhet, gi forutsigbarhet og samtidig legge til rette for en bredere demokratisk diskusjon om hvordan vi ønsker at KI skal brukes, særlig i offentlig sektor.
“Undersøkelsen bekrefter at mangel på veiledning fra myndighetene og usikkerhet knyttet til etikk, personvern, sikkerhet, regelverk og valg av verktøy står i veien for mer utstrakt og effektiv bruk av KI i offentlig sektor.
Dette er utfordringer som Digdir nå jobber med å løse gjennom etableringen av KI Norge. KI Norge opprettes som en nasjonal arena for innovativ og ansvarlig bruk av KI, på oppdrag fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet,” -avslutter Andreas Rafaelsen, avdelingsdirektør i Digdir.
Rustbanking av norsk næringspolitikk!
Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.
Norge har fått sitt eget «rustbelte». Men årsaken er ikke først og fremst globalisering eller teknologisk uunngåelighet – det er feilslått næringspolitikk. Skal vi sikre bærekraftig og rettferdig vekst, må vi investere tungt i forskning, ideer og innovasjon.
NRK.no skal ha kudos for å sette søkelyset på det de kaller «Det norske rustbeltet» (NRK 16. august 2025). Begrepet vekker minner om amerikanske industriregioner preget av nedlagt produksjon, arbeidsledighet og sosiale problemer. I norsk kontekst handler dette først og fremst om konsekvensene av en næringspolitikk som har vært utilstrekkelig, mer enn om uunngåelige sosiale utfordringer. For mens «Tutti frutti regjeringen» og LO ofte peker på industri og statlig styring som løsningen, er realiteten at fremtidens vekst ikke kan hvile på gårsdagens strukturer. Den må være kunnskapsbasert – drevet frem av forskning, ideer, innovasjon og teknologi.
Når industrien siden 1970-tallet gradvis har blitt nedrustet, mister samfunnet ikke bare arbeidsplasser, men også verdifull humankapital. Kompetansen til arbeidstakere i de gamle næringene blir utdatert og vanskelig å anvende i nye sammenhenger. Østfold er et tydelig eksempel: en tidligere industriregion som i dag sliter med lavere utdanningsnivå, høyere helserelaterte utfordringer og fraflytting av høyt utdannede. Dette er ikke bare et sosialt problem, men også et strukturelt uttrykk for feilslått næringspolitikk.
Tallene understreker alvoret. Norge brukte i 2023 nær 95 milliarder kroner på forskning og utvikling, tilsvarende 1,84 prosent av BNP. Til tross for en økning fra året før, er vi langt unna vårt eget mål på 3 prosent – og vi ligger nederst i Norden. Særlig bekymringsfullt er at små og mellomstore bedrifter har redusert sin egen FoU-innsats to år på rad. Dette er en motor som går på tomgang i en økonomi som egentlig skulle leve av ideer.
At politikken oppleves mangelfull, bekreftes av regjeringen selv. Statsminister Jonas Gahr Støre uttalte nylig at næringslivet «har mistet litt av tilliten til oss» etter flere brå skatteøkninger og uforutsigbare grep (DN, 22. september 2025). Tillit er et grunnleggende rammevilkår for investeringer i innovasjon. Dersom bedrifter opplever at spillereglene endres over natten, reduseres risikoviljen. Da blir ikke bare kapital, men også ideer og kreativitet, sittende på gjerdet. Forutsigbare rammer og politisk konsistens er derfor like viktige som finansielle virkemidler.
Økonom Paul Romers endogene vekstteori minner oss om at ideer ikke er en begrenset ressurs. Tvert imot: de kan deles, brukes og videreutvikles av mange samtidig – og dermed skape vedvarende vekst. Men uten investeringer i forskning og utdanning, tørker idestrømmen ut. «Rustbeltet» i Norge handler derfor ikke om uunngåelige tap, men om manglende politisk vilje til å investere i fremtidens verdiskaping – og om å gjenreise den tilliten som nå er svekket.
Løsningen finnes. Vi trenger et nasjonalt Kunnskapsfond som hvert år over ti år henter 10 milliarder kroner fra Oljefondet – en investering på 100 milliarder kroner, knapt 0,5 prosent av fondets verdi.
Midlene bør fordeles 70/30 mellom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge, som i større grad bør søke samarbeide med miljøer og organisasjoner som har «skoene på» med hensyn til erfaring med gründervirksomhet og omstilling.
Samtidig må vi satse tungt på humankapitalen i de mest utsatte regionene gjennom relevante utdanningsløp og etter- og videreutdanning. Universitetene og høyskolene må ta en mer aktiv rolle i regional omstilling, i tett samarbeid med lokalt næringsliv. Men like viktig er at regjeringen bygger stabile, tillitsfulle rammevilkår der næringslivet opplever langsiktighet, ikke kortsiktige skattegrep.
«Rustbeltet» i Norge er ikke et naturgitt faktum, men et resultat av feil prioriteringer. Skal vi unngå at flere regioner forfaller, må vi erkjenne at den virkelige vekstmotoren er forskning, ideer og innovasjon – noe region Vestland er et eksempel på. Forskning er å bruke penger på å utvikle ideer. Innovasjon er å tjene penger på ideene. Først når vi satser systematisk på dette, og samtidig gjenreiser næringslivets tillit, kan vi gå fra rustbeltet til vekstbeltet. «Keep calm and carry on» er ikke godt nok!
Om indekser, innovasjonsgrep og en imbesil fjott!
Vi er på full fart i retning høstjevndøgn og dagene har allerede blitt merkbart kortere, men hva gjør vel det når AI verktøyene blir merkbart bedre og kveldene foran peisen blir lengre.
For oss endringsagenter er nok ukas viktigste nyhet årets tall fra anerkjente Global Innovation Index som viser at vi fortsatt ligger langt bak våre nordiske naboer når det gjelder vår nasjonale innovasjonskraft. Norge klatrer riktignok fra fjorårets 21. plass til årets 20. plass. Av de 139 landene som har blitt rangert, er det Sveits, Sverige og USA som topper årets liste. I tillegg til Sveriges knallsterke andreplass er også Finland og Danmark inne på topp ti, henholdsvis på 7. og 9. plass. Island er på 24. plass.
UTFORDRINGEN ER AT VI HAR ET NEGATIVT INNOVASJONSUTBYTTE: VI FÅR MINDRE IGJEN I FORM AV PATENTER, KOMMERSIELLE PRODUKTER OG EKSPORT ENN DET VI INVESTERER.
-sier Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole i en kommentar. Kathrine Myhre, direktør i Patentstyret, mener Norge har mye å være stolt av, men at vi også har tydelige utfordringer.
– Norge har en sterk plassering blant alle verdens land, og vi skårer høyt på mange områder. Men vi må bli flinkere til å utvikle nye løsninger og øke evnen til rask omstilling.
Vi er enige med Patentstyret direktøren om at konkrete innovasjonsgrep må tas – og det raskt!
Det som mange ikke får med seg er at GII indeksen måler både input og output faktorene, og det må være trist å lese at selv om vi som nasjon bruker så mange milliarder på støttemidler at vi er på en sterk 11. plass så er vi helt nede på en svak 26. plass når det gjelder å hente ut effektene. Les mer om saken her.
Kan det være at norge bruker penger omtrent som fulle sjømenn på landlov, – og kan det være at de som forvalter fellesskapets midler slett ikke klarer å fordele ressursene på slikt som gir best mulig effekt?
Dette problemet gjelder nok ikke bare innovasjonsmidler, nylig kunne sløseriombudsmannen og senere Nettavisen avsløre at en koreograf fikk utbetalt utrolige 16,5 millioner fra Kulturrådet. Virkelig ille blir det når det kommer frem at koreografen som lyder navnet Hooman Sharifi, selv leder det faglige utvalget som vurderer søknadene.
skal slikt være innafor så får vi lyst til å melde oss ut…
Virkelig ille blir det også når prinsesse Martha Louise og hennes utvalgte fjott, Durek Verett skamløst benytter kongehuset for å tjene millioner på en Netflix dokusåpe som sverter nettopp det samme kongehuset. Ikke bare snakker de ned Kong Harald og dronning Sonja som i alle år har forsøkt å vise raushet, i tillegg forsøker posøren Durek å belære oss nordmenn om rasisme. Han har misforstått; Det er ikke norsk rasisme han er utsatt for, det er rett og slett slik at nordmenn ikke lar seg imponere av en selvhøytidelig og imbesil fjott. Denne uken kunne også Nettavisen avsløre at ekteparet tilbød sponsorpakker til en total verdi på 120 millioner kroner før bryllupet deres i Geiranger, – Tydeligere kan det ikke sies at parets kjærlighet til penger er langt større enn omtanken for det norske kongehuset.
Siden han er så opptatt av å være kongelig foreslår vi at han utnevnes til kongelig hoffnarr blant keiserpingvinene i Antarktis…
I Tirana, Abania har statsminister Edi Rama denne uken utnevnt en AI minister, hva er så spesielt med det spør du kanskje…. Vel, ministeren er ikke en person med ansvar for AI, men en digital AI agent. Albania er dermed det første landet i verden som utnevner en AI agent til å bli en del av landets regjering. Den ferske ministeren bærer navnet Diella og er nok først og fremst et forsøk på å skape økt oppmerksomhet rundt verdien av AI.
kult synes vi!
Som våre trofaste lesere vil huske har vi allerede i tre år spådd at norske styrerom vil begynne med det samme. Hvem blir først?
I USA er det stadig flere som heier på president Dumold Trump som vinner av årets fredspris, – vi skulle ønske noen fortalte ham at da er det ikke et genialt trekk å døpe om forsvarsdepartementet til Department of War. Denne helgen er han i England og feires med pomp og prakt. Fredspriskandidaten virket for øvrig mest fornøyd med at to av USA’s fremste komikere og TV show verter Jimmy Kimmel og Steven Colbert nå har mistet jobben. Årsaken; Trump liker ikke vitsene deres.
Her er presidenten i USA’s offisielle melding i sakens anledning;
“Great News for America: The ratings challenged Jimmy Kimmel Show is CANCELLED. Congrats to ABC for finally having the courage to do what needed to be done. Kimmel has ZERO talent, and worse ratings than even Colbert, if that’s possible. That leaves Jimmy & Seth, two total losers, on Fake News NBC. Their ratings are also horrible. Do it NBC!!! President DJT”
Særdeles lite presidentverdig spør du oss, og slett ikke slik man vinner en fredspris. Vi gjetter på at Dumold Trump allerede har fått beskjed fra Jens og Jonas om at han IKKE får Nobels fredspris i år. Ikke får han innovasjonsblomsten heller.
Ukas innovasjonsblomst går nemlig til Albanias statsminister som tør å ta ukonvensjonelle grep for å vise sine landsmenn at AI er for viktig til ikke å gå i gang med, – NÅ!
Happy Friday og riktig god helg!
Norge på 20. plass i årets globale innovasjonsindeks!
Denne uken kom de ferske resultatene fra den anerkjente Global Innovation Index. Norge går fra 21. plass til 20. plass, men det er lite å være stolt av. Vi må nemlig også i år se oss grundig slått av våre nordiske naboer.
Norge klatrer fra fjorårets 21. plass til årets 20. plass. Av de 139 landene som har blitt rangert, er det Sveits, Sverige og USA som topper årets liste. I tillegg til Sveriges knallsterke andreplass er også Finland og Danmark inne på topp ti, henholdsvis på 7. og 9. plass. Island er på 24. plass.
Utfordringen er at vi har et negativt innovasjonsutbytte: vi får mindre igjen i form av patenter, kommersielle produkter og eksport enn det vi investerer.
-sier Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole i en kommentar.
Kathrine Myhre, direktør i Patentstyret, mener Norge har mye å være stolt av, men at vi også har tydelige utfordringer.
– Norge har en sterk plassering blant alle verdens land, og vi skårer høyt på mange områder. Men vi må bli flinkere til å utvikle nye løsninger og øke evnen til rask omstilling.
Norge har de 5 siste årene hatt stabil plassering rundt 20. plass.
Sterke rammer – svakere resultater
Rangeringen Global Innovation Index er et verktøy som er utviklet for å sammenlikne innovasjonsevnen i ulike land. Hvert land måles på 78 indikatorer. Det er FN sin verdensorganisasjon for immaterielle rettigheter (WIPO), som står bak den årlige rangeringen.
Disse indikatorene deles inn i det som kalles innovation inputs og innovation outputs. Inputs er ressursene og rammevilkårene som legger til rette for innovasjon. Outputs er de konkrete resultatene av dette innovasjonsarbeidet.
På førstnevnte gjør vi et hopp fra 16. til 11. plass, mens vi ligger på stedet hvil på 26. plass i outputs.
Norge skårer høyt på indikatorene infrastruktur og institusjoner. Vi skårer lavt på utnyttelse av kunnskap og teknologi.
Utfordring
De fleste landene som topper listen er høyinntektsland, som Norge.
– Tallene viser at Norge har alle forutsetninger for å forske, utvikle og lykkes med innovasjon. Utfordringen er at innsatsen ikke gir nok konkrete resultater og verdiskaping sammenlignet med andre land. Økonomien vår er sterkt råvarebasert, og vi har mye innovasjon innen blant annet olje, gass og annen energi, samt fisk. Vi har derimot en lavere aktivitet i andre høyteknologiske industrier, sier Myhre.
-Innovasjon er en prosess fra invensjon via adopsjon til kommersialisering. Norske miljøer er sterke på invensjon – vi har forskningsmiljøer i verdensklasse og solide offentlige investeringer. Men på de to siste stegene svikter det. Når ideer ikke adopteres av markedet eller kommersialiseres i form av nye bedrifter og tjenester, står vi igjen med et gap mellom innsats og utbytte, utdyper Andreassen.
Kan dette knyttes til Norges plassering på GII, spør vi…
-Svaret er ja. Formues- og exit-skatt påvirker kapitaltilgang, gründernes incentiver og hvor verdiskapingen skjer. Når selskaper flytter ut, faller også antallet registrerte patenter, varemerker og teknologieksport – indikatorer som GII vektlegger tungt, hevder Andreassen og legger til at for å nærme oss våre nordiske naboer må vi:
1. Styrke kundeorienteringen i forskning og innovasjon slik at flere ideer får fotfeste i markedet.
2. Bedre rammevilkårene for gründere og vekstselskaper, inkludert skattepolitikken, slik at Norge beholder flere vekstbedrifter.
3. Koble forskning tettere til kapital og kommersialisering, gjennom flere venturefond, bedre insentiver for private investeringer og raskere regulatoriske prosesser.
-Hvis Norge ønsker å genuint klatre på listen må vi ikke bare investere mer, men også sikre at investeringene omsettes i målbare resultater. Først når vi lykkes med å kombinere invensjon, adopsjon og kommersialisering, kan vi nærme oss topp 10 i Global Innovation Index – side om side med Sverige, Finland og Danmark.
Litt banalt oppsummert trenger Norge kanskje flere Sunnmøringer – folk som kan selge!
EAT og Aker QRILL Company satser på Blue Food!
Gunhild Stordalen’s EAT og Aker QRILL Company, en ledende innovativ aktør innen bærekraftige marine ingredienser, inngikk denne uken et spennende partnerskap for Stockholm Food Forum 2025. Det norske partnerskapet vil løfte fram mat fra havet som en sentral del av fremtidens matsystemer.
Stockholm Food Forum 2025 finner sted 3. og 4. oktober og samarbeidet har som mål å sette søkelyset på rollen til «Blue Food» – fisk, skalldyr, alger og andre marine råvarer – som viktige faktorer for et sunt kosthold og redusere miljøpåvirkning i fremtidens matsystemer.
Forskning fra Blue Food Assessment, viser at mat fra havet leverer ernæring av høy kvalitet med et mindre fotavtrykk enn mange landbaserte alternativer, samtidig som havet gir tilgang til ernæring og matsikkerhet over hele verden.
På Stockholm Food Forum vil EAT og Aker QRILL Company være vertskap for en dedikert sesjon om bærekraftige marinebaserte matvarer, og vil dele eksisterende innsikt og innovasjon innen mat fra havet.
«Mat fra havet er blant de mest næringsrike og miljøvennlige kildene som fortsatt overses i reformeringen av fremtidens matsystemer», sier dr. Gunhild Stordalen, medgründer og administrerende direktør i EAT i en kommentar.
«Ved å samarbeide med Aker QRILL Company ønsker vi å vise hvordan marine innovasjoner kan bidra til å levere sunne og bærekraftige kosthold innenfor planetens grenser.»
Matts Johansen, styreleder i Aker QRILL Company, legger til:
«Vi er glade for å støtte EAT i de viktige samtalene rundt mat fra havet og bærekraftig ernæring. Hos Aker QRILL Company har vi alltid ment at havets ressurser, når de høstes bærekraftig, er avgjørende for å fø verden i fremtiden. Dette samarbeidet gjør det mulig for oss å dele vår vitenskapelige ekspertise og vise hvordan mat fra havet er en del av løsningen på global matsikkerhet, samtidig som vi ivaretar marine økosystemer for fremtidige generasjoner.»
Partnerskapet vil også involvere beslutningstakere, bedrifter og sivilsamfunnet for å fremme mat fra havet i forsyningskjeder og den offentlige samtalen.
For Innomags lesere er dette partnerskapet en påminnelse om hvordan innovasjon, samarbeid og bærekraftige løsninger kan forme fremtidens matsystemer – og vi håper dette samarbeidet vil inspirere til spennede partnerskap og konkret handling også i andre bransjer.
Norsk startup gjør det grønne skiftet lønnsomt!
Det blir ikke noe reellt grønt skifte før det også lønner seg økonomisk. Det er det enkle premisset som ligger bak Enomia grûnderens Proptech satsing. Med økonomiske insentiver som motor for det grønne skiftet – vil den digitale plattformen ENOMIA effektivisere byggebransjen.
Energi er en stor, og økende, kostnad for driften av eiendomsselskaper, private boliger og industribygg, sier Kim H. Løken til InnoMag.
Kim er utdannet ingeniør med mastergrad og ledererfaring fra bygg- og VVS-bransjen, og sammen med et tverrfaglig team har han utviklet en løsning som setter eiendomsbesitteren i sentrum – og viser hvor, når og hvordan det er lønnsomt å investere i grønne tiltak.
Løsningen heter Enomia og målet er å peke på kostnadseffektive energitiltak i bolig- og næringsbygg.
Hva var bakgrunnen for at du startet Enomia?
«Bygg- og VVS-bransjen er kompleks, og dagens metodikk er fragmentert og ineffektiv. Prosjekter settes sammen av enkeltkomponenter uten helhet, og pris prioriteres nesten alltid foran kvalitet», sier Kim og fortsetter…
-Et tydelig eksempel er anbudsprosessen: opptil 20–30 aktører regner på samme jobb, reiser på fellesbefaring og leverer tilbud. Det betyr sløsing av tid, kapasitet og kostnader – og prosjekter som til slutt blir dyrere eller stopper opp. I tillegg stilles det sjelden spørsmål i etterkant: Hva ble egentlig resultatet av prosjektet som ble vunnet på laveste pris?
Ofte vant det anbudet som hadde lavest pris, eller den smarteste formuleringen i et anbudsbrev. Den tradisjonelle metoden var å lage kreative tilbud fulle av forbehold, vinne prosjektet – og så hente inn marginene i etterkant gjennom avvik og endringer.
Jeg så derfor behovet for en objektiv plattform – et system som setter kvalitet, lønnsomhet og byggenes levetid i sentrum, og som kan bli den bransjestandarden vi mangler.
Hvordan kan Enomia konkret forbedre samarbeidet mellom aktørene?
-Vi samler informasjon om produkter, tjenester og entreprenører, og rangerer tiltak etter effekt og økonomisk gevinst. Sammenligningen skjer ikke på salgsargumenter, men på objektive kriterier: erfaringer, referanser, reklamasjoner, servicegrad og hvor godt leverandøren er rigget lokalt, utdyper han engasjert….
-Dette kombineres med AI-analyser av produsentenes FDV-dokumenter, slik at eiere kan ta smarte valg basert på hele byggets levetid – ikke kortsiktig pris.
Økonomi som drivkraft i det grønne skiftet; kan du utdype det?
Mange snakker om miljø, men investeringer styres av økonomi. Uten insentiver som lavere driftskostnader, økt eiendomsverdi eller rask payback så skjer ikke endringene. Her gjør Enomia en forskjell: Vi effektiviserer hele reisen fra behov til ferdig tiltak, og vi synliggjør hvor mye man faktisk kan tjene på å velge riktig løsning. Ofte er det de små grepene som ventilasjon, lysstyring eller teknisk optimalisering – som gir størst effekt, men som altfor ofte blir oversett.
Gi et eksempel på hvordan Enomia vil gjøre en forskjell?
-Det gjør jeg gjerne. I flere næringsbygg står det gamle ventilasjonsaggregater med reimdrevne vifter, svak varmegjenvinning og el-batteri for oppvarming. I stedet for å kjøpe nytt, vil vi for eksempel foreslå en ombygging som resulterer i halvert strømforbruk, kraftig forbedret energieffektivitet og et fleksibelt system – til en brøkdel av prisen for et nytt aggregat. Samtidig vil vi gjenbruke store deler av anlegget, noe som vil gi både miljø- og kostnadsgevinst, forklarer Kim engasjert og fortsetter…
-Prosjektet vil bli fulgt fra anbudsunderlag til ferdigstillelse, med kvalitetskontroll, dokumentasjon og en serviceavtale i Enomias ServicePortefølje. Eierne vil ikke bare få lavere kostnader og høyere verdi, men også trygghet og kontinuitet i driften fremover. Dette var kun et eksempel, listen over gevinster kan gjøres veldig lang.
Mange verktøy dekker bare deler av prosessen. Hva gjør Enomia annerledes?
-Enomia er en helhetlig plattform som dekker hele reisen – fra kartlegging av behov til langsiktig drift. Plattformen hjelper til med å utarbeide anbudsunderlag, evaluere tilbud, følge opp prosjekter og sikre kontinuitet med strukturerte serviceavtaler. Samtidig integrerer vi støtteordninger, som Enova, direkte i prosessen, slik at både private og profesjonelle eiere ser den fulle lønnsomheten i prosjektene. Dette er vi alene om, svarer han ivrig.
Proptech-feltet vokser raskt. Hvor ambisiøse er Enomia?
-Proptech, som feks sensor-teknologi og digitale løsninger, skaper enorme muligheter. Utfordringen er at mye havner som enkeltstående elementer, løsrevet fra helheten. Enomia skal være systemet som samler og strukturerer – slik at teknologien faktisk leverer sitt fulle potensial, i stedet for å drukne brukerne i gamle metoder,smiler Kim mot oss.
Han utdyper;
-Bransjen har altfor lenge sagt: Slik har vi alltid gjort det. Det holder ikke i møte med klima- og energiutfordringer, samt for å nå de fastsatte målene om energireduksjon. Vi bygger en tech-plattform med internasjonalt potensial – som kombinerer miljøansvar med økonomiske insentiver. Vi tør å utfordre, og vi vil være med i teten i denne transformasjonen.
-Husk at Norge har noen av verdens strengeste byggestandarder. Klarer vi å lykkes her, kan vi lykkes hvor som helst. Vi starter i Skandinavia, men ambisjonen er Europa og videre i verden. Behovet er globalt: fra kraftunderskudd og klimakrav i Europa, til ressursknapphet og byutvikling andre steder. Strøm er ikke bare en regning, men en nøkkel til samfunnsøkonomi, forsyningssikkerhet og økt verdiskaping, sier han engasjert.
-Vår motivasjon er todelt: bidra til det grønne skiftet og bygge et sterkt, skalerbart selskap med internasjonalt potensial. Enomia er dermed mer enn en plattform – vi er en katalysator for grønn vekst og lønnsomhet, avslutter han og viser oss plattformen som allerede er i drift.
Enomia presiserer at det ikke bare er miljøet som tjener på energitiltak, men også lommeboken til eiendomsbesitterne, ordrebøkene til leverandørene, samt volumet til produsentene. Kim H. Løken og hans team viser at det grønne skiftet først blir virkelig når det gir økonomisk mening.
Vi i Innomag takker for praten og på vei ut stiller vi oss selv spørsmålet som henger i luften… Kan Kim og Norge sette en ny internasjonal standard for hvordan bygg drives smartere?
Innovasjon i økosystem – en nøkkel til norges fremtidige verdiskaping!
En kronikk av Truls P. Berg, leder av Open Innovation Lab of Norway
Tradisjonelt har norske selskaper bygget innovasjon på egne ressurser og strategiske partnerskap. Enkelte har også funnet sammen i klynger. der geografisk nærhet har stått i fokus. Klyngebegrepet stammer fra en tid før internett fantes og har sine klare begrensninger. Vi ser derfor at i møte med stadig mer komplekse utfordringer – grønn omstilling, digital transformasjon, global usikkerhet blir tradisjonelle strategier for innovasjon satt på prøve. Fremtidens verdiskaping skjer i økende grad i økosystemer.
Fra partnerskap og nettverk til økosystem
Et innovasjonsøkosystem er mer enn et nettverk. Det er et dynamisk samspill der bedrifter, oppstartselskaper, universiteter, forskningsmiljøer, offentlige aktører og kunder kobles sammen i et helhetlig system. Poenget er ikke bare å samarbeide, men å skape nye verdier ved å kombinere ulike ressurser, kunnskap og perspektiver. Open Innovation Lab of Norway er et slikt nettverk og økosystem, der mye handler om å skape rom for samspill der alle bidrar og alle lærer, – og av og til kommer de kombinatoriske gevinstene.
Et konkret eksempel her til lands er hvordan energi- og teknologiselskaper samarbeider med forskningsmiljøer og myndigheter for å utvikle havvind og elektriske skip. Slike satsinger krever en økosystemtilnærming, der alle bidrar med sine styrker, og hvor løsninger utvikles gjennom eksperimentering, læring og tilpasning.
Ingen aktør kan alene drive frem denne utviklingen. Men sammen kan vi skape nye eksportnæringer og posisjonere Norge i det grønne skiftet og sikre landet en mer bærekraftig velferd må vi hente ut kraften i kollektiv intelligens og samarbeid på tvers av sektorer.
Fordeler og utfordringer
Fordelene er betydelige: Velfungerende økosystemer gir raskere innovasjon, tilgang til bredere kompetanse, mer kreative innspill og mulighet til å angripe de komplekse problemene som preger vår tid. For norske virksomheter betyr det også større robusthet i møte med uforutsigbare markeder.
Men økosystemer har også utfordringer. De krever en kultur preget av tillit, åpenhet og psykologisk trygghet. Mange norske virksomheter er fortsatt preget av hierarki og silotenkning, og det finnes en solid dose skepsis blant mange forskere for å samarbeide med kommersielle selskaper, – og vice versa. I økosystemer fungerer ikke den tradisjonelle modellen med kontroll og styring. Her kreves en kultur for åpenhet, tillit og eksperimentering – samt evnen til å jobbe med påvirkning snarere enn posisjon.
Fra den enkelte virksomhets ståsted ligger drivkraften for å bli med i slike økosystem i erkjennelsen av at en langsiktig forsknings- og utviklingsstrategi ikke kan realiseres alene. Interne ressurser eller tradisjonelle samarbeidsprosjekter blir rett og slett utilstrekkelige. Premisset er enkelt: Det jobber smarte mennesker også i andre virksomheter og ingen sitter på alle svarene, men den kollektive strukturen kan skape uventede, banebrytende resultater som gagner alle parter.
Som vi sier i Open Innovation Lab of Norway;
None of us is as smart as all of us!
La oss understreke at økosystemtilnærmingen er mindre viktig når vi snakker om det som ofte betegnes som kjerneinnovasjon eller inkrementelle forbedringer, men desto viktigere når man nærmer seg randsoneinnovasjon og mer radikal innovasjon.
Kjerneinnovasjon handler om det bedriften allerede kan best. Her er tradisjonell åpen innovasjon ofte effektiv, preget av én-til-én-samarbeid mellom leverandører og andre aktører. Virksomheten sitter i førersetet, og styrer prosessene tett innenfor sitt etablerte kompetanseområde.
Randsone innovasjon er mer krevende og her handler det om å møte nye forbrukerbehov og utvide bruken av eksisterende kapabiliteter. Også her er målene tydelig definerte av selskapet, som også leder samarbeidet, men andre aktører i andre bransjer og sektorer vil kunne bidra til å akselerere utviklingen av nye produkter og tjenester.
Når vi nærmer oss mer radikal eller disruptiv innovasjon blir økosystemtankegangen enda mer sentral. Rett og slett fordi det kreves samarbeid som går langt utover dagens kapabiliteter – ja, det kan til og med innebære å legge bort eksisterende styrker for å utforske helt nye retninger. Økosystemer skaper plattformen for slike satsinger, ved å kombinere komplementære aktører i et miljø hvor eksperimentering og langsiktig visjon får dominere.
For Norge betyr dette at vi må tørre å bygge økosystemer som ikke bare forbedrer det vi allerede kan, men som også gjør oss i stand til å skape det vi ennå ikke vet vi trenger.
Nye krav til ledelse
For ledere innebærer dette et paradigmeskifte der andre ferdigheter enn tradisjonell bedriftsledelse må heies frem. De må lære seg å:
- Envision: definere en felles retning som inspirerer flere aktører til kollektiv innsats
- Enable: legge til rette for samarbeid og eksperimentering.
- Engage: bygge tillit gjennom autentisitet og psykologisk trygghet.
Kort sagt må norske toppledere bli komfortable med å kombinere en vekstorientert tankegang med evnen til å skape trygghet og rom for feil – en lederrolle basert mer på innflytelse, og mindre på posisjon.
Et nasjonalt anli ggende
Innovasjonsøkosystemer er ikke bare en ledelsesutfordring, men et nasjonalt strategisk spørsmål.
Gode klynger og velfungerende nettverk kan bidra til inkrementell innovasjon, men det er de gode økosystemene som også favner internasjonalt som legger grunnlaget for de store gjennombruddene – de som vil forme Norges rolle i fremtiden.
Skal Norge lykkes i å utvikle nye vekstnæringer etter oljen, må vi derfor bygge sterke økosystemer innen ulike sektorer og også evne å se på tvers av tradisjonelle sektorgrenser. Det krever at akademia, næringsliv og offentlig sektor deler kunnskap, tar risiko sammen og utvikler løsninger som både møter samfunnsutfordringer og bygger nye eksportindustrier.
Norge har kapital, kompetanse og samarbeidstradisjoner som gir et godt utgangspunkt. Spørsmålet er om vi evner å omsette dette i handling – raskt nok til å gripe mulighetene i en verden som ikke venter.
Fremtidens verdiskaping skjer ikke i siloer, men i samspill som omfavner eksperimentering, læring og samarbeid som kjerneverdier. Innovasjonsøkosystemer er ikke bare en strategi – de er en nødvendighet for å sikre Norges konkurransekraft og bærekraftige utvikling i tiårene som kommer.
Jammertest 2025 – ny rekord på Andøya!
Over 100 aktører fra hele verden samles denne uken til Jammertest – verdens største åpne test av utstyr utsatt for satellittforstyrrelser. Målet er å styrke den digitale beredskapen i møte med økende trusler mot samfunnskritiske systemer.
Arrangørene bak Jammertest er Statens vegvesen, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Forsvarets forskningsinstitutt, Justervesenet, Direktoratet for romvirksomhet, Statens kartverk, Avinor og Testnor.
Økende trussel mot kritiske samfunnstjenester
Signalforstyrrelser i radiosignaler og satellittbaserte tjenester er et alvorlig problem som kan få store konsekvenser for samfunnet. Øst-Finnmark har i lengre tid opplevd daglige GPS-forstyrrelser som følge av jamming, og i sommer ble det også rapportert om forstyrrelser på Svalbard og i Barentshavet.
Slike angrep kan påvirke alt fra fly – og helikopternavigasjon til karttjenester på mobiltelefoner og smartklokker. I Norge finnes det allerede eksempler på at ambulansehelikoptre har måttet avbryte landinger som følge av signalforstyrrelser.
– Alle som bruker navigasjonssystemer, skal kunne stole på informasjonen de får fra utstyret. At slike signaler nå manipuleres, er både uakseptabelt og ulovlig, sier Espen Slette, seksjonssjef i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).
En unik testarena i krevende tider
Både sivile og militære systemer kan rammes av såkalt jamming og spoofing – henholdsvis blokkering og manipulasjon av GPS- og radiosignaler. Dette utgjør en alvorlig trussel mot sikker navigasjon og kommunikasjon. For fjerde gang arrangeres Jammertest på Andøya – en internasjonal testarena hvor industri, myndigheter og akademia kan utsette utstyr for signalforstyrrelser under kontrollerte forhold. Målet er å identifisere sårbarheter, utvikle mer robuste løsninger og styrke samfunnets beredskap.
– I en stadig mer kompleks og tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon er det viktigere enn noen gang å teste og sikre funksjonaliteten i samfunnskritisk utstyr. Jammertesten har stor betydning – både nasjonalt og internasjonalt, understreker testleder Tomas Levin i Statens vegvesen.
Rekordstor internasjonal interesse
Jammertest 2025 tiltrekker seg rekordmange deltakere fra hele verden, inkludert USA, Canada og store deler av Europa. Både forsvarssektoren, bilindustri, luftfart og akademiske miljøer benytter testarenaen for å undersøke og redusere sårbarheter i egne systemer.
Interessen fra luftfartssektoren har økt betydelig de siste årene. Nylig ble som kjent EU kommisjonens leder Ursula von der Leyens fly utsatt for jamming under en innflyging til Bulgaria og fly som lander i Kirkenes har lenge rapportert om det samme problemet.
Vi i InnoMag heier på dette som et godt norsk eksempel på samarbeid på tvers av ulike aktører og sektorer.
Om oppturer, kultur(er) og nedturer!
Det har vært litt av en uke! For noen en real opptur, andre erfarte en durabelig nedtur mens Tech-CEO’ene tråkker til med verdens dyreste middag i det Hvite hus. I Oslo skal i kveld en langt billigere, men skikkelig kul kultur feiring feires!
La oss begynne med å gratulere både Jonas og Arbeiderpartiet med fire nye år sammen med hele Tuttifrutti-laget. Det var Aftenposten-kommentator Kjetil Alstadheim som kom opp med begrepet for å beskrive denne mer utvidede og sammensatte alliansen der både Rødt, SV, Senterpartiet og MDG inngår. Det blir nok krevende å navigere mellom alle småpartiene, men vi i Norge er heldigvis i den situasjonen at vi har dyktige politiske ledere i de fleste partier. Godt å vite når man ser hva ledere i enkelte andre land klarer å stelle i stand…
Forøvrig er det kanskje noe i munnhellet om at demokratiets største svakhet er at det alltid er partiene i opposisjon som har de beste svarene…
Vel så imponert er vi over det norske landslagets formidable 11-1 seier over Moldova, ikke ofte vi ser slike tall på landslagsnivå. Joda, det er noen kamper igjen, men tiden er inne for å bestille flybilletter til Fotball VM i Mexico, USA og Canada neste sommer for de ivrigste! Hvilken opptur for Norge som ikke har vært i VM siden 1998 da vi forøvrig slo Brasil!
I kveld og natt arrangeres Oslo kulturnatt i hovedstaden, kan det være derfor USS Gerald Ford, verdens største hangarskip nok en gang stevner inn Oslofjorden? Ikke vet vi hvor opptatt de vel 4500 amerikanske marinesoldatene er av norsk kultur, men de får seg nok uansett en kul tur på byen. Vi snakker tross alt Norges største kulturfestival, og her har de unge fått lov til å være med på alt fra planlegging og produksjon til gjennomføring. Denne uken kom også rapporten som viser at Oslo klatrer på listene over attraktive byer for unge endringsagenter.
Slikt liker vi!
Dagen etter valget var det tydelig at radarparet Jonas og Jens hadde feiret, for Jens sin del var det åpenbart at han drømte seg tilbake til statsministertiden, – og hans tungeslipp som du kan se her var fornøyelig nok.
Vi for vår del er mer opptatt av at det nye Stortinget kommer til å bli det yngste noensinne, med en gjennomsnittsalder på kun 45 år. MDG’s Frøya Skjold Sjursæther er den yngste noensinne og er fortsatt kun 19 år, mens 66 år gamle Morten Kolbjørnsen, FrP blir den eldste. Unge Frøya har åpenbart ambisjoner, den miljøengasjerte 19-åringer har droppet ut av videregående for å kunne engasjere seg i politikken på heltid.
Legg merke til at selv om vi i Norge har en aldrende befolkning der nesten en tredjedel av velgerne er over 60 år får vi denne høsten tidenes yngste Storting.
La oss håpe at de tar tak i de viktige og riktige sakene, som for eksempel Mario Draghi’s 383 anbefalte tiltak i hans rapport som denne uken feirer 1 års jubileum. Vi anbefaler professor Tor W. Andreassens viktige kronikk som du kan lese her om valget vi må gjøre.
“Enten investerer vi massivt i teknologi, innovasjon og grønn omstilling – eller så aksepterer vi en langsom nedgang i skyggen av USA og Kina.”
Ellers så håper vi at det nye Stortinget ikke finner på for mye dyrt og dumt, – med tanke på at nytt regjeringskvartal til over 60 milliarder og skipstunnel ved Stadt til minst 10 milliarder allerede er i gang skal det godt gjøres, men man vet jo aldri. Douglas Adams, forfatteren av “The Hitchhikers Guide to the Galaxy” sier det slik;
“A common mistake that people make when trying to design something completely foolproof is to underestimate the ingenuity of complete fools.”
Partiet med de yngste representantene er tro det eller ei Kristelig Folkeparti som såvidt kom seg over den viktige sperregrensen. Dessverre klarte ikke Venstre denne grensen og dermed ryker Stortingets varmeste forsvarer av gründere og verdiskapere, Alfred Bjørlo ut i kulden. Det var trist. Han vil bli savnet!
Vi må slå alarm for framtidas verdiskaping–no!
Alfred Bjørlo
Opptur fikk også Oracle aksjonærene denne uken, aksjen steg nemlig med utrolige 40 % onsdag etter at det store IT selskapet annonserte AI-infrastrukturkontrakter for utrolige 455 milliarder dollar. I følge Wall Street Journal inkluderer dette en massiv avtale med OpenAI på 300 milliarder dollar. Han som smilte bredest var nok Oracle’s grunnlegger Larry Ellison, aksjebykset medførte at han denne uken seilte forbi Elon Musk som verdens rikeste person. Hans personlige formue økte nemlig med 100 milliarder dollar onsdag, og slikt kan jo raskt hjelpe på humøret. Han trenger jo som kjent heller ikke å betale formuesskatt.
Dette var også uken der Apple tradisjonen tro kjørte sin store årlige lansering, og for fansen var det nok stas med de nyeste iPhonene. Særlig iPhone Air, selskapets nye og særdeles tynne iPhone fikk noen godord, men det slår oss at lite av det som ble lansert fra scenen i Apple Park i Cupertino representerer virkelige nyvinninger.
Det vi likte best var nok at AirPods Pro nå kan oversette i sanntid, men når sant skal sies så vi andre aktører vise dette frem på CES messen i las vegas allerede for 3 år siden.
Onsdag kveld inviterte for øvrig president Dumold Trump til middag i det hvite hus for teknologitoppene, – og det må kunne betegnes som verdens dyreste middag. I tur og orden ble Mark Zuckerberg fra Meta, Tim Cook fra Apple, Sundar Pichai fra Google, Bill Gates og andret nemlig avkrevd hvor mange milliarder dollar de skulle investere i USA de neste årene, og tallene var på størrelse med presidentens ego, mao temmelig astronomiske. Den eneste som kan matche Larry Ellison i rikdom, Elon Musk som i en periode var på daglige turer til det hvite hus var merkelig nok ikke invitert. Sjekk videoen her.
Ukas innovasjonsblomst går til Alfred Bjørlo, Carl I. Hagen og de andre Stortingsrepresentantene som gjennom mange år på Stortinget har sloss for å bygge morgendagens Norge. De fortjener vår takknemlighet, – og som vi endringsagenter vet har de nok altfor ofte argumentert for døve eller særdeles tunghørte ører.
Happy Friday og riktig god helg!
State of Oslo – Muligheter og utfordringer!
En måned før Oslo Innovation Week starter kommer rapporten “Oslo: State of the City 2025”, utarbeidet av byanalysefirmaet The Business of Cities på oppdrag fra Oslo Business Region. Rapporten tar pulsen på Oslo som by og merkevare i en global sammenheng.
Rapporten er basert på over 300 internasjonale benchmarking-indekser og gir et tydelig bilde av både Oslos sterke sider og utfordringer for ledere, innovatører og beslutningstakere.
En tiårsreise inn i suksess
De siste ti årene har Oslo utviklet seg fra å være en by med relativt lav global profil til å bli mer synlig. I 2025 ligger Oslo på 31. plass globalt og 13. plass i Europa på tvers av alle de viktige målingene – en betydelig fremgang fra 43. og 17. plass for seks år siden.
Byen fremstår som et forbilde innen bærekraft, med en tydelig grønn profil som preges av klimamål, elektrifisering og miljøvennlige transportløsninger. Oslo har også blitt en av Europas mest attraktive byer for oppstartsselskaper, særlig innen fintech, livsvitenskap og den blå-grønne økonomien. I 2024 tiltrakk Oslo mer risikokapital enn flere europeiske oppstartsbyer til sammen, og har et innovasjonsmiljø som vokser raskt.
I tillegg øker Oslo sin attraksjon som reisemål, både for turister og internasjonale konferanser, ved å tilby en unik kombinasjon av byliv og tilgang til natur.
Men utfordringene er reelle…
Samtidig viser rapporten at Oslo møter betydelig konkurranse og må takle flere utfordringer for å sikre langsiktig vekst:
-
Høy kostnadsstruktur: Oslo taper terreng som attraktivt forretnings- og arbeidsliv fordi kostnadene er blant de høyeste i Europa. Dette påvirker muligheter for både etablerte selskaper og talenter.
-
Digital infrastruktur: Byens teknologiske fortrinn svekkes, og Oslo har falt betydelig i rangeringene for internett-hastighet og digital effektivitet, noe som kan begrense konkurranseevnen i kunnskapsøkonomien.
-
Talenttiltrekning: Oslo sliter med å tiltrekke et bredt spekter av internasjonale spesialister og studenter sammenlignet med andre ledende europeiske byer. Utdanningsnivået og forskningsinnsatsen er også bak konkurrentene.
-
Kulturell synlighet: Selv med flere Michelin-restauranter og økt satsing på kultur, får Oslo mindre internasjonal anerkjennelse på slike områder, delvis på grunn av byens høye kostnadsnivå for mat og drikke.
-
Nasjonale rammevilkår: Oslos ambisjoner blir i noen grad holdt tilbake av nasjonale forhold, som moderat digitalisering og skattepolitikk, som både påvirker bedrifters vekstvilkår og tiltrekning av internasjonal kapital.
Veien videre…
Rapportens klare anbefaling til byens ledere, innovasjonsmiljø og næringsliv er å forbinde styrkene med modige grep:
-
Fremskynde samarbeid på tvers av sektorer for forskning, teknologi og kompetansebygging.
-
Markedsføre Oslos unike karakter og styrke byens lokale opplevelser og kulturelle dybde overfor det internasjonale publikum.
-
Sikre at Oslo i enda større grad fremstår som en attraktiv destinasjon for talenter og internasjonale bedrifter ved å redusere kostnadsbarrierer og styrke digital kapasitet.
-
Jobbe tett sammen med nasjonale myndigheter for å få støtte til strategi, infrastruktur og innovasjon som kan styrke byens konkurransekraft i Europa og globalt.
“Oslo: State of the City 2025” viser en by som har tatt store steg mot å bli en ledende global by med tydelig bærekraftsfokus og et sterkt innovasjonsmiljø.
Samtidig minner rapporten oss på at det er en tøff konkurranse om talent, kapital og synlighet i fremtiden. Resultatet for Oslo og Norges ledere blir en balansekunst: å bygge videre på gode resultater, samtidig som man fokuserer på utfordringene som må løses for å sikre fortsatt vekst og attraktivitet.
Ny rapport – Energisikkerhet foran klimamål!
Energisikkerhet og kostnadsnivå er nå viktigere drivere for energiomstillingen enn klimamål, viser en ny rapport fra Boston Consulting Group (BCG).
Rapporten The Energy Transition’s Next Chapter viser at høyere priser og geopolitisk usikkerhet endrer kursen i energipolitikken. Selv om klimamålene består, prioriterer mange land i økende grad egne ressurser og lokale verdikjeder, mens folkelig støtte til omstillingen svekkes.
– Kostnaden for å bygge ut store energiinfrastrukturer, som strømnett, har økt med seksgangeren siden 1960-tallet. Det skyldes blant annet lange konsesjonsprosesser, mangel på arbeidskraft, økt teknisk kompleksitet og flaskehalser i leverandørkjeder – som risikerer å gjøre strømregningen dyrere for sluttbrukerne. For husholdningene med lavest kjøpekraft har energisituasjonen allerede blitt betydelig vanskeligere de siste 25 årene, og vi ser nå at den folkelige støtten til energiomstillingen svekkes, sier Anders Porsborg-Smith, seniorpartner i BCG og medforfatter av rapporten.
Supersyklus for strømforbruk
Den ferske rapporten påpeker at elektrisitetsforbruket globalt er på vei inn i et strukturelt «supercycle», drevet av AI-datasentre, kjølebehov, transport og elektrifisering av industrien. Økt etterspørsel etter strøm og stigende utbyggingskostnader gjør kapitalintensive investeringer til de viktigste driverne i energisystemet. Dette vil stille nye krav både til næringslivet og til myndigheter.
– Omtrent to tredjedeler av de energi-relaterte utslippene kan kuttes ved hjelp av teknologier som allerede er kommersielt tilgjengelige, eller som snart blir det – særlig innen kraftproduksjon og elektrifisering av enkelte sektorer. Når det er sagt, finnes det ingen universell løsning på energiomstillingen. Utgangspunktet varierer kraftig fra land til land, og strategier må tilpasses – ikke bare nasjonalt, men ofte også regionalt og lokalt. Det som fungerer i Norge, vil ikke nødvendigvis fungere i Indonesia, avslutter Porsborg-Smith.
Elfly flyr – milepæl for grønn luftfart!
I 2019 startet Næringsforeningen i Stavanger elflyprosjektet Stavanger-Bergen. Nylig, seks år etter startskuddet, gikk den første testflyvningen med elfly over Sola.
Denne uken ble ruten gjennomført i sin helhet for første gang. Stavanger lufthavn, Sola er internasjonal testarena for null- og lavutslippsluftfart.
Testruta opereres av Bristow Norge og skal flys jevnlig gjennom hele høsten. Formålet er å gi erfaring og kunnskap om operasjon av elektriske fly for framtidig kommersialisering av tilsvarende ruter. Ettersom det er en testrute vil flyet ikke frakte reelt gods, men simulere faktiske fraktoperasjoner.
55 minutter
Flyet tok av fra Stavanger lufthavn kl. 11 og brukte totalt 55 minutter på flyturen til Bergen. ALIA har en maksimal rekkevidde på 400 km, så distansen på 160 km mellom de to byene er godt innenfor rekkevidde. Flyet er enmotors, og er designet for operasjoner med én pilot. Det har en total lastekapasitet på 562 kg, tilsvarende 5 passasjerer og flyr med en hastighet på mellom 115 og 145 knop eller 210 til 270 km/t. Denne hastigheten tilsvarer et småfly.
– Ruten mellom Stavanger og Bergen er en av de mest brukte i dagens tradisjonelle flyoperasjoner, sier Dave Stepanek, konserndirektør for transformasjon i Bristow.
– Denne ruten utgjør en nøkkelkomponent i denne testarenaen, og det å simulere et fraktoppdrag her er et viktig og symbolsk første steg. Dette markerer starten på flere måneder med innsamling av kritiske data som vil spille en sentral rolle i å forme fremtidens flyoperasjoner.
–Vi er svært glade for at flyvningene mellom Stavanger og Bergen nå har startet opp, sier Shawn Hall, kommersiell direktør i BETA Technologies.
– Denne fasen er avgjørende for å samle inn verdifulle data som trengs for å forstå hvordan elektriske fly kan operere effektivt i dette unike landskapet. Det er spennende at dette partnerskapet, og vårt fly, kan spille en nøkkelrolle i å forme fremtiden for regional luftmobilitet.
–Vi er veldig fornøyde med at testflygningene mellom Stavanger og Bergen nå er i gang for fullt. Det er en viktig milepæl for Norge som internasjonal testarena, og vil gi oss nyttig innsikt i operative forhold både på bakken og i lufta, sier Karianne Helland Strand, konserndirektør for bærekraft og infrastruktur i Avinor.
–Vi lærer hver dag hvordan vi kan støtte innovasjon og bedre forstå og regulere ny teknologi. Testarenaen tar betydelige skritt, og vi i Luftfartstilsynet verdsetter den profesjonelle og sikre gjennomføringen fra partene som har bidratt til å gjøre den første flyvningen mulig, sier Jan Petter Steinland, direktør for Strategisk Analyse og Transformasjon i Luftfartstilsynet.
Testflygning i tre faser
Testflygningen foregår i tre faser, som strekker seg fra august til januar 2026. Første flygning ble gjennomført fra Stavanger 8. august.
Innledende fase, med avganger og landinger i Stavanger, bestod av visuelle flygninger og operativt kjennskap med flyet, både for piloter og personell på bakken og i tårnet.
Fase to vil fremover handle om operativ modning og flygning av hele ruta mellom Stavanger og Bergen. I tredje fase skal flyet operere på instrumenter.
Avinor og Luftfartstilsynet har etablert Norge som internasjonal testarena for å forberede luftfartens økosystem for null- og lavutslippsluftfart og legge grunnlaget for skalering av nye teknologier. Formålet med testarena er å skape og dele kunnskap og læring, samt skaffe operativ erfaring ved å teste i reelle operasjonelle miljøer.
NB! Vi i InnoMag gjør oppmerksom på at Avinor er et av 75 medlemmer av Open Innovation Lab of Norway som har en partneravtale med Innomag.
Ett år etter Draghis EU-rapport. Hva nå?
Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.
Da Mario Draghi leverte sin 400-siders rapport om Europas konkurranseevne 9 september 2024, var budskapet krystallklart formulert i 383 tiltak: EU står overfor et eksistensielt valg.
Enten investerer vi massivt i teknologi, innovasjon og grønn omstilling – eller så aksepterer vi en langsom nedgang i skyggen av USA og Kina. Ett år senere er bare rundt 11 prosent gjennomført, ifølge Financial Times.
Hvorfor går det så sakte når alle ser alvoret?
For det første handler det om politikk. EU-landene er enige om målene, men uenige om midlene. Reformene som virkelig monner – pensjonsalder, skatteregler, arbeidsmarked – møter motstand fra nasjonale parlamenter preget av kortsiktig valgkamp og voksende populisme. Samtidig tar prosessen i Brussel tid. Nye lover skal forhandles mellom Kommisjon, Råd og Parlament. I en union av 27 land blir kompromissene ofte små og forsinkelsene store.
For det andre handler det om økonomi. Draghi foreslo at EU skulle doble forskningsbudsjettet og bruke tre prosent av BNP på innovasjon. Men med stramme budsjetter, høy inflasjon og krig på kontinentet har pengene gått til forsvar og akutte energitiltak. Resultatet er at vi fortsatt kjøper amerikansk gass og kinesiske batterier, mens våre egne satsinger på AI og grønn industri går for tregt.
For det tredje handler det om institusjoner. EU er flink til å lage strategier, men svakere på å levere. Fragmentert ansvar, overlappende byråkrati og mangel på reell ansvarliggjøring gjør at planene lett blir liggende i skuffer.
Det er symptomatisk at det måtte en ekstern tenketank til for å sette opp et «Draghi-observatorium» som måler fremdrift.
Alle snakker om hastverk, men få handler deretter. I Brussel finnes det en «sense of urgency» i retorikken, men lite i gjennomføringen. I medlemslandene reagerer man kun når kriser – som Ukraina eller energisjokk – tvinger frem raske beslutninger, mens strukturelle reformer skyves foran seg. Næringslivet kjenner derimot presset hver dag og roper etter handling, men møter regulatoriske barrierer og svak kapitaltilgang. Problemet er ikke at ingen ser alvoret, men at EU, medlemsland og bedrifter opplever hastverket hver for seg – og aldri samtidig.
Alt dette viser at omstilling tar tid. Men tid er nettopp det vi ikke har. USA og Kina investerer hundretalls milliarder i AI, digital infrastruktur og grønn industri. Dersom Europa fortsetter å nøle, risikerer vi å bli permanent avhengige av andres teknologi og ressurser – og miste både økonomisk styrke og politisk handlefrihet.
Hva kan gjøres?
For det første må Kommisjonen og medlemslandene, inkludert Norge, tørre å prioritere hardere og levere raskere på noen få avgjørende områder: forskning, energi, digitalisering og kapitaltilgang for nye bedrifter. For det andre må vi bygge inn mer agilitet i EUs institusjoner – klare tidsfrister, tydelig ansvar og åpen måling av fremdrift. For det tredje må vi bruke krisene strategisk: akkurat som Ukraina-krigen tvang fram raske forsvarsbeslutninger, må klimakrisen og teknologikappløpet bli drivere for handling, ikke for utsettelser.
Draghi ga Europa et veikart. Spørsmålet ett år etter er om vi evner å følge det før det må oppdateres!
Om verdiskaping, valg og ville veier!
Denne uken preges Norge av paniske politiske debatter i alle kanaler, det nærmer seg jo valgdag må vite! Mens meningsmålingene vitner om dødt løp bød skolevalget på overraskelser. Overrasker klarer nok en gang også Durek og Martha Louise å gjøre, ingen klarer som de å trampe så solid i klaveret. For oss var det likevel onsdagens INNOVASJONSDAGEN 2025 som står igjen som ukas høydepunkt.
Skolevalget på landets videregående skoler ble en opptur for politikkens Tuppen og Lillemor. Til sammen ville Erna og Sylvi fått 86 mandater, og dermed flertall alene. Det er som kjent 169 mandater på Stortinget. Resultatet viser at de unge svinger i retning liberale verdier og både Rødt og MDG havner under sperregrensen. Arbeiderpartiet som ledes av mangemillionær Støre og nullskatteyter Stoltenberg snakker mye og lenge om trygghet for fremtiden, men de fleste verdiskapere med skoene på ser at dagens politikk virker ødeleggende på norsk verdiskaping. Trygg fremtid fordrer som kjent at noen skaper de nye arbeidsplassene, – men det virker vilt når en av landets få nullskatteytere sloss for en skatteordning som krever at gründere må skatte av verdier som ikke er realisert. Vi har full forståelse for at Jens Stoltenberg ikke ønsker å skatte av penger han tjente som NATO sjef, men da burde han også innse at slik tenker også verdiskapere. Vi kjenner når sant skal sies ikke til andre nasjoner enn Norge som straffer egne statsborgere med dårligere vilkår enn de som gis til utlendinger. Ferske tall fra SSB viser at Støre og Stoltenberg har svingt Norge inn på ville veier.
Nedturen til Senterpartiet ser også ut til å fortsette, kun 4,5 prosent oppslutning er ikke mye å le av, selv for den alltid blide Vedum.
Da er det lettere å le av Martha Louise og Durek’s Netflix teaser på dokusåpen «Rebel Royals» som handler mye om det vettløse bryllupet på ville veier i Geiranger i fjor. Vi skrev allerede i fjor at bryllupet måtte anses som et reality show for en PR kåt tullebukk fra USA og hans naive norske prinsesse. For vår egen del opplever vi de to som sterke kandidater til neste utgave av “Norges dummeste” som for tiden går på TV 2, – for øvrig et TV konsept der enkelte deltagere virker så inn i granskauen virkelighetsfjerne at det utrolig nok nærmer seg god underholdning.
På spørsmålet om de kan nevne tre tresorter klinker Det selverklærte Mensa medlemmet Frank Løke opp med eik og hespetre, mens kollegaen slår til med grantre og juletre…
Som amerikanerne sier, You simply can’t make these things up!
Nei, da var det langt mer inspirerende og innsiktsfulle bidrag som ble servert fra scenen på Folkets Hus onsdag under INNOVASJONSDAGEN 2025. Både globale teknologivisionærer og norske endringsagenter bød på viktig innsikt og gullkorn. Nederlandske Gijsbertus J.J. van Wulfen sparket det hele i gang med et forrykende innlegg som oste av engasjement og gode poeng. Historien om de tre froskene glemmer nok ingen av de 125 deltagerne med det første…
Nils Lahr, inntil nylig CTO i Microsoft, delte sitt perspektiv på hvordan Norge kan bli en innovasjonsleder innen 2030. Hans tanker var både provoserende, ærlige og en skikkelig vekker for alle som tror at dagens teknologiledere står støtt. Tvert i mot, hevdet Nils som pekte på at tiden er inne for å tenke helt nytt og langt mer innovativt.
Er mangfold pynt eller en verdiskaper?
Det var spørsmålet som Cato Zahl Pedersen, utrettelig forkjemper for paraolympiske leker, gullgrossit og idrettens hedersprisvinner 2025 og Johann Olav Koss, fireganger OL mester fra 1994 og entreprenøren bak Right to Play og nyåpnede House21 ble utfordret til å besvare. Med seg på scenen hadde de den erfarne styreproffen Ingvild Myhre som leder det nasjonale innovasjonsrådet, innovative Rune Arnhoff fra Nordisk Bibelmuseum som tro det eller ei står bak et av verdens mest innovative museum og dyktige Guro Askheim Johnsen fra SheSkillz Global som pekte på at vi nordmenn er bedre på å heie på indrettsstjerner enn innovatører og verdiskapere. Vi skulle ønsket NAV sjefen satt i salen. Rådene var nemlig både gode og konkrete, – og satte fokus på verdien av økt mangfold og likestilling i innovasjonsarbeidet.
Etter pausen fikk tre av Norges mest erfarne innovasjonshelter sin velfortjente æresmedlemskap i Open Innovation Lab of Norway. Det er på høy tid at Lars Espen Aukrust, Ragnhild Nilsen og Arne Krokan takkes for uttrettelig innsats over mange år for å bygge økt forståelse for verdien av å bygge økt innovasjonskraft. Du kan lese mer om deres fantastiske innsats her.
Norskamerikanske Erik Kiaer med fortid fra både IDEO, Doblin og Deloitte påpekte de seks vanene som må dyrkes for å bli gode verdiskapere og hans ENDURE ga oss konkrete knagger og råd for rask vekst. Både Dr. Glenn Agung Hole og Kris Singh, tidligere IBM-forskningsdirektør og nå global SRII-sjef, pekte i sine innlegg på behovet for fornyelse og innovasjon også på undervisningsfeltet. Deretter stilte medianestoren Torry Pedersen ettermiddagens siste panel gode spørsmål om konsekvensene av AI’s inntog, – og det kan man jo trygt gjøre når kapasiteter som Åse Lunde, Standard Norge, Yngvar Ugland & Per Kristian Næss-Fladset fra DNB stilte opp med gode svar og nye tanker om hvordan vi best tar AI i bruk på innovativt vis.
Norske rammebetingelser er ikke begrensninger, men forkledde muligheter til å bygge løsninger både vi i Norge og resten av verden trenger!
Det hele ble avsluttet med et flott og tankevekkende innlegg fra eventyreren Inge Solheim, polfarer par Excellence og mental barrierebryter. Han minnet salen på hva som skjer når vi utfordrer grensene våre, oppsøker naturen og tør å stole på egen magefølelse.
Vi sitter igjen med gode minner fra en dag fylt av energi, pågangsmot og et spennende nettverk!
Før vi gir oss tar vi med at til helgen vil alle som ikke kun er opptatt av å se ned i egne skjermer, kunne oppleve en spektakulær total måneformørkelse. Fordi en fullstendig formørket måne vanligvis er farget rød, kalles totale måneformørkelser også blodmåner. Denne formørkelsen vil være synlig i Norge søndag kveld, så titt opp og nyt!
Ukens innovasjonsblomst går til de tre æresmedlemmene som denne uken fikk et synlig bevis på at deres innsats for å bygge verdier og økt forståelse for innovasjonsfaget anerkjennes av landets ledende nettverk for innovasjonsprofesjonelle. Vi vet de er rause nok til å dele blomstene med alle de som bidro med verdifull innsikt på INNOVASJONSDAGEN 2025.
Happy Friday, godt valg og riktig god helg!
Innovasjon, politikk og kapital møttes til sjøs!
Dette er en artikkel skrevet av Stine Snertingdalen fra DinBedrift.no.
Ombord på danskebåten møttes nylig investorer, beslutningstakere og gründere på Investorcruise – en båttur lastet med foredrag, nettverk og luksus på vei til København og TechBBQ.
Velkommen ombord
– For første gang arrangerer vi et rent investorcruise, forteller Jørund Rytman fra SMB Norge, og ønsket velkommen i en av skipets konferansesaler.
I salen fulgte investorer, business angels, politikere og bedriftsledere oppmerksomt med. Blikkene var rettet mot scenen, og flere nikket gjenkjennende mens samtalene fortsatte å spinne rundt økonomi, innovasjon og politikk.
Rytman understreket at målet med turen var å skape en møteplass utenfor de tradisjonelle rammene. – Vi ønsker at folk skal møtes, snakke sammen og oppdage nye muligheter. Det handler like mye om nettverket vi bygger som om foredragene vi hører, sa han.
Politikk og investeringer
Aller først på programmet sto sjeføkonom Terje Strøm fra SMB Norge. Han stilte spørsmålet mange hadde ventet på: Hvordan vil høstens valg påvirke norsk næringsliv og investeringsklima?
– Hvis dagsordenen domineres av forsvar og sikkerhetspolitikk, har borgerlig side en bratt oppoverbakke. Blir valget derimot et spørsmål om folks privatøkonomi, står Høyre og FrP sterkere, sa Strøm.
Han minnet også om at 1,3 millioner nordmenn jobber i små og mellomstore bedrifter, tilsvarende 70 prosent av privat sektor. – Likevel snakker vi mest om olje og eksport. Det er et paradoks, mente han.
Forventningene i salen var høye. Noen noterte, andre lente seg tilbake med armene i kors. Da Strøm hevdet at en borgerlig valgseier kunne gi “10 prosent økt kapitaltilgang på fem års sikt”, nikket flere av de tilstedeværende investorene gjenkjennende.
Et liv i mediestorm
Da Espen Tingvoll Teigland Investornytt tok ordet, valgte han å starte et helt annet sted enn i finansmarkedet. Han delte en personlig historie om en periode der han ble urettmessig siktet og hengt ut i media – en opplevelse som satte både karriere og privatliv under hardt press.
– Å stå i en personlig storm for noe du ikke har gjort, og samtidig bli eksponert i mediene, var ekstremt tøft, fortalte han.
Opplevelsen ble et vendepunkt. I stedet for å trekke seg tilbake valgte Teigland å bruke energien til å bygge noe nytt. Han etablerte Investornytt, som først var en enkel blogg, men som i dag har vokst til en plattform med titusenvis av lesere og flere tusen betalende abonnenter.
Gjennom Investornytt har han satt søkelys på etterretning og kildekritikk i finansmarkedet – og hvor viktig det er å forstå motivene bak informasjonen som sirkulerer.
– I finans er det ekstremt mye desinformasjon. Det er alltid noen som har et motiv for å få deg til å kjøpe eller selge. God informasjon er det du setter sammen selv, ikke det du får servert, sa han.
Budskapet hans var tydelig: å lykkes i finans handler ikke bare om å tolke tall, men om å navigere i et landskap der interesser og agendaer former virkelighetsbildet.
Innovasjon som motor
Mot kveld kom Truls Berg (NB! InnoMag’s redaktør) på scenen. Han har vært med å starte 14 selskaper, bidratt til 1100 arbeidsplasser og leder i dag Open Innovation Lab of Norway og sitter i styret i NorBAN og Nasjonalt Innovasjonsråd.
Han åpnet med et spørsmål: Hva er egentlig innovasjon?
Flere i salen kastet seg på da Truls Berg spurte hva innovasjon egentlig betyr. Forslagene kom raskt: “Nytt!” – “Nytenkende!” – “Forbedring!”
Berg nikket tilbakemeldende og smilte før han samlet trådene i sin egen definisjon:
– Om det ikke skaper verdi, så er det ikke en innovasjon.
Han la til at innovasjon ofte også handler om serendipity – eller som han selv kalte det på norsk: snubleflaks. – Du må legge til rette for å snuble over nye ideer og muligheter. Det er da verdien virkelig kan oppstå, forklarte Berg.
Han fortalte om både suksesser og feilgrep, og understreket at også mislykkede forsøk kan ha verdi. – F-A-I-L står for First Attempt In Learning. Vi må tørre å feile, ellers får vi aldri til noe nytt, sa han.
Blant poengene hans var viktigheten av inspirerte medarbeidere, prosesser som kan måle innovasjon og et mindset som legger lista høyt. – Hvis du jobber med innovasjon, bør ambisjonen være å slå Apple. Kanskje lykkes du ikke – men det er likevel et mer inspirerende mål enn å bare være best i egen bakgård, sa Berg.
Mellom foredrag og havutsikt
Mellom de faglige øktene var det tid til nettverksbygging. I loungen ble det diskutert rammevilkår, bærekraftige forretningsmodeller og kunstig intelligens, mens andre samlet seg rundt kaffekopper og croissanter for å dele egne gründererfaringer.
I skipets restaurant ble kvelden rundet av med en treretters middag. Rundt bordene var samtalene like varierte som deltakerne – fra unge investorer og gründere på jakt etter kapital til erfarne aktører med blikket mot nye muligheter.
– Du må legge til rette for å snuble over nye muligheter, sa Berg tidligere på dagen, og mange mente at det var akkurat det cruiset ga rom for.
Neste dag ventet København – og deltakelse på TechBBQ, Nordens største innovasjons- og teknologifestival, der over 10 000 investorer og gründere deltok. Ombord var stemningen forventningsfull.
– Dette cruiset er bare begynnelsen. Vi ønsker å skape en tradisjon, sa arrangør Jørun Rytman fra Smb norge før skipet la til kai.
Cruiset ble dermed ikke bare en reise til København, men også en inngangsbillett til Nordens største møteplass for innovasjon og entreprenørskap.
Formuesskattens tungvektere: Thorburn vs. Schjelderup
Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.
To av Norges fremste økonomer har gått i klinsj om formuesskattens rolle. Karin Thorburn (NHH) advarer mot at skatten kveler gründere i oppstarten, mens Guttorm Schjelderup (NHH) forsvarer den som en grunnpilar i velferdsstaten. For et Norge i omstilling med behov for gründere som lykkes, blir spørsmålet stadig mer brennbart: Er formuesskatten en bremsekloss eller en garanti for rettferdighet?
Formuesskatten er blant de mest omdiskuterte ordningene i norsk økonomi, og debatten har krystallisert seg rundt to grunnleggende forskjellige syn på skatten. To fremstående økonomer fra NHH – Karin Thorburn og Guttorm Schjelderup – representerer hver sin side av en diskusjon som går til kjernen av hvordan Norge skal balansere vekst og rettferdighet.
Karin Thorburn og hennes kolleger representerer den kritiske fløyen som ser formuesskatten som en potensiell brems på norsk entreprenørskap. Denne leirens argumentasjon fokuserer på praktiske utfordringer:
For gründere som eier store andeler i unge selskaper uten overskudd, kommer formuesskatten før inntektene. Skatten beregnes på aksjenes verdi, ikke på faktisk kontantstrøm. Dette tvinger eiere til å betale av egen lomme, ta opp lån, eller selge eierandeler tidligere enn ønsket.
Når gründere må selge andeler for å dekke skattekrav, går disse ofte til utenlandske investorer. Resultatet kan bli at verdiskaping og kontroll flyttes ut av landet akkurat når bedriftene begynner å lykkes.
I en tid da Norge trenger nye vekstselskaper innen teknologi, kunstig intelligens og grønn omstilling, kan formuesskatten i sin nåværende form fungere som en strukturell hindring for de som våger å satse.
Guttorm Schjelderup og hans kolleger forsvarer formuesskatten ut fra et bredere samfunnsøkonomisk perspektiv:
Denne leiren hevder at formuesskatten bidrar til å finansiere de fellesgodene som også gründere er avhengige av – utdanning, forskning, helsetjenester og infrastruktur. Uten dette økosystemet ville Norge ikke hatt grunnlaget for et innovativt næringsliv.
Skatten hindrer at økonomisk makt og rikdom konsentreres på få hender, noe som er essensielt for å bevare den norske modellens legitimitet og sosiale stabilitet.
Fra et makroøkonomisk ståsted argumenterer Schjelderup for at kapital som regel finner frem til gode prosjekter, og at formuesskatten derfor ikke nødvendigvis er det største hinderet for entreprenørskap.
De to perspektivene reflekterer fundamentalt forskjellige prioriteringer og verdisyn:
Vekstfokuset (Thornburn) vektlegger behovet for å skape gunstige betingelser for de som tar risiko og bygger fremtidens arbeidsplasser. Her sees skatten som en potensiell trussel mot Norges konkurranseevne i en global økonomi.
Fordelingsfokuset (Schelderup) fremhever betydningen av å opprettholde tillit og sammenheng i samfunnet gjennom rettferdig ressursfordeling. Her sees skatten som en viktig mekanisme for å sikre at vekst kommer hele samfunnet til gode.
Disse to perspektivene gjenspeiles i politikken også:
- Høyresiden prioriterer vanligvis gründernes behov for kapital og redusert skattepress.
- Venstresiden vektlegger rettferdighet, fellesskap og progressive skatter
- Sentrumspartier søker ofte en mellomvei, med skepsis til skatteletter for de rikeste, men åpenhet for målrettede justeringer
Debatten illustrerer en grunnleggende spenning i moderne økonomi: Hvordan kan samfunn opprettholde både dynamikk og sammenheng? For Norge, som står overfor omstilling fra fossiløkonomi til digital og grønn økonomi, blir denne balansen særlig kritisk.
Som innovasjons-professor, lener jeg mot Thornburn. Men løsningen ligger trolig ikke i å velge mellom Thorburns eller Schjelderups perspektiv, men i å utvikle politikk som kan ivareta begge hensyn. Dette kan innebære målrettede reformer som gir gründere mer rom i oppstartsfasen, samtidig som den progressive skattestrukturen opprettholdes på andre områder.
Formuesskattdebatten handler ikke bare om tekniske skattedetaljer, men om hvilke verdier og prioriteringer som skal forme det norske samfunnet fremover. Både gründerperspektivet og velferdsperspektivet har gyldige poenger, og den videre utviklingen vil avhenge av hvordan Norge klarer å balansere disse hensynene i praksis. Frykten min er at exitskatten skal skremme gründere vekk – noe empirien viser. Da har vi ingen formue å beskatte.
Lars Espen Aukrust – nytt æresmedlem i Open Innovation Lab of Norway!
På årets INNOVASJONSDAGEN konferanse denne uken ble Lars Espen Aukrust utnevnt til æresmedlem i Open Innovation Lab of Norway. Dermed følger han i fotsporene til Tomra gründerparet Petter & Tore Planke og Bjørn Kjos. Æresmedlemskapet ble i anledning 10 års jubileumet til Open Innovation Lab of Norway delt ut til både Aukrust, Ragnhild Nilsen og professor Arne Krokan.
Diplomet og æresmedlemskapet ble delt ut av professor Tor Wallin Andreassen som leder det faglige rådet i Open Innovation Lab of Norway sammen med InnoMag’s redaktør og leder i i Open Innovation Lab of Norway, Truls P. Berg.
Alt Lars har gjort handler egentlig om å skape, bygge og utvikle. Da innovasjonsbegrepet dukket opp på INSEAD i 92 var Lars tidlig ute med å omfavne begrepet, og å spre budskapet om hvordan innovasjonsfaget er sentralt for utvikling av nye produkter, løsninger, organisasjonsformer, forretningsmodeller etc. Som innovatør, forsker og gründer har han stått på barrikadene for å gjøre innovasjonsbegrepet kjent i Norge, – og pekt på at forskning og innovasjon henger tett sammen.
Kort om Lars Espen Aukrust
Lars er Cand Real i biokjemi fra Universitetet i Oslo (UiO) og Dr philos, fra Medisinsk Fakultet, UiO, Allergiforskning ved Pediatrisk Forskningsinstitutt, Rikshospitalet, i samarbeid med Nycomed.
I Nycomed var Lars Forskningssjef for FoU, nye områder i Nycomed og han bygget opp en portefølje av eksterne forskningsprosjekter, hvor Nycomed hadde eier interesser, i samarbeid med ledende forskningsmiljøer i Norge og ved Harvard, Boston University og Tufts New England Medical Center.
Bygget opp Fjordland til milliardbutikk!
Tilbake i Norge, ble Lars Adm Direktør i Matforsk, det ledende næringsmiddel-forskningsmiljøet her til i lands. Der fikk han Næringsmiddelindustriens Kompetansepris for å vise hvordan forskning bidrar til kompetanseutvikling i en industrisektor og ble headhuntet av Norske Meierier til å lede og bygge opp Fjordland AS som en ny aktør innen ferdigmat segmentet. Under Lars ledelse utviklet de Fjordland Kjøkken ferdigretter som ble en suksess med omsetning over 2 mrd NOK. Ikke bare var produktutviklingen innovativ, også organiseringen av Fjordland var innovativ ved at selskapet var en dels virtuell organisasjon, som selv drev produktutvikling, merkevarebygging, markedsføring og salg, mens logistikk og produksjon ble utført av andre i Landbrukssamvirket.
I Forskningsrådet ble Lars direktør for den nyopprettete Innovasjonsdivisjonen og han ble en forkjemper for økt samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Lars avsluttet karrieren som vitenskapsråd ved den Norske Ambassaden i Washington hvor oppgaven handlet om å kople og styrke samarbeidet mellom norske og amerikanske forskningsmiljøer.
Lars har heiet på Open Innovation Lab of Norway fra dag 1 og han har vært opptatt av at i innovasjon står alltid ideer sentralt. Det fordrer at man må skape kreative miljøer hvor ideene blomstrer, og samtidig etablere systemer som sikrer at man velger og satser på de beste ideene.
Lars er nevø av Kjell Aukrust, og har siden 1994 vært ´styreleder i Kjell Aukrusts Stiftelse som har som arbeider for å gjøre Kjells kunst kjent for fremtidige generasjoner nordmenn. Stiftelsen har som moto; Å lære barn å tenke nært, og drømme stort. At han også selv er svært kreativ fremgår også av at han maler bilder og spiller jazzpiano, begge deler på høyt nivå. Bildene hans har blant annet vært stilt ut ved Strathmore Art Center, Washington DC, og i Agora Gallery, New York.
Mange av Open Innovation Lab of Norway’s medlemmer har fått gleden av å høre Lars holde foredrag om Innovasjon i Flåklypa, hvor Reodor Felgen, Solan, Ludvig og andre brukes til å illustrere hva som får innovasjon til å feile eller fungere.
Vi i Innomag gratulerer Lars Espen Aukrust med utnevnelsen som æresmedlem i Open Innovation Lab of Norway!
Fra våre partnere
Investorer er også vanlige folk…
Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner
