Årets påske står for tur og 483 600 norske hytter vil i dagene som kommer fylles med påsketurister, kvikk lunsj og store mengder påske egg. Vi er nemlig verdensmestre i påskefeiring, ingen tar så mange dager fri som oss nordmenn. Mange av påsketuristene vil også fylle bensin og diesel underveis, og det koster jo nå grådig mye gryn, så mye at «Dieselbrølet» høres helt fra Agder og inn til Stortinget. 

Initiativtaker Jan Erik Rafoss krever umiddelbare avgiftskutt fra staten og planlegger kjør sakte aksjoner i dag. Det kan fort bety en time ekstra i kø, og da hjelper det jo ikke akkurat at det også er nettopp denne helgen vi nordmenn mister en time.

– Det er helt vilt. Det skulle ikke vært mulig i et land som Norge, at halvparten skal være avgifter. Staten bør kutte veibruksavgiften, momsen eller CO2-avgiften, sier Rafoss som denne uken ble hørt.

Det merkelige er at «Gründerbrølet» som vi endringsagenter har hørt fra tusentalls innovatører og verdiskapere de fem siste årene slett ikke skaper krisemøter på Stortinget.

Kan det være slik at Stortingspolitikerne rett og slett undervurder hvor mange stemmer de mister når de regelrett straffer norske verdiskapere?

Innføringen av sommertid er som kjent det årlige vårofferet vi gjør her til lands for å få lysere kvelder, men det er jo ikke bare uret som mister en time. Senterpartiet mister velgere i et tempo som ville imponert selv Petter Solberg. Partipanikken har virkelig satt inn for Trygve Slagsvold Vedum som i den siste målingen må se partiet han har ledet i over 10 år under sperregrensen, – de er nå helt nede på 3,7 %. For et parti som i 2021 hadde 13,5% av stemmene må dette fortone seg som en nedtur omtrent på nivå med unnarennet i Holmenkollen.

Kan det være at velgerene hans som ofte er selvstendig næringsdrivende gårdbrukere har fått nok av poltisk vingling og næringslivsfiendlig innstilling?

Politikerne og pressen kaller det krisemøter, men vi klarer rett og slett ikke å forstå hvorfor oljeeksportøren Norge med en av verdens rikeste statsfinanser ikke bare reduserer avgiftene på bensin og diesel og fjerner formueskatten. Våre svenske naboer har for lengst gjort dette, men her til lands har vi åpenbart en regjering med politikere som tar alt på det største alvor, men likevel sliter med å ta beslutninger…

Det handler egentlig om å lese signaler og agere fornuftig, men det kan jo være vanskelig nok…

som en venn av oss sier det; Hva hjelper det å være intelligent, hvis man ikke er riktig klok! 🙂

Fornuftige løsninger er åpenbart ingen selvfølge her til lands, – la oss nevne Aftenpostens artikkel denne uken der det kommer frem at det nye regjeringsbygget Statsbygg har ansvaret for og som forventes å koste hodeløse 50-60 milliader kroner utrolig nok bygges uten tilfluktsrom!

Det er så vi må klype oss i armen, makan til planløs prosjektledelse skal man lete lenge etter!  Trodde vi, men neida – samme avis kunne også informere om at Forsvarsbygg heller ikke har prioritert bomberom i det nye forsvarsbygget på Værnes. Les saken her.

Vi vet ikke om vi skal le eller gråte og minner om at dette skjer samtidig som private utbyggere møter krav om nettopp tilfluktsrom. hvor er krisemøtene om slike blemmer?

Man må til USA for å finne noe like dumt, og der er det Kristi Noem som tråkker til. Inntil forrige uke var hun sjef for Homeland Security og dermed også ICE. En viktig grunn til at hun mistet jobben var nyheten om at hun presterte å bruke utrolige 2,2 milliarder norske kroner på en 1 minutts reklamekampanje der hun ridende til hest i full cowboyutrustning under Mount Rushmore ber utlendinger pelle seg ut av landet. Kanksje på tide indianerne i USA ber om det samme. Sjekk videoen her.

Mens vi er i USA svinger vi også innom RSA konferansen 2026 i San Francisco. Dette er verdens ledende cybersecurity treff og den store nyheten i år var det som var det som kalles preemptive cybersecurity. Kort oppsummert AI agenter som angriper hackerne før de rekker å starte et angrep.

Fra Kina kommer nyheten om en serie helt nye batterier fra produsenten CATL  (Contemporary Amperex Technology Co. Limited) , – dette er verdens ledende produsent av batterier og over halvparten av verdens elbiler kjører rundt med deres batterier. De nye batteriene vil ifølge ekspertene medføre at nye elbiler kan bygges betydelig billigere enn i dag.

“The breakthroughs in sodium-ion technology bring greater resilience, a wider operating temperature range, and more sustainable growth to electrification,” forklarte CATL’s sjefsteknolog, Gao Huan oss denne uken.

Vi håper selvsagt at påskefeiringen byr både på sol og vårstemning, men skulle det bli dårlig vær iler vi til med et påsketips om å svinge innom den nye Netflix serien i ni episoder om Jo Nesbø’s Harry Hole med dyktige Tobias Santelmann i hovedrollen.

La oss avslutte med å ønske deg som leser en riktig god påske, en påske som vi håper byr på timer til både gode refleksjoner, kjappe kvikk lunchpauser og hyggelige lag.

La oss også forsikre deg om at hvis du også er blant de mange som rister på hodet av medienes dekning av enkeltsaker, – og manglende dekning av andre saker er du ikke alene. Denne uken kom det frem at NRK’s nyhetsredaktør Marius Tetlie ga kronprinsesse Mette Marit spørsmålene en uke før intervjuet, – og han mente utrolig nok at det IKKE var betenkelig praksis.

Vi tror derimot at slike servile grep rokker ved selve seriøsiteten til NRK og mener nyhetsredaktøren med skralt gangsyn fortjener et påskegult kort.

Det er i det hele tatt vanskelig å forstå hva som blir nyheter og hva som legges under teppet. Her til lands har for eksempel ingen medier fått med seg at Jeffrey Epstein høyst sannsynlig opererte som israelsk spion. Norske medier skriver heller ikke om den store brannen som varte i 30 timer ombord på verdens største hangarskip, USS Gerald R. Ford som i realiteten har satt skipet ut av spill i lang tid. Sjekk videoen her.

Ukas innovasjonsblomst går til Rowan Gibson, Paul Iske og Brett Trusko som nylig var innom oss og Computerworld, – og de pekte alle tre på at innovasjonstakten MÅ øke for å følge med på utviklingen, – og da trengs både standarder, struktur og smarte verktøy. Alternativet med planløse prosjekter uten struktur vil slett ikke være riktig klokt!

Happy Friday og riktig god påske!

Innovasjon er avgjørende for vekst og fornyelse, men behandles fortsatt for tilfeldig i mange virksomheter. Det var hovedbudskapet da innovasjonsprofilene Rowan Gibson og Brett Trusko møtte et norsk publikum siste uken.

Begge peker på det samme paradokset: Ledere sier innovasjon er kritisk, men få kan svare på hvem som faktisk har ansvaret.

– Hvis innovasjon er så viktig for vekst og strategisk fornyelse, må noen eie det. I mange ledergrupper er svaret fortsatt: ingen, sier Gibson.

Han har i flere tiår jobbet med å løfte innovasjon fra enkeltinitiativer til det han kaller en virksomhetskapasitet.

– Dette er ikke et sideprosjekt. Det handler om selskapets fremtid og overlevelse. Likevel behandles det ofte som noe man gir til noen få kreative miljøer på siden.

Fra innovasjonsteater til system

Gibson mener mange selskaper fortsatt driver med det han omtaler som «innovasjonsteater» – hackathons, idérom og workshops uten reell forankring i drift og strategi.

– Vi tror fortsatt at innovasjon handler om idéer. Men idéer uten struktur, prioritering og oppfølging gir sjelden resultater.

I stedet trekker han paralleller til kvalitetsarbeid.

– Kvalitet var tidligere noe noen få eksperter jobbet med. Så ble det en del av hele virksomheten. Det samme må skje med innovasjon.

Ifølge Gibson krever det et helhetlig system med ledelsesforankring, roller, prosesser, opplæring og måling.

– Du trenger ikke bare gode idéer. Du trenger et system som gjør det mulig å skape, utvikle og skalere dem.

Standarder skal rydde opp

Det er også bakteppet for ISO 56000-familien av standarder for innovasjonsledelse, som nå får økt oppmerksomhet internasjonalt.

Brett Trusko, som leder International Association of Innovation Professionals (IAOIP), mener behovet for felles begreper er undervurdert.

– En av de største utfordringene er at vi ikke engang er enige om hva innovasjon betyr. Uten et felles språk blir alt fragmentert, sier han.

Han viser til erfaringer fra store organisasjoner som har brukt måneder på å bli enige om grunnleggende begreper som «pilot» og «prototype».

– Standardene handler ikke om å styre kreativitet. Det er umulig. Men vi kan standardisere hvordan vi jobber med innovasjon, slik at vi blir mer effektive.

ISO 56000 definerer begreper og prinsipper, mens ISO 56001 beskriver krav til et innovasjonsledelsessystem. Ambisjonen er å gjøre innovasjon mer styrbar – på linje med kvalitet og andre ledelsesdisipliner.

Norsk kobling til globalt miljø

Samtidig får det norske innovasjonsmiljøet en tydeligere internasjonal kobling.

Open Innovation Lab of Norway blir nå knyttet tettere til Global Innovation Management Institute (GIMI), et internasjonalt fagmiljø for innovasjonsledelse.

GIMI og IAOIP er i ferd med å samle sertifisering, opplæring og fagutvikling globalt, og samarbeidet gir norske virksomheter tilgang til et større økosystem av metoder, standarder og kompetanse.

For norske selskaper kan det gjøre diskusjonen mer konkret, mener Trusko.

– Vi prøver å profesjonalisere innovasjon. Det handler om kompetanse, sertifisering og det å bygge en faktisk disiplin – ikke bare et buzzord.

Hvis du ønsker å lese hele artikkelen, klikk her for å besøke nettstedet til vår samarbeidspartner Computer World…

Open Innovation Lab of Norway har nå blitt en del av et globalt nettverk med hele 116 land som medlemmer. Forumet har siden oppstarten for 10 år siden bygget seg opp til å bli Norges fremste arena der innovasjonsprofesjonelle på tvers av bransjer møtes, deler kunnskap og skaper økt vekstkraft sammen.

Forumet teller i dag over 75 ledende norske virksomheter – fra Equinor og DNB til TOMRA og Aker BioMarine og både Politiet, Institutt for Energiteknikk og Brønnøysundregistrene er også med  – og de har helt siden starten spilt på lag med internasjonale miljøer som SRII, Stanford og Berkeley.

Nå melder Open Innovation Lab of Norway at partnerskapet med GIMI, verdens største ideelle organisasjon for sertifisering innen innovasjonsledelse er løftet til et nytt nivå. GIMI’s styreleder Brett Trusko besøkte i den anledning Norge og pekte på at viktigheten av å lære raskt av hva andre gjør er en forutsetning for å fremstå som innovativ nok i en volatil verden. Trusko er også forfatteren av en ny bok «The Innovation Handbook 2026» der Open Innovation Lab of Norway’s leder Truls Berg har skrevet to kapitler. Vi gjør oppmerksom på at Truls Berg også er InnoMag’s ansvarlige redaktør.

-Vi ser på samarbeidet med Global Innovation Management Institute som strategisk viktig og vet at dyktige innovatører finnes i alle land og regioner. Innovasjonsledelse i 2026 er en globalt anerkjent ferdighet som krever både et åpent Mindset, nødvendig Skillset og et godt Toolset og de dyktigste bidrar til å skape store verdier for sine respektive virksomheter. forklarer Truls Berg og legger til;

-I etterkant av vinterens OL suksess er det trygt å påstå at vi de neste årene i Norge MÅ fokusere mer på verdiskaping. I dag er vi nemlig langt nede på listen og det er mye å hente gjennom GIMI’s globale partnernettverk.

Medlemmene får nå GIMI-sertifiseringer, ISO 56000-standard sertifiseringer og tilgang til et globalt nettverk av fagfolk fra næringslivet, akademia og offentlig sektor.

«Innovasjonskraft bygges best når vi alle deler erfaringer, tips og nyttige verktøy – og trekker på de beste globale ressursene.»

Brett Trusko poengterer at sett med hans øyne er Open Innovation Lab of Norway nettopp den type partnere man ønsker å samarbeide med, og både han og Åse Lunde fra Standard Norge pekte på FUTURE INSIGHT 2030 rundbordskonferansen nylig på behovet for standarder på innovajsonsledelsesnivået.

– Standardene handler ikke om å styre kreativitet. Det er umulig. Men vi kan og må standardisere hvordan vi jobber med innovasjon, slik at vi blir mer effektive. ISO 56000 definerer begreper og prinsipper, mens ISO 56001 beskriver krav til et innovasjonsledelsessystem. Ambisjonen er å gjøre innovasjon mer styrbar – på linje med kvalitet og andre ledelsesdisipliner, forklarer Brett Trusko oss.

GIMI har allerede sertifisert over 5000 innovasjonsprofesjonelle globalt og de jobber målrettet for å øke kompetansen og utviklingen av faget globalt, og samarbeidet gir norske virksomheter tilgang til et større økosystem av metoder, standarder og kompetanse.

Begge understeker at medlemskap for Open Innovation Lab of Norway og GIMI ikke er for alle;

 – dette er primært for de som er sultne på resultater, tørster etter kunnskap og er rause med å dele kreative ideer. Blant mange tilbud de nå går sammen om er ukentlige Masterclasser med verdens ledere og tilgang til et omfattende kurstilbud med fokus på Best Practices og de globale ISO 56000-standardene som Brett Trusko har stått i spissen for.

Leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd, professor Tor W. Andreassen sier i en kommentar;

-Tilgangen til GIMI’s globale nettverk med  116 land påkoblet byr åpenbart på store fordeler. Innovasjon handler som kjent om tilgang til mange ideer og de gode kreative ideene dukker ofte opp nettopp i kontakten med mennesker fra andre miljøer og land.

Dessuten er dagens praksis blant mange ledere der hjulet gjenoppfinnes gang på gang ikke en levedyktig strategi i en verden der hastighet og kreativitet belønnes stadig høyere.

Som vi sier i Open Innovation Lab of Norway – ingen av oss er like smarte hver for oss som vi er det samlet, – og den meldingen blir bare enda mer sentral når nettverket nå favner 116 land.

Hallgeir Mythe, administrerende direktør i Grind Forsikring, en av årets nye medlemmer i Open Innovation Lab of Norway som vi tok kontakt med sier det slik;

-Medlemskapet i OIL gir oss tilgang til relevante ressurser som er avgjørende for at vi skal kunne gjennomføre strategien vår. Uten dette imponerende nettverket ville vi ikke hatt tilgang til tilsvarende ressurser og verktøy.

Du kan lese mer om Open Innovation Lab of Norway her.

NB! Vi i InnoMag gjør for god ordens skyld oppmerksom på at Open Innovation Lab of Norway har en strategisk samarbeidsavtale med InnoMag og vår redaktør er også leder av Open Innovation Lab of Norway.

Deltagerne på forrige ukes FUTURE INSIGHT 2030 rundbordskonferanse fikk oppleve den globalt anerkjente innovasjonsguruen Rowan Gibson demonstrere sitt AI-drevne innovasjonsverktøy Zatory. Ikke rart at de var var imponert. Han viste at en prosess som tidligere tok 14 dager nå kan gjennomføres på under 3 minutter.

Gibson er av Forbes beskrevet som en av verdens mest anerkjente innovasjonstenkere, og er rådgiver for Fortune 500-selskaper som Apple, Coca-Cola, IBM og Microsoft. Hans metodikk, The 4 Lenses of Innovation™, er nå innebygd i kjernen av Zatory-plattformen. Som han selv beskriver det til oss;

-Zatory er utviklet for å fremskynde innovasjonsarbeidet, øke produktiviteten og forbedre ROI (Return on Innovation) ved å forkorte innovasjonssyklusen betydelig og automatisere og forbedre der AI kan bistå, – og det er i praksis under hele prosessen. 

En samarbeidsavtale med det norske selskapet InnoZone sikrer at Zatory nå blir tilgjengelig også her på det norske markedet. Med dette får norske innovatører, endringsagenter og virksomheter tidlig tilgang til et banebrytende AI-verktøy som akselererer innovasjonsytelsen og dramatisk korter ned innovasjonssyklusen.

InnoZone har for øvrig fra tidligere en samarbeidsavtale med Open Innovation Lab of Norway som medfører at medlemmene får tilgang til rabattert pris.

InnoZone og Zatory – en naturlig match! 

InnoZone ble etablert med et tydelig formål: å gi norske innovatører og endringsagenter tidlig tilgang til de beste digitale verktøyene som gjør reisen fra ide til ferdig produkt eller tjeneste  så rask, enkel og billig som mulig. Med løsninger som Innovation Orchestrator, BriMis Early Learning System og Open Innovation Assessment testen har InnoZone allerede posisjonert seg som en foretrukket partner for ledende innovasjonsmiljøer i Norge. 

Nå tas det neste steget. Zatory legges nå til verktøysporteføljen og vil bli gjort tilgjengelig for norske bedrifter med umiddelbar virkning. 

Zatory kombinerer innovasjonsmetodikk med kraftig kunstig intelligens og gjør det mulig for virksomheter å: 

• Identifisere signaler fra nye teknologier, endringer i markedet og kundebehov – og omsette dem til konkrete innovasjonsmuligheter på sekunder. 

• Administrere innovasjonsprosessen fra innsikt til konkrete prosjekter, hele veien med integrert støtte fra kunstig intelligens. 

• Måle innovasjonsresultatene og få ideene raskere ut i markedet.

– Organisasjoner i dag drukner i data, men sliter med å gjøre innsikt om til meningsfull innovasjon. Zatory ble designet for å tette akkurat det gapet – og vi er begeistret for å nå gjøre plattformen tilgjengelig for norske virksomheter gjennom InnoZone og deres samarbeid med Open Innovation Lab of Norway, sier Rowan Gibson, grunnlegger av Zatory i en kommentar.

– Mange virksomheter investerer tungt i innovasjon, men mangler et sentralt system som kobler ny innsikt, ideer opp mot den strategiske gjennomføringen. Jeg har aldri sett et bedre verktøy enn Zatory for å levere den strukturen som mangler, og gjøre det mulig å forvandle spredte innovasjonsinnsatser til en sammenhengende innovasjonspipeline. Vi tror dette verktøyet vil bli populært blant våre medlemmer rett og slett fordi det hjelper medlemmene med å skape nye verdier langt raskere, forkalrer Truls Berg, leder i Open Innovation Lab of Norway (og redaktør i Innomag).

Open Innovation Lab of Norway er Norges ledende møteplass og nettverk for innovasjonsprofesjonelle, og samler over 75 av landets ledende virksomheter på tvers av bransjer. Nettverket har siden oppstarten hatt som mål å gjøre innovasjon til en konkret konkurransefordel for norske virksomheter. Mer informasjon: kan du finne her: www.openinnovationlab.no 

Del av en større europeisk satsing 

Lanseringen i Norge er en del av Zatorys bredere europeiske vekststrategi, ledet av Sami Poukka, Senior Vice President i Zatory Inc. med ansvar for Europa. 

– De nordiske landene har en sterk innovasjonskultur, og med InnoZone som norsk representant ser vi store muligheter for å hjelpe organisasjoner med å bygge mer systematiske og innsiktsdrevne innovasjonsevner, avslutter Poukka. 

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, Professor emeritus, Norges Handelshøyskole, og leder for faglig råd i Open Innovation Lab of Norway

Hvis vi mener alvor med bærekraftig vekst og en velferdsstat som kan finansieres også etter oljealderen, holder det ikke å bare snakke varmt om omstilling. Europas raskest voksende selskaper viser hvor veksten faktisk skjer: i digitale, skalerbare og kompetanseintensive tjenester. 

Norsk næringsdebatt er fortsatt fanget i en industriell felle. Når vi snakker om fremtidig verdiskaping, snakker vi fortsatt som om vekst først og fremst må komme fra mer kraft, mer areal, mer anlegg og mer fysisk kapasitet. Det er en farlig tanke for et lite, rikt og høykostland som Norge. 

FT1000 2026 gir en nyttig realitetssjekk. Listen rangerer Europas tusen raskest voksende selskaper etter dokumentert årlig omsetningsvekst fra 2021 til 2024. Ikke etter visjoner, subsidier eller PowerPoint, men etter faktisk kommersiell skalering. Det tydeligste funnet er dette: IT og programvare er den klart største kategorien på hele listen, med 213 selskaper, mens fintech, finans og forsikring følger etter med 77. Europas vekstmaskin er i stor grad digital. 

Det er ikke et argument mot industrien. Det er et argument mot å tro at industrien alene kan bære norsk fremtidig vekst. Den store fordelen med digitale tjenester er at de kan skaleres nesten umiddelbart når produktet først virker. Omsetningen kan vokse langt raskere enn kostnadsbasen. Kapitalinvesteringene er ofte mindre. Utslippene trenger ikke vokse i takt med inntektene. For et land som både vil skape vekst og kutte klimabelastning er dette ikke en detalj — det er selve poenget. 

Dette ser vi også i Norden. Blant nordiske selskaper synlige rundt FT1000 2026 finner vi særlig fintech, software, regtech, videoteknologi, bærekraftsprogramvare og energiteknologi — Northmill, Qred, Position Green, Huddly og andre. Det mest interessante er ikke hvert enkelt navn, men mønsteret: verdiskapingen skjer i løsninger som kan repliseres raskt på tvers av kunder, markeder og land. 

Likevel oppfører Norge seg ofte som om fremtiden fortsatt skal bygges nedenfra og opp i form av fysisk infrastruktur. Det er her datasenterdebatten blir så avslørende. Datasentre er nødvendig infrastruktur i en digital økonomi, men de er ikke det samme som digital verdiskaping. De er motorveien, ikke næringslivet som kjører på den. 

Derfor er det et varseltegn at datasentrenes strømforbruk kan øke fra rundt 2 TWh i dag til 8–10 TWh i 2030 dersom utviklingen fortsetter uten sterkere styring, og at datasentre i mars 2026 sto for nær halvparten av kapasitetskøen i kraftnettet. Når så mye kraft og nettkapasitet bindes opp, er det et legitimt spørsmål hva Norge faktisk får igjen. 

Stortinget begynner å stille de riktige spørsmålene om sysselsetting, verdiskaping, beredskap og strømnett og om forbud mot datasentre brukt til kryptomining. Det er tegn på at debatten modnes. Den handler ikke lenger bare om å tiltrekke etableringer. Den handler om å skille mellom aktivitet som bruker mye kraft, og aktivitet som faktisk bygger norsk produktivitet, kompetanse og eksport. 

Her ligger den politiske blindsonen. Norge er allerede en tjenesteøkonomi, men ikke i tilstrekkelig grad en digital scale-up-økonomi. Vi er gode til å starte prosjekter, skrive strategier og lansere ordninger. Vi er svakere på å bygge virksomheter som vokser raskt internasjonalt, skaper høy omsetning per ansatt og kan betale for velferdsstaten i tiårene som kommer. FT1000 viser hva som belønnes i Europas markeder. Norsk politikk belønner fortsatt for ofte aktivitet fremfor skala. 

Svaret er ikke å velge bort datasenterinvesteringer over natten, men å slutte å behandle dem som næringspolitikkens høyeste ambisjon. Tyngdepunktet må flyttes fra infrastrukturvertskap til scale-up-økonomi. Konsesjoner, nettilgang og eventuelle insentiver må knyttes til dokumenterbar samfunnsnytte: arbeidsplasser med høy kompetanse, skatteinngang, beredskapsverdi og reelle koblinger til norske miljøer for programvare, sky, sikkerhet og kunstig intelligens. Og kompetansepolitikken må følge med — en digital vekststrategi som ikke også er en strategi for bred deltakelse vil ikke overleve politisk over tid. 

FT1000 2026 gir ett klart svar på hvor Europas vekstkraft ligger. Spørsmålet er om Norge tør å trekke den politiske konsekvensen av det eller om vi om ti år sitter igjen med fulle serverhaller og tomme hender. 

Produktivitet er et ord som nær sagt alle norske ledere snakker om. Men hva om vi måler det feil fordi vi ikke forstår verdiskaping i den nye digitale tjenesteøkonomien? Mye av lederes feilaktige innovasjoner kan forstås på denne bakgrunn. Det er kjernen i den ferske boken «KI-drevet produktivitet: Balansere effektivitet og kundeopplevelse» av tidligere NHH-professor Tor Wallin Andreassen – en av Norges skarpeste stemmer innen innovasjon og tjenesteinnovasjon, og leder av det faglige rådet i Open Innovation Lab of Norway.

Boken kom ut i februar 2026 og er allerede å finne i hyllene hos ARK og Norli – og den fortjener absolutt sin plass der.

Tjenestesektoren dominerer norsk økonomi, men vi tenker fortsatt på produktivitet som om vi drev fabrikker og produserte fysiske varer. I en slik verden er arbeidskraftproduktivitet et godt mål. Det vi glemmer, er at i tjenesteøkonomien er kundene en vesentlig innsatsfaktor i verdiskapingen, og at mye av programvaren kundene bruker er gratis og gir stor glede og nytte for dem. «Betalingen» skjer gjennom bytte av personlige data som Google, Meta, eller Amazon bruker for å selge reklame. Ingenting av dette fanges i dagens produktivitet eller brutto nasjonalproduktmål (BNP-mål). For fastlands-Norges BNP, hvor tjenester utgjør 80%, betyr det at vi tenker og måler økonomiens utvikling feil. Slik kan vi ikke ha det.

Dette er Andreassens provoserende og betimelige utgangspunkt. Resultatet av denne tankegangen er ifølge forfatteren feil målinger, feil styring og lavere verdiskaping enn vi burde hatt – og OECD anslår at én prosent lavere vekst koster Norge titalls milliarder kroner hvert eneste år.

Boken er delt i to deler. Den første delen tar tak i utfordringene og forklarer hvorfor tradisjonell produktivitetstenkning svikter i en digital tjenesteøkonomi. Del to presenterer løsningene – konkrete strategier og modeller, illustrert med ferske eksempler fra norske virksomheter som DNB, Telenor og Vipps.

Andreassens svar på utfordringen er det han kaller tosidig produktivitet – et nytt begrep og et nytt kompass for norske ledere som ønsker å øke både driftsmessig effektivitet og kundeopplevelse på én og samme tid, støttet av kunstig intelligens og digitale plattformer. Det er med andre ord ikke enten-eller, men begge deler – og boken viser konkret hvordan.

– En unik bok som gir oversikt, inspirasjon og konkrete råd – og som gjør deg bedre rustet til å lede i en KI-drevet hverdag,

-skriver Geir Inge Stokke, administrerende direktør i Opplysningsrådet for veitrafikken og tidligere konserndirektør i COOP.

Tor W. Andreassen er tidligere professor ved NHH og en internasjonalt anerkjent ekspert på innovasjon og tjenesteproduktivitet. Han har publisert i ledende internasjonale tidsskrifter, mottatt flere forskningspriser og grunnlagt NHH-forskningssenteret DIG – Digital Innovasjon for Bærekraftig Vekst – og Senter for Tjenesteinnovasjon. Han er en mye brukt foredragsholder, aktiv samfunnsdebattant og leder i dag TWAConsulting. For oss i InnoMag er han dessuten en gammel og kjær bekjent – vi har fulgt hans arbeid tett over mange år.

Er du leder, rådgiver eller student med ambisjoner om å forstå hva som faktisk skaper vekst i norsk næringsliv de neste årene – da er dette boken du bør ha på nattbordet nå.

KI-drevet produktivitet er utgitt på Phen forlag og selges hos ARK og Norli.

I dag kan vi feire FNs internasjonale lykkedag, og for oss nordiske er den årlige World Happiness Rapporten hyggelig lesing. Norge er ifølge undersøkelsen verdens sjette lykkeligste land. Det er neppe noen stor sammenheng med at vi i morgen kan feire vårjevndøgn, den årlige vårdagen da dagen feier forbi natten og blir lengre, men det gjør jo ikke feiringen dårligere.

For egen del var lykkefølelsen størst onsdag da vi hadde gleden av å lede den årlige FUTURE INSIGHT 2030 rundbordskonferansen på Epicenter i Oslo. For andre er det humre med klør og for Jensen Huang i Nvidia er det å lansere nyheter på GTC, i år var talen hans som vanlig spekket med nyheter og i år varte den i 3 timer.

Det kaller vi stamina og inovasjonskraft.  hans påstand om at openclaw er like viktig som chatgpt lanseringen er vel verdt å få med seg! det handler ikke om hummerklør, men verdens kraftigste lille ai assistent!

La oss feire lykkeindeksen. Det er nemlig tid for å gratulere Finland med førsteplassen, og det for niende gang. Det er nemlig allerede 10 år siden Norge mistet førsteplassen til våre nordiske naboer i øst. I år er det Island som stikker av med andreplassen foran Danmark, Costa Rica og med Sverige som nummer fem. Landet helt nederst er som tidligere år, Afghanistan. Jobben som turistinnpisker til Afghanistan fortoner seg som like fristende som jobben med å bortforklare Mette Marits Epstein eskapader.

Leter du forresten etter USA må du helt ned på 23. plass. Samtidig kommer nyheten om at i den årlige rapporten om demokratienes tilstand i verden er USA for første gang på 50 år ikke å finne på listen over liberale demokratier. Det siste året har Trumplandet nemlig falt fra 20. til 51. plass på instituttets indeks. Les hele rapporten her.

– Det er ett av de mest dramatiske fallene for et demokrati noensinne, sier Staffan Lindberg, en av fem prosjektledere for rapporten til Aftenposten.

Her kan du finne hele oversikten, som dessverre viser at de under 25 år blir stadig mindre lykkelige. E svært alvorlig signal om at vi er på ville veier. Vi støter oftere og oftere på ungdommer som med blikket fast boltet til mobiltelfonen snubler seg gjennom byen

Mens vi onsdag hadde gleden av å lede 85 av Norges viktigste innovatører gjennom en ettermiddag viet 2030 på FUTURE INSIGHT 2030 kunne Nvidia sjefen Jensen Huang ønske velkommen til over 75000 deltagere mer enn 2000 talere. Han holdt på i tre fulle timer og det var ifølge de som var invitert ingen som kjedet seg. Så er da også selskapet han leder klodens mest verdifulle selskap. Få med deg de viktigste høydepunktene her;

Den skinnkledde Nvidia sjefen minner oss alle om at lykke ikke er et mål, men en måte å reise på!

På FUTURE INSIGHT 2030 var det kort mellom høydepunktene (les saken her) og underveis delte også styrelederen i NorBAN, Svein -Magnus Sørensen ut NorBAN’s første hederspriser. Svært velfortjent var det de to erfarne serieegründerene og investorhøvdingene Lars Monrad Krohn og Terje Mikalsen som var de første til å få denne prisen. Terje kom i sin takketale inn på hvor lang reisen har vært og hvor mange oppturer og nedturen reisen har bydd på. Det er åpenbart ikke gratis å ligge foran i løypa, men han konluderte klokt med at gevinstene gjør det verdt det! Vi gratulerer begge de to med prisen!

Isaac Asimov, verdens kanskje største science fiction forfatter var også forut for sin tid. allerede i 1978 i et Time intervju sa Asimov følgende:

«I do not fear computers. I fear the lack of them!”

Samme mann sa for øvrig også “People who think they know everything are a great annoyance to those of us who do.” – han sa det nok med et smil, men forfatteren av Foundation og historien vi kjenner som storfilmen «I, Robot» var som gode endringsagenter flest levende opptatt av hvor vi er på vei.

Ukas innovasjonsblomst går til alle talerne på FUTURE INSIGHT 2030 som øste av sin innsikt og delte gode og ikke minst viktige tanker om hvor vi er på vei, – og selv om det er en uke til vi skal skru klokka fremover oppfordrer vi alle endringsagenter til å feire vårjevndøgnet denne helgen. Det går mot lysere tider!

Happy Friday og riktig god helg!

Onsdag 18. mars samlet vi i Inspirator på Epicenter i Oslo noen av Norges og verdens fremste innovasjonseksperter, næringslivsledere og politikere til årets utgave av FUTURE INSIGHT 2030 – en konferanse for dem som ikke bare vil forstå fremtiden, men faktisk forme den.

Med partnere som Open Innovation Lab of Norway og Norwegian Business Angel Network (NorBAN) var scenen satt for en ettermiddag fylt med innsikt, inspirasjon og svært konkrete råd på reisen mot 2030. Kun 1383 dager unna!

Konferansen ble åpnet av Truls Berg og professor Tor W. Andreassen fra Open Innovation Lab of Norway med et klart budskap om innovasjon som konkurransefortrinn, før Rune Støstad, leder av Næringskomiteen på Stortinget, understreket regjeringens mål om å gjøre Norge til et av verdens beste land for innovative virksomheter, både nye og gamle. Ingen tvil om at Norge nå har en leder av næringskomiteen som både har relevant erfaring som gründer, virkemiddelleder og poltisk tyngde, – og det varmet hele salen å høre at han er levende opptatt av å løfte Norges posisjon på den globale innovasjonsindeksen fra dagens 20. plass.

Det globale perspektivet

Neste taler tok for seg det globale perspektivet. Rowan Gibson – av Forbes beskrevet som en av verdens mest anerkjente innovasjonstenkere og kåret til «Global Leader of Innovation» – holdt et engasjert og svært godt innlegg om innovasjonsintelligens i en AI-drevet verden. Han viste også frem innsikts- og innovasjonsplattformen Zatory som det norske selskapet InnoZone har fått rettighetene til, og viste salen at innovasjonsoppgaver som tidligere tok 10-14 dager nå kunne gjøres unna på under 10 sekunder. Kombinasjonen AI med konkret og praktisk metodikk vekket STOR interesse hos mange.

Dr. Brett Trusko fra International Association of Innovation Professionals fulgte opp med et innlegg om hvordan globale standarder kan drive innovasjonseksellens, og Åse Lunde fra Standard Norge tok tak i det mange kjenner på kroppen: spennet mellom standardisering og nyskapning. Med entusiasme argumenterte hun godt for at standarder nettopp trengs for å kunne innovere raskt.  Daniel Golparian, General Manager i Nemko Scandinavia, stilte så det store spørsmålet – hvem vinner egentlig innovasjonsløpet mot 2030? Sesjonen ble avrundet med en god paneldebatt der Brett, Åse og Daniel brøt spørsmålet ytterligere ned.

Scaleup-perspektivet

Etter første pause var det skalering og morgendagens vinnere som stod i fokus. Ina Eldøy, administrerende direktør i BagID, delte sin erfaring som leder i et av Norges mest spennende vekstselskaper. Et befriende ærlig og svært godt mottatt innlegg om reisen fra startup til internasjonal suksess. Deretter presenterte Svein-Magnus Sørensen, styreleder i Norwegian Business Angel Network (NorBAN), tre av Norges beste nyfødte scaleups fra scenen – et populært innslag som år etter år viser at norske gründertalenter langt fra en mangelvare.

Seansen ble også rammen for et av ettermiddagens varmeste øyeblikk: NorBANs hedersmedlemskap ble tildelt to pionerer som har satt dype spor i norsk teknologi- og innovasjonshistorie.

Lars Monrad-Krohn (92), medgründer av Norsk Data og siden blant annet Mycron og Tiki Data – og professor II ved Universitetet i Oslo der han bidro til etableringen av Gründerskolen i 1999 – ble hyllet for sitt langvarige bidrag til norsk IT-industri og entreprenørskapskultur.

Terje Ernst Mikalsen (85), medgründer av Norsk Data og grunnlegger av Skandinavias første VC-selskap Teknoinvest, ble hyllet for sitt imponerende bidrag som engleinvestor, mentor og brobygger i norsk næringsliv gjennom flere tiår – og for at han i en alder av 85 år fortsatt er aktivt engasjert i oppstartsbedrifter.

Celine Zapffe fra Smart Innovation Norway avsluttet scaleup-sesjonen med et innlegg om hvordan bærekraft kan gjøres om til en reell konkurransefordel – et budskap som åpenbart treffer en nerve i næringslivet akkurat nå.

Kunnskapsdeling på vei mot 2030!

Siste del av konferansen løftet frem det store bedriftsperspektivet. Kristin Over-Rein fra BoldBooks ledet en engasjerende fireside chat om hvordan eksperter bruker bøker til å påvirke fremtiden – med professor Tor W. Andreassen som leder Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd og Yngvar Ugland fra DNB som gjester. Begge har nylig lansert bøker som treffer rett i kjernen av hva konferansen handlet om: Andreassen med KI-drevet produktivitet, og Ugland med Moonshots-metoden – som InnoMag tidligere har skrevet om her.

Konferansens avslutningsinnlegg stod Dr. Paul Iske fra Institute of Brilliant Failures for, med det tankevekkende budskapet om at den manglende kapabiliteten i de fleste innovasjonsstrategier ikke er mer mot, mer kapital eller mer teknologi – men evnen til å lære systematisk av det som ikke går som planlagt. Et sterkt og klokt punktum for en innholdsrik dag.

Open Innovation Lab of Norway har denne uken inngått et formelt partnerskap med GIMI – Global Innovation Management Institute i den anledning var styrelederen i GIMI, Bret Trusko i Norge og han gratulerte Open Innovation Lab of Norway med rollen som den norske partneren i det som har blitt verdens største nettverk for innovasjonsprofesjonelle.

Med 18 000 medlemmer i 116 land er GIMI verdens største ideelle sertifiseringsorgan dedikert til innovasjonsledelse. For norske endringsagenter og innovatører betyr dette én ting: døren til et globalt fagfellesskap av ypperste klasse står nå vidåpen.

Open Innovation Lab of Norway har siden oppstarten for 10 år siden bygget seg opp til å bli Norges fremste arena der innovasjonsprofesjonelle på tvers av bransjer møtes, deler kunnskap og skaper resultater sammen. Nettverket teller i dag over 75 ledende norske virksomheter – fra Equinor og DNB til TOMRA og Aker BioMarine – og har alltid hatt et klart internasjonalt blikk. Partnerskapet med GIMI er derfor ikke et tilfeldig sidespor, men en naturlig forlengelse av den internasjonale ambisjonen som alltid har ligget i nettverkets DNA.

Hva betyr dette i praksis?

Global Innovation Management Institute (GIMI) ble stiftet i 2009 av en gruppe internasjonale innovasjonsledere, akademikere og konsulenter med ett tydelig oppdrag: å gjøre innovasjon til en profesjonell ledelsesdisiplin. I 2023 fusjonerte GIMI med International Association of Innovation Professionals, og det kombinerte resultatet beskrives som verdens største profesjonsorganisasjon innen innovasjon – med 18 000 medlemmer fordelt på 116 land. Gjennom internasjonalt anerkjente sertifiseringer, akademiske programmer og et globalt nettverk av praktikere kobler GIMI næringsliv, akademia og offentlig sektor på tvers av kontinenter.

Vi i Innomag tok en prat med Dr. Brett Trusko, styrelederen og det var en imponerende og erfaren leder vi møtte. Han er professor, seriegründer, prisbelønnet forfatter av seks bøker og grunnlegger av det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Innovation Science. Han regnes som en av verdens mest anerkjente stemmer innen innovasjonsvitenskap, underviser ved Texas A&M og Mount Sinai Medical School i New York, og er i tillegg aktiv som redaktør av livsstilsmagasinet Trend – et magasin som dekker kunsten, kulturen og livet i New Mexico.

Det er en stor glede for oss å videreutvikle partnerskapet med Open Innovation Lab of Norway. Samarbeidet med erfarne innovasjonsledere som Truls Berg og Tor W. Andreassen – med sin brede erfaring fra skjæringspunktet mellom akademia, næringsliv og politikk – gjør dette særlig meningsfylt. Vi ser frem til å bidra til at norske virksomheter bygger den systematiske innovasjonskraften de trenger for å hevde seg i årene som kommer, sier Dr. Brett Trusko

Hva betyr partnerskapet for norske innovatører?

For norske endringsagenter og innovasjonsprofesjonelle får man nå en umiddelbar tilgang til internasjonalt anerkjente sertifiseringer, globale fagmiljøer og et nettverk av likesinnede i 116 land – alle med ett felles mål: å gjøre innovasjon til en konkret og målbar konkurransefordel. Det innebærer også ukentlige digitale Masterclass sesjoner med en rekke av verdens ledende fageksperter. Nylig var Amazon’s Quantum Computing ekspert gjest, og at seansen var nyttig for tilhørerene blir å regne som årets underdrivelse.

Truls Berg, vår egen redaktør som leder Open Innovation Lab of Norway sier i en kommentar følgende;

– Det er ikke lenger nok å snakke om innovasjon. De virksomhetene som vil lykkes fremover, er de som systematisk bygger innovasjonskompetanse, nettverk og metodikk. Vi er overbevist om at dette partnerskapet gir våre medlemmer konkrete konkurransefordeler og et direkte løp inn i det internasjonale toppsjiktet – godt støttet av ISO 56000 som setter den globale standarden for god innovasjonsledelse. Det handler om å lære av de beste, og det er mye å lære på tvers av bransjer og sektorer. Som vi i alle år har sagt i Open Innovation Lab of Norway: None of us is as smart as all of us.

Brenner du for innovasjon og har lyst til å vite mer om Open Innovation Lab of Norway, sjekk ut denne siden www.openinnovationlab.no.

Ukas høydepunkt for norske endringsagenter var trolig tildelingen av årets eksportpris til Tomra, selskapet vi i InnoMag så sent som i desember kåret til Norges mest innovative. Vi gratulerer Asker bedriften og slenger også på nok en  gratulasjon til Bodø-Glimt teamet som onsdag kveld knuste Sporting Lisboa i en forrykende kamp i Bodø. Gladfotball og teaminnsats av høy klasse…

Det begynner å bli en vane, en vane som varmer alle som liker god fotball!

Samtidig raser krigen Israel og USA startet mot Iran videre, – og mens andre land hentet hjem sine egne lot statsminister Gahr Støre norske innbyggere i krigssonen koke i kålen.

Det pussige var jo at regjeringen ikke nølte med å fly afghanske Taliban ledere til Oslo i privatfly og tilbake igjen på vår regning.

Gratulerer gjør vi også til Felicia Eriksson som gikk til topps i den svenske kåringen av årets melodi Grand prix finaler med låta «My System».  Hun vant tro det eller ei i Sverige med en norskskrevet låt.

Det ble imidlertid bråk da hun med et smil påpekte at hun så frem til å dra til Wien for å sikre at Israel ikke vinner. Godt sagt synes vi!

Som kjent har mange land valgt å boikotte hele meldodi sirkuset i år grunnet Israels deltagelse. Når man ser hvordan Israels såkalte forsvarsstyrker nå for eget forgodtbefinnende bomber mål langt inn i Libanon og Iran synes vi det er direkte flaut at den europeiske kringkastingsunionen EBU lar Israel delta. Hva ville verden ment om det var Libanon som bombet Jerusalem? Deres klage på svenske Felicia vitner om mangel både på humoristisk sans, empati og evne til å innse fakta, les saken her.

jakten på Gode seertall kan ikke, og bør ikke trumfe respekten for liv!

Mange vil hevde at det også er på sin plass å gratulere de ukjente fredsmeklerne i Sveits som har fått over 1 milliard norske kroner fra Norge de siste 25 år. Slik vi ser det har norske skattebetalere kronerullet denne milliarden uten å få noe igjen, les saken i Panorama her. Direkte flaut, det også, og hva har så det enorme beløpet gått til?

Ikke vet vi, men veldig fredelig er jo ikke verden om dagen…Når så Finansavisen kan avsløre at også NORAD har køla det til gjennom å bruke utrolige 62 millioner U-hjelpskroner på konferansearrangører rister vi bare oppgitt på hodet og tenker at det er for lett å bruke andres kroner. Fortsette dette mistenker vi at norske skattebetalere ikke lenger ønsker å være med på leken.  Les saken her.

spørsmålet er nærliggende, Er det ingen voksne hjemme verken i ud eller i norad?

Vår siste gratulasjon går til de norske Oscar kandidatene som til helgen står i Dolby hallen i Los Angels og håper å bli ropt opp som kategorivinnere. Med hele 24 kategorier tror vi de har noe å glede seg til. For oss endringsagenter minner vi om at i 2029 og fremover vil Oscar kvelden være å finne på Youtube. Nok et bevis på at USA’s store TV kanaler er i ferd med å gjøre seg selv irrelevante.

..og Et signal til oss alle om at lav innovasjonskraft over tid unektelig fører til stagnasjon og tap av konkurransekraft!

Noe får de fortsatt til, – Saturday night live utgaven fra forrige uke fleiper med den selvutnevnte krigsministeren Pete Hegseth og hans totale inkompetanse. Her brukes humor for å vise amerikanerne at de ledes av gale inkompetente menn. Og hvis noen tror at krig er billig er det bare å peke på at USA bruker over 10 milliarder kroner – hver eneste dag!  Dette er som kjent kroner de kke har, og slikt krever kronerulling på et nivå vi ikke tror amerikanerne heier på i det lange løp. Se innslaget her.

«Vi vet ikke vi hva vi gjør, og det er hele poenget for da vet jo heller ikke Iran hva vi forsøker å få til, – og dermed har vi lykkes med strategien…»

Ukas innovasjonsblomst går til de tre finalistene i Eksportpris konkurransen som bidrar til å skape nye innovasjoner og nye verdier. Du kan lese mer om de her.

‍Happy Friday the 13th og riktig god helg!

TOMRA vant denne uken Eksportprisen som ble delt ut på årets Eksportkonferanse. For InnoMags lesere er TOMRA’s suksess ingen nyhet – så sent som i desember 2025 vant de vår årlige kåring av Norges 25 mest innovative virksomheter. Årets nykommer ble for øvrig Seagems fra Ellingsøy i Møre og Romsdal. 

Eksportprisen går til en norsk eksportbedrift som har lykkes med å bygge verdier i Norge gjennom utenlandske markeder.

– Det som startet som en idé om automatisk flaskesortering i en norsk kjeller, har vokst til teknologi som endrer globale verdikjeder. Vi i TOMRA er stolte av å vise hvordan norsk innovasjon kan skape konkret, positiv effekt for mennesker, dyr og planeten. Tusen takk for Eksportprisen 2025 – denne anerkjennelsen deler vi med alle våre ansatte og partnere verden over, sier Tove Andersen, konsernsjef i Tomra i en kommentar.

Tomra har siden 70‑tallet bygget seg opp til å bli en global markedsleder, og bruker egen teknologi til å løse globale utfordringer innen gjenvinning.

– Dette er et eksempel på norsk teknologi som når ut i verden og bidrar til å oppfylle Europas mål for gjenvinning og bærekraftig ressursbruk. Samtidig når selskapet nye markeder utenfor Europa og viser hvordan norsk innovasjon kan skape internasjonale ringvirkninger, sier administrerende direktør i Eksfin, Tone Lunde Bakker.

Tomra vant i sterk konkurranse med andre norske eksportbedrifter, der Sero fra Akershus og Jotron fra Larvik var blant finalistene.

Så sent som i desember 2025 kåret vi i Innomag TOMRA til Norges mest innovative virksomhet 2025 – du kan lese mer om det her. Og som om ikke det var nok, tok selskapet nylig gull i den prestisjetunge iF Design Award – også det dekket av oss, og du kan lese den saken her. Eksportprisen er derfor bare den seneste bekreftelsen på det våre lesere lenge har visst: TOMRA er et selskap som tar innovasjon på alvor!

Årets nykommer

SeaGems fikk prisen Årets nykommer. Seagems Norway AS er et ungt norsk selskap som foredler restråstoff fra sjømatnæringen. Råstoffet kommer fra blant annet reker, krabbe, hvitfisk og laks. Produktene foredles og brukes i supper og buljonger, sauser og ferdigretter, nudler, snacks og babymat.

Selskapet har på kort tid etablert seg som en global eksportbedrift med 100 % eksportandel og kunder i 37 land. De bidrar direkte til sirkulærøkonomi, redusert matsvinn og bedre ressursutnyttelse i sjømatindustrien.

– Denne kombinasjonen av internasjonal markedsmessig fremgang, innovativ råvareutnyttelse og tydelig bærekraftseffekt gjør selskapet til et forbilde for nye eksportnæringer i Norge, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli i en kommentar.

Juryen

Juryen for Eksportprisen og Årets nykommer har vært fjorårets vinner Morten Fon (CEO i Jotun), Thomas Bonnerud (CEO i Zivid), Anniken Hauglie (tidligere viseadministrerende direktør i NHO), Tone Lunde Bakker (adm.dir. i Eksfin) og Håkon Haugli (adm.dir. i Innovasjon Norge).

Vi i InnoMag gratulerer årets vinnere og finalister!

Vil du være blant de første til å få øye på Norges neste innovasjonsvinnere? Følg InnoMag – og vær med å få frem årets mest innovative. I InnoMag dekker vi norske vekstvirksomheter også før de vinner priser.

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, Professor emeritus, Norges Handelshøyskole, og leder for faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og Bram Timmermans, Professor og forskningsleder for Digital Innovation for Sustainable Growth ved NHH

Norge teller startups. Europa teller vekst. Resultatet ser vi på FT1000 – der norske selskaper knapt finnes. 

Norge har en av verdens mest sjenerøse gründerpolitikk. Vi har støtteordninger, strategier og klynger. Vi teller antall oppstartsbedrifter og antall prosjekter som har fått støtte, og vi feirer hver nyetablering som om et nytt organisasjonsnummer i seg selv skaper verdier. Men når Financial Times (4. mars 2026) rangerer Europas hurtigst voksende selskaper, er norske navn glissent representert. Tallene avslører at vi har bygget et apparat rundt startfasen, men ikke en politikk som systematisk produserer scaleups. 

FT1000-listen er brutal i sin enkelhet. Du kommer inn hvis du har levert høy, hovedsakelig organisk omsetningsvekst over flere år. Ingen poeng for gode intensjoner, flotte presentasjoner eller mange innovasjonsprosjekter. Enten har du klart å selge mer, til flere kunder, i større markeder eller så har du ikke. Den logikken står i skarp kontrast til den norske virkemiddelverden, der aktivitet ofte teller mer enn resultater. 

Enda mer ubehagelig blir bildet når vi kobler dette til skattepolitikken. Vi sier vi vil ha flere vekstselskaper, men vi har en formuesskatt som skattlegger gründere for papirverdier de ikke har realisert, og som tvinger dem til å tappe selskapene for kapital for å betale skatt. Vi har i tillegg en exitskatt som sender et klart signal til internasjonale gründere og investorer: Ikke kom hit, og ikke bli her. Det er vanskelig å få FT1000-lignende vekst ut av selskaper som tappes både av prosjektrapportering og av skatt på urealiserte gevinster. 

Det virkelig interessante med FT1000 er hvilke selskaper som klatrer til topps. Det er ikke glansede app-startups som dominerer. Det er selskaper som kobler teknologi til tunge fysiske systemer: avfall, energi, transport, industri, og bygg. De gjør logistikk mer effektiv, ressursbruk smartere og utslipp lavere, og de tjener gode penger på det.  

Her burde Norge hatt et forsprang. Vi har sterke miljøer innen energi, hav, maritim sektor og prosessindustri. Norge har noen av verdens beste helsedata og en finanssektor som er blant de mest digitaliserte på kloden. Det er det perfekte utgangspunktet for å skape globale scaleups. Likevel er det andre land som fyller listene.

Der vi har rapporter og prosjekter, har de vekstselskaper. Vi stopper halvveis: Vi finansierer prosjekter, ikke vekstreiser. 

Hvis vi faktisk vil ha flere norske selskaper inn i FT1000-ligaen, må vi gjøre tre ting. 

Bytt målepunkt. Målet kan ikke være “flest mulig startups”, men flere høyvekstbedrifter. Det bør være helt legitimt å spørre: Hvor mange norske selskaper vokser 30–40 prosent årlig over flere år og hva gjør staten konkret for dem? Hvis svaret er “få” og “for lite”, har vi et politisk problem, ikke et gründerproblem. 

Bygg en tydelig scaleup-akse. De viktigste ordningene må rettes mot selskaper som allerede har kunder og vekst, og som står midt i det dyreste spranget: fra vellykket pilot til internasjonal skalering. Da holder det ikke med små prosjektmidler og ettårige tilskudd. De trenger større, lengre og mer krevende ordninger. Gjerne der det offentlige går inn sammen med privat kapital, og der suksess måles i vekst, eksport og lønnsomhet. 

Gjør skattesystemet vekstvennlig. Det betyr å skjerme aktive eiere i dokumenterte vekstselskaper fra den mest destruktive effekten av formuesskatten, slik at kapital kan bli stående i bedriften i de kritiske årene. Det betyr å utforme exitskatt og opsjonsbeskatning slik at vi tiltrekker, ikke skremmer bort, de menneskene og pengene som skal til for å bygge internasjonale selskaper fra Norge. 

Spørsmålet til norske politikere er enkelt: Vil dere fortsatt måle innsats i antall tiltak eller er dere villige til å bli målt på om flere norske selskaper faktisk havner på lister som FT1000?  

I følge Metrologisk institutt kommer våren nå både tidligere og blir både varmere, våtere og villere enn tidligere. Det samme kan man godt si om ukas viktigste hendelser. 

Det varme står nok en gang Øystein «Pølsa» Petterrsen for, konseptet med å gjøre NRK-stjerner av seks ungdommer med ulike funksjonsnedsettelser fungerer nettopp fordi Øystein tør være seg selv og «bjudar på» som svenskene sier.

Han får ungdommene til å føle seg inkludert, sett og respektert og slikt varmer.

Det våte står snøsmeltingen for, med tosifrede varmegrader mange steder går det unna om dagen. Vannføringen i både bekker og elver viser tydelige tegn på at våren er i «an-mars». Sorry, – vi klarte ikke å dy oss, og du som leser rister sikkert ikke mindre på hodet når vi minnes den teite engelske barnevitsen om hva havet sa til elven;

You can run, but you can’t tide 🙂

Det ville utspiller seg i Iran, Libanon og Midt-Østen der tre av verdens farligste regjeringssjefer har fremprovosert det vi vil hevde er en totalt unødvendig krig. I ren cowboystil likvideres ledere og alt fra jenteskoler til krigsskip bombes mens amerikanere flest klør seg i hodet og lurer på hva Dumold Trump og hans krigsminister egentlig forsøker å få det til. Vi minner om at 78% av amerikanerne er mot hele krigen. Forøvrig har det hvite hus allerede innrømmet på en pressebriefing at det var Israel’s Benjamin Netanyahu og Saudi Arabias Mohammed bin Salman (MBS) som overtalte Dumold Trump til å gå til angrep.

Vi er enige i at vitsen over var passe teit, men ikke dummere enn å starte en unødvendig krig med 90 millioner stolte Iranere og så kreve at Trump skal godkjenne deres nye leder…

Det kan umulig gå bra!

Vi minner om at dette er samme mann som for et år siden bombet Irans atomanlegg og i følge egne uttalelser totalt utryddet deres evne til å lage atomvåpen…

Påfuglen i det hvite hus har til og med lagt seg ut med både England og Spania fordi deres regjeringssjefer ikke støtter USA‘s pistoldiplomati. I stedet viser Ken Starmer og Pedro Sánchez verden at de har moralske og etiske prinsipper de er villig til å sloss for.

Vi nevnte Spania og i Barcelona har det denne uken blitt arrangert en stor og viktig konferanse, nemlig MWC 2026 som samler verdens telekomindustri. Blant høydepunktene kan nevnes en gigantisk utstilling med mer enn 2900 selskaper representert, en rekke såkalte Key notes fra toppsjefene innen telekom og lanseringer av ny teknologi.  Åpningsforedraget «Leading the Future: Intelligent, Inclusive, Unstoppable» med GSA sjefen sjøl Badrinath er tydelig på at digital infrastruktur er sårbare saker av stor samfunnsmessig betydning. Over 105 000 deltagere fikk med seg en rekke nyheter, inkludert en ny mobil med en innebygget robot fra kinesiske Honor. Verdens første Robomobil, sjekk videoen her.

Slike konferanser er viktige, ikke minst fordi gode menneskelige «kollisjoner», møter med ukjente eksperter skaper øyeblikk som ikke kan skrives ned. Plutselig har du fått en idé som endrer tankegangen din. Én samtale, én uventet innsikt, som kan vise seg å være avgjørende.  Her ligger også årsaken til at vi oppfordrer våre lesere til å prioritere deltagelse på slike konferanser. Som Honor’s CEO sa det fra scenen;

With Joy. Through Wisdom. For love!

Likevel, ukas viktigste nyhet kom fra USA, nærmere spesifisert Pentagon. Krigsminister Pete Hegseth ble forbannet da Anthropics administrerende direktør Dario Amodei insisterte på å begrense bruken av AI i autonome våpen og masseovervåking.

“Vi kan ikke med god samvittighet signere på det de spør om, sa Dario og la til:

“It’s about the principle of standing up for what’s right»

Det neste som skjedde var at OpenAI sjef Sam Altman opportunistisk hoppet inn og han signerte villig vekk – og syntes nok han var smart. Imidlertid kom det raskt reaksjoner fra brukerne. Allerede dagen etter steg antall avinstallasjoner av ChatGPT med 295 %, mens Anthropics Claude skøt til topps på nedlastingslistene for apper.

Alt tyder på at brukere ikke liker ledere som prinsippløst lar seg blende av kortsiktige gevinster, hybris og ren egeninteresse.

En viktig lærdom påfugler som Stein lier-hansen, et kjent norsk diplomatektepar og Dumold Trump burde innsett for lenge siden!

Ukas innovasjonsblomst går til Øystein «Pølsa» Pettersen, Antropic’s Dario Amodei og Spanias statsminister for deres evne til å la gode prinsipper og viktige verdier styre i en tid der påfugler med inflatert selvbilde stikker av med mye av oppmerksomheten.

‍Happy Friday, riktig god helg og feir for all del Kvinnedagen 8. mars nå søndag!

Da EUs direktiv for bærekraftsrapportering (CSRD) ble introdusert i 2021, måtte Aker Solutions, i likhet med store deler av energisektoren, styrke arbeidet med å forstå og dokumentere sitt karbonavtrykk.

I stedet for å se på dette som en ren etterlevelsesøvelse, valgte selskapet å gripe muligheten til å bygge et mer robust og framtidsrettet rammeverk.

– Vi besluttet å bruke livsløpsanalyse (Life Cycle Assessment, LCA) som fundament for våre utslippsberegninger. Metodikken har eksistert siden 1960-tallet og er formalisert gjennom ISO 14040 og ISO 14044, sier Lionel Tarica-Joval, Head of Shift Innovation Hub i Aker Solutions.

Et strategisk valg: egenutviklet LCA-motor

I den innledende implementeringsfasen testet Aker Solutions flere kommersielle verktøy. Ingen av dem håndterte kompleksiteten, skalaen eller datamengdene i prosjektene. Én enkelt offshoreplattform kan inneholde hundretusener av datapunkter fordelt på flere systemer. Som en konstruksjon på høyde med Eiffeltårnet, med titalls kilometer rør og tusenvis av komponenter.

På bakgrunn av disse begrensningene tok selskapet et strategisk valg i å utvikle sin egen LCA-motor.

Automatiser det som allerede fungerer

Ved å følge LCA-standardene strengt bygde det interne fagmiljøet et verktøy som integreres via API-er mot pålitelige databaser for utslippsfaktorer, EPD-plattformer og innkjøpssystemer.

– Dette muliggjør automatisk generering av omfattende datagrunnlag og legger til rette for månedlig utslippsoppfølging på tvers av hele organisasjonen, sier Tarica-Joval.

Prinsippet var enkelt: Automatiser det som allerede fungerer. Resultatet har vært økt transparens, høyere presisjon og et solid beslutningsgrunnlag for Aker Solutions’ avkarboniseringsstrategi.

Etter hvert som kompetansen og verktøyene modnet, begynte Aker Solutions også å tilby LCA-studier til kunder. Siden 2023 har selskapet støttet kunder med sammenlignende analyser av materialvalg, designkonsepter og beslutninger i leverandørkjeden.

Først i Europa med direkte EPD fra LCA

For å øke verdien av leveransene startet Aker Solutions prosessen med å bli godkjent produsent av miljødeklarasjoner (Environmental Product Declarations, EPD). EPD-er er tredjepartsverifiserte dokumenter som publiseres på EPD.no og gir et reviderbart utslippsgrunnlag – ofte et avgjørende konkurransefortrinn i anbudsprosesser.

Tradisjonelt krever utarbeidelse av en EPD både en omfattende LCA-bakgrunnsrapport og tredjepartsverifikasjon. Dette gjør prosessen tidkrevende og kostbar. Etter ett år med tett samarbeid med en uavhengig tredjepart som verifiserte arbeidet, der verktøy, prosesser, data og metoder ble grundig evaluert, nådde Aker Solutions en viktig milepæl:

– Vi ble det første selskapet i Europa som er kvalifisert til å generere EPD-er direkte fra en LCA-studie uten full bakgrunnsrapport. Det reduserer kostnader, ressursbruk og ledetid betydelig både for oss og kundene våre, forteller Tarica-Joval.

85 prosent tidsbesparelse med KI

LCA-motoren brukes i dag både i interne prosjekter og i kundeoppdrag. Neste fase handler om ytterligere automatisering. Aker Solutions utvikler nå KI-agenter som er trenet til å følge etablert LCA-metodikk og interne prosedyrer.

Tidlige tester viser opptil 85 prosent reduksjon i tidsbruk knyttet til datainnsamling, avgrensning av analyser, beregninger og sammenstilling av resultater. Resultatene krever fortsatt faglig kvalitetssikring, men retningen er tydelig: Ansvarlig automatisering gir høyere effektivitet og større verdi.

Forberedelser til CBAM

EUs karbonjusteringsmekanisme (Carbon Border Adjustment Mechanism, CBAM) innfører karbonprising på importerte varer for å sikre like klimakostnader mellom EU-produserte og importerte produkter. Etter hvert som rapporteringskravene går over til betalingsforpliktelser, vil importører ha behov for transparente og verifiserte utslippsdata – nettopp det EPD-er leverer.

Aker Solutions’ plattform kan automatisk hente EPD-data og knytte dem til importerte varer. Dermed kan karbonkostnader beregnes ved hjelp av CBAM-spesifikke utslippsfaktorer. Løsningen forenkler etterlevelse og gir et fullt sporbart utslippsregnskap.

Standarder som driver reell endring

Aker Solutions’ reise viser hvordan standardbasert arbeid, kombinert med nysgjerrighet og ambisjon, kan utløse reell endring.

– Standarder gjør det mulig å gå fra regulatorisk etterlevelse til strategisk konkurransekraft. Når virksomheter bygger systemene sine på anerkjente standarder

for livsløpsanalyse og miljødeklarasjoner, styrker de både kvaliteten i beslutningsgrunnlaget og sin posisjon i internasjonale markeder, sier Åse Lunde, direktør for Energi, bærekraft og teknologi i Standard Norge.

– Når vi nå beveger oss mot AI-støttede vurderinger og CBAM-beredskap, står forpliktelsen fast: å bygge på robuste standarder, innovere ansvarlig og bidra til en mer transparent og bærekraftig framtid, avslutter Tarica-Joval.

NB! Vi i InnoMag gjør for ordens skyld oppmerksom på at Standard Norge er medlem i Open Innovation Lab of Norway som har en samarbeidsavtale med InnoMag.

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, Professor emeritus, Norges Handelshøyskole, og leder for faglig råd i Open Innovation Lab of Norway

Bente Sollid (DN 2. mars) advarer konsulentbransjen om at det blir vanskelig å ta betalt som før når kunstig intelligens blir et standardverktøy. Hun har rett i diagnosen. Men løsningen hun og markedet peker mot, at effektivisering skal gjenspeiles i lavere priser, er feil medisin. 

Når oppdragsgivere krever KI-rabatt, er det ikke et tegn på at markedet fungerer. Det er et tegn på at man har gitt opp å måle det som faktisk betyr noe. 

Juridiske tjenester, revisjon og strategisk rådgivning tilhører en spesifikk kategori i tjenestelitteraturen: tillitsbaserte tjenester. Det særegne ved dem er at kunden ikke enkelt kan vurdere kvaliteten – verken før, under eller etter leveransen. Du vet sjelden om due diligencen var god nok før det eventuelt går galt. Du vet ikke om strategirådgivningen var treffsikker før konkurrentene har reagert. 

Dette er ikke et informasjonsproblem som løses med mer åpenhet. Det er strukturelt. Og det er godt beskrevet i prinsipal-agent-litteraturen: når oppdragsgiver ikke kan observere agentens innsats eller kvalitet direkte, oppstår det et gap som begge parter må forholde seg til. 

Historisk har dette gapet blitt fylt av én målbar størrelse: timer. Ikke fordi timer er et godt kvalitetsmål, men fordi det er det eneste begge parter kan se. 

Her er den logiske bristen i KI-rabatt-argumentet: Kunstig intelligens gjør ikke konsulenten billigere. Den gjør konsulenten bedre. Flere transaksjoner sjekkes. Flere scenarier analyseres. Risiko identifiseres tidligere. Resultatet er mer verdifullt – ikke mindre. 

Men samtidig blir innsatsen enda mindre synlig. Når en advokat bruker tolv timer i stedet for tjue på en due diligence, ser kunden bare at timeantallet falt. De ser ikke at kvaliteten steg. Informasjonsgapet øker. 

Da gjør markedet det rasjonelle: det forhandler på det som er synlig. Og det er timer. 

Sollid beskriver denne dynamikken presist når hun sier at leverandørene vet mer om hvordan KI brukes og hvor mye tid som faktisk spares. Men løsningen hennes, at prisene etter hvert vil presses ned, aksepterer premisset om at tid er riktig måleenhet. Det er det ikke. 

I en digital tillitsøkonomi er timeforbruk ikke synonymt med kvalitet. Det har aldri vært det, men KI gjør det mer åpenbart enn noen gang. 

Det betyr at bransjen står overfor et strukturelt valg: fortsette å la timer være valutaen og akseptere at KI-effektiviseringen enten havner hos leverandøren som skjult margin eller hos kunden som rabatt eller bygge nye mekanismer som faktisk måler det som skapes. 

Det siste er krevende, men ikke umulig. Det finnes veletablerte modeller: resultatbasert betaling der honoraret er knyttet til dokumenterte utfall, delt oppside der gevinsten ved bedre beslutninger fordeles eksplisitt, og transparenskrav om metodikk som gir kunden grunnlag for å vurdere kvalitet uavhengig av timeantall. 

Ingen av disse er enkle å iverksette. Men de løser riktig problem. KI-rabatten løser ikke problemet – den forsterker det ved å befeste timeinnsats som den legitime målestokken akkurat i det øyeblikket den burde fases ut. 

Sollid har rett i at noe må endre seg. Spørsmålet er hva. Hvis svaret er «lavere pris for samme time», har vi lært ingenting av det teknologiskiftet vi er midt i. 

Hvis svaret er «nye kontrakter som belønner dokumentert effekt», begynner vi å bruke KI til det den faktisk er god for. 

Denne artikkelen er skrevet av Silvija Seres, daglig leder av Technorocks og Birger Steen, rådgivende styreleder i Digital Norway

Eirik Løkke stiller et viktig spørsmål når han setter OL-prestasjoner opp mot realfaglig interesse og kapasitet. Lille Norge avsluttet nettopp vinter-OL med legendariske 41 medaljer og 18 gull, på et nivå langt over langt større nasjoner.

Det skyldes struktur, seleksjon, systematikk og langsiktig institusjonsbygging – men mest av alt kulturelle og historiske preferanser. Vi elsker vinteridrett og vinter-OL.

Nordmenn er dessverre ikke like interesserte i realfag og innovasjon som i langrenn. Global Innovation Index 2025 rangerer Sveits som nummer én for femtende år på rad. Sverige ligger på andreplass, USA på tredje. Sør-Korea og Singapore følger tett bak. Kina er for første gang inne i topp ti. Rangeringen måler evnen til å skape, anvende og kommersialisere kunnskap.

I absolutte tall investerte Kina i fjor rundt 785,9 milliarder dollar i forskning og utvikling, mot USAs 781,8 milliarder dollar. For første gang er Kina verdens største FoU-nasjon. Det er et strukturelt skifte i hvem som bestemmer over verdens teknologiutvikling, og et strategisk geopolitisk øyeblikk i kampen om fremtiden.

Målt som andel av BNP investerer Israel og Sør-Korea over 5 prosent av hele sin økonomi i forskning og utvikling. Sverige ligger også i toppsjiktet. Når fem prosent av nasjonal verdiskaping kanaliseres direkte inn i kunnskapsbygging, er teknologi definert som grunnleggende infrastruktur og strategisk hovedprioritet. Kina har transformert egne universiteter over tre tiår med massiv satsing på kvalitet, internasjonalt samarbeid og målrettede forskningsbudsjetter, og institusjoner som Peking og Tsinghua står nå i verdensklasse.

Ifølge SSB utgjør Norges totale utgifter til forskning og utvikling 1,80 prosent av BNP i 2024. Dette var en nedgang sammenlignet med tidligere år, og ligger fortsatt under målet om tre prosent av BNP som er satt i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. De mest ambisiøse teknologinasjonene investerer nesten tre ganger så stor andel av sin økonomi i fremtidig kapasitet som teknologinasjonen Norge.

Samtidig endres produksjonsgrunnlaget i økonomien. Verdiskaping flyttes fra fysiske installasjoner til digitale og algoritmiske systemer. Kunstig intelligens, datainfrastruktur og programvarearkitektur fungerer i økende grad som sentrale produksjonsmidler, med enorm investeringsvilje og utviklingsfokus. De som nå utvikler og kontrollerer disse systemene, påvirker morgendagens standarder, markedsstruktur og regulatorisk handlingsrom.

I landene som leder, er teknologiforståelse integrert i politiske og industrielle beslutningsstrukturer. USA kobler teknologi tett til sikkerhets og industripolitikk. Kina integrerer universiteter, industri og kapital i langsiktige programmer for teknologisk selvstendighet.

Sør-Korea bygger koordinert kapasitet rundt halvledere og eksportindustri. Singapore har utviklet regulatorisk forutsigbarhet og teknologiklynger som tiltrekker globalt talent.

Norge har historisk vist evne til å bygge strukturell kapasitet. På 1970-tallet ble oljeinntektene brukt til å utvikle leverandørindustri, teknologimiljøer og institusjoner som beholdt kontroll over sentrale deler av verdikjeden. Ressursen ble brukt til å bygge kompetanse og varig posisjon, og nye industrier som subsea og telekom. I de digitale produksjonsmidlene er situasjonen annerledes. Norge utvikler i begrenset grad egne globale plattformteknologier eller underliggende AI-arkitekturer. Vi anvender i hovedsak systemer utviklet andre steder.

Det er typisk norsk å være en god oppfinner, men Vacla Smil minner oss om forskjellen mellom oppfinnelse og innovasjon. Oppfinnelser er ideer. Innovasjon oppstår først når teknologien implementeres bredt og faktisk endrer produksjon, produktivitet og samfunnsstruktur. Smil sier at innovasjon må løse reelle, materielle problemer for å få varig betydning. I dag har vi nok av  slike problemer: energitransformasjon, forsyningssikkerhet, klimarisiko, cybersikkerhet, aldrende befolkning og geopolitisk ustabilitet. KI, data og digital infrastruktur er nødvendige verktøy for å løse disse komplekse utfordringene.

For et lite land er det ikke avgjørende å vinne i alle teknologiske disipliner. Det avgjørende er å bruke teknologi målrettet for å løse våre viktigste problemer bedre enn andre. Konkurransekraft bygges når teknologi omsettes i økt produktivitet, energisikkerhet, effektiv ressursbruk og bærekraftig industri Skal vi være relevante i fremtidens verdikjeder, må vi satse mer systematisk på realfaglig kapasitet, teknologisk dybde og kommersialiseringsevne.

Det innebærer tre konkrete prioriteringer.

1. Realfag må behandles som strategisk kapasitet, og ikke som kampsak i utdanningspolitikk. Det betyr høyere ambisjoner i matematikk og naturfag, sterkere kobling mellom skole, høyere utdanning og næringsliv, og tydeligere forventninger til faglig nivå.
2. Teknologiforståelse må inn i ledelse og forvaltning. Når produksjonsmidlene er digitale, må beslutningstakere forstå hvordan digitale systemer fungerer. Ellers øker avstanden mellom regulering og realitet.
3. Kapitalogkompetanse må mobiliseres mot områder der Norge har reelle fortrinn – energiomstilling, havbaserte næringer, avanserte sensorer, digitalisering av tunge industrier – og kobles tettere til globale teknologistrømmer.

OL-prestasjonene viser at Norge kan levere på topp når innsatsen er langsiktig og fokusert. Den mer krevende konkurransen skjer i hvordan vi bruker kunnskap og teknologi til å løse morgendagens problemer.

Denne kronikken var ført i pennen av Silvija Seres og Birger Steen. Du kan lese mer om Technorocks her. Ønsker DU å få din viktige kronikk inn i InnoMag, ta kontakt. Vi jobber for et mer innovativt og verdiskapende Norge.

Så var vinter-OL historie, og det er jo gøy at lille Norge sanker flest gull av alle. Med 41 medaljer slo vi både USA og støvellandet Italia ned i støvlene. Trønderen Johannes Høsflot Klæbo imponerte med seks gullmedaljer og ble med det historisk. Likevel, ukas største gull kom på Bærum sykehus i natt og gjorde undertegnede til bestefar.

Våre svenske naboer lyktes ikke like godt i vinter-OL denne gang. Det gikk så dårlig at underveis i skistafetten spurte de norske reporterne flere ganger; Hvor blir det av svenskene?, – mange vil hevdet at det var et betimelig spørsmål siden Sverige endte på en skuffende 10. plass.

Likevel, nå er OL over og vi minner om at når det gjelder den langt viktigere idrettsgrenen «Innovasjonskraft» kan Sverige med rette stille det samme spørsmålet til oss.

Hvor blir det av Norge?

Realiteten er nemlig at mens Sverige innehar en knallsterk annenplass på den globale innovasjonsindeksen må vi ta turen helt ned til 26. plass for å finne Norge, – og problemet blir jo ikke mindre når vi vet at mens vinter-OL arrangeres hvert fjerde år varer denne «idretten» 365 dager i året.

Sverige slår oss ned i støvlene, og mens norske verdiskapere jages ut av landet og smøres opp på en wall of shame på stortinget åpner man nå for at norge skal bruke titalls milliarder på et nytt ol.

hvis milliardene sitter så løst burde ikke norske verdiskapere som har flyttet ut hentes hjem og feires på nivå med våre ol-helter?

Misforstå oss rett, – vi er ikke i mot et norsk vinter-OL, men la oss bli enige om hva som er viktigst for Norge som nasjon. Det lille nurket som ble født i natt på Bærum sykehus skal jo sammen med sine jevnaldrende på sikt overta – og vi vet godt hva de vil velge!

En av effektene etter Lillehammer-OL i 1994 var flere turister, og svenskene ønsker seg også flere turister. Derfor har de denne uken lansert en innovativ ide; Gi turistene muligheten til å vinne en øy i et helt år. Kult sog kreativit synes vi, initiativet kalles «Din svenske øy» og gir turister sjansen til å vinne en øy i et år. Du kan lese saken her.

La det være sagt, verken Norge eller Sverige mangler ubebodde øyer. Våre svenske naboer har visstnok med om lag 267 000 øyer flest i verden, men med rundt 239 000 øyer kunne vi definitivt gjort noe lignende. Istedet valgte Innovasjon Norge for noen år siden å skape en falsk Sommerøya historie om at de på øya ikke brukte klokker. Du husker kanskje oppvasken da næringsministeren og Innovasjon Norge sjefen måtte unnskylde til en hel verden. Her er NRK-versjonen.

Problemet er at en rekke nyhetsmedier fortsatt tror historien er sann, – så sent som i desember publiserte velrenomerte The Atlantic en historie om øya uten tid.

Statsfinansierte løgner er med andre ord noe vi også har bedrevet her til lands.

En kar som kunne vunnet OL om bevisste løgner var en idrett er Dumold Trump. Denne uka har han besøkt Kongressen og bydd på sin årlige «State of the union» talen der han egentlig skal snakke om situasjonen og hvilke planer han har. Dumold Trumps tale varte i utrolige 120 minutter, og deler av tiden minnet det hele mer om et vekkelsesmøte ledet av en forstyrret sjel. «Landet vårt vinner igjen», hevdet han og fortsatte:

«Faktisk vinner vi så mye at vi egentlig ikke vet hva vi skal gjøre med det. Folk spør meg: Vær så snill, vær så snill, vær så snill, herr president, vi vinner for mye. Vi orker ikke mer»

Her er videoen hvor han henter inn USA’s Ishockeyteam. Vi mistenker at Dumold Trump som ellers åpenbart liker unge damer i korte skjørt aldri fikk med seg det kloke rådet om å holde sine taler like korte som et miniskjørt.

Lang nok til å dekke det essensielle, kort nok til å holde på oppmerksomheten!

Mange store selskap opplever svingninger i aksjekursen denne uken. Danskenes store stolthet Novo Nordisk mistet over 20% av sin verdi og den gamle IT-mastodonten IBM‘s aksjer sank med 13 % på sin verste dag siden dot-com-boblen. Det blir store tall av slike svingninger, for IBM aksjonærene var det alene snakk om over 310 milliarder norske kroner.

Vi må også denne gang svinge innom Bodø Glimt og kinesisk-amerikanske Eileen Gu, De fleste i Norge fikk med seg at Bodø’s stolthet utrolig nok klarte å slå Inter Milan etter nok en formidabel laginnsats.  De færreste i Norge fikk med seg at Eileen Gu vant 3 nye medaljer i halfpipe-, slopestyle- og big air-disiplinene – og nå står igjen som tidenes mestvinnende kvinne.

Det som imponerer oss vel så mye som de atletiske bragdene er hennes evne til å kombinere det sportslige med rollen som Stanford University-stipendiat og global merkevareambassadør for flere kjente merkenavn.  Kunsten å beherske flere idrettsgrener like godt er noe både Johannes og Eillen har til felles, og vi tror de sender et viktig signal til alle ledere. Du må kunne optimalisere dagens drift SAMTIDIG som du forbereder deg på en fremtid som vil kreve innovative grep.  Vi så det også i hennes svar til media;

«Å vinne en medalje i OL er en livsforvandlende opplevelse for enhver utøver. Å gjøre det fem ganger er eksponentielt vanskeligere fordi … alles forventninger stiger. Jeg viser frem mine beste skiferdigheter, jeg gjør ting som bokstavelig talt aldri har blitt gjort før, og jeg synes det er mer enn godt nok.»

Ukas innovasjonsblomst går til alle atletene som viste oss alle glimt av storhet i vinter-OL og på fotballbanen i Milano. Vi håper de deler blomsten med Tomra-gründeren Petter Planke som denne uken dessverre forlot oss i en alder av 89 år. Petter var en god venn og også æresmedlem i Open Innovation Lab of Norway, samt en innovativ superhelt på nivå med OL-stjernene.

Hans motto var: Bedre i dag enn i går, men ikke så bra som i morgen!

Petter Plankes motto lever videre i Tomra ASA som nylig mottok prisen som Norges mest innovative virksomhet, og i alle atletene som evner å prestere på toppnivå – og samtidig utvikle seg, akkurat slik vi endringsagenter også gjør!

Vi lyser fred over Petter Plankes minne, flottere hederskar skal man lete lenge etter!

‍Happy Friday og riktig god helg!

Det mangler ikke på artikler som påpeker at vi står overfor en eksponentiell teknologiutvikling og disruptive endringer i årene som kommer. Trusselbildet er allerede malt opp. Virksomheter risikerer å bli utspilt av nye aktører som utnytter AI, nye forretningsmodeller og grønn transformasjon smartere enn noen gang.

Konkurransen skjerpes, men mulighetene vokser også – for de som evner å omstille seg raskt og effektivt.

Derfor arrangerer vi i Inspirator FUTURE INSIGHT 2030 for 16. gang om tre uker, onsdag 18. mars på EpiCenter. Som tidligere i et konstruktivt samarbeid med NorBAN (Norwegian Business Angel Network) og Open Innovation Lab of Norway.

Et internasjonalt stjernelag leder an!

Dette blir et veritabelt stjernelag av globale innovasjonstopper. Brett Trusko, USA’s ISO 56000 sjef og global leder innen innovasjonsfaget; Dr. Paul Iske, Nederlands innovasjonsguru og leder av Institute of Brilliant Failure, og selveste Rowan Gibson, «Mr. Innovation» himself kommer for å dele sine unike perspektiver på hvordan norske virksomheter kan komme ut som vinnere i 2030!​

Også disse norske ekspertene stiller på scenen:

• Rune Støstad, leder av næringskomiteen på Stortinget
• Celine Zapffe, Smart Innovation Norway
• Tor W. Andreassen, Open Innovation Lab of Norway
• Åse Lunde, Standard Norge
• Ina Eldøy, BagID gründeren
• Kristin Over-Rein, BoldBooks
• Daniel Golparian, NEMKO
• Svein-Magnus Sørensen, Norwegian Business Angel Network

Rundbordskonferansen starter kl 13.00 og opplegget er skreddersydd for de som konkret jobber med å lede innovasjonsprosjekter og porteføljer.

Som vi i InnoMag har hevdet i alle år; Endringer er en trussel for de som våkner sent, men en potensiall gullgruve for de som ser endringene tidlig og evner å gjøre noe med dem. FUTURE INSIGHT 2030 gir deg akkurat den innsikten!

I en tid der strategier blir utdatert på måneder, er dette konferansen for deg som vil sikre vekst og overlevelse. Plassene fylles fort – sikre din plass NÅ før det er for sent!