Hvert år siden 2012 har Reitangruppen delt ut prisen Årets Ladejarl til et enkeltmenneske som har lagt ned en spesiell innsats for samfunnet. Her er årets kandidater.

I fjor gikk prisen til Johann Olav Koss for hans beundringsverdige innsats med å glede millioner av barn gjennom fysisk aktivitet, lek og idrett. Året før fikk drømmerektoren Per Solli prisen for sitt sterke verdibaserte lederskap.

– Vi ønsker å løfte frem mennesker som skaper verdifulle resultater mange har nytte av. Antall nominerte viser at det er mange sterke ildsjeler i landet vårt. Vi unner og beundrer de som inspirerer til personlig engasjement og skaper varmere samfunn, sier Odd Reitan i en pressemelding.

Belønner de som gjør mer enn de må

Reitangruppen har en visjon om å bli kjent som det mest verdidrevne selskapet, og deres virksomhet i syv land støtter og samarbeider med om lag hundre store og små organisasjoner og tiltak, heter det i den samme pressemeldingen. Årets Ladejarl-prisen skiller seg ut ved at den gis til et enkeltmenneske, ikke til en organisasjon eller et prosjekt.  Noen enkeltmennesker motvirker likegyldighet og tar i et ekstra tak i lokalsamfunnet, i næringslivet, i organisasjoner eller på andre måter, og det er disse man ønsker å hedre.

Her er årets topp ti-kandidater:

Ada Sofie Austegard

Ada er grunnlegger og generalsekretær for Stine Sofies Stiftelse som jobber for en barndom uten vold og overgrep. I mai 2016 åpnet Stine Sofie Senteret – et nasjonalt senter for mestring og livsglede for voldsutsatte barn. Stiftelsen er i dag en viktig bidragsyter for å styrke barn og pårørendes rettssikkerhet og driver blant annet utstrakt foredragsvirksomhet for å belyse det samfunnsproblemet vold mot barn er. Har fått Kongens fortjenestemedalje i gull, gitt ut bok og fått en rekke priser for sine verdibaserte resultater.

Einar Ask

Einar Ask har hele sitt liv engasjert seg for mennesker i utenforskap, og har et spesielt hjerte for at ungdom i sin mest sårbare tid i livet blir sett, hørt og tatt på alvor. Han er til daglig miljøarbeider i Skien kommune, men bruker all sin fritid på å arrangere turer, dataparty, klubbkvelder og mekkekvelder for ungdommer i Siljan, der han bor. Han er, på frivillig basis, leder for to av bygdas mest populære ungdomsaktiviteter: UKIS  (Ungdomsklubben i Siljan) og Mekkis (mekke- og motorklubb).

Ingeborg Senneset

Som sykepleierstudent ble Ingeborg Senneset innlagt på sykehus med anoreksi. Hun var på institusjon i til sammen tre år, og blogget aktivt om sykdommen i samme periode. Ingeborg ble, gjennom aviskronikker og sosiale medier, raskt etablert som samfunnsdebattant, og i mai 2013 flyttet hun fra Trondheim til Oslo for å satse på journalistikk. I september samme år ble hun ansatt i Aftenposten, hvor hun siden 2016 har hatt fast stilling. Hun er også styremedlem i Norsk PEN, samt meddommer i Oslo Tingrett. I 2017 debuterte Ingeborg som sakprosaforfatter, med boken «Anorektisk» (Cappelen Damm).

Helle Aanesen

Helle tok initiativ til, og etablerte, Aktiv mot Kreft sammen med Grete Waitz i 2007. Hun er i dag daglig leder for stiftelsen, som jobber for å etablere treningsrom, eller Pusterom, på kreftsykehus i Norge. Stiftelsen bruker fysisk aktivitet som verktøy til å forebygge kreft og har delt ut mer enn 100 millioner kroner til formålene sine. Helles engasjement har til nå resultert i 15 Pusterom på kreftsykehus i Norge, omfattende forskning på fysisk aktivitet og kreft, opprettelsen av AKTIV instruktørstudiet på NIH, samt støtte til utdanningsprogrammer for kreftleger i Etiopia – landet med 3 kreftleger og 90 millioner innbyggere.

Cathrine Moksness

Cathrine etablerte Gatejuristen i 2004, basert på en idé som ble unnfanget mens hun som jusstudent jobbet på Sprøytebussen i Oslo. Sprøytebussen var et kommunalt, oppsøkende helse- og sosialfaglig tilbud, som kjørte rundt i Oslo sentrum på kveldstid og delte ut smittevernsutstyr og hadde samtaler med brukerne. I arbeidet på Sprøytebussen så den unge juristen raskt at mange av brukernes problemer kunne løses med juss som verktøy. Gatejuristen er en sosial entreprenør som organiserer om lag 150 advokater, jurister og jusstudenter som igjen tilbyr gratis rettshjelp til rusavhengige, og nå også til barn og unge.

Marit Lien

Marit har gjort det som ingen trodde var mulig. Hun har radikalt endret, justert og fornyet Peer Gynt-spelet, som siden 1928 har blitt spilt ved Gålåvatnet i Gudbrandsdalen. Spelet er i dag en suksess. Marit har stått med rak rygg i et bygdesamfunn der endringer på Peer Gynt ble sett på med stor skepsis. Marit har fått med seg lokalbefolkningen, kjente skuespillere, og de aller beste på regi, musikk og oppsett. Hvert år engasjerer hun mange frivillige som kommer igjen år etter år. I dag er Peer Gynt-spelet en historie som blir sett av over 10 000 publikummere hvert år.

Trude Jacobsen

Trude er grunnlegger av og generalsekretær for Dråpen i Havet, som er en fleksibel hjelpeorganisasjon med fokus på å dekke ulike grunnleggende behov for beboerne i flyktningleirer i Hellas. Oppgavene er varierte, og inkluderer distribusjon av mat, klær og utstyr, oppbygging av senter for mødre med nyfødte, senter for kvinner og tenåringer, samfunnshus med bibliotek, møterom, tea-lounge, internett-cafe og lignende for sosialisering og nettverksbygging. De grunnleggende verdiene er likeverd og solidaritet. Et viktig mål for organisasjonen er å forebygge passivitet blant flyktningene, som ofte ikke kjenner tidshorisonten for sine opphold i Hellas.

Richard Kiwanuka

Som leder av Way Forward bruker Richard idrett og musikk som verktøy i forebyggende arbeid og integrering av minoritetsungdom. Organisasjonen arbeider oppsøkende, og samarbeider med forskjellige idrettslag og -klubber. De arrangerer blant annet dansegrupper, turgrupper, fitnessboksing og svømmekurs. Gjennom stiftelsen Bring Children from Streets har Richard også i mange år sendt penger hjem til Uganda, hvor både bokseklubb, barnehage, barneskole, barnehjem, ungdomsskole for tusen barn har kommet på plass. Richard kom selv som flykning til Norge i 1996 og måtte begynne på nytt uten familie og nettverk.

Deeyah Khan

Deeyah er dokumentarfilmskaper og grunnlegger av Fuuse, en medieorganisasjon som utforsker mangfold og menneskerettighetsproblemer. Hun startet i 2007 det digitale magasinet Sister-Hood, som fremmer muslimske kvinners kamp for like rettigheter. Her deler skribenter fra 37 forskjellige land sine historier og felles visjon om en mer fredelig, rettferdig og inkluderende verden. Magasinet er et meget viktig talerør for muslimske kvinner i dag. I 2013 vant Deeyah Emmy- og Peabody-pris for film dokumentaren «Banaz A love story». Filmen gjør et dykk i historien bak et såkalt æresdrap som fant sted i London i 2006. Filmen belyser et meget viktig tema, som er aktuelt også i dagens samfunn. Deeyah er UNESCO goodwill ambassadør for kunstnerisk frihet og kreativitet.

Knut Ove Børseth

Knut Ove er grunnlegger av og lagkaptein i Kjør for livet, et tilpasset fritidstilbud for barn og unge i utenforskap, hvor motor og motorsport brukes som utgangspunkt for å positive opplevelser, mestring og økt sosial kompetanse. Med 17 klubber over hele landet, tilfører Kjør for livets programmer stor samfunnsøkonomisk verdi, og gjennom solid dokumentasjon og rapportering beviser de for stadig flere kommuner og fylkeskommuner at å investere i barn og unge sparer dem for store fremtidige kostnader. I dag tilfører KFL samfunnsnytte på rundt 310 millioner kroner. Målet er 1 milliard før 2019. Økonomisk nettogevinst er i snitt fra 1,1 til 2,5 millioner kroner per deltaker, og 87 prosent av deltakerne går minst ett år lengre på skolen.

Rollemodell

I tildelingskriteriene for prisen står det:

Prisen gis til en enkeltperson som gjennom sitt virke i særlig grad har; utmerket seg og bidratt til samfunnsbygging gjennom verdibasert arbeid, som alternativ til regelstyring motvirket likegyldighet og utvist mot, samt vist evne til å unne og beundre andre mennesker blitt en rollemodell og en inspirasjon til engasjement og personlig ansvar.

Årets Ladejarl ble delt ut første gang i 2012 – den gang var det Helga Arntzen, gründeren bak Hvite Busser, som ble hedret. Arntzen er blant annet kjent som leder av Aktive Fredsreiser og for å ha tatt med til sammen 150 000 ungdommer på reiser til Auschwitz.

I tillegg til Odd Reitan selv består juryen av blant annet kjente navn som Kristin Krohn Devold, Marvin Wiseth og Atle Vårvik. De vurderer nå årets topp ti og velger hvem som fortjener heder og ære samt to millioner kroner når prisutdelingen går av stabelen den ellevte september.