Home Tech Blue-tech NTNU Ocean Club: – En ny havromsarena for studenter

NTNU Ocean Club: – En ny havromsarena for studenter

0
Illustrasjonsbilde: Pixabay.

– Vårt inntrykk er at bedrifter innenfor havromssektor gjerne ønsker å samarbeide med studenter, men ikke alltid er like flinke til å ta initiativ til samarbeid, sier president i NTNU Ocean Club, Preben Matre. Han mener det er viktig å involvere studentene mens de fortsatt er studenter, og ikke vente til de er ferdigutdannet. – Det er under og før utdanningen at bedrifter har mulighet til å påvirke studenten til å spesialisere seg i en viss retning, sier han.

– NTNU Ocean Club skal være en havromsarena og plattform for studenter. Vi har to målgrupper: de som allerede er interessert i havrommet og tilhørende næringer, og de som har et potensial innenfor havrommet, men ikke har oppdaget det enda. Alle studenter skal selvsagt ikke jobbe innenfor havrommet, men vi ser at det er plass til langt flere – og ikke minst et langt bredere spekter av kompetanse enn tidligere. Det er disse vi ønsker å nå ut til.

– Vårt overordnede «mission» er at ingen studenter i Norge, enten de er norske eller internasjonale, skal være usikre eller ute av stand til å koble seg inn mot havromssektor eller forskning. I tillegg ønsker vi å bidra til et helhetlig kompetanseløft blant studenter når det kommer til havromstematikker. Plastforrurensing i havet, positive og negative aspekter ved olje- og gassutvinning, konsekvenser av automatisert shipping – vi ønsker å formidle slike tema på en nøktern og virkelighetsforankret måte.

“Norsk havromsteknologi er i rask utvikling, og nye problemer må stadig løses.”

 

NTNU Ocean Club lansertes for omtrent ett år siden. Da hadde organisasjonen vært under utvikling i omtrent ett halvt år.

– Idéen bak kom fra professor Ingrid Schjølberg i NTNU Oceans, som sammen med studentassistenter i NTNU Oceans, som så at det var et formidlingsvakuum mellom havromsrelatert næring og aktuelle studenter. Initiativ for å nå ut til disse studentene var disjunkte, og næringsspesifikke. Det var et behov for å få dannet én kanal for havromsformidling ut mot studentene. Det naturlige valget var å la et slikt prosjekt bli driftet og videreutviklet av de som kjente studentene best – nemlig studentene selv, sier Matre.

Er det for lite fokus på havteknologi i skolen? 

– Spørsmålet her blir om vi synes det er skolen sitt ansvar å lære opp befolkningen om havrom og tilknyttet teknologi. Å tilby havromsrelaterte valgfag utenfor yrkesfaglig utdanning er en interessant mulighet, men til syvende å sist så mener jeg at skolen sitt ansvar først og fremst blir å opplyse elevene om hvilke yrkesmuligheter som faktisk finnes innenfor havrommet. Da kan elevene selv ta en klok beslutning for sin egen fremtid. Den naturlige måten å gjøre dette på mener jeg blir å samarbeide med universitetene og næringslivet.

Matre sier det er næringslivet som har mest akutt behov for kompetansen som videregående- og ungdomsskoleelever potensielt kan oppnå; – Så jeg mener det blir naturlig at de er med å trekke det lasset, sier han.

– Ta inn elevene på 1-2 ukers internship i sommerferien eller i forbindelse med arbeidsuke, inngå dialog med lokale skoler om ekskursjoner eller andre arenaer for samarbeid. Slike tiltak trenger ikke koste bedrifter noen store summer, det handler om å være kreativ, og å se lenger frem enn bare neste ansettelsesrunde.

Preben Matre er president i Ocean Club og studerer siste semester på en bachelor i marin biologi og akvakultur.

Behøver vi å rekruttere flere til å studere marin teknologi og hva kan man forvente seg på et slikt studie?

– Et interessant fenomen man har sett her ved NTNU er at søkertallet til marin teknologi-studiet – og flere sivilingeniør studier forøvrig – svinger i takt med oljeprisen og medieomtale av oljenæringen i ukene før søknadsfristen til samordna opptak i april. Vi ser altså at elevene, basert på den informasjonen de har tilgang på, er i stand til å ta logisk-gode studievalg. Problemet er at omtalen i medie ofte kan blir overdreven, eller i alle fall tolkes slik av elevene. Olje- og gassutvinning er bare én av mange bransjer man kan spesialisere seg inn mot i et marin teknologi-studium. Man har også fiskeri og havbruk, marin kybernetikk, undervannsteknologi, skipsdesign, og enda flere. Olje og gass er helt klart den største næringen innenfor havromssektoren, men på langt nær den som vokser mest. Vi ønsker å oppfordre elever som skal søke utdanning til å forsøke å se 3-5 år frem i tid, snarere enn på status quo. Norsk havromsteknologi er i rask utvikling, og nye problemer må stadig løses.

– I tillegg til vil jeg presisere at marin teknikk på langt nær er den eneste utdanningen som er etterspurt i det havromsrelaterte næringsliv. Havbruk for eksempel vil vokse fenomenalt de neste årene, og det er på langt nær bare teknologiske problemer som skal løses. Biologi og naturvitenskapelige fag, IT og data, økonomi og ledelse, samfunnsfag, og forretningsutvikling vil også bli svært ettertraktet kompetanse i årene fremover. Et problem er at utviklingen går så fort at mange bedrifter sliter med å identifisere faktisk kompetansebehov. Havromsnæringene som helhet behøver økt rekruttering, og ikke minst bredere rekruttering fra flere fagområder.

 

“Havet har alltid vært Norges største inntektskilde”

 

Er samarbeidet mellom marine bedrifter og studenter godt den dag idag?

– Vårt inntrykk er at bedrifter innenfor havromssektor gjerne ønsker å samarbeide med studenter, men ikke alltid er like flinke til å ta initiativ til samarbeid. Det er ofte heller ikke så lett for dem – hvem skal de kontakte? Universitetet? Det er en jobb i seg selv å holde en oversikt over relevante kanaler å nå ut til studentene på, og vi håper å kunne hjelpe bedriftene med denne jobben. Vi stiller oss gjerne til disposisjon til å videreføre informasjon og koble studenter på vegne av havromsbedrifter – så lenge det kommer studentene til gode, sier Matre.

– Jeg vil slå et slag for å involvere studentene mens de fortsatt er studenter, og ikke vente til de er ferdigutdannet. Det er under og før utdanningen at bedrifter har mulighet til å påvirke studenten til å spesialisere seg i en viss retning. Hvis en student ved 1. eller 2. trinn får tilbudt relevant sommerjobb i en gitt bedrift, så er sjansen for at den studenten kunne tenke seg seg å jobbe i den bedriften etter endt utdanning eksponentielt høyere. Nevnte bedrift vil sannsynligvis også stå høyt på lista når tiden kommer for å skrive master- eller prosjektoppgave. Dagens studenter tilegner seg kompetansen som skal drive teknologiutvikling og vekst i næringslivet om fem år. Da er det viktig at bedriftene er sørger for at denne kompetansen blir forankret i virkeligheten, og i faktiske behov. Åpne dørene inn til bedriften deres så ofte dere kan, delta på aktuelle arenaer sammen med studenter, og prøv gjerne å tenke mer kreativt enn bedriftspresentasjon.

Trenger vi en større satsning på havet framover?

– Ja, og denne satsingen er godt på vei. At det skal tilrettelegges for vekst i blå sektor er noe våre to største politiske partier er helt enige om. En kjent rapport fra SINTEF spådde i 2012 at om 38 år – i 2050 – så kom norsk lakseoppdrett til å være fire ganger så stor, målt i volum. Om man skal nå det målet er det viktig å huske på at de fleste av arbeidstakerene i 2050 ikke er født enda, eller går fortsatt på barneskolen. Dette gjelder forøvrig for alle næringer – man må være med å skape en kultur som gjør det attraktivt for studenter og elever å jobbe i sin respektive bransje eller sektor.

– Havet har alltid vært Norges største inntektskilde, i form av olje og fisk. Det er godt grunnlag for å tro at dette også vil være tilfellet i fremtiden, men selve jobbene vil ikke nødvendigvis bli de samme. Noen jobber kommer til å bli automatisert, mens nye behov springer frem. Næringslivet og industri må jobbe for å drive rekruttering i samme tempo som teknologiutviklingen skaper nye potensielle arbeidsplasser.

 

Hva vil være de største “game-changere” i havteknologi i årene framover?

– Mange spår at økt automatisering og digitalisering blir en game-changer, og spørsmålet er vel heller hvor store konsekvensene blir, og hvilken form de vil ta, snarere enn hvorvidt det vil bli noen konsekvenser. Teknologiutviklingen er godt på vei, det er mange ekstremt sterke instutisjoner i Norge som driver frem ny domenekunnskap og teknologi innenfor havrommet, sier Matre

– Problemet tror jeg vil bli integrasjon av denne teknologien, fortsetter han. – De som utvikler teknologien har ofte ikke god nok innsikt i konteksten teknologien kan brukes i, og bedriftene som potensielt ønsker å ta i bruk teknologi har ofte ikke tilstrekkelig teknisk innsikt. Hvis en bedrift ikke benytter seg av en gitt teknologi så har de sannsynligvis ingen ansatte med sterke kunnskaper om teknologien, og da er det vanskelig å forstå hvordan teknologifisering kan komme bedriften til gode. Det er derfor studier som industriell økonomi og teknologiledelse er så populære blant næringslivet – og behovet for tverrfaglig kompetanse innenfor teknologi og applikasjon tror jeg bare kommer til å øke fremover.

InnoMag er Norges ledende innovasjonsmagasin og leverer kvalitetsinnhold uten betalingsmur. Vi er derfor avhengige av støtte fra våre lesere for å kunne fortsette å kunne levere unikt stoff til alle dere som er opptatt av fremtiden og alt det spennende som skjer på innovasjonsfronten, både nasjonalt og internasjonalt.

Dersom du ønsker å støtte InnoMag, kan du sende ditt bidrag via Vipps ved å søke opp InnoMag under "kjøp og betal". Alle monner drar og vi setter stor pris på bidraget! Med vennlig hilsen InnoMag-teamet!

Tips oss

Har du et godt tips til en sak vi bør skrive om? Send ditt tips til post@innomag.no!

Pssst

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here