Home Tech Ed-tech Fleksibel utdanning = fremtiden?

Fleksibel utdanning = fremtiden?

0
F.v. Anders Nome, Otten Nilsen og Tove Kristiansen.

Når god gammeldags fjernundervisning møter god gammeldags klasseromsundervisning, kan resultatet bli noe helt nytt og svært brukervennlig. I all stillhet har Høyskolen Kristiania tatt et stort skritt fremover. Hva er det som skjer?

(Av: Kari Olstad, Fleksibel utdanning Norge. Denne artikkelen og mye mer finner du i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)

Vi møter leder for nettstudier Tove Kristiansen og leder for læringsteknologi Anders Nome. Sammen med høyskolelektor Katusha Otter Nilsen forteller de hvordan skolen nå bygger ned skillene mellom nett- og klasseromsundervisning og dermed skaper helt nye måter å undervise på. Måter som starter og slutter med hva studentene trenger.

– Vi vil rett og slett gi campus-studentene våre mulighet til å velge den fleksibiliteten som ligger i å studere på nett. Samtidig vil vi gi de nettstudentene som ønsker det et tilbud om struktur og tilhørighet slik campusstudentene får, sier Kristiansen.

Høyskolen Kristiania har lengre tradisjoner enn de fleste for undervisning på nett. Kjent for de fleste som NKS, opprinnelig en brevskole, startet de sine første forsøk med nettbaserte tjenester på tampen av åttitallet. Etter hvert som PC og internett ble allemannseie, ble nettstudier mindre eksotisk, og skolen fortsatte å utvikle modeller for nettbasert undervisning med læringsplattform, videoer og digital kommunikasjon. Men Høyskolen Kristiania er også en «vanlig» skole, full av ansatte og studenter som summer travelt mellom forelesningssaler, kantine og grupperom.

Nå kan det altså bli slutt på å måtte velge mellom nettbaserte og stedbaserte studier. Høyskolen kjører et pilotprosjekt innen utvalgte studier, med fokus på fleksibilitet og interaktiv læring.

Studenter som har valgt å studere fysisk ved høyskolen får i tillegg mulighet til å se forelesninger hjemmefra, i sanntid eller opptak, og på stadig flere studier blir det mulig å velge å ta enkeltemner på nett. Nettstudentene kan på sin side velge å sitte hjemme og følge undervisning fra Oslo sammen med de stedbaserte studentene.

Men dette dreier seg om mer enn videofilming av forelesninger. Når høyskolelektor Katusha Otter Nilsen underviser i «Marked og samfunn», engasjerer hun både hjemme- og skolestudentene i samme undervisningsøkt ved hjelp av studentresponssystemet Learning Catalytics. Dette er en app som gir studentene mulighet til å respondere på lærerens spørsmål, og få en oversikt over hva medstudentene mener. Dermed er undervisningen interaktiv når studenter i auditoriet i Oslo og studenter som sitter rundt omkring ellers i landet, kommuniserer i sanntid om det som skjer i forelesningen.

Et Columbi egg?

Dette lyder så selvsagt at det nesten er utrolig at ikke alle studenter i Norge får det samme tilbudet. Har Høyskolen Kristiania de ivrigste ildsjelene eller bunner dette i en spesiell kultur for innovasjon?

– Den første ildsjelen var egentlig grunnlegger Ernst G. Mortensen, som fikk i gang fjernundervisning fra Kristiania i 1914, forteller Nome.

– Han ville gjøre utdanning tilgjengelig for flest mulig, og det er fortsatt vårt mandat. Derfor har det aldri vært spørsmål om vi skal undervise på nett, i motsetning til de fleste andre utdanningsinstitusjoner, som har klasserom og forelesningssal som sitt utgangspunkt. Men endringene vi snakker om, er likevel ikke gjort over natten. Det er ikke bare institusjonen som skal fornye seg, studentene må også venne seg til å tenke på nye måter.

Likevel er studentene med og driver utviklingen. Dagens studenter har andre krav og forventninger enn tidligere generasjoner, mener Kristiansen. Utdanningsinstitusjonene må være på tilbudssiden.

Hvor digital og åpen er fremtidens utdanning?

Ser vi for oss at nettbasert utdanning blir den nye normen? Nei, mener Otter Nilsen. Særlig de unge førstegangsstudentene har behov for å danne gode nettverk i studietiden, både faglig og sosialt, og der er skolebygningene viktige møtesteder. Men i et studieløp som går over flere år ,kan det være behov for økt fleksibilitet i perioder, og kanskje mindre behov for den fysiske nærheten etter hvert. Hun understreker at studentene uansett studieform er raske til å kontakte henne digitalt med en gang de lurer på noe, men at de også hjelper hverandre via sosiale medier.

Alt i alt er nok fremtiden fleksibel nok til å ivareta behovene til mange målgrupper, enten de vil studere på en fysisk skole, på nett, samtidig, i eget tempo i en strukturert modell eller en blanding av alle disse undervisningsformene.

Høyskolen har valgt å gjøre de digitale læringsressursene, både tekst og videoer, nedlastbare. De har også valgt å gi 24 timer gratis demotilgang til en rekke kurs. Det lyder spennende og moderne, men i praksis kan jo hvem som helst forsyne seg med kursene helt gratis. Hvordan kan dette være en bærekraftig forretningsmodell?

– Den individuelle oppfølgingen fra lærer er bærende i våre nettkurs, og den kan du ikke laste ned fra nettet, sier Nome.

Kristiansen er enig med Nome og supplerer:

– Når potensielle studenter kan gjøre seg kjent i kurset er de mer motivert for å melde seg på. Så dette er faktisk god forretning.

En utdanning der alle vinner?

Kan digitalisering og fleksibilisering skape et utdanningssystem der både skolene, studentene og samfunnet er vinnere? Handelshøyskolen BI leverer ettspurt kompetanse til næringslivet, og mener vi må gå «from teaching to learning».

– Vi fokuserer på utvikling og innovasjon i pedagogikk, sier spesialrådgiver ved BIs egen LearningLab, Olaug Gardener.

Foto @ Olaug Gardener

– Teknologien er en muliggjører, men den er ikke styrende for hvilke arbeidsmetoder vi velger. Vi vet for eksempel at både det å gi og å få tilbakemeldinger på eget arbeid er viktig i en læringssituasjon, men i store undervisningsgrupper er det vanskelig å kommentere alle skriftlige oppgaver, eller veilede og legge til rette for såkalt ”peer review”. Da må vi finne frem til teknologi som lar oss bruke slike metoder. For eksempel programmet ”Peergrade” som både holder rede på oppgavene og tar seg av all logistikken med både å fordele og samle inn oppgaver og tilbakemeldinger.

I næringslivet sitter ikke arbeidstakere og -ledere stille og hører på monologer, før de går tilbake til pulten sin og skriver en akademisk rapport. BI legger opp til studentaktive arbeidsformer med nettverkslæring, og bruker for eksempel video til å dokumentere muntlige presentasjoner. Ved å hjelpe studentene å produsere kunnskap sammen heller enn å være passive mottagere av forelesninger og pensumbøker, kan skoler og universiteter bygge ned et unødvendig skille mellom arbeidsliv og akademia. Slik skapes relevant arbeidskraft, ledelse og innovasjon.

InnoMag er Norges ledende innovasjonsmagasin og leverer kvalitetsinnhold uten betalingsmur. Vi er derfor avhengige av støtte fra våre lesere for å kunne fortsette å kunne levere unikt stoff til alle dere som er opptatt av fremtiden og alt det spennende som skjer på innovasjonsfronten, både nasjonalt og internasjonalt.

Dersom du ønsker å støtte InnoMag, kan du sende ditt bidrag via Vipps ved å søke opp InnoMag under "kjøp og betal". Alle monner drar og vi setter stor pris på bidraget! Med vennlig hilsen InnoMag-teamet!

Tips oss

Har du et godt tips til en sak vi bør skrive om? Send ditt tips til post@innomag.no!

Pssst