Horisont-suksess gir mer penger

Kunnskapsministeren med gulrot for å få mer norsk EU-forskning. Abelia er strålende fornøyd – og lover flere prosjekter.

Norske myndigheters mål er at to prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 skal gå til norske aktører. Det krever at norske søkere river til seg 60 prosent mer enn i forrige runde, i forbindelse med EUs 7. rammeprogram.

Nå følger kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen opp med automatisk å gi et økonomisk påslag, til de som oppnår EU-støtte i Horisont-programmet. Påslaget er fastsatt til 33 prosent.

3in.no er kjent med at en slik ordning har vært sterkt ønsket blant enkelte forskningsaktører. Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, som er en del av Abelia, er fornøyd med resultatet:

– Dette er et tydelig politisk grep som vil øke norsk deltakelse i forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU, sier Agnes Landstad i FFA.

Større forutsigbarhet

Støtten det her er snakk om hentes fra den såkalte STIM-EU-potten, en pott som er ment å stimulere til mer EU-forskning. Denne potten ble økt med 85 millioner kroner i forbindelse med årets statsbudsjett.

Endringen i innretningen på ordningen, bidrar til større forutsigbarhet for forskningsinstituttene. Tidligere har potten blitt fordelt i etterkant basert på antall innvilgede EU-støtte-søknader.

– Det gir instituttene mer forutsigbare vilkår, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Forskningsrådets sjef Arvid Hallen har tidligere påpekt at det er lønnsomt for Norge, dersom flere søker og får tildelt EU-midler. Norge betaler nemlig en fast sum til EUs Horisont-program. Forskningstøtte fra EU kommer derfor i tillegg til den norske støten. EU-støtte frigjør dermed penger til andre norske prosjekter, argumenterer Hallen.

Tips oss

Har du et godt tips til en sak vi bør skrive om? Send ditt tips til post@innomag.no!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Translate »