En viktig kronikk av Kristin Over-Rein, gründer & daglig leder av BoldBooks AS
Hvem tar ansvar når kunnskap haster?
Det finnes en seiglivet forestilling i kunnskapsmiljøer om at faglig legitimitet må komme utenfra. At den gis – av et forlag, et system eller en institusjon – snarere enn tas. I mange år var dette en rimelig antakelse. I dag er den i ferd med å bli foreldet.
For i en tid der kunnskap må være aktuell, anvendbar og tilgjengelig mens den faktisk virker, er det ikke nok at en bok er grundig og korrekt. Den må også publiseres på en måte som gjør at den når fram. Det er her vi ser et tydelig skifte: Stadig flere erfarne fagpersoner velger å gi ut bøker på eget forlag, utenfor etablerte forlagsstrukturer – og med fullt eierskap til både innhold og distribusjon.
To kjente innovasjonsprofiler Innomag-leserne kjenner godt, illustrerer dette.
Yngvar Ugland ga i fjor ut Moonshots-metoden på eget forlag, en bok om radikal innovasjon. Boken har solgt i tusenvis av eksemplarer, brukes aktivt i organisasjoner – og er også tatt inn som pensum. Ugland har vært tydelig på at valget ikke handlet om å «gå utenom», men om å ta ansvar. For ham var det avgjørende å ha kontroll over faglig kvalitet, tempo i utgivelsen og hvordan metoden faktisk møter markedet. Når han står som avsender av en metode, har han også ønsket å stå ansvarlig for hele formidlingsløpet.
Tor Wallin Andreassen står nå foran utgivelsen av KI-drevet produktivitet, også den på eget forlag. I et intervju jeg gjorde med ham begrunner han valget med faglig aktualitet. KI-feltet utvikler seg så raskt at tradisjonelle publiseringsløp rett og slett blir for treige.
For Andreassen var det viktigere å sikre relevans og presisjon enn å tilpasse seg strukturer som risikerer å gjøre innholdet foreldet før det når leseren. Valget framstår ikke som et brudd med akademiske idealer, men som et forsøk på å ivareta dem i en ny kontekst.
Begge har benyttet profesjonelle tjenester for redaksjon, produksjon og distribusjon – blant annet gjennom BoldBooks – nettopp for å sikre at bøkene holder høy faglig og formmessig kvalitet. Forskjellen ligger ikke i fravær av kvalitetssikring, men i hvem som eier ansvaret for den.
Likevel er dette fortsatt et valg mange vegrer seg for. Ikke fordi de tviler på innholdet sitt, men fordi rollen som synlig eier og avsender oppleves ubehagelig. Frykten handler sjelden om faglig nivå. Den handler om hvordan man blir oppfattet.
Blir dette tatt seriøst?
Ser det for kommersielt ut?
Hva hvis noen tenker at jeg har valgt en enklere vei?
Dette er reelle spørsmål, og de går rett inn i profesjonell identitet. Men de kan også skygge for et viktigere ansvarsspørsmål: Hva skjer med kunnskap som aldri når ut, fordi avsenderen venter på en type legitimitet som ikke lenger fungerer slik den en gang gjorde?
Ifølge Forleggerforeningen har akademisk forleggeri blitt redusert med 40 % i løpet av de siste to årene. Alle de største forlagene har nedbemannet og kuttet kostnader. Den at antallet tradisjonelt publiserte titler går ned, mens antallet uavhengig publiserte bøker øker.
Ugland og Andreassen fremstår derfor ikke som unntak, men som tegn på et skifte. En justering i forståelsen av hva profesjonalitet innebærer i dag: ikke bare faglig tyngde, men også eierskap, tilgjengelighet og vilje til å stå for det man formidler.
I møte med raske endringer og komplekse beslutninger er det ikke lenger nok å vite mye. Noen må også ta ansvaret for å få kunnskapen dit den trengs – mens den fortsatt gjør en forskjell.
Har du også lyst til å utgi din egen bok, sjekk ut BoldBooks.com
