Det er vanskelig å si hva som skal til for å få et vellykket gründer miljø i Norge, fordi det er så mange ting som må på plass. Jeg kan bare uttale meg fra den vinkelen jeg ser tingene, som gründer.
Å introdusere et nytt produkt eller konsept til verden er vanskelig. For en enkelt person er dette så godt som umulig, da det krever så mye kunnskaper og egenskaper at man blir svimmel av bare å tenke på det. Det å finne partnere/hjelpere er derfor noe av det viktigste man gjør. Det er nok av konsulenter som mer enn gjerne selger tjenester. Problemet er at de stopper sine tjenester når du er fri for penger og de gir ingen garanti for resultater.
”Jobs”
Jeg så filmen ”Jobs” her om dagen. Apple I var en teknologisk genistrek på den tiden, men var ikke særlig vakker å se på. Den var i bunn og grunn en «planke» med noen komponenter på. Det er morsomt å høre på forklaringene Jobs gjør mot investorer som ikke har peiling på datamaskiner. ”Det er en kombinasjon av en TV og en skrivemaskin.” Dette er en argumentasjon han ikke kan vinne.
Når Wozniac’s sier ”ingen vil ha en computer” svarer Jobs, ”hvordan skal noen ville ha noe som de ikke vet eksisterer?”, jo mer revolusjonerende en ide er, jo vanskeligere er det å få aksept. Jo lengere unna hverdagen en visjon er, jo vanskeligere er det selvsagt å få andre til å dele visjonen. Apple-computeren var bare en kasse med komponenter med potensial. Det var ikke før de utviklet programvare som ga datamaskinen en praktisk funksjon, at potensialet lot seg demonstrere. Noe som krevde masse kapital å få på plass.
En visjonær gründer har en stor fordel og en stor bakdel. Fordelen er at han/hun ser inn i framtiden og kan fortelle hva som kommer til å komme. Bakdelen er at det er vanskelig å få andre til å se det samme. Alt for mange investorer ser problemene i mye større grad enn de ser potensialet. Det ville vært veldig enkelt å slakte Apple I som produkt. De fleste investorer ville ha forlangt at kundene er på plass og at produktet har en omsetning, noe som ofte krever masse kapital og ressurser. Å bli møtt med sånne kapitalkrevende innvendinger fra investor er frustrerende for en fattig gründer med et klart blikk inn i framtiden.
Apple I ville aldri ha kommet videre og blitt til Lisa, Macintosh, iPhone, iPad osv, uten en investor som hadde vært villig til å investere i potensialet og visjonen. Denne type investorer er dessverre så vellykkede og velhavende at de er veldig vanskelige å komme i kontakt med for en gründer med en stor ide, men lite nettverk.
Gründeren er heller ikke nødvendigvis den beste til å presentere sin ide (det hadde gått heller dårlig om Wozniac skulle presentert sine oppfinnelser) og kan behøve hjelp. En «Elevator Pitch» er fint å ha klar dersom man møter riktig investor i en setting hvor en slik pitch har en hensikt. En norsk gründer trenger ofte masse hjelp for å havne i heisen med denne person i utgangspunktet.
Den norske gründer med et internasjonalt potensiale trenger rike mentorer som kan være steppingstones inn til den riktige kapitalen. Det er viktig at disse mentorene bruker sine kunnskaper og kontakter for å gjøre gründer både klar for møte med investor og gjøre introduksjonene som er nødvendige for å få til et møte. Om nødvendig bør også mentor bli med på møtet for å selge inn og sørge for en god avtale.
Spørsmålet er, hva vil motivasjonen for den rike mentor være? En investering opsjon på et gitt beløp, dersom gründer lykkes med å få med den smarte internasjonale kapitalen kan kanskje være en ide?
Leserinnlegg fra Alf-Bjørnar Dagsvold.
Alf-Bjørnar Dagsvold: er gründer bak ItsMeSee, et konsept som skal ta klesbutikkene ordentlig inn i den digitale verden. Ved å kombinere CAD og dataspillteknologi kan de skape digitale gjengivelser av hvert enkelt klesplagg. Dette gjør det mulig for kunder å virtuelt prøve klær fra hvor som helst i verden! De er nå på runde tre med finansiering fra Innovasjon Norge og søker ytterligere finansiering fra investorer.
Jeg leser med interesse hva gründeren/entreprenøren trenger for å lykkes. I utgangspunktet er det lett å være enig i det som blir skrevet i denne og liknenede artikkler. Jeg arbeidet med et prosjekt i mange år og manglet ikke på hjelpere i det offentlige systemet, profesonelle bidragsytere fra innland og internasjonalt, fageksperter i elektro i dette tilfellet, advokater, mentorer, investorer, banksjef og alle gjorde nok alt i beste hensikt, men likevel gikk det ikke. Alle var vi enige om at prospektet var godt og hadde et betydlig internasjonalt potensiale. Det var ikke slutt på pengene, men jeg valgte likevel å stoppe i 2010.
Jeg satte meg ned for å prøve å forstå, hvem er jeg (gründeren), hvem er hjelperne og hvor/hvem er markedet. Det jeg avdekket var at vi hadde ikke sammenfallende interesser og motiver, og dermed heller ikke gjensidig tillit.
De fleste ville tjene penger raskt og gjerne uten at det ble investert noe. Det skulle selges i takt med gründerens utvikling og produksjon. Gründeren skulle raskt levere fra seg “the whole story” uten vederlag og sikring av noe slag. Det oppstår mistillit.
Gründeren studerer åndsverkloven og her stller gründeren svakt hvis samfunnet og fellesskapet har interesser. Advokatene bemerker at det bør gründeren ikke snakke høyt om. Det oppstår igjen mistillit!
Når jeg studerer en typiske gründer er han/hun ofte introvert, tenker for seg selv og utvikler etter eget tempo. Hvis det ikke er slutt på pengene før produktet ser dagens lys, så er det slutt på tilliten til personer, institusjoner og de som i utgangspunket skulle hjelpe gründeren.
En gründer er en gründer og når han/hun stopper det ene prosjektet starter ofte han/hun et nytt.
Det blir ofte ikke mye penger av gründerens prosjekter, og lite til pensjonspoeng! Men det er ikke det som driver gründeren fremover.
Når alt skal sies så har historien en positiv slutt! Med mye visom i bagasjen tråkker gründeren videre mot nye høyder, utfordinger og muligheter. Kanskje han/hun treffer blink med sine tanker og handlinger og møter en person som aksepterer at gründeren får arbeide i det stille!
Hei, jeg er grunder også siden januar i år. Ser at ting blir vanskelig men som du sier bank ,investorer og alle de andre du hadde med deg har ikke jeg. Så jeg lurer på hvordan får man tak i disse menneskene som er villig til gi deg en hjelpende hånd? Jeg er 22 år gammel og har startet import firma, jeg kunne trengt all hjelpen jeg kan få.
Alt av investorer, banksjefer som hører etter,internasjonalt samarbeid innen handel osv. Produktet skal i hovedsak i hele Skandinavia, og jeg trenger seriøse aktører som kan stille opp. På forhånd tusen takk.
Med vennlig hilsen
Kumrije Rusiti
A-M Norway