Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon, NHH og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.
President Trump sin (hevn)aksjon mot Harvard, detaljregulering og kutt i offentlige forskningsmidler på nesten 30 milliarder kroner, truer den akademiske friheten. Det svekker også USAs lederskap innen forskning og innovasjon – selve vekstmotoren bak moderne økonomier. For Norge, en liten, åpen og kunnskapsdrevet økonomi, er dette en mulighet til å posisjonere seg.
Ifølge økonomer som Paul Romer, Thomas Piketty, og Daniel Susskind, er forskning og innovasjon avgjørende for en bærekraftig og rettferdig økonomisk vekst.
Ifølge OECD står FoU for opptil 70 prosent av veksten i utviklede økonomier, gjennom teknologiske fremskritt som skaper nye markeder og løser globale utfordringer. Bærekraftig vekst krever innovasjon som reduserer karbonavtrykk og fremmer ressurseffektivitet.
For eksempel har forskning på fornybar energi ført til at sol- og vindkraft nå er billigere enn fossile brensler i mange markeder. Rettferdig vekst sikres gjennom ideer som sprer økonomiske muligheter, som når teknologiske nyvinninger skaper jobber i nye sektorer eller når medisinske fremskritt gir likere tilgang til helse. Når Trump kutter støtte til universiteter som ikke bøyer seg, svekker han USAs evne til å lede an i denne utviklingen, noe som får globale ringvirkninger. Dette åpner døren for Norge og Europa til å ta en større rolle.
Havvind, karbonfangst og bærekraftig fiske er ofte fremhevet som sentrale vekstområder for Norge, gitt vår naturressursbase og maritime tradisjoner. Disse næringene er viktige for bærekraft, men målet for Norge må være å klatre oppover i næringspyramiden mot kompetansebaserte digitale tjenester med global skalerings-potensiale. Digitale næringer som kunstig intelligens (AI), dataspill, cybersikkerhet, fintech og helseteknologi har større potensial for eksponentiell vekst.
Ifølge Menon Economics vokser IKT-sektoren i Norge med 5-7 prosent årlig, mot 2-3 prosent for tradisjonelle næringer. Selskaper som Kahoot! og Opera viser at Norge kan lykkes i digitale økosystemer, som krever mindre fysisk infrastruktur, har lavere miljøavtrykk og når globale markeder raskt – i tråd med bærekraft og rettferdighet.
Men vi bør ikke forlate vår historiske styrker – det som har gitt som velferdsstaten. En «digital-plus»-strategi kan forene tradisjonelle næringer med digitale løsninger. For eksempel kan AI optimalisere drifting av datasentre, vindparker, og digitale plattformer for sporing kan øke verdien av bærekraftig fiske. Samtidig må Norge bygge rene digitale økosystemer for å konkurrere globalt i høykompetanse-næringer. Men dette skjer ikke av seg selv.
For å utnytte USAs akademiske svekking og for at Norge skal klatre oppover i næringspyramiden, ser jeg fire ting nærings-, AI-, og kunnskapsministeren kan gjøre:
- Vi bruker i dag 2,3 prosent av BNP på forskning. Dette er under OECD-snittet på 2,7 prosent. Vi kan etablere et forskningsfond som forvaltes av Norges forskningsråd.
- Vi kan forenkle visumordninger og tilby stipend for å lokke forskere og teknologer, spesielt fra USA.
- Vi kan støtet oppstartsmiljøer og samarbeide med nordiske tech-huber som Stockholm, København og Helsinki for å skape regionale kraftsentre.
- Vi kan profilere Norge som et ledende fristed for uavhengig forskning for å tiltrekke oss globale talenter.
Min konklusjon er denne; Trumps kunnskapskrig vil på sikt svekke USAs innovasjonskraft. Ved å satse på digitale tjenester og forsterke tradisjonelle næringer med teknologi, kan Norge klatre opp næringspyramiden og sikre bærekraftig, rettferdig vekst. Tre statsråder må handle NÅ for å gjøre Norge til et fyrtårn for forskning og innovasjon – før andre griper sjansen.
