Nå krever ESA at norske myndigheter endrer drosjeløyveordningen

Esa mener Norges løyveordning begrenser etableringsfriheten og dermed bryter EØS-reglementet. – Jeg er både glad og stolt, sier Roger Dørum Pettersen, taxisjåføren som klaget inn norske myndigheter.

EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har nå stukket hull på den stadig mer betente norske debatten om Uber, delingsøkonomi og det norske drosjeløyvesystemet.

Hittil har alle som har søkt om lov (løyver) til å bedrive dør til dør-persontransport i Oslo, fått avslag. Markedet er forbeholdt et fast antallet med drosjeeiere, noe både Uber og andre persontransport-aktører har reagert på.

Myndighetene har nemlig ikke lov til å begrense etableringsfriheten i Norge med mindre det er av «tvingende allmenne hensyn», heter det i EØS-avtalen. Intensjonen er at ingen skal ha lov til å nekte den lille mannen å starte sin egen kaffebar, på egen regning og risiko, uten at tungtveiende samfunnsmessige hensyn tilsier det.

– Å nekte nyetableringer i Oslos drosjemarked av hensyn til en fast gjeng med drosjeeiere sine interesser var ikke tvingende nødvendig, slik jeg så det. Særlig ikke når myndighetene avslo mine søknader om tillatelse til å lansere et nytt taxikonsept i Oslo, forteller taxisjåfør Roger Dørum Pettersen (54) som allerede i 2014 begynte å klage inn avslagene til Eftas overvåkningsorgan, ESA.

Pettersen sier at han i flere runder har fulgt opp og gitt mer dokumentasjon til Esa og onsdag denne uken fikk han nyheten han har ventet på – nemlig at Esa er kritiske til at lokale myndigheter i Norge kan begrense antall løyver etter det antatte behovet i distriktet

De skriver følgende på sin nettside:

”Esa er ikke enig med norske myndigheter i at begrensningen, slik den er i dag, kan rettferdiggjøres ut fra vesentlige allmennhensyn. Uforholdsmessig høye barrierer mot innpass i drosjemarkedet kan tvert imot gi dårlig ressursbruk og høyere priser for forbrukerne».

Dersom norske myndigheter ikke gjør noe med saken, vil Esa kunne ta saken til Efta-domstolen om to måneder.

Fritt fram for Uber?

Hva tror du norske myndigheter kommer til å gjøre med denne saken?

– Mest sannsynlig etterkommer Norge kravene. Det vil bety at alle som oppfyller generelle løyvekrav (kvalitetskrav) kan starte opp som selvstendig næringsdrivende med dør til dør-persontransport. Dette vil åpne for at Ubers virksomhet i Norge blir lovlig. Det forutsetter bare at de som kjører for Uber tar ut løyve. Siden det ikke settes et øvre tak på antallet løyver, blir det fritt frem for Uber. Kanskje dukker også Ubers internasjonale hovedkonkurrent, Lyft, og flere andre nye såkalte «ride service»-konsepter opp i markedet, sier Pettersen.

– Noen vil sikkert også utnytte tilstanden ved å kjøre sin egen bil og forlange ekstrem-priser for å flå bevisstløse folk som bare hopper inn i første og verste taxien. På den annen siden vil de bevisste få lovlig tilgang til dør til dør-transport for en langt billigere penge enn dagens taxipriser.

Les også: Gjesteinnlegg: Gründernes svikfulle stemødre

Den norske Uber-sjefen Carl Endresen er glad for Esas konklusjoner og håper myndighetene nå tar politisk handling.

– ESAs konklusjoner viser klart at regelverket må endres nå. Delingsøkonomiutvalgets forslag viser oss jo også hvordan dette kan gjøres. Nå må stortingspolitikerne ta pennen fatt og lage nye regler som åpner det nåværende monopolet og skaper mulighet for konkurranse på like vilkår.

– 150000 brukere og hundrevis av partnersjåfører venter på politisk handling, og vi håper at regjeringen kan lage en overgangsordning slik at folk i Oslo kan benytte seg av ny teknologi mens loven oppdateres, sier han.

Les også: Uber-sjefen: – I Oslo ser vi resultatet av hva tregheten i det politiske systemet betyr for vanlige mennesker

Som om ingenting har skjedd

Selv om Pettersen er glad for utfallet, legger han ikke skjul på at det har vært en hard og ensom kamp.

– I går fikk jeg høre av en amerikaner, at dersom min ensomme kamp mot myndigheter og taxiforbund, for å rive ned et monopol hadde skjedd i USA, ville jeg fått nasjonal heltestatus. Jeg fortalte han som det var, at jeg hadde blitt en utarmet skrue på grunn av min kamp. At jeg hadde ført saken for ESA helt alene, og ofte i taxien mellom kjøreoppdrag, fordi jeg ikke hadde råd til advokat.

– Jeg er glad og stolt, men sitter ikke igjen med noe. Bare den litt tomme følelsen. Hadde jeg i det minste fått en gullmedalje for seieren, kunne jeg ha solgt den for å fått råd til å kjøpe meg en flaske Champagne for å feire litt. Men sånn funker det ikke. Etter utfallet var kjent, var det rett tilbake i taxien for å jobbe utover natten – som om ingenting hadde skjedd.