Innovasjon Norge forenkler behandlingen av etablererstøtte. – Også de som ikke får støtte, skal sitte igjen smartere, varsler gründersjef Bård Stranheim i Innovasjon Norge.
Mange gründere sitter med negative oppfatninger av Innovasjon Norge. “Å la Innovasjon Norge fremme gründervirksomhet og innovasjon er som å la den katolske kirke dele ut prevensjon,” skrev Itsmesee-gründer Alf B. Dagsvold nylig.
Unacast-gründer Kjartan Slette fremhevet derimot nylig at Norge er ett av de beste stedene å starte opp – og inkluderte også Innovasjon Norge. Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth har vært tydelig på at Innovasjon Norge leverer langt bedre enn fordommene tilsier.
Innovasjon Norges gründersjef Bård Stranheim synes noe av kritikken er urettferdig. Andre ting er han allerede i ferd med å endre.
– Vi klarer ikke å skjønne hvem som er de neste suksessene når ideen er på skisseblokka. I stedet automatiserer vi enda mer, slik at vi slipper å bruke folk på den første silingen, sier Stranheim.
Trafikklys for gründere
Det skjer ved at gründerne klassifiseres etter trafikklys, og deles i grønn, gul og rød sone.
– Gode digitale løsninger vil forklare hvorfor det offentlige ikke bruker penger på dette, sier Stranheim.
Han regner med at den nye løsningen vil redusere tidsbruken på gründere i første fase, selv om antallet søknader kan komme til å øke. Og det vil hjelpe gründerne som ikke når opp med å bli bedre, håper han.
– Selv frisøren skal ha nytte av dette, ved at de får hjelp til å tenke branding, beskyttelse og marked, poengterer han.
I utgangspunktet regner ikke Stranheim med at antallet godkjente søknader vil øke, selv om den åpne prosessen kan gjøre at flere går i gang med prosessen. Per i dag får 4-5 prosent av norske selskaper som etableres støtte.
– Og selv om andelen som får penger stiger til 10 prosent, er det helt ok, så lenge det viser at vi har en økning i vesktbedrifter, poengterer Stranheim.
Må viser resultater
I neste fase varsler Stranheim langt strengere krav.
– Der vil vi skille på hva de faktisk har gjort. For å komme til vurdering må du ha gjort et visst antall tester i markedet, og verifisert at du løser et problem som det er vilje til å betale for, sier Stranheim.
Han mener det vil skille klinten fra hveten blant oppstartsbedriftene, og avsløre hvem som har det som trengs for å lykkes.
Modellen Innovasjon Norge nå jobber etter, bygger på “lean startup”-tankegangen – altså at responsen i markedet er altavgjørende.
Han erkjenner at Innovasjon Norge har et stykke å gå for å lære seg å måle gründere på andre faktorer enn økonomi og ingeniørkunst.
IN blir kritisert for å være feil organisasjon til å håndtere og fremme gründer virksomhet. De kommer med lettvinte svar på kompliserte spørsmål og viser gang på gang at de hverken kan kommunisere med eller hjelpe gründere på en effektiv måte.
En annen kritikk mot IN er at de plukker selskap de ønsker å støtte fra toppen og ned. IN støtter i mye større grad vekst bedrifter enn oppstarts selskap og gründere i dødens dal.
Støtten fra IN krever at gründer er en person med million inntekt (ref Unacast gründerne som blir referert til i artikkelen som begge hoppet av million lønninger for å bli gründere) eller har et vel etablert selskap i ryggen. I dag er det nesten bare den økonomiske eliten som kan være suksessfull gründer i Norge. IN skylder på EU for at de bare gir 50% støtte og gründer må selv hoste opp resten og dermed effektivt stopper 90% av alle wannabe gründere her i landet.
Norge ER et kjempeland for gründere som ikke har behov for midler fra IN, men som får midler nærmest kastet etter seg. Hvem sier vel nei takk til noen millioner kroner man ikke egentlig har behov for?
Svaret fra IN er ikke å endre forutsetningene støtten gis på, tilføre nye mer fleksible tilskudd eller endre et firkantet regelverk i en rund verden. De har bare komme opp med en måte å gjøre en dårlig og overfladisk jobb raskere og ENDA mer overfladisk enn det de har gjort før!
I tillegg innfører de nå nye regler som bare gir støtte til gründere med et etablert marked og eksisterende betalende kunder og refererer til «lean startup» tankegangen. Det er som å si at vi skal nå kutte alle midler i grunnskolen og bare satse på universitets utdanningen. De glemmer at både gründervirksomhet og utdanning er trappetrinn som fører elevene og gründerne fra en begynnelse og fram til en endelig suksess. De kutter støtten til de som senere skal bli vekst selskap og forsøker å ta en snarvei som bare kan ende dårlig.
I en setning sier Bård Stranheim at «– Vi klarer ikke å skjønne hvem som er de neste suksessene når ideen er på skisseblokka.» og innrømmer dermed at de ikke burde være praktisk involvert i valget av gründere. Noe de nå har kommet opp med en genial løsning på: «la computere velge». I en annen setning sier Anita Krohn Traaseth at IN er bedre enn sitt rykte. NEI DERE ER IKKE DET!
Jeg grøsser med tanken på framtiden for ny innovativ næring i Norge med disse geniale løsningene. Hvor mange millioner skal dere bruke på dette «geniale» data systemet og hvem er det som utvikler det? Tør jeg anta det ikke er en Norsk gründer som står bak data løsningen?