Norge er slett ikke noen innovasjonssinke!

Av Vincent Fleischer, Strategidirektør, Innovasjon Norge. Den 26. mars la EU-kommisjonen fram 2013-utgaven av Innovation Union Scoreboard (IUS). Norge ligger fortsatt på 17. plass i Europa og ser ut som en innovasjonssinke sammenlignet med land som Sverige og Danmark. Jeg er redd for at rapporten kan føre til en ny debatt som ender i krav om at næringslivet, regjeringen og/eller Innovasjon Norge må ta seg sammen.


Nå er det ingen tvil om at vi alle må gjøre vårt for å styrke Norges innovasjonsevne. I en mer og mer intensiv global konkurranse er det bare de bare de bedriftene som klarer å gjøre bruk av ny kunnskap og ny teknologi som vil klare seg. Men ærlig talt: Gir det noen som helst mening å si at norsk næringsliv spesielt og norsk samfunnsliv generelt ikke er innovativt?

Vi er verdens rikeste land. Vi er verdens mest produktive land. Norsk næringsliv går for full maskin i en av de verste nedgangstidene i nyere i historie. Jeg vil hevde at det er umulig å oppnå en slik verdiskaping uten en stor evne til omstilling og innovasjon, og at det derfor må være noe galt med den måten EU-kommisjonen måler innovasjon på.

OECD ga et foreløpig svar på dette norske paradokset i sin rapport om norsk innovasjon fra 2008

OECD dro frem faktorer som ikke fanges opp av Innovation Union Scoreboard, og da spesielt sider av det vi kaller den norske modellen: den sosiale kontrakten mellom staten, arbeidstakerne og arbeidsgiverne, et fleksibelt arbeidsmarked, sosial velferd, individualisme i et egalitært samfunn, stor aksept av teknologisk endring. OECD mente også det måtte ligge mye “skjult” innovasjon i tjenesteytende sektor. Ikke noe av dette fanges opp av Innovation Union Scoreboard.

Jeg mener også at mye av forklaringen ligger i at vi har utviklet en omstillingsdyktig kultur for læring basert på tillit til felleskapet og stor aksept for selvstendige initiativ.

Men det er også andre grunner til at Innovation Union Scoreboard ikke fanger opp særtrekkene ved det norske innovasjonssystemet:
Selv om Kommisjonen forsøker å dekke bredden i innovasjonsprosessen, måler svært mange av indikatorene, direkte eller indirekte, forskning og utvikling. Norsk næringsliv har en struktur preget av råvarebaserte bedrifter som investerer relativt lite i FoU uansett hvor de ligger. Det betyr ikke at de ikke driver med FoU, og mange av dem er meget kunnskapsintensive, men i statistisk sammenheng er Statoil og tilsvarende bedrifter regnet som lavteknologiske. Deres innovasjonsaktivitet faller faktisk i stor grad utenfor IUS.
Flere av indikatorene måler ulike forhold (FoU, innovasjon, patenter) opp mot BNP. Jo høyere BNP er, jo vanskeligere er det å score bra på disse indikatorene. Norge har verdens høyeste BNP.

I de innovasjonspolitiske miljøene har man lenge diskutert muligheten for underrapportering av både FoU og innovasjon fra norske bedrifter. Undersøkelser gjort av SSB kan tyde på at det faktum at vi har en felles undersøkelse for FoU og innovasjon i Norge, kan gi lavere innovasjonsscore.  I Norge er besvarelsen lovpålagt. Det gjelder ikke for alle land, noe som også kan gi et negativt utslag.
Vi har mistanke om at mye innovasjonsaktivitet forblir urapportert fordi bedriftene ser på den som noe hverdagslig: “Det er jo dette vi gjør!” Slik innovasjon er ikke er nedfelt i konkrete FoU-prosjekter som lett lar seg telle og rapportere. Norske bedrifter rapporterer lite innovasjon til SSB og den europeiske innovasjonsstatistikken. Norske arbeidstakere, derimot, rapporterer mye innovasjon til den europeiske arbeidsvilkårsundersøkelsen (EWCS). I følge EWCS er Norge en av innovasjonslederne i Europa. EWCS er ikke med i IUS.

Innovation Union Scoreboard en komposittindikator. Rangeringen er basert på tverrsummen av en knippe indikatorer som er ment å skulle reflektere et lands innovasjonsevne. Hver for seg kan disse indikatorene gi mening, men hvorfor akkurat dette utvalget og denne vektingen er bedre enn andre er vanskelig å forklare.

I andre rankinger scorer vi da også mye bedre. I The World Competitiveness Scoreboard ligger Norge på en 8. plass (av 59 land), foran land som Tyskland og Finland. I Global Innovation Index er vi nr. 14 av 141, foran Tyskland, men etter Finland. I Innovation Union Scoreboard ligger vi langt etter både Tyskland og Finland. Dette er mye som tyder på at disse undersøkelsene har alt for stor maskevidde til at den innbyrdes rangeringen mellom landene gir mye mening.

Men selv om vi sannsynligvis er langt bedre i innovasjon enn det den europeiske undersøkelsen viser, betyr ikke det at vi på noen måte kan slappe av. Innovasjon og utvikling må vi alle kjempe for hver dag. Enten det gjelder næringslivets evige streben etter nye konkurransefortrinn, eller — for vår del — arbeidet med å utløse enda mer innovasjon hos grundere, bedrifter og klynger. Eller for den saks skyld: Arbeidet for en enda bedre innovasjonspolitikk til beste for vårt næringsliv.

Innovasjonsbloggen har en en bredere drøfting av hvorfor Norge rangerer så lavt i IUS.

Tips oss

Har du et godt tips til en sak vi bør skrive om? Send ditt tips til post@innomag.no!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Translate »