Norge når ikke sitt mål for plastgjenvinning!

I 2025 satte Plastretur sine medlemsbedrifter i Grønt Punkt Norge-systemet 126 856 tonn plastemballasje på det norske markedet. Av dette ble 35 prosent materialgjenvunnet. Det viser den årlige rapporteringen til Miljødirektoratet.

Hovedårsaken til at det nye ambisiøse målet på 47 prosent ikke er nådd, er at altfor mye plastemballasje fortsatt havner i restavfallet i stedet for plastinnsamlingen.

– Når vi nordmenn ikke kildesorterer nok plast, blir det umulig å nå gjenvinningsmålene, sier administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur.

Dette er også nylig påpekt av EFTAs overvåkingsorgan (ESA), som har varslet Norge om manglende oppfyllelse av kravene til innsamling av kommunalt avfall.

Tre årsaker til manglende måloppnåelse

1. For mye plastemballasje i restavfallet 

I 2025 havnet minst 62 000 tonn plastemballasje i restavfallet. Det betyr at store mengder går rett til forbrenning, og i praksis er tapt for materialgjenvinning.

–  Når plastemballasjen havner i restavfallet forsvinner den i dag rett ut av kretsløpet, sier Ingvaldsen.

I Plastretur sitt system ble det samlet inn 78 541 tonn plastemballasje fra husholdninger og næringsliv, som utgjør rundt 90 prosent av all plastemballasje som samles inn i Norge.

Innsamlet plast er imidlertid ikke det samme som materialgjenvunnet plast. Feilsorteringer, matrester, ikke-gjenvinnbar emballasje og fukt samles også inn og må trekkes fra. I 2025 var det derfor 43 842 tonn plastemballasje som ble materialgjenvunnet.

2. Et krevende gjenvinningsmarked 

Plastretur ønsker at mest mulig brukt plastemballasje skal gå tilbake i kretsløpet som nye plastprodukter og helst ny gjenvunnet emballasje. Derfor prioriterer produsentansvarsselskapet høyverdig gjenvinning.

– På sorteringsanlegget Områ, finsorteres plasten i ni kvaliteter. Den mest attraktive plasten går tilbake i kretsløpet, men konsekvensen er at vi også sitter igjen med plast som i dagens marked er svært krevende å gjenvinne på en god måte, sier Ingvaldsen.

Han understreker at alternativet ville vært kortsiktig måloppnåelse med lav kvalitet.

– Vi kunne materialgjenvunnet all plastemballasjen blandet sammen til lavverdige produkter og nådd målet på papiret. Det ville vært dårlig ressursbruk og feil retning for både oss og Norge, sier Ingvaldsen.

Under åpningen av Områ i november 2025, beskrev statssekretær Kristoffer André Hansen fra Klima- og miljødepartementet anlegget som et avgjørende steg for å nå gjenvinningsmålene.

– Områ er sirkulær økonomi i praksis. Nå blir det vår jobb å fylle det med innhold. Vi må sørge for at plasten kommer hit og ikke i restavfallet og til forbrenning, uttalte Hansen.

Årets rapportering viser imidlertid at vi i Norge fortsatt har en vei å gå.

3. For mye ikke-gjenvinnbar emballasje 

En del plastemballasje er fortsatt ikke egnet til materialgjenvinning, blant annet av hensyn til matsikkerhet og holdbarhet.

– Gjennom våre initiativer som Plastløftet og Gjenvinningskalkulatoren, har norske produsenter forbedret gjenvinnbarheten på store mengder emballasje allerede. Det er imidlertid mer potensiale her, sier Karl Johan Ingvaldsen.

I 2025 ble gjenvinningsmålet økt fra 30 til 47 prosent. Plastretur sine rapporterte tall:

Finnes det en løsning?

Plastretur klarer ikke å nå Norges gjenvinningsmål alene. Produsentansvarsselskapet peker på tre nødvendige grep, som kan bidra til å løse utfordringene.

1. Mer plast ut av restavfallet gjennom økt kildesortering og flere ettersorteringsanlegg.
2. Mer gjenvinnbar emballasje, drevet fram av nye krav i EUs emballasjeforordning og design for gjenvinning.
3. Økt etterspørsel etter resirkulerte råvarer. Emballasjeforordningen krever langt mer bruk av gjenvunnet plast, noe som kan øke etterspørselen og bidra til et bedre gjenvinningsmarked.

– Gjenvinningsmålene løses ikke av ett ledd i kretsløpet. Hele verdikjeden må levere, fra emballasjedesign til innsamling og gjenvinning, avslutter Ingvaldsen.