Denne uken kom de ferske resultatene fra den anerkjente Global Innovation Index. Norge går fra 21. plass til 20. plass, men det er lite å være stolt av. Vi må nemlig også i år se oss grundig slått av våre nordiske naboer.
Norge klatrer fra fjorårets 21. plass til årets 20. plass. Av de 139 landene som har blitt rangert, er det Sveits, Sverige og USA som topper årets liste. I tillegg til Sveriges knallsterke andreplass er også Finland og Danmark inne på topp ti, henholdsvis på 7. og 9. plass. Island er på 24. plass.
Utfordringen er at vi har et negativt innovasjonsutbytte: vi får mindre igjen i form av patenter, kommersielle produkter og eksport enn det vi investerer.
-sier Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole i en kommentar.
Kathrine Myhre, direktør i Patentstyret, mener Norge har mye å være stolt av, men at vi også har tydelige utfordringer.
– Norge har en sterk plassering blant alle verdens land, og vi skårer høyt på mange områder. Men vi må bli flinkere til å utvikle nye løsninger og øke evnen til rask omstilling.
Norge har de 5 siste årene hatt stabil plassering rundt 20. plass.
Sterke rammer – svakere resultater
Rangeringen Global Innovation Index er et verktøy som er utviklet for å sammenlikne innovasjonsevnen i ulike land. Hvert land måles på 78 indikatorer. Det er FN sin verdensorganisasjon for immaterielle rettigheter (WIPO), som står bak den årlige rangeringen.
Disse indikatorene deles inn i det som kalles innovation inputs og innovation outputs. Inputs er ressursene og rammevilkårene som legger til rette for innovasjon. Outputs er de konkrete resultatene av dette innovasjonsarbeidet.
På førstnevnte gjør vi et hopp fra 16. til 11. plass, mens vi ligger på stedet hvil på 26. plass i outputs.
Norge skårer høyt på indikatorene infrastruktur og institusjoner. Vi skårer lavt på utnyttelse av kunnskap og teknologi.
Utfordring
De fleste landene som topper listen er høyinntektsland, som Norge.
– Tallene viser at Norge har alle forutsetninger for å forske, utvikle og lykkes med innovasjon. Utfordringen er at innsatsen ikke gir nok konkrete resultater og verdiskaping sammenlignet med andre land. Økonomien vår er sterkt råvarebasert, og vi har mye innovasjon innen blant annet olje, gass og annen energi, samt fisk. Vi har derimot en lavere aktivitet i andre høyteknologiske industrier, sier Myhre.
-Innovasjon er en prosess fra invensjon via adopsjon til kommersialisering. Norske miljøer er sterke på invensjon – vi har forskningsmiljøer i verdensklasse og solide offentlige investeringer. Men på de to siste stegene svikter det. Når ideer ikke adopteres av markedet eller kommersialiseres i form av nye bedrifter og tjenester, står vi igjen med et gap mellom innsats og utbytte, utdyper Andreassen.
Kan dette knyttes til Norges plassering på GII, spør vi…
-Svaret er ja. Formues- og exit-skatt påvirker kapitaltilgang, gründernes incentiver og hvor verdiskapingen skjer. Når selskaper flytter ut, faller også antallet registrerte patenter, varemerker og teknologieksport – indikatorer som GII vektlegger tungt, hevder Andreassen og legger til at for å nærme oss våre nordiske naboer må vi:
1. Styrke kundeorienteringen i forskning og innovasjon slik at flere ideer får fotfeste i markedet.
2. Bedre rammevilkårene for gründere og vekstselskaper, inkludert skattepolitikken, slik at Norge beholder flere vekstbedrifter.
3. Koble forskning tettere til kapital og kommersialisering, gjennom flere venturefond, bedre insentiver for private investeringer og raskere regulatoriske prosesser.
-Hvis Norge ønsker å genuint klatre på listen må vi ikke bare investere mer, men også sikre at investeringene omsettes i målbare resultater. Først når vi lykkes med å kombinere invensjon, adopsjon og kommersialisering, kan vi nærme oss topp 10 i Global Innovation Index – side om side med Sverige, Finland og Danmark.
Litt banalt oppsummert trenger Norge kanskje flere Sunnmøringer – folk som kan selge!
