Det blir ikke noe reellt grønt skifte før det også lønner seg økonomisk. Det er det enkle premisset som ligger bak Enomia grûnderens Proptech satsing. Med økonomiske insentiver som motor for det grønne skiftet – vil den digitale plattformen ENOMIA effektivisere byggebransjen.
Energi er en stor, og økende, kostnad for driften av eiendomsselskaper, private boliger og industribygg, sier Kim H. Løken til InnoMag.
Kim er utdannet ingeniør med mastergrad og ledererfaring fra bygg- og VVS-bransjen, og sammen med et tverrfaglig team har han utviklet en løsning som setter eiendomsbesitteren i sentrum – og viser hvor, når og hvordan det er lønnsomt å investere i grønne tiltak.
Løsningen heter Enomia og målet er å peke på kostnadseffektive energitiltak i bolig- og næringsbygg.
Hva var bakgrunnen for at du startet Enomia?
«Bygg- og VVS-bransjen er kompleks, og dagens metodikk er fragmentert og ineffektiv. Prosjekter settes sammen av enkeltkomponenter uten helhet, og pris prioriteres nesten alltid foran kvalitet», sier Kim og fortsetter…
-Et tydelig eksempel er anbudsprosessen: opptil 20–30 aktører regner på samme jobb, reiser på fellesbefaring og leverer tilbud. Det betyr sløsing av tid, kapasitet og kostnader – og prosjekter som til slutt blir dyrere eller stopper opp. I tillegg stilles det sjelden spørsmål i etterkant: Hva ble egentlig resultatet av prosjektet som ble vunnet på laveste pris?
Ofte vant det anbudet som hadde lavest pris, eller den smarteste formuleringen i et anbudsbrev. Den tradisjonelle metoden var å lage kreative tilbud fulle av forbehold, vinne prosjektet – og så hente inn marginene i etterkant gjennom avvik og endringer.
Jeg så derfor behovet for en objektiv plattform – et system som setter kvalitet, lønnsomhet og byggenes levetid i sentrum, og som kan bli den bransjestandarden vi mangler.
Hvordan kan Enomia konkret forbedre samarbeidet mellom aktørene?
-Vi samler informasjon om produkter, tjenester og entreprenører, og rangerer tiltak etter effekt og økonomisk gevinst. Sammenligningen skjer ikke på salgsargumenter, men på objektive kriterier: erfaringer, referanser, reklamasjoner, servicegrad og hvor godt leverandøren er rigget lokalt, utdyper han engasjert….
-Dette kombineres med AI-analyser av produsentenes FDV-dokumenter, slik at eiere kan ta smarte valg basert på hele byggets levetid – ikke kortsiktig pris.
Økonomi som drivkraft i det grønne skiftet; kan du utdype det?
Mange snakker om miljø, men investeringer styres av økonomi. Uten insentiver som lavere driftskostnader, økt eiendomsverdi eller rask payback så skjer ikke endringene. Her gjør Enomia en forskjell: Vi effektiviserer hele reisen fra behov til ferdig tiltak, og vi synliggjør hvor mye man faktisk kan tjene på å velge riktig løsning. Ofte er det de små grepene som ventilasjon, lysstyring eller teknisk optimalisering – som gir størst effekt, men som altfor ofte blir oversett.
Gi et eksempel på hvordan Enomia vil gjøre en forskjell?
-Det gjør jeg gjerne. I flere næringsbygg står det gamle ventilasjonsaggregater med reimdrevne vifter, svak varmegjenvinning og el-batteri for oppvarming. I stedet for å kjøpe nytt, vil vi for eksempel foreslå en ombygging som resulterer i halvert strømforbruk, kraftig forbedret energieffektivitet og et fleksibelt system – til en brøkdel av prisen for et nytt aggregat. Samtidig vil vi gjenbruke store deler av anlegget, noe som vil gi både miljø- og kostnadsgevinst, forklarer Kim engasjert og fortsetter…
-Prosjektet vil bli fulgt fra anbudsunderlag til ferdigstillelse, med kvalitetskontroll, dokumentasjon og en serviceavtale i Enomias ServicePortefølje. Eierne vil ikke bare få lavere kostnader og høyere verdi, men også trygghet og kontinuitet i driften fremover. Dette var kun et eksempel, listen over gevinster kan gjøres veldig lang.
Mange verktøy dekker bare deler av prosessen. Hva gjør Enomia annerledes?
-Enomia er en helhetlig plattform som dekker hele reisen – fra kartlegging av behov til langsiktig drift. Plattformen hjelper til med å utarbeide anbudsunderlag, evaluere tilbud, følge opp prosjekter og sikre kontinuitet med strukturerte serviceavtaler. Samtidig integrerer vi støtteordninger, som Enova, direkte i prosessen, slik at både private og profesjonelle eiere ser den fulle lønnsomheten i prosjektene. Dette er vi alene om, svarer han ivrig.
Proptech-feltet vokser raskt. Hvor ambisiøse er Enomia?
-Proptech, som feks sensor-teknologi og digitale løsninger, skaper enorme muligheter. Utfordringen er at mye havner som enkeltstående elementer, løsrevet fra helheten. Enomia skal være systemet som samler og strukturerer – slik at teknologien faktisk leverer sitt fulle potensial, i stedet for å drukne brukerne i gamle metoder,smiler Kim mot oss.
Han utdyper;
-Bransjen har altfor lenge sagt: Slik har vi alltid gjort det. Det holder ikke i møte med klima- og energiutfordringer, samt for å nå de fastsatte målene om energireduksjon. Vi bygger en tech-plattform med internasjonalt potensial – som kombinerer miljøansvar med økonomiske insentiver. Vi tør å utfordre, og vi vil være med i teten i denne transformasjonen.
-Husk at Norge har noen av verdens strengeste byggestandarder. Klarer vi å lykkes her, kan vi lykkes hvor som helst. Vi starter i Skandinavia, men ambisjonen er Europa og videre i verden. Behovet er globalt: fra kraftunderskudd og klimakrav i Europa, til ressursknapphet og byutvikling andre steder. Strøm er ikke bare en regning, men en nøkkel til samfunnsøkonomi, forsyningssikkerhet og økt verdiskaping, sier han engasjert.
-Vår motivasjon er todelt: bidra til det grønne skiftet og bygge et sterkt, skalerbart selskap med internasjonalt potensial. Enomia er dermed mer enn en plattform – vi er en katalysator for grønn vekst og lønnsomhet, avslutter han og viser oss plattformen som allerede er i drift.
Enomia presiserer at det ikke bare er miljøet som tjener på energitiltak, men også lommeboken til eiendomsbesitterne, ordrebøkene til leverandørene, samt volumet til produsentene. Kim H. Løken og hans team viser at det grønne skiftet først blir virkelig når det gir økonomisk mening.
Vi i Innomag takker for praten og på vei ut stiller vi oss selv spørsmålet som henger i luften… Kan Kim og Norge sette en ny internasjonal standard for hvordan bygg drives smartere?
