Norske selskaper må våkne fra oppstartsdvalen

Fremtidens suksessbedrifter må være så attraktive at gründerne ønsker å jobbe under deres paraply. Det har ikke norske bedrifter oppdaget.  

Slipp kontrollen, men sørg for å kapre din del av verdien. Det er noe av essensen for fremtidens bedrifter. Det mener NTNU-professor Arild Aspelund og Startuplab-grünnlegger Aleksander Woxen.

De to mener det er på tide at norske bedrifter våkner fra dvalen. Mens stadig flere utenlandske bedrifter slipper gründerne inn i bedriftene eller gjør finansielle investeringer  i gründerbedrifter, er dette fenomenet fortsatt helt ukjent i Norge.

AlexanderWoxen
Startuplabs Aleksander Woxen.

Dette er et nytt trekk som har oppstått i takt med at stadig flere bedrifter har erkjent at de ikke klarer å utnytte forskningsresultatene og ha de klokeste hodene internt. Når konkurransen spisser seg til og utviklingen går raskere, må de i stedet spille på lag med omgivelsene. Det er noe av kjernen i “åpen innovasjons”tankegangen som har blitt stadig mer dominerende de siste årene.

– Norske bedrifter har sovet i timen. Det finnes ingen norske bedrifter med finansielle venturefond eller med egne akseleratorer, spissformulerer Startuplabs Alexander Woxen.

Slik gjøres det utenlands

Så langt har ikke dette vært et tema i Norge. Corporate venture-sesjonen på High tech Norway, som er en del av Startup Extreme, var den første han kjenner til i Norge. Utenlands er imidlertid dette i ferd med å bli stort, argumenterer Woxen:

• Corporate venture-aktiviteten øker og stod for 20 prosent av transaksjonene foretatt i 2014.
• Aktiviteten ble firedoblet mellom første kvartal 2011 og første kvartal 2014.
• Corporate venture skriver ut 35 prosent større sjekker enn de andre venture-aktørene.
• Stadig flere corporate venture investerer i såkornfasen.
• 475 corporate venturefond startet opp de siste fire årene, og det finnes i dag mer enn 1100 av dem.
• 25 prosent av selskapene på Fortune 500 har et venturefond.

I Norge investerer selskaper som Statoil, Telenor og Schibsted i gründerselskaper, men da først og fremst fordi de har industrielle interesser. I utlandet begynner nå selskapene å se at det er lurt å investere av rene finansielle motiver. Eller ved å slippe dem inn hos seg og hjelpe dem (akselerator) uten at de nødvendigvis krever forpliktelser eller lovnader tilbake.

Handler om å regissere utviklingen

Verdien hos det store selskaper ligger i kulturell påvirkning, eller å gjøre seg attraktiv at de beste gründerne og hodene ønsker å jobbe med selskapet.

– Vi må endre mentalitet. Det holder ikke lenger bare å være attraktiv for dine egne ansatte. Nå må du også være attraktiv slik at entreprenører velger å jobbe under din paraply, sier Aspelund.

Det krever at en slipper opp på kontrollen bedriftene tradisjonelt er bygget på, og skaper en inkluderende holdning og pay-it-forward-kultur. Det betyr imidlertid ikke at bedriften skal bli naiv og gi fra seg verdiene.

– Det viktige er å ha fokus på hva du tjener på samarbeid. Hvordan du kaprer din del av verdien, sier Aspelund.

Han trekker frem eksempelet på hvordan teknologiselskaper nå legger mer vekt på å styre flokken, enn å ta betalt for patenter.

– Den som styrer flokken har en tendens til å vinne. Nylig slapp Tesla løs patentene sine, og skapte en flokk som promoterer elektriske biler. Litt senere gjorde Toyota det samme med sine hydrogen-patenter for å skape en annen flokk, sier Aspelund.

– Det handler om å skape en flokk av samarbeidspartnere, øke farten og vinne racet, utdyper Aspelund.

Tips oss

Har du et godt tips til en sak vi bør skrive om? Send ditt tips til post@innomag.no!

2 thoughts on “Norske selskaper må våkne fra oppstartsdvalen

  1. Interesting perspectives on some “corporate culture and policy” aspects of Norwegian industry I was not aware of. I wonder if this the situation is similar in the other Nordic countries, anf if so, it might explain–at least in part–why so few Nordic (relatively large) corporations have not yet joined the growing trend to set up Silicon Valley Innovation Outposts (SVIOs), for instance. These are all about “Open Innovation” and finding entrepreneurs, technology and new business models for the “parent corporation.” Right now we reportedly have over 200 of these SVIOs–and if anyone is interested in a deeper take on these developments, you can find more here: http://bit.ly/1ASXY52 and http://bit.ly/1bLqMpt

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *