Det har vært en merkelig uke på mer enn ett vis, og visse nyheter har det vært vanskelig å forstå strategien bak, men kanskje det blir lettere å se den røde tråden over tid?

Først våknet Norge til den surrealistiske nyheten om at Taliban’s ledere var på vei til Oslo i et innleid privatfly betalt av norske myndigheter. Fundamentalistene skulle til Soria Moria for samtaler, og mens en hel verden innser at slikt øker faren for terrorisme på norsk jord hevdet utenriksminister Anniken Huitfelt at besøket nettopp var kommet i stand for å redusere terrorfaren. Vi er definitivt blant de som tror dialog er viktig, men vi sliter med å forstå hvorfor det var nødvendig å fly disse fanatiske krigerne halve jorda rundt for å få de i tale.

Vi gjetter på at USA har vært en pådriver, men ærlig talt, hadde det ikke vært smartere å samle Taliban lederne en god del nærmere Kabul, – og en god del lengre unna et måpende pressekorps?

Like surrealistisk er justisminister Emilie Enger Mehl slosskamp for å reversere domstolsreformen, til tross for at de involverte opplever reformen som både smart, økonomisk besparende og ikke minst arbeidsmiljømessig fornuftig. Den unge advokatfullmektigen på 28 år virker å være immun mot gode råd og fremstår når sant skal sies på dette området også nokså fanatisk.

Det er mulig vi er litt paranoide, men fanatikere med inngrodde oppfatninger og manglende evne til å lytte, har en tendens til å skremme oss enten de snakker afghansk eller norsk…

Som om ikke dette var ministermisser nok endte kommunalministeren bokstavelig talt i grøfta i går kveld. På vei til et møte med ordføreren i «skatteparadiset» i Vesterålen havnet Bjørn Arild Grams bil utenfor veien. Et bilde på hvordan uka må ha fortonet seg for velgerververne i de to partiene. Heldigvis gikk det bra med kommunalministeren og hans team.

De siste meningsmålene som kom denne uken viser at regjeringens oppslutning synker like raskt som strømprisene har steget, – og for første gang er partiet Rødt større enn både SV og Senterpartiet.  Bjørnar Moxnes og hans mannskap nærmer seg 10% og tjener tydeligvis på å stå utenfor regjeringen, men låner dem villig spader når Støre’s ministre graver sine grøfter for folk flest. Problemet med grøftegraving er jo nettopp at man selv risikerer å falle ned i grøften, og det er nok flere ministre enn Bjørn Arild Gram som kjenner på grøftefølelsen nå.

Vi tror det skyldes at vanlige folk for lengst er lei av at politikere er mer opptatt av å skylde på tidligere politikere enn å ta grep, – og dessuten er nok oppfatningen at de litt vel fanatisk sloss mot alt som smaker av utvikling. På vei mot 2030 kreves høyere grad av innovasjon og endringsforståelse, ikke dogmatiske og fanatiske grep som reduserer folks frihet og mulighet til å ta egne valg. Vi trenger mer samspill, samarbeid og synergiuthenting, ikke en regjering som sloss mot private initiativ, krever arbeidsavtaler uten fleksibilitet og konstruktiv fornyelse. Når selv partiet Rødt annonserer at de trenger en økonomimedarbeider i halv stilling burde politikere flest innse at gamle spader burde legges til side.

Fremtidens arbeidsliv er her, – og Norge trenger politikere som hever blikket og ser hvor vi er på vei, ikke ministre som forsøker å skru tiden tilbake.

Er Uber teknologi, en transport-tjeneste eller innovative matleveranser, – og er sjåfør som jobber 20 timer i uka student, arbeider eller selvstendig næringsdrivende?

Vårt syn på sektorer som utdanning, familieliv, arbeidsliv, helse og kulturliv vil endres og den sosiale samfunnskontrakten som ligger som en underliggende forståelse mellom oss som norske borgere og samfunnet må skrives om.

I et slikt lys er det vanskelig for folk flest å forstå hvorfor vi henter Talibans dogmatiske krigere i privatfly og oppfører oss mer gjestfritt mot et regime som verken godtar kvinner, homoseksuelle eller journalister enn positive endringsagenter som Dalei Lama.

Uka gladsak er utvilsomt at Danmark åpner opp og signalene fra norske myndigheter er at pandemien som til sammen har drept flere mennesker enn det finnes nordmenn endelig nærmer seg slutten.

I USA har Apple og Microsoft denne uken lagt frem tall for fjoråret som imponerer, – de to mastodontene har aldri omsatt mer og de har heller aldri tjent mer penger. For deres aksjonærer er jo slikt en ubetinget gladsak, vi andre kan konstatere at verden digitaliseres som aldri før og de største aktørene rir bølgen helt inn på stranden.

Forøvrig har den gamle rockelegenden Neil Young gått til krig mot Spotify, og krevd en smule dogmatisk at den svenske strømmetjenesten velger mellom han og verdens mest populære podkast, The Joe Rogan Experience. Årsaken var at journalisten Rogan nylig intervjuet en lege som var skeptisk til koronavaksinen. Resultatet ble nok ikke som Young håpet på, denne uken har Spotify fjernet 39 av hans 40 album.

“You know, the future’s a huge, gigantic place. I have no idea what’s going on out there, I’m just going to walk into it and see what happens.”  Neil Young

Dessuten har det brutt ut en liten prinsessekrig mellom de to leketøygigantene Hasbro og Mattel “Over There”. Den foreløbige vinneren ser ut til å være Disney, denne uken ble det avgjort at Askepott, Ariel, Belle og resten av Disney-prinsessene heretter skal selges av Mattel. Det er samme selskapet som i 63 år har sørget for at millioner av unge jenter leker med Barbie dukker, og etter en nedtur for noen år siden har det California-baserte leketøysselskapet lykkes godt en med en vellykket innovasjonskampanje og fornyelse av Barbie. Det er årsaken til at du i 2022 kan få Barbiedukken med dusinvis av forskjellige hudtoner, kroppstyper og hårstiler, og jada, hun finnes også sittende i en rullestol og med hiijab…

Ukens innovasjonsblomst går til våre kronikører Nina Hanssen og Ingar Bakken, – denne uken setter de ord på viktige egenskaper for oss som forsøker å endre verden i riktig retning. Nina’s kronikk om godfot-generalen Nils Arne Eggen som begraves i dag og Ingars viktige råd for oss alle som nå skal ut av en pandemi og finne vår vei i en ny normal er vel verdt å lese.  Den gamle kinesiske vismannen Confucius var nok inne på noe da han sa

“Life is really simple, but somehow we insist on making it a lot more complicated.”

Kanskje noe å tenke på for norske grøftegravere også…

Happy Friday og rikttig god helg!