Færre klær på markedet er den beste måten å løse klima- og miljøproblemet for klesindustrien, mener utvalg.

Salg av klær har stor påvirkning på klima og miljø. For første gang kommer det nå forslag til politikk i Norge som kan bremse overproduksjon av klær. Forslagene ble overlevert til klima- og miljøminister Espen Barth Eide denne uken.

Bak anbefalingene står et utvalg med representanter fra næringslivet, miljøorganisasjoner, klesinnsamlere og avfallsbransjen. Framtiden i våre hender har vært sentral i arbeidet. 

Det er særlig konsekvensene av såkalt «fast fashion» forslagene vil ordne opp i.

– Dette er en viktig seier i kampen mot «fast fashion». Forslagene våre vil få ned overproduksjonen av klær, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, som selv har sittet i utvalget.

Her er noen av tiltakene som går løs på klima- og miljøproblemene som kommer fra klær i Norge

1. Utvidet produsentansvar

Utvalget foreslår en ordning for et såkalt «utvidet produsentansvar», som betyr at klesprodusentene må sørge for en ansvarlig avfallshåndtering av klær.  Gjort på riktig måte vil en slik ordning føre til en mer sirkulær klesindustri, med mer reparasjon og gjenbruk. 

Flertallet i utvalget slår fast at mengdene med klær er det største miljøproblemet i bransjen, og at færre klær på markedet er den beste måten å redusere miljøbelastningen på.

2. Det skal bli dyrere å selge klær laget av plast.  

Den økte produksjonen av klær kommer i hovedsak fra økt bruk av billige plastmaterialer i klærne. Bare i Norge i 2022 ble om lag 25 000 tonn tekstilprodukter med syntetiske fibre satt på det norske markedet.

Utvalget foreslår at det innføres nye avgifter på klær, og at avgiftene blir høyere i takt med større andel syntetiske materialer i plaggene.

3. Utvalget ber norske myndigheter jobbe for strengere EU-krav til eksport av klær. 

Strengere krav i EU kan føre til at regelverket for eksport av donerte brukte tekstiler blir oppdatert. Blant annet ber utvalget norske myndigheter om å vurdere strengere krav til hvilke produkter som kan eksporteres. Utvalget ber Norge jobbe for et EU-forbud mot eksport av visse produkter laget av syntetiske fibre. Det kan også føre til finansiering av tekstilavfallet andre steder i verden.

Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet mener at det i tillegg bør opprettes et eget miljøfond, hvor pengene går til opprydning av tekstilavfall i land vi har eksportert mye bruktklær til. Her vil miljøorganisasjonene gå lengre enn flertallet i utvalget.

4. Det blir slutt på hemmelighold i klesbransjen. 

Utvalget ber om strengere krav til rapportering og oversikt over tekstiler satt på det norske markedet. Det betyr at kleskjedene må offentliggjøre mengden klær de vil selge i Norge, overskuddsvarer som ikke blir solgt, hvilke tekstiler som blir avfall i Norge og hva som eksporteres ut av landet. Kleskjeder som Hennes & Mauritz har tidligere strittet imot når Framtiden i våre hender har bedt om miljøinformasjon fra klesproduksjonen.

Utvalget foreslår også at netthandelselskaper som kinesiske Shein må omfattes av ordningen. Netthandelgigantene må ha en representant til stede i Norge, slik at de nye reglene blir fulgt.

– Folk har vist et fantastisk engasjement i denne saken, og har vært helt avgjørende for at vi nå kan gå løs på «fast fashion» med den kraften vi gjør i dag. Næringen har flyttet seg veldig langt på kort tid. Nå er det opp til politikerne å gjennomføre tiltakene, sier Anja Bakken Riise. 

Her er noen av grepene som vil føre til at volumet av klær på det norske markedet vil gå ned:

  • Forurenser betaler. Jo mer forurensende klær man produserer, jo mer skal man betale.
  • Kostnadene til forebygging og håndtering av tekstilavfall skal dekkes av produsentene som forurenser.
  • Administrative kostnader ved et produsentansvar skal også dekkes av forurenser.
  • Separat innsamling av klær blir etablert i Norge, med utsortering til ombruk og fiber-til-fiber gjenvinning der ombruk ikke er mulig.
  • Alle kostnader knyttet til ordningen skal være knyttet til formålet om å redusere volumet av klær på markedet.

– «Fast fashion» drives fram av syntetiske materialer som er lette og billige. Derfor er det veldig viktig at det blir mindre attraktivt for produsentene å sette plastklær på markedet. Det får vi til med våre forslag, avslutter Bakken Riise.

Les hele rapporten her.