Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Innovasjon Norge signerer milliardavtale med EU!

Denne uken undertegner Innovasjon Norge og Det europeiske investeringsfondet (EIF) avtaler om flere milliarder kroner i finansiering som skal komme norske virksomheter til gode.

Avtalene med EIF betyr at Innovasjon Norge får økte muligheter for å gi lån og garantier til bedriftene med gode betingelser. Trolig vil så mange som 1600 små og mellomstore bedrifter kunne benytte seg av tilbudet, som er rettet inn mot bedrifter med prosjekter innenfor grønn omstilling, innovasjon og vekst.

Innovasjon Norge lanserer også en stor satsing for å styrke tilgangen på bankfinansiering. Vekstgarantiordningen gir samarbeidende banker betydelig økte muligheter til å tilby kreditter og lån.

Samtidig inngår DNB en avtale direkte med EIF, for å øke kapitaltilgangen for små og mellomstore bedrifter ytterligere.

Vi i Innomag kommer tilbake med mer om dette etter at avtalene er signert og vi har fått mer konkret informasjon om hvordan dette hjelper norske endringsagenter.

 

Om temperaturopptur, togtukling og troverdighet!

På full fart inn i sommermånedene byr vårens siste uke på rekordvarme 28,8 grader i Nordland og en smule påkrevd regnskyll her sørpå. En real skyllebøtte ble det også på Bane NOR som tukler så mye at togene kun unntaksvis er i rute, og i USA har tidligere president Donald Trump i natt blitt historisk.

Donald “Grab’em by the Pussy” Trump ble nemlig funnet skyldig på alle 34 tiltalepunktene av juryen og med det blir han historisk, men kanskje ikke slik han ønsket seg. Han blir nemlig den første presidenten som blir straffedømt.

Selv ikke Nixon klarte det!

La oss begynne her hjemme med torsdagens redegjørelse om togtrafikken fra riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen som var tydelig på at utviklingen til tross for fagre løfter går feil vei. I fjor var norske tog forsinket med utrolige 37 000 timer og det er Bane NOR som har ansvaret for skinnegangen her til lands. Slike tall er jo til å grine av!

-Det tilsvarer over 4 år med forsinkelser. bane nor har likevel valgt å ha 9 milliarder på bok, i stedet for å bedre vedlikeholdet, sa riksrevisoren som mente det var kritikkverdig. Fra de kanter er slike ord rene piskeslag…

Aksjemarkedet her til lands går også så det griner! Oslo Børs er i såkalt all time High, og både norske og internasjonale investorer virker å ha trua på at AI-segmentet skal løfte alle skip. I så fall må gevinstene hentes ut! Nettavisen peker på at Telenor forlengst har innsett at AI chatboter kan erstatte mennesker, og de sparket nylig 35 medarbeidere. Du kan lese saken her. Vi skrev jo om Nvidia forrige uke, som nå ligger an til å passere Apple i verdi, og i Danmark har markedsverdien til den farmasøytiske giganten Novo Nordisk passert 5000 milliarder danske kroner. Det gjør at verdien av selskapet nå er større enn Danmarks bruttonasjonalprodukt!

Så er jo spørsmålet om dette er kjøpssignaler eller salgssignaler for en børs?

Ikke vet vi, men la oss slå fast at aksjemarkedet merkelig nok virker å fremstå mer attraktivt jo høyere prisen blir…

Ukens kanskje viktigste nyhet stod tidligere OpenAI-forskningssjef Jan Leike for da han denne uken annonserte at han går fra Open AI til konkurrenten Anthropic fordi Open AI ifølge ham favoriserer profitt fremfor langsiktig sikkerhet. Anthropic er på langt nær like kjent som OpenAI, men selskapet ble grunnlagt nettopp av tidligere OpenAI ansatte og i fjor annonserte Amazon og Google at de gikk inn som aksjonærer med investeringer på henholdsvis 4 og 2 milliarder dollar. Konkret handler dette om hvor raskt vi skal ta i bruk ny AI og superalignment, et forskningsområde som forsøker å sikre at nye versjoner av supersmarte AI algoritmer handler i tråd med menneskelige verdier og ikke ender opp med å skade oss mennesker.

Har du ennå ikke sett thrilleren Eagle Eye produsert av Steven Spielberg fra 2008 er det på høy tid denne sommeren! Her er en smakebit!

Siden vi er inne på OpenAI tar vi med nyheten om at selskapet denne uken valgte å fjerne chatbot-stemmen Sky etter at Hollywood skuespillerinnen Scarlett Johansson hevdet at selskapet hadde stjålet hennes stemme. For alle som har sett filmen HER er det lett å forstå at Sam Altman ønsket seg en sexy stemme som lignet nettopp på Scarletts... Resultatet er uansett at fokus settes på stemmer og stemmekloning.

Som mannen som mistet stemmen sa; jeg klarer ikke å forklare deg hvor irriterert jeg er! 🙂

I en verden der vi ikke lenger kan tro på verken stemmer, bilder og videoer valgte NRK denne uken å vise frem en deepfake versjon av Fredrik Solvang på det populære programmet Debatten. Samtidig kom en ny rapport finansiert av det norske IT selskapet Signicat som du kan lese her. Rapporten hevder at 1 av 3 svindelforsøk mot finansforetak allerede benytter KI-drevet identitetssvindel. I etterkant har Solvang teamet fått kritikk for å tukle med NRK’s troverdighet, og de ble lurt av Will Smith‘s spagettispising, som ikke var deepfake, men den hardtslående skuespilleren selv. Slike bommer må vi tåle for å få frem hvor raskt utviklingen går.  Selv bet vi mest merke til at digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Arbeiderpartiet) i programmet påpekte at politikerne skal ha kontroll.

– Når vi skal ta i bruk teknologien, må mennesket sitte i førersetet, sa hun i programmet, men har hun egentlig forstått hvor fort dette går?

I USA har Elon Musk annonsert at hans nye kunstig intelligens-oppstart xAI har hentet inn 6 milliarder dollar basert på en verdsettelse på spinnville 190 milliarder norske kroner og med det grepet var Elon Musk igjen verdens rikeste person. Så enkelt kan det gjøres når man har Elon’s ressurser, innovasjonsskraft og gjennomslagsevne!

Ukens innovasjonsblomst går til Signicat for en viktig rapport og Fredrik Solvang fordi han tør å bruke et av NRK‘s mest sette program til å synliggjøre for norske seere hvor raskt utviklingen går på AI fronten!

Happy Friday, riktig god helg og lag deg en flott start på sommeren!

AI kan øke Norges BNP med 9% i løpet av 10 år!

Kunstig intelligens byr på store muligheter for Norge dersom teknologien implementeres effektivt. Generativ AI alene har potensial til å øke Fastlands-Norges BNP med 320-350 milliarder kroner innen ti år. Venter vi for lenge, kan de største verdiene gå tapt, viser en ny rapport fra Google.

Generativ kunstig intelligens kan øke Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) med 9 prosent innen ti år, noe som tilsvarer 320-350 milliarder kroner, ifølge en ny studie utført av Implement Consulting Group på oppdrag fra Google som ble lansert denne uken. En forutsetning for å realisere dette potensialet er at Norge handler i tide. En forsinkelse på bare fem år i å implementere AI i det norske samfunnet kan redusere den potensielle BNP-veksten fra 9 prosent til 2 prosent. Dette tilsvarer i så fall et tap på 250-280 milliarder kroner i året, hevdes det.

– AI representerer en betydelig mulighet for Norge, men å realisere dette potensialet kommer ikke av seg selv. Vi må handle nå for at Norge skal styrke sin økonomiske vekst, forbedre arbeidstakernes ferdigheter og sikre sin posisjon som en digitalt ledende nasjon. Å ignorere dette plattformskiftet er ikke et alternativ – det vil føre til tapte muligheter og en svekket konkurranseevne, sier Tine Austvoll Jensen, norgessjef i Google i en kommentar.

Øker produktiviteten i alle sektorer

Den økonomiske veksten vil hovedsakelig komme fra økt produktivitet når arbeidstakere tar i bruk AI som et verktøy for å forbedre sine ferdigheter og effektivitet. Generativ AI forventes å spille en støttende rolle i nærmere 2 millioner jobber her til lands, og hele 84 prosent av norske arbeidstakere mener at teknologien vil hjelpe dem å bli mer produktive.

i følge rapporten vil Omtrent 68% av norske arbeidsplasser i fremtiden bruke generativ AI på jobb.

Selv om AI kan øke produktiviteten i alle sektorer, ligger det største økonomiske potensialet i tjenestesektoren, som anslås å stå for 80 prosent av veksten. Ifølge rapporten er det en svært liten prosentandel av norske arbeidstakere – kun fem prosent – som risikerer å bli helt eller delvis erstattet. Samtidig forventes det at det oppstår nye jobber i den AI-drevne økonomien som vil erstatte jobbene som går tapt på grunn av automatisering.

Norge ligger bak andre land tross godt utgangspunkt

Norge har et godt utgangspunkt for å lykkes med AI, slår rapporten fast. Norge presterer bra på grunnleggende drivere for AI-adopsjon, som infrastruktur og digital sikkerhet. Samtidig ligger Norge bak andre sammenlignbare land i Europa når det gjelder regulatorisk tilrettelegging og en tydelig, retningsgivende offentlig AI-strategi.

Rapporten viser også at små og mellomstore bedrifter (SMB-er) i Norge henger etter større bedrifter når det gjelder å ta i bruk AI.  Selv om generative AI-modeller har potensial til å øke bruken av kunstig intelligens i SMB-ene, kan regulatorisk usikkerhet og mangel på ferdigheter være til hinder.

For å maksimere gevinstene fra AI, peker rapporten på flere nødvendige tiltak:

  • Fremme utbredt adopsjon og universell tilgjengelighet av AI-verktøy.
  • Bygge en AI-drevet arbeidsstyrke ved å investere i menneskelig kapital, utdanning og opplæringssystemer.
  • Skape et gunstig og tilpasset AI-regelverk.
  • Muliggjøre innovasjon og investere i AI-forskning og -utvikling.
  • Investere i AI-infrastruktur og datakraft.

– For å sikre at Norge ikke faller bak andre ledende land innen AI, må vi være bevisst på hvilke utfordringer vi står overfor og korrigere retning. Dette er avgjørende skritt for å maksimere gevinstene fra kunstig intelligens og sikre at Norge holder seg i fronten av den teknologiske utviklingen, avslutter Jensen.

1 av 3 svindelforsøk mot banker bruker nå KI!

Signicat, en av Europas ledende leverandører av løsninger for digital identitet og svindelforebygging, lanserte denne uken en ny rapport om den økende trusselen fra KI-drevet identitetssvindel i samarbeid med det uavhengige konsulentfirmaet Consult Hyperion.

Undersøkelsen viser at beslutningstakere over hele Europa opplever mer KI-drevet identitetssvindel og forventer at det vil øke, men at de ikke er forberedt på å takle det, og at de ikke har klart å iverksette tiltak for å forhindre det.

«The Battle Against AI-Driven Identity Fraud» er den første studien som tar for seg hvordan organisasjoner over hele Europa kjemper mot den økende trusselen fra KI-drevet identitetssvindel. Studien har spurt banker, forsikringsselskaper, betalingsleverandører og fintech-selskaper om deres erfaringer, hvordan kunstig intelligens endrer svindel, og om de er forberedt på å bekjempe den. Over tusen beslutningstakere innen svindel i Belgia, Tyskland, Nederland, Norge, Spania, Sverige og Storbritannia deltok i undersøkelsen.

Fakta:

  • Én av femten svindelforsøk bruker nå deepfakes for å angripe ikke bare B2C-firmaer, men i økende grad også B2B-selskaper.
  • Beslutningstakere innen svindelforebygging er enige om at KI vil drive nesten all identitetssvindel i fremtiden, og at flere mennesker vil bli ofre enn noen gang før.
  • Imidlertid oppgir rundt tre fjerdedeler av organisasjonene mangel på ekspertise, tid og budsjett som hindringer for deres evne til å oppdage og bekjempe problemet.

Viktige funn:

  • Fremveksten av deepfakes: For tre år siden ble kunstig intelligens brukt til å skape nye eller syntetiske identiteter og forfalskninger av dokumenter. I dag brukes kunstig intelligens i større grad til deepfakes og sosial manipulering.
  • En tredjedel av KI-drevne svindelforsøk er vellykkede: 42,5 % av de oppdagede svindelforsøkene bruker kunstig intelligens, ifølge respondentene, og 29 % av dem anses som vellykkede. En av ni sa at estimert KI-bruk i svindelforsøk er så høy som 70 % for deres organisasjon. 38 % av inntektstapet som følge av svindel, anslås å skyldes KI-drevne angrep.
  • Kontoovertakelser i B2B: Til tross for at kontoovertakelser generelt blir sett på som et forbrukerproblem, er det faktisk den vanligste svindeltypen for B2B-organisasjoner.
  • Forvirring om hvordan det skal bekjempes: Beslutningstakere innen svindel erkjenner at KI vil drive nesten all fremtidig identitetssvindel. Det hersker imidlertid forvirring og begrenset forståelse om hva slags type svindel det er snakk om, hvilke konsekvenser det har, og hvilke teknologier som er best egnet til å forebygge svindel.
  • Planer, men lite handling: Over tre fjerdedeler av virksomhetene har egne team som jobber med KI-drevet identitetssvindel, oppgraderer teknologien for forebygging av svindel og forventer økte budsjetter. Men mindre enn en fjerdedel har begynt å iverksette tiltak.

Ved et vendepunkt

Kunstig intelligens gjør ikke svindelforsøkene vesentlig mer vellykkede – i hvert fall ikke ennå. Suksessraten for svindelforsøk, både KI-drevne og ikke, har holdt seg stabil de siste tre årene. Og det er derfor vi befinner oss ved et vendepunkt.

Kunstig intelligens muliggjør mer sofistikerte svindelforsøk, i større skala enn noen gang tidligere. Det er sannsynlig at svindelen vil lykkes bedre, men selv om suksessraten holder seg stabil, betyr det store volumet av svindelforsøk at svindelnivået kommer til å eksplodere.

I løpet av de siste tre årene har det skjedd et skifte fra å opprette nye kontoer ved hjelp av forfalsket legitimasjon til å kompromittere kontoer som allerede eksisterer. Signicats undersøkelser viser at kontoovertakelsesangrep er den mest populære typen svindel, som ofte utnytter svake eller gjenbrukte passord. Deepfakes, som ofte brukes til å utgi seg for å være innehaveren av en konto i stedet for å skape en ny eller syntetisk identitet, er langt mer populært og står for ett av 15 svindelforsøk. Svindlerne utvikler seg stadig og angriper der de ser sårbarheter.

Forstått, men fortsatt uforberedt…

Det er en svært høy bevissthet om problemet med KI-drevet identitetssvindel. De fleste beslutningstakerne var enige i at kunstig intelligens er en viktig drivkraft bak identitetssvindel (73 %), at kunstig intelligens vil muliggjøre nesten all identitetssvindel i fremtiden (74 %), og at kunstig intelligens vil føre til at flere mennesker blir ofre for svindel enn noen gang før (74 %). Organisasjonene forstår i det minste trusselen som kunstig intelligens utgjør ved å gjøre identitetssvindel enklere, mer tilgjengelig og fungerende i stor skala. De kan oppdage kunstig intelligens i angrepene de står overfor, og de forstår at problemet bare kommer til å bli verre.

Organisasjonene er imidlertid uforberedt på trusselen. De vet ikke hvilke teknikker og teknologier som vil hjelpe dem mest, og planene deres for å slå tilbake er nettopp det: planer, med implementeringstidspunkter som for det meste ligger i løpet av de neste tolv månedene. Enda mer bekymringsfullt er det at organisasjonene rapporterer at de mangler både budsjett, ekspertise og tid.

Svindel har alltid vært en av våre kunders største bekymringer, og KI-drevet svindel er nå i ferd med å bli en ny trussel for dem. Det utgjør nå like mange vellykkede svindelforsøk som generell svindel, og det er mer vellykket hvis vi ser på inntektstap, sier Asger Hattel, administrerende direktør i Signicat i en kommentar.

KI kommer bare til å bli mer sofistikert fra nå av. Undersøkelsene våre viser at beslutningstakere som jobber med å forebygge svindel, forstår trusselen, men de trenger ekspertisen og ressursene som trengs for å forhindre at den blir en stor trussel. En viktig del av dette vil være bruken av lagdelte KI-aktiverte svindelforebyggende verktøy for å bekjempe truslene med det beste teknologien kan tilby, utdyper han.

Det er avgjørende at finansforetak har en robust strategi for KI-drevet identitetssvindel. Identitet er den første forsvarslinjen, sier David Birch, direktør i Consult Hyperion.

«Identitetssystemer må kunne motstå og tilpasse seg stadig nye svindeltaktikker for å beskytte legitime kunder og sikre tjenestens omdømme.»

Rapporten er tilgjengelig her.

Norges kraftigste superdatamaskin kommer snart!

Foto: Sigma2

Nå er anskaffelseskonkurransen som skal sikre Norges neste superdatamaskin avsluttet. Hewlett-Packard Norge AS (HPE) vant konkurransen og er følgelig valgt som leverandør av kontrakten som har en verdi på hele 225 millioner kroner. Dette blir Norges kraftigste superdatamaskin noensinne og vil gi et signifikant løft til nasjonal KI-forskning og innovasjon.

HPE skal levere en HPE Cray EX Supercomputer som er bestykket med 252 noder a to stykk AMD Epyc Turin CPUer. Hver av disse består av 128 kjerner. Totalt vil systemet bestå av 64.512 CPU-kjerner. I tillegg leveres 76 noder med GPUer, hver med fire stykk, totalt 304 NVIDIA GraceHopper Superchip (NVIDIA GH200 96 GB). Interconnect blir HPE sin egen Slingshot, og nær-lagringsløsningen er Cray ClusterStor E1000 med en kapasitet på 5.3 petabyte (PB).

Alle beregningsnodene plasseres inn i to stykk HPE Cray supercomputing EX4000-kabinetter som begge fylles helt opp og vil veie om lag fire tonn hver. Beregningsnodene er direkte væskekjølt for best mulig varmeoverføring. Dette gir også best mulig potensial for varmegjenvinning. I kontrakten ligger det også mulighet for ekspansjon av systemet i fremtiden, med 119 808 CPU-kjerner og/eller 224 GPUer.

Erstatter to superdatamaskiner og møter voksende etterspørsel etter KI-ressurser

Den nye HPE Cray EX Supercomputeren skal på sikt erstatte to av tre nasjonale superdatamaskiner som eies av Sigma2 AS. Samtidig skal den dekke økt vekst i etterspørsel etter beregningskraft for kunstig intelligens (KI) og maskinlæring (ML).

Med hele 304 NVIDIA GH200 GPUer får norsk forskning og innovasjon tilgang til en beregningskapasitet som er minst 17 ganger større enn det som er tilgjengelig på nasjonalt nivå i dag. Dette vil gi 10 Pflops FP64 ytelse, over 150 Pflops FP32 tensor core ytelse og mer enn 301 Pflops FP16 tensor core ytelse. De sistnevnte er spesielt viktige for i forbindelse med beregninger til KI. Til tross for at den nye superdatamaskinen vil være betydelig kraftigere enn Sigma2s forrige generasjons tungregneanlegg, vil strømforbruket reduseres med mer enn 30 prosent.

De nye GPUene er kompatible med et bredt spekter av programvare og programmeringsspråk som brukes av mange forskningsmiljøer. Og spesielt populær blant forskere som jobber innenfor KI og dyplæring.

—Vi er meget godt fornøyde med denne avtalen. Nå kan vi tilby norske forskere sårt tiltrengte NVIDIA GPUer og møte den første bølgen av økt etterspørsel etter KI-ressurser. Det nye systemet vil også være til glede for forskere innen tradisjonell tungregning, og det blir betydelig mer energieffektivt enn de eksisterende nasjonale superdatamaskinene, sier Gunnar Bøe, daglig leder i Sigma2 AS.

Installasjon i 2025

Installasjonen skjer i løpet av våren og sommeren 2025 og åpnes for norske forskere i løpet av høsten 2025. Dette blir Sigma2s første superdatamaskin som installeres i Lefdal Mine Datacenter. Fra før er NIRD, det nasjonale lagringssystemet for forskningsdata, i full drift der, og som den nye superdatamaskinen skal samhandle tett med.

HPEs samarbeid med Sigma2 ved Lefdal Mine Datacenter reflekterer vårt ønske å fremme Europas vitenskapelige forskningskapasitet med toppmoderne superdatamaskiner. Vi er beæret over å ha blitt valgt til å bygge Sigma2s neste generasjons superdatamaskin med kraftige, ende-til-ende-evner som vil akselerere forskningsinnsatsen i Norge og løse globale utfordringer – alt støttet av HPE Services, sier Kristin Ottestad, Salgsdirektør, HPE Norge.

Anskaffelsesprosessen er gjennomført i tråd med regler for offentlig anskaffelse. Prosedyren er utført i to trinn, med en innledende kvalifiseringsfase, etterfulgt av en anbuds- og forhandlingsfase hvor kvalifiserte og utvalgte leverandører har fått mulighet til å levere sine tilbud.

HPE opplyser i sin pressemelding ydmykt nok at de selv syntes de leverte det klart beste tilbudet i henhold til tildelingskriteriene i konkurransen. Kontrakten signeres formelt i juni.

Om Maigleder, maskingeværdiplomati og motstandskrefter!

Når mai slår til med temperaturer som nærmer seg 30 pluss og værmeldingen har hengt seg opp på sol over nesten hele landet er det lett å gledes over Norge.

Ukens jobbskifte står nok Benedicte Fasmer for, den relativt ferske Sparebanktoppen som kom fra DNB så sendt som i fjor, ble denne uken utnevnt til ny toppsjef i Telenor. I følge våre pressekollegaer vil hun doble lønnen, men vi tror Benedicte når hun sier at dette i liten grad handler om lønn. Utfordringen for finanstoppen som aldri har jobbet i Telecom bransjen er jo en av landets mest spennende lederposisjoner.

Vi gratulerer Telenor med sin første kvinnelige toppsjef, Benedicte med jobben og tenker at som så ofte før er “rett mann” til en tøff jobb ofte en dyktig kvinne.

La oss likevel tillate oss å riste på hodet over regjeringens høytidelige lovnader og mye støy ifjor rundt de høye bonusene til toppledere i statseide selskaper som skulle slås hardt ned på. Nå er fasiten klar, de hovedsakelig statseide selskapene Equinor og Telenor valgte å øke fastlønnsandelen av de totale godtgjørelsene, og det er jo som kjent også en måte å få ned bonusprosenten på…

Spørsmålet er om slike grep lurer noen, – vi tror verken LO, norsk presse eller vanlige folk lar seg imponere over den salgs kreativitet.

Uken har også medført flere tøffe beslutninger, en av de stod Utenriksminister Espen Barth Eide for da han på vegne av regjeringen annonserte at Norge sammen med Spania og Irland vil anerkjenne Palestinas rett til egen stat den 28. mai. Vi synes det var på høy tid!

Den svært høyreorienterte og ortodokse regjeringen som styrer Israel på en måte som skaper stadig større konflikter er visstnok i harnisk, men de må skylde seg selv. Deres maskingevær-diplomati og regelrett nedslakting av en ubevæpnet sivilbefolkning vitner om en barbarisk holdning til menneskeliv som er en skam både for Israel som stat og USA som deres sterkeste støttespiller.

La oss også minne Israel og deres mange støttespillere om at deres egen tidligere statsminister Menachem Begin som senere av alle ting fikk Nobels fredspris var en tidligere terroristleder, så det er ikke helt rett frem å peke på hvem som er helter (frihetsforkjempere) og skurker (terrorister) i dette landskapet.

Like tøff opplever vi beslutningen fra aktor i den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) som denne uken ba om arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu og hans militante forsvarsminister, Yoav Gallant. ICC ber også om arrestordre på de tre Hamas-lederne Yahya Sinwar, Mohammed Diab Ibrahim Al-Masri og Ismail Haniyeh. Vi synes det er et riktig og modig grep, og det er trist at USA‘s president ikke griper muligheten til å si fra. Det kan ikke og bør ikke være lov å drepe tusenvis av barn og unge i et forsøk på å kvele motstandskjempere. Hamas sitt terroranslag var dypt tragisk, men to feil gjør ingen rett og vi applauderer ICC som tør å si fra.

Tøff og tydelig er også tidligere effektivseringsgeneral Hans Jørgen Blomseth som denne uken lanserte sin bok “Forenklingsgeneralens Testament” hvor han uten å pakke inn ordene tydelig sier hva han mener om byråkratisk ansvarsløshet, sendrektighet, sløsing og svak styring. De to eneste etatene som fikk ros var Skatteetaten og Brønnøysundregistrene, – og det er to eneste offentlige etatene som er å finne på InnoMag’s populære årlige oversikt over Norges 25 mest innovative virksomheter. Tilfeldig? – det tror ikke vi! Den tidligere næringslivslederen fortalte i et intervju i Finansavisen som du kan se her om kulturkrashet han opplevde og sier blant annet følgende;

– Byråkratene trenger ikke ri samme dagen som de saler. De kan godt vente et par år. Tid betyr ingenting i byråkrati. I et byråkrati får du ingenting igjen for å utfordre vedtatte sannheter eller for å være kjapp.

Det utrolige er at dagens regjering har valgt å se bort fra gevinstene med å jobbe smartere, istedet har de gitt etter for motstandskreftene mot effektivisering. Våre tanker går tilbake til superbyråkraten Sir Humphrey Appleby i den populære engelske satireserien Yes Minister som du kan se her sa;

“A decision is only a decision when it’s a decision you want. If Not, it’s just a temporary setback”

I USA har AI bølgens viktigste selskap Nvidia denne uken presentert sine tall og omsetningen endte på rett over 26 milliarder dollar, mens nettoresultatet ble utrolige 14,9 milliarder dollar. Ingen dårlig margin, det! Det representerer også en omsetningsvekst på smått surrealistiske 262 prosent, og da skal du huske på at selskapet allerede er blant klodens tre mest verdifulle selskaper. Vi ber også våre lesere merke seg sjefen sjøl, Jensen Huang‘s kommentar om at en ny industriell revolusjon er startet. I vinter sa han også dette;

“Success is a work in progress. It’s not about achieving a goal; it’s about constantly improving and pushing boundaries. Failure is not the end, it’s an opportunity to learn and grow.”

Ukens innovasjonsblomst går til pensjonert forenklingsgeneral Hans Jørgen Blomseth som i boken “Forenklingsgeneralens Testament” byr på forslag til besparinger som vil spare nasjonen Norge for over 2 milliarder. Med tanke på at boken koster under 500 kroner vil vi uten å nøle kalle dette et røverkjøp. La oss håpe at norske byråkrater og poltikere både kjøper, leser og tar til seg ideene i boken. Da har de nemlig samtidig forstått hva Jensen Huang snakker om!

Happy Friday og riktig god helg!

Norge bakpå i det digitale skiftet i bygge- og anleggsbransjen

Norge ligger langt bak i det digitale skiftet i bygg- og anleggsbransjen. Mangel på kompetanse og data er det største hinderet. Flere initiativ, som nye, digitale løsninger for geobransjen og interne læringskulturer, endrer nå bygg- og anleggsbransjen. Vinnerne er klima og miljø, økonomi og samfunnssikkerhet.

Dette hevder Kristin Paulsen i Norges Geologiske Institutt i en pressemelding denne uken.

– For NGI – Norges Geotekniske Institutt er det å utvikle innovative, digitale løsninger for geobransjen et viktig, strategisk satsingsområde, sier leder for NGI Digital, Kristin Paulsen.

Geofag, som geoteknikk, miljøgeologi og bergteknikk, er som oftest viktige premissfag i byggeprosjekter som direkte påvirker hva som er mulig å få til. Derfor må geofagene ta sin del av ansvaret for det digitale skiftet i bygg- og anleggsbransjen.

– For å utnytte kraften i nye teknologier, inkludert kunstig intelligens (AI), må vi først konfrontere og løse bransjens utfordringer knyttet til datakvalitet og tilgjengelighet. Derfor etablerte vi NGI Digital, en egen avdeling med eksperter innen digital produktutvikling og teknologi, forklarer Paulsen.

Skybasert dataplattform for geotekniske grunnundersøkelsesdata

I stedet for å ha data fra felt og laboratorier om grunnforholdene i prosjekter i mange pdf-dokumenter og excel-ark, som ofte er lagret i ulike systemer og mappefoldere, har NGI i samarbeid med brukerne utviklet en ny, felles digital løsning: Field Manager.

– Field Manager er et kartverktøy som er skreddersydd for å organisere all informasjon fra geotekniske felt- og labundersøkelser og gir bedre kontroll på dataene, sier produkteier for Field Manager, Truls Martens, i NGI.

Field Manager retter seg i første omgang mot geotekniske ingeniører. På sikt er målet å inkludere også andre typer geofag, som miljøgeologi og ingeniørgeologi. Rådgivere, entreprenører og byggherrer viser interesse for programvaren. Siden sommeren 2023 har Norges største rådgivende ingeniørselskap, Norconsult, brukt verktøyet i alle deres prosjekter.

– Det som er banebrytende, er at vi i stedet for å eksportere og importere informasjon, nå kan dele den informasjonen som ligger i skyløsningen Field Manager med andre konsulenter. Det gjør at vi kan jobbe inn i samme prosjekt, sier Henning Firman, leder digitaliseringsgruppe avdeling geoteknikk i Norconsult.

Sikrere og mer forutsigbart

Nettopp deling av data, og at de dataene som ligger i programvaren er strukturerte og av god kvalitet, er en viktig gevinst som kan bidra blant annet til økt samfunnssikkerhet.

– Muligheten til å dele informasjon gjør at man kan redusere responstiden ved for eksempel en skredhendelse, sier Mats Kahlström, geoteknisk ingeniør og produktutvikler i NGI.

I tillegg kan bedre oversikt tidlig i prosjekter kunne bidra til å hindre store kostnadsoverskridelser og en mer forutsigbar økonomi.

Viktig satsing, mener Statsbygg

– At byggebransjen tar grep og klarer å utvikle gode, digitale løsninger, er enormt viktig, sier direktør for Cathrine Mørch, direktør for digitalisering i Statsbygg.

Hun trekker fram hvordan små, prosentvise forbedringer i næringen kan gi store, positive gevinster for hele samfunnet i form blant annet reduserte klimagassutslipp.

– Byggenæringen i Norge må derfor ta grep og forstå mer av det potensialet som ligger i ny teknologi og nye måter å anvende data på. Klarer vi å redusere eksempelvis materialbruk, kan vi få ned CO2-avtrykket betydelig. For å få det til må vi jobbe på en annen måte enn før og ta i bruk nye digitale løsninger og kunstig intelligens. Statsbygg støtter derfor opp under gode initiativer i hele næringen, som NGIs, sier Mørch.

Læring for ledere og ansatte

En undersøkelse i bygg- og anleggsbransjen viser at mangel på kompetanse er ett av de største hindrene for å få til det nødvendige digitale skiftet i bygg- og anleggsbransjen. Både i Statsbygg og i NGI er det satt i gang kompetanseutviklingstiltak. Tiltakene retter seg både mot ansatte og mot ledere.

– Hvis ikke ledere på høyt nivå har den nødvendige digitale kompetansen, har de heller ikke forestillingsevne om hvordan teknologi og data vil kunne treffe forretningsmodellen, sier Mørch.

– Vi må forstå at digitalisering er kjernen av businessen. Og viktigheten av at fageksperter, brukere og teknologer jobber sammen, sier Paulsen.

– Og vi må bygge videre på samhold og delingskultur, slik at vi i fellesskap kan drive bransjen videre, avslutter Martens.

Hvordan digitale tvillinger kan gi oss Moonshot-innovasjoner!

En kronikk av Tor W. Andreassen er professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole, tilknyttet DIG senteret, og leder av Open Innovation Lab Faglige råd.


Den globale økonomien beveger seg mer og mer mot tjenester, og digitale tvillinger (DT) er i ferd med å revolusjonere måten vi tenker på og implementerer tjenesteinnovasjoner. DT benytter nemlig sanntidsdata for å simulere, forutse og forbedre tjenester på tvers av industrier, fra detaljhandel til helsevesen.

Ved å fremme samarbeid mellom virksomheter på kryss av næringer, åpner digitale tvillinger for nye muligheter for banebrytende “moonshot”-innovasjoner som kan endre markeder og levere eksepsjonelle kundeopplevelser. Denne teksten utforsker hvordan digitale tvillinger fungerer som katalysatorer for vekst og innovasjon i en tjenesteøkonomi.

Den globale økonomien domineres av tjenestebaserte virksomheter og industrier. Da viser digitale tvillinger seg å være uvurderlige innen området for serviceinnovasjon som ofte er mer komplekst og sammensatt med bidrag fra flere aktører enn vareinnovasjon. En digital tvilling er en virtuell modell av et fysisk objekt, prosess eller system. Denne teknologien bruker sanntidsdata for å speile og simulere objektets tilstand og atferd i den virkelige verden.

Digital tvilling brukes til å forutsi problemer, optimalisere operasjoner og forbedre beslutningstaking ved å teste endringer og scenarier i den virtuelle modellen før de implementeres i virkeligheten. Ved å benytte data fra den virkelige verden og fremme tverrsektorielt samarbeid, kan digitale tvillinger gi betydelige fordeler, selv i sektorer der fysiske produkter ikke er hovedfokuset. Digitale tvillinger kan forbedre tjenesteleveransen, øker kundeopplevelsen og muliggjør nye forretningsmodeller ved å utnytte data og simuleringskapasiteter. Men hva mener vi med moonshot service innovasjoner.

“Moonshot service innovasjoner” refererer til ambisiøse, banebrytende initiativer innen serviceindustrien som tar sikte på å løse komplekse problemer eller møte store samfunnsutfordringer gjennom radikale, ofte teknologidrevne løsninger. Disse innovasjonene streber etter transformative endringer fremfor gradvis komponent-forbedringer, og de sikter på å oppnå betydelige gjennombrudd som kan endre markedet eller brukeropplevelsen på markante måter. Målet med moonshot-serviceinnovasjon er ikke bare å forbedre eksisterende tjenester, men også å skape nye modeller og systemer som åpner for helt nye muligheter og tjenestetilbud, tidligere ansett som ikke-realiserbare eller utenfor rekkevidde.

I neste del skal vi se på hvordan digitale tvillinger kan være sentrale i å drive innovasjon i servicesektoren:

Forbedring av kundeopplevelsen

Digitale tvillinger (DT) muliggjør detaljerte simuleringer av tjenestemiljøer som for eksempel et sykehus, en flyplass, en turistdestinasjon, eller et telekomm selskap. DT hjelper selskaper med å optimalisere interaksjoner for forbedret kundetilfredshet. For eksempel, i hotellindustrien, kan en digital tvilling av et hotell håndtere romtilgjengelighet, optimalisere energibruk og forbedre gjesteopplevelsen gjennom personlige tjenester, alt i sanntid.

I Norge kunne Scandic Hotels i Norge benytte digitale tvillinger for å forbedre drift og kundeservice. For eksempel kunne de bruke digital simulering til å optimalisere energiforbruket og romtilgjengeligheten basert på sanntidsdata, noe som også kan forbedre personaliseringen av gjestenes opphold basert på deres tidligere preferanser og oppførsel. Markedet for digitale tvillinger i detaljhandelen for å gi bedre kundeopplevelser og mindre køer, forventes å vokse betydelig frem til 2026 (MarketsandMarkets, 2020).

Operasjonell effektivitet og optimalisering av tjenester

I logistikk- og transportsektoren integrerer digitale tvillinger operasjonelle data i sanntid for å håndtere og optimalisere operasjoner for å unngå eller fjerne flaskehalser. En digital tvilling av forsyningskjeden kan simulere og forutsi effekten av ulike scenarier, som endringer i etterspørsel eller forsynings- forstyrrelser som oppsto i forbindelse med Covid 19 eller Russlands angrepskrig mot Ukraina. Dette muliggjør bedre beslutningstaking og mer robuste operasjoner.

Posten Norge og ODA kan implementere digitale tvillinger for å simulere etterspørselstopper og forbedre effektiviteten i logistikknettverk. Dette kunne inkludere alt fra pakkesortering til distribusjonsruter, som kan justeres i sanntid for å håndtere varierende etterspørsel og uforutsette forstyrrelser. For eksempel har DHL rapportert om en effektivitets-forbedring på opptil 25% i lageroperasjoner ved bruk av digitale tvillinger (DHL Logistics Trend Radar, 2020)

Personlige tjenester

Innen helsevesenet tilbyr digitale tvillinger potensialet for svært personlige tjenester. Ved å skape en DT av en pasient, kan helsepersonell simulere forskjellige behandlingsutfall basert på individets spesifikke helsedata, noe som fører til personlige behandlingsplaner optimalisert for best mulige resultater. Forskning på digitale tvillinger i personlig medisin blir utforsket av institusjoner som Mayo Clinic for prediktiv diagnostikk.  I Norge kan Oslo Universitetssykehus utnytte digitale tvillinger for å tilby mer personalisert pasientbehandling. På denne måten kan sykehuset forutse og forbedre behandlingsutfallene, noe som fører til bedre pasienttilfredshet og helseutfall.

Opplæring og utvikling

Digitale tvillinger kan brukes til å skape nøyaktige treningsmiljøer for ulike serviceindustrier uten risiko og kostnadene som er forbundet med opplæring i den virkelige verden. For eksempel kan en digital tvilling av et kjernekraftverk, et fly, et kjemisk anlegg eller til og med en bys infrastruktur brukes til å trene arbeidere på vedlikehold, nødrespons og daglige operasjoner, noe som øker sikkerhet og kompetanse i miljøer med høye innsatser.

Energiselskapet Equinor, flyselskapet Norwegian, eller rederier kan videreutvikle digitale tvillinger av sine oljeplattformer, fly, og båter for å trene ansatte i sikre omgivelser. Dette vil tillate simulering av nødsituasjoner og vedlikeholdsoppgaver uten de reelle risikoene som er forbundet med trening på faktiske plattformer, fly, eller båter.

Nye forretningsmodeller

Digitale tvillinger muliggjør innovative forretningsmodeller, spesielt når det gjelder levering av tjenester. I energisektoren kan digitale tvillinger brukes til å tilby modeller for “som en tjeneste” for energistyring, der kunder betaler for energioptimalisering og utstyrsvedlikeholdstjenester i stedet for fysiske produkter.

Energi-som-en-tjeneste-markedet forventes å nå USD 86,9 milliarder innen 2024, med en årlig vekstrate på 8,4% fra 2019 til 2024 (Navigant Research).  Statkraft, som er Europas største produsent av fornybar energi, kan anvende digitale tvillinger til å tilby energistyring som en tjeneste. Dette ville tillate bedrifter og boligeiere å optimalisere sitt energiforbruk og redusere kostnader basert på prediktiv analyse av forbruk og energipriser.

Konklusjon

I takt med at tjenesteøkonomien vokser og utvikler seg og vareøkonomien stagnerer, står vi overfor en unik mulighet til å utnytte digitale tvillinger for å transformere våre tjenesteytelser og oppnå banebrytende innovasjoner fordi ledere kan simulere løsninger og identifisere og fjerne friksjoner før man lanserer. Dette øker sannsynligheten for adopsjon og kommersialisering. DT tilbyr potensielle løsninger på noen av våre mest presserende utfordringer og kan radikalt forbedre hvordan vi leverer tjenester på tvers av sektorer. Men effektene kommer ikke av seg selv.

For ansatte betyr implementering av digitale tvillinger for det første gjennom forbedrede arbeidsforhold ved å redusere risikoer og automatisere rutinemessige og farlige oppgaver. For det andre kommer det ved økt kompetanseutvikling gjennom avanserte simulerings-baserte treningsprogrammer som forbereder dem bedre på komplekse og kritiske oppgaver. For det tredje kommer det ved større medvirkning i innovasjonsprosesser, ettersom de kan teste og gi tilbakemeldinger på nye ideer i en simulert, risikofri miljø før implementering.

Men det må også gjøres grep på samfunnshold hvor politikere er premissgivere.

For det første kan man etablere et nasjonalt kompetansesenter for digitale tvillinger som kan bistå bedrifter og offentlige etater med ekspertise og ressurser til å implementere DT effektivt i organisasjonen og i markedstilbud.

For det andre kan man utvikle støtteordninger som gir finansiell støtte og veiledning for små og mellomstore bedrifter for å utforske og implementere digitale tvillingløsninger.

For det tredje kan man bedre de regulatoriske rammevilkårene som sikrer etisk utvikling og bruk av digitale tvillinger, med spesielt fokus på datasikkerhet og personvern.

For det fjerde kan man styrke tverrsektorielt samarbeid mellom akademia, industrien, og regjeringen for å utvikle ny kunnskap og fremme deling av beste praksiser og innovasjoner. Til slutt kan man tilrettelegge utviklingsprogrammer for ansatte som sikrer at arbeidsstyrken har nødvendige ferdigheter og kunnskaper for å jobbe effektivt med og vedlikeholde digitale tvillingteknologier.

I en tid hvor tjenester dominerer og vokser og produksjonen stagnerer, representerer digitale tvillinger et allsidig verktøy som kan drive serviceinnovasjon. De bedrer tjenesteleveransen, forbedrer kundeopplevelser, optimaliserer operasjoner, og utvikler helt nye forretningsmodeller. Ettersom bedrifter tilpasser seg den økende dominansen av tjenesteøkonomien, fremstår digitale tvillinger som en kritisk teknologi for fremtidig vekst og innovasjon i servicesektoren.

Norsk ungdomsbedrift til topps internasjonalt!

Pungdom UB, en ungdomsbedrift fra Elvebakken videregående skole, har vunnet den prestisjefylte internasjonale konkurransen Euronext Blue Innovation Award, i regi av JA Europe. Konkurransen, som samler ungdomsbedrifter fra flere land i Europa, har som mål å finne innovative løsninger innen den blå økonomien med fokus på bærekraftig bruk av havet.

I årets konkurranse deltok ni ungdomsbedrifter fra Irland, Frankrike, Portugal, Nederland, Belgia, Italia, Danmark, Storbritannia og Norge. Alle deltakerne hadde tidligere vunnet sine respektive nasjonale Euronext Blue Challenge-konkurranser, noe som gjorde årets internasjonale finale til en arena for de aller beste ideene innenfor feltet.

Vi i Innomag gratulerer Pungdom, som består av Hedda Aarhus, Katie Chen, Celine Lunde Harsem, Francis Ambrose Des Bouverie og Theodor Strøm-Thrane. De imponerte juryen med sin forretningsplan og foreløpige suksesser. De holdt en tre minutters pitch, etterfulgt av en spørsmålsrunde hvor juryen ønsket å vite mer om sjøpunghotellets funksjonalitet og selskapets økonomiske modell. Juryen var spesielt interessert i om løsningen faktisk kunne bidra til å løse problemer i havmiljøet, samt hvordan ungdomsbedriften planla å finansiere og skalere prosjektet.

Juryens begrunnelse

Juryen trakk fram Pungdom sin lokale involvering og de var imponert over at ungdomsbedriften tilbyr produkter og tjenester på en kostnadseffektiv måte. Ved å tilby høy oppfølging og service til sine kunder, senker de terskelen for at kunder ønsker å investere i deres produkter og tjenester. Juryen var også imponert over det kommersielle aspektet, og trakk spesielt frem at ungdomsbedriften forstod viktigheten av god kommunikasjon. I tillegg var juryen veldig spent på bedriftens første testresultater og håper med positive resultater at dette er noe som kan skalere, også til andre områder.

Etter at seieren var et faktum var det noen svært glade ungdommer fra Pungdom som kunne fortelle om hvor takknemlige de var og at de var veldig stolte over å stikke av med seieren i denne svært gjeve konkurransen.

Om Oslofjordens miljøutfordringer

Pungdom UB arbeider med å adressere nitrogenproblematikken i Oslofjorden samt øke bevisstheten om fjordens miljøutfordringer. Bedriften lager “sjøpunghoteller” som bidrar til å rense fjorden, og de engasjerer ungdom gjennom miljøgruppen “Pungdommen”.

Sammen tar de grep for å forbedre fjordens tilstand og skape et bedre miljø.

Vi i Innomag heier på engasjerte ungdommer som går inn for å løse viktige samfunnsproblemer og gratulerer også Ungt Entreprenørskap som står bak utvelgelsen av de dyktigste norske ungdomsbedriftene. Viktig læring på vei inn i innovasjonsøkonomien mener vi!

 

Om finaler, fornybarhet og freakfaktorer!

Ukas høydepunkt for oss endringsagenter var trolig det Innovasjons Norge kaller sin viktigste årlige begivenhet, og vi i InnoMag var tradisjonen tro til stede. Likevel er det to andre eventer som stikker av med overskriftene,  og spørsmålet vi stiller oss er om det skyldes kvalitetene eller Freak-faktoren?

Mandagens Innovasjonstale tok for seg Norges forhold til Europa, og administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli var tydelig i sine råd til norske politikere. Den tidligere Stortingspolitikeren og Abelia lederen kom med flere klare oppfordringer, og han var ikke snauere enn at han mente Norge trengte et fornybart “spark i ræva” for å øke vår nasjonale innovasjonskraft. Som vi i Innomag tok for oss i vinter pekte han på Norges middelmådige posisjon på The Global Innovation Index (GII).

Denne indeksen rangerer nasjoners innovasjonskraft basert på 80 indikatorer, og Norge ligger dessverre helt nede på 19. plass.

Håkon Haugli var også tydelig på at mange virksomhetsledere tror de har mer tid enn de rent faktisk har i en tid der kunstig intelligens og nye innovative teknologiske gjennombrudd ukentlig dukker opp. Det var her kommentaren om at Norge kan trenge et spark bak dukket opp, og han har helt rett. Norge må, hvis ambisjonen om en topp 10 plassering skal nås øke både konkurranse og innovasjonskraften betydelig. Du kan få med deg talen her, og professor Tor Wallin Andreassens gode kommentar her.

Hyggelig var det også å se at Innovasjon Norges første leder, Gunn Ovesen som i sin tid innførte de årlige innovasjonstalene var til stede. Vi husker godt hennes rause godord over norske innovasjonssuksesser ispedd noen fargerike kjoleskift. Hun hadde slik vi så det all grunn til å være fornøyd med hvordan etterfølgeren fulgte opp innovasjonstalens intensjoner, selv om kjoleskift ikke er Håkons greie.

Motebevisste influensere og endringsagenter vil muligens hevde at årets Met Gala i New York er en enda viktigere begivenhet. Gallamiddagen er en årlig seanse hvor det viktigste egentlig er å samle inn penger til New York Metropolitan Museum of Art, men for de fleste virker det unektelig langt viktigere for selvopptatte kjendiser å vise frem spektakulære, men håpløst upraktiske kreasjoner. Sjekk selv her om du har tid og lyst. I år var stjerner som Zendaya, Jennifer Lopez, Bad Bunny og Chris Hemsworth blant vertene. Nytt av året var at vår hjemlige milliardær Gustav Witzøe stilte i laksefarget Cæsar-bekledning. Vi er forhåpentligvis ikke alene om å slite med å se grensen mellom freakshow og moteshow, men når man er villig til å betale minst 850.000 blanke norske kroner for å gå opp trappen til Met Gala inngangen er det kanskje ikke så nøye.

Vi minnes mannen som nevnte at hans kone trolig hadde byens største walk inn garderobe. likevel klaget hun på to ting; Mangel på noe å ha på seg og for lite klesskap 🙂

Det slår oss at vi ser minst like mange merkelige kreasjoner på scenen i Malmø denne uken, etter to semifinaler er alt duket for Melodi Grand prix finalen på lørdag. Det er bare å gratulere Gåte med finale-billett lørdag. Så gjenstår selvsagt spørsmålet om dette er verdens største musikkkonkurranse eller et av verdens største freakshow, – eller begge deler?

Ukas blemme står nok Apple for, – deres nye annonse er ikke akkurat fornybarvennlig. I videoen går det hardt utover et vell av kreative verktøy inkludert et stort flygel som bokstavelig talt knuses av en ny iPad. Apple har allerede bedt om unnskyldning for annonsen og markedsdirektør Tor Myhren var beundringsverdig tydelig i sin kommentar til magasinet Ad Age: “Vi bommet på målet med denne videoen, og vi beklager.” Her kan du se den

Ukens innovasjonsblomst går til Innovasjon Norge sjefen, fordi virkemiddelaktøren setter økt fokus på samarbeid og fordi han setter ord på konkrete prioriteringer Norge bør gjøre for IKKE å havne ytterlgiere bakpå. Vi håper han raust deler med professor Tor Wallin Andreassen som også i år deler ut både ros og ris til innovasjonstalen. Vi trenger begge deler!

Happy Friday, – og riktig god helg!

I Asker jakter de på Norges ledende sirkulære startup…

Pitchekonkurransen, som finner sted 14. mai 2024 i Asker kulturhus, og inngår som en del av den store Sirkulærkonferansen vil samle åtte lovende startups som representerer det ypperste innen sirkulærøkonomisk tenkning.

Hver deltaker får muligheten til å pitche sine nyskapende løsninger foran et panel av erfarne investorer fra Norselab, Sandwater, Summa Equity, Kjeller Innovasjon, Connect Øst og Nordea. Dette gir dem en verdifull mulighet til å skaffe seg finansiering, knytte verdifulle kontakter og få uvurderlig tilbakemelding på sine ideer.

Dette initiativet, som er et resultat av et sterkt partnerskap mellom RE Gründerhus og DSSK, gir en unik plattform for innovative startups til å presentere sine banebrytende ideer for et kompetent investorpanel og du kan lese mer om dette her.

En arena for banebrytende sirkulære løsninger

Den store sirkulærkonferansen avvikles for fjerde gang tirsdag 14. og onsdag 15. mai i Asker kulturhus. Konferansen er et samarbeid mellom Circular Norway, Norsk senter for sirkulær økonomi, Asker kommune og KS. I år bidrar også SINTEF, RENAS, Asker næringsforening og nevnte RE gründerhus til konferansen.

Mer enn bare en konkurranse

-Pitchekonkurransen er mer enn bare en spennende kamp om tittelen “Norges ledende sirkulære startup”. Den representerer også et viktig skritt mot en mer bærekraftig fremtid. Ved å sette søkelyset på innovative løsninger innen sirkulærøkonomien, bidrar DSSK og RE Gründerhus til å inspirere og motivere andre til å tenke kreativt og handle for å redusere avfall, optimalisere materialbruk og skape en mer sirkulær økonomi, forklarer leder av RE Gründerhus, Fredrik Brodkorp i en kommentar.

Bli med på reisen mot en sirkulær fremtid

-Vi inviterer alle som er interessert i sirkulærøkonomien til å delta på pitchekonkurransen under DSSK 2024. Dette er en unik mulighet til å bli vitne til banebrytende ideer, lære mer om fremtidens sirkulære løsninger og bli en del av et engasjert community av aktører som jobber for en mer bærekraftig verden, avslutter han engasjert.

For mer informasjon og påmelding, klikk her!

Torghatten vant første ferjekontrakt i Sverige

Foto: Torghatten

Torghatten AS, et av Norges største konsern innen kollektivtransport med hovedkontor i Brønnøysund har denne uken vunnet sin første ferjekontakt i Sverige. Torghatten skal operere sambandet Strömstad-Koster fra desember 2025, og to nye elferjer skal bygges.

Trafikkselskapet Västtrafik offentliggjorde nemlig denne uken at deres datterselskap, Torghatten AB har vunnet anbudet for Strömstad-Koster, som har en varighet på 15 år. Torghatten vil bygge to nye elferjer for å operere sambandet, og utvider dermed den grønne flåten sin ytterligere.

Dette blir det første ordinære sambandet Torghatten opererer i Sverige.

– Dette er en fantastisk dag for oss i Torghatten og Nordic Ferry Infrastructure! Vi har over en tid jobbet for å få et fotfeste i Sverige, og Strömstad-Koster blir startskuddet for oss, sier administrerende direktør i Torghatten AB, Stein Andre Hergistad-Olsen.

I forbindelse med den nye kontrakten vil Torghatten bygge to nye elektriske ferjer, begge med en kapasitet på 248 personer. Disse ferjene blir bygget for 100 prosent elektrisk drift.

– I Norge har ferjenæringen tatt store steg innen grønn omstilling, og som Norges største ferjeselskap har vi solid kompetanse på elektriske ferjer og lavutslipps-teknologi. Vi gleder oss stort til å tilby passasjerene helt nye, klimavennlige ferjer mellom Strömstad og Koster, sier Herigstad-Olsen.

I tillegg til den nye kontrakten for Stömstad-Koster, opererer Torghatten den autonome byferja Estelle i Stockholm. Torghatten ønsker å etablere seg som en solid ferjeoperatør i Sverige og fremstår som en innovativ aktør i en bransje som står foran store investeringer for å bli mer fornybar i tiden fremover.

Kommentarer til Innovasjonstalen 2024

Foto: Innovasjonstalen/YouTube

En kronikk av Tor W. Andreassen er professor i Innovasjon ved Norges Handelshøyskole, tilknyttet DIG senteret, og leder av OIL faglige råd.


Årets Innovasjonstale er avlevert. Nok en gang treffer Håkon Haugli godt i sine analyser. Mer enn hva han la vekt på, ble jeg hengende ved hva han IKKE snakket om.

I året Innovasjonstale fokuserte Håkon Haugli på Norges strategiske posisjon og handlingsplaner innenfor europeisk samarbeid og innovasjon, spesielt i lys av utfordringer og muligheter som oppstår fra digitalisering og grønn omstilling. Haugli framhevet viktigheten av Norges aktive deltagelse i Europa for å styrke næringslivet og adressere presserende globale problemer som klimaendringer og helsespørsmål.

Han understreket betydningen av EUs grønne giv som en sentral driver for det grønne skiftet i Norge, og pekte på at Norge, med sin lange historie innen vannkraft og olje og gass, har solid kompetanse som er etterspurt i Europa. Til tross for disse fordelene, viser han til at Norge ifølge European Innovation Scoreboard er “midt på treet” når det gjelder innovasjon, og identifiserer tilgang på vekstkapital og kommersialisering av forskning (fra forskning til faktura) som svake punkter.

Haugli foreslo flere tiltak for å forbedre Norges innovasjonsevne og integrasjon med Europa:

  1. Økt hastighet for grønn omstilling: Haugli foreslo at Norge må utnytte den grønne bølgen mer effektivt for å styrke sin posisjon i Europa.
  2. Tettere samarbeid om digitalisering og kunstig intelligens: Han etterlyste større integrasjon med EUs digitale agenda for å forbedre Norges konkurransedyktighet.
  3. Styrking av internasjonal tilstedeværelse: Gjennom nye initiativer som et indre markedsenter og økt satsing på industripartnerskap, bør Norge bedre navigere og utnytte mulighetene i EUs regelverk.
  4. Etablering av en norsk akselerator: For å bedre støtte oppskalering av norske bedrifter foreslo han etablering av en akselerator etter mønster fra EIC.

Hva jeg savnet fra årets Innovasjonstale

  • Grønn AI-teknologi: Haugli kunne snakket mer om at Norge har en unik mulighet til å lede an i utviklingen av bærekraftig AI-teknologi. Dette aspektet ble ikke dekket av Haugli. Med Norges rike erfaring og eksisterende infrastruktur innen fornybar energi, kan landet utvikle datasentre og AI-applikasjoner som er mindre karbonintensive. Dette er spesielt relevant da AI og datasentre er kjent for sitt høye energiforbruk.
  • AI-strategi og næringslivets forberedelser: Haugli kunne fremhevet at norsk næringsliv henger etter i adopsjonen av AI. Haugli kunne med fordel adressert behovet for en mer omfattende nasjonal strategi for AI, som ikke bare fokuserer på utvikling av AI teknologi (invensjon), men også på nødvendigheten av å investere i bedre utnyttelse av AI-teknologi (innovasjon). En slik strategi ville inkludere spesifikke mål for forskning, utvikling, og kommersialisering av AI-teknologi i Norge.
  • Eksport av Digitale tjenester: Haugli kunne pekt på det faktum at eksporten av varer flater ut og at veksten nå synes globalt å være innen tjenester. Norge kan i større grad satse på utvikling av tjenester basert på sin kunnskap om produksjon og eksport av naturbaserte råvarer og dermed kunnet bevege seg høyere opp i næringskjeden hvor betalingsviljen er større.

Kommentarer

Innovasjonstalen 2024 la et solid fundament for diskusjon om Norges fremtidige rolle i det europeiske innovasjonslandskapet. Likevel, for at Norge skal kunne kapitalisere fullt ut på potensialet innen AI og grønn teknologi, kreves det mer enn bare integrasjon og bruk av eksisterende teknologier. Norge har en unik mulighet til å posisjonere seg som en global leder innen utvikling av grønn AI-teknologi. Dette kan inkludere å lede an i bærekraftig drift av store datasentre som utnytter landets omfattende fornybare energiressurser, noe som kan redusere de globale karbonutslippene fra en av de mest energikrevende aspektene ved moderne teknologier.

For å realisere en slik visjon, må det også satses betydelig på vekst innen digitale tjenester. Norge kan bygge på erfaringene fra sine tradisjonelle eksportvarer som olje og fisk ved å utnytte denne eksisterende infrastrukturen og kompetansen til å fremme nye, bærekraftige teknologier. Dette inkluderer å oppmuntre til og støtte en nasjonal forskningsinnsats som fokuserer på transformasjon av norske virksomheter til ‘AI-først’ strategier, som ikke bare kan øke produktiviteten og innovasjonsevnen, men også sikre langsiktig bærekraft og konkurranseevne i en global økonomi.

Håkon Hauglis tale ville ha hatt større slagkraft om han hadde lagt vekt på disse punktene, og tydelig formulert en strategi for hvordan Norge ikke bare skal tilpasse seg, men også aktivt forme fremtidens teknologilandskap. Ved å ta ledelsen i å utvikle og implementere grønne AI-løsninger og diitale tjenester som en vekststrategi kan Norge sikre seg en plass i forkant av den neste teknologiske revolusjonen, samtidig som landet bidrar til en mer bærekraftig og rettferdig global utvikling.

Årets innovasjonstale – Norge trenger et spark bak!

Mandag 6. mai var det nok en gang tid for Innovasjon Norges viktigste årlige arrangement, – nemlig Innovasjonstalen og vi i InnoMag var tradisjonen tro til stede.

Årets tema var Norges forhold til Europa og administrerende direktør Håkon Haugli var også i år tydelig i sine råd til norske politikere. Vi har som faste lesere vil vite i mange år påpekt det spesielle i at regjeringens viktigste virkemiddel for å fremme innovasjon ikler seg en rolle som uavhengig rådgiver, men realiteten er at dette fungerer overraskende bra.

Hyggelig var det også å se at Innovasjon Norges første leder, Gunn Ovesen som i sin tid innførte de årlige innovasjonstalene var til stede. Vi husker godt hennes   rause godord over norske innovasjonssuksesser ispedd noen fargerike kjoleskift. Hun hadde all grunn til å være fornøyd med hvordan etterfølgeren fulgte opp innovasjonstalens intensjoner, selv om kjoleskift ikke er Håkons greie.

Den tidligere Stortingspolitikeren og Abelia lederen Haugli kom i talen sin med flere klare oppfordringer, -og han var ikke snauere enn at han mente Norge trengte et spark i ræva for å øke vår nasjonale innovasjonskraft. Her pekte han på Norges posisjon på The Global Innovation Index (GII) som rangerer nasjoners innovasjonskraft basert på 80 indikatorer hvor vi i Norge ligger helt nede på en middelmådig 19. plass.

Vi synes han var beundringsverdig tydelig på at vi definitivt burde ha som ambisjon å komme oss inn på listen over verdens 10. mest innovative nasjoner. På denne rankingen er Sveits på topp, mens vårt naboland Sverige kommer på en knallsterk annenplass og alle våre nordiske naboer ligger inne blant de 10 fremste.

Norges ferske næringsminister Cecilie Myrseth som også var på plass virket også opptatt av dette, og hennes oppfordring var at økt samarbeid bidrar til å skape vinnere.

I talen kom Haugli med noen klare råd, og han unnlot ikke å påpeke at
dagens Europa slett ikke er det samme som for få år siden. Flere av talerne på den godt ledede seansen som også ble streamet og som du kan se her pekte på at EU har blitt en motor for grønn omstilling. Alle var opptatt av at ikke Norge og norsk næringsliv må bli en sinke, og både Maroš Šefčovič, visepresident i Europakommisjonen og Michiel Scheffer, president i Europas fremste innovasjonsprogram med over 118 milliarder kroner som skal investeres i morgendagens vinnere, EIC pekte på det gode forholdet mellom EU og Norge. Han sa også at helsetech og energitech står for nesten halvparten av investeringene, og ga norske entreprenører med det en klar indikasjon på hvor pengene prioriteres.

Innovasjonstalen 2024 kan også i år oppsummeres som en blanding av en god analyse av situasjonen i Norge og vårt største marked Europa, ispedd gode råd fra lederen av den viktigste virkemiddelaktøren vi har her til lands.

Håkon Haugli var også tydelig på at mange virksomhetsledere tror de har mer tid enn de har i en tid der kunstig intelligens og nye innovative teknologiske gjennombrudd ukentlig dukker opp. Det var her kommentaren om at vi kan trenge et spark bak dukket opp, og han har helt rett.  Norge må, hvis ambisjonen om en topp 10 plassering skal nås øke både konkurranse,- og innovasjonskraften betydelig. Kort oppsummert virker det som Haugli og vår nye næringsminister er rørende enige om at økt samarbeid er veien til suksess.

Du kan få med deg hele talen her.

Om roboter, rariteter og rock’n’roll!

Alejandra Rodríguez, Melodi Grand Prix & Bryan Adams ( Foto: miss.universo_buenos_aires/Instagram, NRK TV, www.livenation.no )

Dette var uken vi svingte oss lettbeint og barbeint inn i mai måned, og sommervarmen sørget for at både utepils og iskremsalg steg mot nye høyder. Det gjorde også protestropene fra norske gründere, Gazakrigmotstandere og Georgias innbyggere.

Til værs stiger også forventningene om neste ukes Melodi Grand Prix i Malmø. Europas desidert største musikkarrangement forventes også i år å samle over 1 milliard seere. Det er i år den 69. utgaven som skal gå av stabelen og nok en gang er det Israels bidrag som skaper de største utfordringene. Du visste det kanskje ikke, men i 1978 valgte Jordan å vise frem noen rare blomster istedet for å sende Israels bidrag ut over eteren. Problemet oppstod da Israels enkle discolåt A-ba-ni-bi gikk hen og vant hele showet. Kreative TV sjefer i Jordan valgte da å innbille sine seere at det var Belgia som vant. En raritet, kun forbigått av det faktum at til tross for at svenske Abba spiller sine digitale konserter for fulle hus i London, var England i 1974 det eneste landet som ikke ga sangen Waterloo en eneste stemme…

For oss var ukas høydepunkt utvilsomt konserten i Oslo spektrum med Bryan Adams. Den snart 65 år gamle rockeren leverte til terningkast 6, og spilte seg gjennom store deler av en katalog preget av vakre ballader og forykende rockelåter med klassikeren Summer of 69 som et eventyrlig høydepunkt. Hadde han vært med i Melodi Grand Prix vet vi hvem som burde vunnet!

I Tblisi, Georgias hovedstad pågår langt viktigere saker. Her har vi denne uken sett et folk som sier til de som styrer at nok er nok. Bakgrunnen for gatedemonstrasjonene er ønsket Georgias befolkning har om å bli med i EU. Problemet er at regjeringen ønsker å kneble opposisjonen gjennom å kopiere den loven som Russland har innført for å kneble opposisjonen som utenlandske agenter.

Det får oss til å minnes russeren som hevdet russland var innovativt;

-Mens mange land har ambisiøse planer om å doble sitt folks levestandard de neste 10 årene så hadde vi det dobbelte allerede for 10 år siden…

Her hjemme nevner vi også gründeropprøret som skyldes den nye EXIT skatten som gjør at norske gründere må skatte av teoretiske verdier. 1200 oppstartsselskaper har allerede signert et opprop til regjeringen om å fjerne dette forslaget. Denne uken har sangen “Don’t come to Norway” gått viralt og Braver gründeren Christer Dalsbøe har ved hjelp av musikk vist det håpløse i regjeringens nye forsøk på å skattelegge verdiskapere, – også lenge før verdiene har materialisert seg…Du kan se videoen her.

Samtidig kom nyheten om at Tesla girer opp satsningen på sin humanoide Optimus-robot, og Elon hevdet i den forbindelse at han i fremtiden vil tjene mer penger på roboter enn biler. Ta en titt på denne videoen så forstår du hvorfor…

Vi tar også med oss at Alejandra Rodríguez, en 60 år gammel argentinsk modell, vant Miss Universe i Buenos Aires-provinsen sist søndag. Den vakre damen, som i tillegg til å vinne konkurransen også er journalist og advokat sørget med det for å knuse en gammel myte. Det er helt innafor å være både vakker og smart hele livet, noe Christina Aguilera synger vakkert om i sangen Beautiful;

Cause we are beautiful
no matter what they say
Yes words won’t bring us down,
We are beautiful in every single way

Ukas innovasjonsblomst går til Christer Dalbøe og alle de norske verdiskaperne som gjør et helhjertet forsøk på å vise regjeringen at måten de i dag tenker skatt på vil ødelegge Norges konkurransekraft i generasjoner fremover. Vi håper de lytter til protestene!

Happy Friday – og riktig god helg!

Tor Magne’s patent godkjent!

Tor Magne Nilsen fra Kvinesdal i Agder fikk nylig patent på en oppfinnelse som skal redusere malingssøl.  

Nilsens malingsinnretning er et godt eksempel på at det enkle ofte er det beste. Oppfinnelsen kombinerer spannet med et avtagbart brett, og fjerner derfor selve handlingen som er å helle malingen.

– Når jeg oppdager at noe kan gjøres enklere, så har jeg lyst til å se om jeg får gjort noe med det, forteller oppfinneren.

Lagde produktet i garasjen

Ideen fikk han etter å ha irritert seg over hvor upraktisk det kan være å helle maling fra en beholder over i en annen, og hvor vanskelig det kan være å helle ubrukt maling tilbake i spannet igjen.

– Jeg har forsøkt å koble sammen flere typer malingsspann og malebrett. Fagpersoner hadde nok dratt på smilebandet om de hadde sett noen av de modellene jeg hadde underveis, humrer Nilsen.

Produktutviklingen har i hovedsak foregått hjemme i garasjen, og testingen har blant annet vært beising av egen terrasse, og maling av egne husvegger.  Nå blir det spennende å følge veien videre for oppfinneren fra Kvinesdal i Agder.

– Jeg har vært i kontakt med et par aktører som ikke ville fortsette samtalene før jeg hadde noe mer håndfast, som for eksempel et patent, sier han.

Patenter beskytter konkrete løsninger på et teknisk problem, og må skille seg vesentlig fra det som allerede finnes.

– Helt avgjørende

Ved å sikre seg patent beskytter han ikke bare seg selv og sin egen oppfinnelse, men også muligheten til økonomisk anerkjennelse for arbeidet han har lagt inn.

– Tor Magnes oppfinnelse er et fantastisk eksempel på hvordan enkeltpersoner kan skape verdifulle bidrag til samfunnet og løse spesifikke utfordringer – gjennom innovasjon og kreativitet, sier direktør for patentavdelingen i Patentstyret, Bjørn Lillekjendlie, og legger til:

– Dette bidrar til mangfoldet og dynamikken i innovasjonsøkosystemet. I en stadig mer konkurransedrevet verden er dette helt avgjørende.

IP (patenter, varemerker og designregistreringer) gir ikke bare en rettslig beskyttelse av ideer og produkter, men de legger også til rette for å sikre eksklusiv rettighet til å utnytte og kommersialisere oppfinnelser. Dette er særlig viktig for små og mellomstore bedrifter som ønsker å oppnå konkurransefortrinn og øke sin markedsverdi.

DOGA heier frem innovasjon med smart design!

Dreamknit og Fæbrik er blant startupselskapene som har mottatt innovasjonsmidler fra DOGA. Nå skal ytterligere 11 millioner kroner sprøytes inn i norske bedrifter som vil bruke designdrevet innovasjon til å tenke nytt og forstå brukerne sine bedre.

DIP er en støtteordning som stimulerer til bruk av designmetodikk i idéfasen av innovasjonsprosjekter i næringslivet. Det er fasen der du har en problemstilling, men ikke enda har kommet fram til en løsning.

– Norge trenger mer nyskaping. Derfor har regjeringen forsterket satsingen på DIP. Når designmetodikk og brukerinnsikt kommer tidlig inn i innovasjonsprosjekter, får vi mer treffsikker nyskaping. Jeg oppfordrer næringslivet til å gripe sjansen til å søke om DIP-midler fra DOGA, sier vår ferske næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i en kommentar.

Hun får støtte av Ingrid Volden Smehagen i Dreamknit, som fikk DIP-midler i 2023.

– Det har gitt enormt stor verdi for oss å kunne bruke designkompetanse i den tidlige fasen, og dette kunne vi gjøre utelukkende på grunn av DIP-midlene. For oss har midlene gitt tilgang på helt ny kompetanse og innsikt, og ikke minst kunnskap om hvordan vi fremover kan drive innsiktsarbeid, sier Smehagen.

Siden 2009 har DOGA delt ut nesten 115 millioner kroner gjennom DIP, som står for Designdrevet innovasjonsprogram. Nå har DOGA økt den årlige innovasjonspotten fra 10 til 11 millioner kroner.

– Pengene går til å få inn designkompetanse i den kritiske idéfasen. Slik sikrer vi at innovasjonsprosjekter tar utgangspunkt i reelle brukerbehov, i stedet for å basere utviklingen på gjetting og antagelser, sier Anne Elisabeth Bull i DOGA. Hun er leder for satsingsområdet designdrevet innovasjon i DOGA.

Dreamknit: Strikkerevolusjonen fortsetter

Det startet med to pinner og en drøm om å revolusjonere strikkemarkedet. I fjor mottok Dreamknit 410 000 kroner i DIP-støtte for å gjøre nettopp dette.

– Vi har nå gjennomført designprosessen og fått et nytt grafisk grensesnitt og bedre kundeflyt. Fremover skal vi blant annet utvikle 3D-modeller for visualisering av plagg. Dette vil hjelpe oss med å ta løsningene til neste nivå. Vi gleder oss til å dele dette med resten av verden, sier Ingrid Volden Smehagen, produktsjef og medgründer i Dreamknit.

Flertallet av dagens strikkere er under 40 år. De er lei av strikkeoppskrifter som låser dem i garn- og designvalg, og vil heller designe egne plagg. For å hjelpe dem på veien måtte Dreamknit selv ha hjelp. Heller enn å lage en løsning de tror vil passe, ønsket de å få en dypere forståelse av strikkernes situasjon.

– DIP-midlene fra DOGA gjorde at vi virkelig kunne kickstarte videreutviklingen av Dreamknit. Sammen med en dyktig gjeng fra Heydays fikk vi idémyldret, kartlagt problemstillinger og muligheter, avgrenset prosjektet på riktig måte og til riktig tid og sikret oss strukturerte tilbakemeldinger fra brukere. Slik fikk vi ny innsikt i hva som er de viktigste momentene for sluttkunden, sier Smehagen.

Fæbrik: Lærer verden å sy

I fjor mottok Fæbrik 600 000 kroner i DIP-støtte for å lære folk hvordan de kan sy klær tilpasset egen kropp. Nå skal gründerkvartetten Jenny Skavlan, Ingrid Bergtun, Mari Nordén og Ingrid Vik Lysne snart lansere en størrelseskalkulator.

– Med svært god hjelp fra designerne i Agens og hundrevis av entusiastiske følgere har vi utviklet en størrelseskalkulator. De fleste av oss har mål rundt livet, hoften og over brystet som tilsier ulike størrelser. Kalkulatoren hjelper deg med å velge riktig størrelse når du for eksempel skal sy deg en kjole, sier Ingrid Vik Lysne i Fæbrik.

Fæbrik vil skape en motsats til klesindustriens rigide og ofte forvirrende størrelsessystemer, som gjør at folk flest må tåle ukomfortable klær og mange bomkjøp. Gjennom Fæbrik ønsker gründerne å få flere til å sy sine egne klær.

– Takket være støtten fra DIP fikk vi brukerrettet designkompetanse inn helt fra begynnelsen av. Nå gleder vi oss til lanseringen av størrelseskalkulatoren, samtidig som vi jobber med neste milepæl. Målet vårt er å skape et verktøy som både syere og produsenter over hele verden vil bruke for å lage klær som sitter perfekt, sier Vik Lysne.

Hun nøler ikke med å anbefale DIP til andre oppstartsselskaper.

– Med designdrevet innovasjonsmetodikk slipper du å gjette på hva brukeren eller kunden vil ha. Da øker treffsikkerheten betraktelig – det er i alle fall vår erfaring, sier Vik Lysne.

Posten blant Europas klimaledere!

Posten Bring er igjen å finne blant de 400 selskapene Financial Times og analysebyrået Statista har kåret til europeiske klimaledere.

Det er i den årlige rapporten «Europe’s Climate Leaders» Posten Bring blir nevnt som en klimaleder. Av de 10 post- og logistikkselskapene på listen, blir Posten Bring kun slått av posten i Finland, Postii.

– Det er svært gledelig å se at Posten Bring igjen blir anerkjent for den innsatsen som konsernet har lagt ned for å kutte våre klimagassutslipp. Siden 2012 har utslippet blitt redusert med 62 prosent – og jeg blir stolt og glad på vegne av alle de kompetente menneskene som har bidratt til – og fortsatt bidrar til at vi tar dette viktige ansvaret, sier direktør for bærekraft i Posten Bring, Colin Campbell.

Han påpeker at dette også kommer Posten Brings kunder til gode.

– Det mest synlige tiltaket vi har gjort er å fase ut kjøretøy med fossilt drivstoff, og i dag er halvparten av vår kjøretøypark elektrisk. Det betyr mindre støy og lokal forurensning – i tillegg til redusert klimagassutslipp, forklarer bærekraftdirektøren.

Rangeringene som er utarbeidet, bygger på hvor store reduksjoner selskapene har oppnådd i sin karbonintensitet – altså klimagassutslipp målt opp mot omsetningsutvikling.

– Financial Times’ kåring viser med all tydelighet hvem som tar klimaansvar blant Europas selskaper. Å bli nevnt i en slik kåring er en viktig motivator for oss på reisen til å kutte våre utslipp til netto-null innen 2040, fortsetter Campbell.

Dette er tredje året på rad at Posten Bring er med på listen til Financial Times og Statista. Hele listen finner du her.

La oss gjøre Oslofjorden frisk igjen!

Hvor viktig er Oslofjorden for oss som bor og jobber i og rundt Oslo?

Hva betyr fjorden for din livskvalitet? Hva bidrar den til av verdier for byen vår? Hvorfor tar vi ikke bedre vare på den?

Torskebestanden er på eit historisk lågt nivå. Ærfugl døyr. Tareskogen og ålegrasengene blir mindre. Miljøgifter gjer at vi ikkje bør ete fisk og skaldyr frå delar av fjorden. Marin forsøpling og mikroplast er eit alvorleg miljøproblem. 

Fra regjeringens Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv, mars 2021

Oslofjorden har vært under press lenge, og en rekke tiltak for å bedre miljøtilstanden i fjorden er satt i gang både fra regjeringen, kommunene, private aktører, frivillige organisasjoner og innbyggere. Men det går for sakte. Siste status fra Miljødirektoratet er at vi ikke når målene om en ren og rik fjord innen 2026, slik ambisjonen har vært.

Flere peker på at vi trenger mer ressurser, bedre samarbeid, økt koordinering og større mobilisering for å lykkes.

Hvordan bør en slik organisert samfunnsdugnad for Indre Oslofjorden se ut? Hvilke eksisterende initiativ trenger mer kraft? Hva kan vi komme i gang med de neste månedene? Og på hvilke områder trenger vi å utvikle helt nye samarbeid?

Pådriv Oslo inviterer til en åpen samling på Rådhuset.

Sted: Oslo Rådhus
Dato: 2. mai 2024, kl. 12.00 – 15.00 (dørene åpner 11.30)

Møtet er for:

  • alle som allerede jobber for å gjøre Oslofjorden frisk igjen
  • alle som gjerne vil engasjere seg i dette fremover
  • alle som er avhengig av Oslofjorden i sitt virke

Hensikten med samlingen er

  • å finne ut hvordan en samfunnsdugnad for Indre Oslofjord kan organiseres
  • å styrke nettverket mellom dere som allerede er i gang med tiltak
  • å dele kunnskap om dagens situasjon

For å melde deg på, klikk her!

Om boikotter, ByteDance og barrikadestormere!

Nicloy Tangen, Framtiden i våre jubileumsmagasin og TikTok ( Foto: Oslo Business Forum, Rachel Botsman/ YouTube, Framtiden i våre , pikisuperstar/ Freepik.com )

Ukas store happening for oss endringsagenter var folkeaksjonen Framtiden i våre hender’s 50 årsfeiring, men det har uten tvil også blåst friskt både i Oljefondet og hos TikTok eieren ByteDance…

Torsdag den 25. april 1974 samlet barrikadestormeren Erik Damman over 3000 endringsagenter i Njord hallen og kickstartet folkeaksjonen Framtiden i våre hender. Vi gratulerer med 50 års jubileumet og minner med det om at arbeidet for en mer innovativ og bærekraftig verden har gode og lange tradisjoner her til lands. To år tidligere startet for eksempel to brødre i Asker TOMflaskeReturAutomasjonsselskapet TOMRA og begynte å snakke om gjenbruk og sirkulærækonomi. I dag er selskapet Tore og Petter Planke startet verdens største på området.

Jeg hadde gleden av å intervjue den gamle høvdingen Erik Dammann for noen år siden og den omvendte markedsforføreren nølte ikke med å påpeke at selv om vi lever i travle tider er ikke hastverk uttrykk for en bevisst og aktiv tilværelse, men snarere et tegn på uløste problemer og manglende kontroll. Vi var også skjønt enige om at kraften i engasjerte mennesker er stor, og ensidig forkus på å øke BNP er et elendig mål på hvor bra vi gjør det som samfunn. Sist så vi det i FN’s lykkeindeks hvor vi er nede på en skuffende sjuendeplass til tross for vår oljeformue. Dammann delte også sitt favorittsitat med meg;

“Det er meningsløst at de som har for mye, skal få enda mer, før de som har for lite skal få nok!”

Det ble også mye styr rundt Oljefondets investeringskonferanse denne uken. Nicolay Tangen ble sur og tok først en Martha&Durek overfor næringslivsavisen DN og erklærte Norges største næringslivsavis for uønsket på neste års konferanse. Boikotten skyldes at hedgefondforvalteren Ole Andreas Halvorsen, som av norsk presse kalles «Tigergutt» hadde nektet norsk presse å gjengi hans foredrag fra konferansen. Dette er en rett alle har, den går under betegnelsen Chatham House Rules, og er en nesten 100 år gammel regel fra den britiske tenketanken Royal Institute of International Affairs. Problemet var at DN‘s journalister snedig nok valgte å sno seg rundt regelen ved å forlate lokalet og i stedet gjenga de via kilder innholdet.

Åpenbart på kanten, men ikke verre enn at vi mener de to milliardærene bør tåle såpass…

Den utvandrede nordmannen er mer glad i penger enn i pressen, men vi forstår godt at Tangen & Co ønsket å høre hans råd. Tross alt har den tidligere marinejegeren samlet sammen en egen formue på i overkant av 80 milliarder kroner. Hans viktigste råd var likevel noe vi har hørt før; Fokuser på det du er god på og vær disiplinert. Til neste års konferanse kan Tangen invitere oss og på den måten gjøre det enklere for seg selv. Vi ville sagt omtrent det samme, og vi kunne til og med slengt med et sitat fra Curtis James Jackson III, bede kjent som 50 Cent i sangen Winners Circle.

Consider this the theme song for victory
The shit you say to yourself when you make history
I’m trying to make it feel like the first time
Like a junkie I’m sort of chasing my first high
I’m focused, I’m disciplined, I’m ready
Mentally on point, sharp as a machete
Hard work, I work hard, I get the job done

I England gikk hundrevis av saksøkere denne uken til et gruppesøksmål mot dating-appen Grindr. Selskapet beskyldes for å ha delt temmelig sensitiv medisinsk informasjon, inkludert HIV-status, med sine annonsører. Ikke akkurat informasjon man ønsker spredd vil vi anta. Det var SINTEF som først oppdaget at dataene ble delt tilbake i 2018, og som våre lesere kanskje husker, bøtela det norske Datatilsynet selskapet for brudd på personvernpraksis. Artig nok sa Grindr’s CTO at de “aldri” solge informasjon om hiv-status til tredjepartsannonsører, før han la til at det stod i appens personvernpolicy at hvis du velger å inkludere denne informasjonen i profilen din, vil informasjonen også bli offentlig.

Et utrolig bevis på at det må finnes egne kurs hvor ledere lærer å svare både ja og nei på samme spørsmål,- til og med i samme setning.

Før vi gir oss tar vi med at president Joe Biden denne uken signerte lovforslaget som vil forby TikTok med mindre det kinesiske morselskapet ByteDance finner en amerikansk-basert kjøper i løpet av 270 dager. TikTok’s administrerende direktør Shou Zi Chew tok naturlig nok til motmæle og hevdet at lovforslaget er et åpenbart brudd på den amerikanske grunnloven. Vi har dermed fått den surrealistiske situasjonen der et (av alle ting!) kinesisk selskap hevder at ytringsfriheten i USA hindres, – og som om det ikke er nok bekrefter Bidens egen gjenvalgskampanjeleder at de vil forbli på TikTok fordi det er der innholdet blir sett av velgerne.

utrolig, men sant – U simply can’t make these things up!

Fra USA kommer også nyheten om at Apple har valgt å halvere antallet Vision Pro VR-headset de forventer å selge i år, og dermed bekrefter de ryktene om at etterspørselen er langt lavere enn de håpet på. Ekspertene vi møtte i USA i januar spådde dette, produktet er foreløbig både for dyrt, for stort og for lite fristende.

Ukas innovasjonsblomst går til Fremtiden i våre hender ved endringsagent par Excellence Erik Dammann og dagens leder Anja Bakken Riise. Organisasjonen har vokst til å bli over 47 000 medlemmer og sloss fortsatt for å få på plass politiske endringer som begrenser overforbruket. De viser oss alle at samfunnsendringer tar tid og krever både utholdenhet, disiplin og fokus, – også for oss som ikke har 80 milliarder på bok…

Happy Friday og riktig god helg!

 

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...