Ikke før var klokka stilt bakover så smalt ukas innovasjonsbombe – et fremtidsmanifest ført i pennen av Frode Eilertsen som de siste årene har jaktet på entreprenørsuksesser i Schibstedregi, engleinvestoren Trond Riiber Knutsen og 13 av Norges mer kjente gründere.
Fremtidsmanifestet som går over 25 samfulle sider, konkluderer med en rekke krav om å bruke mer penger for å gjøre oss klare for fremtiden. Pengene skal delvis brukes på en rekke tiltak vi i InnoMag og andre endringsagenter har bedt om i årevis, – og det hele er godt formulert og nyttig lesing vi ikke har noen problemer med å anbefale for alle de i Norge som tror at dagens innovasjonspolitikk fungerer tilfredsstillende.
Et knapt år etter at Innovasjon Norge og næringsministeren la frem gründerplanen og Drømmeløftet blir det stadig mer åpenbart hvor mye fine ord og hvor lite konkret handling som landets næringsminister og hennes våpendragere i det såkalte virkemiddelapparatet leverer. Det er i dette lys vi må lese initiativtakerenes behov for å foreslå et fremtidsmanifest. I realiteten er de 25 sidene et handlingsprogram med 12 konkrete tiltak for å møte Norges viktigste utfordringer, skape ny vekst og sørge for den nødvendige digitaliseringen av Norge.
Hva er det så de ber om?
Kort oppsummert ber de om mer penger til fremtidsorienterte tiltak, og vi snakker ikke småpenger. De er blant annet freidige nok til å be Stortinget om intet mindre enn 10 milliarder blanke norske kroner som skal brukes til å skape nye norske suksesser. I tillegg vil de ha 2% av oljefondet. Kanskje tiden er inne? Når landets statsminister kan bruke over 2 milliarder på å hjelpe pengemaskinen Norsk Hydro, som allerede har feiret 100 års jubileum med å utvide en eksisterende fabrikk og slippe unna med å kalle det innovasjon, synes vi forslaget fra de 15 er vel verdt å se nærmere på.
Her er listen over de 12 mulige tiltakene gründerne kommer med:
- Etabler et digitaldepartement med sterk forankring hos statsministeren.
- Oppgrader samfunnets digitale grunnstruktur og evne til å møte digital disrupsjon gjennom en ambisiøs nasjonal digital plattform.
- Katalyser innovasjon ved å gi norske bedrifter og gründere sikker og effektiv tilgang til verdifulle data og funksjonalitet (api’er).
- Bruk Statens betydelige innkjøpsbudsjetter til å understøtte innovasjon og nystartede bedrifter.
- Gjør programmering til et obligatorisk fag i grunnskolen
- Sats kraftig på kompetansebygging innenfor teknologi-sektoren
- Gjør det mulig for norske bedrifter å rekruttere nødvendig utenlandsk høykompetent arbeidskraft til Norge
- Gjør det enklere å etablere ny virksomhet — fjern friksjon i oppstartsfasen.
- Gjør det attraktivt å investere i teknologi-oppstartsbedrifter.
- Muliggjør bruk av opsjoner.
- Alloker 2% av oljefondet til venture- og startup-investeringer — gjennom verdens ledende venturekapitalfond og gjennom direkte investeringer i modne før-børs selskaper.
- Etabler et norsk super-fond på 10 milliarder over 10 år som sikrer vår velferdsstat — et norsk-basert og norsk-fokusert venturefond, uten politisk
Denne lista over krav er god og når sant skal sies er det nok for våre lesere mye kjent stoff. Det er litt overraskende at ingen av de som har signert manifestet har valgt å engasjere seg i noen av de ulike fora som i lang tid har sloss for denne utviklingen. I stedet stiller de seg uredde i flomlyset med krav og ønsker som forhåpentligvis vil bli diskutert heftig i tiden som kommer. Det gleder oss og det heier vi på. Endringsagenter som har bevist sin egen dyktighet er verdt å låne øre til.
Innovasjon Norge sjefen, Anita Krohn Traaseth var raskt ute med ros og skrev på Facebook følgende;
– Hvor heldige er vi ikke i Norge som har en ny generasjon teknologi-gründerne som tar ansvar, som vil noe mer enn å lykkes med egne selskaper – som er pådrivere til å sette en av de viktigste punktene, digitalisering, høyt på agendaen på denne måten. Hun kunne godt lagt til at hele manifestet er en tydeliggjøring av hvor lite konkret handling hennes eget drømmeløft leverer.
Som tidligere styreleder i den norske Dataforening, kan jeg slå fast at det finnes krefter som har jobbet for å digitalisere Norge siden årtusenskiftet, og sikkert lenger enn det også. Den første konferansen om Norge etter oljen ble til orientering arrangert i 2002. Faktum er jo at organisasjoner som nettopp dataforeningen, IKT Norge, Abelia, Virke og mange andre har i lang tid forsøkt å si fra, – så det er ikke akkurat innovativt å kreve digitalisering i 2016. Imidlertid er det åpenbart at endringene tar for lang tid og at for mange står på bremsen. La oss derfor håpe at partene kan enes om konkrete handlinger som medfører økt fart.
Vi i Innomag har helt siden vi startet vært av den oppfatning at myndighetenes viktigste funksjon må være å stimulere til entreprenørskap og innovasjon. Dette for å skape nye og bedre produkter og tjenester, uten å plukke vinnere og tapere. Gitt at positive effekter oppmuntres (for eksempel gjenbruk) og negative effekter (for eksempel utslipp) straffes, vil vellykkede innovasjoner over tid lede samfunnet i riktig retning.
Vårt problem, som vi synes Frode & co godt beskriver, uten helt å slå spikeren ned, er at Norge i stedet har valgt å føre en ineffektiv innovasjonspolitikk som bidrar til å bevare en suboptimal næringsstruktur.
Konsekvensen er at vi blir stadig dårligere som samfunn på å innovere, rett og slett fordi andre land både er bedre og raskere enn oss. Kan fremtidsmanifestet føre til at vi ser færre eksempler på at mye penger brukes på dyre symbolinvesteringer med høy profil og lav positiv effekt, og i stedet rutes der effekten er størst?
Det er dessverre et gjentagende mønster at norsk næringsliv bruker mest penger på næringer med lang historisk tradisjon, langt fra store sentre der folk bor. Norsk innovasjonspolitikk bør og må endres fundamentalt dersom vi skal sikre våre barn fortsatt vekst, velferd og velstand. Det er nå under 10 måneder igjen til valget. La oss derfor sammen håpe at de 15 gründere og investorene som står bak fremtidsmanifestet har stayerevne nok til å sørge for at dette blir et sentralt tema i valgkampen. Vi lover å gjøre vårt!
