Norge kan langt mer enn å avle frem ideer – og har lang erfaring i å selge til utlandet, mener Abelias Håkon Haugli – og gir deg fem gode eksempler i 3in.nos sommerintervju.
(Ukens sommerintervju er med Håkon Haugli som vil holde innlegg på Innovasjonsdagen 8. september.)
Navn: Håkon Haugli
Stilling: Administrerende direktør, Abelia, NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter
Favorittduppeditt: iPhone
Dine tre favorittapper: Mobilbank, Twitter og RuterBillett
Hvordan kobler du av om sommeren? Jeg logger av helt og reiser til Peru i sommer. Der skal jeg blant annet besøke den gamle Inka-hovedstaden Cuzco og Machu Picchu. Det blir både avkopling og forhåpentligvis også noen nye perspektiver på brå disruptiv endring og hvordan noe som en gang var uovervinnelig og mektig kan forsvinne helt.
Hvordan ser ditt selskap/virksomhet ut i 2020? (hva har endret seg?)
Abelia har vært i kontinuerlig endring siden vi ble etablert i 2001. Visjonen vår, “drivkraft for kunnskapssamfunnet”, ligger fast og er mer aktuell enn noensinne. Oljeprisfallet i fjor har skapt økt forståelse for at Norge må forberede seg på en tid uten store inntekter fra Nordsjøen.
Norges evne til å utvikle og utnytte kunnskap og teknologi blir helt avgjørende fremover. Med verdens høyeste kostnadsnivå, må vi ha den beste kompetansen. Frem mot 2020 blir det vår oppgave å bidra til modige politiske prioriteringer og rammer som gjør det mulig for norske virksomheter å lykkes internasjonalt. Norge må heve ambisjonsnivået: Vi må utvikle verdens beste skole, satse kraftig på forskning og kommersialisering, utvikle en helt annen kultur for gründerskap og bygge opp nye bærekraftige vekstnæringer.
Jeg er helt sikker på at Abelia ser annerledes ut i 2020. Digitalisering og globalisering er to viktige megatrender som påvirker medlemmene våre og dermed oss. Jeg tror og håper vi i 2020 er en større organisasjon med flere nye, innovative medlemsbedrifter som jobber innen sektorer vi i dag kun aner konturene av, drevet frem av ny teknologi (tingenes internett, big data), men også innen bioøkonomi og i krysningspunkter mellom teknologi og verdens behov for løsninger innen klima/bærekraft og helse/omsorg.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
Jeg har mange kilder til inspirasjon, men ingenting er så inspirerende og lærerikt som å treffe folk som utvikler noe, løser problemer og lykkes. Og som drives av lidenskap for det de holder på med. På skrivebordet foran meg ligger DNV GLs “Global Opportunity Report 2015”, som konsernsjef Henrik Madsen nylig overrakte FNs generalsekretær. Tenk at et norsk selskap er i posisjon til å gjennomføre en slik prosess og ta en viktig rolle globalt! Det er inspirerende.
Det blir sagt om Norge at vi er en “Petter Smart-nasjon”, en nasjon av oppfinnere. Det er ikke min erfaring. Ja, vi har oppfinnerne, men gjennom hundrevis av år har vi også lært oss at vi er et lite land og må finne kunder utenfor våre egne grenser for det vi produserer. Telenor som vinner mobilmarkedene i Asia, Highsoft som selger software til 70 av verdens 100 største selskaper, Enoro som leverer løsninger til kraftbransjen og Indra Navia som er verdensledende på satellittbaserte landingssystemer er eksempler på at vi får det til.
Disse og mange flere kan og må vi lære av når vi går inn i ny omstilling.
Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne?
Den største «utfordreren» for en næringsorganisasjon som oss er kanskje staten, når den tar seg til rette i velfungerende private markeder. Gjennom lover og forskrifter har staten en viktig rolle, men vi ser at det offentlige også velger å gå inn i nye markeder og etablere virksomhet i konkurranse med kunnskaps- og teknologibedriftene. Det uroer oss.
Vi ønsker oss myndigheter som er litt mindre «utfordrer» og litt mer «samarbeidspartner» og bruker sine store muskler, f.eks. offentlige innkjøp, til å legge til rette for nye innovative næringer i Norge.
Vi kommer til å se store endringer i norsk næringsliv fremover. Deling og overføring av kunnskap blir viktig. Olje- og gassutvinningen er et kompetanse- og teknologieventyr. Sektoren blir fortsatt viktig for Norge, men når aktiviteten gradvis reduseres der, er kunnskapen og teknologiene ressurser vi kan bruke på andre områder.
Kunnskap har den store fordelen at det ikke blir mindre av den om den deles. George Bernard Shaw sa det godt: “If you have an apple and I have an apple and we exchange these apples then you and I will still each have one apple. But if you have an idea and I have an idea and we exchange these ideas, then each of us will have two ideas.”
Å sette kunnskapsdeling i system, f.eks. gjennom gode teknologioverføringsprogrammer, blir sentralt for å bygge videre på eventyret i Nordsjøen.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet?
Vi er en innovasjonsorganisasjon. Å bidra til rammebetingelser for innovasjon er et kjerneoppdrag for Abelia. I sum organiserer vi et helt “innovasjonssystem”. Våre nesten 1.700 medlemmer – teknologi- og tjenestebedrifter, utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitutter, innovasjonsselskaper – bidrar på ulikt vis til fornying, omstilling og innovasjon på ulike samfunnsområder, løsninger for bedre helse, smartere byer, klimaløsninger osv.
At stortingsflertallet fikk på plass en pre-såkornordning for kommersialisering av forskning i vår, feiret vi som en stor seier. Nå ser vi frem til at ordningen trappes opp til 100 millioner i høstbudsjettet. Det er et av mange tiltak for å styrke innovasjonstakten i Norge.
På skalaen, mener jeg dette er så godt forankret hos oss at jeg vil gi det en 10-er.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
Gjennom et år, arrangerer Abelia mer enn 90 ulike møteplasser for ledere i våre medlemsbedrifter. Disse arenaene er vår viktigste kilde til innsikt om hvordan ting endrer seg. I tillegg er jeg opptatt av at vi bruker tid på å lære av det som skjer utenfor Norge.
Ingen kan spå med sikkerhet om fremtiden, men det er viktig at vi forstår de kreftene som påvirker oss. Nylig leste jeg boken “No ordinary disruption” som beskriver fire sammenfallende megatrender som endrer verden. Det går fort og mye av det vi tror er ikke lenger riktig.
Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?
Vi bruker fortsatt litt papir, men all vår dialog med medlemmer og myndigheter skjer elektronisk. Vi ser også at levende nyhetsplattformer som 3in, blir viktigere for oss. Tiden for enveis “nyhetsbrev”og hjemmesider med kunngjøringer er over. Digitale verktøy gir mulighet ikke bare for å informere, men for reell samhandling og dialog.
Vi bruker disse og jobber med å bli stadig bedre. Sosiale medier skaper helt nye digitale samarbeidsplasser for både oss og våre medlemmer. Vi har mer løpende kontakt gjennom debatter på Twitter og Facebook. Det gjør det lettere for våre medlemmer å delta i politiske prosesser. Med økt bruk av sosiale medier stilles det større krav til å være kjapp, kort og saklig for å få oppmerksomhet hos beslutningstakere. Veien fra utfordring til politisk løsning har blitt veldig mye kortere gjennom nærhet til politikere og andre beslutningtakere – forutsatt at verktøyene brukes riktig.
