Venter du på det grønne skiftet? Vel, to andre dyptgripende endringer vil være viktigere de neste årene, varsler fremtidstenker Eirik Newth.

Nær sagt alle er nå enige om at vi har nådd oljetoppen. Nå er målet å jakte de grønne pengene og posisjonene, hevder svært mange fremtredende eksperter og politikere.

Astrofysiker og fremtidstenker Eirik Newth mener de dermed overser langt større og viktigere endringskrefter.

Under konferansen Future Insight 2020 og Innovation Forum Norways medlemsmøte pekte han på at vi fremover vil få en helt annen, og mindre behagelig, innovasjonsdebatt fremover.

Den neste bølgen innovasjon handler ikke om å produsere og spre nye teknologiske duppeditter – men om å bygge opp igjen samfunnet på nye måter.

– Vi vet at disse skiftene kommer, og vi vet at vi vil skyve på dem, helt til vi må gjøre de virkelig harde grepene for å omstille Norge, sier Newth.

Her er Newths tre viktigste skifter frem mot 2030:

1. Det svarte skiftet

Han tror i stedet Norge i første omgang må konsentrere seg om å avvenne seg oljeavhengigheten.

Det handler om å bygge opp mange, men mindre, nye næringer som kan ta av etter oljen.

– Det er ingen næring som kan skaleres opp å ta slakket som oljebransjen etterlater seg, fastslår Newth – og snakker ned potensialet i den grønne økonomien.

Uansett hvillke næringer som vinner i fremtiden, ser Newth for seg en ombygging av Norge fra verdiskaping langs kysten til mer tettbefolkede strøk.

– Vi vet faktisk hvilke områder som greier å fange opp ny teknologi og raskt greier å konvertere den til markedsmessig og samfunnsmessig verdi. Og sant og si det er i veldig liten grad små isolerte samfunn langs kysten, påpeker Newth.

2. Det grå skiftet

Europa står overfor en aldersboom, og må kompensere for millioner av nye pensjonister og et kommende fall i befolkningen. Befolkningen er allerede begynt å falle i Japan og i Russland.

– Vi merker det allerede nå når folketallet i Russland har falt med 5 millioner mennesker, og de annekterer Krim-halvøya for å få 2,5 millioner nye innbyggere. Det var en av grunnene, mener Newth.

• Les også: Det lange fallet – muligheten ingen snakker om (Newths egen kommentar til temaet) 

Snart rammer det også Tyskland som vil bli 10 millioner færre mennesker innen 2050. I Norge vil det slå inn i etterkant av 2030.

– De ulike landene vil bli stadig mer opptatt av å holde på arbeidskraften sin. Jeg er overrasket over at Polen ikke er sinte på oss. De utdanner i dag ungdommer og sender dem hit. Det kommer til å endre seg i fremtiden, sier Newth.

Han forventer at det vil vokse frem en demografisk proteksjonisme, som raskt kan sette EU-samarbeidet i spill.

3. Det grønne skiftet

Det tredje skiftet i Newths krystallkule, er endringen vi snakker aller mest om i disse dager; det grønne skiftet.

• Les også: Grønne selskaper vil danke ut Google og Apple 

Han tror imidlertid vi vil bli overrasket over hvor lang tid det tar, og i hvor liten grad vi vil kunne skifte fra den svarte oljenæringen og over til grønne næringer.

– Hvis du skal erstatte all den oljen som vi tar opp av Nordsjøen må du hugge ned all norsk skog. Men da må du vente i 70 år til den vokser opp igjen, poengterer Newth.

Han tror at klimatilpasningen kan skje på andre måter enn vi så langt har forventet. Blant annet overser klimamodellene effekten av fallende befolkning. Det vil gi en demografisk dividende som gagner klimaet.

– Verdens skoger vokser i 66 land. Arealet som er dekket av skog øker. Med økt sentralisering og fallende barnetall rykker naturen frem, fremhever Newth.

Hva blir den store overraskelsen?

Han advarer avslutningsvis mot at de tre skiftene, neppe vil danne fasit for de neste 15 årene.

– De neste 15 årene ligger det en eller annen hendelse som vi ikke vet om, sier Newth.

For å illustrere dette, viser han til den tidligere amerikanske forsvarsministeren som på 1980-tallet lagde fem scnarioer for oljepris-utvikling for Shell.

– Fire av dem er helt ok, mens ett av dem ikke vil skje, uttalte Gates.

Senere måtte han netopp – som forsvarsminister – hanskes med utfallet av hendelsen han var skråsikker på at ikke ville skje; sammenbruddet av Sovjetunionen.

– Vi bør holde et øye med Russland. Kanskje kommer overraskelsen derfra nok en gang, poengterer Newth.

Norske opplevelser og mat kan legge grunnlaget for norsk reiselivsuksess. 

– For to år siden pælmet vi ut frossenmaten. Nå har vi erstattet det med norsk kvalitetsmat levert til skutesida. Det gir oss et fortrinn mot andre som laster frossenmat, sier Hurtigrute-sjef Daniel Skjeldam.

Han mener norsk reiseliv nå står ved et veiskille – som på sett og vis handler om å velge mellom frossenmat og eksklusive opplevelser:

– Enten blir vi en råvarenasjon der andre kommer inn og utnytter norsk natur og kultur, eller vi kan bli en merkevare, sier Skjeldam.

Det handler om å få turistene til å bo og legge igjen penger i Norge, i stedet for kun å fraktes inn via cruiseselskaper for å nyte norsk natur i noen timer i en fjord på Vestlandet.

Det krever at de norske aktørene trekker i samme retning. Og at statlige aktører er med på å bygge oppunder opplevelsene som stadig flere av de private går i bresjen for å skape.

– Avinor har palmet ut den lille lokalmaten de hadde, og fått inn mat fra burgerkjeden O’Learys. Det er så en har lyst til å begynne å grine når en ser hvordan Avinor forvalter den verdien de sitter på, sier Skjeldam.

Tredoblede opplevelser

Norsk reiseliv har strevd i motbakke helt siden OL på Lillehammer. Nå ligger det meste til rette for at næringen kan lykkes, mener partner Erik Jacobsen i Menon.

Han peker på en ny generasjon opplevelser gir resultater. I en ny verdiskapingsanalyse er verdien av opplevelsesbransjen nå fastsatt til 8 milliarder kroner i 2013, en tredobling fra 2001.

Les også: Pilene rett til værs for lokalmaten

De største vinnerne er Nord-Norge og Vestlandet, hvor verdiskapingen totalt sett har vokst med 160 prosent mellom 2004 og 2013.

– Det er i disse delene av landet man har satset mest på systematisk utvikling av reiseliv, og tallene viser at dette fungerer, sier Jacobsen.

Norwegian-effekt?

Så langt har imidlertid det høye prisnivået hemmet utviklingen av det norske reiselivet. Det har blitt stadig dyrere å reise hit, mens etableringen av Norwegian har gjort det enklere for nordmenn å reise utenlands.

Det har ført til at nordmenn i dag legger igjen tre ganger så mye penger i utlandet, totalt 90 milliarder kroner,  som utenlandske borgere gjør i Norge.

Men nå forventer Jacobsen at det vil snu.

– Når Norge blir et billigere reiseland, og vi har alle disse kanalene, så kan de fylles av utlendinger som kommer inn til Norge, sier Jacobsen – og peker på dobling av flyavganger til utenlandske destinasjoner både fra Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger etter at Norwegian entret markedet for et drøyt tiår siden.

– Trenger mer markedsføring

For å hente ut potensialet fra reiselivsnæringen har regjeringen varslet en ny Stortingsmelding på området. Det blir den første på 15 år.

Næringsminister Monica Mæland lover at den skal rydde opp i blant annet hva som skal være statens rolle og oppgaver, og hva næringen må stå for selv.

Næringen frykter samtidig å bli borte i den nye organisasjonsstrukturen i Innovasjon Norge – der reiselivet splittes mellom “Merkevaren Norge” og “Bærekraft Norge 2030”. Og åpner for å skille ut reiselivet i en frittstående organisasjon.

Menons Jacobsen er uansett tydelig på at markedsføringen bør økes.

– Det er god grunn til å tro at den internasjonale markedsføringen er for lav, poengterer han – uten å gå inn på om det er en statlig oppgave eller ikke.

(se video fra Drømmeløftet )