Et jubileum verdt å tenke over!

27. oktober 2023

Det var stor stas!

Statsminister Kjell Magne Bondevik og over 500 av de ledende personlighetene innen norsk IT-bransje var samlet til Norges første digitaliseringskonferanse på SAS-hotellet i Oslo. En konferanse som samtidig markerte at det var 50 år siden både Dataforeningen og Nusse, Norges første datamaskin, ble til. Pionerene som stod bak Nusse ble hedret med Rosings hederspris av selveste kronprins Haakon.

Jeg hadde, som daværende styreleder i Den norske Dataforening, gleden av å både være vert og å holde velkomsttalen på konferansen. I talen pekte jeg på at Norge har stolte tradisjoner innen teknologiområdet. Blant annet var vi, tro det eller ei det første europeiske landet som ble koblet på det vi i dag kjenner som internett i 1969. Jeg nevnte også Opera Software og trakk linjene tilbake til flotte innovatører som Vebjørn Tandberg og Willy Simonsen.

To glemte helter som vi i Norge i langt større grad burde feire. Vebjørn Tandberg grunnla Tandbergs Radiofabrikk, som en tid var et av Norges største industriforetak. Ikke bare bygget han verdens beste radioer, han var også en pioner i tenkning rundt det å skape gode forhold for sine arbeidstagere. Mange norske IT suksesser har sitt utspring i Tandbergs Radiofabrikk. Willy Simonsen var også radioingeniør. Under andre verdenskrig var han en aktiv motstandsmann som blant annet lagde en knøttliten radio ideell for sabotører. Etter krigen leverte krigshelten mye utstyr til Forsvaret, og i 1970 startet han Simonsen Elektro og ble med det først i verden med mobiltelefoni.

Dyktige Hilde Hummelvoll, kjent fra NRK, var konferansier, og det ble en flott kveld med verdige vinnere og gode taler fra blant annet Norges kronprins, som avslørte at han var en ivrig «gamer». Året var 2003 – et av årets heteste ord var digitalisering, og fire av fem i salen hadde en mobiltelefon fra Nokia.

Samme året startet Harvard-studenten Mark Zuckerberg en gratis nettbasert tjeneste som skulle gjøre det enklere å sjekke opp de pene jentene, selv for nerdene på Harvard-universitetet. Selskapet ble hetende Facebook. Google var fortsatt et lite selskap de færreste hadde hørt om, men vi som var til stede på SAS-hotellet, var ikke i tvil. Verden var på vei til å digitaliseres …

Lite visste vi for 20 år siden at vi fortsatt i 2023 ville snakke om digitalisering som noe nytt, og i svært liten grad innså vi at store deler av befolkningen slett ikke satt pris på mulighetene til å hente ut store samfunnsgevinster som teknologien åpnet for. I stedet valgte mange å sloss i mot endringene, noe som har medført at altfor mange fortsatt baler med gamle systemer som i liten grad henger sammen. I 2003 var ordet teknologisk gjeld slett ikke oppfunnet, og vi som jobbet med teknologi var fremtidsoptimister.

Kanskje ikke så rart, allerede 15 år tidligere (helt tilbake i 1988) beskrev sjefen i Xerox’ berømte PARC lab, Mark Weiser, sin visjon om en «usynlig, allestedsnærværende datateknologi» («ubiquitous computing»). Teknologi overalt, stort sett usynlig og invaderende i nærmest alle aspekter og omgivelser vi beveger oss i. Han snakket allerede den gang om det store digitale skiftet, kun noen få lyttet, og enda færre forsto den gang hva han snakket om.

Det sies at alder gjør klok, selv om vi av og til ser eksempler der alderen kommer mutters alene, så hvis vi skal forsøke å ta en dose læring er tre elementer åpenbare;

I etterpåklokskapens lys undervurderte vi hvor krevende digitaliseringsreisen ville bli, og vi overvurderte nok også innovasjonskraften. En nyttig lærdom er at paradigmeskifter tar tid og de som kjemper imot endring sitter ofte i posisjoner som gjør at selv åpenbart smarte grep krever unødvendig mye tid og ressursbruk.

La oss håpe at norske virksomheter kan fremvise økt agilitet og innovasjonskraft når vi nå skal lære oss å ri den grønne bølgen. Det må nemlig til om vi skal forbli relevante i en tid som preges av stadig raskere og større endringer.

Charles Darwin sa det godt allerede i 1859;

It is not the strongest of the species that survives, nor the most intelligent that survives. It is the one that is most adaptable to change.

Om visjonære brødre, verdikamper og ville ideer!

Truls Berg

20. oktober 2023

Ukas viktigste fornyelsesprosjekt stod utvilsomt statsminister Jonas Gahr Støre for da han mandag kunne presentere fire nye statsråder, – og selv om det var utenriksministerutnevnelsen som fikk mest omtale ser vi det innovative i at vi nå for første gang har fått en arbeidsminister som aldri har hatt jobb utenfor partiet.

La oss likevel ile med å legge til at Tonje Brenna nok har jobbet hardt både som tillitsvalgt og som politisk rådgiver, så det går forhåpentligvis bra. Tross alt var hun kunnskapsministeren med karakteren 2 i matte og såvidt gjennomført grunnskole, og dermed et flott eksempel på at det finnes mange veier til topps. Hun var også kilden til at samboerens nominasjonskonkurrent Roger Ingebrigtsen brått trakk seg i 2012, så hun er åpenbart i stand til å ta en fight eller to for sine kjære når verdier står på spill…

Apropos verdier; I går ble også verdens verdidag feiret. World Values Day handler om å øke bevisstheten og praktiseringen av verdier rundt om i verden. I en verden som for mange oppleves mer krigersk og splittet, hjelper felles verdier som frihet, nestekjærlighet og raushet oss. De er limet som holder sammen våre lokalsamfunn, våre nasjoner og våre internasjonale organisasjoner. Årets tema er: Verdier bringer oss sammen. Bakteppet med krig både i Ukraina og på Gazastripen er to tragedier som utspilles for åpen scene, men det minner oss alle om at gode verdier definitivt er verdt å både feire og kjempe for!

Denne uken arrangerte også HKH Kronprins Haakon sin 10. utgave av SIKT konferansen hvor inviterte innovatører i alderen 20-40 og enkelte møtes. Vi digger at landet har en tronarving som er engasjert i det innovative, men håper både han og rådgiverne ser at det er krevende å være både aktiv aktør og upartisk støttespiller…

Denne uken er det nøyaktig hundre år siden to visjonære brødre startet et lite selskap med en ide om å more og underholde både barn og voksne, – og selv om det har vært både opp og nedturer må vi jo kunne si at de to brødrene Walt og Roy lyktes. Det som begynte med en liten mus har vokst til å bli Disneykonsernet med et galleri av superstjerner som underholder oss i alle kanaler døgnet rundt. Walt Disney’s visjon står fortsatt der i lysende neonskrift;

Dreams come through for those that work while they dream!

Walt Disney ble uten sammenlikning det desidert største navnet i animasjonsfilmens historie og vinner av hele 29 Oscar-priser – ingen har flere. Dessverre var han en kjederøyker av rang og derfor levde han ikke lenge nok til at han fikk oppleve åpningen av Disneyworld i Orlando i 1971, men han sa før han døde;

“Our greatest natural resource is the minds of our children.”

Det var nok derfor Disney ble så stor, han lagde ikke filmer for barn, men for barnet i oss alle!

Selv store virksomheter kopierer andre og som kjent startet Disney konsernet i 2019 opp sin egen Disney+ strømmetjeneste, men så langt taper selskapet penger på dette. Det gjør ikke Netflix som denne uken kunne rapportere om hele ni millioner nye abonnenter. Det innebærer at selskapet nå har til sammen 247,2 millioner seere i 192 land. Det er temmelig imponerende. Også aksjonærene må ha likt dette. Aksjen steg nemlig med hele 10% så snart de positive tallene ble sluppet.

I USA har det lille oppstartsselskapet Astroforge denne uken gjennomført en vellykket test som gjør at selskapet i fullt alvor nå går ut og annonserer at de satser på gruvedrift på asteroider. Om du synes dette høres ut som en temmelig vill ide har vi forståelse for det, men sjekk denne videoen. Jakten på edle metaller er i ferd med å ta oss både til de store havdyp og til andre himmellegemer og selskapet selv hevder at det er etterspørselen etter metaller som vil tvinge gruveselskaper til å grave på steder der slike metaller ikke er like lett tilgjengelige, – og det har de jo rett i at en astroide ikke er!

Dette får oss til å minnes vitsen om de to romvesenene som fløy forbi vår egen planet mens følgende dialog utspant seg;

– Hvor avansert er denne sivilisasjonen, egentlig?

– Vel, de har oppdaget kjernefysisk teknologi, lyder svaret.

– Såpass, det er ganske intelligent. Da må vi jo holde tilstrekkelig avstand til rakettene deres…

– Nei, de er ikke så smarte ennå. alle rakettene peker nemlig på dem selv…

Ukens innovasjonsblomst går til Tone Wille, Posten Brings dyktige konsernsjef som etter 7 år som leder av et av Norges eldste selskap vil overlate stolen til sin etterfølger. På vei ut døren kan hun smykke seg med å være den eneste som har vunnet prisen som landets mest innovative virksomhet hele to ganger. Vi vet at Tone er raus nok til å dele blomsten med Rambøll Management Consulting som for 16. gang denne uken leverte sin IT i praksis rapport. Du kan lese de viktigste funnene her.

Happy Friday og riktig god helg!

En av Norges mest innovative konsernsjefer gir seg!

INNOMAG Newsroom

20. oktober 2023

Denne uken kommer nyheten om at Tone Wille (60) har informert styret om at hun i løpet av 2024 ønsker å slutte som konsernsjef i Posten Bring AS etter 7 år i stillingen. Hun forlater et konsern i vekst som har utviklet seg til et ledende nordisk logistikkselskap. Wille fortsetter inntil styret har funnet en etterfølger.

Tone Wille startet i Posten i 2006 og ble konsernsjef i 2016. Konsernet har i et krevende marked levert gode resultater og lyktes med å vokse mer enn markedet innen pakker fra netthandel.

– Vi har jobbet langsiktig og målrettet. I dag har Posten Bring høy tillit i befolkningen, fornøyde kunder og motiverte medarbeidere. Vi har styrket tjenestetilbudet, og satset på innovasjon og bærekraft, sier Tone Wille.

Wille er stolt av resultatene som er oppnådd:

– Vi er Norges eldste selskap og har gjentatte ganger blitt kåret til det mest innovative. Vi kutter utslipp i tråd med Parisavtalen og ble i 2023 rangert som nest best på bærekraft i Norge av Sustainable Brand Index. Og nylig ble Posten Bring tildelt bransjens miljøpris 2023 av NHO Logistikk og Transport.

Wille mener Posten Bring har et godt fundament for fremtiden.

– Vi omorganiserte i fjor for å få mer tempo og gjennomføringskraft i utviklingsarbeidet. I år har vi oppdatert strategien, satt nye ambisiøse mål og vi har en robust struktur og gode prosesser som gjør at de mange spennende initiativene som nå er på gang er i trygge hender, sier Wille.

Etter syv år som konsernsjef og til sammen 17 år i Posten Bring ønsker Tone Wille å fortsette å engasjere seg i utviklingen av norske og internasjonale virksomheter gjennom styrearbeid.

Styret starter rekrutteringsprosess

Styret i Posten Bring starter nå en prosess for rekruttering av ny toppsjef.

– Tone Wille har gjort en meget god jobb og satt sitt preg på Posten Brings utvikling. Både som CFO og CEO har hun levert solide resultater i krevende tider med pandemi og markedsuro. Posten Bring er i dag et konkurransekraftig og ledende nordisk logistikkonsern og er godt posisjonert for fremtiden. Tone har vært opptatt av menneskene i organisasjonen og utviklet konsernet til en nordisk virksomhet. Jeg vil takke Tone for hennes solide og gode lederskap, sier styreleder Anne Carine Tanum i en kommentar.

Alarmen går: 6 av 10 har lav tillit til offentlige digitale tjenester!

INNOMAG Newsroom

20. oktober 2023

Digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor sliter i motvind. Manglende tillit blant innbyggerne vitner om at Digitaliseringsdirektoratet ikke løser det som er hovedmålet, nemlig å sørge for at forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen.

Årets utgave av IT i praksis vitner også om at statens spydspiss på området heller ikke lykkes med å sikre at digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor.

– Digitalisering handler om å sikre velferdsstaten. Offentlige virksomheter har mange like behov og utfordringer. Ved å løse oppgavene smartere og mer i sammenheng får vi mer ut av ressursene som det offentlige bruker på digitalisering. Vårt klare råd er å stille krav til helhetlig styring og samarbeid. Det vil bidra til å frigjøre store midler til bedre omsorg, helse og utdanning, sier Guri Kaspara Lande, avdelingsdirektør for digital strategi og samhandling i Digitaliseringsdirektoratet.

IT i praksis tar for seg status for digitalisering av offentlig sektor. Undersøkelsen sendes årlig ut til digitaliseringsansvarlige i alle statlige virksomheter og kommuner. 67 prosent har besvart undersøkelsen, og den gir dermed et godt bilde av nåsituasjonen. I tillegg intervjues et representativt utvalg på 1000 innbyggere om holdninger og erfaringer med bruk av digitale tjenester fra det offentlige.

Rapporten utgis for sekstende gang av Rambøll Management Consulting, i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet, KS, IKT-Norge og NTNU.

Hver sjette innbygger har lav tillit til offentlige digitale tjenester

Tillit til offentlige digitale tjenester er en forutsetning for å lykkes med digitalisering i offentlig sektor. Enten det er digitalisering av selvangivelsen, bruk av kunstig intelligens til diagnostisering i sykehus eller automatisert saksbehandling; ny teknologi har stort potensial til å effektivisere offentlig sektor og skape bedre, mer tilgjengelige tjenester. Tillit fra innbyggerne er likevel en nødvendig forutsetning for å kunne ta i bruk nye løsninger i det offentlige.

Det norske samfunnet kjennetegnes av høy tillit til offentlige myndigheter og institusjoner. Likevel viser IT i praksis at den høye tilliten til myndighetene generelt ikke nødvendigvis lar seg overføre til offentlige, digitale tjenester. Hver sjette innbygger over 16 år har lav tillit til måten digitale løsninger ivaretar deres rettigheter og personopplysninger. Det tilsvarer over 750 000 nordmenn.

Behov for mer brukerorientering

For å styrke tilliten, trengs det mer brukervennlige tjenester. Undersøkelsen viser at det fortsatt er behov for mer brukerorientering når det offentlige utvikler digitale tjenester. Kun 4 av 10 statlige virksomheter og kommuner jobber systematisk med å tilpasse sine digitale tjenester til ulike brukergrupper og -behov. Like få innbyggere opplever offentlige og kommunale tjenester som tilpasset deres behov.

– Mer brukervennlige tjenester støtter KS fullt ut, og det har over tid vært en høyt prioritert satsing for oss, forteller Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS. Vi må sørge for at de digitale løsningene blir enkle og intuitive og møter innbygger i det behovet de står i. Samtidig må vi tilrettelegge for de som av ulike årsaker ikke har mulighet for selv å bruke digitale tjenester, for eksempel gjennom velfungerende fullmaktsløsninger.

–Digital inkludering og mer brukerretting er helt avgjørende for tilliten til digitale løsninger i offentlig sektor. Det er derfor avgjørende viktig at regjeringen følger opp de konkrete tiltakene i handlingsplanen for digital inkludering som ble lagt fram i juni i år, påpeker Øyvind Husby, administrerende direktør i IKT-Norge.

Ser ikke offentlig sektor verdien av samarbeid med næringslivet?

Samarbeid på tvers av offentlig og privat sektor er et viktig virkemiddel for å skape bedre og mer brukervennlige tjenester. Mer samarbeid vil også bli sentralt for å opprettholde digitaliseringstakten i møtet med et mindre økonomisk handlingsrom i offentlig sektor, og økt konkurranse om IT-ressursene. IT i praksis viser også at virksomheter som samarbeider med privat sektor lykkes bedre med å realisere gevinster fra digitalisering. Både i form av effektivisering, økt produktivitet og reduserte kostnader, samt bedre betjening av brukerne.

Tidligere IT i praksis-undersøkelser har vist en negativ utvikling i samarbeidet mellom offentlig og privat sektor. Årets undersøkelse viser at den negative trenden innen samarbeid med det private fortsetter. I 2020 oppga 35 prosent av statlige virksomheter og kommuner at de i stor grad involverte privat næringsliv i arbeidet med digital innovasjon. I 2023 har denne andelen sunket til 17 prosent.

–Utviklingen er svært bekymringsfull, men ikke spesielt overraskende, mener Øyvind Husby i IKT-Norge. Stadige politiske signaler om å begrense konsulentbruk, økte kostnader gjennom økt arbeidsgiveravgift og nye kompliserte inn- og utleieregler, gjør at mange offentlige etater begrenser bruk eller involvering av privat næringsliv i frykt for å gjøre feil, mener Husby. Han påpeker samtidig at det er helt umulig å lykkes med digitalisering av offentlig sektor uten samarbeid med det private næringslivet.

Ny nasjonal digitaliseringsstrategi

Siden 2019 har digitaliseringsstrategien for statlig og kommunal sektor «Én digital offentlig sektor» lagt føringer for digitalisering av offentlig sektor. Konklusjonen etter fire år er at digitaliseringen i offentlig sektor har beveget seg riktig vei, men for sakte.

Nå har regjeringen startet arbeidet med en ny nasjonal digitaliseringsstrategi. Strategien skal blant annet stake ut kursen for videre digitalisering av offentlig sektor, med mål om sterkere samordning og utvikling av en helhetlig politikk, på tvers av offentlig og privat sektor.

– Digitaliseringsstrategien «Én digital offentlig sektor» satte innbygger og bruker i sentrum og la vekt på behovet for samspill mellom privat og offentlig sektor, utvikling av sammenhengende tjenester og deling av data. Videre og ikke minst, et likeverdig samarbeid mellom stat og kommunal sektor som den store tjenesteleverandøren i offentlig sektor. Mye har skjedd, men ikke nok. Nå trenger vi først og fremst at vi med oppdatert kunnskap legger felles kraft i innsatsen, og at vi går fra ord til handling med konkrete tiltak for gjennomføring som også fanger behovene i privat sektor, sier Wieland.

Truls Berg som leder Open Innovation Lab of Norway og også er ansvarlig redaktør i InnoMag sier i en kommentar at det er på høy tid at Digitaliseringsdirektoratet inntar den posisjonen som de var tiltenkt.

– Wieland og Husby har helt rett, i våre møter med Digitaliseringsdirektoratet de siste fire årene har de virket mest opptatt av interne omorganiseringer og mye fine ord. De konkrete grepene for å støtte opp om å skape mer brukertilpassede løsninger, og legge grunnlaget for mer samarbeid på tvers av virksomheter og sektorer har glimret med sitt fravær, sier han.

-La meg likevel legge til at IT i praksis rapporten er et viktig dokument som Rambøll Management Consulting og partnerne fortjener ros for å publisere, avslutter Berg.

Fire bud for mindre gratisarbeid og økt bærekraft!

INNOMAG Newsroom

20. oktober 2023

Det skjer interessante saker blant de kreative blant oss! Kreativt Forum, ANFO og Mediebyråforeningen har blitt enige om å stille seg bak «4 bud», som beskriver hva slags premisser i byråkonkurranser de vil akseptere fremover.

Avtalen har ingen juridiske sanksjoner, men er utelukkende basert på tillit byråene imellom. Det er bransjestedet Kreativt Forum som melder dette.

Som medlem i Kreativt Forum stiller vi oss bak følgende «4 bud» i byråkonkurranser, som gjelder tilbud av tjenester fra reklame- og designbyråer til annonsører. Bakgrunnen for dette er å sikre en mer bærekraftig bransje, som ivaretar både faget, folkene og økonomien i bransjen. Vi gjør dette fordi vi brenner for kreativitet som strategisk virkemiddel, og fordi vi først og fremst vil levere høyest mulig verdi for våre eksisterende kunder. Da er det viktig at vi ikke gir bort verdien av kjerneproduktet vårt gratis.

Slik begynner avtalen som per nå 50 byråer har bekreftet at de stiller seg bak, for å sikre at fremtidige pitcher gjennomføres på en bærekraftig måte.

De fire budene er disse;

1. Det er forventet at leveranse, timebruk, vurderingskriterier og økonomisk størrelse på kundeforholdet er tydelig kommunisert. Det må være samsvar mellom verdien på et potensielt kundeforhold med tanke på varighet og budsjett, og omfanget på arbeidet som ønskes levert av byrået.

2. De ulike fasene og tidsfristene i fremdriftsplanen for konkurransen skal være forutsigbare og kommuniseres tydelig fra start, og overholdes begge veier. Byrået må ha en reell mulighet til å vurdere om vi har kapasitet til å være med på hele prosessen, og vet når vi kan forvente en potensiell oppstart på samarbeidet.

3. En byråkonkurranse skal ideelt sett bestå av to deler, som ikke kan slås sammen: Prekvalifisering og finale med inntil 3-5 byråer.

a) I prekvalifiseringen skal faktorer som kjemi, byråkompetanse, team-sammensetning, CV, referanser, tidligere jobber og erfaring være dominerende.

b) Finalen bør være av begrenset omfang, men det er rom for å be om eksempelvis strategiske betraktninger, mulige veivalg og en avgrenset workshop. Det skal ikke leveres kreative konsepter, løsninger, kampanjer og/eller designskisser til uttak i flere kanaler. Det kan unntaksvis leveres på dette, dersom det kompenseres for leveransen økonomisk og leveransen er tydelig avgrenset.

4. Annonsøren betaler for alle deler av leveransen, som de velger å gå videre med, fra valgt byrå. Det er ikke lov å bruke noen av leveransene fra øvrige byråer. Disse eier byråene selv. Dette er også regulert i åndsverkloven.

Ved å stille oss bak innholdet i disse budene, forplikter vi oss til å gjøre vårt ytterste for å sikre at anbuds- og innkjøpsprosesser er så tett på disse som mulig.

Se hele avtalen her, samt listen over byråer som er med.

– Et konkret, lavterskel verktøy

– Kreativt Forum, ANFO og Mediebyråforeningen har blitt enige om at vi skal se på reviderte retningslinjer for anbudskonkurranser. Dette kommer i tillegg til dette initiativet, og er et mer langsiktig arbeid. Jeg vil også presisere at det finnes mange måter å vurdere byråer på, også uten pitch. Målet med disse fire budene er å gi byråene et konkret, lavterskel verktøy for å kunne gå i dialog med annonsører som ikke gjennomfører bærekraftige konkurranser. Styrken ligger i at byråene her selv har inngått en form for gentlemen’s agreement. Brudd på budene innebærer ingen juridiske sanksjoner, så avtalen er utelukkende basert på tillit og ærlighet byråene imellom. KF og medlemmene har vært opptatt av å lage noen bud, eller regler, som ikke er for detaljerte og omfattende, men likevel tydelige, sier Benedikte Løvdal, daglig leder i Kreativt Forum.

– Jeg er glad for at vi har fått landet dette, og på relativt kort tid. Byråene er jo også konkurrenter, og ønsker naturligvis ikke å akseptere dårligere rammevilkår for seg selv – om de andre byråene fortsetter som før. Mye handler om å tørre å gi oppdragsgivere tilbakemeldinger på hva som er en ryddig prosess, noe jeg tror de fleste også blir glade for, sier Løvdal.

– Bidrar til sosial dumping i bransjen

Styreleder i Kreativt Forum og byråleder i Morgenstern, Camilla Kim Kielland, understreker at mange oppdragsgivere allerede har gode og ryddige prosesser, og at dette initiativet skal endre dagens praksis der det er behov for det.

– Det er fortsatt for mange oppdragsgivere, og kanskje i offentlig sektor spesielt, som har prosesser som i praksis bidrar til sosial dumping i bransjen. Da er det vårt ansvar å si ifra. Vi tror at dersom vi som byråer står sammen, og sier klart og tydelig hva vi kan akseptere – fordi vi har våre egne retningslinjer vi må følge – så vil den samlede kraften bidra til bedre prosesser. Jo flere som sier ifra, dess større gjennomslagskraft. Derfor er vi utrolig glade for at så mange byråer nå har lovet at de skal gjøre det de kan for å sikre at fremtidige anbuds- og innkjøpsprosesser er så tett på disse budene som mulig, sier Kielland til Kreativt Forum.

Om Greta, gulerøtter og grasrot!

Truls Berg

13. oktober 2023

Denne uken fikk Norge besøk av den svenske miljøaktivisten Greta Thunberg selv om hun ikke vant Nobels fredspris. Den prisen stakk nemlig iranske Narges Mohammedi av med. Hun fikk prisen fordi hun på en uredd måte sloss mot kvinners undertrykkelse, og for å fremme menneskerettigheter og frihet for alle i Iran. Dessverre sitter Narges i fengsel – og kommer derfor neppe til Oslo den 10. desember for å motta prisen.

Greta Thunberg kom i stedet for å aksjonere sammen med Fosen-demonstrantene, og de valgte i går å blokkere Statkrafts resepsjon. Vi håper konflikten, som skyldes at reinsamene insisterer på at de 151 vindturbinene på Fosenhalvøya skal fjernes etter Høyesterettsdommen som slo fast at dette handler om samenes rettigheter, kan løses på minnelig vis. Det virker jo ikke meningsfylt å skulle bruke milliarder på å skrote turbinene som allerede er utplassert…

Kan det være at litt konkret forhandling der mindre pisk og mer gulerot legges på bordet kan løse konflikten?

Greta Thunberg har likevel et poeng når hun påpeker at regjeringens sendrektighet skaper internasjonal oppmerksomhet om vår mangel på respekt og handlingskraft for Sapmi og samenes rettigheter. Utfordringen er at slikt krever virkelig lederskap. Vi så litt av det i går da Statkrafts toppsjef Christian Rynning-Tønnesen fortalte demonstrantene at selskapet definitivt burde blitt enige med reinsamene FØR de satte opp vindturbinene.

Lederskap handler jo om å ta ansvar og skape resultater, – og vi minnes historien om admiralen i den engelske marinen som alltid tok på seg en rød skjorte hver gang et fiendtlig skip ble oppdaget i horisonten. Under en middag spurte offiserene hvorfor han alltid tok på seg den røde skjorten og fikk til svar;”Hvis jeg blir såret i kamp, vil blodet ikke vise seg, og våre menn vil fortsette å kjempe.” Alle lot seg imponere over at skipet hadde en så modig kaptein og det varte helt til den morgenen utkikksposten ropte: “Ti fiendtlige skip i horisonten” og admiralen dukket opp i brune bukser.

Kanskje kan statsminister Jonas Gahr Støres varslede statsrådrokade løse mangelen på fremdrift og lederskap. Ryktene sier i hvert fall at utenriksminister Anniken Huitfeldt sitter utrygt, men det er flere ministre som etter vår mening med hell kunne avløses. Internt i Arbeiderpartiets ledelse virker det som energien brukes på å sloss istedet for å fremvise ekte lederskap og forene krefter utad. Heldigvis for både Norge og partiet er det annerledes på grasrotnivået. I følge Kommunal Rapports ordføreroversikt som kom denne uken har landets to største partier, Høyre og Arbeiderpartiet funnet hverandre i ikke mindre en 41 kommuner de siste ukene, og slikt liker vi å høre. Vi heier nemlig på de som fokuserer på alt det som forener oss og som søker enighet istedet for å heie på de som oppfordrer til konflikt og stridigheter.

Oversikten viser at tolv Høyre-ordførere har Ap-varaordfører, mens 29 Ap-ordførere har varaordfører fra Høyre. Det gjenstår ennå rundt 20 kommuner som ikke er kommet i mål med forhandlingene, så tallet kan bli enda høyere…

Ukens altoverskyggende og avskyelige terrorangrep fra den palestinske militante gruppen Hamas har satte i gang en ny voldsspiral på Gazastripen og i Israel, og minst 2300 israelere og palestinere er døde. Som tidligere FN-soldat i Libanon er det nitrist å oppleve at sivile nok en gang skal ofres fordi lederne mangler evnen til å enes rundt forhandlingsbord. Få har sagt det mer prosaisk enn Robert Zimmerman for 60 år siden. Han var selv jødisk. Han er nok bedre kjent under kunstnernavnet Bob Dylan;

how many times must the cannonballs fly
Before they’re forever banned?
The answer, my friend, is blowin’ in the wind
Yes, and how many years must a mountain exist
Before it is washed to the sea?
And how many years can some people exist
Before they’re allowed to be free?

Fra sangen “Blowin in the wind” fra 1963

I USA har Donald Trump trampet skikkelig i klaveret (nok en gang!)med sin uttalelse om at Israel var aktivt med på å planlegge droneattentatet på Irans forsvarsminister. Som Trump i følge US News/NTB ordla seg på valgmøtet;

“Vi planla og jobbet med droneangrepet i månedsvis. Alt var klappet og klart, men kvelden før fikk jeg en telefon om at Israel ikke ville delta i angrepet…”

Jeg kommer aldri til å glemme at «Bibi» Netanyahu sviktet oss, fortsatte den tidligere presidenten og viste med all mulig tydelighet at Donald ikke er mannen du vil ha med deg i en krig. For egen del vil vi legge til at vi heller ikke vil ha han tilbake i det hvite hus og det skremmer oss at han fortsatt leder republikanernes presidentkandidatløp

Ukens positive teknologiprosjekt som du neppe har hørt om finner sted i Lund, Sverige hvor noen ildsjeler har funnet opp en alternativ måte å lade elbilene på. De har rett og slett valgt å gjøre selve veibanen elektrisk. du kan se mer om dette her.

La oss også nevne at EasyPark denne uken som en del av World Space Week kan melde om at de kreativt nok har gjort sine parkeringsapper tilgjengelig for nedlastning i verdensrommet. Tilgjengeliggjøringen for “utenomjordisk liv” skjer i samarbeid med Radiostasjonen Grimeton i Sverige. Rent teknisk er appenes kildekoder transformert til kringkastingsvennlige datasignaler. Du kan lese saken her.

– Frem til nå har fokuset vært i byene, men når mulighetsrommet dukket opp, var det gøy å tenke både innovativt og intergalaktisk, sier Stian Holst, norgessjef i EasyPark.

Ukens innovasjonsblomst går til de 41 ferske ordførerene og varaordførerne som viser ekte lederskap og forener krefter på grasrotnivå. Vi trenger flere ledere som fokuserer på gode innovative løsninger og langt mindre rot.

Happy Friday og riktig god helg!

Klarna lanserer nye AI muligheter!

INNOMAG Newsroom

13. oktober 2023

Svenske Klarna fortsetter å innovere. Denne uken kommer nyheten om at de nå lanserer et AI-drevet bildesøk som lar forbrukeren finne og shoppe det de fotograferer. Samtidig gjør de det også mulig å skanne strekkoder i fysisk butikk for å dra nytte av Klarnas prissammenligningstjeneste. Dette er to av de største produktnyhetene fra deres høstlansering.

Etter suksess i USA lanseres nå også shoppable video i Europa, og et nytt cashback-program som gir deg opptil 10 prosent tilbake på kjøp.

I dag presenterte Klarna hele 13 produktnyheter på sin store Spotlight-høstlansering. Den største nyheten er det nye shoppinglinse-verktøyet som lar forbrukeren ta bilde av plagg og andre produkter i sine omgivelser. Ved hjelp av Klarna-appens søk- og prissammenligningsverktøy kan du med en gang se hvor produktet kan kjøpes til best mulig pris. Klarna benytter seg av AI for å gjøre om bildet til søkeord – hvilket gjør at alt du kan ta bilde av, kan forandres til et produkt du kan kjøpe.

Nyheten bygger videre på Klarnas tidligere AI-tilpasninger. I vår ble deres discovery shoppingfeed, med personlig tilpassede produktanbefalinger presentert. Denne utvides nå med shoppable video. Dette tar det beste fra sosiale medier, video og netthandel og gjør det til scrolle-vennlig innhold direkte i Klarna-appen. 8 av 10 forbrukere ser frem til å ha en AI-dreven shoppingassistent, ifølge en studie som Klarna publiserte i mai.

Klarna vil også levere ny teknikk for bruk i fysisk butikk. Fra og med nå kan prisbevisste forbrukere skanne strekkoden på produkter i fysisk butikk, for så å få direkte tilgang til praktisk produkt- og prisinformasjon.

– Klarna er det smarte valget, uavhengig av om du ser etter shoppinginspirasjon, personlige anbefalinger eller den beste prisen. Akkurat som internett ga oss tilgang til informasjon, så gir AI oss tilgang til intelligens, kontekst og personifisering. Klarna har tatt i bruk dette for å bygge bro mellom den fysiske og den digitale verdenen. Det gjør vi gjennom å koble sammen hvordan mennesker blir inspirert av hvordan datamaskiner søker. Jeg er superstolt over at Klarna leder denne revolusjonen innenfor retail, sier medgründer og CEO i Klarna, Sebastian Siemiatkowski.

Ser du noe du liker? Ta bilde, søk og kjøp

Med Klarna-appen og den nye shoppinglinsen i lommen blir hele verden til en plass for shopping. Den nye AI-drevne kamerafunksjonen gjør det mulig å ta bilder av nesten alt rundt seg og umiddelbart søke, finne og kjøpe objektet i Klarna-appen.

Shoppinglinsen kan identifisere over 10 millioner forskjellige objekter – om det er et klesplagg, et interiørprodukt eller elektronikk. Dette matches deretter opp mot mer enn 50 millioner butikktilbud i Klarnas søk- og prissammenligningsverktøy – med mer informasjon om produkt, prissammenligning, hvem som selger det og vurderinger. Forbrukeren får også ekstra inspirasjon ved at det også gis forslag til lignende objekter som matcher objektet eller plagget som ble fotografert. Shoppinglinse-verktøyet er tilgjengelig i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, USA og Storbritannia.

Suksess i USA – nå kommer shoppable video til Europa

Ved å blande det beste fra sosiale medier og netthandel vil shoppable video levere en strøm av innhold med god stoppeffekt inni Klarna-appen. Her kan du utforske alt fra unboxing og veiledninger, til vurderinger og produktlanseringer i videoer fra anerkjente merkevarer eller Klarnas globale nettverk av innholdsskapere. Alle produkter som vises, kan kjøpes direkte i videoen. Shoppable video har også utviklet seg slik at innholdsskapere kan dele sitt innhold direkte i Klarna-appen, og nå ut til de 27 millioner månedlige brukerne.

Innholdet i feeden styres av Klarna-appens AI-drevne anbefalingsmotor, og er tilpasset hver enkelt bruker sine unike interesser. I USA har dette ført til at den gjennomsnittlige seertiden har økt med 60 prosent og klikkraten med 25 prosent. Dette hjelper forhandlerne med å vokse og nå flere kunder.

Skann i fysisk butikk og få detaljert produktinformasjon

Selv om fysisk butikk fremdeles er den dominerende salgskanalen i Norge, ønsker mange å dra nytte av fordelene fra netthandel også i fysisk butikk. Som et svar på dette har Klarna nå åpnet opp for muligheten å skanne strekkoder på mer enn 10 millioner produkter, uavhengig av butikk. Dette gir forbrukeren rask tilgang til detaljert produktinformasjon som kundevurderinger, om det finnes andre varianter eller farger tilgjengelig og prissammenligninger. Ved å bruke den innebygde kamerafunksjonen i appen, kan forbrukeren gjøre smarte valg når de handler i fysisk butikk. Butikkskanning er tilgjengelig i Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia og Tyskland.

Klarna presenterte også 10 andre produktnyheter:

Nytt cashback-program

Nå kan kunder få tilbake opptil 10 prosent av kjøpsbeløpet i form av Klarnas nye cashback-program når de velger “Betal nå”, “Betal Senere” eller “Delbetaling” hos forhandlere med aktive tilbud. Dette kan siden brukes som en rabatt på neste kjøp med Klarna – på nett eller i appen. Cashback er gratis å bruke og målet er å gi forbrukerne merverdi når de handler med Klarna. Nyheten lanseres i første omgang i Storbritannia. Flere markeder vil følge etter.

Sign In med Klarna

Nå kan forbrukere bruke sin Klarna-innlogging for en smidigere innlogging og utsjekking hos tilsluttede forhandlere. Dette fjerner behovet for å huske flere brukernavn og passord. Funksjonen er tilgjengelig globalt, der forhandlere kan integrere tjenesten for å gi Klarna-forbrukere en sømløs shopping-opplevelse.

Filtrer dine søk etter holdbarhetsvurderinger

Klarna-appens søkeverktøy har fått nye søkefilter som hjelper forbrukeren med å shoppe mer bevisst. Nå kan du enkelt søke og finne produkter som har fått holdbarhetsertfiseringer fra People for Ethical Treatment of Animals (PETA), Global Organic Textile Standard (GOTS) og Cradle to Cradle. Filtrene er nå tilgjengelige i Norge, Sverige, USA, Storbritannia og Danmark.

Nytt dashbord for mer bevisst shopping

Selv om det er en økende interesse for å en mer miljømessig og etisk bærekraftig praksis, synes nesten 8 av 10 forbrukere at det kan være vanskelig å finne selskapene som er mer miljøvennlig. For å gjøre det enda enklere å ta bærekraftige shoppingvalg, har Klarna introdusert ett nytt dashbord for bevisst shopping. Her har de samlet et omfattende utvalg av Klarnas bærekraftorienterte produkter, verktøy og tjenester – alt på ett sted. Dashbordet, som nå lanseres i USA, skal etter planen rulles ut i flere markeder i løpet av de neste månedene.

Kjøperbeskyttelse

Klarna vil tilby en forbedret kjøperbeskyttelse til amerikanske forbrukere gjennom XCover. Dette er Cover Genius sin globale distribusjonsplattform. Med denne funksjonen kan forbrukere beskytte sine kjøp mot havari og utilsiktet skade. I Klarna-appen kan forbrukerne enkelt og smidig se vilkår og melde inn eventuelle skader.

Ekspresstilbakebetalinger

Raskere tilbakebetalinger på godkjente returer og kjøp som er gjort med Klarnas rentefrie delbetaling, «Pay in 3» i Storbritannia og «Pay in 4» i USA. Ved å vise til et gyldig sporingsnummer når man åpner en retursak i appen, kommer Klarna til å foreta en forhåndsutbetaling – slik at forbruker kan få redusert sin ventetid og få en smidig returprosess – fri for diskusjoner.

Gift Card Store

Etterspørselen etter gavekort i julesesongen er stor. Derfor har Klarna innledet et samarbeid med Blackhawk Network (BHN), en ledende global leverandør av dette. Nå tilbys Gift Card Store i Klarna-appen i USA. Her kan forbrukere kjøpe gavekort til et omfattende utvalg av velrenommerte forhandlere. Dette skal etter planen lanseres i Storbritannia tidlig neste år.

Disse nye funksjonene er bare de siste i en rekke initiativ fra Klarna for å utstyre forbrukerne med de verktøy og den innsikten de trenger for å shoppe mer bevisst. Det virker ikke som svenskenes stolthet mangler innovasjonskraft!

AI lager illustrasjoner i DNB-stil

INNOMAG Newsroom

13. oktober 2023

Ved hjelp av generative AI-modeller har DNB funnet en måte å lage mer relevante, varierte og personlige illustrasjoner, raskere, og uten å gå på bekostning av egen illustrasjonsstil.

DNB har fra tidligere av utviklet sin egen illustrasjonsstil, og laget en rekke illustrasjoner som brukes i alle kanaler. Utfordringen med dette er at illustrasjonene ikke nødvendigvis passer til alle budskap, og at de samme illustrasjonene brukes igjen og igjen. I tillegg er designressurser en knapp ressurs, og man rekker ikke nødvendigvis å lage en skreddersydd og god illustrasjon til ønsket tid.

Sommeren 2022 dukket det derimot opp flere spennende AI-modeller som hadde potensial til å bistå med nettopp dette, blant annet Midjourney, Stable Diffusion og Dall’e. I den anledning så DNB et mulighetsrom.

– Vi så raskt at disse kunne brukes til å løse utfordringen vår. Vi innledet derfor kontakt med programvareselskapet Papirfly om muligheten til å gjøre et prosjekt der hovedmålene var å trene en AI i vår egen stil og bruke den til å lage illustrasjoner basert utelukkende på prompt, samt å trene en AI til å utvide eksisterende illustrasjoner, for eksempel ved å legge til en annen bakgrunn, person eller gjenstand i en gitt illustrasjon, sier Heidi Andersen, fagansvarlig for bankens Brand Centre.

DNB samarbeidet tett med Papirfly for å finne ut av hvilke av de generative bildemodellene som best kunne generere bilder i bankens grunnstil. I den sammenheng var det også viktig at modellen kunne trenes spesifikt med materiell som var laget og godkjent av DNB.

– Valget falt til slutt på Stable Diffusion. Det var denne AI-modellen som ga oss best resultat på vår illustrasjonsstil uten å gå på bekostning av kvalitet, forteller Andersen.

Her er videoen!

Mer tilpasset innhold, raskere

Ved å trene en AI-modell til å lage illustrasjoner som matcher en spesifikk stil, har DNB muliggjort en mer effektiv og kreativ produksjonsprosess. I tillegg har banken også trent AI-modellen til å utvide eksisterende illustrasjoner, som gir enda flere muligheter for visuelt innhold.

– Denne tilnærmingen gir oss også potensial for å skape mer personlig tilpasset innhold, da AI-modellen kan lære fra tidligere interaksjoner og preferanser til brukerne, sier Andersen og legger til:

– AI modellene gir oss et stort potensial til å gi illustrasjoner som er mer relevante, mer varierte og mer spennende i vår kundekommunikasjon. Metoden gir oss kostnadsgevinster og kortere tid til markedet.

Hva dette betyr i spart tid/kroner/ressurser

-For den samme investeringen i det gamle systemet kan vi nå levere 15 ganger verdien med det nye systemet. Det vil si at vi kan redusere kostnader og investeringer med 15, og samtidig beholde samme produksjonsnivå, avslører Andersen.

-Når det gjelder tidsbesparelser, så er de også betydelige. I det gamle systemet var tidsbruken høy, og det var ikke like enkelt å håndtere store mengder. Nå kan brukere på egenhånd lage sine egne versjoner og skalere dem opp i ulike varianter på bare 30 minutter. Tidligere, hvis det ikke fantes en passende versjon, måtte oppgaven sendes til en annen person som brukte 1-2 timer (inkludert tilbakemeldinger) for å løse oppgaven. Den største fordelen her er at mange flere nå kan lage sine egne tilpassede versjoner, noe som tidligere ville vært kostbart og tidkrevende.

– Dette er bare starten!

Hun mener at illustrasjonsprosjektet har gitt mersmak til å utforske hvordan AI kan bidra ytterligere i bankens innholdsproduksjon.

– Vi ser at dette bare er starten. Vi fortsetter å utforske nye AI-modeller, teknikker og stiler for å forbedre vår innholdsproduksjon enda mer i fremtiden. Både ut mot kunden som i Sbanken-konseptet, men også i våre interne tjenester som våre ansatte bruker daglig, avslutter Andersen.

På vei mot en sirkulær klesindustri?

INNOMAG Newsroom

13. oktober 2023

Færre klær på markedet er den beste måten å løse klima- og miljøproblemet for klesindustrien, mener utvalg.

Salg av klær har stor påvirkning på klima og miljø. For første gang kommer det nå forslag til politikk i Norge som kan bremse overproduksjon av klær. Forslagene ble overlevert til klima- og miljøminister Espen Barth Eide denne uken.

Bak anbefalingene står et utvalg med representanter fra næringslivet, miljøorganisasjoner, klesinnsamlere og avfallsbransjen. Framtiden i våre hender har vært sentral i arbeidet.

Det er særlig konsekvensene av såkalt «fast fashion» forslagene vil ordne opp i.

– Dette er en viktig seier i kampen mot «fast fashion». Forslagene våre vil få ned overproduksjonen av klær, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, som selv har sittet i utvalget.

Her er noen av tiltakene som går løs på klima- og miljøproblemene som kommer fra klær i Norge

1. Utvidet produsentansvar

Utvalget foreslår en ordning for et såkalt «utvidet produsentansvar», som betyr at klesprodusentene må sørge for en ansvarlig avfallshåndtering av klær. Gjort på riktig måte vil en slik ordning føre til en mer sirkulær klesindustri, med mer reparasjon og gjenbruk.

Flertallet i utvalget slår fast at mengdene med klær er det største miljøproblemet i bransjen, og at færre klær på markedet er den beste måten å redusere miljøbelastningen på.

2. Det skal bli dyrere å selge klær laget av plast.

Den økte produksjonen av klær kommer i hovedsak fra økt bruk av billige plastmaterialer i klærne. Bare i Norge i 2022 ble om lag 25 000 tonn tekstilprodukter med syntetiske fibre satt på det norske markedet.

Utvalget foreslår at det innføres nye avgifter på klær, og at avgiftene blir høyere i takt med større andel syntetiske materialer i plaggene.

3. Utvalget ber norske myndigheter jobbe for strengere EU-krav til eksport av klær.

Strengere krav i EU kan føre til at regelverket for eksport av donerte brukte tekstiler blir oppdatert. Blant annet ber utvalget norske myndigheter om å vurdere strengere krav til hvilke produkter som kan eksporteres. Utvalget ber Norge jobbe for et EU-forbud mot eksport av visse produkter laget av syntetiske fibre. Det kan også føre til finansiering av tekstilavfallet andre steder i verden.

Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet mener at det i tillegg bør opprettes et eget miljøfond, hvor pengene går til opprydning av tekstilavfall i land vi har eksportert mye bruktklær til. Her vil miljøorganisasjonene gå lengre enn flertallet i utvalget.

4. Det blir slutt på hemmelighold i klesbransjen.

Utvalget ber om strengere krav til rapportering og oversikt over tekstiler satt på det norske markedet. Det betyr at kleskjedene må offentliggjøre mengden klær de vil selge i Norge, overskuddsvarer som ikke blir solgt, hvilke tekstiler som blir avfall i Norge og hva som eksporteres ut av landet. Kleskjeder som Hennes & Mauritz har tidligere strittet imot når Framtiden i våre hender har bedt om miljøinformasjon fra klesproduksjonen.

Utvalget foreslår også at netthandelselskaper som kinesiske Shein må omfattes av ordningen. Netthandelgigantene må ha en representant til stede i Norge, slik at de nye reglene blir fulgt.

– Folk har vist et fantastisk engasjement i denne saken, og har vært helt avgjørende for at vi nå kan gå løs på «fast fashion» med den kraften vi gjør i dag. Næringen har flyttet seg veldig langt på kort tid. Nå er det opp til politikerne å gjennomføre tiltakene, sier Anja Bakken Riise.

Her er noen av grepene som vil føre til at volumet av klær på det norske markedet vil gå ned:

Forurenser betaler. Jo mer forurensende klær man produserer, jo mer skal man betale.
Kostnadene til forebygging og håndtering av tekstilavfall skal dekkes av produsentene som forurenser.
Administrative kostnader ved et produsentansvar skal også dekkes av forurenser.
Separat innsamling av klær blir etablert i Norge, med utsortering til ombruk og fiber-til-fiber gjenvinning der ombruk ikke er mulig.
Alle kostnader knyttet til ordningen skal være knyttet til formålet om å redusere volumet av klær på markedet.

– «Fast fashion» drives fram av syntetiske materialer som er lette og billige. Derfor er det veldig viktig at det blir mindre attraktivt for produsentene å sette plastklær på markedet. Det får vi til med våre forslag, avslutter Bakken Riise.

Les hele rapporten her.

Norsk app klar for romvesener!

INNOMAG Newsroom

13. oktober 2023

Det norske teknologiselskapet EasyPark Group ønsker romvesener og deres fartøy velkommen til jorden. Nå gjør de – som først i verden – parkeringsappene sine tilgjengelig for nedlastning i verdensrommet.

Det er i forbindelse med World Space Week at EasyPark Group slipper nyheten om at kildekodene til EasyPark-, RingGo- og ParkMobile-appene har startet på sine intergalaktiske reiser. Appene forflytter seg med en hastighet på 300 000 kilometer i sekundet, og markerer at EasyPark Group i over to tiår har jobbet med å utvikle tradisjonelle parkeringssystemer til moderne og praktiske løsninger.

Som teknologiselskap jobber vi konstant med å bruke teknologi for å skape bedre mobilitet og gjøre byer mer levende. Frem til nå har fokuset vært i byene, men når mulighetsrommet dukket opp, var det gøy å tenke både innovativt og intergalaktisk

Stian Holst, norgessjef i EasyPark.

Tilgjengeliggjøringen for utenomjordisk liv skjer i samarbeid med Radiostasjonen Grimeton i Sverige, som er en langbølgesender for telegrafi og radiokommunikasjon, og på Unescos verdensarvliste. Rent teknisk er appenes kildekoder transformert til kringkastingsvennlige datasignaler.

– Ved hjelp av våre fasiliteter og mange års erfaring med trådløs kommunikasjon, hjelper vi EasyPark Group med å nå ut. Radio er fremdeles er relevant og det er spennende å se at radio fortsetter å bidra til teknologisk innovasjon og åpner opp for nye muligheter, sier Camilla Lugnet, direktør ved Grimeton.

Nyheten slippes i kjølvannet av NASA-rapporten, som kom i september, der den amerikanske romorganisasjonen kunngjorde sine funn fra et UFO-studie. Ifølge NASA er dette observasjoner i himmelen som ikke kan identifiseres som fly eller kjente naturfenomener.

– Vi synes dette er et artig grep, som understreker og feirer at vi er innovativt teknologiselskap som har holdt på i over 20 år. Hvis det allerede har vært UFO’er på besøk, er det jo dumt hvis de ikke har tittet innom og sagt hei. Kanskje de mangler et sted å parkere, avslutter Holst.

Vi i Innomag belønner kreativiteten i Easypark med å dele saken med våre mer enn 25 000 lesere!

Om Storting, surrealisme og de store ting!

Truls Berg

6. oktober 2023

Mens mange nordmenn nyter noen rolige høstferiedager markerer denne uken slutten på sommerferien for våre folkevalgte. 169 av landets ledende politikere fikk høre kongen lese opp trontalen og erklære Norges 168. storting for åpnet.

Kong Harald sa også at en kvalitet ved det norske demokratiet at vi evner å finne sammen i saker som krever det. Dessverre virker det for folk flest stadig oftere som landets ledende politikere er med i et surrealistisk realityshow, der de lever i sin egen boble og både finner på og utsettes for de merkeligste apestreker…

Også kunder, ansatte og aksjonærer i SAS må sitte med lignende surrealistiske følelser når de denne uken får høre at aksjene i det som en gang var Skandinavias Absolutte Stolthet i dag er null verdt! Flyselskapet som i 2001 hevdet at internett ikke var egnet til å selge billetter, har tapt utrolige 34 milliarder kroner de siste 5 årene. Franskhollandske Air France-KLM som nå ender opp med å eie nesten 20 prosent av nye SAS er forøvrig “kun” verdt 34 milliarder norske kroner, mens selskapet København Lufthavne AS, som eier Kastrup, verdsettes surrealistisk nok til nær det dobbelte!

For ledere som vurderer om innovasjon er verdt å satse på eller om man istedet skal fly videre på det man allerede leverer byr dette på mye læring, – og for SAS sine aksjonærer har det hele blitt en dyr lærepenge!

Siden vi er inne på læring og lærepenger er det verdt å nevne at vi denne uken (5. oktober) markerte selveste Lærerdagen. En dag vi mener er absolutt verdt å feire! Få personer er viktigere i våre barns liv enn gode lærere. Dessverre gjorde Sondre-skriveriene sitt til at media i liten grad fikk med seg denne viktige dagen. Hurra for alle engasjerte lærere!

Hurra også for 64 år gamle Jon Fosse fra Strandebarm i Hardanger som i går stakk av med selveste Nobels litteraturpris. Han er med det den fjerde nordmannen som får denne æren som sikkert fører til mer oppmerksomhet og økt boksalg. Den introverte prisvinneren setter sikkert mer pris på det siste enn det første 🙂

Internasjonalt er ukas største begivenhet kanskje offentliggjøringen av hvem som får Nobels fredspris, og som kjent offentligjøres dette kl 11.00 i dag. Faste lesere vet at vi hvert år peker på de endringsagentene vi synes fortjener å vinne. Etter noen mindre heldige utdelinger synes vi tre tydelige stemmer fra tre generasjoner burde dele årets pris:

Vi tenker på Sir David Attenborough som i en alder av 97 år fortsetter å gi verden flotte naturprogram spekket med tydelige meldinger om at vi må bli flinkere til å ivareta naturen og redde jordkloden vi alle deler.

“What humans do over the next 50 years will determine the fate of all life on the planet.”

Vi tenker på FN’s generalsekretær António Guterres som helt fra han var Portugals statsminister har vært en tydelig stemme for de som ikke selv blir hørt.

Vi er i vårt livs kamp Og vi taper. Klimagassutslippene fortsetter å øke. Globale temperaturer fortsetter å stige. Og planeten vår nærmer seg raskt vippepunkter som vil gjøre klimakaos irreversibelt. Vi er på motorveien til klimahelvete, og vi har foten fortsatt på gasspedalen.

Vi tenker selvsagt også på Greta Thunberg, ungdommens utålmodige stemme som har rukket å bli 20 år;

“My message is that we’ll be watching you. This is all wrong. I shouldn’t be up here. I should be back in school on the other side of the ocean. Yet you all come to us young people for hope. How dare you. You have stolen my dreams and my childhood with your empty words. Yet I am one of the lucky ones. People are suffering.”

— Greta Thunberg, i en tale til FN’s klimatoppmøte i 2019

For fire år siden ga vi Nobels fredspris til Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali som to år senere var i full krig, og tidligere har både geriljaledere og despoter fått prisen. Vi håper du som leser dette er enig med oss om at det er på høy tid at Nobelkomiteen gir prisen til disse tre tydelige stemmene som sloss for konkrete grep for å skape en bedre og mer balansert verden.

I Sveits annonserte FIFA denne uken at Fotball VM i 2030 skal avholdes på intet mindre enn tre kontinenter, – vi applauderer grepet som gir tre verdensdeler en bit av festen og håper Nobelkomiteen følger opp.

Mulig slikt skal kalles kompromiss, men kanskje verden trenger færre konflikter og flere kompromiss?

Meta er langt mindre opptatt av å tekkes alle, denne uken kom nyheten om selskapet vurderer å ta seg betalt for annonsefrie versjoner av Facebook og Instagram, i første rekke kun i EU, det er den amerikanske avisen Wall Street Journal som avslører nyheten som skal være et svar på de nye strenge EU-forskrifter som forbyr personlig tilpassede annonser uten brukerens samtykke. Det blir spennende å se om et månedlig beløp på nivå med et Netflix abonnent vil medføre at stadig flere takker for følget.

La oss avslutte ukas oppsummering med å nevne at JPMorgan Chase-sjef Jamie Dimon denne uken i et intervju med Bloomberg spår at vi er på full fart mot et samfunn der neste generasjon arbeidere bare vil jobbe tre og en halv dag i uken takket være kunstig intelligens. Hans uttalelse om at AI allerede blir brukt av tusenvis av JPMorgan Chase-ansatte og tilfører enorm verdi for selskapet bør tas som en marsjordre også for norske ledere.

Ukas innovasjonsblomst går til Sir David Attenborugh, FN’s generalsekretær António Guterres og Greta Thunberg og vi håper de anser blomsten som en moralsk Nobelspris.

Happy Friday og riktig god helg!

Norges beste kommune på VR-simulering?

INNOMAG Newsroom

6. oktober 2023

Vestvågøy kommune i Lofoten er Norges råeste kommune på VR-simulering i helse. Med høyteknologiske VR-briller trener ansatte på førstehjelp, håndtering av vold og trusler og klinisk observasjon, på virtuelle pasienter.

Geografi blir uvesentlig når virkeligheten er virtuell. Lofotens største kommune, Vestvågøy med 12000 innbyggere, har gått “all in” for å gi helseansatte effektiv mengdetrening med VR-briller.

– Ingen annen kommune i Norge bruker simuleringstrening i VR mer aktivt og innovativt enn Vestvågøy, sier Lars Gunnar Pedersen. Han er daglig leder i det norske selskapet Making View som leverer kursene til Lofotens største kommune.

Økonomisk lett avgjørelse

Kommunen har investert i flere titalls VR-briller av typen Pico og flere ulike kurs.
– Både økonomisk og faglig var dette en enkel avgjørelse, sier Lars Pleym Ludvigsen, som er konstituert enhetsleder for allmennlegetjenesten og rådgiver eHelse og digitalisering, med bakgrunn som sykepleier.

Han har også holdt innlegg på webinar for kommuner i hele landet, der han har delt erfaringer med VR som kompetanseplattform.

Kompetanseløft

Før kommunen tok beslutningen om å investere i VR, var de på studietur til Danmark, der VR brukes også for behandling av pasienter.

– I Vestvågøy er det nå foreløpig de ansattes kompetanse som får et virtuelt løft. ProACT-instruktørene, sammen med avdelingslederne i sykehjem og hjemmetjenester i Vestvågøy, bruker VR-briller aktivt som repetisjon for de som har gjennomført ProACT-grunnkurs, og som støtte til nye ansatte som ikke har gjennomført grunnkurs. Interkommunal legevakt, Flyktningetjenesten og NAV har også hatt god nytte av kursene i Førstehjelp og Vold og trusler, som har lukket avvik noen hadde på manglende opplæring. VR-brillene har muliggjort systematisk opplæring uten at leder, instruktør eller veileder fysisk har måtte vært tilstede, forteller Ludvigsen.

Realistisk

Med VR-simulering får ansatte en innføring med teori og tester. Så trener de på virkelighetsnære pasienter, i praktiske øvelser. Ansatte kan jobbe alene eller sammen, der de møtes som avatarer inne i brillene.

Å simulere førstehjelp er relevant for alle. Noen kurs er mer spesialiserte, for eksempel kan ambulansearbeidere nå trene på å håndtere utagerende pasient inne i ambulanse under uttrykning.

– En del situasjoner er vanskelig å få trent på i realistiske omgivelser. VR gjør det mulig. Vestvågøy kommunes ansatte bruker nå VR på en besparende og fremtidsrettet måte, sier Pedersen.

6 av 10 mener at det bør være en rett å jobbe hjemmefra!

INNOMAG Newsroom

6. oktober 2023

50% ville ha akseptert et lønnskutt i bytte mot en firedagers arbeidsuke, og 16% forventer en lønnsøkning dersom de må tilbake til kontoret.

En ny studie utført av Owl Labs har avdekket hvordan de ansattes holdninger til fjernarbeid har endret seg markant i de nordiske landene. Studien The State of Hybrid Work Report 2023 har samlet inn tall fra 2000 respondenter i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Studien viser at så mange som 63% av de ansatte i Norge mener at fjernarbeid bør innføres som en rett. Dette gjenspeiler den økende etterspørselen etter fleksibilitet på arbeidsplassen.

Studien viser videre at 63% av de ansatte i Norden mener at fjernarbeid bør innføres som en rett. I de andre nordiske landene er fordelingen av støtte til fjernarbeid som følger: 66% av finske ansatte, 65% av svenske ansatte og 57% av danske ansatte.

Frank Weishaupt, administrerende direktør ved Owl Labs, sa: «Dette felles synet i hele Norden om at det å jobbe hjemmefra er en rett, viser at det har skjedd en endring i hvordan de ansatte ser på arbeidsmiljøet sitt, og understreker viktigheten av å ha balanse mellom arbeid og fritid og ha fleksibilitet på arbeidsplassen. Dagens ansatte ønsker ikke å miste den fleksibiliteten som hybridarbeid kan tilby, og det er nå opp til organisasjonene å finne ut hvordan de skal få det til å fungere for alle.»

Hybridarbeid og en uvillighet til å komme inn på kontoret

Studien har avdekket en uvillighet blant de ansatte i Norge, så vel som i resten av Norden, til å jobbe på kontoret på heltid. Da norske ansatte ble spurt om hva de ville gjøre hvis de ble pålagt å jobbe på kontoret på heltid, uttrykte 41% at de ville begynne å søke etter nye jobbmuligheter, og ytterligere 3% hevdet at de ville vurdere å slutte i sin nåværende jobb.

I de andre landene i Norden som studien ble utført i, ga de ansatte uttrykk for lignende bekymringer. På spørsmål om hva de ville gjøre hvis de ble pålagt å jobbe på kontoret på heltid, sa 49% i Danmark, 43% i Finland og 42% i Sverige at de ville søke etter en ny jobb. Prosentandelen av ansatte som vurderte å slutte i jobben, var lavere, med 8% i Finland, 5% i Sverige og 3% i Danmark.

Studien indikerte dessuten at mens 67% av de norske respondentene for tiden oppga å være på kontoret på heltid, var bare 25% fornøyde med denne arbeidssituasjonen. Når man ser på alle de fire landene som deltok i studien, oppga 58% av respondentene at de for tiden er på kontoret på heltid, og bare 20% var fornøyde med denne arbeidssituasjonen.

«Resultatene fra studien viser et avvik mellom den foretrukne arbeidsordningen og den nåværende situasjonen for mange ansatte. Det å pålegge kontorarbeidere å komme inn på kontoret på heltid kan skyldes en manglende forståelse for hvor effektivt hybridarbeid kan være når det blir innført på riktig måte. Bruk moderne samarbeidsteknologi og -verktøy. Stol på dine ansatte, gi dem de rette tekniske verktøyene og se at produktiviteten øker når ansatte som har en god balanse mellom jobb og fritid, blir fornøyde og gjør en bedre jobb», sa Frank Weishaupt.

Balanse mellom arbeid og fritid er verdt et lønnskutt, men mange har fortsatt sidegeskjefter

Studien gikk også nærmere inn på økonomiske hensyn knyttet til det utviklende arbeidslandskapet. Blant hybrid- og fjernarbeidere som deltok i studien i Norge, oppga 16% at de ville forvente en lønnsøkning dersom de ikke lenger fikk jobbe hjemmefra, på grunn av ekstrakostnadene knyttet til det å møte opp på kontoret. Norden som en helhet gir et litt lavere tall, hvor 12% av alle hybridarbeidere ville forvente en lønnsøkning dersom de ikke lenger fikk jobbe hjemmefra.

Interessant nok oppga halvparten (50%) av respondentene i Norge, og nesten halvparten av alle respondentene i Norden (48%), at de var villige til å akseptere en lønnsreduksjon på 10% eller mer i bytte mot en firedagers arbeidsuke. Dette funnet tyder på at de ansatte søker større balanse mellom arbeid og fritid, og at de er villige til å inngå økonomiske kompromisser for å oppnå dette.

Studien viser også at mer enn 1 av 3 (38%) av arbeidstakerne i Norge har minst én ekstrajobb eller «sidegeskjeft», hvor ytterligere 22% sier at de for tiden ikke har en ekstrajobb, men ønsker å få en. Resultatene fra studien viser samme situasjon i hele Norden (34%), hvor ytterligere 38% sier at de for tiden ikke har en ekstrajobb, men ønsker å få en.

«Funnene fra studien understreker de økonomiske og samfunnsmessige endringene som utløses av hybride arbeidsmodeller. Arbeidstakernes villighet til å bytte ut lønn mot en kortere arbeidsuke gjenspeiler det økende fokuset på å ha balanse mellom arbeid og fritid og velvære», fortsatte Frank Weishaupt.

Fenomenet med “Coffee badging”

Et interessant funn fra studien er et fenomen kjent som ‘coffee badging’ (høflighetsvisitter), der mer enn en tredjedel (35%) av hybridarbeiderne i Norge innrømmet at de dro på kontoret i korte stunder bare for å «vise ansikt», som å ta en kaffe, før de dro tilbake til hjemmekontoret. Blant alle hybridarbeidere i Norden innrømmet 38% at de dro på ’coffee badging’. Denne praksisen var spesielt hyppig blant ledere (48%).

Frank Weishaupt, administrerende direktør ved Owl Labs, sa: «’Coffee badging’ viser den utviklende dynamikken i hybridarbeid. Det er mest sannsynlig frykten for nærhetsbias som har spilt inn her. De ansatte ønsker å minne sjefene og kollegene sine om at de eksisterer og er en viktig ressurs. Når man setter opp et hybrid arbeidsmiljø, er inkludering og det å bruke tid ansikt til ansikt med hver enkelt kollega og sjef viktig, og dette kan enkelt integreres i en arbeidsplasspolicy.»

Teknologi og møter i det hybride arbeidsmiljøet

Studien viser at 90% av norske ansatte har deltatt i møter med minst én ekstern deltaker. Studien viste også at 78% av de norske respondentene understreket viktigheten av å ha god teknologi når de jobber.

Utfordringer knyttet til møteteknologi ble også trukket fram. 86% av de ansatte i Norge oppga at de hadde problemer med å se folks ansikter og derfor gikk glipp av visuelle signaler, og 84% oppga at de hadde problemer med lyden. 86% av norske ansatte oppga at de har mistet deler av møter på grunn av tekniske problemer.

«Betydningen av teknologi for å legge til rette for sømløst hybridarbeid kan ikke undervurderes. Organisasjoner som prioriterer effektiv og inkluderende møteteknologi, vil spare tid og være bedre rustet til å dekke de utviklende behovene til arbeidsstyrken sin», konkluderte Frank Weishaupt, administrerende direktør ved Owl Labs.

Kunstig intelligens og framtiden

Videre uttrykte respondentene et ønske om framtidige teknologiske framskritt, med 30% som uttrykte interesse for kunstig intelligens eller kunstig intelligens-assistenter, 31% for utvidet virkelighet- eller blandet virkelighet-enheter og 30% for forbedrede video-konferanseteknologier.

Om studien

Owl Labs gjorde en studie blant 2000 heltidsansatte i Sverige, Norge, Danmark og Finland, i alderen fra 18 år og oppover og i bedrifter med to eller flere ansatte. Dataene fra studien ble samlet inn i juni 2023 i samarbeid med forskningskonsulentselskapet Vitreous World.

Tre grep for å gjøre turisme til en vekstnæring!

Tor Andreassen

6. oktober 2023

Tor W. Andreassen er professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation lab of Norway’s Faglige Råd.

For å bli en vekstnæring må reiselivsaktørene samarbeide, dele data, og bruke kunstig intelligens (KI) for å skape masseproduserte personlige reiseopplevelser av høy kvalitet.

Næringsminister Jan Christian Vestre har definert turisme som en ny vekstnæring. Det er et godt valg og et viktig skritt for økt eksport og økonomisk vekst innen 2030. For å lykkes må næringen innovere – gjøre ting annerledes.

Det er en kjensgjerning at turistnæringen står overfor betydelige utfordringer når det gjelder å levere personlige og kvalitetsrike reiseopplevelser. En Amerikansk undersøkelse fant at i løpet av første halvdel av 2023 hadde neste 80 prosent av Amerikanske turister opplevd minst en negativ reiseopplevelse. I en annen studie fant man at over halvparten av de spurte mente at reisen ikke levde opp til forventningene. Fornøyde kunder er grunnplanken for gjenkjøp og for å tiltrekke seg flere nye kunder.

I mange sektorer, inkludert turisme, er silo-mentalitet en utbredt hindring for innovasjon. Reiselivets mange fasetter — fra oppdagelse, planlegging og bestilling av transport og overnatting — håndteres ofte av isolerte og spesialiserte aktører. Resultatet er at hver aktør definerer seg for snevert til flybransjen, overnattingsbransjen, eller transportbransjen og ikke til turisme eller reiseliv. Silotenkingen fører til dårligere service, mindre integrerte reiseopplevelser, og flere misfornøyde kunder. For å bryte ut av en myopisk markedsførings- og innovasjonstenkning, må aktørene samarbeide, dele data, og bruke KI aktivt for å masseprodusere skreddersydde reiseopplevelser.

For den reisende kan KI være en digital assistent som spiller på lag med kunden gjennom hele reisen. Den kan tilby personlige reiseplaner under oppdagelse og bestillings fasen, gi skreddersydde anbefalinger basert på preferanser og sanntidsbegrensninger under reisen, og ikke minst bidra til å løse uventede situasjoner.

Innad i næringen kan KI, med tilgang på historiske kundedata brukes til å forutse kundens rompreferanser. Flyselskaper kan tilby tilpassede tilleggstjenester basert på tidligere reisehistorikk. Dersom fly og hotell samarbeider og deler data, kan hotellet tilpasse sine tjenester til kundenes behov ved forsinket ankomst. I McKinsey-rapporten «Ti mulighetsnæringer for Norge» hevder de at aktiv bruk av data og analyser kan øke lønnsomheten med opptil 10 prosent i reiselivsnæringen.

Økonomisk sett er innsatsen verdt det. Globalt er turisme en massiv industri. I 2023 utgjorde den 7,7 milliarder amerikanske dollar i verdensøkonomien, og det er forventet en årlig vekst på 4,4% fra 2023 til 2027. I Norge alene er det over 125 000 mennesker ansatt i turistnæringen, og det er forventet en tilvekst på 50 000 nye jobber innen 2030.

Singapore er et land som langt på vei har lyktes med denne tilnærmingen- samarbeide, dele data, og innovative KI-løsninger. Deres “Smart Nation” initiativ brukes til å samle data som hjelper turister med alt fra å finne den raskeste veien til en attraksjon til å forutsi de beste tidspunktene å besøke – justert for værforhold. Initiativet er mulig fordi flere etater og private aktører samarbeider og deler data.

Alt ligger til rette for at vi skal lykkes med vår nasjonale satsing på turisme. Vår høye grad av tillit, vår høye grad av digitalisering, og konsentrerte turisttilbud i tid og geografi med definerte aktører, gjør dette svært realistisk. Dagens globale konkurranse om turistene er noe mer enn smilende og vennlige mennesker i bunad. Konkurranse om å være attraktiv er basert på mer enn bare attraktive destinasjoner. Vi må profesjonalisere bransjen dithen at henrykte turister snakker positivt om Norge på sosiale medier, ofte akkompagnert med gode bilder. Dette er den beste og billigste reklame vi kan ønske oss. Da må vi innover

Om indekser, idiotiytringer og innovative grep!

Truls Berg

29. september 2023

2023-summary-week39 — Khabane «Khaby» Lam , Kathrine Myhre og Aswath Damodaranon (Foto: tiktok.fandom.com, B. Willumsen/ Patentstyret, AswathDamodaranonValuation/YouTube)

Til tross for at mange flotte talere har delt flott kunnskap under Oslo Innovation Week denne uken er dessverre media fortsatt besatt av Sindre’s aksjehandler, leger som ikke klarer å begrense sine arbeidtimer og en svensk kjeltringbandes herjinger.

Sindre‘s svik har vi omtalt tidligere, men det fasinerer oss en smule at selv fornuftige leger tydeligvis tar åpenbart ufornuftige avgjørelser. I følge NRK har legen Ida Marie Ringerud som står i spissen for legeopprøret endt opp med nyresvikt som følge av gjentatte urinveisinfeksjoner. Årsaken er visstnok at når hun var på jobb i sin egen praksis som fastlege, tok hun seg ikke tid til å tisse…

Ikke vet vi hvordan nordmenn flest tenker, men for vår egen del ville vi betenkt oss for å stole på råd fra en lege som ikke tar seg tid til å tisse når behovet melder seg.

Denne uken ble også årets utgave av Global Innovation Index lansert. Rankingen baserer seg på 80 indikatorer, og gir en god indikasjon på ulike lands innovasjonskraft. Sveits, Sverige, USA, Storbritannia og Singapore er verdens mest innovative økonomier i 2023, ifølge undersøkelsen. Norge har klatret fra 22. plass og rangerer som nummer 19 av de 132 landene som er med i målingen. Du kan lese mer om dette her.

«Dette er en oppløftende nyhet, Selv om det er for tidlig å si om oppgangen utgjør en klar tendens, kan vi håpe at årets rangering er et lite skritt i retning av et næringsliv som er mer teknologi- og kunnskapsbasert, og som skaper økt konkurransekraft av sin innovasjon”

KATHRINE MYHRE, DIREKTØR I PATENTSTYRET.

Vi deler hennes håp om at økt fokus på grønne og bærekraftige løsninger, der vi går fra råvare- til kunnskaps- og teknologibasert næringsutvikling og eksport, vil bidra til at Norge løftes ytterligere oppover på rangeringen.

Mens mange omfavner ESG og bærekraft er det andre som tar til orde for at snakket om bærekraftige mål kun er tullprat og idiotiske ytringer. På Oslo Business Forum klinte den amerikanske finansguruen Aswath Damodaran onsdag til med en totalslakt av ESG som rapporteringsinstrument. Finansprofessoren ved Stern School of Business ved New York University hevdet at det kun er to typer mennesker som jobber med ESG: Nyttige idioter som tror de gjør verden bedre – og folk som vil tjene penger på det.

– ESG er bullshit. Det er det mest giftige og tomme konseptet jeg noensinne har sett i næringslivet, sa professoren til rommet fyllt opp av bærekraft – og innovasjonsentusiaster. Tiden vil vise hvem som står igjen som idiotene…

I Italia høster Khabane «Khaby» Lame suksess. Det har tatt ham under fire år å gå fra å være bilmontør i Torino til å bli klodens mest fulgte influencer på TikTok. Hans innlegg har hittil tiltrukket seg 2,4 milliarder likerklikk og utrolige 162 millioner følgere, og det uten å ytre et eneste ord! Lame kommuniserer i stedet utelukkende ved hjelp av animerte skuldertrekk og uttrykksfulle øyne.

Om det virker?

Magasinet Forbes mener den italienske influenseren siden den juni 2022 har tjent over 170 millioner kroner.

Det skjer åpenbart mye innovasjon i den rødglødende influencer-økonomien, og i følge Influencer Marketing Hub vil merkevarer bruke anslagsvis 210 milliarder kroner på skapermarkedsføring i år, opp fra “bare” 16 milliarder kroner for syv år siden.

“Influensere utgjør den mektigste mediekanalen som noen gang er oppfunnet”

Sitatet tilhører Erin Lanuti, innovasjonssjef i Ad titan Omnicom PR Group som legger til at publikum oppfatter de som sterkere enn annonser. “De kan selge ut produkter på få minutter. De kan bygge en merkevare verdt en milliard dollar uten annen markedsføring, og de kan ødelegge en milliard-dollar merkevare med et innlegg.

I USA risikerer over 2 millioner offentlig ansatte, og like mange militære å stå uten lønn til uka, dette fordi regjeringen nok en gang har brukt opp pengene. Samtidig vokser den amerikanske gjelden mer enn noensinne, over 830 millioner dollar pr time. Det kan umulig være bærekraftig!

Da er det hyggeligere å ta med at i New York arrangeres Oslo Freedom Forum. Bak står Human Rights Foundation (HRF) og på scenen samler de noen av verdens tydeligste frihetskjempere og dissidenter. Flott initiativ som får altfor lite oppmerksomhet her hjemme, sjekk denne videoen her.

Trofaste lesere vil vite at vi har skrevet mye om AI de siste årene, og mange har det siste året dratt nytte av AI-boomen. Likevel, for oss var det nytt at den lille Karibiske øya Anguilla også tjener på AI-bølgen. Øya, med vel 16 000 innbyggere tjener nå rundt 30 millioner kroner hver måned fra .ai – det unike internettdomene-suffikset. Dette skyldes at stadig flere selskaper ønsker å ha webadresser som ender med øyas domene suffix.

Slikt er også innovativE GREP i en verden som oppfatter det meste rundt AI som fremtidsrettet og verdifullt…

Ukens innovasjonsblomst går til Smart Innovation Norway som i disse dager feirer 20 års jubileum som en innovativ kraft. Det er rett og slett imponerende å se hva Knut H.H. Johansen, Dieter Hirdes og hans team har fått til. Du kan lese mer om de dyktige Haldenserne her.

Happy Friday – og riktig god helg!

4 myter om kultur – og noen fakta!

Truls Berg

29. september 2023

-Kultur er ett av de mest misforståtte ordene og en tapt mulighet for alle som ignorerer dens innvirkning på ytelse, innovasjon og forretningsvekst.

Påstanden serveres av Annicken Day, som har jobbet med virksomhetskultur i over to tiår, og i etterkant av hennes flotte innlegg på INNOVASJONSDAGEN 2023 vi arrangerte den 5. september tok vi en prat med Tandbergs tidligere kulturminister.

-Jeg har sett fantastiske endringer i team, hvor engasjerte medarbeiderne er, nye ideer, samarbeid og forretningsresultater når bedrifter og deres ledere begynner å ta hensyn til kulturen, forklarer Annicken og fortsetter;

-Samtidig har det skjedd en endring i hvordan folk tenker på kultur. Før var det bare noen få ledere som snakket om det og visste hva det betydde. Men nå snakker mange ledere om det, selv om de egentlig ikke forstår hva det er.

-Det finnes mange feilaktige ideer, eller historier, om kultur. Disse ideene hindrer virksomhetsledere i å oppnå de gode resultatene de kunne fått hvis de virkelig forsto hvor viktig kulturen er. Her er noen sentrale kulturmyter:

Myte nr. 1

Kultur handler om kjeks i glass, pingpongbord, koselige aktiviteter og en øl i ny og ne på fredagen.

Nei! Det er goder (og fint å ha), men det er ikke kultur.

Kultur handler om kollektiv atferd, rutiner og uskrevne normer som bestemmer hvordan folk opptrer, kommuniserer, samarbeider, innoverer og får ting gjort (eller ikke).

Myte nr. 2

Kultur er først og fremst “soft stuff” og har lite med strategi, innovasjon og forretningsresultater å gjøre.

Helt feil! Veldig, veldig feil. Kultur er verken ” soft” eller enkelt.

Kultur er “den harde materien”. Det handler om verdier, tankesett, atferd og følelser – det som skremmer mange ledere siden de verken har erfaring eller kompetanse til å håndtere det. Men de modigste og smarteste av dem gjør det likevel, fordi de forstår den enorme effekten kulturen har på teamsamarbeid, innovasjon, vekst og resultater på bunnlinjen.

Myte nr. 3

Kultur bare skjer. Dette er ikke noe vi kan kontrollere eller gjøre noe med. Det er bare å godta hva det er og forholde seg til det.

Feil, igjen!

Kulturer kan og bør formes, bygges og endres. Dette krever tid, bevisst innsats og en klar strategi som starter fra toppen av organisasjonen og til slutt inkluderer alle, men det er mulig. Det anbefales ikke å la kulturen utvikle seg tilfeldig og så håpe på det beste. Men det er likevel det de fleste virksomheter og ledere gjør.

Myte nr. 4

Kultur kan delegeres, outsources, utsettes, behandles når vi har budsjett til det… kanskje..

Den største av alle feil!

Kultur er ikke et “initiativ” som kan delegeres og som ligger utenfor virksomheten, og det er heller ikke noe du bør begynne å tenke på når tidene blir bedre. Kulturen er HVORDAN du får jobben gjort, det er hvordan du driver virksomheten din. Det er slik du kommuniserer, samarbeider, løser problemer og håndterer enhver situasjon. Det handler om hvordan ledere leder, og hva folk gjør. Et brutalt fakta er at kulturer har en tendens til å bli formet av den verste atferden som tolereres av lederne.

Kulturen er det blodet som renner i virksomhetens årer, det er virksomhetens “heartbeat”, dens unike plan. Kvaliteten på kulturen lyser ut av øynene på de som jobber der, og det er den som gir dem lyst til å stå opp om morgenen – eller ikke.

Kulturens ROI

“Kultur kan utgjøre 20-30 % av forskjellen i virksomhetens prestasjoner sammenlignet med kulturelt “unremarkable” konkurrenter”

Harvard-professor James Heskett

“Basert på våre undersøkelser av over 1 000 organisasjoner som omfatter mer enn tre millioner mennesker, viser det seg at selskaper med en kultur i øverste kvartil (målt ved vår Organizational Health Index) har 60 prosent høyere avkastning til aksjonærene enn medianselskaper og 200 prosent høyere enn selskaper i nederste kvartil.”

McKinsey & Company

Virksomheter med blomstrende arbeidskulturer kan i gjennomsnitt vise til 19 % bedre resultater og 23 % høyere lønnsomhet, 50 % flere ansatte og betydelig høyere nivåer av kreativitet og innovasjon.

Gallup, State of the Global Workplace.

Mind the Gap!

Så har vi gapet mellom det vi sier og det vi gjør.

En fersk global CEO-studie fra Hendrick & Struggles viser at 82 % av CEO-ene prioriterer kultur.

Men på spørsmålet om hva som er de viktigste faktorene for å oppnå økonomiske resultater, var det bare 26 % som oppga kultur som en av de tre viktigste strategiene. Virksomhetene som hadde konsernsjefer med kultur som en av de viktigste strategiene, kunne vise til mer enn dobbelt så gode økonomiske resultater (målt ved treårig CAGR) som de andre selskapene i undersøkelsen.

En annen undersøkelse utført av PwC viste at 67 % av lederne mente at kultur har høy prioritet, men bare 43 % av de ansatte var enige i dette. Hele 65 % av lederne mente at kulturen var god, men bare 41 % var enige i dette.

I en tredje undersøkelse, utført av Deloitte, sier 79 % av lederne at kulturen er viktig for virksomhetens suksess, men bare 35 % sier at de vet hvordan de skal håndtere den på en effektiv måte.

Hva bør norske ledere gjøre?

-Kultur som strategi for vekst er en av de smarteste strategiene du kan ta som bedriftsleder. Hvis du, som de fleste andre ledere, er positiv til konseptet, men usikker på hva du skal gjøre, bør du investere tid og den 7. november kjører jeg i samarbeid med Open Innovation Lab of Norway en heldags personlig workshop.

Denne interaktive workshopen fokuserer på det nye arbeidslivet og verdien av inspirerte medarbeidere. Den handler spesielt om hvordan man kan utnytte kultur som en drivkraft for ny vekst og innovasjon.

Norge klatrer på innovasjonsrangering!

INNOMAG Newsroom

29. september 2023

Etter flere år med fallende trend stiger Norge på anerkjente Global Innovation Index. Men det er langt opp til våre nordiske naboer, viser årets liste.

Det er Sveits, Sverige og USA som topper årets innovasjonsranking. Norge klatrer fra 21. til 19. plass, mens Danmark og Finland ligger på henholdsvis 10. og 9. plass. Av de nordiske landene er det kun Island som ligger bak Norge på listen.

– Dette er et oppløftende resultat, sier Kathrine Myhre, direktør i Patentstyret – etaten som registrerer rettigheter til oppfinnelser, varemerker og design i Norge.

80 innovasjonsindikatorer og 132 land

Det er FN-organisasjonen WIPO (World Intellectual Property Organization) som står bak den årlige rangeringen der over 80 ulike innovasjonsindikatorer blir analysert. I år er 132 land vurdert. Indikatorene Norge skårer høyest på er institusjoner, infrastruktur, humankapital og forskning. Lavest rangerer vi på markedets utviklingsgrad, utnyttelse av kunnskap og teknologi og utnyttelse av kreativ aktivitet.

Oppløftende for råvare-nasjonen Norge

– Selv om det er for tidlig å si om oppgangen utgjør en klar tendens, kan vi håpe at årets rangering er et lite skritt i retning av et næringsliv som er mindre råvarebasert, sier Myhre og fortsetter:

– En fremtidig utfasing av norsk olje- og gasseksport roper på innovasjon innen teknologiutvikling, nye produkter og tjenester som det er behov for i både nasjonale og internasjonale markeder.

Du kan lese mer om undersøkelsen her.

Ny teknologi hjelper synshemmede!

INNOMAG Newsroom

29. september 2023

Ny teknologi skal gjøre det mulig for personer med synshemming å løpe fritt og trygt uten ledsager. Nå tester Google den nye teknologien i samarbeid med Salum Ageze Kashafali og Norges Blindeforbund.

Google har de siste årene utforsket hvordan kunstig intelligens kan gjøre det mulig for blinde og svaksynte å løpe selvstendig kun ved hjelp av en smarttelefon. Gjennom det såkalte «Project Guideline» har teknologien hittil blitt testet i USA og Japan. Nå testes den også i Norge.

Norges Blindeforbund og verdens raskeste paralympiske utøver, Salum Ageze Kashafali, er de første til å teste ut teknologien. Kashafali har i dag kun to prosent syn og verdensrekorden på 100 meter for parautøvere.

Norgessjef i Google, Tine Austvoll Jensen, er imponert over å se verdensmesteren og Blindeforbundets medlemmer i aksjon.

– Å løpe fritt er noe mange tar for gitt, men det er ikke alle forunt. For Google er det viktig å utvikle løsninger som fungerer for alle uavhengig av bakgrunn, og derfor jobber vi med initiativer som Project Guideline. Nå skal vi teste her i Norge, og det vil bringe oss nærmere målet om å tilby teknologi som gir blinde og svaksynte mer frihet og selvstendighet, sier Tine Austvoll Jensen.

Stort potensial for blinde og svaksynte

Salum Kashafali er positiv til hvordan teknologien kan bidra til mer løpeglede og frihet for synshemmede.

– Løping fyller en stor del av livet mitt, og det gleder meg om enda flere kan få kjenne på den store frihetsfølelsen. Teknologiske fremskritt som dette gir store muligheter for mennesker med synshemninger. Det viser at hindre kan overvinnes, og at vi alle har potensial til å nå våre mål, uansett hvilke utfordringer vi står overfor, sier Kashafali.

I Norge antas det at mer enn 320.000 personer lever med synshemming, hvorav omtrent 9.300 personer er blinde, ifølge tall fra Norges Blindeforbund. De er i dag stort sett avhengig av ledsager for å kunne løpe.

– Vi jobber hele tiden for at mennesker med synsnedsettelser kan leve aktive og selvstendige liv. Et verktøy som dette har potensial til å gi svaksynte og blinde stor bevegelsesfrihet og en lettere hverdag. Det er derfor svært spennende å bidra i testfasen, sier Per Inge Bjerknes, generalsekretær i Norges Blindeforbund.

Stor tro på teknologien

Testløperne blir utstyrt med et magebelte med en Android-telefon og hodetelefoner. Appen benytter seg av maskinlæring og smarttelefonens kamera til å angi nøyaktig hvor personen er i forhold til en tydelig markert ledelinje på bakken. Lydsignaler veileder løperen underveis i løpet, og gir signal om linjen er til venstre, høyre eller midten av løperen, og melder fra om hindringer i veien.

Austvoll Jensen understreker at det fortsatt er snakk om et pilotprosjekt.

– Teknologien er fortsatt i en tidlig fase og under utprøving, men vi har stor tro på denne på sikt. Ved å gjennomføre slike tester samler vi nyttige tilbakemeldinger som hjelper oss i arbeidet med å lage en trygg og nyttig teknologi som kan navigere blinde og svaksynte. Samtidig er det viktig å gjøre et løft for universell utforming av gangstier og typiske joggeruter, og Google bidrar gjerne med kompetanse i utformingen av nye, moderne linjer som kan tilpasses digitale løsninger som Project Guideline, avslutter Jensen.

20 år med smarte og innovative løsninger!

INNOMAG Newsroom

28. september 2023

– Vi har aldri betydd så mye for så mange som vi gjør nå

I år er det 20 år siden Smart Innovation Norway så dagens lys. Forretningsideen som Knut H. H. Johansen og Dieter Hirdes hadde ståltro på i 2003, er like aktuell i 2023. Og ikke minst blir den viktig inn i framtida.

Forskning til folket. Bygge bru mellom forskningsresultatene og forbrukerne. Bruke ny teknologi inn i samfunnet og skape nye bærekraftige arbeidsplasser.

Det var det handlet om i 2003.

– Derfor startet vi Smart Innovation Norway. Vi ville etablere et selskap som sørget for kort vei fra forskning til anvendelse. En virksomhet som kunne kommersialisere de beste forskningsresultatene, sier Knut H. H. Johansen og Dieter Hirdes.

Vi får til mer sammen

Johansen kommer opprinnelig fra Fredrikstad mens Hirdes har tysk bakgrunn. De fant hverandre som forskere ved Institutt for Energiteknikk (IFE) i Halden, og gjennom årenes løp har de jobbet tett som gründere og forretningspartnere i ulike konstellasjoner.

I løpet av tida ved IFE erfarte begge hvor viktig det enorme internasjonale nettverket og kompetansetilfanget som forskningsinstituttet hadde tilgang til, var for resultatene og IFEs gjennomslagskraft.

Da Johansen og Hirdes gikk over på næringslivssiden, tok de med seg grunntanken om at samarbeid og nettverk er blant nøklene til suksess.

– Man får til utrolig mye mer gjennom et godt samarbeid enn når man står alene, sier Johansen bestemt.

I dag er IFE en av Smart Innovation Norways nære og sentrale samarbeidspartnere. Det samme er blant andre Halden kommune og Viken fylkeskommune. Det har de vært helt fra starten, og det er fellesskapstanken som har knyttet dem og andre partnere tettere og tettere sammen gjennom 20 år.

– Felles for alle er at samarbeid skaper muligheter. Hvis vi jobber sammen, øker sjansene for å ekspandere, bli mer relevant for flere, påpeker Johansen.

Komplett innovasjonsverdikjede

I 2003 var Dieter Hirdes eneste ansatt i Smart Innovation Norway. I jubileumsåret 2023 har 70 personer bedriften som sin arbeidsplass. Hovedkontoret er fortsatt i Halden med underavdelinger i Danmark, Finland og Narvik.

Men det er ikke bare organisatorisk at Smart Innovation Norway har vokst de siste 20 årene. Kompetansen og tjenestetilbudet har også økt betraktelig. De ansatte sørger for styrking av den interne ekspertisen sammen med et faglig sterkt styre. Eksternt bidrar et stadig voksende nettverk av samarbeidspartnere i inn- og utland til økt kompetansetilfang.

– Vi har aldri betydd så mye for så mange som vi gjør nå. Ikke bare fordi vi selv har blitt større, men fordi vi har blitt flinkere til å koble på andre miljøer og eksperter rundt oss, sier administrerende direktør Kjell Reidar Mydske.

Han har sittet i lederstolen siden mars 2020, men har kjent selskapet siden 2018. Først som medlem i Smart Energy Markets-klyngen, og så som klyngeleder.

Nå leder han en komplett innovasjonsverdikjede hvor ekspertiseområdene energiomstilling, kunstig intelligens og klimatiltak står i fokus for alle selskapets tjenester og prosjekter.

–Det er på disse fagfeltene vi gjør en forskjell for næringslivet, sier Mydske.

Blant Norges beste på EU-forskning

Smart Innovation Norway har tre næringsklynger som opererer innenfor hvert av ekspertiseområdene: NCE Smart Energy Markets (energiomstilling), Cluster for Applied AI (kunstig intelligens) og Decom – Klyngen for dekommisjonering og gjenbruk (klimatiltak).

Selskapets inkubator gir starthjelp til gründere, og smart by-avdelingen ivaretar kommuners innovasjons og utviklingsbehov. Forskningsavdelingen er anerkjent både nasjonalt og internasjonalt, og gjennom 20 år har Smart Innovation Norway initiert og deltatt i forskningsprosjekter med budsjetter på til sammen rundt 2,5 milliarder kroner.

Særlig tildeling av og resultater i flere store EU-prosjekter har fått stor oppmerksomhet. Gjennomslaget i Europa i 2014 anser Knut H. H. Johansen som et av de største høydepunktene.

– Den muligheten som Dieter og flere hos oss så der for cirka 10 år siden, har vært utrolig viktig. Satsningen mot Europa åpnet nye dører både forretningsmessig og nettverksmessig, sier han.

For halvannet år siden så tidligfasefondet Fortress Fund dagens lys. Smart Innovation Norway startet dette. Fondet investerer i oppstartsbedrifter. Dette er den siste brikken i puslespillet for å bli en komplett innovasjonsverdikjede.

På veien har selskapet nådd milepæler som å bli godkjent Arenaklynge i 2007, få status som Norwegian Centre of Expertise (NCE) i 2009, og i 2019 bli godkjent som forskningsorganisasjon.

Politiske svingninger er utfordrende

Selv om 20 år med Smart Innovation Norway har bydd på mange høydepunkter og gode resultater, har det også vært skjær i sjøen for Johansen, Hirdes, Mydske og co.

– Politiske svingninger rundt næringsutvikling er særlig utfordrende og fører til kortsiktige og uforutsigbare rammebetingelser fra det offentlige. Vi er avhengige av at den støtten vi får, er langsiktig, forklarer Kjell Reidar Mydske.

Politiske skifter gjør også utslag på betydningen forsknings- og innovasjonsselskaper har i den nasjonale innovasjonsstrukturen. Mydske er opptatt av å framheve kraften i og nærheten til næringslivet som Smart Innovation Norway og likesinnede selskaper har.

– Forsknings- og innovasjonsbedrifter må bli ansett som en del av den nasjonale satsningen på innovasjon. Bruk oss, oppfordrer han.

Strategien med å bygge bro mellom forskning og innovasjon har gjort at selskapet har blitt sett på som både forskningstungt og for kommersielt – avhengig av hvilket perspektiv man har.

– Vi er meget komfortable med denne posisjonen selv om det av og til er litt utfordrende, sier Mydske.

Europas største

De mange gode resultatene innen alle selskapets forretningsområder utgjør størstedelen av grunnlaget for videre vekst.

Tilleggstjenester som kompetansemegler, AI-klinikken, EU-rådgivning og katapultnode er andre elementer som skal bidra til fortsatt suksess for kundene til Smart Innovation Norway.

– Vi er i stadig utvikling innenfor ekspertiseområdene våre. Med det aktive og store nettverket vi har både nasjonalt og internasjonalt er vi en betydelig forsknings- og innovasjonsaktør med tilgang på enorm kompetanse, sier Mydske.

Han og kollegene jobber hver dag mot målet om at Smart Innovation Norway skal bidra til løsninger på de store problemene rundt energiomstilling og klimatiltak.

– Jeg er ganske sikker på at vi om ti år kan si at vi virkelig har bidratt her, sier den administrerende direktøren.

Gründer Knut H. H. Johansen svarer enda større på spørsmålet om hvor Smart Innovation Norway er om ti år.

– Energiomstilling, kunstig intelligens og klimatiltak er fagområder som vi har jobbet med siden starten i 2003. De siste årene har hele verden blitt opptatt av disse temaene. Vi kunne ikke vært bedre plassert. Om ti år er Smart Innovation Norway Europas største og mest suksessrike innovasjonsselskap, konkluderer han.

Om septembersmekk, Sindregate og Solvangmiss!

Truls Berg

22. september 2023

Denne uken passerte vi høst-jevndøgn og de neste seks månedene vinner mørket over lyset her oppe i det nordlige hjørnet av denne kloden vår. For enkelte ble det en heller mørk uke, men selv denne uken bød på enkelte lysglimt.

Et ektepar som åpenbart har hatt en mørk uke er Erna Solberg og ektemannen Sindre Finnes. Det ble ikke mye tid til å feire Høyres valgseier for stjerna Erna og klippen Sindre viste seg å være en aksjespekulant av dimensjoner. Sjelden får vi ekteskapsproblemene brettet ut like offentlig som her, og selv om det slett ikke er sikkert at han har gjort noe ulovlig er og blir “Sindregate” en trist historie. Uansett utfall kan vi slå fast at dette handler om både løgner servert over tid og elendig gangsyn fra Sindres side, – og hvor blir det av lojaliteten til arbeidsgiveren NHO når man spekulerer i aksjefall hos NHO‘s medlemsbedrifter?

Vi føler med Erna som i hele valgkampen har stått på som en maratonløper, og minner om at det kun er 8 små uker siden utenriksminister Anniken Huitfeldts ektemann ble avslørt som aksjespekulant. Vi kan slå fast at tilliten til våre folkevalgte og deres nærmeste dessverre nærmer seg et nivå som slett ikke er bærekraftig.

Vi er usikre på om NRK‘s debatt i går der revolverjournalist Fredrik Solvang skulle stille Erna Solberg tøffe spørsmål om sviket og tilliten som ble borte skaffet statskanalen nye venner. Det ble et merkelig intervju som minnet mer om Anne Lindmo – og slett ingen debatt. Etter en lang rekke med tabber på direkten i blant annet Dagsrevyen det siste året trodde vi lavmålet lå lavt, men dette var en sjelden Solvangmiss.

Av og til kan det jo være lurt å ikke si så mye… Overgangen til ukens lille smil er syltynn, men vi forsøker oss lell :

The other day my wife asked me to pass her lipstick, but I accidentally passed her a glue stick. She still isn’t talking to me.

Norges Bank satte torsdag opp styringsrenten igjen, og for mange nordmenn med høye lån nærmer den seg også et nivå som ikke er bærekraftig. For virkelig å skru til klasket sentralbanken med en klar melding om at det kommer en ny renteheving allerede før jul. Det betyr at boliglånsrentene for de fleste vil passere 6 prosent før julepresangene deles ut.

Da kan det jo være mange som trenger et norsk lysglimt som Oslo Business Forum og Oslo Innovation Week som går av stabelen i neste uke. Et forsøk Oslo kommune i samarbeid med flere aktører som UDI, Politiet, Skatteetaten og Abelia står bak lover for eksempel at behandlingstiden for å hente inn en ny medarbeider utenfor EU skal tas ned fra 9 måneder til 3 dager. DET kaller vi en innovasjon med mening! Du kan lese mer om alle aktivitetene her.

I Irland har EU denne uken klasket til med en bot på hele 3,5 milliarder kroner for brudd på GDPR personvernloven. Den uheldige mottakeren av rekordboten er kinesiske TikTok. Årsaken til at de får boten skyldes deres mangelfulle håndtering av sensitive data fra barn i alderen 13 til 17 år som har brukt appen – og vi vet alle at også barn under 13 år benytter denne appen. Det hadde imidlertid TikTok valgt å se bort fra, og dermed fikk selskapet en dyr, men velfortjent smekk over fingrene. I tillegg til rekordboten krever EU kommisjonen at TikTok må gjøre databehandlingen i samsvar med kravene innen utgangen av året. Da passer det jo godt å peke på vårt intervju denne uken med den norske GDPR aktøren Traq som hjelper virksomheter med å håndtere nettopp slike utfordringer. Du kan lese intervjuet her.

I USA er de fleste av verdens ledere samlet til åpningen av FN’s 78. generalforsamling i New York. FN’s generalsekretær António Guterres la lite imellom da han i åpningstalen proklamerte at vi gjør for lite for å unngå klimakrisen og istedet er på vei mot en farlig og ustabil verden. I talen advarte han verdenslederne om at

«Menneskeheten har åpnet helvetes porter»

Samtidig kommer nyheten om at den Nairobi-fødte engelske musikeren Roger Wittaker har gått ut av tiden, 87 år gammel. Altfor få husker i dag at dette var sangeren som skrev og fremførte tidenes kanskje beste kampsang for klima og nedrustning helt tilbake i 1971 i sangen “Will the last word ever spoken be why“;

there’s a strange and empty sky
where the wild birds used to fly
And I never tasted bitter rain before
And will the grass be gone
from underneath the sky
Will the golden flower wither soon and die
Will the fire burn out the land
and the sea fill-up with sand
Will the last word ever spoken be why?

Siden vi er inne på nedrustning bør vi også nevne at denne uken bød på en relativt uvanlig savnet melding. Avsender var to amerikanske flybaser i South Carolina – Joint Base Charleston og Marine Corps Air Station Beaufort som etterlyste et F-35 jagerfly som var ute på egenhånd etter at piloten hadde skutt seg ut. Utfordringen var at flyet var i autopilotmodus og på Facebook og i X (Twitter) ba de derfor publikum om å ringe basen hvis de hadde informasjon som kunne hjelpe dem med å finne det savnede F-35 flyet!

Vi kan alle trenge hjelp av og til!

Ukens innovasjonsblomst går til alle arrangørene av neste ukes Oslo Innovation Week mer enn 60 aktiviteter. Det har gått over 30 år siden vi og flere andre dro dette i gang, og det er godt å se at initiativet har vokst til å bli så bærekraftig og relevant. Vi håper de deler blomstene med Roger Whittaker‘s etterlatte. Verden har mistet en sanger og låtskriver av dimensjoner!

Happy Friday og riktig god helg!

Wille er stolt av resultatene som er oppnådd:

Styret starter rekrutteringsprosess

Hver sjette innbygger har lav tillit til offentlige digitale tjenester

Behov for mer brukerorientering

Ser ikke offentlig sektor verdien av samarbeid med næringslivet?

Ny nasjonal digitaliseringsstrategi

– Et konkret, lavterskel verktøy

– Bidrar til sosial dumping i bransjen

Ser du noe du liker? Ta bilde, søk og kjøp

Suksess i USA – nå kommer shoppable video til Europa

Skann i fysisk butikk og få detaljert produktinformasjon

Nytt cashback-program

Sign In med Klarna

Filtrer dine søk etter holdbarhetsvurderinger

Nytt dashbord for mer bevisst shopping

Kjøperbeskyttelse

Ekspresstilbakebetalinger

Gift Card Store

Mer tilpasset innhold, raskere

Hva dette betyr i spart tid/kroner/ressurser

– Dette er bare starten!

1. Utvidet produsentansvar

2. Det skal bli dyrere å selge klær laget av plast.

3. Utvalget ber norske myndigheter jobbe for strengere EU-krav til eksport av klær.

4. Det blir slutt på hemmelighold i klesbransjen.

Økonomisk lett avgjørelse

Kompetanseløft

Realistisk

Hybridarbeid og en uvillighet til å komme inn på kontoret

Balanse mellom arbeid og fritid er verdt et lønnskutt, men mange har fortsatt sidegeskjefter

Fenomenet med “Coffee badging”

Teknologi og møter i det hybride arbeidsmiljøet

Kunstig intelligens og framtiden

Om studien

Myte nr. 1

Myte nr. 2

Myte nr. 3

Myte nr. 4

Kulturens ROI

Mind the Gap!

Hva bør norske ledere gjøre?

80 innovasjonsindikatorer og 132 land

Oppløftende for råvare-nasjonen Norge

Stort potensial for blinde og svaksynte

Stor tro på teknologien

Vi får til mer sammen

Komplett innovasjonsverdikjede

Blant Norges beste på EU-forskning

Politiske svingninger er utfordrende

Europas største

Fra våre partnere