Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

GPS-jammetall viser alvorlig utvikling!

– Siden 2022 har det vært en mangedobling av GPS-bortfall over Øst-Finnmark.

Det forteller direktør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Pål Wien Espen, i forbindelse med oppstart av årets jammetest, som startet mandag, på Andøya i Nordland. Denne uken samles det 200 deltakere fra hele verden for å utsette egen teknologi for hacking.

Mens det i hele 2020 var meldt inn totalt 20 dager med utfall av GPS-signaler i Øst-Finnmark, var tallet økt til 120 dager i 2022. Nå i 2023 er det bortfall bortimot daglig.

–Forstyrrelser på navigasjonstjenester kan føre til flere alvorlige hendelser, forklarer Espen. Det kan føre til at du får feil posisjon. Et helikopter vil kanskje ikke kunne lande der det ville for å redde en person i nød og mister dyrebare sekunder.

Jamming er forstyrrelser eller blokkering av blant annet radio- og GPS-signaler, mens spoofing er utsending av falske signaler for å lure mottakeren som tar imot disse signalene.

Kritiske samfunnsfunksjoner blir stadig mer avhengig av tjenester som kan fastslå riktig posisjon, navigasjon og tid. I stor grad er disse funksjonene basert på globale satellittnavigasjonssystemer (GNSS).

Fordelene med satellittbaserte tjenester er mange og områder i samfunnet som er avhengige av satellittsignaler øker i omfang. Samtidig kan disse mulighetene gjøre oss sårbare.

– Ved å arbeide sammen med industrien og legge til rette for produktutvikling, er målet med testen å finne sårbarhetene, sier avdelingsdirektør John-Eivind Velure i en kommentar.

Sopra Steria kåret til Årets konsulentselskap 2023

Foto: Virke

Jubelen sto i taket hos Sopra Steria da Konsulentguiden delte ut den høythengende prisen for Årets konsulentselskap i går, torsdag 21. september.

– Klart vi blir stolte og glade, sier Hege D. Olsnes, som leder Sopra Steria Business Consulting, da hun tok imot prisen på vegne av selskapet, og legger til:

– Vi har over 3000 dyktige og hardtarbeidende konsulenter som legger ned en stor innsats hver eneste dag for å gjøre en forskjell for samfunn og næringsliv. Å få denne prisen bekrefter at den jobben vi gjør blir godt lagt merke til og verdsatt, og det inspirerer.

Konsulentprisen deles ut i samarbeid med Virke og Konsulentguiden, og har blitt delt ut siden 2007. En jury velger ut finalistene, og deretter vurderes tjenestene til de ulike konsulentselskapene av over 1500 kjøpere av konsulenttjenester. De andre nominerte i årets kåring var AFF, EY og IBM.

– Vi setter også ekstra pris på å motta prisen når vi er i så godt selskap. Vi har mange dyktige konkurrenter, og det gjør at vi hele tiden må strekke oss for å bli bedre, sier Olsnes.

Mange år i toppen

Anne Cathrine Røste, gründer av Konsulentguiden, sier at vurderingskriteriene for å vinne årets konsulentselskap var: konsulentenes faglige kompetanse, tjenestenes bidrag til å løse kundenes utfordringer, kompetanseoverføring til kunde og konsulentenes evne til å levere til fastsatte mål.

– Siden oppstarten av Konsulentprisen i 2007 har Sopra Steria ligget i toppskiktet på alle de parameterne Konsulentguiden måler innenfor management consulting og IT-rådgivning, sier hun.

I juryen begrunnelse står det at Sopra Steria i en årrekke har vært blant Norges mest fremragende konsulentselskaper, og er ledende innen digitalisering, innovasjon og bærekraft. Sopra Steria, som også har EGGS Design og Sopra Steria Footprint med på laget, bistår norske virksomheter i privat og offentlig sektor med den bærekraftige, grønne omstillingen og digitalisering.

Selskapet har hatt en kraftig vekst, og har nå mer enn 3300 medarbeidere i Norge og en omsetning på over 4 milliarder kroner i 2022. Sopra Steria har i flere år blitt rangert som en av Norges beste arbeidsplasser og ble i år også valgt inn som medlem i Open Innovation Lab of Norway.

Twin transition

Sopra Steria bistår store private selskaper og offentlige virksomheter med deres omstilling, gjennom å tilby ende-til-ende-kompetanse innen virksomhetsutvikling, teknologikompetanse, digitalisering og drift.

De siste ti årene har selskapet femdoblet omsetningen og hatt en formidabel vekst i antall ansatte. Hege D. Olsnes sier at selskapets kompetanse innen kombinasjonen digitalisering, innovasjon og bærekraft er svært ettertraktet i markedet.

– Twin transition, altså kombinasjonen av den digitale og grønne omstillingen, er relevant for alle virksomheter – og her er det behov for hastighet. Det er blant annet her vi kommer inn. Både for å bistå våre kunder med å legge strategien for fremtidens virksomhet, og hvordan du gjennomfører den på best mulig måte, sier Olsnes.

– Vi er kundens strategiske partner, og rådgir og utfordrer dem for å bli konkurransedyktige fremover. Skal de lykkes, så må de bli det vi kaller «fremtidens virksomhet». Sopra Steria har tyngde innen både forretning og teknologi, noe som er en forutsetning for å hjelpe kundene med å lykkes med digital og grønn omstilling.

– Vi tilbyr en stor faglig bredde i selskapet. Våre tverrfaglige løsninger øker verdiskapningen vi leverer sammen med kundene våre, og det skiller oss ut i markedet. Vi har mer enn 350 forretningsrådgivere, og vi er også Skandinavias ledende design- og innovasjonsmiljø med over 200 konsulenter. Vårt applikasjonsutviklings- og forvaltningsmiljø teller mer enn 1000 konsulenter.

– Vi hjelper både nasjonale og internasjonale kunder med IT- infrastruktur, skyen, sikkerhetsrådgivning og Managed Services, også her har vi mer enn 1600 konsulenter. Det betyr at vi har bredde og muskler som få kan matche, sier hun.

Olsnes trekker fram dyktige og engasjerte medarbeidere, sterke og rause fagmiljøer, og tydelige, tilpasningsdyktige ledere som viktige faktorer for Sopra Sterias suksess.

– Vi har som mål å være Norges beste sted å jobbe for konsulenter. Da må vi skape en god arbeidsplass der folk kan vokse og utvikle seg både faglig og sosialt, og hvor våre medarbeidere får brukt kompetansen sin til å levere gode løsninger som gir verdi både for kundene og samfunnet, avslutter hun.

Traq – innovativ norsk GDPR-aktør øker takten

Traq er en relativt fersk norsk plattformløsning som dokumenterer og effektiviserer samtykker, vilkår og kontrakter etter anerkjente standarder som for eksempel ISO.

På selskapets hjemmeside fremgår det at selskapet er en «trusted partner» på korrekt håndtering av samtykke og personvern, og spesialister på effektiv databehandling. Traq leverer tjenester direkte til kunder, via samarbeidspartnere og samtykke som B2B-verktøy til kundenes kunder.

Vi tok oss en prat med Per Olav Nyborg, som sammen med to kollegaer stiftet Traq i 2020. Nyborg er ingen nykommer innen IT sektoren og kan skilte med å ha vært med på oppstarten av digitaliseringen i Oslo kommune. Han har også vært operativ leder i KF og CEO for VR Education.

På kontoret på Mesh blir vi tatt vel i mot med en kopp varmende te, mens regnet trommer på vinduene utenfor. Vi tar en slurk og fyrer av første spørsmål:

Hva er Traq, – og hvilke problemer løser det for meg som bruker?

-Traq er en programvareløsning for korrekt samtykkehåndtering, svarer Nyborg tålmodig, – han har åpenbart fått spørsmålet mange ganger før. Likevel fortsetter han entusiastisk med å forklare.

-Traq er for samtykke det BankID er for nettbanken. Vi skal være et enkelt alternativ for virksomheter å koble på eksisterende produkter for å få full kontroll på samtykker, vilkår og kontrakter på tvers av bedriftens løsninger. I et regulatorisk marked i stor endring er det viktig å implementere og dokumentere endringer på tvers av ulike apper og tjenester fort. Uten Traq må du gjøre tilpasningene i hver enkel applikasjon med den tid og risiko det innebærer. Med Traq får du automatisk etterlevelse av regelverk, men også langt bedre kontroll og muligheter til å analysere og koble dataene videre.

Hvordan jobber dere?

-Det har tatt tid, men markedet for samtykkeløsninger både i Norge og internasjonalt er voksende. Vi får stadig oftere henvendelser fra virksomheter som ønsker å hensynta GDPR bedre. Mange ønsker bistand på deling av data, lage produkter som de ønsker å kunne endre raskt etter regulatoriske krav eller for å lage de aller beste produktene til sine kunder. Da rådgir vi alene eller sammen med våre mange samarbeidspartnere, litt avhengig av ønske og behov. Men vi har også begynt å levere løsningen som integrerte tjenester i produkter andre selger i sine markeder.

Hva er,slik du ser det, den største utfordringen for norske virksomheter som ønsker å sikre at de oppfyller GDPR kravene?

-Samtykke, Data og Personvern er et sammensurium av komplekse regelverk som skaper hodebry for de aller fleste virksomheter der ute. Og for de som følger med i EU så kommer det flere på løpende bånd. Personvern og samtykke har fått stadig større spalteplass de siste årene. Man møter samtykker overalt, hele tiden.

• Som privatperson

• Som ansatt

• Som representant for organisasjoner

• Gjennom for eksempel IoT, analyse, profilering, lokalisering, big data og AI

Bøtene viser at få, bevisst eller ikke, gjør dette korrekt. Når ISO-standardene etter hvert gjør at man maskinelt kan sjekke om selskaper har gjort det riktig mot sluttbruker/kunder og om minimumskravene er oppfylt – da vil nok mange få det travelt og fort få en vekker om hvilken risiko bedriftene har løpt ved å ikke følge reguleringene, forklarer Nyborg ivrig og legger til;

– Hvis man i tillegg ser hvor mange reguleringer som har kommet og kommer fra EU innen data og personvern så skjønner jeg godt at folk faller av. Men her må også Google og andre Bigtech-aktører ta ansvaret. De viste verden at de største pengene lå i å samle data om sluttbrukere uten å ta betalt, og nå skal vi pense over til en «normal» business modell igjen og det er åpenbart vanskelig for mange.

-For å gi et eksempel: alle snakker nå om AI, men du må først få grunnmurer på plass. Hva er organisasjonens datastrategi og har dere juridisk grunnlag og samtykker på plass for å samle inn data og bruke de i å lage tjenestene? De aller fleste er ikke der, men vi opplever at flere og flere ser problemet.

Hva er den største utfordringen for dere som vekstvirksomhet?

– Det er store forskjeller i tidslinjene til en startup som oss og et stort selskap. Vi har vært tidlig ute her og vi er heldige som startup at vi får møte store selskaper i Norge, det er ikke alle forunt. Men vi må ha tålmodighet til å kunne vokse stabilt. Heldigvis har vi hatt noen store betalende kunder som har vært med oss i en lengre periode, som har verifisert produktet og vil være solide referanser fremover. Med reell omsetning, anerkjente referanser innen alt fra større aktører i mediebransjen, spillselskaper til organisasjoner og startups – er vi nå i en god posisjon for å kunne vokse i tiden fremover.

Hva skjer fremover?

-Nå er planen å få inn noen flere kunder før vi skal hente penger til videre vekst. Det ideelle hadde vært partnere innen rådgivning som jobber tett med data og datastrategi ute i markedet – som kan vokse sammen med oss, avslutter Nyborg og vi setter kursen ut i Oslo’s gater igjen takknemlige over at regnet har gitt seg.

På veien hjem slår det oss at nye vekstvirksomheter som Traq ser muligheter dere andre ser problemer, – og vi håper selskapet lykkes med sin vekststrategi.

 

Om havarikommisjon, hymnelenker og helter!

Prinsesse Märtha Louise av Norge, Valget i Norge 2023 og ‘Elon Musk by Walter Isaacson’
Prinsesse Märtha Louise av Norge, Valget i Norge 2023 og ‘Elon Musk by Walter Isaacson’ (Foto: Wikimedia Commons, Store norske leksikon, www.simonandschuster.com)

I en uke preget av at over 4 millioner nordmenn har brukt sin stemme i 457 kommuner landet rundt og verdens ledende AI navn møtes i Washington, klarte Durek og Martha Louise likevel å kuppe overskriftene. De skal nemlig smis i hymnens lenker i august 2024.

Godt gjort å kuppe overskriftene, egentlig! Selv klarer vi ikke helt å ta av over at en selverklært og definitivt selvhøytidelig sjaman i august 2024 skal gifte seg med Martha Louise, men vi erkjenner at vi er blant de få som ikke kunne brydd oss mindre om dette bryllupet. Vittige sjeler har allerede kommentert at stedsnavnet Geiranger skrives i et ord, og slett ikke skal uttales «Jeg-angrer»…

Valget er omsider unnagjort, og enkelte virker til og med overrasket over at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gjort det dårlig, til tross for at regjeringen har bedrevet aktiv selvskading hele det siste året. Dyktige ordførere ba pent om å få slippe «hjelp» fra Jonas, Trygve og deres regjeringskollegaer i valgkampinnspurten. Et tydelig tegn i hvert fall noen av oss ville tolke som mangel på tillit. Nå skal det diskuteres hva som gikk galt, og det som allerede kalles havarikommisjonen er visstnok allerede i gang. Vi kan spare dem for jobben. Avgående Farsund ordfører Arnt Abrahamsen hadde nemlig konklusjonen klar allerede dagen etter valget i en kommentar til VG;

“Vi prøvde først å tro at de sakene ikke ville spille inn, men i møte med velgerne har vi opplevd at de sier at i år vil de ikke stemme på Ap, fordi nå er det bare korrupsjon og kaos.”

Arbeiderpartiet fikk flest stemmer i bare 12 av de 50 største kommunene, mot 26 av kommunene etter forrige valg, og ukentlig kommer det frem nye historier som viser at hans ministre ikke forstår verken alvoret eller ansvaret. Likevel oppfatter ikke sjefen sjøl at det er noen krise. Kanskje det blir bedre nå, i Oslo har nemlig sjefen til sjefen, den 84 år gamle Gro Harlem Brundtland kommet inn i bystyret. Egentlig sa hun ja til å stå på sisteplassen på lista mest som en kurositet, men mange velgere ville det annerledes. Både Gro Harlem Brundtland og Høyres gamle Oslo-ordfører Fabian Stang ble nemlig kumulert inn. Hvem sier at de gamle ikke er eldst – og kanskje også best når det gjelder?

Inn kom også 22 år gamle Jenny Syse, tidligere statsminister Jan P. Syses barnebarn og datter av Henrik Syse. Det må være lov å håpe på nye gullkorn, når datteren og barnebarnet til to av Norges beste talere entrer bystyresalen. Her serverer vi et av de gamle gullkorn fra tidligere statsminister Jan P. Syse;

“Så, her er jeg for å tale til dere Og dere er her for å lytte til meg. Vær overbærende hvis dere blir ferdige før meg”

Senterpartiets heseblesende forsøk på å reversere utviklingen falt tydeligvis heller ikke i smak i denne valgkampen. Velgerne sa tydelig fra at kamp for politikontor der det ikke skjer kriminalitet, ideologisk kamp mot jusreformer som domstolene er for og dyre kommuneskilsmisser tvunget frem av noen få bakstreverske Senterpartipolitikere ikke er oppskriften de og Norge ønsker seg de neste 4 årene.

På fotballbanen vant Norge endelig en fotballkamp, etter å ha slått Georgia 2-1 på Ullevåls noe slitne gressmatte lever fortsatt håpet i et snøre så svakt at selv Arbeiderpartiets 36,8% fra Jaglands dager virker realistisk i forhold… Det positive er at Ståle Solbakkens mannskap kan skilte med et nytt ungt stjerneskudd; 18 år gamle Antonio Nusa er akkurat så talentfull, kreativ og målfarlig at vi mistenker at Ødegård og Haaland raskt får selskap på listene over verdens beste fotballspillere og unge fans fikk denne uken en ny helt!

I USA har det amerikanske senatet invitert amerikanske teknologiledere som Elon Musk, Mark Zuckerberg, Bill Gates og Sam Altman til AI Insight Forum denne uken for å diskutere kunstig intelligens. Vi tror IKKE de skjelver av frykt over den norske AI milliarden, – men anbefaler podcastforvalter Nicolai Tangens podcast med nettopp Sam Altmann her. Blant de som advarte om de eksistensielle farene som kan komme med ukontrollert bruk av AI er Elon Musk som på vei ut av forumet sa;

“Det finnes en liten sannsynlighet for at AI vil drepe oss alle.”

Samtidig går den engelske halvlederprodusenten ARM på børs i USA, og selskapet prises til hele 578 milliarder kroner – den soleklart største børsnoteringen i verden så langt i år. Arm designer blant annet databrikker til smarttelefoner, og for 18 år siden kjøpte selskapet opp Trondheimselskapet Falanx systems. , Fortsatt jobber over 200 ansatte her på berget i selskapet. Japanske Softbank eier over 90 prosent av aksjene, men flere av selskapets viktigste kunder, vi snakker tungvektere som Apple, Nvidia, Google, Samsung og TSMC, skal visstnok kjøpe aksjer i forbindelse med noteringen.

Nettopp Apple har også benyttet uka til det de selv kaller årets viktigste produktlansering, men skal vi tolke kommentarene sliter selv de mest inngrodde eplefanatikerne å finne noe særlig å rope hurra for. Det måtte i så fall være at selskapet endelig lanserer standardiserte ladere, noe de behendig glemmer å informere om slett ikke skyldes omtanke for kundene, men krav fra EU. Når verdens mest verdifulle selskap inviterer til fest hadde vi ventet oss noe mer, og siden over halvparten av selskapets omsetning faktisk stammer fra iPhone serien ville vi, om vi hadde vært Apple aksjonær, minst vært like bekymret for aksjekursen som Arbeiderpartiets havarikommisjon er for Jonas sin oppsutning.

Ukas innovasjonsblomst går til alle unge lovende talenter uansett politisk farge som nå skal inn i politikken i Norges 357 ulike kommuner. Vi håper de, som Antonio Nusa bidrar med kreative, innovative grep som sikrer en fremtid vi kan se frem til. La oss også minnes om at selv om det sies at nye koster feier best så sies det også at gamle hester finner veien best, – så vi deler også raust ut blomster til Gro Harlem Brundland, Fabian Stang og andre godt voksne som stiller til ny tjeneste for demokratiet.

Happy Friday og riktig god weekend!

 

Hjelper ukrainske flyktninger med å bli gründere!

Digital Norway, Google og Danish Entrepreneurs lanserer nå Norges første, store gründerprogram for ukrainske flyktninger. Interessen har vært enorm, og nå skal 50 ukrainere delta med sine forretningsidéer som kan bidra til gjenoppbyggingen av Ukraina.

Programmet går under navnet UAccelerate og skal ruste flyktningene med kunnskapen de trenger for å starte og drive egen virksomhet. De 50 – hovedsakelig kvinner – er nå klare for å delta i programmet.

En av dem er som ser frem til å styrke sin virksomhet, er Yulia Buhlaker. Hun kom til Norge som flyktning og utvikler nå bedriften sin Fiskin, som produserer accessories fra skinn laget av fisk.

– Da jeg kom til Norge, var jeg nødt til å bygge meg et nytt liv. Arbeid er viktig og jeg hadde et ønske om å skape min egen arbeidsplass. Nå har jeg begitt meg ut på gründerreisen og min egen virksomhet har gitt meg et formål som er viktigere enn noen gang, sier Yulia Buhlaker.

Stor interesse

Programmet lanseres som et samarbeid mellom Digital Norway, Google, Nordisk Ministerråd og Danish Entrepreneurs.

– Vi er dypt imponert over den store interessen. Når man tar den alvorlige bakgrunnen i betraktning, er det enormt oppløftende og inspirerende å se så mange ukrainske ildsjeler som ønsker å starte sine egne virksomheter. Vi ser på dem som verdifulle ressurser som bidrar til verdiskapning – både her i Norge, men også med håp om i Ukraina på sikt, sier Tine Austvoll Jensen, norgessjef i Google.

Noen av de viktigste og fremste stemmene i norsk og ukrainsk næringsliv vil stå for opplæringen i en rekke workshops. Alt fra digital markedsføring, salgsstrategier og finansiering til skatteregler, lover og reguleringer skal dekkes i programmet.

– For å lykkes som gründer i Norge er det avgjørende med kunnskap både om teknologi og den digitale infrastrukturen i Norge. Mye av kunnskapen vil også være verdifull når Ukraina skal bygges opp igjen, sier Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway.

– Handler om gjenoppbyggingen av et land i krise

Peter Kofler, styreleder i Danish Entrepreneurs, er en av initiativtakerne bak gründerprogrammet, som først ble lansert i Danmark kun noen få måneder etter den russiske invasjonen.

– De ukrainske flyktningenes største ønske er å hjelpe landet de flyktet fra. Alle har slektninger bosatt i Ukraina, mange i frontlinjen. Derfor handler ikke dette bare om å gi flyktninger noe å leve av. Det handler om å gjenoppbygge et land i krise, slik at ukrainere skal kunne ha noe å leve av etter krigen, sier Peter Kofler.

I Danmark har satsingen båret frukter. Over 1.200 ukrainere har deltatt i programmet, og flere har startet opp suksessfulle bedrifter. Blant de 50 deltakerne som i første omgang deltar i Norge, finnes alt fra ferske gründerspirer til seriegründere, en tidligere finalist av Ukraina Got Talent, professorer og til og med eieren av en ukrainsk sjokoladefabrikk.

Vi i Innomag ønsker lykke til med programmet.

Hvordan bør AI-milliarden brukes?

Som kjent annonserte regjeringen i forrige uke en milliard over de neste fire årene til forskning på kunstig intelligens – og nå er debatten om hvem som skal få glede av milliarden i gang…

–Sskal Norge skal dra nytte av satsingen må vi huske på hva som er vår største utfordring, sier leder for et av landets største AI-miljøer, Morten Dalsmo i SINTEF Digital.

I en tid der alle snur krona, er en milliard kroner til forskning på kunstig intelligens gode nyheter. Rådene er mange, og SINTEF-sjefen har en sterk oppfatning av hvilke hensyn som bør trumfe det meste:

– Det er opplagt hvordan milliarden må brukes. Dette er tiden for å koble næringslivet til forskningen, og da bør midlene lyses ut i åpen konkurranse hos Forskningsrådet slik at gode konsortier kan konkurrere om å utvikle de beste prosjektene, sier Morten Dalsmo som er konserndirektør i SINTEF Digital som huser et av Norges fremste Ai-miljøer.

Han peker på hvordan riktig bruk av AI-milliarden må bidra til at de beste AI-miljøene kobles til norske bedrifter og offentlige virksomheter, spesielt i de sektorene der Norge har et fortrinn som for eksempel energi, fiskeri- og havbruk, maritim sektor og prosessindustri.

AI mot klimautslipp 

En milliard over fem år er kanskje en stor sum for Norge, men selvsagt en liten sum i det globale teknologikappløpet der Big Tech leder an.

– Det sier litt om kreftene som er i sving der ute. Skal dette gi verdi, må alle huske på at det er klimaendringene som er vår største utfordring, sier Dalsmo og viser til et unikt forskningsprosjekt der kunstig intelligens er brukt til å redusere klimagassutslippene på en anleggsplass. En bransje som rett og slett må finne måter å kutte i utslippet sitt, hvis vi skal klare å nå vårt felles klimamål.

– Det er rett og slett min favoritthistorie om hvor fantastisk kunstig intelligens brukt riktig kan være. I et samarbeidsprosjekt med Skanska, Volvo, Ditio og SINTEF har man brukt kunstig intelligens for å gjøre bygg- og anleggsbransjen grønnere.

Sent, ment godt 

I sin tid ledet Dalsmo arbeidet med å utforme anbefalinger til en nasjonal strategi for digitaliseringen av Norge. Her ble det foreslått en sentral satsing på fire strategiske teknologiområder som blir særlig viktige for Norge: kunstig intelligens, stordata, tingenes internett og autonome systemer.

– Så ja, dette kom sent, men godt. Vi har stått på perrongen en stund, nå må vi få opp farten, sier Dalsmo. Han er tydelig på at vi må prioritere riktig slik at satsingen også bidrar til å stimulere de beste hodene i landet. Den enkleste måten å gjøre det på, er ved å lyse ut midlene på Forskningsrådets åpne konkurransearenaer slik at alle gode krefter får bidra.

– Vi er klare for en skikkelig AI-dugnad. Denne høsten har vi invitert store og små aktører til konferansen Digital fremtid 2023 der kunstig intelligens vil være et viktig tema. Det blir forskerpitcher, bokbad, foredrag og paneldebatt med blant annet Erna Solberg og næringsministeren. For oss er nemlig ikke kunstig intelligens et blaff, men noe vi jobber med hver dag, avslutter Dalsmo.

Digital fremtid 2023 arrangeres på The Hub i Oslo 31. oktober. Mer informasjon om konferansen samt påmeldingsskjema finner du her

Innovation Forum vokser videre!

Denne uken gikk Norge til valg – og det er tydelig at stadig flere innser at norske kommuner og både små og store virksomheter må omstilles og endres for å følge med i utviklingen.  Dette ser vi også tydelige tegn på i Innovation Forum som nå får stadig flere medlemmer som ønsker å bli bedre på innovasjonsfaget, og øke sin virksomhets innovasjonskraft.

-På INNOVASJONSDAGEN 2023 viste Rune Arnoff fra Nordisk bibel- og bokmuseum frem en side fra selveste Gutenbergs bibel før han tok salen med på en virtuell tur gjennom museet, et sjeldent godt eksempel på at selv aktører som passer på fortiden kan vinne ved å omfavne nye teknologiske løsninger og tenke innovativt, sier Truls Berg i en kommentar.

Vi ser at innovasjon er langt mer enn bare et moteord; det er selve kjernen i norske virksomheters kamp for å utvikle seg og forbli relevante også i fremtiden. Vekst skaper arbeidsplasser, liv og bedre bunnlinjer, både grønne og svarte. Det handler om å skape nye nye produkter og tjenester som blir nyttiggjort, og faget innovasjonsledelse er i ferd med å vinne innpass i norske styrerom.

Innovation Forum er startet av Open Innovation Lab of Norway og ledes av et faglig råd som brenner for at medlemmene, deres virksomheter og hele Norge blir verdensledende på åpen innovasjon og bærekraftig vekst.

Med fokus på metoder, verktøy og tips for de som ønsker å bli bedre innovasjonsledere kan Innovation Forum på mange måter sammenlignes med et kompetanse- og treningssenter for norske endringsagenter som har innsett at innovasjon er for viktig til å ikke tas seriøst.

-Det er særlig muligheten til å svinge innom Innovasjonsportalen når det passer den enkelte og de mange medlemstilbudene som verdsettes. Det er viktig å huske på at medlemskapet i Innovation Forum er et lavterskeltilbud som koster mindre enn en konsulenttime pr. måned. Veksten i antall medlemmer skyldes nok at medlemmene sparer både tid og penger, – og legger grunnlaget for økt innovasjonskraft i tiden fremover, forklarer Truls Berg som leder forumet.

Vi gjør oppmerksom på at Truls Berg også er ansvarlig redaktør i InnoMag.

Om Barth Eide, Burnere og Bøtteknotter!

Ukas største nyhet for oss endringsagenter har vi selv stått for, i samarbeid med Computerworld og en flott jury av erfarne ledere, Vi tenker selvsagt på offentliggjøringen av Norges 25 mest innovative virksomheter som fant sted tirsdag. De tre beste fikk prisen overrakt av en opplagt og positiv klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Overrekkelsen til årets vinner Tomra ASA, runner up Aker Biomarine ASA og bronsjevinner Ferd Holding fant sted i starten av INNOVASJONSDAGEN 2023 som vi i Inspirator i år arrangerte for 9. gang. Du kan lese mer om dette her.

Det er det niende året vi feirer landets 25 mest innovative virksomheter og vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative i motsetning til de som kun nøyer seg med å prate om innovasjon. Vi understreker at listen bare omhandler norske virksomheter, men felles for alle på listen er at de er i verdensklasse når det gjelder å jobbe aktivt med innovasjon», sier juryleder Truls Berg, InnoMag’s ansvarlige redaktør i en kommentar

Vi opplever det som meningsfylt å heie på de som gjør en helhjertet innsats for å bli mer innovative, – og vet at du som følger med oss innser at det ikke er lett å sammenligne stjernerestauranten Maaemo med malingprodusenten Jotun, eller Brønnøysundregistrene med Remarkable. Likevel viser det seg at de beste har en rekke felles egenskaper. For eksempel er CEO’ene på ballen og de svarer…

Ellers nærmer det seg valg og du skal være både blind og døv for å unngå den voldsomme kampanjen LO kjører for å promotere de rødgrønne. Er det bare vi som får en dårlig smak i munnen når landets mektigste arbeidstakerorganisasjon med over en million medlemmer så åpenlyst blander seg inn lokalvalget. Formelt er nemlig LO en tverrpolitisk organisasjon med medlemmer som i utgangspunktet skal støtte alle politiske partier i Norge. Tross alt organiserer de arbeidstakere både innen privat og offentlig sektor, innen alle bransjer og yrker, – og medlemmene stemmer nok på de fleste partier…

I går kom også nyheten om at regjeringen bevilger 1 milliard over de neste fire årene for å forske på AI og kunstig intelligens. En god nyhet, men som adm. direktør i Abelia, Øystein Eriksen Søreide sier i en kommentar; Norge trenger et krafttak på forskning, innovasjon og techutvikling. Dette AI-grepet fra regjeringen er et skritt i riktig retning, men langt fra nok.

Det er valg også i andre land enn Norge, – og i USA leder ekspresident og sjefsbøtteknott Donald Trump utrolig nok republikanerenes nominasjonskamp. Det er så vi må klype oss i armen. Vi husker fortsatt historien om politikeren som gjennomførte sin årlige legeundersøkelse og fikk beskjed om at doktoren både hadde gode og dårlige nyheter;

“The good news is that your brain still work. The bad news is that on the left side, there isn’t anything right, and on the right side, there isn’t anything left.”

I USA har nok en gang den merkelige og unike Burning Man festivalen som foregår langt ute i den avsidesliggende Nevada-ørken blitt avholdt, men i år har et voldsomt regnskyll gjort den vanligvis tørre ørkensanden om til et gigantisk gjørmebad. Så ille ble det at de fleste av de 70 000 deltagerne som kaller seg “Burnere” ble fanget i denne “byen” som bygges opp for en surrealistisk partyopplevelse og avsluttes med at festivalens gigantiske mannsfigur settes i flammer. I år skjedde det to dager etter planen. Interessant nok er organisatorenes klare melding til alle deltagerne at ingenting skal etterlates og hele dette ukeslange sosiale eksperimentet er bygget opp på gleden ved å gi. Har du 3 minutter kan du lese denne rapporten fra en av deltagerne som stod på trykk i LA Times denne uken.

Det medførte at de stakkarene som fløt rundt i sine telt ble varmt tatt i mot hos de som campet i bobiler,  og været ødela visstnok ikke festen. Bra innstilling!

Andre som har grunn til å feire denne uken er Google, søkegiganten som har endret vår verden med sin visjon om å organisere all verdens informasjon. Denne uken fylte selskapet 25 år, – vi gratulerer!

I dag er selskapet to to studentene Larry Page og Sergey Brin startet mens de var på Stanford universitetet verdens ledende brand, verdens mest besøkte hjemmeside og en av de fem teknologigigantene. Godt gjort for et selskap som de tre første årene egentlig ikke hadde en forretningside, – ei heller noen tanker om hvordan de skulle tjene penger.  Noe å tenke på både for lovende gründere og støtteapparatet rundt disse som i Norge forventer klokkeklare forretningsplaner fra dag 1.

I India gjør statsminister Narendra Modi seg klar til å ta i mot lederne for de 20 mektiske økonomiene i verden denne helgen. Indias offisielle G20-logo, har en globus plassert i en blomstrende lotus – et design som ligner en hel del på symbolet til det regjerende Bharatiya Janata-partiet (BJP) og nå krangler de til og med om India er det rette navnet på verdens mest folkerike land.

Ukens innovasjonsblomst går til klima og miljøminister Espen Barth Eide og de andre talerne på INNOVASJONSDAGEN 2023. Vi håper de deler med jurymedlemmene som har valgt ut de 25 mest innovative virksomhetene her til lands, – og savner du din favoritt er det lov å spille inn nye kandidater over jul.

Happy Friday og riktig god helg!

Amesto med kultursatsning – engasjerte medarbeidere og økt mangfold!

– Arbeidsmarkedet i dag gjenspeiler ikke samfunnet. Snart er ikke spørsmålet lenger om du skal jobbe med mangfold, men hvordan og her kommer vi inn, sier Yvonne Fosser, CEO i Amesto People & Culture.

Hun og Mari Ann Vassgård er ansvarlige og primus motorer for Amestos nyeste innovasjonsprosjekt innen rekruttering. Nemlig rekruttering til mangfold.

Den 8. mars i år lanserte Amesto People & Culture-en spydspiss innen rekruttering bygd på Amestos strategi om trippel bunnlinje, de tre P-ene: People, Planet og Profit.

– Dagens arbeidsmarked, spesielt for lederstillinger, speiler ikke samfunnet. Vi ønsker å gjøre det enklere for beslutningstakerne å ta gode valg når de rekrutterer, sier Fosser. Hun legger til at de er opptatt av å drive rettferdig og objektiv rekruttering og hjelpe selskapene å få en bedre balanse på både kjønn, alder og bakgrunn.

– Ikke bare på styrenivå, men også på ledernivå og spesialistfunksjoner legger Vassgård til. Og røper at det ikke var helt tilfeldig at de lanserte dette nye prosjektet på selveste kvinnedagen i år. Siden har de vokst og de vet at det ligger mange utfordringer som de er klare å gyve løs på blant annet etter enigheten mellom regjeringen, LO og NHO om å lovregulere kjønnsbalansen i styrene i aksjeselskapene.

To erfarne ledere som brenner for saken

Vassgård har hele sitt yrkesliv jobbet med IT rekruttering som spisskompetanse. – Jeg kom inn som grunder i IT-bransjen i 1995, og ble raskt trigget av dette, forteller hun begeistret og røper at hun også elsker å jobbe med kunstig intelligens i dag. Hun har selv vært med på en digital transformasjon da hun har vært involvert i flere startups før hun etablerte Amesto Consulting i 2013, et selskap som formidlet spesialister innen IT og prosjektledelse til privat og offentlig sektor.

Etter å ha blitt gaselle i samtlige år ble selskapet solgt til en av Nordens største konsulentformidlere, ProData Consult i 2020 (i dag emagine).

– Fra jeg var 15 år i studietiden jobbet jeg deltid på gatekjøkken. Som nyutdannet siviløkonom ønsket jeg å prøve meg som leder. Jeg tenkte: “nå er jeg ferdig med “gatekjøkken” nå skal jeg være leder og sitte på kontor. Jeg forstod raskt at ledelse for meg ikke handlet om å sitte på kontor, men å jobbe sammen med de jeg ledet. Da hun senere ble ansatt i transportselskapet DHL og ble spurt av sin leder om hvilke ambisjoner hun hadde, sa unge Fosser til sin leder: – Jeg vil ha jobben din en dag, forteller hun åpenhjertig. Da hun senere fikk tilbudet om å bli leder takket hun først nei fordi hun da var mor til tvillinger på ett år. – Av og til kan det å si nei føre til noe bedre. Etter tre uker takket jeg likevel ja til jobben som jeg hadde hatt lyst på, forteller hun. Jeg håper jeg har banet vei for andre mtp å jobbe fleksibelt. Det var ikke mange som gjorde det i transportbransjen for 23 år siden. I dag er Fosser som en tungvekter å regne innen HR med over 20 års erfaring fra store merkevarer som Innovasjon Norge, Hewlett-Packard Norge, Felleskjøpet og DHL.

– Erfaring fra flere ulike selskap har gitt meg erfaringer og verdier som jeg tok med meg da jeg ble intraprenør i Amesto og startet Amesto People & Culture, forteller hun. Målet er å gjøre små og mellomstore bedrifter i bedre stand til å takle endringsprosesser, konflikthåndtering, lederutvikling og kulturprosesser. Har bedriften et behov for mangfold, enten på grunn av lovpålagte krav eller ønske om bedre verdiskaping og kultutbygging, da stiller de opp. – Mange ønsker mangfoldet, men vet ikke helt hvordan de går frem. Vi hjelper dem da å finne talentene, motivere dem til å søke ledelse og sørge for at de blir værende, forteller hun.

Tøffe tak

Det er lett å føle seg inkludert når lederne øser av sin kunnskap og refleksjoner om både livet og arbeidslivet. Praten går lett uansett om det handler om utfordringer i arbeidslivet, familie eller andre problemstillinger de har møtt på i yrkeskarrieren eller i livet. Som da Vassgård fikk kreft og måtte jobbe litt mindre enn det hun var vant til.

Vi hadde akkurat gjennomført salget av Amesto Consulting, og jeg skulle starte på oppgaven som Country Manager for det nye, felles Norgeskontoret da en lege på Ahus fortalte meg at jeg hadde brystkreft, forteller hun. Lederrollen ble byttet ut med tøff behandling. Det er nå 3 år siden, og i dag er hun kreftfri. Jeg er glad for det norske helsevesenet og behandlingen jeg fikk. Erfaringen har gitt meg et nytt syn på livet, jeg er nok mer bevisst og jobber på en bedre måte i dag, forteller hun.

Underveis i behandlingen etablerte hun youngRIOT, en tjeneste som gjør det enklere for unge voksne og studenter å komme ut i arbeidslivet.

I likhet med Fosser valgt hun etter et år som selvstendig næringsdrivende å vende tilbake inn i Amesto-felleskapet.

Trener daglig

Fosser sier at selv trener hun på Stephen Covey sine “7 gode vaner” som selvledelsesverktøy for å få det meste ut av sitt liv. – Jeg forsøker å akseptere det jeg ikke får gjort noe med og heller agere på det jeg får gjort noe med. Men målet for meg har hele veien vært å få folk til å vokse med arbeidsoppgavene og blomstre, sier hun. Ingenting gjør henne mer glad enn å se at selskapene de jobber med lykkes med sine mål. – Jeg er opptatt av at alle skal ha det godt, være engasjerte og levere godt på jobben, enten det er mine kollegaer eller ledere og arbeidstakere i de selskapene vi jobber med, sier hun.

Stor rift

– I dag opplever jeg det er svært stor rift om enkelte type kompetanse, og det er ofte kamp om de samme personene/konsulentene.

For å kunne fylle behovet markedet har for IT-kompetanse er det helt nødvendig å jobbe med hele befolkningen, og det brenner jeg for, sier hun. Dette skal hun også jobbe med i Amesto People & Culture. Og understreker at de alltid støtter seg til forskning. De har koblet til seg fagekspertise på rådgivning, blant annet med en samarbeidspartner som har doktorgradekspertise innen mangfold og sertifiserte rådgivere innen mangfold. – På systemsiden er vi knyttet opp mot Fairsight, som bringer inn objektive evne- og personlighetstester gjennom kunstig intelligens, forteller hun. Duoen tror de i dag er eneste aktør i markedet som tilbyr hele spekteret knyttet til mangfold i næringslivet.

-Vi er med hele veien fra A til Å, fra hvordan vi skal attrahere kandidater, kartlegging og utvelgelse, samt onboarding – hvordan man skal lykkes med integreringen, forteller Vassgård engasjert.

Brennende engasjert

– Vi er brennende opptatt av å skape arbeidsplasser med sterkt jobbengasjement. Vi tror at et bedre mangfold av kompetanse, erfaring og personligheter bidrar til å få flere fornøyde kunder. Også mangfold i ledelsen vil være en god investering, sier Fosser, som er overbevist at engasjerte medarbeidere betyr høyere produktivitet, lavere sykefravær og økning i salg.

-Vi har visjon om å hjelpe så mange som mulig til å få det beste ut av sitt arbeidsliv, gjennom økt jobbengasjement. Alt vi gjør skal kunne knyttes og måles opp i økt engasjement, legger hun til.

Amesto People & Culture har i dag 7 faste ansatte med spesialkompetanse innen HR og ledelse i tillegg har de tilknyttet seg andre fagspesialister. De har i dag spisskompetanse innen kultur og endringsledelse.

– I endringsprosesser hjelper vi til å iverksette en ny eller vesentlig endret tjeneste, produkt, prosess, organisering eller kommunikasjonsmåte. Teknologien er der. Det er hvordan mennesker jobber sammen i en organisasjon som ofte stopper innovasjon, sier Fosser.

-Jeg er overbevist om at innovasjon krever en kultur som oppmuntrer til kreativitet, nysgjerrighet og læring fra feil. Det krever samarbeid på tvers og høy grad av tillit. Det er der vi kommer inn, sier hun.

Hun mener altfor mange endringsprosesser og innovasjonsprosjekter stoppes på grunn av kultur og ledelse.

– For å få til innovasjon må det være en solid porsjon tillit og psykologisk trygghet i teamet. Dette jobber vi med daglig. Et stikkord for å redusere motstand til endringer er involvering, avslutter Yvonne Fosser.

TechPoint 2023 – spennende konferanse i Kristiansand!

September er seminarmåned, ikke før INNOVASJONSDAGEN 2023 er ferdig så slår Å Energi på stortromma med en spennende næringslivskonferanse i Kristiansand.

Å Energi, resultatet av fusjonen mellom Agder Energi og Glitre Energi har som en av landets fremste fornybare energikonsern, påtatt seg et betydelig ansvar og bidrar aktivt til en mer bærekraftig fremtid. Denne uken kom nyheten om at selskapet inntok en knallsterk 11. plass på listen over landets mest innovative virksomheter, og dermed fremstår selskapet som energisektorens ledende innovatør.

Samarbeidsplattformer som Techpoint spiller en avgjørende rolle i deres visjon og bak ligger nok også et genuint ønske om å styrke det teknologiske miljøet på Sørlandet.

Årets Techpoint blir i følge arrangørene tidenes største og råeste med 1000 deltakere, over 80 talere, 16 arrangementer og 8 scener. Nordens mest suksessfulle og fremtidsrettede ledere, gründere og internasjonale eksperter kommer til Kristiansand for å dele deres kunnskap under Techpoint 2023. Her settes søkelyset på hvordan den teknologiske utviklingen bidrar til å forme fremtidens virksomheter og et bærekraftig samfunn.

Techpoint’s ambisjon er å være en viktig møteplass for norsk næringsliv. Det handler om å holde seg oppdatert om den teknologiske utviklingen og hvordan den endrer næringslivet og samfunnet. Her koples næringslivet på tvers av alle bransjer med innovative gründerbedrifter, forskningsmiljøene, utdanningsmiljøene og teknologibransjen.

Årets hovedtemaer:

Hvordan vil kunstig intelligens endre næringslivet fremover og hvilke muligheter gir det?

Kunstig intelligens vil utgjøre en av de viktigste driverne for automatisering og økonomisk vekst de kommende årene, og vil endre næringslivet i en enorm fart. Kunstig intelligens og spesielt Generativ AI vil bidra til at halvparten av alle arbeidsoppgaver i Norge kan være automatisert allerede i 2030. Hvilke muligheter gir dette bedriftene?

Hvordan lykkes når fremtiden er nå?

Hva kjennetegner virksomheter som lykkes med å fornye seg i en tid med enorme teknologiske endringer og stor usikkerhet? Hvilke endringer ser vi i utvikling av organisasjoner og lederskap, og hvordan skapes en kultur for innovasjon, fart og smidighet?

Kraften til å omfavne endringene

Fremtiden vår er avhengig av at vi klarer å finne veien til en grønn økonomi samtidig som bedriftene skal gjennom en teknologisk revolusjon de neste årene. Hva vil dette bety for den enkelte bedrift og hvordan bygger vi fremtidens virksomheter i dag?

Det hele skjer i Kristiansands storsal Kilden og du kan lese mer om arrangementet som finner sted 13.-14. september her;  https://techpointconference.no/

Vi i InnoMag ønsker lykke til med konferansen!

Innovasjonsdagen 2023 – en festdag for innovatørene!

Tirsdag var Epicenter i Oslo vertskap da vår årlige INNOVASJONSDAGEN 2023 dialogkonferanse ble avholdt for 100 inviterte gjester.

Konferansen ble åpnet av klima- og miljøminister Espen Barth Eide og det var vår egen redaktør, Truls Berg som ønsket velkommen. Det ble en ettermiddag spekket med flotte talere og innlegg, – og med partnere som Open Innovation Lab of Norway, NorBAN og Computerworld var det duket for en festdag for de som heier på å løfte Norge frem i front innovasjonsmessig. Som VG’s legendariske redaktør Torry Pedersen så riktig påpekte i paneldebatten han ledet har vi nemlig en lang vei å gå og høyt å klatre. Dagens 22. plass på den globale innovasjonsindeksen skaper IKKE rom for noen hvileskjær!

Derimot har vi nordmenn grunn til å være stolt av klima- og miljøminister Espen Barth Eide som engasjert åpnet konferansen og holdt et godt innlegg om behovet for økt innovasjonskraft for å nå klima og miljømålene uten manus før han avsluttet med å dele ut prisen til Norges tre mest innovative virksomheter 2022-23 i den årlige kåringen av Norges mest innovative virksomheter som vi i InnoMag står bak sammen med Computerworld. I år er det det niende året vi løfter frem landets mest innovative virksomheter.

De tre som i år gikk til topps var;

1. TOMRA
2. Aker Biomarine
3. Ferd Holding

Du kan lese mer om juryens begrunnelse for de tre og de 22 andre som har grunn til å være ekstra stolte i år her.

Med debatter ledet av innovasjonsnestorer som Torry Pedersen og Dr. Ragnhild Nilsen og dyktige debattanter som Ingvild Myhre, Trond Atle Smedsrud, Liv Dingsør, Svein-Magnus Sørensen og Kathrine Myhre fra Patentstyret, samt de unge lovende gründerne Elisabeth Holst Nyström og Eirik Kristoffer Myking.  I tillegg fikk vi flotte innsiktsfulle taler fra selveste John Kao, Annicken R. Day, Morten Stødle, Rune Arnhoff og sist, men ikke minst. Den tøffeste av dem alle; Vår ferske verdensmester Kristin Harila som klatret alle verdens fjorten 8000 meter toppene på kun 92 dager.

For en prestasjon, for en dame, for en ettermiddag! TUSEN TAKK alle som bidro til å lage dette til en festdag for oss endringsagenter 🙏

Her kan du se noen bilder fra årets store festdag for oss endringsdager som etter det faglige ble avsluttet i SUMMIT 21, med et fantastisk utsyn over hovedstaden.

Ny Aker BioMarine fabrikk åpnet av Erna!

Fabrikken starter produksjonen av protein til bruk i matvarer allerede neste uke. – Dette er en investering for fremtiden som bygger videre på Norges lange fiskeritradisjon, sier Matts Johansen, CEO i Aker BioMarine.

Fabrikken, som ligger i Drømtorp Næringspark i Ski, ble offisielt åpnet av Erna Solberg under et åpningsarrangement denne uken.

– Dette er spennende å se, vi vet at det å få proteiner fra havet fremover blir viktig. Veldig mye av den landbaserte proteinene våre har mye klimautslipp ved seg. Det at vi kan bruke ressurser vi ikke ville hatt på matfatet ditt tidligere, tror jeg blir viktig, sa Erna Solberg like etter at hun klippet snoren og erklærte fabrikken for åpnet.

Allerede neste uke setter fabrikken i gang med produksjon av protein laget av rest-råstoffer fra krill, etter å ha brukt første halvdel av året til oppbygging og grundig uttesting av fabrikkens moderne prosesseringsanlegg. Selskapet har investert 300 millioner og har store ambisjoner på området.

Fremtidens industri-Norge

Fabrikken i Ski er den første som er utviklet og bygget for å utvikle og skalere opp produksjonsprosess av høykvalitets protein basert på restråstoffer fra krill. Anlegget er designet slik at den også skal kunne benyttes til videreforedling av andre råmaterialer.

Prosjektet har fått støtte fra Innovasjon Norge.

-Jeg vil gratulere Aker Biomarine så mye med åpningen. Det er både imponerende og viktig det vi ser i dag, innovasjon som kombinerer bærekraft, skalerbarhet og konkurransedyktighet. I Innovasjon Norge er vi glade for å kunne bidra til finansiering, for dette er akkurat dette Norge trenger mer av, sier Håkon Haugli, CEO i Innovasjon Norge.

Den innovative etableringen og det nye anlegget i Ski svarer også på en økende forbruk av unyttede biomasser. Det er estimert at vi I det globale perspektivet kommer til å mangle 60 millioner tonn protein for å kunne fø jordens befolkning I 2050. Det å videreforedle unyttede biomasser opp til en kvalitet som er egnet for humant konsum er viktige brikker for å dekke dette fremtidige behovet.

-Med dyrket mark på alle kanter, i jordbrukskommunen Ski, skal vi tegne konturene av neste generasjons havbruksnæringer, sier Matts Johansen, CEO i Aker BioMarine.

– Det kan kanskje virke som et uvanlig valg av lokasjon for en fiskerisatsning som dette, men for oss var Ski det helt åpenbare valget. Det er en strategisk plassering i tett nærhet til sentrale aktører i vårt økosystem. Vi har for eksempel livsvitenskapsuniversitetet og forskningsmiljøene ned NMBU i tett nærhet, og det er heller ikke langt unna vårt hovedkontor på Fornebu. Innovasjon er ikke noe man gjør isolert, den skjer sammen med andre – og med denne plasseringen ligger vi nærme våre gode samarbeidspartnere, sier fortsetter han.

En del av løsningen

Dagens matsystemer er under press, og ikke rigget for fremtidens behov. Verden har et økende behov for flere kilder til mat og næring som er basert på bærekraftig ressursutnyttelse og produksjon.

– Havet er avgjørende for at vi i fremtiden kan møte utfordringene vi ser i dagens matsystemer, og videre utvikling av marine råstoffer må skje på en trygg og bærekraftig måte. Med dette pionerprosjektet legger vi til rette for bruk av nye biomasser som vil være viktige brikker for å dekke fremtidig behov for nye proteinkilder, sier Christine Strømhylden Lunder, leder av proteinsatsningen i Aker BioMarine.

-Vi bygger videre på Aker Biomarine’s spisskompetanse, foredling av krill, og vil åpne opp for flere muligheter – både for oss og andre aktører – i fremtiden. Med gammel kunnskap finner vi nye løsninger, oppsummerer Matts Johansen.

Norges 25 mest innovative virksomheter 2022-23

InnoMag presenterer i samarbeid med Computerworld for niende gang listen over de norske virksomhetene som er flinkest i klassen på innovasjonsområdet. Det er en faglig tung jury som har tatt utgangspunkt i forslag fra InnoMag’s lesere og etter en grundig evaluering hvor også CEO’ene i de aktuelle virksomhetene har svart på et spørreskjema endt opp med listen over landets 25 met innovative virksomheter.

Blant årets mest innovative finner vi både gamle travere og nye norske vekstvirksomheter. På listen finnes også to offentlige aktører, og helt til topps klatret i år resirkuleringsfyrtårnet Tomra ASA.

Prisen ble delt ut av klima-og miljøminister Espen Barth Eide på dagens INNOVASJONSDAGEN 2023 Dialogkonferanse på EpiCenter i Oslo.

Vinneren av prisen for fem år siden, Aker Biomarine som for fire år siden også ble kåret til Europas mest innovative er i år å finne på en knallsterk annenplass. Denne uken åpner de også en ny bioteknologifabrikk i Ski.

Listen inneholder i år flere overraskelser, for eksempel det faktum at ingen norske rederier er inne på listen og at gamle innovative fyrtårn som DNV og Telenor i år ramler utenfor listen. Remarkable som i fjor debuterte på listen med en knallsterk annenplass slet i år litt med å overbevise juryen om at de har klart å innovere like mye i år, men de deler i år 12. plassen med Jotun. I fjor var det familieeide Amesto som kapret tredjeplassen, i år gikk den siste pallplasseringen til et annet familieeid selskap som fortsetter å imponere juryen med sitt innovative sosiale samfunnsengasjement, nemlig Ferd Holding.

Det faktum at Tomra som i fjor feiret 50 år, i år klatrer helt til topps skyldes et imponerende innovasjonstempo som konsernsjef Tove Andersen har igangsatt, med intet mindre enn tre nye satsningsområder: Plastic feedstock, Reuse og tekstiler. Dette viser at selskapet som allerede er størst i verden innen TOmflaskeReturAutomater (derav navnet) virkelig tør å satse på innovasjon også utenfor kjernevirksomheten og går på med krum hals for å løse noen av de største problemene i verden innen ressurshåndtering.

Fjorårets vinner, Posten Norge ledet av Tone Wille fortsetter å imponere juryen med mange og gode innovative grep. I år deler de 8. plassen med DNB som vant i 2021.

Juryen har hatt en vanskelig oppgave og oppfatter at det skjer mye flott innovasjon i de fleste bransjer og sektorer. Det har vært et mål å heie på ulike aktører som tør å utfordre status quo og det er ingen tvil om at norske toppledere har blitt langt flinkere på innovasjonsfronten de siste årene. Samtidig ser vi at egen-evalueringen CEO’ene har svart på tyder på at de fleste har innsett at det fortsatt er rom for å bli bedre innovatører. Blant selskapene som juryen har latt seg imponere av finner vi både Askeladden, Amesto, Maaemo og Miles som alle tør å gå nye veier på svært forskjellige områder.

Blant aktørene som banker på og nærmer seg topp 25 plassering befinner det seg et mangfold av spennende norske aktører, fra den statlige mastodonten NAV med over 19 000 medarbeidere til lettbente endringsagenter som Gelato, Jets Vacuum og Nordic Semiconductor.

Det er også i år en jury ledet av InnoMag’s redaktør, Truls Berg som har foretatt utvelgelsen av kandidater med god hjelp av de mange InnoMag leserne som nominerte kandidater våren 23. Med i juryen i år var Ingvild Myhre, leder av Nasjonalt Innovasjonsråd, klimapsykolog Ragnhild Nilsen, NHH’s innovasjonsprofessor Tor W. Andreassen, Standard Norges direktør for energi, bærekraft og teknologi, Åse Lunde, tidligere finansminister Jan Tore Sanner, NTNU’s professor ved Institutt for industriell økonomi og ledelse, Arne Krokan, Computerworlds redaktør Anders Løvøy og svenskenes globale innovasjonsprofessor og tidligere Brain of the Year, Leif Edvinsson.

INNOVASJONSMAGASINET www.innomag.no er levert av Inspirator AS og med over 25 000 lesere er magasinet Norges ledende innovasjonsmagasin og det er i år 10 år siden vi startet opp og det niende året vi kårer årets 25 mest innovative virksomheter her til lands.

Alle InnoMag’s lesere har gjennom vinteren og våren blitt oppfordret til å nominere kandidater og vi har deretter spilt ball med flere uavhengige eksperter, både norske og internasjonale og kokt listen ned til 30 navn før juryen gjorde en flott innsats med å peke på de beste av de beste. Resultatet har blitt listen over de 25 mest innovative norske virksomhetene i 2022-23 du ser under her.

«Vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative i motsetning til de som kun nøyer seg med å prate om innovasjon. Vi understreker at listen bare omhandler norske virksomheter, men felles for alle på listen er at de er i verdensklasse når det gjelder å jobbe aktivt med innovasjon»

– sier juryleder Truls Berg, InnoMag’s ansvarlige redaktør i en kommentar.

«La meg også benytte anledningen til å gratulere Tomra ASA med seieren og CEO Tove Andersen og hennes team med årets imponerende 1. plass og de øvrige 24 med formidabel innsats», avslutter han.

Årets 25 mest innovative er;

  1. Tomra ASA
  2. Aker Biomarine ASA
  3. Ferd Holding AS
  4. Skatteetaten
  5. Brønnøysundregistrene
  6. Yara ASA
  7. Amesto
  8. DNB ASA
  9. Posten Norge
  10. Miles
  11. Å Energi
  12. Jotun
  13. Remarkable
  14. 13.ODA ASA
  15. Equinor ASA
  16. Kongsberg gruppen ASA
  17. Askeladden
  18. Cognite
  19. Maaemo
  20. Tine
  21. Q-meieriene
  22. Autostore ASA
  23. Nortura
  24. Orkla ASA
  25. Bonheur ASA

Mer informasjon; Truls Berg, ansvarlig redaktør InnoMag – mobil 900 26806

JURYENS BEGRUNNELSE FOR DE TRE PÅ TOPP

Årets vinner er et norsk multinasjonalt selskap som innenfor sin kategori er markedsleder i verden. Selskapet har helt siden oppstarten vært innovativ og svært tidlig ute.  Selskapet er en pådriver for det grønne skiftet og har en sterk satsing på bærekraft og sirkulær økonomi, og blir av juryen belønnet for å tørre å innovere også utenfor dagens kjernevirksomhet. Dette gjør de, fordi selskapet har ambisiøse planer om å utnytte sin teknologiske kompetanse til å skape nye innovative løsninger for kundene. Selskapet har mer enn 5000 ansatte og feiret i fjor sine første 50 år. De tror på at teknologi kan gjøre en forskjell for planeten og menneskeheten og produserer innsamlings- og sorteringsprodukter, som panteautomater og sensorbasert sorteringsteknologi for både mat, flasker og gruveindustri. Selskapet ble grunnlagt i Asker i 1972 av brødrene Tore og Petter Planke, som oppfant verdens første automatiske panteautomat.

 Juryen gratulerer årets vinner, Tomra ASA med prisen.

Årets runner up ble etablert som et selvstendig norsk selskap så sent som i 2006, og har allerede rukket å bli størst i verden innen sin bransje. Virksomheten har tydelig fokus på bærekraft og ansvarlighet, og er en aktiv bidragsyter til forskning og nye innovative løsninger og endog nye spinoffs. Selskapet har innovasjon som en kjerneverdi og tør der andre kvier seg. Som en bioteknologiinnovatør har de tatt full kontroll over hele verdikjeden og leverer sine produkter gjennom en fullt dokumentert, økovennlig og sikret fangst- og prosesskjede og bidrar til FN’s bærekraftmål gjennom sine produkter og tjenester. Selskapet vant også i 2017 prisen og gikk året etter til topps som Europas mest innovative selskap, – og gjennom en ny fabrikk som åpnes i morgen satser de proaktivt, innovativt og uredd.

Juryen gratulerer årets runner up, Aker Biomarine ASA med prisen.

Årets tredjeplass går til et norsk familieeid investeringsselskap. I tillegg til selskapets rent kommersielle aktiviteter yter virksomheten også en omfattende innsats innen sosialt entreprenørskap. Selskapet heier på entreprenører med målbare synlige resultater innen ulike sosiale utfordringer som frafall, autisme, mangfold og inkludering, utenforskap samt demens og miljø.  Selskapets ledelse og styreleder støtter aktivt opp om dette området og fungerer som rollemodeller og inspiratorer for mange unge entreprenører, og deler raust sin tid, kunnskap og erfaring med dem. Dette har ikke hindret selskapet i å fremstå som en av Norges største og mest suksessfulle investeringsselskaper, med et bredt spekter av investeringer som bidrar til økonomisk vekst, innovasjon og bærekraft. En samlet jury opplever at selskapets visjon om å skape varige verdier og sette tydelige spor ispedd en solid dose innovasjonskraft etterleves på et forbilledlig vis.

Juryen gratulerer FERD HOLDING med årets tredjeplass.

 

Om dømmekraftmangel, drømmerier og drømmekraft!

I årets siste sommeruka kom to ferske norske verdensmestre hjem fra Budapest med sine velfortjente gullmedaljer, men det var en annen idrettshelt som stakk av med storgevinsten.

Det norske golfesset Viktor Hovland fikk nemlig hele 190 millioner kroner inn på kontoen etter å ha vunnet selveste PGA Masters turneringen i USA. Pappa Hovland må sies å ha fått tilbake investeringen etter at han i sin tid introduserte elleveåringen Viktor til golf spillet. Nok en gang viser lille Norge at vi klarer å fostre idrettshelter i store globale idretter, slikt er jo litt stas.

Det er nok ikke like stas å være statsminister om dagen. Denne uken var det utenriksminister Anniken Huitfeldt’s tur til å holde en pressekonferanse hvor hun måtte forklare at hun og ektemannen slett ikke forstår selv enkle regler. Samtidig ble det tydelig at ekteparet ikke snakker verken mye eller godt sammen. Vi synes oppriktig synd på Jonas Gahr Støre som opplever at stadig flere regjeringsmedlemmer utviser så dårlig dømmekraft at de i folkets øyne blir vandrende vitser, med gullmedaljer i lite annet enn dumme bortforklaringer.

Samtidig sliter vi med å forstå hvorfor noen må gå mens andre statsråder får sitte. Kan slikt være god dømmekraft?

Når Jonas egne partikollegaer på Vestlandet i følge VG ber han bli hjemme vitner det i hvert fall om et parti med et gedigent kulturproblem. Tilliten til regjeringen er på et lavmål, – og da virker det mot sin hensikt at Jonas påstår at Anniken Huitfeldt fortsatt har hans tillit. Han burde slik vi ser det vært mer bekymret over at nordmenn flest åpenbart ikke lenger har tillit til regjeringen han forsøker å lede. Med to uker igjen til valgurnene stenges begynner det å haste, og i Oslo gikk Arbeiderpartiets partner MDG denne uken ut og sa rett ut at de ønsker å forby all cruisetrafikk til og fra Norges hovedstad.

Virkelighetsfjernt eller drømmeri, det får jo velgerne avgjøre, men spesielt gjestfritt og næringsvennlig er det i hvert fall ikke…

Jonas sin eneste trøst må være at rotet på fotball bakrommene både her hjemme og ikke minst i Spania er minst like lite tillitskapende.  Etter å ha dinosaur-erkært Trygve Hegnar for å kritisere fotballlandslaget tidligere i sommer klarer ikke de norske fotballsjefene engang å bli enige om når oppvaskmøtet etter fiaskoen under Fotball VM skal finne sted. I Spania går bølgene enda høyere etter at fotballpresident Rubiales i pur glede valgte å kysse den ferske kvinnelige verdensmesteren Hermos midt på truten.Opptrinnet har medført at både fotballspillere og politikere krever at han skal trekke seg, men Rubiales selv opplever ikke hans dømmekraftmangel som noe problem og blir foreløbig sittende. Som om ikke kysset har skapt nok furore så har Rubiales mor visstnok startet en sultestreik til forsvar for sønnen…

Kan det være løsningen også for norske statsråder som står midt oppe i åpenbare habilitetskonflikter som ønsker støtte?

I USA annonserte Google denne uken en ny versjon av sin videmøteapp Google Meet som mange nok vil sette pris på. I alle fall de som bruker deler av livet i evinnelige internmøter. Den nye funksjonen lar oss i praksis sende en avatar inn i møtet mens vi selv tar oss av viktigere eller langt hyggeligere saker som å drømme litt. Etter møtet får vi referatet og kan følge opp på vanlig vis. Tid og frustrasjon spart, – og lett å like for mange vil vi tro…

I USA fyller Warren Buffet 94 år i dag og verdens smarteste investor og en av verdens rikeste menn fortsetter å levere gullkorn. Vi synes han er et godt eksempel på at enkelte bare blir bedre med alderen, og mens Joe Biden og Donald Trump får høre at de er for gamle er det ingen som klager på evighetsmaskinen Buffett som fortsetter å bygge verdier. Blant mange gullkorn er vi spesielt svake for denne, som flere statsråder nok også med hell kunne ta til seg;

It takes 20 years to build a reputation and five minutes to ruin it. If you think about that, you’ll do things differently.

Drømmefabrikken Disney er også i trøbbel, kursen har halvert seg og aksjonærene er ille gærne etter at selskapet har lagt på prisene, begynt å krangle med både kunder og aksjonærer og lansert filmer som rett og slett ikke slår bedre an enn Rosarios kyss og ekteparet Huitfeldts bortforklaringer.

alt tyder på at Selv magisk drømmekraft må gi tapt når lederne har dårlig dømmekraft.

Ukens innovasjonsblomst går til Standard Norge som denne uken feiret 100 år, – og som de selv sier det: Hvor ville vårt samfunn vært uten standarder?

Happy Friday og riktig god helg!

Nytt fritidskonsept – gaminghus for barn og unge

Drømmen om det første norske GAME Streethouse i Arendal rykker stadig nærmere en realitet. I Arendal har et sterkt lag bestående av kommunen, næringsliv, fagmiljøer og frivillige organisasjoner samlet seg om å gi ungdommen et skikkelig løft. Lions Norge har også meldt seg på for å realisere Norges kanskje kuleste fritidskonsept, GAME Streethouse Arendal.

Stadig flere unge opplever utenforskap. Tallene for ensomhet, avbrutt skolegang, selvmord, inaktivitet samt problemadferd som vold og rusmisbruk, fortsetter sin negative utvikling. Dagens aktivitetsprofil for barn og unge er knyttet til et etablert idretts- og kulturtilbud, som dessverre har et frafall på 50 prosent etter 15 års alderen.

Ungdataundersøkelsen 2023 fra Oslo viser at frafallet fra idretten følger en tydelig sosial gradient. Jo mindre familieressurser en har, desto større er frafallet.

Hovedtyngden av barn og unge etterspør et aktivitetstilbud med fokus på variasjon, fleksibilitet og glede, og hvor det ikke er behov for å prestere eller bli målt. Det er en mangel på åpne, inkluderende arenaer hvor all ungdom kan møtes på tvers av religion, kjønn, etnisitet, seksuell legning og økonomisk status.

–  Tiden er inne for å tenke nytt, bygge nye modeller og tilby aktiviteter som barn og unge etterspør, som street basket, street fotball, parkour, klatring, street art og DJ til en billig penge, sier styreleder i Game Norge, Rolf Josephsen.

Forebygging

Lions Norge har siden 1990 tallet satset på forebyggende ungdomsarbeid og ser på Game-konseptet som et frisk pust i floraen av ungdomstilbud i Norge. Lions har de siste tiårene hatt stor suksess med programmet Mitt Valg. Programmet er et verktøy for å utvikle et godt læringsmiljø og læring av sosiale og emosjonelle ferdigheter i hjem, barnehage, skole, AKS/SFO og idrettslag. Internasjonalt heter programmet Lions Quest og brukes i over 100 land og er oversatt til 50 språk.

GAME Streethouse Arendal skal også utvikle sitt eget drop-out dagtilbud som skal være et betalingstilbud til det offentlige for å få ungdommen tilbake i et skoleløp igjen. Her skal brukes alternative læringsmetoder og en egen pedagogikk som både skal bygge motivasjon, mestringsfølelse og karakterstyrke. Programmet utvikles i samarbeid med Marco Elsafadi, GAME og Lions som alle sitter med stor kompetanse og erfaring innenfor fagfeltet.

–  Forebyggende ungdomsarbeid betyr å styrke de unges evne til å velge en positiv livsstil og ta gode valg. Vårt motto er «Det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne». Lions og Game deler både verdier og målsettinger, og et GAME Streethouse Arendal kan bidra til å fylle et behov for tilhørighet, styrke mangfold og positive ungdomskulturer. Hvis prosjektet i Arendal lykkes, kan Lions bidra til å ta konseptet videre til andre deler av landet, sier Hroar Thorsen, generalsekretær i Lions Norge.

Helsedirektoratet antyder at antall investerte kroner i forebyggende tiltak gir en gevinst på 14 gangen tilbake. Utenforskap gir redusert livskvalitet for den enkelte og er sløseri av ressurser i samfunnsøkonomisk perspektiv. Ifølge professor i økonomi Victor Norman, dreier det seg om 24 millioner kroner i økte samfunnskostnader i et livsløpsperspektiv. Samme person vil som skattebetaler skape betydelige verdier for felleskapet.

Det anslås også at antall personer i arbeidsfør alder, mellom 20 og 66 år, minker med 5% fra 27100 til 25800 i perioden, mens tallene for alderspensjonister øker med nær 160% fra 8100 til 12900. Agder ligger på uføretoppen med 14,2% (NAV mai 2023). Forsiktige tall som bare framskriver årets prosent uføre, vil tilsi at ca 21000 personer skal forsørge 17300 pensjonister og uføre i 2044. Norge har ikke råd til å miste så mange barn og unge i utenforskap som vi gjør i dag.

Arendal Kommune jobber etter den såkalte BTI- modellen som står for bedre tverrfaglig innsats. I denne modellen skal ressursene settes inn på et tidligere tidspunkt for å forebygge mer og reparere mindre.

– Vår påstand er at systemet alt for ofte er på etterskudd. Det blir mye brannslukking og lovpålagte tjenester må iverksettes. Ofte sprekker budsjettene og for å få økonomien til å gå i hop må det tas penger fra forebygging, sier Josephsen.

GAME gir resultater

En nylig undersøkelse fra GAME Danmark viser betydelig positive resultater for de unge som bruker senteret.

  • 92% oppfatter seg i større grad som en del av samfunnet
  • 78% har fått nye venner
  • 88 % tilegner seg kunnskap og kompetanse de kan bruke i andre sammenhenger i livet
  • 70% oppfatter seg som bedre til å løse konflikter
  • 67% har økt mestringsfølelse/ føler seg tryggere på seg selv

Rolf Josephsen har en drøm om at GAME Streethouse Arendal Arendal skal skape en like stor endring for barn og unge i Arendal som i den danske byen Viborg.

Ordfører Ulrik Wilbek forteller: “Med GAME Streethouse Arendal har vi fået et sted der er indrættet på de unges præmisser. Et sted, hvor de mødes om idrætsaktiviteter på tvers av social, kulturel og økonomisk baggrund. Det betyder at vi både får flere unge i bevægelse og giver ensomme unge en mulighet for at blive en del af et fællesskab”.

– Vi har forsket og pratet lenge nok og tiden er inne for konkret handling. Heldigvis opplever vi at politiske partier, kommunale etater, fylkesadministrasjonen og ulike organisasjoner er positive til vårt budskap, virkelighetsbeskrivelse og planer. At kommunen stiller opp med en tomt til verdi av 10 millioner, at vi får 1 million på revidert statsbudsjett, en solid avtale med RA1 som reduserer byggkostnader med opptil 10 millioner og en gave på 8 millioner fra Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør gjør hele prosjektet mer realistisk, sier Josephsen.

Norden langt fra gode nok på sirkulær økonomi!

Kun 6 % av Nordens økonomi er sirkulær, viser nye tall fra Boston Consulting Group (BCG). Dette til tross for at de nordiske landene er ansatt som ledende innen bærekraft generelt, og innen avfallshåndtering spesielt. – Det kan være mye å hente på en mer sirkulær økonomi, sier BCG-partner Thomas Vikenes.

– I en verden som opplever stadig større knapphet av ressurser, må Norden reevaluere sin stort sett lineære økonomi, sier Vikenes.

Det anerkjente konsulentselskapet har i en fersk rapport sammenlignet de nordiske landene mot hverandre – og mot resten av verden. Skulle resten av verden hatt forbruket til Danmark, ville vi behøvd 4,2 jordkloder for å dekke ressurskonsumet i løpet av ett år. Finlands forbruk tilsvarer 4,0 jordkloder, Sverige 3,9, og Norge 3,6. I EU er tallet 2,9 – på verdensbasis 1,8.

Blant de høyeste forbrukene i Europa 

Der sirkulærøkonomi i snitt utgjør 6% av Nordens økonomi, er tallet 12% i EU.

– Forskjellen mellom Norden og Europa forøvrig forklares ikke av mindre gjenbruk av sekundære materialer. Snarere er det drevet av Nordens høye forbruk av råmaterialer, som er blant det høyeste i Europa, sier Vikenes.

– Demografi, utvinningsindustrier og investeringer i materialintensive prosjekter– som infrastruktur, bygninger og kapitalutstyr – spiller alle inn, forklarer han.

Nordens gjenvinningsgrad for materialstrømmer som metaller (>90 %), batterier til elektriske kjøretøy (>90%), papir (>90%), e-avfall (>90%) og bioavfall (84%) er høye, mens gjenvinningsgradene knyttet til materialer som f.eks. plast (46%) og betong (37%) har forebedringspotensiale. Tre, som står for ~23 % av Nordens avfallsproduksjon, har en gjenvinningsgrad på 10 %.

– I Danmark og Norge er mer enn 75% av innenlands materialforbruk drevet av lagerakkumulering, det vil si holdbare materialer i for eksempel bygninger og infrastruktur. Dette begrenser naturligvis materialene som er tilgjengelig for resirkulering på kort sikt og senker sirkulariteten i dag, men vil være en verdifull kilde til gjenbruk i fremtiden.

Ressursknapphet 

Samtidig øker etterspørselen etter en rekke ikke-fornybare materialer voldsomt. Verden vil eksempelvis trenge 27 ganger så mye litium i år 2050 som i dag, og 26 ganger så mye nikkel. Selskaper som klarer å begrense forsyningskjedene og unngå den tøffe konkurransen om knappe naturressurser vil vinne på lengre sikt, er BCG-partnerens råd.

Rapporten lister fem eksempler på områder der selskaper kan øke og utnytte sitt potensial innen sirkularitet ytterligere:

1. Råvarer. Bruk resirkulerte og/eller gjenbrukbare råvarer. Fas ut komponenter med kort holdbarhet. Bruk biologisk nedbrytbare materialer der det lar seg gjøre.

2. Produktdesign. Design produkter slik at de har minst mulig vekt og lang holdbarhet. Sørg for at skader kan repareres i løpet av produktets levetid og at materialet kan resirkuleres etter at produktet er brukt opp.

3. Produksjon. Øk antall ganger et materiale kan brukes. Gjennomfør avfallsfri produksjon, bruk lukkede vannsløyfer under produksjon og fornybare energikilder.

4. Forretningsmodell og bruk. Tilby reparasjons- og vedlikeholdstjenester til kunder, ulike typer eierskapsmodeller som leasing og abonnement, salg av brukte og reproduserte produkter.

5. Forbruk. Tilby systemer for tilbakekjøp av brukte produkter og omvendt logistikkjede, resirkuler komponentdeler til ny produksjon.

Forutsigbare forsyningslinjer 

rapporten, som ble publisert 28. august, fremgår det at en sirkulærøkonomisk tankegang kan gi en topplinjevekst på opp til 15 % av nettoomsetningen og realisere kostnadseffektivitet med ~15% gjennom lavere materialkostnader.

Det er samtidig åpenbare fordeler for miljøet med en større sirkularitet i økonomien. Overgangen til en sirkulær økonomi har potensial til å redusere materialbruk og -utvinning med ~30 % og kutte klimagassutslippene med ~30 % innen 2035. Likevel sliter mange selskaper med å implementere sirkularitet utover isolerte tiltak med liten økonomisk og miljømessig påvirkning.

– Brutte forsyningslinjer og logistiske utfordringer har mange selskaper kjent på kroppen de siste par årene. Sirkulære selskaper er mindre avhengig av råmaterialer og mindre utsatt for prishopp. Vi vet samtidig at EU er opptatte av bærekraft og fort kan innføre pålegg som får følger for flere industrifelter. En omstilling mot mer sirkulær drift nå vil gi konkurransefortrinn og økt forutsigbarhet, avslutter Thomas Vikenes.

Sexologi-konferanse tar for seg robot-sex

Sex med roboter, seksuell helse i fengsel, seksualitetsundervisning for barn, seksuelle rettigheter under press og fremtidens sexologi – den store nordiske sexologi-konferansen arrangeres i Oslo om en måned og har fokus på fremtiden.

Vil det å ha sex med – og til og med føle kjærlighet for – sexdukker og roboter bli vanlig og moralsk akseptert i fremtiden? Hva betyr god seksuell helse for innsatte i fengsel? Og hvorfor må våre barn absolutt lære om seksualitet i skolen? Hvordan står det til med våre seksuelle rettigheter? Om én måned arrangeres NACS, en nordisk sexologi-konferanse i Oslo, og da får vi svar på noen av spørsmålene.

Sexologer fra hele Norden møtes i Oslo for å diskutere sexologiens framtid i lys av teknologiske nyvinninger, samfunnsnormer i endring og siste nytt innen forskning innen fagfeltet.

Konferansen strekker seg fra torsdag 28. september til søndag 1. oktober, og blir avholdt på OsloMet. Det er i følge arrangøren rekordmange påmeldte, og fredag, lørdag og søndag er det lagt opp til både sesjoner i plenum og parallellsesjoner. I løpet av konferansen skal det visstnok avholdes tett på 60 foredrag.

I tillegg til at det legges fram helt nye forskningsresultater, så har man for første gang gitt barn og unge en egen bolk i programmet. Videre skal man se nærmere på eldre og seksuell helse, hvordan seksuell helse påvirker innsatte i fengsel, samt utforske hvilke muligheter tekniske nyvinninger kan hjelpe funksjonshemmede med en bedre seksuell helse.

Konferansen byr på mange spennende forelesere. Dr. Justin Lehmiller er tilknyttet det velkjente Kinsey-instituttet i USA. Han skal blant annet snakk om bruken av VR-teknologi i terapi.

Frans Hoogeveen fra Nederland er en anerkjent forsker og foreleser som var en av de første som så nærmere på eldre og intimitet, spesielt i forbindelse med demens. Han skal forelese 1. oktober, som for øvrig er Verdens eldredag.

Henrik Skaug Setra fra Norge skal snakke om hvorvidt kjærlighetsroboter kan endre vår forståelse av kjærlighet, og ta oss til et sted hvor mangelfull kjærlighet og en økende forventning om ensidig tilbedelse endrer kjærlighet som et kulturelt fenomen.

Professor i sexologi Elsa Almås legger fram en helt ny oversikt over sexologiutdannelse i verden, og ellers vil de mest fremtredende nordiske sexologene delta med egne foredrag.

Fredag arrangeres også «Den store sexpraten» der man ser på hvordan fremtidens sexologi vil utvikle seg. Lørdag er det satt av en egen time for å se på nylige avdøde Bente Træen sitt bidrag til faget. Den norske sexologen og forskeren var en pioner innen faget.

Det blir også en gjennomgang av hvordan det egentlig står til med de seksuelle rettighetene rundt om i verden. Fredag ønsker Oslo kommune de nordiske deltakerne velkommen til en egen resepsjon i Oslo rådhus.

Du kan lese mer om programmet her.

Om galskaper, gladsaker og gutteklubber!

Denne uken feiret Ukraina sin uavhengighetsdag, og i full krig med Russland blir slikt ekstra viktig å feire. Samme dag var det også 4 måneder igjen til julaften. Norges statsminister hadde tatt turen til Kiev og med i kofferten hadde han et ukjent antall F-16 jagerfly som en tidlig julegave. I Budapest sanker nordmenn edle medaljer og i India skrev de denne uken historie.

Valgkampen er i gang og denne uken valgte Senterpartiets Emilie Enger Mehl og finansminister Trygve Slagsvold Vedum å kalle inn til en pressekonferanse der de annonserte «gladsaken» om at de til tross for at Politiet selv ikke ønsket det, vil åpne ti nye politikontorer rundt omkring i landet. Vi ser i realiteten en ny måte å drive valgkamp på, en ufattelig arroganse hvor de to velger å overprøve faglige råd fra de som har skoene på.

Hovmod eller partiarroganse – vanskelig å si, men det er tydelig at selv Senterpartiets egne velgere begynner å få nok av galskapen…

Fridiretts-VM i Ungarns vakre hovedstad har denne uken bydd på en rekke sportslige høydepunkt, og mens verdens raskeste mann, Noah Lyles gjorde seg ferdig med sin 100 meter på 9.83 tok det de to nordmennene Jacob Ingebrigtsen og Narve Gilje Nordås drøye 3 minutter og 29 sekunder å gjøre unna 1500 meter. Med kun 3 hundredeler i mellom de to var det like før farens nye elev satte stjernen i skyggen. Imidlertid viser kameraene at det hersker en isfront mellom de to norske løpsstjernene som definitivt ikke tilhører samme gutteklubb.

Av og til måles avstand i kuldegrader, og ikke i millisekunder.

Vi lar oss uansett imponere av de flotte idrettsprestasjonene og vet at det ligger tusenvis av timer bak hvert seiersglis. Karsten Warholm‘s tredje VM-gull på 400 meter hekk var av det imponerende slaget. Likevel, når året skal oppsummeres står den aller mest imponerende prestasjonen av dem alle etter vår mening en 37 åring fra Vadsø for. Sammen med sherpaen Lama (Tenjin Sherpa) har Kristin Harila nemlig klatret alle de 14 8000 meter toppene i verden, og hun brukte kun 91 dager mer enn sprinterfantomet Noah Lyles på den bedriften. Det vitner om en porsjon glad galskap, men mest om både stayerevne, stamina og en solid porsjon stahet!

Den 5. september står hun på scenen på EpiCenter i Oslo under årets utgave av Innovasjonsdagen 2023

Det er en utrolig prestasjon som fortjener å applauderes høyt og lenge!

Mens norske friidrettshelter henter medaljer i Budapest, var det åpenbart for de fleste at Wagner gruppens brutale slakter Prigozjin levde på lånt tid. Russlands Putin har for lengst vist sitt sanne ansikt som en morder og hele regimet bærer preg av å fungere mer og mer som en mafia. Noen ramler ut av vinduer, noen forgiftes og noen skytes rett og slett ned. Vår medfølelse er hos besetningen på flyet som tydeligvis ble regnet som lite viktige. Vladimir Putin viser at han på russisk maner fjerner de han ikke stoler på, og bryr seg minimalt om menneskeliv går tapt. Spørsmålet er selvsagt om noen av de betrodde rundt ham innser at det snart kan være deres tur – og i stedet beslutter at det er Putin selv som bør avrettes med en velrettet rakett.

Vi er tilbøylig til å hevde at det i så fall kunne hevdes å betgnes som en human handling…

I USA er Nvidia-aksjen nå opp hele 315 % siden oktober i fjor, det må kunne kalles relativ vill vekst og en åpenbar gladsak for investorene. Fortsetter denne himmelferden vil selskapet ved juletider bli det fjerde største selskapet i verden, kun slått av Apple, Microsoft og Saudi Aramco. Mens medianavkastningen i perioden ligger på stusselige 3% beviser en rekke av verdens mest innovative selskaper at høy opplevd innovasjonskraft verdsettes av markedet. Meta er opp 142 %, Tesla har nesten doblet seg (92 % vekst) og Amazon har steget med over 60 %. I Danmark har Novo Nordisk med norske Helge Lund som styreleder også mangedoblet seg det siste året. I forrige uke steg verdien verdien med utrolige 410 milliarder danske kroner i løpet av kun en handelsdag, og selskapet er etter noen vellykkede medisinlanseringer nå inne på listen over verdens 20 største selskaper.

Vellykket innovasjon betaler seg åpenbart, – det har vi hevdet lenge!

India skrev historie onsdag denne uken da det ble den første nasjonen til å lande et romfartøy nær månens sydpol, og landet melder seg med det inn i den eksklusive klubben av land som har landet på månens overflate: De andre er USA, Russland og Kina. Indias månelandingsfartøy bar navnet Chandrayaan-3, for de innvidde er dette Sanskrit og betyr rett og slett “månefarkost”.

Samtidig møttes lederne i Brasil, India, Kina og Sør-Afrika til det 15. toppmøtet i gutteklubben BRICS i Johannesburg, kun Putin manglet. Han risikerer nemlig å bli arrestert om han flyr ut av Russland. Deres uttalte mål er å erstatte den amerikanske dollaren som verdens valuta, lykkes de vil USA for alle praktiske formål stå på randen av konkurs.

Kan de lykkes?  Det er ikke utenkelig, de er allerede større enn G-7 landene og utgjør til sammen nesten halvparten verdens befolkning og en fjerdedel av verdensøkonomien.

Ukens innovasjonsblomst går til Karsten Warholm, Jacob Ingebrigtsen, Narve Gilje Nordås og verdensmester Kristin Harila. Norske toppidrettsutøvere som får betalt etter å ha levert på verdensmesternivå, og de får blomstene for å inspirere oss andre til å yte litt mer.

Happy Friday – og riktig god helg!

Forskningsrådet krever økt åpenhet

Å formidle kunnskap er en kjerneoppgave for alle som driver med forskning. Derfor er det paradoksalt at det ofte er vanskelig å få innsyn i forskningsresultater, fordi de kan være låst bak betalingsmur i kostbare tidsskrifter som kun noen få har råd til å lese.

I et innlegg skriver Mari Sundli Tveit, Direktør for Norges forskningsråd om dette og sier at Forskningsrådet jobber aktivt med dette i samarbeid med institusjoner nasjonalt og internasjonalt.

Hun skriver videre;

Stor prestisje for forskerne

I mange forskningsmiljøer har publisering av resultater vært ensbetydende med å sende inn sin veldokumenterte forskning til tidsskriftredaksjoner, som igjen har sørget for kvalitetssikring av resultatene før de har trykket artiklene som forskerne har skrevet.

Publisering i tidsskriftene er et nåløye som gjerne assosieres med stor prestisje for forskerne. Men det kan være dyrt å abonnere på tidsskriftene, og vanskelig både for allmennheten og for mange forskningsinstitusjoner å få tilgang på førstehånds kunnskap som er viktig blant annet for å løse samfunnsutfordringer.

Det gjelder selvfølgelig særlig for forskningsmiljøer i land der økonomien er svak, men også i Norge har institusjonene vært nødt til å prioritere hvilke tidsskrifter de skulle abonnere på.

Skulle legge press på forlagene

I 2017 fastsatte regjeringen et mål om at all offentlig finansiert forskning skulle være åpent tilgjengelig fra utgangen av 2024. Norge skulle være et foregangsland i disse spørsmålene.

Forskningsrådet var derfor tidlig ute i 2018 med å slutte seg til en internasjonal koalisjon av forskningsfinansører, den såkalte cOAlition S. Den har fastsatt krav til at søkere skal publisere resultatene av forskningen slik at de blir åpent tilgjengelige med en gang de publiseres. Det var et radikalt grep som bidro til å legge press på forlagene om at forskningen skulle gjøres åpen for alle.

Åpen tilgang et krav

Siden 2021 har det vært et krav fra Forskningsrådet at det skal være full og umiddelbar åpen tilgang til alle vitenskapelige publikasjoner fra prosjekter vi finansierer. Det vil si at artiklene skal gjøres tilgjengelig uten forsinkelse og med en åpen lisens som tillater gjenbruk av publikasjonen.

Også i det store europeiske forskningssamarbeidet – Horisont Europa – har man tilsvarende regler.

I dag ligger Norge helt i front internasjonalt, ved at rundt 80 prosent av norske forskningsresultater er åpent tilgjengelige. Fremgangen, som Norge har oppnådd, skjer i et internasjonalt publiseringslandskap hvor det fremdeles er flere problemer å jobbe videre med.

Et lite antall mektige forlag fortsetter å lukke inne mye av forskningen som publiseres bak betalingsmurer. I tillegg krever de høye betalingsavgifter fra forskere som ønsker å publisere forskningen sin åpent.

Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) og Universitets- og høgskolerådet (UHR), Sikt, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og Forskningsrådet jobber nå sammen om en strategi på vegne av norske forskningsinstitusjoner for å nå målet om at alle forskningsresultater skal bli tilgjengelige.

I tillegg arbeider vi aktivt internasjonalt for et bedre og mer rettferdig publiseringssystem.

Liten revolusjon som kan gi gevinster

Denne lille revolusjonen som pågår innen vitenskapelig publisering vil gi flere gevinster. Den gjør forskningen bedre, blant annet fordi resultater kan valideres og etterprøves på en bedre måte, og fordi datasett kan brukes på nye måter og i kombinasjon med andre datasett.

Åpen tilgang til forskningsresultater bidrar dessuten til færre dupliseringer og unødvendig dobbeltarbeid og vil legge til rette for mer tverrfaglig forskning.

Økt åpenhet fremmer også samfunnets bruk av forskningsresultater. Én av flaskehalsene i kunnskapssektoren har vært å stimulere til at beslutningstakere i politikk, forvaltning og næringsliv raskest mulig skal ta ny forskning i bruk. Åpen tilgang vil gjøre dette enklere, og stimulere til en felles kunnskapsbygging som kan fremme løsninger på store samfunnsutfordringer.

Offentlig finansiert forskning er et fellesgode, og det ligger derfor også et viktig demokratisk perspektiv til grunn for arbeidet med økt åpenhet.

Ikke minst er åpen publisering et våpen mot desinformasjon. Mylderet av mer eller mindre korrekt informasjon, til dels rene usannheter, som er tilgjengelig på nettet, har gjort det helt nødvendig å sørge for bedre og åpnere tilgang til kvalitetssikrede forskningsresultater.

Klimaskeptikere og kvakksalvere

Det finnes nemlig nok av aktører som mer enn gjerne deler sin «kunnskap» – det være seg klimaskeptikere, kvakksalvere eller konspirasjonsteoretikere. Dette fenomenet har vokst voldsomt i omfang i takt med folks bruk av internett og sosiale medier.

Denne strømmen av desinformasjon må møtes med gode og kvalitetssikrede forskningsresultater som er åpent tilgjengelige for allmennheten. Kunnskapssektoren står overfor betydelige utfordringer i dette terrenget, men en åpenbar erkjennelse er at vi ikke skal hemme publisering av god forskning eller gjemme bort ny kunnskap i utilgjengelige og kostbare tidsskrifter.

 

Vi kan ikke synse oss til digital omstilling…

En kronikk av Christoffer Hernæs, Chief Digital Officer / Direktør Skanska Digital


Arendalsuka er over, og alle er enige om at det har vært en fin tur. Blant de mange debattscenene er nok en gang digitalisering og særlig kunstig intelligens et yndet tema. Her har det vært mulig å bryne seg de store temaene som de etiske, regulatoriske og samfunnsmessige konsekvensene og mulighetene knyttet til AI. IKT-Norge står opp for anledningen og tar til orde for en bred politisk satsing på kunstig intelligens med en ambisjon om å bli ledende nasjon innen faget.

Men når bakrusen etter en uke med paneldebatter og sene kvelder der diskusjonene fortsetter stadig mer visjonært ettersom man går inn i de sene nattetimer er over,  tegner vår evne til å omsette ord til handling et stadig mindre optimistisk bilde for vår digitale fremtid og evne til å ta i bruk kunstig intelligens i praksis.

Ifølge Abelias omstillingsbarometer sakker Norge stadig akterut sammenlignet med våre naboland, og avstanden mellom festtaler og virkelighet øker dermed for hver dag som går. Områder der vi en gang briljerte preges i dag av middelmådighet, og vi taper kampen om de beste hodene. Som resultat ligger vi etter i bruk av ny teknologi og vår omstillingsevne går fra vondt til verre.

Det har lenge vært et mantra at digitalisering i større grad må inn på toppledelsens, virksomhetsstyrenes og den politiske agendaen. Uten å undervurdere viktigheten av nettopp dette er det desto viktigere å sørge for at det er noen som kan gjøre jobben når ledelsen kommer entusiastisk tilbake fra ledersamling med AI som tema, klare for å transformere sin egen virksomhet ved bruk av teknologi.

Ryggmargsrefleksen vil for mange være at her trenger vi en ny løsning eller plattform, men det er viktig å minne om at digital transformasjon ikke er en anskaffelse, men en kontinuerlig prosess. For å lykkes med denne transformasjonen er det avgjørende med et langtidsperspektiv på både investeringer i teknologi og nødvendig kompetanse.

På samme måte som et bygg vil kollapse dersom en slurver med fundamentet, gjelder det samme for digitaliseringen. Å utvikle på toppen av gammel og utdatert teknologi vil skape mer trøbbel enn nytte på sikt. Det kreves kunnskap om teknologien for å skape systemer som er trygge, fleksible og fremtidsrettede nok til å kunne bære den digitale omstillingen.

Når alle virksomheter skal bli datadrevne øker også det digitale trusselbildet, og angriperne blir stadig mer sofistikerte. Der data kan sees på som en kilde til innovasjon og innsikt fra virksomhets perspektiv vil digitale angripere se på data som en angrepsvektor. Maskinlæringsmodeller som ChatGPT benytter seg i stor grad av åpne data, og kriminelle har for lengst lært seg å fôre disse modellene med feilaktige datasett gjennom såkalt «data poisoning» for ondsinnede formål.

Det holder med andre ord ikke å ha lært seg å bruke ChatGPT til enkle spørringer eller klarer å skrive noen enkle kodelinjer etter et onlinekurs på Codecademy. Det er behov for en kombinasjon av bransjeerfaring, kombinert med digital dybdekompetanse som evner å sette seg inn i både de forretningsmessige problemene som skal løses, men også evner å se helheten og kompleksiteten i det digitale utviklingsarbeidet.

Utfordringen er at det er og har lenge vært en fundamental underdekning på nødvendig dybdekompetanse innen IT. Dette er ikke noe nytt tema, og har vært en lange varslet krise. Ifølge IKT-Norge vil vi trenge 40 000 flere ansatte med IT-kompetanse innen 2030. Sett opp mot antall studieplasser innen informatikkfaget fra Samordna Opptak er det åpenbart at dette regnestykket ikke er i nærheten av å gå opp.

Det er derfor paradoksalt at mens næringslivet skriker etter teknologikompetanse, og det er tre ganger så mange så mange søkere som det er studieplasser til informatikkfagene går antall studieplasser ned. Dette til tross for at det også er en økning i antall søkere.

Det finnes ingen lettvinte løsninger for å dekke kompetansegapet, og for hvert år vi somler med å opprette tilstrekkelig mange studieplasser innen informatikkfaget vil ledetiden mot å fylle kompetansegapet øke. Som en konsekvens risikerer vi at konkurransekraften til norske virksomheter svekkes.

I år er det kunstig intelligens som driver det digitale hype-toget, i fjor var det metaverse, og neste år er det kanskje noe annet. At digitale trender kommer og går er en del av teknologiens natur og endrer ikke det faktum at programvare fortsetter å spise verden med uforminsket styrke og vi er avhengig av teknologikompetanse for å henge med.

Samtidig kan det tidvis virke som om vi her hjemme er mest opptatt av hvorvidt vi skal bruke AI eller KI som akronym for kunstig intelligens fremfor å sørge for at vi utvikler og tiltrekker oss den rette spisskompetansen.

NB: Vi gjør oppmerksom på at denne kronikken først ble publisert i digi.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...