Om Storting, surrealisme og de store ting!

6. oktober 2023

Mens mange nordmenn nyter noen rolige høstferiedager markerer denne uken slutten på sommerferien for våre folkevalgte. 169 av landets ledende politikere fikk høre kongen lese opp trontalen og erklære Norges 168. storting for åpnet.

Kong Harald sa også at en kvalitet ved det norske demokratiet at vi evner å finne sammen i saker som krever det. Dessverre virker det for folk flest stadig oftere som landets ledende politikere er med i et surrealistisk realityshow, der de lever i sin egen boble og både finner på og utsettes for de merkeligste apestreker…

Også kunder, ansatte og aksjonærer i SAS må sitte med lignende surrealistiske følelser når de denne uken får høre at aksjene i det som en gang var Skandinavias Absolutte Stolthet i dag er null verdt! Flyselskapet som i 2001 hevdet at internett ikke var egnet til å selge billetter, har tapt utrolige 34 milliarder kroner de siste 5 årene. Franskhollandske Air France-KLM som nå ender opp med å eie nesten 20 prosent av nye SAS er forøvrig “kun” verdt 34 milliarder norske kroner, mens selskapet København Lufthavne AS, som eier Kastrup, verdsettes surrealistisk nok til nær det dobbelte!

For ledere som vurderer om innovasjon er verdt å satse på eller om man istedet skal fly videre på det man allerede leverer byr dette på mye læring, – og for SAS sine aksjonærer har det hele blitt en dyr lærepenge!

Siden vi er inne på læring og lærepenger er det verdt å nevne at vi denne uken (5. oktober) markerte selveste Lærerdagen. En dag vi mener er absolutt verdt å feire! Få personer er viktigere i våre barns liv enn gode lærere. Dessverre gjorde Sondre-skriveriene sitt til at media i liten grad fikk med seg denne viktige dagen. Hurra for alle engasjerte lærere!

Hurra også for 64 år gamle Jon Fosse fra Strandebarm i Hardanger som i går stakk av med selveste Nobels litteraturpris. Han er med det den fjerde nordmannen som får denne æren som sikkert fører til mer oppmerksomhet og økt boksalg. Den introverte prisvinneren setter sikkert mer pris på det siste enn det første 🙂

Internasjonalt er ukas største begivenhet kanskje offentliggjøringen av hvem som får Nobels fredspris, og som kjent offentligjøres dette kl 11.00 i dag. Faste lesere vet at vi hvert år peker på de endringsagentene vi synes fortjener å vinne. Etter noen mindre heldige utdelinger synes vi tre tydelige stemmer fra tre generasjoner burde dele årets pris:

Vi tenker på Sir David Attenborough som i en alder av 97 år fortsetter å gi verden flotte naturprogram spekket med tydelige meldinger om at vi må bli flinkere til å ivareta naturen og redde jordkloden vi alle deler.

“What humans do over the next 50 years will determine the fate of all life on the planet.”

Vi tenker på FN’s generalsekretær António Guterres som helt fra han var Portugals statsminister har vært en tydelig stemme for de som ikke selv blir hørt.

Vi er i vårt livs kamp Og vi taper. Klimagassutslippene fortsetter å øke. Globale temperaturer fortsetter å stige. Og planeten vår nærmer seg raskt vippepunkter som vil gjøre klimakaos irreversibelt. Vi er på motorveien til klimahelvete, og vi har foten fortsatt på gasspedalen.

Vi tenker selvsagt også på Greta Thunberg, ungdommens utålmodige stemme som har rukket å bli 20 år;

“My message is that we’ll be watching you. This is all wrong. I shouldn’t be up here. I should be back in school on the other side of the ocean. Yet you all come to us young people for hope. How dare you. You have stolen my dreams and my childhood with your empty words. Yet I am one of the lucky ones. People are suffering.”

— Greta Thunberg, i en tale til FN’s klimatoppmøte i 2019

For fire år siden ga vi Nobels fredspris til Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali som to år senere var i full krig, og tidligere har både geriljaledere og despoter fått prisen. Vi håper du som leser dette er enig med oss om at det er på høy tid at Nobelkomiteen gir prisen til disse tre tydelige stemmene som sloss for konkrete grep for å skape en bedre og mer balansert verden.

I Sveits annonserte FIFA denne uken at Fotball VM i 2030 skal avholdes på intet mindre enn tre kontinenter, – vi applauderer grepet som gir tre verdensdeler en bit av festen og håper Nobelkomiteen følger opp.

Mulig slikt skal kalles kompromiss, men kanskje verden trenger færre konflikter og flere kompromiss?

Meta er langt mindre opptatt av å tekkes alle, denne uken kom nyheten om selskapet vurderer å ta seg betalt for annonsefrie versjoner av Facebook og Instagram, i første rekke kun i EU, det er den amerikanske avisen Wall Street Journal som avslører nyheten som skal være et svar på de nye strenge EU-forskrifter som forbyr personlig tilpassede annonser uten brukerens samtykke. Det blir spennende å se om et månedlig beløp på nivå med et Netflix abonnent vil medføre at stadig flere takker for følget.

La oss avslutte ukas oppsummering med å nevne at JPMorgan Chase-sjef Jamie Dimon denne uken i et intervju med Bloomberg spår at vi er på full fart mot et samfunn der neste generasjon arbeidere bare vil jobbe tre og en halv dag i uken takket være kunstig intelligens. Hans uttalelse om at AI allerede blir brukt av tusenvis av JPMorgan Chase-ansatte og tilfører enorm verdi for selskapet bør tas som en marsjordre også for norske ledere.

Ukas innovasjonsblomst går til Sir David Attenborugh, FN’s generalsekretær António Guterres og Greta Thunberg og vi håper de anser blomsten som en moralsk Nobelspris.

Happy Friday og riktig god helg!

Norges beste kommune på VR-simulering?

INNOMAG Newsroom

6. oktober 2023

Vestvågøy kommune i Lofoten er Norges råeste kommune på VR-simulering i helse. Med høyteknologiske VR-briller trener ansatte på førstehjelp, håndtering av vold og trusler og klinisk observasjon, på virtuelle pasienter.

Geografi blir uvesentlig når virkeligheten er virtuell. Lofotens største kommune, Vestvågøy med 12000 innbyggere, har gått “all in” for å gi helseansatte effektiv mengdetrening med VR-briller.

– Ingen annen kommune i Norge bruker simuleringstrening i VR mer aktivt og innovativt enn Vestvågøy, sier Lars Gunnar Pedersen. Han er daglig leder i det norske selskapet Making View som leverer kursene til Lofotens største kommune.

Økonomisk lett avgjørelse

Kommunen har investert i flere titalls VR-briller av typen Pico og flere ulike kurs.
– Både økonomisk og faglig var dette en enkel avgjørelse, sier Lars Pleym Ludvigsen, som er konstituert enhetsleder for allmennlegetjenesten og rådgiver eHelse og digitalisering, med bakgrunn som sykepleier.

Han har også holdt innlegg på webinar for kommuner i hele landet, der han har delt erfaringer med VR som kompetanseplattform.

Kompetanseløft

Før kommunen tok beslutningen om å investere i VR, var de på studietur til Danmark, der VR brukes også for behandling av pasienter.

– I Vestvågøy er det nå foreløpig de ansattes kompetanse som får et virtuelt løft. ProACT-instruktørene, sammen med avdelingslederne i sykehjem og hjemmetjenester i Vestvågøy, bruker VR-briller aktivt som repetisjon for de som har gjennomført ProACT-grunnkurs, og som støtte til nye ansatte som ikke har gjennomført grunnkurs. Interkommunal legevakt, Flyktningetjenesten og NAV har også hatt god nytte av kursene i Førstehjelp og Vold og trusler, som har lukket avvik noen hadde på manglende opplæring. VR-brillene har muliggjort systematisk opplæring uten at leder, instruktør eller veileder fysisk har måtte vært tilstede, forteller Ludvigsen.

Realistisk

Med VR-simulering får ansatte en innføring med teori og tester. Så trener de på virkelighetsnære pasienter, i praktiske øvelser. Ansatte kan jobbe alene eller sammen, der de møtes som avatarer inne i brillene.

Å simulere førstehjelp er relevant for alle. Noen kurs er mer spesialiserte, for eksempel kan ambulansearbeidere nå trene på å håndtere utagerende pasient inne i ambulanse under uttrykning.

– En del situasjoner er vanskelig å få trent på i realistiske omgivelser. VR gjør det mulig. Vestvågøy kommunes ansatte bruker nå VR på en besparende og fremtidsrettet måte, sier Pedersen.

6 av 10 mener at det bør være en rett å jobbe hjemmefra!

INNOMAG Newsroom

6. oktober 2023

50% ville ha akseptert et lønnskutt i bytte mot en firedagers arbeidsuke, og 16% forventer en lønnsøkning dersom de må tilbake til kontoret.

En ny studie utført av Owl Labs har avdekket hvordan de ansattes holdninger til fjernarbeid har endret seg markant i de nordiske landene. Studien The State of Hybrid Work Report 2023 har samlet inn tall fra 2000 respondenter i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Studien viser at så mange som 63% av de ansatte i Norge mener at fjernarbeid bør innføres som en rett. Dette gjenspeiler den økende etterspørselen etter fleksibilitet på arbeidsplassen.

Studien viser videre at 63% av de ansatte i Norden mener at fjernarbeid bør innføres som en rett. I de andre nordiske landene er fordelingen av støtte til fjernarbeid som følger: 66% av finske ansatte, 65% av svenske ansatte og 57% av danske ansatte.

Frank Weishaupt, administrerende direktør ved Owl Labs, sa: «Dette felles synet i hele Norden om at det å jobbe hjemmefra er en rett, viser at det har skjedd en endring i hvordan de ansatte ser på arbeidsmiljøet sitt, og understreker viktigheten av å ha balanse mellom arbeid og fritid og ha fleksibilitet på arbeidsplassen. Dagens ansatte ønsker ikke å miste den fleksibiliteten som hybridarbeid kan tilby, og det er nå opp til organisasjonene å finne ut hvordan de skal få det til å fungere for alle.»

Hybridarbeid og en uvillighet til å komme inn på kontoret

Studien har avdekket en uvillighet blant de ansatte i Norge, så vel som i resten av Norden, til å jobbe på kontoret på heltid. Da norske ansatte ble spurt om hva de ville gjøre hvis de ble pålagt å jobbe på kontoret på heltid, uttrykte 41% at de ville begynne å søke etter nye jobbmuligheter, og ytterligere 3% hevdet at de ville vurdere å slutte i sin nåværende jobb.

I de andre landene i Norden som studien ble utført i, ga de ansatte uttrykk for lignende bekymringer. På spørsmål om hva de ville gjøre hvis de ble pålagt å jobbe på kontoret på heltid, sa 49% i Danmark, 43% i Finland og 42% i Sverige at de ville søke etter en ny jobb. Prosentandelen av ansatte som vurderte å slutte i jobben, var lavere, med 8% i Finland, 5% i Sverige og 3% i Danmark.

Studien indikerte dessuten at mens 67% av de norske respondentene for tiden oppga å være på kontoret på heltid, var bare 25% fornøyde med denne arbeidssituasjonen. Når man ser på alle de fire landene som deltok i studien, oppga 58% av respondentene at de for tiden er på kontoret på heltid, og bare 20% var fornøyde med denne arbeidssituasjonen.

«Resultatene fra studien viser et avvik mellom den foretrukne arbeidsordningen og den nåværende situasjonen for mange ansatte. Det å pålegge kontorarbeidere å komme inn på kontoret på heltid kan skyldes en manglende forståelse for hvor effektivt hybridarbeid kan være når det blir innført på riktig måte. Bruk moderne samarbeidsteknologi og -verktøy. Stol på dine ansatte, gi dem de rette tekniske verktøyene og se at produktiviteten øker når ansatte som har en god balanse mellom jobb og fritid, blir fornøyde og gjør en bedre jobb», sa Frank Weishaupt.

Balanse mellom arbeid og fritid er verdt et lønnskutt, men mange har fortsatt sidegeskjefter

Studien gikk også nærmere inn på økonomiske hensyn knyttet til det utviklende arbeidslandskapet. Blant hybrid- og fjernarbeidere som deltok i studien i Norge, oppga 16% at de ville forvente en lønnsøkning dersom de ikke lenger fikk jobbe hjemmefra, på grunn av ekstrakostnadene knyttet til det å møte opp på kontoret. Norden som en helhet gir et litt lavere tall, hvor 12% av alle hybridarbeidere ville forvente en lønnsøkning dersom de ikke lenger fikk jobbe hjemmefra.

Interessant nok oppga halvparten (50%) av respondentene i Norge, og nesten halvparten av alle respondentene i Norden (48%), at de var villige til å akseptere en lønnsreduksjon på 10% eller mer i bytte mot en firedagers arbeidsuke. Dette funnet tyder på at de ansatte søker større balanse mellom arbeid og fritid, og at de er villige til å inngå økonomiske kompromisser for å oppnå dette.

Studien viser også at mer enn 1 av 3 (38%) av arbeidstakerne i Norge har minst én ekstrajobb eller «sidegeskjeft», hvor ytterligere 22% sier at de for tiden ikke har en ekstrajobb, men ønsker å få en. Resultatene fra studien viser samme situasjon i hele Norden (34%), hvor ytterligere 38% sier at de for tiden ikke har en ekstrajobb, men ønsker å få en.

«Funnene fra studien understreker de økonomiske og samfunnsmessige endringene som utløses av hybride arbeidsmodeller. Arbeidstakernes villighet til å bytte ut lønn mot en kortere arbeidsuke gjenspeiler det økende fokuset på å ha balanse mellom arbeid og fritid og velvære», fortsatte Frank Weishaupt.

Fenomenet med “Coffee badging”

Et interessant funn fra studien er et fenomen kjent som ‘coffee badging’ (høflighetsvisitter), der mer enn en tredjedel (35%) av hybridarbeiderne i Norge innrømmet at de dro på kontoret i korte stunder bare for å «vise ansikt», som å ta en kaffe, før de dro tilbake til hjemmekontoret. Blant alle hybridarbeidere i Norden innrømmet 38% at de dro på ’coffee badging’. Denne praksisen var spesielt hyppig blant ledere (48%).

Frank Weishaupt, administrerende direktør ved Owl Labs, sa: «’Coffee badging’ viser den utviklende dynamikken i hybridarbeid. Det er mest sannsynlig frykten for nærhetsbias som har spilt inn her. De ansatte ønsker å minne sjefene og kollegene sine om at de eksisterer og er en viktig ressurs. Når man setter opp et hybrid arbeidsmiljø, er inkludering og det å bruke tid ansikt til ansikt med hver enkelt kollega og sjef viktig, og dette kan enkelt integreres i en arbeidsplasspolicy.»

Teknologi og møter i det hybride arbeidsmiljøet

Studien viser at 90% av norske ansatte har deltatt i møter med minst én ekstern deltaker. Studien viste også at 78% av de norske respondentene understreket viktigheten av å ha god teknologi når de jobber.

Utfordringer knyttet til møteteknologi ble også trukket fram. 86% av de ansatte i Norge oppga at de hadde problemer med å se folks ansikter og derfor gikk glipp av visuelle signaler, og 84% oppga at de hadde problemer med lyden. 86% av norske ansatte oppga at de har mistet deler av møter på grunn av tekniske problemer.

«Betydningen av teknologi for å legge til rette for sømløst hybridarbeid kan ikke undervurderes. Organisasjoner som prioriterer effektiv og inkluderende møteteknologi, vil spare tid og være bedre rustet til å dekke de utviklende behovene til arbeidsstyrken sin», konkluderte Frank Weishaupt, administrerende direktør ved Owl Labs.

Kunstig intelligens og framtiden

Videre uttrykte respondentene et ønske om framtidige teknologiske framskritt, med 30% som uttrykte interesse for kunstig intelligens eller kunstig intelligens-assistenter, 31% for utvidet virkelighet- eller blandet virkelighet-enheter og 30% for forbedrede video-konferanseteknologier.

Om studien

Owl Labs gjorde en studie blant 2000 heltidsansatte i Sverige, Norge, Danmark og Finland, i alderen fra 18 år og oppover og i bedrifter med to eller flere ansatte. Dataene fra studien ble samlet inn i juni 2023 i samarbeid med forskningskonsulentselskapet Vitreous World.

Tre grep for å gjøre turisme til en vekstnæring!

Tor Andreassen

6. oktober 2023

Tor W. Andreassen er professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation lab of Norway’s Faglige Råd.

For å bli en vekstnæring må reiselivsaktørene samarbeide, dele data, og bruke kunstig intelligens (KI) for å skape masseproduserte personlige reiseopplevelser av høy kvalitet.

Næringsminister Jan Christian Vestre har definert turisme som en ny vekstnæring. Det er et godt valg og et viktig skritt for økt eksport og økonomisk vekst innen 2030. For å lykkes må næringen innovere – gjøre ting annerledes.

Det er en kjensgjerning at turistnæringen står overfor betydelige utfordringer når det gjelder å levere personlige og kvalitetsrike reiseopplevelser. En Amerikansk undersøkelse fant at i løpet av første halvdel av 2023 hadde neste 80 prosent av Amerikanske turister opplevd minst en negativ reiseopplevelse. I en annen studie fant man at over halvparten av de spurte mente at reisen ikke levde opp til forventningene. Fornøyde kunder er grunnplanken for gjenkjøp og for å tiltrekke seg flere nye kunder.

I mange sektorer, inkludert turisme, er silo-mentalitet en utbredt hindring for innovasjon. Reiselivets mange fasetter — fra oppdagelse, planlegging og bestilling av transport og overnatting — håndteres ofte av isolerte og spesialiserte aktører. Resultatet er at hver aktør definerer seg for snevert til flybransjen, overnattingsbransjen, eller transportbransjen og ikke til turisme eller reiseliv. Silotenkingen fører til dårligere service, mindre integrerte reiseopplevelser, og flere misfornøyde kunder. For å bryte ut av en myopisk markedsførings- og innovasjonstenkning, må aktørene samarbeide, dele data, og bruke KI aktivt for å masseprodusere skreddersydde reiseopplevelser.

For den reisende kan KI være en digital assistent som spiller på lag med kunden gjennom hele reisen. Den kan tilby personlige reiseplaner under oppdagelse og bestillings fasen, gi skreddersydde anbefalinger basert på preferanser og sanntidsbegrensninger under reisen, og ikke minst bidra til å løse uventede situasjoner.

Innad i næringen kan KI, med tilgang på historiske kundedata brukes til å forutse kundens rompreferanser. Flyselskaper kan tilby tilpassede tilleggstjenester basert på tidligere reisehistorikk. Dersom fly og hotell samarbeider og deler data, kan hotellet tilpasse sine tjenester til kundenes behov ved forsinket ankomst. I McKinsey-rapporten «Ti mulighetsnæringer for Norge» hevder de at aktiv bruk av data og analyser kan øke lønnsomheten med opptil 10 prosent i reiselivsnæringen.

Økonomisk sett er innsatsen verdt det. Globalt er turisme en massiv industri. I 2023 utgjorde den 7,7 milliarder amerikanske dollar i verdensøkonomien, og det er forventet en årlig vekst på 4,4% fra 2023 til 2027. I Norge alene er det over 125 000 mennesker ansatt i turistnæringen, og det er forventet en tilvekst på 50 000 nye jobber innen 2030.

Singapore er et land som langt på vei har lyktes med denne tilnærmingen- samarbeide, dele data, og innovative KI-løsninger. Deres “Smart Nation” initiativ brukes til å samle data som hjelper turister med alt fra å finne den raskeste veien til en attraksjon til å forutsi de beste tidspunktene å besøke – justert for værforhold. Initiativet er mulig fordi flere etater og private aktører samarbeider og deler data.

Alt ligger til rette for at vi skal lykkes med vår nasjonale satsing på turisme. Vår høye grad av tillit, vår høye grad av digitalisering, og konsentrerte turisttilbud i tid og geografi med definerte aktører, gjør dette svært realistisk. Dagens globale konkurranse om turistene er noe mer enn smilende og vennlige mennesker i bunad. Konkurranse om å være attraktiv er basert på mer enn bare attraktive destinasjoner. Vi må profesjonalisere bransjen dithen at henrykte turister snakker positivt om Norge på sosiale medier, ofte akkompagnert med gode bilder. Dette er den beste og billigste reklame vi kan ønske oss. Da må vi innover

Om indekser, idiotiytringer og innovative grep!

Truls Berg

29. september 2023

2023-summary-week39 — Khabane «Khaby» Lam , Kathrine Myhre og Aswath Damodaranon (Foto: tiktok.fandom.com, B. Willumsen/ Patentstyret, AswathDamodaranonValuation/YouTube)

Til tross for at mange flotte talere har delt flott kunnskap under Oslo Innovation Week denne uken er dessverre media fortsatt besatt av Sindre’s aksjehandler, leger som ikke klarer å begrense sine arbeidtimer og en svensk kjeltringbandes herjinger.

Sindre‘s svik har vi omtalt tidligere, men det fasinerer oss en smule at selv fornuftige leger tydeligvis tar åpenbart ufornuftige avgjørelser. I følge NRK har legen Ida Marie Ringerud som står i spissen for legeopprøret endt opp med nyresvikt som følge av gjentatte urinveisinfeksjoner. Årsaken er visstnok at når hun var på jobb i sin egen praksis som fastlege, tok hun seg ikke tid til å tisse…

Ikke vet vi hvordan nordmenn flest tenker, men for vår egen del ville vi betenkt oss for å stole på råd fra en lege som ikke tar seg tid til å tisse når behovet melder seg.

Denne uken ble også årets utgave av Global Innovation Index lansert. Rankingen baserer seg på 80 indikatorer, og gir en god indikasjon på ulike lands innovasjonskraft. Sveits, Sverige, USA, Storbritannia og Singapore er verdens mest innovative økonomier i 2023, ifølge undersøkelsen. Norge har klatret fra 22. plass og rangerer som nummer 19 av de 132 landene som er med i målingen. Du kan lese mer om dette her.

«Dette er en oppløftende nyhet, Selv om det er for tidlig å si om oppgangen utgjør en klar tendens, kan vi håpe at årets rangering er et lite skritt i retning av et næringsliv som er mer teknologi- og kunnskapsbasert, og som skaper økt konkurransekraft av sin innovasjon”

KATHRINE MYHRE, DIREKTØR I PATENTSTYRET.

Vi deler hennes håp om at økt fokus på grønne og bærekraftige løsninger, der vi går fra råvare- til kunnskaps- og teknologibasert næringsutvikling og eksport, vil bidra til at Norge løftes ytterligere oppover på rangeringen.

Mens mange omfavner ESG og bærekraft er det andre som tar til orde for at snakket om bærekraftige mål kun er tullprat og idiotiske ytringer. På Oslo Business Forum klinte den amerikanske finansguruen Aswath Damodaran onsdag til med en totalslakt av ESG som rapporteringsinstrument. Finansprofessoren ved Stern School of Business ved New York University hevdet at det kun er to typer mennesker som jobber med ESG: Nyttige idioter som tror de gjør verden bedre – og folk som vil tjene penger på det.

– ESG er bullshit. Det er det mest giftige og tomme konseptet jeg noensinne har sett i næringslivet, sa professoren til rommet fyllt opp av bærekraft – og innovasjonsentusiaster. Tiden vil vise hvem som står igjen som idiotene…

I Italia høster Khabane «Khaby» Lame suksess. Det har tatt ham under fire år å gå fra å være bilmontør i Torino til å bli klodens mest fulgte influencer på TikTok. Hans innlegg har hittil tiltrukket seg 2,4 milliarder likerklikk og utrolige 162 millioner følgere, og det uten å ytre et eneste ord! Lame kommuniserer i stedet utelukkende ved hjelp av animerte skuldertrekk og uttrykksfulle øyne.

Om det virker?

Magasinet Forbes mener den italienske influenseren siden den juni 2022 har tjent over 170 millioner kroner.

Det skjer åpenbart mye innovasjon i den rødglødende influencer-økonomien, og i følge Influencer Marketing Hub vil merkevarer bruke anslagsvis 210 milliarder kroner på skapermarkedsføring i år, opp fra “bare” 16 milliarder kroner for syv år siden.

“Influensere utgjør den mektigste mediekanalen som noen gang er oppfunnet”

Sitatet tilhører Erin Lanuti, innovasjonssjef i Ad titan Omnicom PR Group som legger til at publikum oppfatter de som sterkere enn annonser. “De kan selge ut produkter på få minutter. De kan bygge en merkevare verdt en milliard dollar uten annen markedsføring, og de kan ødelegge en milliard-dollar merkevare med et innlegg.

I USA risikerer over 2 millioner offentlig ansatte, og like mange militære å stå uten lønn til uka, dette fordi regjeringen nok en gang har brukt opp pengene. Samtidig vokser den amerikanske gjelden mer enn noensinne, over 830 millioner dollar pr time. Det kan umulig være bærekraftig!

Da er det hyggeligere å ta med at i New York arrangeres Oslo Freedom Forum. Bak står Human Rights Foundation (HRF) og på scenen samler de noen av verdens tydeligste frihetskjempere og dissidenter. Flott initiativ som får altfor lite oppmerksomhet her hjemme, sjekk denne videoen her.

Trofaste lesere vil vite at vi har skrevet mye om AI de siste årene, og mange har det siste året dratt nytte av AI-boomen. Likevel, for oss var det nytt at den lille Karibiske øya Anguilla også tjener på AI-bølgen. Øya, med vel 16 000 innbyggere tjener nå rundt 30 millioner kroner hver måned fra .ai – det unike internettdomene-suffikset. Dette skyldes at stadig flere selskaper ønsker å ha webadresser som ender med øyas domene suffix.

Slikt er også innovativE GREP i en verden som oppfatter det meste rundt AI som fremtidsrettet og verdifullt…

Ukens innovasjonsblomst går til Smart Innovation Norway som i disse dager feirer 20 års jubileum som en innovativ kraft. Det er rett og slett imponerende å se hva Knut H.H. Johansen, Dieter Hirdes og hans team har fått til. Du kan lese mer om de dyktige Haldenserne her.

Happy Friday – og riktig god helg!

4 myter om kultur – og noen fakta!

Truls Berg

29. september 2023

-Kultur er ett av de mest misforståtte ordene og en tapt mulighet for alle som ignorerer dens innvirkning på ytelse, innovasjon og forretningsvekst.

Påstanden serveres av Annicken Day, som har jobbet med virksomhetskultur i over to tiår, og i etterkant av hennes flotte innlegg på INNOVASJONSDAGEN 2023 vi arrangerte den 5. september tok vi en prat med Tandbergs tidligere kulturminister.

-Jeg har sett fantastiske endringer i team, hvor engasjerte medarbeiderne er, nye ideer, samarbeid og forretningsresultater når bedrifter og deres ledere begynner å ta hensyn til kulturen, forklarer Annicken og fortsetter;

-Samtidig har det skjedd en endring i hvordan folk tenker på kultur. Før var det bare noen få ledere som snakket om det og visste hva det betydde. Men nå snakker mange ledere om det, selv om de egentlig ikke forstår hva det er.

-Det finnes mange feilaktige ideer, eller historier, om kultur. Disse ideene hindrer virksomhetsledere i å oppnå de gode resultatene de kunne fått hvis de virkelig forsto hvor viktig kulturen er. Her er noen sentrale kulturmyter:

Myte nr. 1

Kultur handler om kjeks i glass, pingpongbord, koselige aktiviteter og en øl i ny og ne på fredagen.

Nei! Det er goder (og fint å ha), men det er ikke kultur.

Kultur handler om kollektiv atferd, rutiner og uskrevne normer som bestemmer hvordan folk opptrer, kommuniserer, samarbeider, innoverer og får ting gjort (eller ikke).

Myte nr. 2

Kultur er først og fremst “soft stuff” og har lite med strategi, innovasjon og forretningsresultater å gjøre.

Helt feil! Veldig, veldig feil. Kultur er verken ” soft” eller enkelt.

Kultur er “den harde materien”. Det handler om verdier, tankesett, atferd og følelser – det som skremmer mange ledere siden de verken har erfaring eller kompetanse til å håndtere det. Men de modigste og smarteste av dem gjør det likevel, fordi de forstår den enorme effekten kulturen har på teamsamarbeid, innovasjon, vekst og resultater på bunnlinjen.

Myte nr. 3

Kultur bare skjer. Dette er ikke noe vi kan kontrollere eller gjøre noe med. Det er bare å godta hva det er og forholde seg til det.

Feil, igjen!

Kulturer kan og bør formes, bygges og endres. Dette krever tid, bevisst innsats og en klar strategi som starter fra toppen av organisasjonen og til slutt inkluderer alle, men det er mulig. Det anbefales ikke å la kulturen utvikle seg tilfeldig og så håpe på det beste. Men det er likevel det de fleste virksomheter og ledere gjør.

Myte nr. 4

Kultur kan delegeres, outsources, utsettes, behandles når vi har budsjett til det… kanskje..

Den største av alle feil!

Kultur er ikke et “initiativ” som kan delegeres og som ligger utenfor virksomheten, og det er heller ikke noe du bør begynne å tenke på når tidene blir bedre. Kulturen er HVORDAN du får jobben gjort, det er hvordan du driver virksomheten din. Det er slik du kommuniserer, samarbeider, løser problemer og håndterer enhver situasjon. Det handler om hvordan ledere leder, og hva folk gjør. Et brutalt fakta er at kulturer har en tendens til å bli formet av den verste atferden som tolereres av lederne.

Kulturen er det blodet som renner i virksomhetens årer, det er virksomhetens “heartbeat”, dens unike plan. Kvaliteten på kulturen lyser ut av øynene på de som jobber der, og det er den som gir dem lyst til å stå opp om morgenen – eller ikke.

Kulturens ROI

“Kultur kan utgjøre 20-30 % av forskjellen i virksomhetens prestasjoner sammenlignet med kulturelt “unremarkable” konkurrenter”

Harvard-professor James Heskett

“Basert på våre undersøkelser av over 1 000 organisasjoner som omfatter mer enn tre millioner mennesker, viser det seg at selskaper med en kultur i øverste kvartil (målt ved vår Organizational Health Index) har 60 prosent høyere avkastning til aksjonærene enn medianselskaper og 200 prosent høyere enn selskaper i nederste kvartil.”

McKinsey & Company

Virksomheter med blomstrende arbeidskulturer kan i gjennomsnitt vise til 19 % bedre resultater og 23 % høyere lønnsomhet, 50 % flere ansatte og betydelig høyere nivåer av kreativitet og innovasjon.

Gallup, State of the Global Workplace.

Mind the Gap!

Så har vi gapet mellom det vi sier og det vi gjør.

En fersk global CEO-studie fra Hendrick & Struggles viser at 82 % av CEO-ene prioriterer kultur.

Men på spørsmålet om hva som er de viktigste faktorene for å oppnå økonomiske resultater, var det bare 26 % som oppga kultur som en av de tre viktigste strategiene. Virksomhetene som hadde konsernsjefer med kultur som en av de viktigste strategiene, kunne vise til mer enn dobbelt så gode økonomiske resultater (målt ved treårig CAGR) som de andre selskapene i undersøkelsen.

En annen undersøkelse utført av PwC viste at 67 % av lederne mente at kultur har høy prioritet, men bare 43 % av de ansatte var enige i dette. Hele 65 % av lederne mente at kulturen var god, men bare 41 % var enige i dette.

I en tredje undersøkelse, utført av Deloitte, sier 79 % av lederne at kulturen er viktig for virksomhetens suksess, men bare 35 % sier at de vet hvordan de skal håndtere den på en effektiv måte.

Hva bør norske ledere gjøre?

-Kultur som strategi for vekst er en av de smarteste strategiene du kan ta som bedriftsleder. Hvis du, som de fleste andre ledere, er positiv til konseptet, men usikker på hva du skal gjøre, bør du investere tid og den 7. november kjører jeg i samarbeid med Open Innovation Lab of Norway en heldags personlig workshop.

Denne interaktive workshopen fokuserer på det nye arbeidslivet og verdien av inspirerte medarbeidere. Den handler spesielt om hvordan man kan utnytte kultur som en drivkraft for ny vekst og innovasjon.

Norge klatrer på innovasjonsrangering!

INNOMAG Newsroom

29. september 2023

Etter flere år med fallende trend stiger Norge på anerkjente Global Innovation Index. Men det er langt opp til våre nordiske naboer, viser årets liste.

Det er Sveits, Sverige og USA som topper årets innovasjonsranking. Norge klatrer fra 21. til 19. plass, mens Danmark og Finland ligger på henholdsvis 10. og 9. plass. Av de nordiske landene er det kun Island som ligger bak Norge på listen.

– Dette er et oppløftende resultat, sier Kathrine Myhre, direktør i Patentstyret – etaten som registrerer rettigheter til oppfinnelser, varemerker og design i Norge.

80 innovasjonsindikatorer og 132 land

Det er FN-organisasjonen WIPO (World Intellectual Property Organization) som står bak den årlige rangeringen der over 80 ulike innovasjonsindikatorer blir analysert. I år er 132 land vurdert. Indikatorene Norge skårer høyest på er institusjoner, infrastruktur, humankapital og forskning. Lavest rangerer vi på markedets utviklingsgrad, utnyttelse av kunnskap og teknologi og utnyttelse av kreativ aktivitet.

Oppløftende for råvare-nasjonen Norge

– Selv om det er for tidlig å si om oppgangen utgjør en klar tendens, kan vi håpe at årets rangering er et lite skritt i retning av et næringsliv som er mindre råvarebasert, sier Myhre og fortsetter:

– En fremtidig utfasing av norsk olje- og gasseksport roper på innovasjon innen teknologiutvikling, nye produkter og tjenester som det er behov for i både nasjonale og internasjonale markeder.

Du kan lese mer om undersøkelsen her.

Ny teknologi hjelper synshemmede!

INNOMAG Newsroom

29. september 2023

Ny teknologi skal gjøre det mulig for personer med synshemming å løpe fritt og trygt uten ledsager. Nå tester Google den nye teknologien i samarbeid med Salum Ageze Kashafali og Norges Blindeforbund.

Google har de siste årene utforsket hvordan kunstig intelligens kan gjøre det mulig for blinde og svaksynte å løpe selvstendig kun ved hjelp av en smarttelefon. Gjennom det såkalte «Project Guideline» har teknologien hittil blitt testet i USA og Japan. Nå testes den også i Norge.

Norges Blindeforbund og verdens raskeste paralympiske utøver, Salum Ageze Kashafali, er de første til å teste ut teknologien. Kashafali har i dag kun to prosent syn og verdensrekorden på 100 meter for parautøvere.

Norgessjef i Google, Tine Austvoll Jensen, er imponert over å se verdensmesteren og Blindeforbundets medlemmer i aksjon.

– Å løpe fritt er noe mange tar for gitt, men det er ikke alle forunt. For Google er det viktig å utvikle løsninger som fungerer for alle uavhengig av bakgrunn, og derfor jobber vi med initiativer som Project Guideline. Nå skal vi teste her i Norge, og det vil bringe oss nærmere målet om å tilby teknologi som gir blinde og svaksynte mer frihet og selvstendighet, sier Tine Austvoll Jensen.

Stort potensial for blinde og svaksynte

Salum Kashafali er positiv til hvordan teknologien kan bidra til mer løpeglede og frihet for synshemmede.

– Løping fyller en stor del av livet mitt, og det gleder meg om enda flere kan få kjenne på den store frihetsfølelsen. Teknologiske fremskritt som dette gir store muligheter for mennesker med synshemninger. Det viser at hindre kan overvinnes, og at vi alle har potensial til å nå våre mål, uansett hvilke utfordringer vi står overfor, sier Kashafali.

I Norge antas det at mer enn 320.000 personer lever med synshemming, hvorav omtrent 9.300 personer er blinde, ifølge tall fra Norges Blindeforbund. De er i dag stort sett avhengig av ledsager for å kunne løpe.

– Vi jobber hele tiden for at mennesker med synsnedsettelser kan leve aktive og selvstendige liv. Et verktøy som dette har potensial til å gi svaksynte og blinde stor bevegelsesfrihet og en lettere hverdag. Det er derfor svært spennende å bidra i testfasen, sier Per Inge Bjerknes, generalsekretær i Norges Blindeforbund.

Stor tro på teknologien

Testløperne blir utstyrt med et magebelte med en Android-telefon og hodetelefoner. Appen benytter seg av maskinlæring og smarttelefonens kamera til å angi nøyaktig hvor personen er i forhold til en tydelig markert ledelinje på bakken. Lydsignaler veileder løperen underveis i løpet, og gir signal om linjen er til venstre, høyre eller midten av løperen, og melder fra om hindringer i veien.

Austvoll Jensen understreker at det fortsatt er snakk om et pilotprosjekt.

– Teknologien er fortsatt i en tidlig fase og under utprøving, men vi har stor tro på denne på sikt. Ved å gjennomføre slike tester samler vi nyttige tilbakemeldinger som hjelper oss i arbeidet med å lage en trygg og nyttig teknologi som kan navigere blinde og svaksynte. Samtidig er det viktig å gjøre et løft for universell utforming av gangstier og typiske joggeruter, og Google bidrar gjerne med kompetanse i utformingen av nye, moderne linjer som kan tilpasses digitale løsninger som Project Guideline, avslutter Jensen.

20 år med smarte og innovative løsninger!

INNOMAG Newsroom

28. september 2023

– Vi har aldri betydd så mye for så mange som vi gjør nå

I år er det 20 år siden Smart Innovation Norway så dagens lys. Forretningsideen som Knut H. H. Johansen og Dieter Hirdes hadde ståltro på i 2003, er like aktuell i 2023. Og ikke minst blir den viktig inn i framtida.

Forskning til folket. Bygge bru mellom forskningsresultatene og forbrukerne. Bruke ny teknologi inn i samfunnet og skape nye bærekraftige arbeidsplasser.

Det var det handlet om i 2003.

– Derfor startet vi Smart Innovation Norway. Vi ville etablere et selskap som sørget for kort vei fra forskning til anvendelse. En virksomhet som kunne kommersialisere de beste forskningsresultatene, sier Knut H. H. Johansen og Dieter Hirdes.

Vi får til mer sammen

Johansen kommer opprinnelig fra Fredrikstad mens Hirdes har tysk bakgrunn. De fant hverandre som forskere ved Institutt for Energiteknikk (IFE) i Halden, og gjennom årenes løp har de jobbet tett som gründere og forretningspartnere i ulike konstellasjoner.

I løpet av tida ved IFE erfarte begge hvor viktig det enorme internasjonale nettverket og kompetansetilfanget som forskningsinstituttet hadde tilgang til, var for resultatene og IFEs gjennomslagskraft.

Da Johansen og Hirdes gikk over på næringslivssiden, tok de med seg grunntanken om at samarbeid og nettverk er blant nøklene til suksess.

– Man får til utrolig mye mer gjennom et godt samarbeid enn når man står alene, sier Johansen bestemt.

I dag er IFE en av Smart Innovation Norways nære og sentrale samarbeidspartnere. Det samme er blant andre Halden kommune og Viken fylkeskommune. Det har de vært helt fra starten, og det er fellesskapstanken som har knyttet dem og andre partnere tettere og tettere sammen gjennom 20 år.

– Felles for alle er at samarbeid skaper muligheter. Hvis vi jobber sammen, øker sjansene for å ekspandere, bli mer relevant for flere, påpeker Johansen.

Komplett innovasjonsverdikjede

I 2003 var Dieter Hirdes eneste ansatt i Smart Innovation Norway. I jubileumsåret 2023 har 70 personer bedriften som sin arbeidsplass. Hovedkontoret er fortsatt i Halden med underavdelinger i Danmark, Finland og Narvik.

Men det er ikke bare organisatorisk at Smart Innovation Norway har vokst de siste 20 årene. Kompetansen og tjenestetilbudet har også økt betraktelig. De ansatte sørger for styrking av den interne ekspertisen sammen med et faglig sterkt styre. Eksternt bidrar et stadig voksende nettverk av samarbeidspartnere i inn- og utland til økt kompetansetilfang.

– Vi har aldri betydd så mye for så mange som vi gjør nå. Ikke bare fordi vi selv har blitt større, men fordi vi har blitt flinkere til å koble på andre miljøer og eksperter rundt oss, sier administrerende direktør Kjell Reidar Mydske.

Han har sittet i lederstolen siden mars 2020, men har kjent selskapet siden 2018. Først som medlem i Smart Energy Markets-klyngen, og så som klyngeleder.

Nå leder han en komplett innovasjonsverdikjede hvor ekspertiseområdene energiomstilling, kunstig intelligens og klimatiltak står i fokus for alle selskapets tjenester og prosjekter.

–Det er på disse fagfeltene vi gjør en forskjell for næringslivet, sier Mydske.

Blant Norges beste på EU-forskning

Smart Innovation Norway har tre næringsklynger som opererer innenfor hvert av ekspertiseområdene: NCE Smart Energy Markets (energiomstilling), Cluster for Applied AI (kunstig intelligens) og Decom – Klyngen for dekommisjonering og gjenbruk (klimatiltak).

Selskapets inkubator gir starthjelp til gründere, og smart by-avdelingen ivaretar kommuners innovasjons og utviklingsbehov. Forskningsavdelingen er anerkjent både nasjonalt og internasjonalt, og gjennom 20 år har Smart Innovation Norway initiert og deltatt i forskningsprosjekter med budsjetter på til sammen rundt 2,5 milliarder kroner.

Særlig tildeling av og resultater i flere store EU-prosjekter har fått stor oppmerksomhet. Gjennomslaget i Europa i 2014 anser Knut H. H. Johansen som et av de største høydepunktene.

– Den muligheten som Dieter og flere hos oss så der for cirka 10 år siden, har vært utrolig viktig. Satsningen mot Europa åpnet nye dører både forretningsmessig og nettverksmessig, sier han.

For halvannet år siden så tidligfasefondet Fortress Fund dagens lys. Smart Innovation Norway startet dette. Fondet investerer i oppstartsbedrifter. Dette er den siste brikken i puslespillet for å bli en komplett innovasjonsverdikjede.

På veien har selskapet nådd milepæler som å bli godkjent Arenaklynge i 2007, få status som Norwegian Centre of Expertise (NCE) i 2009, og i 2019 bli godkjent som forskningsorganisasjon.

Politiske svingninger er utfordrende

Selv om 20 år med Smart Innovation Norway har bydd på mange høydepunkter og gode resultater, har det også vært skjær i sjøen for Johansen, Hirdes, Mydske og co.

– Politiske svingninger rundt næringsutvikling er særlig utfordrende og fører til kortsiktige og uforutsigbare rammebetingelser fra det offentlige. Vi er avhengige av at den støtten vi får, er langsiktig, forklarer Kjell Reidar Mydske.

Politiske skifter gjør også utslag på betydningen forsknings- og innovasjonsselskaper har i den nasjonale innovasjonsstrukturen. Mydske er opptatt av å framheve kraften i og nærheten til næringslivet som Smart Innovation Norway og likesinnede selskaper har.

– Forsknings- og innovasjonsbedrifter må bli ansett som en del av den nasjonale satsningen på innovasjon. Bruk oss, oppfordrer han.

Strategien med å bygge bro mellom forskning og innovasjon har gjort at selskapet har blitt sett på som både forskningstungt og for kommersielt – avhengig av hvilket perspektiv man har.

– Vi er meget komfortable med denne posisjonen selv om det av og til er litt utfordrende, sier Mydske.

Europas største

De mange gode resultatene innen alle selskapets forretningsområder utgjør størstedelen av grunnlaget for videre vekst.

Tilleggstjenester som kompetansemegler, AI-klinikken, EU-rådgivning og katapultnode er andre elementer som skal bidra til fortsatt suksess for kundene til Smart Innovation Norway.

– Vi er i stadig utvikling innenfor ekspertiseområdene våre. Med det aktive og store nettverket vi har både nasjonalt og internasjonalt er vi en betydelig forsknings- og innovasjonsaktør med tilgang på enorm kompetanse, sier Mydske.

Han og kollegene jobber hver dag mot målet om at Smart Innovation Norway skal bidra til løsninger på de store problemene rundt energiomstilling og klimatiltak.

– Jeg er ganske sikker på at vi om ti år kan si at vi virkelig har bidratt her, sier den administrerende direktøren.

Gründer Knut H. H. Johansen svarer enda større på spørsmålet om hvor Smart Innovation Norway er om ti år.

– Energiomstilling, kunstig intelligens og klimatiltak er fagområder som vi har jobbet med siden starten i 2003. De siste årene har hele verden blitt opptatt av disse temaene. Vi kunne ikke vært bedre plassert. Om ti år er Smart Innovation Norway Europas største og mest suksessrike innovasjonsselskap, konkluderer han.

Om septembersmekk, Sindregate og Solvangmiss!

Truls Berg

22. september 2023

Denne uken passerte vi høst-jevndøgn og de neste seks månedene vinner mørket over lyset her oppe i det nordlige hjørnet av denne kloden vår. For enkelte ble det en heller mørk uke, men selv denne uken bød på enkelte lysglimt.

Et ektepar som åpenbart har hatt en mørk uke er Erna Solberg og ektemannen Sindre Finnes. Det ble ikke mye tid til å feire Høyres valgseier for stjerna Erna og klippen Sindre viste seg å være en aksjespekulant av dimensjoner. Sjelden får vi ekteskapsproblemene brettet ut like offentlig som her, og selv om det slett ikke er sikkert at han har gjort noe ulovlig er og blir “Sindregate” en trist historie. Uansett utfall kan vi slå fast at dette handler om både løgner servert over tid og elendig gangsyn fra Sindres side, – og hvor blir det av lojaliteten til arbeidsgiveren NHO når man spekulerer i aksjefall hos NHO‘s medlemsbedrifter?

Vi føler med Erna som i hele valgkampen har stått på som en maratonløper, og minner om at det kun er 8 små uker siden utenriksminister Anniken Huitfeldts ektemann ble avslørt som aksjespekulant. Vi kan slå fast at tilliten til våre folkevalgte og deres nærmeste dessverre nærmer seg et nivå som slett ikke er bærekraftig.

Vi er usikre på om NRK‘s debatt i går der revolverjournalist Fredrik Solvang skulle stille Erna Solberg tøffe spørsmål om sviket og tilliten som ble borte skaffet statskanalen nye venner. Det ble et merkelig intervju som minnet mer om Anne Lindmo – og slett ingen debatt. Etter en lang rekke med tabber på direkten i blant annet Dagsrevyen det siste året trodde vi lavmålet lå lavt, men dette var en sjelden Solvangmiss.

Av og til kan det jo være lurt å ikke si så mye… Overgangen til ukens lille smil er syltynn, men vi forsøker oss lell :

The other day my wife asked me to pass her lipstick, but I accidentally passed her a glue stick. She still isn’t talking to me.

Norges Bank satte torsdag opp styringsrenten igjen, og for mange nordmenn med høye lån nærmer den seg også et nivå som ikke er bærekraftig. For virkelig å skru til klasket sentralbanken med en klar melding om at det kommer en ny renteheving allerede før jul. Det betyr at boliglånsrentene for de fleste vil passere 6 prosent før julepresangene deles ut.

Da kan det jo være mange som trenger et norsk lysglimt som Oslo Business Forum og Oslo Innovation Week som går av stabelen i neste uke. Et forsøk Oslo kommune i samarbeid med flere aktører som UDI, Politiet, Skatteetaten og Abelia står bak lover for eksempel at behandlingstiden for å hente inn en ny medarbeider utenfor EU skal tas ned fra 9 måneder til 3 dager. DET kaller vi en innovasjon med mening! Du kan lese mer om alle aktivitetene her.

I Irland har EU denne uken klasket til med en bot på hele 3,5 milliarder kroner for brudd på GDPR personvernloven. Den uheldige mottakeren av rekordboten er kinesiske TikTok. Årsaken til at de får boten skyldes deres mangelfulle håndtering av sensitive data fra barn i alderen 13 til 17 år som har brukt appen – og vi vet alle at også barn under 13 år benytter denne appen. Det hadde imidlertid TikTok valgt å se bort fra, og dermed fikk selskapet en dyr, men velfortjent smekk over fingrene. I tillegg til rekordboten krever EU kommisjonen at TikTok må gjøre databehandlingen i samsvar med kravene innen utgangen av året. Da passer det jo godt å peke på vårt intervju denne uken med den norske GDPR aktøren Traq som hjelper virksomheter med å håndtere nettopp slike utfordringer. Du kan lese intervjuet her.

I USA er de fleste av verdens ledere samlet til åpningen av FN’s 78. generalforsamling i New York. FN’s generalsekretær António Guterres la lite imellom da han i åpningstalen proklamerte at vi gjør for lite for å unngå klimakrisen og istedet er på vei mot en farlig og ustabil verden. I talen advarte han verdenslederne om at

«Menneskeheten har åpnet helvetes porter»

Samtidig kommer nyheten om at den Nairobi-fødte engelske musikeren Roger Wittaker har gått ut av tiden, 87 år gammel. Altfor få husker i dag at dette var sangeren som skrev og fremførte tidenes kanskje beste kampsang for klima og nedrustning helt tilbake i 1971 i sangen “Will the last word ever spoken be why“;

there’s a strange and empty sky
where the wild birds used to fly
And I never tasted bitter rain before
And will the grass be gone
from underneath the sky
Will the golden flower wither soon and die
Will the fire burn out the land
and the sea fill-up with sand
Will the last word ever spoken be why?

Siden vi er inne på nedrustning bør vi også nevne at denne uken bød på en relativt uvanlig savnet melding. Avsender var to amerikanske flybaser i South Carolina – Joint Base Charleston og Marine Corps Air Station Beaufort som etterlyste et F-35 jagerfly som var ute på egenhånd etter at piloten hadde skutt seg ut. Utfordringen var at flyet var i autopilotmodus og på Facebook og i X (Twitter) ba de derfor publikum om å ringe basen hvis de hadde informasjon som kunne hjelpe dem med å finne det savnede F-35 flyet!

Vi kan alle trenge hjelp av og til!

Ukens innovasjonsblomst går til alle arrangørene av neste ukes Oslo Innovation Week mer enn 60 aktiviteter. Det har gått over 30 år siden vi og flere andre dro dette i gang, og det er godt å se at initiativet har vokst til å bli så bærekraftig og relevant. Vi håper de deler blomstene med Roger Whittaker‘s etterlatte. Verden har mistet en sanger og låtskriver av dimensjoner!

Happy Friday og riktig god helg!

GPS-jammetall viser alvorlig utvikling!

INNOMAG Newsroom

22. september 2023

– Siden 2022 har det vært en mangedobling av GPS-bortfall over Øst-Finnmark.

Det forteller direktør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Pål Wien Espen, i forbindelse med oppstart av årets jammetest, som startet mandag, på Andøya i Nordland. Denne uken samles det 200 deltakere fra hele verden for å utsette egen teknologi for hacking.

Mens det i hele 2020 var meldt inn totalt 20 dager med utfall av GPS-signaler i Øst-Finnmark, var tallet økt til 120 dager i 2022. Nå i 2023 er det bortfall bortimot daglig.

–Forstyrrelser på navigasjonstjenester kan føre til flere alvorlige hendelser, forklarer Espen. Det kan føre til at du får feil posisjon. Et helikopter vil kanskje ikke kunne lande der det ville for å redde en person i nød og mister dyrebare sekunder.

Jamming er forstyrrelser eller blokkering av blant annet radio- og GPS-signaler, mens spoofing er utsending av falske signaler for å lure mottakeren som tar imot disse signalene.

Kritiske samfunnsfunksjoner blir stadig mer avhengig av tjenester som kan fastslå riktig posisjon, navigasjon og tid. I stor grad er disse funksjonene basert på globale satellittnavigasjonssystemer (GNSS).

Fordelene med satellittbaserte tjenester er mange og områder i samfunnet som er avhengige av satellittsignaler øker i omfang. Samtidig kan disse mulighetene gjøre oss sårbare.

– Ved å arbeide sammen med industrien og legge til rette for produktutvikling, er målet med testen å finne sårbarhetene, sier avdelingsdirektør John-Eivind Velure i en kommentar.

Sopra Steria kåret til Årets konsulentselskap 2023

INNOMAG Newsroom

22. september 2023

Jubelen sto i taket hos Sopra Steria da Konsulentguiden delte ut den høythengende prisen for Årets konsulentselskap i går, torsdag 21. september.

– Klart vi blir stolte og glade, sier Hege D. Olsnes, som leder Sopra Steria Business Consulting, da hun tok imot prisen på vegne av selskapet, og legger til:

– Vi har over 3000 dyktige og hardtarbeidende konsulenter som legger ned en stor innsats hver eneste dag for å gjøre en forskjell for samfunn og næringsliv. Å få denne prisen bekrefter at den jobben vi gjør blir godt lagt merke til og verdsatt, og det inspirerer.

Konsulentprisen deles ut i samarbeid med Virke og Konsulentguiden, og har blitt delt ut siden 2007. En jury velger ut finalistene, og deretter vurderes tjenestene til de ulike konsulentselskapene av over 1500 kjøpere av konsulenttjenester. De andre nominerte i årets kåring var AFF, EY og IBM.

– Vi setter også ekstra pris på å motta prisen når vi er i så godt selskap. Vi har mange dyktige konkurrenter, og det gjør at vi hele tiden må strekke oss for å bli bedre, sier Olsnes.

Mange år i toppen

Anne Cathrine Røste, gründer av Konsulentguiden, sier at vurderingskriteriene for å vinne årets konsulentselskap var: konsulentenes faglige kompetanse, tjenestenes bidrag til å løse kundenes utfordringer, kompetanseoverføring til kunde og konsulentenes evne til å levere til fastsatte mål.

– Siden oppstarten av Konsulentprisen i 2007 har Sopra Steria ligget i toppskiktet på alle de parameterne Konsulentguiden måler innenfor management consulting og IT-rådgivning, sier hun.

I juryen begrunnelse står det at Sopra Steria i en årrekke har vært blant Norges mest fremragende konsulentselskaper, og er ledende innen digitalisering, innovasjon og bærekraft. Sopra Steria, som også har EGGS Design og Sopra Steria Footprint med på laget, bistår norske virksomheter i privat og offentlig sektor med den bærekraftige, grønne omstillingen og digitalisering.

Selskapet har hatt en kraftig vekst, og har nå mer enn 3300 medarbeidere i Norge og en omsetning på over 4 milliarder kroner i 2022. Sopra Steria har i flere år blitt rangert som en av Norges beste arbeidsplasser og ble i år også valgt inn som medlem i Open Innovation Lab of Norway.

Twin transition

Sopra Steria bistår store private selskaper og offentlige virksomheter med deres omstilling, gjennom å tilby ende-til-ende-kompetanse innen virksomhetsutvikling, teknologikompetanse, digitalisering og drift.

De siste ti årene har selskapet femdoblet omsetningen og hatt en formidabel vekst i antall ansatte. Hege D. Olsnes sier at selskapets kompetanse innen kombinasjonen digitalisering, innovasjon og bærekraft er svært ettertraktet i markedet.

– Twin transition, altså kombinasjonen av den digitale og grønne omstillingen, er relevant for alle virksomheter – og her er det behov for hastighet. Det er blant annet her vi kommer inn. Både for å bistå våre kunder med å legge strategien for fremtidens virksomhet, og hvordan du gjennomfører den på best mulig måte, sier Olsnes.

– Vi er kundens strategiske partner, og rådgir og utfordrer dem for å bli konkurransedyktige fremover. Skal de lykkes, så må de bli det vi kaller «fremtidens virksomhet». Sopra Steria har tyngde innen både forretning og teknologi, noe som er en forutsetning for å hjelpe kundene med å lykkes med digital og grønn omstilling.

– Vi tilbyr en stor faglig bredde i selskapet. Våre tverrfaglige løsninger øker verdiskapningen vi leverer sammen med kundene våre, og det skiller oss ut i markedet. Vi har mer enn 350 forretningsrådgivere, og vi er også Skandinavias ledende design- og innovasjonsmiljø med over 200 konsulenter. Vårt applikasjonsutviklings- og forvaltningsmiljø teller mer enn 1000 konsulenter.

– Vi hjelper både nasjonale og internasjonale kunder med IT- infrastruktur, skyen, sikkerhetsrådgivning og Managed Services, også her har vi mer enn 1600 konsulenter. Det betyr at vi har bredde og muskler som få kan matche, sier hun.

Olsnes trekker fram dyktige og engasjerte medarbeidere, sterke og rause fagmiljøer, og tydelige, tilpasningsdyktige ledere som viktige faktorer for Sopra Sterias suksess.

– Vi har som mål å være Norges beste sted å jobbe for konsulenter. Da må vi skape en god arbeidsplass der folk kan vokse og utvikle seg både faglig og sosialt, og hvor våre medarbeidere får brukt kompetansen sin til å levere gode løsninger som gir verdi både for kundene og samfunnet, avslutter hun.

Traq – innovativ norsk GDPR-aktør øker takten

INNOMAG Newsroom

21. september 2023

Traq er en relativt fersk norsk plattformløsning som dokumenterer og effektiviserer samtykker, vilkår og kontrakter etter anerkjente standarder som for eksempel ISO.

På selskapets hjemmeside fremgår det at selskapet er en «trusted partner» på korrekt håndtering av samtykke og personvern, og spesialister på effektiv databehandling. Traq leverer tjenester direkte til kunder, via samarbeidspartnere og samtykke som B2B-verktøy til kundenes kunder.

Vi tok oss en prat med Per Olav Nyborg, som sammen med to kollegaer stiftet Traq i 2020. Nyborg er ingen nykommer innen IT sektoren og kan skilte med å ha vært med på oppstarten av digitaliseringen i Oslo kommune. Han har også vært operativ leder i KF og CEO for VR Education.

På kontoret på Mesh blir vi tatt vel i mot med en kopp varmende te, mens regnet trommer på vinduene utenfor. Vi tar en slurk og fyrer av første spørsmål:

Hva er Traq, – og hvilke problemer løser det for meg som bruker?

-Traq er en programvareløsning for korrekt samtykkehåndtering, svarer Nyborg tålmodig, – han har åpenbart fått spørsmålet mange ganger før. Likevel fortsetter han entusiastisk med å forklare.

-Traq er for samtykke det BankID er for nettbanken. Vi skal være et enkelt alternativ for virksomheter å koble på eksisterende produkter for å få full kontroll på samtykker, vilkår og kontrakter på tvers av bedriftens løsninger. I et regulatorisk marked i stor endring er det viktig å implementere og dokumentere endringer på tvers av ulike apper og tjenester fort. Uten Traq må du gjøre tilpasningene i hver enkel applikasjon med den tid og risiko det innebærer. Med Traq får du automatisk etterlevelse av regelverk, men også langt bedre kontroll og muligheter til å analysere og koble dataene videre.

Hvordan jobber dere?

-Det har tatt tid, men markedet for samtykkeløsninger både i Norge og internasjonalt er voksende. Vi får stadig oftere henvendelser fra virksomheter som ønsker å hensynta GDPR bedre. Mange ønsker bistand på deling av data, lage produkter som de ønsker å kunne endre raskt etter regulatoriske krav eller for å lage de aller beste produktene til sine kunder. Da rådgir vi alene eller sammen med våre mange samarbeidspartnere, litt avhengig av ønske og behov. Men vi har også begynt å levere løsningen som integrerte tjenester i produkter andre selger i sine markeder.

Hva er,slik du ser det, den største utfordringen for norske virksomheter som ønsker å sikre at de oppfyller GDPR kravene?

-Samtykke, Data og Personvern er et sammensurium av komplekse regelverk som skaper hodebry for de aller fleste virksomheter der ute. Og for de som følger med i EU så kommer det flere på løpende bånd. Personvern og samtykke har fått stadig større spalteplass de siste årene. Man møter samtykker overalt, hele tiden.

• Som privatperson

• Som ansatt

• Som representant for organisasjoner

• Gjennom for eksempel IoT, analyse, profilering, lokalisering, big data og AI

Bøtene viser at få, bevisst eller ikke, gjør dette korrekt. Når ISO-standardene etter hvert gjør at man maskinelt kan sjekke om selskaper har gjort det riktig mot sluttbruker/kunder og om minimumskravene er oppfylt – da vil nok mange få det travelt og fort få en vekker om hvilken risiko bedriftene har løpt ved å ikke følge reguleringene, forklarer Nyborg ivrig og legger til;

– Hvis man i tillegg ser hvor mange reguleringer som har kommet og kommer fra EU innen data og personvern så skjønner jeg godt at folk faller av. Men her må også Google og andre Bigtech-aktører ta ansvaret. De viste verden at de største pengene lå i å samle data om sluttbrukere uten å ta betalt, og nå skal vi pense over til en «normal» business modell igjen og det er åpenbart vanskelig for mange.

-For å gi et eksempel: alle snakker nå om AI, men du må først få grunnmurer på plass. Hva er organisasjonens datastrategi og har dere juridisk grunnlag og samtykker på plass for å samle inn data og bruke de i å lage tjenestene? De aller fleste er ikke der, men vi opplever at flere og flere ser problemet.

Hva er den største utfordringen for dere som vekstvirksomhet?

– Det er store forskjeller i tidslinjene til en startup som oss og et stort selskap. Vi har vært tidlig ute her og vi er heldige som startup at vi får møte store selskaper i Norge, det er ikke alle forunt. Men vi må ha tålmodighet til å kunne vokse stabilt. Heldigvis har vi hatt noen store betalende kunder som har vært med oss i en lengre periode, som har verifisert produktet og vil være solide referanser fremover. Med reell omsetning, anerkjente referanser innen alt fra større aktører i mediebransjen, spillselskaper til organisasjoner og startups – er vi nå i en god posisjon for å kunne vokse i tiden fremover.

Hva skjer fremover?

-Nå er planen å få inn noen flere kunder før vi skal hente penger til videre vekst. Det ideelle hadde vært partnere innen rådgivning som jobber tett med data og datastrategi ute i markedet – som kan vokse sammen med oss, avslutter Nyborg og vi setter kursen ut i Oslo’s gater igjen takknemlige over at regnet har gitt seg.

På veien hjem slår det oss at nye vekstvirksomheter som Traq ser muligheter dere andre ser problemer, – og vi håper selskapet lykkes med sin vekststrategi.

Om havarikommisjon, hymnelenker og helter!

Truls Berg

15. september 2023

Prinsesse Märtha Louise av Norge, Valget i Norge 2023 og ‘Elon Musk by Walter Isaacson’ (Foto: Wikimedia Commons, Store norske leksikon, www.simonandschuster.com)

I en uke preget av at over 4 millioner nordmenn har brukt sin stemme i 457 kommuner landet rundt og verdens ledende AI navn møtes i Washington, klarte Durek og Martha Louise likevel å kuppe overskriftene. De skal nemlig smis i hymnens lenker i august 2024.

Godt gjort å kuppe overskriftene, egentlig! Selv klarer vi ikke helt å ta av over at en selverklært og definitivt selvhøytidelig sjaman i august 2024 skal gifte seg med Martha Louise, men vi erkjenner at vi er blant de få som ikke kunne brydd oss mindre om dette bryllupet. Vittige sjeler har allerede kommentert at stedsnavnet Geiranger skrives i et ord, og slett ikke skal uttales «Jeg-angrer»…

Valget er omsider unnagjort, og enkelte virker til og med overrasket over at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gjort det dårlig, til tross for at regjeringen har bedrevet aktiv selvskading hele det siste året. Dyktige ordførere ba pent om å få slippe «hjelp» fra Jonas, Trygve og deres regjeringskollegaer i valgkampinnspurten. Et tydelig tegn i hvert fall noen av oss ville tolke som mangel på tillit. Nå skal det diskuteres hva som gikk galt, og det som allerede kalles havarikommisjonen er visstnok allerede i gang. Vi kan spare dem for jobben. Avgående Farsund ordfører Arnt Abrahamsen hadde nemlig konklusjonen klar allerede dagen etter valget i en kommentar til VG;

“Vi prøvde først å tro at de sakene ikke ville spille inn, men i møte med velgerne har vi opplevd at de sier at i år vil de ikke stemme på Ap, fordi nå er det bare korrupsjon og kaos.”

Arbeiderpartiet fikk flest stemmer i bare 12 av de 50 største kommunene, mot 26 av kommunene etter forrige valg, og ukentlig kommer det frem nye historier som viser at hans ministre ikke forstår verken alvoret eller ansvaret. Likevel oppfatter ikke sjefen sjøl at det er noen krise. Kanskje det blir bedre nå, i Oslo har nemlig sjefen til sjefen, den 84 år gamle Gro Harlem Brundtland kommet inn i bystyret. Egentlig sa hun ja til å stå på sisteplassen på lista mest som en kurositet, men mange velgere ville det annerledes. Både Gro Harlem Brundtland og Høyres gamle Oslo-ordfører Fabian Stang ble nemlig kumulert inn. Hvem sier at de gamle ikke er eldst – og kanskje også best når det gjelder?

Inn kom også 22 år gamle Jenny Syse, tidligere statsminister Jan P. Syses barnebarn og datter av Henrik Syse. Det må være lov å håpe på nye gullkorn, når datteren og barnebarnet til to av Norges beste talere entrer bystyresalen. Her serverer vi et av de gamle gullkorn fra tidligere statsminister Jan P. Syse;

“Så, her er jeg for å tale til dere Og dere er her for å lytte til meg. Vær overbærende hvis dere blir ferdige før meg”

Senterpartiets heseblesende forsøk på å reversere utviklingen falt tydeligvis heller ikke i smak i denne valgkampen. Velgerne sa tydelig fra at kamp for politikontor der det ikke skjer kriminalitet, ideologisk kamp mot jusreformer som domstolene er for og dyre kommuneskilsmisser tvunget frem av noen få bakstreverske Senterpartipolitikere ikke er oppskriften de og Norge ønsker seg de neste 4 årene.

På fotballbanen vant Norge endelig en fotballkamp, etter å ha slått Georgia 2-1 på Ullevåls noe slitne gressmatte lever fortsatt håpet i et snøre så svakt at selv Arbeiderpartiets 36,8% fra Jaglands dager virker realistisk i forhold… Det positive er at Ståle Solbakkens mannskap kan skilte med et nytt ungt stjerneskudd; 18 år gamle Antonio Nusa er akkurat så talentfull, kreativ og målfarlig at vi mistenker at Ødegård og Haaland raskt får selskap på listene over verdens beste fotballspillere og unge fans fikk denne uken en ny helt!

I USA har det amerikanske senatet invitert amerikanske teknologiledere som Elon Musk, Mark Zuckerberg, Bill Gates og Sam Altman til AI Insight Forum denne uken for å diskutere kunstig intelligens. Vi tror IKKE de skjelver av frykt over den norske AI milliarden, – men anbefaler podcastforvalter Nicolai Tangens podcast med nettopp Sam Altmann her. Blant de som advarte om de eksistensielle farene som kan komme med ukontrollert bruk av AI er Elon Musk som på vei ut av forumet sa;

“Det finnes en liten sannsynlighet for at AI vil drepe oss alle.”

Samtidig går den engelske halvlederprodusenten ARM på børs i USA, og selskapet prises til hele 578 milliarder kroner – den soleklart største børsnoteringen i verden så langt i år. Arm designer blant annet databrikker til smarttelefoner, og for 18 år siden kjøpte selskapet opp Trondheimselskapet Falanx systems. , Fortsatt jobber over 200 ansatte her på berget i selskapet. Japanske Softbank eier over 90 prosent av aksjene, men flere av selskapets viktigste kunder, vi snakker tungvektere som Apple, Nvidia, Google, Samsung og TSMC, skal visstnok kjøpe aksjer i forbindelse med noteringen.

Nettopp Apple har også benyttet uka til det de selv kaller årets viktigste produktlansering, men skal vi tolke kommentarene sliter selv de mest inngrodde eplefanatikerne å finne noe særlig å rope hurra for. Det måtte i så fall være at selskapet endelig lanserer standardiserte ladere, noe de behendig glemmer å informere om slett ikke skyldes omtanke for kundene, men krav fra EU. Når verdens mest verdifulle selskap inviterer til fest hadde vi ventet oss noe mer, og siden over halvparten av selskapets omsetning faktisk stammer fra iPhone serien ville vi, om vi hadde vært Apple aksjonær, minst vært like bekymret for aksjekursen som Arbeiderpartiets havarikommisjon er for Jonas sin oppsutning.

Ukas innovasjonsblomst går til alle unge lovende talenter uansett politisk farge som nå skal inn i politikken i Norges 357 ulike kommuner. Vi håper de, som Antonio Nusa bidrar med kreative, innovative grep som sikrer en fremtid vi kan se frem til. La oss også minnes om at selv om det sies at nye koster feier best så sies det også at gamle hester finner veien best, – så vi deler også raust ut blomster til Gro Harlem Brundland, Fabian Stang og andre godt voksne som stiller til ny tjeneste for demokratiet.

Happy Friday og riktig god weekend!

Hjelper ukrainske flyktninger med å bli gründere!

INNOMAG Newsroom

15. september 2023

Digital Norway, Google og Danish Entrepreneurs lanserer nå Norges første, store gründerprogram for ukrainske flyktninger. Interessen har vært enorm, og nå skal 50 ukrainere delta med sine forretningsidéer som kan bidra til gjenoppbyggingen av Ukraina.

Programmet går under navnet UAccelerate og skal ruste flyktningene med kunnskapen de trenger for å starte og drive egen virksomhet. De 50 – hovedsakelig kvinner – er nå klare for å delta i programmet.

En av dem er som ser frem til å styrke sin virksomhet, er Yulia Buhlaker. Hun kom til Norge som flyktning og utvikler nå bedriften sin Fiskin, som produserer accessories fra skinn laget av fisk.

– Da jeg kom til Norge, var jeg nødt til å bygge meg et nytt liv. Arbeid er viktig og jeg hadde et ønske om å skape min egen arbeidsplass. Nå har jeg begitt meg ut på gründerreisen og min egen virksomhet har gitt meg et formål som er viktigere enn noen gang, sier Yulia Buhlaker.

Stor interesse

Programmet lanseres som et samarbeid mellom Digital Norway, Google, Nordisk Ministerråd og Danish Entrepreneurs.

– Vi er dypt imponert over den store interessen. Når man tar den alvorlige bakgrunnen i betraktning, er det enormt oppløftende og inspirerende å se så mange ukrainske ildsjeler som ønsker å starte sine egne virksomheter. Vi ser på dem som verdifulle ressurser som bidrar til verdiskapning – både her i Norge, men også med håp om i Ukraina på sikt, sier Tine Austvoll Jensen, norgessjef i Google.

Noen av de viktigste og fremste stemmene i norsk og ukrainsk næringsliv vil stå for opplæringen i en rekke workshops. Alt fra digital markedsføring, salgsstrategier og finansiering til skatteregler, lover og reguleringer skal dekkes i programmet.

– For å lykkes som gründer i Norge er det avgjørende med kunnskap både om teknologi og den digitale infrastrukturen i Norge. Mye av kunnskapen vil også være verdifull når Ukraina skal bygges opp igjen, sier Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway.

– Handler om gjenoppbyggingen av et land i krise

Peter Kofler, styreleder i Danish Entrepreneurs, er en av initiativtakerne bak gründerprogrammet, som først ble lansert i Danmark kun noen få måneder etter den russiske invasjonen.

– De ukrainske flyktningenes største ønske er å hjelpe landet de flyktet fra. Alle har slektninger bosatt i Ukraina, mange i frontlinjen. Derfor handler ikke dette bare om å gi flyktninger noe å leve av. Det handler om å gjenoppbygge et land i krise, slik at ukrainere skal kunne ha noe å leve av etter krigen, sier Peter Kofler.

I Danmark har satsingen båret frukter. Over 1.200 ukrainere har deltatt i programmet, og flere har startet opp suksessfulle bedrifter. Blant de 50 deltakerne som i første omgang deltar i Norge, finnes alt fra ferske gründerspirer til seriegründere, en tidligere finalist av Ukraina Got Talent, professorer og til og med eieren av en ukrainsk sjokoladefabrikk.

Vi i Innomag ønsker lykke til med programmet.

Hvordan bør AI-milliarden brukes?

INNOMAG Newsroom

15. september 2023

Som kjent annonserte regjeringen i forrige uke en milliard over de neste fire årene til forskning på kunstig intelligens – og nå er debatten om hvem som skal få glede av milliarden i gang…

–Sskal Norge skal dra nytte av satsingen må vi huske på hva som er vår største utfordring, sier leder for et av landets største AI-miljøer, Morten Dalsmo i SINTEF Digital.

I en tid der alle snur krona, er en milliard kroner til forskning på kunstig intelligens gode nyheter. Rådene er mange, og SINTEF-sjefen har en sterk oppfatning av hvilke hensyn som bør trumfe det meste:

– Det er opplagt hvordan milliarden må brukes. Dette er tiden for å koble næringslivet til forskningen, og da bør midlene lyses ut i åpen konkurranse hos Forskningsrådet slik at gode konsortier kan konkurrere om å utvikle de beste prosjektene, sier Morten Dalsmo som er konserndirektør i SINTEF Digital som huser et av Norges fremste Ai-miljøer.

Han peker på hvordan riktig bruk av AI-milliarden må bidra til at de beste AI-miljøene kobles til norske bedrifter og offentlige virksomheter, spesielt i de sektorene der Norge har et fortrinn som for eksempel energi, fiskeri- og havbruk, maritim sektor og prosessindustri.

AI mot klimautslipp

En milliard over fem år er kanskje en stor sum for Norge, men selvsagt en liten sum i det globale teknologikappløpet der Big Tech leder an.

– Det sier litt om kreftene som er i sving der ute. Skal dette gi verdi, må alle huske på at det er klimaendringene som er vår største utfordring, sier Dalsmo og viser til et unikt forskningsprosjekt der kunstig intelligens er brukt til å redusere klimagassutslippene på en anleggsplass. En bransje som rett og slett må finne måter å kutte i utslippet sitt, hvis vi skal klare å nå vårt felles klimamål.

– Det er rett og slett min favoritthistorie om hvor fantastisk kunstig intelligens brukt riktig kan være. I et samarbeidsprosjekt med Skanska, Volvo, Ditio og SINTEF har man brukt kunstig intelligens for å gjøre bygg- og anleggsbransjen grønnere.

Sent, ment godt

I sin tid ledet Dalsmo arbeidet med å utforme anbefalinger til en nasjonal strategi for digitaliseringen av Norge. Her ble det foreslått en sentral satsing på fire strategiske teknologiområder som blir særlig viktige for Norge: kunstig intelligens, stordata, tingenes internett og autonome systemer.

– Så ja, dette kom sent, men godt. Vi har stått på perrongen en stund, nå må vi få opp farten, sier Dalsmo. Han er tydelig på at vi må prioritere riktig slik at satsingen også bidrar til å stimulere de beste hodene i landet. Den enkleste måten å gjøre det på, er ved å lyse ut midlene på Forskningsrådets åpne konkurransearenaer slik at alle gode krefter får bidra.

– Vi er klare for en skikkelig AI-dugnad. Denne høsten har vi invitert store og små aktører til konferansen Digital fremtid 2023 der kunstig intelligens vil være et viktig tema. Det blir forskerpitcher, bokbad, foredrag og paneldebatt med blant annet Erna Solberg og næringsministeren. For oss er nemlig ikke kunstig intelligens et blaff, men noe vi jobber med hver dag, avslutter Dalsmo.

Digital fremtid 2023 arrangeres på The Hub i Oslo 31. oktober. Mer informasjon om konferansen samt påmeldingsskjema finner du her.

Innovation Forum vokser videre!

INNOMAG Newsroom

15. september 2023

Denne uken gikk Norge til valg – og det er tydelig at stadig flere innser at norske kommuner og både små og store virksomheter må omstilles og endres for å følge med i utviklingen. Dette ser vi også tydelige tegn på i Innovation Forum som nå får stadig flere medlemmer som ønsker å bli bedre på innovasjonsfaget, og øke sin virksomhets innovasjonskraft.

-På INNOVASJONSDAGEN 2023 viste Rune Arnoff fra Nordisk bibel- og bokmuseum frem en side fra selveste Gutenbergs bibel før han tok salen med på en virtuell tur gjennom museet, et sjeldent godt eksempel på at selv aktører som passer på fortiden kan vinne ved å omfavne nye teknologiske løsninger og tenke innovativt, sier Truls Berg i en kommentar.

Vi ser at innovasjon er langt mer enn bare et moteord; det er selve kjernen i norske virksomheters kamp for å utvikle seg og forbli relevante også i fremtiden. Vekst skaper arbeidsplasser, liv og bedre bunnlinjer, både grønne og svarte. Det handler om å skape nye nye produkter og tjenester som blir nyttiggjort, og faget innovasjonsledelse er i ferd med å vinne innpass i norske styrerom.

Innovation Forum er startet av Open Innovation Lab of Norway og ledes av et faglig råd som brenner for at medlemmene, deres virksomheter og hele Norge blir verdensledende på åpen innovasjon og bærekraftig vekst.

Med fokus på metoder, verktøy og tips for de som ønsker å bli bedre innovasjonsledere kan Innovation Forum på mange måter sammenlignes med et kompetanse- og treningssenter for norske endringsagenter som har innsett at innovasjon er for viktig til å ikke tas seriøst.

-Det er særlig muligheten til å svinge innom Innovasjonsportalen når det passer den enkelte og de mange medlemstilbudene som verdsettes. Det er viktig å huske på at medlemskapet i Innovation Forum er et lavterskeltilbud som koster mindre enn en konsulenttime pr. måned. Veksten i antall medlemmer skyldes nok at medlemmene sparer både tid og penger, – og legger grunnlaget for økt innovasjonskraft i tiden fremover, forklarer Truls Berg som leder forumet.

Vi gjør oppmerksom på at Truls Berg også er ansvarlig redaktør i InnoMag.

Om Barth Eide, Burnere og Bøtteknotter!

Truls Berg

8. september 2023

Ukas største nyhet for oss endringsagenter har vi selv stått for, i samarbeid med Computerworld og en flott jury av erfarne ledere, Vi tenker selvsagt på offentliggjøringen av Norges 25 mest innovative virksomheter som fant sted tirsdag. De tre beste fikk prisen overrakt av en opplagt og positiv klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Overrekkelsen til årets vinner Tomra ASA, runner up Aker Biomarine ASA og bronsjevinner Ferd Holding fant sted i starten av INNOVASJONSDAGEN 2023 som vi i Inspirator i år arrangerte for 9. gang. Du kan lese mer om dette her.

Det er det niende året vi feirer landets 25 mest innovative virksomheter og vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative i motsetning til de som kun nøyer seg med å prate om innovasjon. Vi understreker at listen bare omhandler norske virksomheter, men felles for alle på listen er at de er i verdensklasse når det gjelder å jobbe aktivt med innovasjon», sier juryleder Truls Berg, InnoMag’s ansvarlige redaktør i en kommentar

Vi opplever det som meningsfylt å heie på de som gjør en helhjertet innsats for å bli mer innovative, – og vet at du som følger med oss innser at det ikke er lett å sammenligne stjernerestauranten Maaemo med malingprodusenten Jotun, eller Brønnøysundregistrene med Remarkable. Likevel viser det seg at de beste har en rekke felles egenskaper. For eksempel er CEO’ene på ballen og de svarer…

Ellers nærmer det seg valg og du skal være både blind og døv for å unngå den voldsomme kampanjen LO kjører for å promotere de rødgrønne. Er det bare vi som får en dårlig smak i munnen når landets mektigste arbeidstakerorganisasjon med over en million medlemmer så åpenlyst blander seg inn lokalvalget. Formelt er nemlig LO en tverrpolitisk organisasjon med medlemmer som i utgangspunktet skal støtte alle politiske partier i Norge. Tross alt organiserer de arbeidstakere både innen privat og offentlig sektor, innen alle bransjer og yrker, – og medlemmene stemmer nok på de fleste partier…

I går kom også nyheten om at regjeringen bevilger 1 milliard over de neste fire årene for å forske på AI og kunstig intelligens. En god nyhet, men som adm. direktør i Abelia, Øystein Eriksen Søreide sier i en kommentar; Norge trenger et krafttak på forskning, innovasjon og techutvikling. Dette AI-grepet fra regjeringen er et skritt i riktig retning, men langt fra nok.

Det er valg også i andre land enn Norge, – og i USA leder ekspresident og sjefsbøtteknott Donald Trump utrolig nok republikanerenes nominasjonskamp. Det er så vi må klype oss i armen. Vi husker fortsatt historien om politikeren som gjennomførte sin årlige legeundersøkelse og fikk beskjed om at doktoren både hadde gode og dårlige nyheter;

“The good news is that your brain still work. The bad news is that on the left side, there isn’t anything right, and on the right side, there isn’t anything left.”

I USA har nok en gang den merkelige og unike Burning Man festivalen som foregår langt ute i den avsidesliggende Nevada-ørken blitt avholdt, men i år har et voldsomt regnskyll gjort den vanligvis tørre ørkensanden om til et gigantisk gjørmebad. Så ille ble det at de fleste av de 70 000 deltagerne som kaller seg “Burnere” ble fanget i denne “byen” som bygges opp for en surrealistisk partyopplevelse og avsluttes med at festivalens gigantiske mannsfigur settes i flammer. I år skjedde det to dager etter planen. Interessant nok er organisatorenes klare melding til alle deltagerne at ingenting skal etterlates og hele dette ukeslange sosiale eksperimentet er bygget opp på gleden ved å gi. Har du 3 minutter kan du lese denne rapporten fra en av deltagerne som stod på trykk i LA Times denne uken.

Det medførte at de stakkarene som fløt rundt i sine telt ble varmt tatt i mot hos de som campet i bobiler, og været ødela visstnok ikke festen. Bra innstilling!

Andre som har grunn til å feire denne uken er Google, søkegiganten som har endret vår verden med sin visjon om å organisere all verdens informasjon. Denne uken fylte selskapet 25 år, – vi gratulerer!

I dag er selskapet to to studentene Larry Page og Sergey Brin startet mens de var på Stanford universitetet verdens ledende brand, verdens mest besøkte hjemmeside og en av de fem teknologigigantene. Godt gjort for et selskap som de tre første årene egentlig ikke hadde en forretningside, – ei heller noen tanker om hvordan de skulle tjene penger. Noe å tenke på både for lovende gründere og støtteapparatet rundt disse som i Norge forventer klokkeklare forretningsplaner fra dag 1.

I India gjør statsminister Narendra Modi seg klar til å ta i mot lederne for de 20 mektiske økonomiene i verden denne helgen. Indias offisielle G20-logo, har en globus plassert i en blomstrende lotus – et design som ligner en hel del på symbolet til det regjerende Bharatiya Janata-partiet (BJP) og nå krangler de til og med om India er det rette navnet på verdens mest folkerike land.

Ukens innovasjonsblomst går til klima og miljøminister Espen Barth Eide og de andre talerne på INNOVASJONSDAGEN 2023. Vi håper de deler med jurymedlemmene som har valgt ut de 25 mest innovative virksomhetene her til lands, – og savner du din favoritt er det lov å spille inn nye kandidater over jul.

Happy Friday og riktig god helg!

Amesto med kultursatsning – engasjerte medarbeidere og økt mangfold!

Nina Hanssen

8. september 2023

– Arbeidsmarkedet i dag gjenspeiler ikke samfunnet. Snart er ikke spørsmålet lenger om du skal jobbe med mangfold, men hvordan og her kommer vi inn, sier Yvonne Fosser, CEO i Amesto People & Culture.

Hun og Mari Ann Vassgård er ansvarlige og primus motorer for Amestos nyeste innovasjonsprosjekt innen rekruttering. Nemlig rekruttering til mangfold.

Den 8. mars i år lanserte Amesto People & Culture-en spydspiss innen rekruttering bygd på Amestos strategi om trippel bunnlinje, de tre P-ene: People, Planet og Profit.

– Dagens arbeidsmarked, spesielt for lederstillinger, speiler ikke samfunnet. Vi ønsker å gjøre det enklere for beslutningstakerne å ta gode valg når de rekrutterer, sier Fosser. Hun legger til at de er opptatt av å drive rettferdig og objektiv rekruttering og hjelpe selskapene å få en bedre balanse på både kjønn, alder og bakgrunn.

– Ikke bare på styrenivå, men også på ledernivå og spesialistfunksjoner legger Vassgård til. Og røper at det ikke var helt tilfeldig at de lanserte dette nye prosjektet på selveste kvinnedagen i år. Siden har de vokst og de vet at det ligger mange utfordringer som de er klare å gyve løs på blant annet etter enigheten mellom regjeringen, LO og NHO om å lovregulere kjønnsbalansen i styrene i aksjeselskapene.

To erfarne ledere som brenner for saken

Vassgård har hele sitt yrkesliv jobbet med IT rekruttering som spisskompetanse. – Jeg kom inn som grunder i IT-bransjen i 1995, og ble raskt trigget av dette, forteller hun begeistret og røper at hun også elsker å jobbe med kunstig intelligens i dag. Hun har selv vært med på en digital transformasjon da hun har vært involvert i flere startups før hun etablerte Amesto Consulting i 2013, et selskap som formidlet spesialister innen IT og prosjektledelse til privat og offentlig sektor.

Etter å ha blitt gaselle i samtlige år ble selskapet solgt til en av Nordens største konsulentformidlere, ProData Consult i 2020 (i dag emagine).

– Fra jeg var 15 år i studietiden jobbet jeg deltid på gatekjøkken. Som nyutdannet siviløkonom ønsket jeg å prøve meg som leder. Jeg tenkte: “nå er jeg ferdig med “gatekjøkken” nå skal jeg være leder og sitte på kontor. Jeg forstod raskt at ledelse for meg ikke handlet om å sitte på kontor, men å jobbe sammen med de jeg ledet. Da hun senere ble ansatt i transportselskapet DHL og ble spurt av sin leder om hvilke ambisjoner hun hadde, sa unge Fosser til sin leder: – Jeg vil ha jobben din en dag, forteller hun åpenhjertig. Da hun senere fikk tilbudet om å bli leder takket hun først nei fordi hun da var mor til tvillinger på ett år. – Av og til kan det å si nei føre til noe bedre. Etter tre uker takket jeg likevel ja til jobben som jeg hadde hatt lyst på, forteller hun. Jeg håper jeg har banet vei for andre mtp å jobbe fleksibelt. Det var ikke mange som gjorde det i transportbransjen for 23 år siden. I dag er Fosser som en tungvekter å regne innen HR med over 20 års erfaring fra store merkevarer som Innovasjon Norge, Hewlett-Packard Norge, Felleskjøpet og DHL.

– Erfaring fra flere ulike selskap har gitt meg erfaringer og verdier som jeg tok med meg da jeg ble intraprenør i Amesto og startet Amesto People & Culture, forteller hun. Målet er å gjøre små og mellomstore bedrifter i bedre stand til å takle endringsprosesser, konflikthåndtering, lederutvikling og kulturprosesser. Har bedriften et behov for mangfold, enten på grunn av lovpålagte krav eller ønske om bedre verdiskaping og kultutbygging, da stiller de opp. – Mange ønsker mangfoldet, men vet ikke helt hvordan de går frem. Vi hjelper dem da å finne talentene, motivere dem til å søke ledelse og sørge for at de blir værende, forteller hun.

Tøffe tak

Det er lett å føle seg inkludert når lederne øser av sin kunnskap og refleksjoner om både livet og arbeidslivet. Praten går lett uansett om det handler om utfordringer i arbeidslivet, familie eller andre problemstillinger de har møtt på i yrkeskarrieren eller i livet. Som da Vassgård fikk kreft og måtte jobbe litt mindre enn det hun var vant til.

Vi hadde akkurat gjennomført salget av Amesto Consulting, og jeg skulle starte på oppgaven som Country Manager for det nye, felles Norgeskontoret da en lege på Ahus fortalte meg at jeg hadde brystkreft, forteller hun. Lederrollen ble byttet ut med tøff behandling. Det er nå 3 år siden, og i dag er hun kreftfri. Jeg er glad for det norske helsevesenet og behandlingen jeg fikk. Erfaringen har gitt meg et nytt syn på livet, jeg er nok mer bevisst og jobber på en bedre måte i dag, forteller hun.

Underveis i behandlingen etablerte hun youngRIOT, en tjeneste som gjør det enklere for unge voksne og studenter å komme ut i arbeidslivet.

I likhet med Fosser valgt hun etter et år som selvstendig næringsdrivende å vende tilbake inn i Amesto-felleskapet.

Trener daglig

Fosser sier at selv trener hun på Stephen Covey sine “7 gode vaner” som selvledelsesverktøy for å få det meste ut av sitt liv. – Jeg forsøker å akseptere det jeg ikke får gjort noe med og heller agere på det jeg får gjort noe med. Men målet for meg har hele veien vært å få folk til å vokse med arbeidsoppgavene og blomstre, sier hun. Ingenting gjør henne mer glad enn å se at selskapene de jobber med lykkes med sine mål. – Jeg er opptatt av at alle skal ha det godt, være engasjerte og levere godt på jobben, enten det er mine kollegaer eller ledere og arbeidstakere i de selskapene vi jobber med, sier hun.

Stor rift

– I dag opplever jeg det er svært stor rift om enkelte type kompetanse, og det er ofte kamp om de samme personene/konsulentene.

For å kunne fylle behovet markedet har for IT-kompetanse er det helt nødvendig å jobbe med hele befolkningen, og det brenner jeg for, sier hun. Dette skal hun også jobbe med i Amesto People & Culture. Og understreker at de alltid støtter seg til forskning. De har koblet til seg fagekspertise på rådgivning, blant annet med en samarbeidspartner som har doktorgradekspertise innen mangfold og sertifiserte rådgivere innen mangfold. – På systemsiden er vi knyttet opp mot Fairsight, som bringer inn objektive evne- og personlighetstester gjennom kunstig intelligens, forteller hun. Duoen tror de i dag er eneste aktør i markedet som tilbyr hele spekteret knyttet til mangfold i næringslivet.

-Vi er med hele veien fra A til Å, fra hvordan vi skal attrahere kandidater, kartlegging og utvelgelse, samt onboarding – hvordan man skal lykkes med integreringen, forteller Vassgård engasjert.

Brennende engasjert

– Vi er brennende opptatt av å skape arbeidsplasser med sterkt jobbengasjement. Vi tror at et bedre mangfold av kompetanse, erfaring og personligheter bidrar til å få flere fornøyde kunder. Også mangfold i ledelsen vil være en god investering, sier Fosser, som er overbevist at engasjerte medarbeidere betyr høyere produktivitet, lavere sykefravær og økning i salg.

-Vi har visjon om å hjelpe så mange som mulig til å få det beste ut av sitt arbeidsliv, gjennom økt jobbengasjement. Alt vi gjør skal kunne knyttes og måles opp i økt engasjement, legger hun til.

Amesto People & Culture har i dag 7 faste ansatte med spesialkompetanse innen HR og ledelse i tillegg har de tilknyttet seg andre fagspesialister. De har i dag spisskompetanse innen kultur og endringsledelse.

– I endringsprosesser hjelper vi til å iverksette en ny eller vesentlig endret tjeneste, produkt, prosess, organisering eller kommunikasjonsmåte. Teknologien er der. Det er hvordan mennesker jobber sammen i en organisasjon som ofte stopper innovasjon, sier Fosser.

-Jeg er overbevist om at innovasjon krever en kultur som oppmuntrer til kreativitet, nysgjerrighet og læring fra feil. Det krever samarbeid på tvers og høy grad av tillit. Det er der vi kommer inn, sier hun.

Hun mener altfor mange endringsprosesser og innovasjonsprosjekter stoppes på grunn av kultur og ledelse.

– For å få til innovasjon må det være en solid porsjon tillit og psykologisk trygghet i teamet. Dette jobber vi med daglig. Et stikkord for å redusere motstand til endringer er involvering, avslutter Yvonne Fosser.

TechPoint 2023 – spennende konferanse i Kristiansand!

INNOMAG Newsroom

8. september 2023

September er seminarmåned, ikke før INNOVASJONSDAGEN 2023 er ferdig så slår Å Energi på stortromma med en spennende næringslivskonferanse i Kristiansand.

Å Energi, resultatet av fusjonen mellom Agder Energi og Glitre Energi har som en av landets fremste fornybare energikonsern, påtatt seg et betydelig ansvar og bidrar aktivt til en mer bærekraftig fremtid. Denne uken kom nyheten om at selskapet inntok en knallsterk 11. plass på listen over landets mest innovative virksomheter, og dermed fremstår selskapet som energisektorens ledende innovatør.

Samarbeidsplattformer som Techpoint spiller en avgjørende rolle i deres visjon og bak ligger nok også et genuint ønske om å styrke det teknologiske miljøet på Sørlandet.

Årets Techpoint blir i følge arrangørene tidenes største og råeste med 1000 deltakere, over 80 talere, 16 arrangementer og 8 scener. Nordens mest suksessfulle og fremtidsrettede ledere, gründere og internasjonale eksperter kommer til Kristiansand for å dele deres kunnskap under Techpoint 2023. Her settes søkelyset på hvordan den teknologiske utviklingen bidrar til å forme fremtidens virksomheter og et bærekraftig samfunn.

Techpoint’s ambisjon er å være en viktig møteplass for norsk næringsliv. Det handler om å holde seg oppdatert om den teknologiske utviklingen og hvordan den endrer næringslivet og samfunnet. Her koples næringslivet på tvers av alle bransjer med innovative gründerbedrifter, forskningsmiljøene, utdanningsmiljøene og teknologibransjen.

Årets hovedtemaer:

Hvordan vil kunstig intelligens endre næringslivet fremover og hvilke muligheter gir det?

Kunstig intelligens vil utgjøre en av de viktigste driverne for automatisering og økonomisk vekst de kommende årene, og vil endre næringslivet i en enorm fart. Kunstig intelligens og spesielt Generativ AI vil bidra til at halvparten av alle arbeidsoppgaver i Norge kan være automatisert allerede i 2030. Hvilke muligheter gir dette bedriftene?

Hvordan lykkes når fremtiden er nå?

Hva kjennetegner virksomheter som lykkes med å fornye seg i en tid med enorme teknologiske endringer og stor usikkerhet? Hvilke endringer ser vi i utvikling av organisasjoner og lederskap, og hvordan skapes en kultur for innovasjon, fart og smidighet?

Kraften til å omfavne endringene

Fremtiden vår er avhengig av at vi klarer å finne veien til en grønn økonomi samtidig som bedriftene skal gjennom en teknologisk revolusjon de neste årene. Hva vil dette bety for den enkelte bedrift og hvordan bygger vi fremtidens virksomheter i dag?

Det hele skjer i Kristiansands storsal Kilden og du kan lese mer om arrangementet som finner sted 13.-14. september her; https://techpointconference.no/

Vi i InnoMag ønsker lykke til med konferansen!

Økonomisk lett avgjørelse

Kompetanseløft

Realistisk

Hybridarbeid og en uvillighet til å komme inn på kontoret

Balanse mellom arbeid og fritid er verdt et lønnskutt, men mange har fortsatt sidegeskjefter

Fenomenet med “Coffee badging”

Teknologi og møter i det hybride arbeidsmiljøet

Kunstig intelligens og framtiden

Om studien

Myte nr. 1

Myte nr. 2

Myte nr. 3

Myte nr. 4

Kulturens ROI

Mind the Gap!

Hva bør norske ledere gjøre?

80 innovasjonsindikatorer og 132 land

Oppløftende for råvare-nasjonen Norge

Stort potensial for blinde og svaksynte

Stor tro på teknologien

Vi får til mer sammen

Komplett innovasjonsverdikjede

Blant Norges beste på EU-forskning

Politiske svingninger er utfordrende

Europas største

Mange år i toppen

Twin transition

Stor interesse

– Handler om gjenoppbyggingen av et land i krise

To erfarne ledere som brenner for saken

Tøffe tak

Trener daglig

Stor rift

Hvordan vil kunstig intelligens endre næringslivet fremover og hvilke muligheter gir det?

Hvordan lykkes når fremtiden er nå?

Kraften til å omfavne endringene

Fra våre partnere